Statens inntekter og utgifter

I 2018 er statens samlede inntekter beregnet til 1 253 milliarder kroner, og samlede utgifter til 1 325 milliarder kroner. Lånetransaksjoner er ikke medregnet i tallene. Holdes også petroleumsvirksomheten utenom, er inntektene 1 045 milliarder kroner og utgiftene 1 300 milliarder kroner.

Statens samlede inntekter fra petroleumsvirksomheten er anslått til 208 milliarder kroner i 2018. Utgiftene til petroleumsvirksomheten er anslått til 25 milliarder kroner. Forskjellen mellom inntekter og utgifter gir en netto kontantstrøm fra petroleums­virksomheten på 183 milliarder kroner, som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond utland. Utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten har statsbudsjettet et underskudd på 255 milliarder kroner. Dette oljekorrigerte underskuddet1 dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.

 

Figur 1. Inntektene på statsbudsjettet, utenom lånetransaksjoner

Inntekter i statsbudsjettet 2018

Tall i milliarder kroner, uten lånetransaksjoner

 

De største inntektene er petroleumsinntekter, arbeidsgiver- og trygdeavgift, skatt på formue og inntekt og merverdiavgift. Disse inntektene utgjør til sammen 86 prosent av statsbudsjettets inntekter i 2018, jf. figur 1. Andre store inntekter er særavgifter knyttet til blant annet motorvogner, tobakk og alkohol, og renteinntekter og aksjeutbytte. 

Utgiftene er fordelt på en rekke formål, og går til både drift, investeringer og overføringer. Figur 2 viser utvalgte store utgiftsområder.

Figur 2. Utgiftene på statsbudsjettet, utenom lånetransaksjoner

Utgifter på statsbudsjettet 2018

Tall i milliarder kroner, uten lånetransaksjoner

Blant de største utgiftsområdene er ytelser fra folketrygden, blant annet pensjoner, sykepenger, dagpenger, foreldrepenger og enkelte helsestønader, og rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Andre store utgiftsområder er overføringer til regionale helseforetak og utgifter innen samferdselssektoren, forsvarssektoren og utdanningssektoren.

Tabellen nedenfor viser en mer detaljert oversikt over inntektene og utgiftene i regjeringens budsjettforslag for 2018. Beløpene i tabellen inkluderer ikke lånetransaksjoner eller petroleumsvirksomheten. Det vises til Prop. 1 S (2017–2018) for en nærmere omtale av statens inntekter og utgifter.


 

Tabell. Statsbudsjettets inntekter og utgifter i 2018, utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten (milliarder kroner)

Statsbudsjettets inntekter (utenom petroleum)

   

1 044,9

Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

 

971,8

 

Skatt på formue og inntekt 

246,8 

   

Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift 

326,8 

   

Merverdiavgift 

291,5 

   

Avgifter på tobakk og alkohol 

20,9 

 

 

Avgifter på motorvogner 

24,9 

   

Elektrisitetsavgift 

11,1 

   

Tollinntekter 

3,5 

   

Andre avgifter 

46,4 

   

Renter og aksjeutbytte 

 

30,0 

 

Inntekter av statens forretningsdrift

 

2,5

 

Andre inntekter

 

40,5

 
       

Statsbudsjettets utgifter (utenom petroleum)

   

1 300,2

Sum folketrygden

 

470,1

 

Alderspensjon 

223,1 

 

 

Sykepenger 

42,6 

 

 

Øvrige sosiale formål 

137,5 

 

 

Helsetjenester 

32,0 

 

 

Foreldrepenger 

21,1 

 

 

Arbeidsliv 

13,9 

 

 

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

 

164,4

 

Regionale helseforetak

 

147,8

 

Transport og kommunikasjon

 

66,9

 

Forsvaret

 

55,0

 

Høyere utdanning og fagskoler

 

38,6

 

Offisiell utviklingshjelp2

 

33,6

 

Politi og påtalemyndighet

 

20,0

 

Barnetrygd og kontantstøtte

 

16,8

 

Jordbruksavtalen

 

15,1

 

Renter på statsgjeld

 

8,9

 

Andre utgifter

 

263,1

 

Oljekorrigert overskudd

  

  

-255,4

1) Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås til 231 milliarder kroner. I beregningen av det strukturelle underskuddet korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd.
2) Den ODA-godkjente offisielle utviklingshjelpen inkluderer i tillegg midler til Norfund (grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland), midler til Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB), enkelte bistandsmidler under Kunnskapsdepartementet, samt Riksrevisjonens bistandsutgifter og utgifter til merverdiavgift til bistandsformål (som budsjetteres under Finansdepartementet).