Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Rogaland

Vest-Agder Aust-Agder Telemark Østfold Akershus VestfoldOslo Buskerud Rogaland Hordaland Hedmark Oppland Sogn og fjordane Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Svalbard

Utdanning

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Universitetet i Stavanger (UiS) med 2,1 millioner kroner til 50 studieplasser i IKT.
  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Høgskulen på Vestlandet (HVL), som har studiested i Rogaland, med 1,7 millioner kroner til 40 studieplasser i IKT.

Forskning

  • Regjeringen vil styrke innsatsen innen havbruksforskning og kunnskap om nye marine arter, og foreslår å øke bevilgningen med 14 millioner kroner i 2018. Regjeringen foreslår i tillegg å bevilge 11 millioner kroner til et forskningstokt til Antarktis. Regjeringen foreslår å redusere Havforskningsinstituttets ordinære driftsbevilgning med 10 millioner.

Sysselsetting

  • Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. I 2016 var om lag 830 sjøfolk i Rogaland omfattet av tilskuddsordningen.

Næring/innovasjon

  • Regjeringen foreslår å bevilge totalt om lag 50 millioner kroner for å stimulere innovasjon og næringsutvikling i landbruket. Av disse vil det bli delt ut 3,8 millioner kroner i fylkesvise utrednings- og tilretteleggingsmidler (UT-midler) til Rogaland fylke.
  • Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2018 i overkant av 4,3 milliarder kroner mer til næringsrettet forskning og innovasjon enn i 2013, inkludert beregnet skattefradrag for skattefunnordningen og kapitalfunn. Kapitalfunn er en ny skatteinsentivordning for investeringer i oppstartsselskaper som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett 2017. Ordningene er landsdekkende, og bedrifter i Rogaland kan søke om disse pengene. Mer forskning og utvikling i næringslivet gir nye produkter og tjenester, som igjen gir ny verdiskaping og vekst.

Helse

  • Regjeringen foreslår en låneramme på 1 350 millioner kroner til utbygging og modernisering av Haugesund sykehus. Utbyggingen vil gi nye lokaler for sentrale funksjoner som blant annet akuttmottak, laboratorier, operasjon og føde. Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner i 2018.
  • Regjeringen foreslår å øremerke 4 millioner kroner av tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten til områdesatsingen i Stavanger kommune.

Klima

  • I 2016 ble det opprettet en tilskuddsordning for kommunale klimatiltak "Klimasats" i Miljødirektoratet. I 2017 ble det tildelt 150 millioner kroner. Alle fylker har fått tildelt midler til ulike prosjekter. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med en bevilgning på nærmere 107 millioner kroner i 2018.
  • I 2015 startet regjeringen en treårig pilotordning for skogplanting på nye areal som klimatiltak. Fylkene Nordland, Rogaland og Nord-Trøndelag har deltatt i pilotprosjektet.

    Ordningen blir avsluttet i 2018. Det videre arbeidet med planting av skog på nye areal som klimatiltak vil bli avgjort på bakgrunn av evalueringen som vil bli gjennomført i 2018.

Miljø

  • Staten har i 2017 inngått en intensjonsavtale med Stavanger kommune om et langsiktig samarbeid om områdesatsing i deler av Storhaug bydel. Samlet foreslår regjeringen en bevilgning på 13 millioner kroner, hvorav 6 millioner over kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett i 2018.

Flom

  • Regjeringen foreslår å bevilge 254 millioner kroner til forebygging av flom- og skredskader, hvorav om lag 203 millioner kroner til å gjennomføre kartleggings- og sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at sikringstiltak i Rogaland vil bli prioritert i 2018, herunder pågående flomsikring i Eigersund kommune og prosjektering av flomsikring i Lund kommune og Sokndal kommune.

Olje/energi

  • Regjeringen foreslår å bevilge 451 millioner kroner til Oljedirektoratets (OD) forvaltningsområder. Direktoratet skal bidra til å realisere mest mulig av ressurs­potensialet på sokkelen og skape størst mulig verdier for samfunnet. Et sentralt forhold er å følge opp felt i drift og være en pådriver for realisering av potensialet for økt utvinning på norsk sokkel. OD har hovedkontor i Stavanger.
  • Regjeringen foreslår å bevilge om lag 381 millioner kroner til Petoro AS. Selskapet ivaretar, på vegne av staten, de forretningsmessige interessene til Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE). Petoro er lokalisert i Stavanger.

Kultur

  • Regjeringen foreslår å bevilge 13,5 millioner kroner til drift av Norsk Oljemuseum. Driften av virksomheten blir finansiert gjennom en kombinasjon av egne inntekter, avkastning fra sponsorfond, prosjektinntekter og offentlige tilskudd.

Forsvar

  • Regjeringen planlegger å bruke rundt 30 millioner kroner på å videreføre pågående investeringsprosjekter i Forsvarets eiendom, bygg og anlegg i Rogaland i 2018. Midlene kommer fra regjeringens forslag om å bevilge 3,9 milliarder kroner til eiendom, bygg og anlegg i forsvarssektoren i 2018. Midlene skal i hovedsak gå til å videreføre prosjektene for å gjennomføre ENØK-tiltak i Madla leir samt tilbygg til administrasjonsbygg for ledelsen av HV-08 i Vatneleiren. I 2018 planlegges det i tillegg benyttet om lag 20 millioner kroner knyttet i hovedsak til etablering av et nytt våpenlager i Madla leir.
  • AW101 redningshelikoptre skal i henhold til planen mottas for testing og evaluering på Sola flystasjon.

Vei

Regjeringen foreslår å bevilge 35,9 milliarder kroner til veiformål i 2018. For Rogaland innebærer dette:

  • E39 Rogfast, Bokn, Kvitsøy og Randaberg kommuner
    E39 Rogfast er det første ferjeavløsningsprosjektet i ambisjonen om ferjefri E39 mellom Kristiansand og Trondheim.

    Prosjektet omfatter bygging av en 26,7 km lang undersjøisk tunnel i to løp mellom Harestad i Randaberg kommune og Arsvågen i Bokn kommune, og en 3,7 km lang tunnelarm til Kvitsøy. Tunnelen blir den lengste og dypeste undersjøiske veitunnelen i verden, med laveste punkt på 392 meter under havoverflaten.

    Det er lagt opp til anleggsstart våren 2018, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2025/2026. For 2018 foreslår regjeringen 500 millioner kroner. Av dette er 100 millioner kroner statlige midler og 400 millioner kroner er det forutsettes at stilles til disposisjon av bompengeselskapet.

    Ferjesambandene E39 Mortavika–Arsvågen og fv 521 Mekjarvik–Kvitsøy vil bli lagt ned når Rogfast åpnes for trafikk.
  • E39 Hove – Sandved, Sandnes kommune
    Prosjektet er første etappe i utbyggingen av strekningen Ålgård – Sandved. Anleggsarbeidene startet i mars 2015, og prosjektet ble åpnet for trafikk i juni 2017. Regjeringen foreslår 125 millioner kroner i 2018, som vil bli benyttet til restfinansiering av prosjektet.
  • E39 Eiganestunnelen, Stavanger kommune
    Prosjektet omfatter bygging av 5 km firefelts vei forbi Stavanger sentrum mellom Schancheholen og Smiene, inkludert Eiganestunnelen som er 3,7 km lang. Anleggsarbeidene startet i april 2014, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i løpet av 2019.
  • Rv 13 Ryfast, Stavanger og Strand kommuner
    Prosjektet omfatter en strekning på 20,7 km, blant annet med bygging av to undersjøiske toløps tunneler mellom Stavanger og Hundvåg og mellom Hundvåg og Solbakk i Strand kommune. Anleggsarbeidene startet i desember 2012, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i løpet av 2019. For 2018 vil regjeringen sette av 860 millioner kroner som forutsettes stilt til disposisjon av bompengeselskapet.
  • Rv 509 Sømmevågen, Sola kommune
    Prosjektet omfatter ombygging av dagens vei til firefelts vei fra Solasplitten til Sømmevågen vest, samt ombygging av Flyplassvegen inn mot Stavanger lufthavn, Sola. Anleggsarbeidene startet i november 2014, og prosjektet ble åpnet for trafikk i juni 2017. Regjeringen foreslår 70 millioner kroner i 2018, hvorav 50 millioner kroner forutsettes stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Midlene i 2018 vil bli benyttet til restfinansiering av prosjektet.
  • Rv 509 Sømmevågen – Sola skole, Sola kommune
    Med forskutterte midler fra Rogaland fylkeskommune fullføres utbyggingen av rv 509 på delstrekningen Sømmevågen–Sola skole. Veien ventes åpnet for trafikk våren 2018.
  • Planleggingsarbeid:
    - Kommunedelplan for E39 Lyngdal vest (Lyngdal kommune i Vest-Agder) – Ålgård (Gjesdal kommune i Rogaland)
    - Reguleringsplan for E39 Ålgård (Gjesdal kommune) – Hove (Sandnes kommune)
    - Kommunedelplan på enkelte strekninger på E39 mellom Bokn kommune i Rogaland og Stord kommune i Hordaland
  • Mindre tiltak:
    - Fullføre byggingen av kryss mellom E39 og fv 14 ved Lund (Lund kommune)
    - Fullføre etableringen av veilys på rv 42 mellom Krossmoen og Slettebø (Eigersund kommune)
    - Legge til rette for landstrøm på ferjekaiene Mortavika (Rennesøy kommune) og Arsvågen (Bokn kommune) på E39
    - Bygge om Hanasand ferjekai (Rennesøy kommune) som reserveferjekai for sambandet E39 Mortavika (Rennesøy kommune) – Arsvågen (Bokn kommune)
    - Fullføre utbedringen av Byfjordtunnelen på E39 (under Byfjorden mellom Harestad i Randaberg kommune og øya Sokn i Rennesøy kommune)
    - Videreføre byggingen av gang- og sykkelveg langs E134 på strekningen Ølen-Ølensvåg (Vindafjord kommune)
    - Utbedre Hjelmeland og Nesvik ferjekaier (Hjelmeland kommune) på rv 13
    - Sette opp nytt veilys på rv 13 på strekningen Kvam – Bjørheimsbygd (Strand kommune) 

Kollektivtransport, sykkel og gange i byområdene

  • Byvekstavtale for Nord-Jæren
    Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Rogaland fylkeskommune samt Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg kommuner inngikk i september 2017 en byvekstavtale for Nord-Jæren som skal legge til rette for at veksten i persontransporten i byområdet tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Avtalen er basert på Nasjonal transportplan 2014-2023 og gjelder for perioden 2017-2023.

    I byvekstavtalen har staten forpliktet seg til å dekke 50 prosent av prosjektkostnadene for Bussveien på Nord-Jæren. Lokale myndigheter er ansvarlige for den resterende delen av finansieringen. I 2018 foreslår regjeringen 300 millioner kroner i statlig bidrag til kollektivløsningen.

    Regjeringen foreslår også 100 millioner kroner i belønningsmidler til Nord-Jæren som en del av byvekstavtalen.

    For 2018 foreslår regjeringen 300 millioner kroner til tiltak for kollektivtransport, sykkel og gange langs riksveg i byområder med bymiljøavtale eller byvekstavtale. Inkludert ubrukte midler fra tidligere år blir samlet disponibelt beløp 780 millioner kroner. Midlene vil bli fordelt mellom byområdene når det foreligger nærmere avklaringer.
  • Bypakke Nord-Jæren
    Bypakke Nord-Jæren er en viktig del av byvekstavtalen. Stortinget sluttet seg til foreslått opplegg for delvis bompengefinansiering av Bypakke Nord-Jæren i mars 2017. Det skal etableres til sammen 38 bomstasjoner med enveis innkreving i tette ringer rundt viktige reisemål på Nord-Jæren. Det er lagt opp til bompengeinnkreving i 15 år fra 2018. Innkrevingen i dagens bomstasjoner skal videreføres inntil de nye stasjonene settes i drift. 

Jernbane

  • Vedlikehold og fornying av jernbanenettet
    For å legge til rette for en sikker og driftsstabil togtrafikk, foreslår regjeringen å bevilge om lag 5,2 milliarder kroner til vedlikehold av dagens jernbaneinfrastruktur, inkludert 2,1 milliarder kroner til fornyingstiltak og 925 millioner kroner til videreføring av arbeidet med det nye signal- og sikringssystemet ERTMS. Midlene til vedlikehold er ikke geografisk fordelt eller spesifisert på annen måte i budsjettforslaget. Bane NOR vurderer løpende prioriteringen av vedlikehold i Rogaland med utgangspunkt i målene for driftsstabilitet, infrastrukturens tilstand, togtrafikken, samt kortsiktige og langsiktige behov. 

Elektronisk kommunikasjon 

  • Tilskudd til bredbåndsutbygging
    Regjeringen foreslår å bevilge 69,7 millioner kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil i samarbeid med fylkeskommunene tildele midler til de enkelte prosjektene.
  • Tilskudd til telesikkerhet og beredskap
    Regjeringen foreslår å bevilge 183 millioner kroner til tilskudd til telesikkerhet og -beredskap i en tid der trygg og robust elektronisk kommunikasjon blir stadig viktigere for folk flest, næringsliv og samfunnskritiske funksjoner i alle sektorer. En andel av midlene vil gå til Nasjonal kommunikasjonsmyndighets program for forsterket ekom, som sørger for forsterket elektronisk kommunikasjon i utsatte kommuner. 

Post 

  • Lørdagsomdeling av aviser
    Regjeringen foreslår 96,7 millioner kroner til lørdagsomdeling av aviser i distriktsområder uten avisbudnett.  
  • Statlig kjøp av post- og banktjenester
    Regjeringen foreslår 165 millioner kroner til statlig kjøp som skal sikre postomdeling til de mest kostnadskrevende husstandene i distriktsområder, grunnleggende banktjenester i landspostnettet og gratis framsending av blindeskriftsendinger.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2017 til 2018 er anslått til 2,5 prosent regnet fra anslag på regnskap for 2017. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2017 med 4 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2018 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2017. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Veksten vises i nominelle tall.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2017 og 2018 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2016. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2017. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Regnet fra anslag på regnskap for 2017 er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2018 anslått til -0,1 prosent. Realveksten bygger på anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2018 på 2,6 prosent.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2017–2018), Grønt hefte for 2018 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Rogaland

Vekst i frie inntekter fra 2017 til 2018

Fra 2017 til 2018 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,6 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2017. Kommunene i Rogaland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,1 prosent.

I Rogaland har 14 av 26 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Utsira kommune med 5,4 prosent, mens Kvitsøy kommune har lavest vekst med 1,0 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2017.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Rogaland i 2016 utgiftskorrigerte frie inntekter omtrent på landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

I Rogaland hadde 13 av 26 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Rogaland hadde i 2016 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 5,0 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 4,0 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Rogaland hadde i gjennomsnitt 55 672 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2016. Landsgjennomsnittet var 63 977 kroner per innbygger. 

Rogaland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2017 til 2018

Fra 2017 til 2018 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 1,9 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2017. Rogaland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,6 prosent (fra anslag på regnskap for 2017) i 2018.

Finansielle indikatorer

Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Rogaland fylkeskommune hadde i 2016 et netto driftsresultat på 6,5 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet uten Oslo var 5,0 prosent.

Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 12 586 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet uten Oslo lå på 11 392 kroner per innbygger.

Kommune

Netto drifts-

resultat i % av

driftsinntektene

2016a

Netto

lånegjeld

2016a

(kr. per innb.)

Utgiftskorr.

frie

inntekter

2016b

(i % av landsgj.)

Anslag på

frie

inntekter

2018

(1000 kr)

Vekst fra anslag

på regnskap 2017 - 2018

Nominelle

kroner

(1000 kr)

Prosent

  

1

2

3

4

5

6

1101 Eigersund

4,7

50 752

97

801 914

25 719

3,3

1102 Sandnes

4,9

57 333

100

4 028 631

128 549

3,3

1103 Stavanger

5,6

58 152

105

7 356 630

237 927

3,3

1106 Haugesund

3,9

48 335

96

1 936 566

51 206

2,7

1111 Sokndal

2,2

71 664

98

202 881

5 956

3,0

1112 Lund

4,0

49 931

98

193 178

3 125

1,6

1114 Bjerkreim

4,7

36 328

99

171 908

3 200

1,9

1119 Hå

5,7

55 534

96

970 010

21 188

2,2

1120 Klepp

4,4

43 066

98

992 232

29 758

3,1

1121 Time

4,3

53 157

99

984 213

20 335

2,1

1122 Gjesdal

3,6

70 981

97

631 179

19 702

3,2

1124 Sola

5,1

61 195

105

1 463 042

53 894

3,8

1127 Randaberg

3,2

82 523

102

601 754

25 276

4,4

1129 Forsand

13,5

86 635

111

99 156

1 224

1,2

1130 Strand

7,2

44 452

97

693 695

25 457

3,8

1133 Hjelmeland

3,0

77 475

102

185 921

5 889

3,3

1134 Suldal

9,5

37 591

103

259 146

3 206

1,3

1135 Sauda

0,9

77 128

97

284 535

10 813

4,0

1141 Finnøy

3,7

73 987

104

203 131

2 183

1,1

1142 Rennesøy

2,8

86 272

101

285 824

4 026

1,4

1144 Kvitsøy

2,2

53 820

122

47 437

491

1,0

1145 Bokn

5,0

86 821

109

67 507

912

1,4

1146 Tysvær

9,3

81 925

96

607 407

12 596

2,1

1149 Karmøy

4,8

35 023

95

2 176 679

63 319

3,0

1151 Utsira

6,6

100 393

165

33 187

1 711

5,4

1160 Vindafjord

0,4

48 228

101

508 452

7 590

1,5

Fordeles gjennom året

     

16 950

  

  

Rogaland

5,0

55 672

101

25 803 166

766 200

3,1

Rogaland fylkeskommune

6,5

12 586

93

5 519 030

138 951

2,6

a) Konserntall, dvs. tallene for netto lånegjeld omfatter også kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF) samt interkommunale selskaper(IKS).
b) Ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2016
Kolonne 2: Netto lånegjeld 2016 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2016
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2018, 1 000 kroner
Kolonne 5: Vekst anslag på regnskap 2017 til 2018, nominelle tall i 1 000 kroner
Kolonne 6: Vekst anslag på regnskap 2017 til 2018, nominell prosentvis vekst