Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.

Eller se alle stikkordene fra et departement

Automatiske stabilisatorer

I en lavkonjunktur er skatteinntektene forbigående lave og utgiftene til ledighetstrygd forbigående høye, mens det er omvendt i en høykonjunktur. For å skjerme budsjettets øvrige utgifter fra slike svingninger, måles den løpende bruken av oljeinntekter ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet.

Denne størrelsen angir den underliggende bruken av oljeinntekter korrigert for konjunkturforhold og andre forbigående endringer i offentlige utgifter og inntekter. Dermed vil det faktiske oljekorrigerte underskuddet være større enn det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i en lavkonjunktur. Forskjellen blir dekket inn ved en overføring fra Statens pensjonsfond utland. I en høykonjunktur er det motsatt.

Ved å la konjunkturelle svingninger i statens inntekter og utgifter slå ut i budsjettets balanse bidrar finanspolitikken til å dempe svingninger i produksjon og sysselsetting. Dette kalles ofte for automatiske stabilisatorer. De automatiske stabilisatorene i budsjettet anslås å være sterkere i Norge enn i mange andre land, på grunn av omfattende velferdsordninger og et forholdsvis høyt skattenivå.