Statsbudsjettet på 1-2-3

Regjeringens forslag er et ansvarlig statsbudsjett som er godt tilpasset den økonomiske situasjonen.

Det går godt i norsk økonomi, og nedturen etter oljeprisfallet er over. Regjeringen benytter de gode tidene til å ta grep for å bygge et bærekraftig velferdssamfunn. Vi vil oppfylle Norges forpliktelser om utslippskutt, slik at vi tar vår del av ansvaret for å løse de alvorlige klimaproblemene.

Norsk økonomi
Norge er inne i en oppgangskonjunktur. De siste to årene har arbeidsledigheten gjennomgående falt over hele landet. Nå ser vi også sterk vekst i sysselsettingen, og andelen i arbeidsdyktig alder som er i jobb, vokser.

For første gang på fire år ligger oljeinvesteringene an til å øke i 2018. Høyere priser på olje og gass, i tillegg til betydelige kostnadskutt i oljeselskapene, gir ny økning i aktiviteten på norsk sokkel. Investeringene i næringslivet på fastlandet har økt markert de siste årene, og det er anslått fortsatt oppgang fremover.

Den økonomiske politikken har støttet opp om norsk økonomi. Målrettede tiltak i regioner som var hardt rammet av oljeprisfallet, bidro til at arbeidsledigheten ikke fikk bite seg fast på et høyt nivå. Lave renter har stimulert etterspørselen, og svekket kronekurs og moderate lønnsoppgjør har bedret vår konkurranseevne.

Etter hvert som veksten i økonomien har tatt seg opp, har regjeringen i de siste budsjettene lagt vekt på å normalisere finanspolitikken. Av hensyn til norsk økonomi og konkurranseutsatt sektor foreslår regjeringen i budsjettet for 2019 at bruken av oljeinntekter holdes uendret som andel av fastlandsøkonomien. Det betyr at budsjettet virker nøytralt på aktiviteten i økonomien, og bidrar til å støtte opp under videre vekst i privat sektor. I regjeringens budsjettforslag tilsvarer bruken av oljeinntekter 2,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland. Det er godt under den langsiktige rettesnoren på tre prosent.

Skatter og avgifter
For å stimulere til arbeid og investeringer har regjeringen over flere år redusert selskapsskatten, skatt på arbeid og formuesskatten. I 2019-budsjettet fører vi skattepolitikken videre langs de samme linjene.

Regjeringen foreslår å redusere satsen på alminnelig inntekt for selskaper og personer fra 23 til 22 prosent.

Samtidig justeres satsene i trinnskatten noe opp. Resultatet er at marginalskatten på arbeidsinntekt blir lavere for de aller fleste. Samlet marginalskatt på utbytte blir holdt omtrent på dagens nivå.

Reduksjonen i selskapsskattesatsen vil vi dekke inn ved å utvide skattegrunnlaget. Blant annet ved å endre reglene for skattlegging av forsikrings- og pensjonsforetak. Vi gjennomfører også tiltak for å motvirke multinasjonale selskapers overskuddsflytting og skattetilpasning.

Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler i formuesskatten til 25 prosent og å øke bunnfradraget til 1,5 millioner kroner.

Regjeringen vil reversere avgiftsøkningen på sjokolade- og sukkervarer. Avgiften har avgrensninger som kan fremstå som tilfeldige, og avgiftsøkningen har forsterket problemene ved dette. Vi vil derfor også sette ned et utvalg der blant annet næringen deltar, som skal gå gjennom denne avgiften og avgiften på alkoholfrie drikkevarer.

Tips er i dag skattepliktig inntekt, men skattlegges i praksis i liten grad fordi den ikke blir innrapportert. Når tips ikke oppgis som inntekt, kan arbeidstakere miste rettigheter til blant annet pensjon og trygd. Regjeringen foreslår å innføre en plikt for arbeidsgiver til å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift også for lønn i form av tips.

Regjeringen vil at flest mulig skal få lavere eiendomsskatt fremover. Derfor foreslår vi å redusere den maksimale eiendomsskattesatsen i kommunene fra 7 til 5 promille.

Videre foreslår regjeringen å redusere elavgiften reelt med 1 øre per kilowattime.

Med forslaget for 2019 vil regjeringen ha redusert samlede skatter og avgifter med om lag 25 milliarder 2019-kroner påløpt siden vi tiltrådte. En vanlig familie med to fulltidsinntekter vil med forslaget få rundt 11 000 kroner i skattelette i samme periode.1

Klima og miljø
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til investeringer, drift og vedlikehold av jernbane med 2 milliarder kroner. I budsjettforslaget ligger det inne nesten en dobling av utgiftene til statlig delfinansiering av store kollektivprosjekter i de fire største byene.

Samlet foreslår vi en økning til klima- og miljørettet bistand på over 1 milliard kroner. Dette inkluderer en betydelig økning til fornybar energi og innsatsen mot marin forsøpling.

Flypassasjeravgiften får en miljøprofil ved at reiser ut av Europa får en høyere avgiftssats, mens reiser i Norge og Europa får lavere sats enn i dag.

Enova SF skal støtte utvikling og innfasing av ny klimateknologi. Vi foreslår en økning i overføringen til foretaket på 344 millioner kroner. Regjeringen har også opprettet Nysnø Klimainvesteringer AS (tidligere Fornybar AS), som skal investere i ny klimateknologi sammen med det private. Vi foreslår å bevilge 400 millioner kroner til selskapet i 2019.

Helse 
Vi foreslår å øke driftsbevilgningene til sykehusene med 1,4 milliarder kroner i 2019. Dette legger til rette for en aktivitetsvekst på om lag 1,7 prosent. Forslaget gir rom for mer pasientbehandling og økte investeringer. I tillegg foreslår regjeringen nye investeringslån til flere store prosjekter i sykehussektoren.

Regjeringen legger i budsjettforslaget til rette for investeringstilskudd til 1 500 heldøgns omsorgsplasser og 450 dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens.

Videre vil vi øke bevilgningene til rekrutteringstilskudd for å sørge for flere psykologer og fastleger i kommunene.

Arbeidsliv
Regjeringen foreslår 125 millioner kroner til tiltak som skal få flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en over i faste, ordinære jobber. Regjeringen gjør også endringer i ordningen med lønnstilskudd og i opplæringstiltakene, for å bidra til en enklere og mer effektiv bruk av virkemidlene. Vi legger opp til økt bruk av lønnstilskudd i 2019. 

Flere personer med rusproblemer skal få tilbud om tiltaksplass. Vi foreslår også å øke bevilgningen til varig tilrettelagt arbeid.

For å bekjempe arbeidslivskriminalitet foreslår regjeringen å øke bevilgningen til a-krimsentrene.

Utsiktene for arbeidsmarkedet i 2019 tilsier at tiltaksomfanget nå kan reduseres. Regjeringen foreslår derfor en reduksjon i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak for 2019. Bevilgningen gir rom for et fortsatt godt tilbud til personer med nedsatt arbeidsevne og andre utsatte grupper.

Som følge av den bedrede arbeidsmarkedssituasjonen foreslår regjeringen å gå tilbake til hovedregelen i permitteringsregelverket om en maksimal periode med fritak fra lønnsplikt på opptil 26 uker for nye tilfeller.


Justis
Vi foreslår å øke kapasiteten i politiet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger. Ved å ansette flere nyutdannede fra Politihøgskolen får vi bedre politidekning og et synligere og mer tilgjengelig politi. 

Byggingen av et nytt nasjonalt beredskapssenter for politiet fortsetter, og i løpet av 2019 skal tre nye politihelikoptre være på plass.

Regjeringen vil øke sikkerheten til skjermingsverdige objekter i politiet og PST. Vi foreslår derfor å øke investeringene i sikringstiltak.

 
Forsvar
Forsvarsbudsjettet har hatt en reell vekst på 20 prosent siden regjeringen tiltrådte i 2013. I 2019 vil vi øke budsjettet med 4 milliarder sammenlignet med saldert budsjett 2018. Det betyr at vi skal bruke hele 59 milliarder kroner på forsvaret av Norge neste år. Vi foreslår økte bevilgninger til de operative funksjonene i Forsvaret. Det betyr mer trening og høyere beredskap i Hæren, Heimevernet, Sjøforsvaret og Luftforsvaret.

I tillegg foreslår vi midler til blant annet nye ubåter, overvåkingsfly, artilleri til Hæren og kystvaktfartøy.

Regjeringen følger også opp Stortingets vedtak om økte ambisjoner for landmakten. Dette gjelder særlig kvalitetsreformen i Heimevernet, vervingsgraden i Hæren og helikoptre på Bardufoss.

Samferdsel
Den sterke satsingen på veier, jernbane og kollektivtrafikk fortsetter. Budsjettforslaget gir blant annet rom for et bedre togtilbud, veiutbygging i alle landsdeler, viktige kollektivprosjekter i de store byene, satsing på trygghet langs kysten og tilrettelegging for tidlig introduksjon av 5G mobilt bredbånd. Regjeringen foreslår en reell økning av bevilgningene til formål under Nasjonal transportplan på 2,4 milliarder kroner.

Integrering
Regjeringen vil bidra til å øke innvandreres deltagelse i arbeids- og samfunnsliv. Derfor legger vi i desember frem en integreringsstrategi. Til sammen foreslår vi å bevilge 420 millioner kroner til tiltak som bidrar til raskere og bedre integrering.

Tidlig innsats i barnehage og skole er sentrale arenaer for integrering. Gratis kjernetid i barnehage for toåringer er derfor også en del av regjeringens integreringsløft.

Kommunene
Kommunesektorens frie inntekter vokser med om lag 2,6 milliarder kroner i 2019. Det gir kommunene nesten 1 milliard kroner mer enn den ventede økningen i kostnadene til demografi og pensjon.

For kommunene begrunnes 200 millioner kroner av veksten i frie inntekter med opptrappingsplanen for rusfeltet, 200 millioner kroner med tidlig innsats i skolen og 100 millioner kroner med opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. For fylkeskommunene skal 100 millioner kroner gis til opprusting og fornying av fylkesveinettet.

Kunnskap
Utgiftene til forskning og utvikling er samlet anslått å øke nominelt med 1,4 milliarder kroner fra 2018 til 2019.

Høy produktivitet krever en arbeidsstyrke med høy kompetanse. Regjeringen vil fortsette innsatsen for å øke kvaliteten i skolen og satsingen på kompetanse for ansatte i barnehage og skole. Vi foreslår også 30 millioner kroner til tiltak for å øke kvaliteten i yrkesfagene.

Regjeringen vil gjennomføre en kompetansereform for å hindre at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet. Vi foreslår økte bevilgninger på 130 millioner kroner til reformen.



1) Dette er en beregning for en husholdning med to voksne og to barn. Hver av de voksne har en årslønn tilsvarende medianlønnen for heltidsansatte lønnstakere. Husholdningen har et lån på 3 millioner kroner og betaler ikke formuesskatt. Den har i tillegg foreldrefradrag og kun standard fradrag utover dette. Se her for flere detaljer om beregningen.