Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.

Eller se alle stikkordene fra et departement

Dagpenger

Regjeringen foreslår en bevilgning på 13 043 millioner kroner til dagpenger i 2018.

Hovedformålet med dagpengeordningen er å gi delvis kompensasjon i en begrenset periode for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsledighet. Dagpengene beregnes på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt. Ordningen er utformet med sikte på å motivere til aktiv jobbsøking, blant annet gjennom aktivitetskrav, mobilitetskrav og sanksjoner. Dette gjør dagpengeordningen til et viktig arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel som skal bidra til økt overgang til arbeid.

For å hindre passivitet og misbruk av dagpengeordningen, legger regjeringen vekt på at kravet til geografisk og yrkesmessig mobilitet skal håndheves konsekvent.

For å få rett til dagpenger stilles det i dag krav om arbeidsinntekt på minst 1,5 G i sist avsluttede kalenderår, eller minst 3 G de tre sist avsluttede kalenderårene. Regjeringen ønsker å styrke arbeidslinjen ved å målrette dagpengeordningen mot personer som har en nær arbeidslivstilknytning og som nylig har hatt inntektsbortfall som følge av arbeidsløshet, og foreslår å avvikle opptjeningsperioden på tre år. For å sikre at endringen ikke rammer personer som har hatt lengre fravær fra arbeidslivet som følge av sykdom, foreslår regjeringen at arbeidsinntekten som blir vurdert i tilknytning til minsteinntektskravet, blir utvidet til også å omfatte sykepenger, pleiepenger samt opplærings- og omsorgspenger. Opptjeningsperioden for den inntekten som ligger til grunn for beregningen av dagpengene (dagpengegrunnlaget) bør fortsatt være lik opptjeningsperioden for minsteinntektskravet, og foreslås endret tilsvarende. Forslaget vil redusere dagpengebevilgningen med anslagsvis 305 millioner kroner i 2018.

Se også Fosterforeldre – dagpenger og arbeidsavklaringspenger