Finansdepartementet (FIN)

Meld. St. 1

(2018–2019)

Nasjonalbudsjettet 2019

6.1 Innledning

FNs medlemsland vedtok 2030-agendaen og bærekraftsmålene i 2015. Intensjonen bak målene er å legge til rette for et godt og trygt liv uten fattigdom for alle mennesker. I alt består bærekraftsmålene av 17 hovedmål og 169 delmål, se boks 6.1. Målene gjelder for alle land, og alle land har ansvar for å bidra til å nå dem. Ambisjonen er å utrydde ekstrem fattigdom og sult innen 2030.

Norge var blant de første landene som i 2016 rapporterte til Høynivåforumet i FN om status for egen oppfølging. Norge har i 2017 og 2018 utarbeidet en rapport som er delt ut til FN og internasjonale partnere.

I regi av FN er det utviklet indikatorer for mange av delmålene. Eurostat har etablert et sett med 100 bærekraftsindikatorer på de områdene som anses mest relevant for EU. Det presenteres data for alle land som deltar i det europeiske statistikksamarbeidet, herunder for Norge. Statistisk sentralbyrå har laget en oversikt over tilgjengelige norske data for bærekraftsindikatorene.

Oppfølging av bærekraftsmålene er integrert i regjeringens ordinære politiske arbeid. For hvert av de 17 bærekraftsmålene er det et departement som er ansvarlig for koordinering av oppfølgingen. Departementene rapporterer om oppfølgingen av målene de har ansvar for i sine budsjettdokumenter. Utenriksdepartementet koordinerer oppfølgingen internasjonalt, og Finansdepartementet summerer opp hovedpunktene i rapporteringen i nasjonalbudsjettet. Nedenfor beskrives status for arbeidet med å følge opp de ulike målene. I tillegg gis en nærmere omtale av mål 8 (om økonomisk vekst og sysselsetting) og 10 (om å redusere ulikhet i og mellom land) som Finansdepartementet har koordineringsansvar for.

Boks 6.1 Bærekraftsmålene er:

  1. Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

  2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk

  3. Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder

  4. Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle

  5. Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling

  6. Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle

  7. Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris

  8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle

  9. Bygge robust infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon

  10. Redusere ulikhet i og mellom land

  11. Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige

  12. Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre

  13. Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem

  14. Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling

  15. Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold

  16. Fremme fredelige og inkluderende samfunn for bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer

  17. Styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling

6.2 En samlet fremstilling av arbeidet med bærekraftsmålene

Mål 1 – om å utrydde fattigdom

I et internasjonalt perspektiv har de fleste i Norge høy levestandard, og inntektsforskjellene er små. De aller fleste har nytt godt av en lang periode med stigende inntekter.

En indikatorer som ofte brukes for å belyse hvor mange som er utsatt for fattigdom, er andelen av befolkningen som gjennom en treårsperiode har inntekt under 60 pst. av medianinntekten. Målt på denne måten lå andelen med vedvarende lavinntekt på 9,4 pst. i perioden 2014-2016, som er den siste perioden vi har tall for. Det har over tid vært en økning i antall barn som lever i lavinntektshusholdninger. En vesentlig forklaring er økt innvandring. Forekomsten av lavinntekt er relativt liten i Norge sammenliknet med de fleste andre land. Samtidig reduseres forskjellene i levekår og livsmuligheter av tilgang til gratis eller sterkt subsidierte helsetjenester, utdanning og andre velferdsgoder. En studie indikerer at andelen med lavinntekt i Norge reduseres med om lag en tredjedel dersom gratis eller subsidierte offentlige tjenester regnes med.

Den viktigste årsaken til lavinntekt er manglende eller lav deltakelse i arbeidslivet. Deltakelse i arbeidslivet er derfor det viktigste virkemidlet for å bedre inntekt og levekår. Universell tilgang til utdanning og en inkluderende arbeidsmarkedspolitikk legger til rette for at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet. Regjeringen har tatt initiativ til en inkluderingsdugnad for å få flere i arbeidslivet. Inntektssikringsordningene gir økonomisk trygghet for de som ikke kan arbeide. Regjeringen legger vekt på å utforme virkemidler og velferdsordninger slik at det skal lønne seg å arbeide.

I den internasjonale oppfølgingen av mål om å utrydde fattigdom legger Norge stor vekt på støtte til utdanning og helse. Menneskerettigheter, kvinners rettigheter og likestilling, klima og miljø og anti-korrupsjon er tverrgående hensyn i norsk utviklingspolitikk.

Mål 2 – om matsikkerhet

Matsikkerheten er god i Norge, hovedsakelig som følge av høy matvareproduksjon, trygg mat og god tilgang til internasjonale markeder. Norge er i stor grad selvforsynt med kjøtt og meieriprodukter, mens vi i større grad er avhengig av import av planteprodukter. Som en stor eksportør av sjømat bidrar Norge til det globale tilbudet av næringsrik og bærekraftig mat.

Ernæringsstatusen til norske innbyggere er god. Det er likevel utfordringer, primært knyttet til ernæringsfattige dietter og mangel på fysisk aktivitet. Usunt kosthold er en risikofaktor for sykdom og tidlig død. Regjeringen arbeider, blant annet gjennom tverrsektorielle handlingsplaner, for bedre kosthold i befolkningen. I den gjeldende kostholdshandlingsplanen (for 2017-2021) er det blant annet tiltak for skoler, barnehager og helsetjenesten. Det offentlige og industrien samarbeider godt om tiltak for bedre helse og ernæring.

Internasjonalt jobber Norge gjennom FN-systemet for å følge opp 2030-agendaen og målet om matsikkerhet. Norge støter internasjonal landbruksforskning og innovasjon. Genetiske ressurser er viktige for å bidra til global matsikkerhet, og Norge har tatt et spesielt ansvar blant annet gjennom driften av Svalbard Globale frøhvelv. Her gis frø fra hele verden sikker langtidslagring i kalde og tørre fjellhaller. Frøhvelvet reduserer faren for tap av genetiske variasjon innen verdens matplanter.

Mål 3 – om å sikre god helse

Det norsk helsesystemet er godt utbygd, og den generelle helsetilstanden for nordmenn er god. Levealderen har økt betydelig de siste tiårene og var i 2017 var 80,9 år for menn og 84,3 år for kvinner. Det er relativt høyt i internasjonal sammenheng. God helse i befolkningen er også avhengig av utviklingen på andre områder, blant annet ernæring, fysisk aktivitet, trafikksikkerhet, lokal luftforurensing og eksponering mot andre skadelige stoffer.

I Norge er arbeidet med oppfølgingen av bærekraftsmål 3 konsentrert om delmålene om smittsomme og ikke smittsomme sykdommer, psykisk helse, forebygging og behandling av misbruk, reduksjon av rusmisbruk og røyking. Tobakk bidrar fortsatt i stor grad til sykefravær og redusert levetid Norge. Det arbeides for å begrense bruken av tobakk blant annet ved at alle røykpakker og snusbokser fra 1. juli 2018 må ha en standardisert innpakning.

Oppfølgingen i Norge av enkelte av de øvrige bærekraftsmålene vil også ha innvirkning på folkehelsen. Det gjelder blant annet ernæring (under bærekraftsmål 2), rent vann og gode sanitærforhold (mål seks), lik tilgang for alle til helsetjenester (mål 10) og ansvarlig medisinbruk for å motvirke antibiotikaresistens. Å begrense utviklingen av resistens mot antibiotika er viktig, men krevende både i Norge og internasjonalt. Norge ligger an til å nå nasjonalt mål om redusert bruk av antibiotika innen 2030.

Helse er ett av fem prioriterte områder for norsk utviklingssamarbeid. Norge gir betydelig støtte til organisasjoner som arbeider for å fremme helse, inkludert helsearbeid som vaksinering. Norge bidrar aktivt i oppfølgingen av målene blant annet gjennom støtte til FNs særorganisasjoner som behandler helserelaterte problemstillinger. Samarbeidet om global vaksinering har gitt gode resultater.

Mål 4 – om å sikre god utdanning og livslang læring

Utdanning er et prioritert område for regjeringen både nasjonalt og i utviklingspolitikken. Norge har et høyt utdanningsnivå. Alle barn i Norge fullfører 10-årig grunnskole, og nesten alle går direkte til videregående opplæring. Jenter oppnår klart bedre skoleresultater enn gutter på de fleste nivåer.

Frafallet i videregående utdanning er relativt høyt, særlig blant gutter. Av de som startet videregående opplæring høsten 2012 hadde 74,5 pst. fullført og bestått etter 5 år. Det er en økning på 1,4 prosentpoeng sammenliknet med 2011-kullet. Men andelen er fortsatt lav og klart lavere enn gjennomsnittet i OECD-området. Regjeringen har tatt flere initiativ for å redusere frafallet. Et ekspertutvalg ser på hvorfor gutter har høyere frafall enn jenter.

Gjennom flere år har Pisaundersøkelsen vist resultater som har vært svakere enn gjennomsnittet blant OECD-landene. De siste årene har resultatene bedret seg noe, og i 2015 oppnådde norske 15-åringer for første gang bedre resultater enn gjennomsnittet blant OECD-landene både i lesing, matematikk og naturfag.

Utdanning er prioritert i norsk bistand. Særlig gjelder det tilgang til utdanning i områder i krise og konflikt. Norge har en ledende rolle og bidrar til global mobilisering av ressurser.

På verdensbasis er antall barn som ikke får skolegang sterkt redusert gjennom flere tiår. De siste årene har imidlertid fremgangen stagnert. 9 pst. av barn i grunnskolealder får ikke skolegang. Globalt partnerskap for utdanning er viktig for å fremme universell grunnskole og videregående opplæring,

Mål 5 – om likestilling mellom kjønn

Norge har høy grad av likestilling mellom kjønnene, og kvinners yrkesdeltakelse er svært høy i internasjonal sammenheng. Flere universelle velferdsordninger bidrar til å gjøre det lettere å kombinere familieliv og arbeid. Særlig viktig er omfattende ordninger for statlig betalt permisjon for nybakte foreldre og god tilgang til rimelige barnehageplasser.

Kvinner utsettes i større grad enn menn for vold i nære relasjoner, for seksuell trakassering, voldtekt, sterk sosial kontroll, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Regjeringen prioriterer arbeidet med å forebygge og avdekke slike overgrep.

Internasjonalt er Norge er en tydelig stemme for styrking av jenters og kvinners stilling og rettigheter. Prioriterte områder er jenters utdanning, politisk og økonomisk deltakelse, bekjempelse av vold og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Mål 6 – om å sikre tilgang på vann og avløp

I Norge er det god tilgang på rent drikkevann og tilfredsstillende sanitærforhold. Utslipp av farlige stoffer som kan påvirke drikkevannet, er strengt regulert. Omfattende regulering av avfallshåndtering bidrar også til å beskytte drikkevannet. Under 3 pst. av befolkningen er tilknyttet avløpsløsninger med urenset utslipp.

Tilgangen på vann er meget god i Norge. Enkelte steder er det begrensinger i kapasitet og standard på det lokale ledningsnettet for vann og avløp. Gjennomføring av regionale vannreguleringsplaner skal sikre god kjemisk og økologisk tilstand i de fleste vannforekomster innen 2033. På grunn av uvanlig lite nedbør sommeren 2018 var det noen steder knapphet på vann.

Internasjonalt støtter Norge aktiviteter i en rekke land for å bedre tilgang til trygt drikkevann og tilfredsstillende sanitærforhold.

Mål 7 – om å skaffe energi for alle

Energimålet og de tilhørende delmålene er enten oppnådd nasjonalt eller er i tråd med nasjonale mål. I Norge er alle, så langt det er formålstjenlig, sikret tilgang på energi. Det aller meste av produksjonen av elektrisitet i Norge er basert på fornybare kilder, i hovedsak vannkraft. Medregnet transportsektoren utgjør fornybar energi 69 pst. av samlet energiforbruk. Dette er svært høyt i internasjonal sammenheng. Virkemidler både på tilbuds- og forbrukssiden støtter opp om ytterligere overgang fra fossil til fornybar energi og en mer effektiv energibruk. Det er strenge energikrav til nye bygg. Bruk av fossil energi er ilagt høye avgifter.

Internasjonalt arbeider Norge for å fremme tilgang til fornybar energi for å redusere utslipp av klimagasser. Regjeringen legger vekt på å bruke bistandsmidler slik at den kan utløse privat kommersiell kapital. Norfund er et viktig instrument for å bidra til utbygging av fornybar kraft i utviklingsland. Gjennom EØS-ordningene har Norge i mange år gitt støtte til økt produksjon av fornybar energi og mer effektiv energibruk i de nye EU-landene.

Mål 8 – om å fremme inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst og sysselsetting

Gjennom de siste 25 årene har Norge hatt høyere økonomisk vekst, høyere sysselsettingsgrad og lavere arbeidsledighet enn de fleste andre industriland. God makroøkonomisk styring og et fleksibelt arbeidsmarked, med en høy deltagelse av kvinner, har bidratt til dette. Samtidig har norsk økonomi mottatt sterke etterspørselsimpulser fra petroleumssektoren. Fremover må økonomien i større grad finne grunnlaget for vekst i andre markeder.

Stabile og oversiktlige rammevilkår for næringslivet, allmenn tilgang til utdanning og et velfungerende arbeidsmarked er bærebjelker i politikken for å fremme økonomisk vekst og sysselsetting. Norge har gjennom sin arbeidslivsmodell en helhetlig tilnærming hvor beskyttelse av arbeidstakerrettigheter og et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle er en viktig del. Arbeidslivets parter spiller en sentral rolle i å bidra til en stabil utvikling i norsk økonomi.

Stor grad av åpenhet mot internasjonale markeder øker konkurransen for næringslivet, gir grunnlag for å utnytte egne komparative fortrinn og gir tilgang til teknologi og kompetanse. Et enkelt skattesystem med brede grunnlag og tilsvarende lavere satser gir insentiver til å arbeide og investere i nye arbeidsplasser.

Regjeringen har gjennomført tiltak for å gjøre det lettere og tryggere for arbeidsgivere å ansette nye personer med begrenset arbeidslivserfaring, noe som særlig vil komme unge til gode.

Internasjonalt arbeider Norge for å fremme godt styresett og næringslivets samfunnsansvar. Norge søker å bidra til økonomisk vekst og sysselsetting i utviklingsland. Privat sektor må være en drivkraft i å skape lønnsomme arbeidsplasser og bidra til å løfte mennesker ut av fattigdom. Mange lavinntektsland lider under svakt utbygd infrastruktur. Dette henger ofte sammen med et lite effektivt skattesystem. Norge søker å bidra til at lavinntektsland kan bedre systemer for finansiering og drift av offentlig sektor. Et eksempel er bistandsprogrammet Olje for utvikling, som skal bidra til økonomisk, sosial og miljømessig forsvarlig forvaltning av petroleumsressurser i utviklingsland. Arbeidet med å følge opp mål 8 er nærmere omtalt i avsnitt 6.3.

Mål 9 – om å bygge robust infrastruktur og bidra til innovasjon

Norge har gjennomgående en godt utbygd infrastruktur. Infrastruktur for transport, tilgang på energi og vann og effektiv formidling av informasjon har stor betydning for et velfungerende samfunn og et konkurransedyktig næringsliv. Regjeringen vil fortsette å bygge ut infrastruktur og fremme innovasjon og utvikling av ny teknologi.

Internasjonalt bidrar Norge med støtte til utbygging av fornybar energi, vann og avløp. De internasjonale utviklingsbankene er viktige kilder for finansiering av investeringer i infrastruktur i lavinntektsland. Norge bidrar til finansiering av bankene og har prosjektbasert samarbeid med dem.

Mål 10 – om å redusere ulikhet i og mellom land

Sammenliknet med de fleste andre land har Norge små inntektsforskjeller. Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet innebærer at en stor andel av befolkningen deltar i inntektsskapende arbeid. Overføringer for å kompensere for tap av inntekt ved arbeidsledighet, sykdom og uførhet bidrar også til å redusere ulikhet i inntekt. Det samme gjør utformingen av skattesystemet, men skattenes viktigste bidrag til utjevning er å finansiere helse, utdanning og inntektssikringsordninger. Samtidig må skattesystemet utformes slik at det oppmuntrer til høy yrkesdeltagelse og verdiskapning. For å holde inntektsforskjellene nede er det viktig å unngå at unge faller utenfor skole og arbeidsmarked samtidig som innvandrere raskt må integreres i arbeidsmarkedet. Det krever også kontroll med det samlede innvandringsnivået.

Regnet per innbygger er Norge blant de land som gir mest bistand til utviklingsland. En stor del av bistanden går til verdens fattigste land. Videre gir Norge prioritet til de fattigste landene i utenrikshandelen. Norge arbeider også for utvikling og redusert ulikhet gjennom å støtte internasjonale organisasjoner, herunder Verdensbankens arbeid for å redusere fattigdom. I tillegg bidrar Norge til finansiering av Den afrikanske utviklingsbankens arbeid for inkluderende og grønn vekst. Oppfølgingen av mål 10 er nærmere omtalt i avsnitt 6.3.

Mål 11 – om å fremme robuste og bærekraftige byer

Nesten alle som bor i norske byer har tilgang til tilfredsstillende boliger, godt drikkevann, velfungerende avløp, offentlig transport og pålitelige energiforsyning. Norge har få hjemløse, relativt lav kriminalitet og trygge byområder.

Forventet videre vekst i og rundt de største byene vil kreve en relativt sterk utbygging av alle typer infrastruktur. Gjennom forenklinger i plan- og bygningsloven har regjeringen bidratt til å redusere byggekostnadene. Ifølge Bygganalyse AS vil lempingene kunne bidra til å redusere byggekostnadene med 100 000–130 000 kroner per bolig. Regjeringen har også styrket arbeidet med områdesatsinger i levekårsutsatte byområder. Gjennom økonomisk bidrag til kjøp av friluftsområder bidrar staten til at grønne områder i byer og tettsteder ivaretas og utvikles. Friluftsområder i nærmiljøet er prioritert.

Luftkvaliteten i norske byer har blitt gradvis bedre de siste tiårene, særlig som følge av renere kjøretøyer og redusert vedfyring. Regjeringen har skjerpet forurensingsforskriftens grenseverdier for utslipp av partikler og satt nye, mer ambisiøse, nasjonale mål for luftkvalitet. Norske byer har gjennomgående lavere nivå på luftforurensing enn byer i andre land. Tallet på dødsfall i trafikken er lavt i Norge, både i byer og ellers, sammenliknet med de fleste andre land.

Plan- og bygningsloven er det viktigste virkemidlet for å bidra til at byer og tettsteder blir trygge, rene og trivelige. Gjennom byvekst- og byutviklingsavtaler i de store byområdene bidrar regjeringen til mer effektiv og samlet arealbruk og transport. Mer enn 99 pst. av avfall blir samlet inn og håndtert på en miljømessig forsvarlig måte.

Et flertall av verdens befolkning bor i byer, og andelen er økende. Denne utviklingen skaper utfordringer, men også muligheter. Norge støtter arbeid for robuste og bærekraftige byer gjennom en rekke internasjonale utviklingsbanker og organisasjoner. Norge er for perioden 2017-2021 medlem av verdensarvkomiteen.

Mål 12 – om bærekraftig produksjon og forbruk

Målet innebærer at produsenter og forbrukere må ta hensyn til kostnader for miljøet av produksjon og forbruk. Myndighetene kan bidra til måloppnåelse ved bruk av avgifter og andre reguleringer.

I Norge har utslipp av farlige kjemikalier og avfall blitt sterkt redusert siden 1970-tallet. Materialgjenvinning har økt sterkt de siste tiårene. Farlig avfall blir samlet inn og håndtert særskilt. Avfallsmengden har økt i kjølvannet av økonomisk vekst og økt forbruk. Det er derfor økende oppmerksomhet om å redusere mengden avfall per produsert enhet.

Nesten en tredjedel av maten som produseres i verden blir ikke spist. Mindre matsvinn vil gjøre mer mat tilgjengelig for verdens voksende befolkning og gi mindre press på miljøet. Ulike initiativ internasjonalt og i Norge har som mål å redusere matsvinn og matavfall. Norske myndigheter har signert en intensjonsavtale med aktørene i matverdikjeden om å halvere matsvinn innen 2030. Norge finansierer også utviklingen av internasjonale FAO-retningslinjer for reduksjon av matsvinn i verdikjeden for fisk.

Arbeidet med å begrense helse- og miljøkonsekvenser av kjemikalier og avfall skjer til dels med streng regulering etter forurensingsloven og produktkontrolloven.

Mål 13 – om å bekjempe klimaendringer

Global oppfølging av Parisavtalen danner grunnlaget for å oppfylle bærekraftsmål 13. Norge har en betinget forpliktelse om å redusere utslipp av klimagasser i 2030 med minst 40 pst. sammenliknet med 1990. Stortinget vedtok i 2017 en klimalov hvor formålet er å fremme gjennomføring av Norges klimamål for 2030 og 2050. Loven pålegger regjeringen årlig å rapportere til Stortinget om blant annet hvordan Norge kan nå lovens hovedmål, utvikling i utslipp av klimagasser og utslippsvirkningen av fremlagt budsjett.

De viktigste virkemidlene for å redusere utslipp av klimagasser i Norge er avgifter på utslipp og deltagelse i EUs kvotehandelssystem. Over 80 pst. av norske utslipp er priset, enten gjennom kvoteplikt eller avgift. Norge er blant landene med de høyeste avgiftene på fossil energi. Norge forhandler med EU om samarbeide om utslippsreduksjoner innenfor sektorer som ikke er omfattet av kvotesystemet. I tillegg til prising benyttes direkte reguleringer, standarder og stønader for å redusere utslippene.

Norge er blant landene som har lavest utslipp av klimagasser per enhet BNP. Bruk av virkemidler har over tid hatt betydelig effekt på utslipp av klimagasser i Norge.

Norge vil fortsette å være en betydelig langsiktig bidragsyter til finansiering av utslippsreduksjoner og klimatilpasning i utviklingsland. Siden 2009 har Norge bidratt med om lag 23 mrd. kroner til tiltak for å redusere avskoging i utviklingsland. Regjeringen har intensjon om å videreføre programmet frem mot 2030. Fornybar energi og landbruk er andre viktige satsingsområder.

Mål 14 – om bærekraftig forvaltning av hav

Norge har omfattende reguleringer for å sikre god forvaltning av havområdene rundt våre kyster. Petroleumsproduksjon, fiskeri, fiskeoppdrett, skipsfart og turisme er basert på utnyttelse av ressurser i og ved havet.

Regjeringen la i 2017 frem en Havstrategi. Strategien skal bidra til størst mulig bærekraftig verdiskaping og sysselsetting i havnæringene. Regjeringen vil stimulere til forskning, innovasjon og teknologiutvikling for å fremme både eksisterende og nye næringer med tilknytning til havet. I tillegg har regjeringen lagt frem en stortingsmelding om Hav i utenriks- og utviklingspolitikken i 2017 (Meld. St. 22 (2016–2017)).

Norge investerer mye i forskning, kartlegging og overvåking knyttet til havområder. Norske utslipp av miljøfarlige kjemikalier til hav er sterkt redusert de siste tiårene. Norge har etablert marine verneområder og beskyttede områder i noen av de mest sårbare områdene.

De helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder, viser at miljøtilstanden i Barentshavet og Norskehavet er god. For Nordsjøen og Skagerak er imidlertid tilstanden fortsatt bekymringsfull selv om tilstanden er bedret de siste tiårene. Rapporteringen av vanntilstand fra 2016 viser at deler av Skageraks indre kyst, på tross av bedring siden 2007, fremdeles ikke har god nok tilstand.

Norske havområder er viktige for matproduksjon. Norge legger stor vekt på en kunnskapsbasert fiskeri- og havbruksforvaltning, der en bærekraftig, langsiktig utnyttelse av naturressursene legges til grunn. Kystvakten samarbeider med russiske myndigheter, og i løpet av det siste tiåret har uregistrert og ulovlig fiske i Barentshavet blitt sterkt redusert. I 2017 inngikk de arktiske kyststatene samt fem andre land en avtale for å bekjempe uregulert fiske i Arktis. Regjeringen har etablert et oljevern- og miljøsenter i Svolvær.

Internasjonalt er overfiske, forurensning, forsøpling og ødeleggelser av viktige leveområder for marine organismer de viktigste truslene mot bærekraftige havområder. Marin forsøpling og mikroplast i havene er en kilde til økt bekymring. Norge er aktiv i internasjonale organisasjoner som arbeider for bærekraftig forvaltning av verdenshavene. Gjennom Fisk for utvikling bistår Norge utviklingsland med kompetanse slik at de kan styrke forvaltningen av deres havressurser. Norge har også bistått utviklingsland i å forberede saker for å fastslå grensen for landenes kontinentalsokkel. Forskningsskipet Fritjof Nansen bidrar til å kartlegge havressurser i utviklingsland.

I 2018 lanserte statsminister Solberg et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi under norsk ledelse. Havpanelet består av stats- og regjeringsledere fra en rekke kyststater.

Mål 15 – om å sikre bærekraftige økosystemer og stanse tap av artsmangfold

Norge har gjort mye for å ivareta våre økosystemer, og de er i en relativt god tilstand. Likevel står også vi overfor utfordringer, og for å opprettholde god tilstand i økosystemene må god forvaltning videreføres.

Norge sikter mot å nå nasjonale mål for naturmangfold gjennom tiltak for å sikre god tilstand i økosystemene, beskytte truede arter og langsiktig beskytte et representativt utvalg av norsk natur. Et representativt utvalg av økosystemer til fjells er vernet. Regjeringen vil videreføre arbeidet med frivillig vern av skog og marine områder.

Gjennom bærekraftig skogforvaltning og en konkurransedyktig skog- og trenæring arbeider regjeringen for å styrke skogens rolle i å sikre velferd og sysselsetting, redusere klimaendringer og ta vare på biodiversitet og andre miljømessige og sosiale verdier.

Spredning av fremmede arter er en av de største truslene mot naturmangfoldet. En oppdatert «svarteliste» over fremmede arter i norsk natur ble lagt frem i 2018.

Klima- og skoginitiativet er Norges viktigste internasjonale bidrag til å nå bærekraftsmål 15. Initiativets hovedmål er å redusere utslipp av klimagasser ved å bidra til å redusere avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Disse skogene har et svært stort artsmangfold.

Mål 16 – om å fremme rettsvern og gode institusjoner

Demokrati, menneskerettigheter og likhet for loven er en grunnpilar i det norske samfunnet. Grunnloven er et fundament for å sikre ytringsfrihet og grunnleggende rettsvern. Norge har et velfungerende rettsvesen og godt utbygde og velfungerende institusjoner.

Norge deltar i arbeid mot korrupsjon gjennom FN og andre internasjonale organisasjoner, blant annet OECD. Gjennom programmet Olje for utvikling hjelper Norge fattige oljestater med å bygge opp systemer for god forvaltning av ressursene og inntektene fra uttappingen. Korrupsjon er straffbart for norske borgere både i Norge og i utlandet.

Fred og sikkerhet er forutsetninger for økonomisk fremgang. Norge støtter arbeid for å forebygge og megle i konflikter både bilateralt og gjennom FN. Norge bidrar også til internasjonal sikkerhet gjennom deltagelse i FN-støttete militære operasjoner. Utvikling av velfungerende og ansvarlige organisasjoner følges opp gjennom bilateralt og multilateralt engasjement.

Mål 17 – om å styrke gjennomføringsevne og globalt partnerskap

Utfordringene er gjennomgående størst i de fattigste landene, men alle land må strekke seg for å nå bærekraftsmålene.

For alle land vil økonomisk fremgang gjennom bedre utnyttelse av egne ressurser være den viktigste bidragsyter til å nå bærekraftsmålene. Velfungerende styre av staten og av markeder for arbeidskraft og investeringer er svært viktig. Selv for de fattigste landene kan bistand bare være en begrenset kilde til finansiering av tiltak for å nå bærekraftsmålene.

Mange av de fattigste landene vil imidlertid vanskelig kunne nå målene innen 2030 uten bistand utenfra. Norge er blant de landene som gir størst andel av inntekten i bistand, om lag 1 pst. av bruttonasjonalinntekten. Gjennomsnittet blant OECD-land er om lag 0,3 pst. Norge vil fortsette å gi betydelige støtte til utvikling i fattige land. Samtidig vil vi legge øke vekt på resultatene av bistanden.

En fri internasjonal handel er en forutsetning for at land skal kunne utnytte sine komparative fortrinn og gir deltakerne økt tilgang til ny teknologi. Norge støtter arbeidet for å liberalisere handel med varer og tjenester i globale institusjoner som Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Det internasjonale pengefondet (IMF). I tillegg gir Norge tollpreferanser til de minst utviklede landene for å bidra til å integrere disse bedre i verdenshandelen.

6.3 Nærmere om oppfølgingen av mål 8

Bærekraftsmål 8 sikter mot å opprettholde økonomisk vekst per innbygger og samtidig unngå at veksten fører til skade på miljøet. Gjennom de siste 25 årene har Norge hatt høyere økonomisk vekst, høyere sysselsettingsandel og lavere ledighet enn de fleste andre industriland. God makroøkonomisk styring, et fleksibelt arbeidsmarked og samarbeid mellom arbeidslivets parter har understøttet denne utviklingen.

Norge har fått betydelige vekstimpulser fra oljevirksomheten. Det sterke prisfallet på olje i 2014 og 2015 bidro til å dempe veksten i norsk økonomi. Denne utviklingen førte til økt arbeidsledighet og redusert sysselsettingsrate for personer i arbeidsdyktig alder (20–64 år). Ekspansiv finanspolitikk, en betydelig svekkelse av den norske kronen og noe lavere lønnsvekst enn tidligere dempet utslaget. Det siste året har oljeprisen steget fra om lag 50 til rundt 80 dollar per fat. Det har bidratt til økt aktivitet i næringer knyttet til petroleumssektoren.

Det siste halvannet året har sterkere økonomisk vekst resultert i betydelig økt sysselsetting og arbeidsledigheten har gått ned. Ledigheten er nå kommet ned på om lag samme nivå som før oljeprisfallet. Sysselsettingsraten har tatt seg noe opp det siste året, men ligger fortsatt noe under nivået før fallet i oljeprisen.

Innenlandsk oppfølging

Høy økonomisk vekst og full sysselsetting oppnås best med åpenhet mot andre økonomier og konkurransebaserte markeder. Stabile rammevilkår for næringsliv og enkeltpersoner gir insentiver til innovasjon, teknologiutvikling, kompetansebygging og arbeidsinnsats.

Fri handel med varer og tjenester gir land mulighet til å utnytte sine relative fortrinn og er en viktig drivkraft for vekst i inntekter og levestandard. Sterk konkurranse, både mellom nasjonale og internasjonale aktører, fremmer høyere produktivitet, god utnyttelse av våre ressurser og jevnere inntektsfordeling.

Et skattesystem med brede grunnlag og tilsvarende lave satser gjør det mer lønnsomt å arbeide og investere i ny teknologi og arbeidsplasser. Universelle stønadsordninger fanger opp de som faller utenfor, men må utformes slik at de ikke undergraver insentiver til utdanning og arbeid.

Regjeringen ønsker å redusere tid og kostnader som bedrifter må bruke på å rapportere til offentlige myndigheter. Regjeringens forenklingsarbeid bidrar til dette. Reduksjonen i formuesskatten bidrar til økt sparing og lettere tilgang til kapital for bedrifter som er avhengig av det norske kapitalmarkedet. Lavere skatt på bedriftenes overskudd vil gjøre det mer lønnsomt å investere i norske bedrifter.

Et delmål handler om å bryte koblingen mellom vekst og miljøskader. Norge har gjennomgående effektive virkemidler for å redusere miljøproblemer knyttet til økonomisk aktivitet. Både avgifter og direkte reguleringer benyttes. I Norge er over 80 pst. av utslipp av klimagasser underlagt en pris. Det er også tiltak rettet mot å redusere utslipp fra kilder uten utslippspris. For andre miljøproblemer enn utslipp av klimagasser benyttes ofte andre typer reguleringer. For de fleste miljøproblemene er utfordringene mindre i Norge enn i de fleste andre industriland.

Fire av delmålene dreier seg om full sysselsetting, anstendig arbeid for alle, lik lønn for likt arbeid, ungdomssysselsetting og arbeidstakerrettigheter. Et fleksibelt arbeidsmarked og god makroøkonomisk styring støtter også opp under disse målene. Under støtte av lover og forskrifter beskytter den norske arbeidslivsmodellen arbeidstakeres rettigheter og fremmer et trygt arbeidsmiljø for alle. For de aller fleste norske arbeidstakere er dette delmålet oppfylt, men i noen deler av arbeidslivet er det utfordringer knyttet til blant annet sosial dumping og svart arbeid. Arbeidslivets parter spiller en sentral rolle i å bidra til en stabil utvikling i norsk økonomi.

Regjeringens har styrket innsatsen mot de useriøse aktørene i arbeidslivet. Det bidrar til likere konkurransevilkår for bedrifter og til å gi migranter og flykninger et bedre arbeidsliv. Videre er det etablert fem servicesentra for utenlandske arbeidstakere for informasjon, veiledning og lettere dialog mellom arbeidsmigranter og norske myndigheter.

Regjeringen har iverksatt en strategi mot arbeidslivskriminalitet. Det er etablert syv sentre hvor ulike etater er lokalisert sammen for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Godt tilrettelagt arbeidsinnvandring kan bidra til økonomisk utvikling, mens irregulær og ukontrollert innvandring har negativ virking på utviklingen. Betydelige svingninger i nettoinnvandring fra land innenfor EØS-området har bidratt til økt fleksibilitet i det norske arbeidsmarkedet. Regjeringen arbeider for å begrense migrasjon fra land utenfor Schengenområdet.

Frafallet i videregående utdanning er relativt høyt i Norge. Regjeringen innførte i 2017 tiltak for å motivere unge som faller utenfor skole eller arbeid til raskt å komme over i arbeid, utdanning eller annen hensiktsmessig aktivitet. Det er gjennomført tiltak for å gjøre det lettere og tryggere for arbeidsgivere å ansette nye personer med begrenset arbeidslivserfaring, noe som særlig vil komme unge til gode. Unge under 30 år prioriteres i Arbeids- og velferdsetatens tjenestetilbud, både ved oppfølging og ved tildeling av arbeidsmarkedstiltak. Ungdomsinnsatsen videreføres i 2019.

Et konkurransekraftig og omstillingsdyktig næringsliv er avgjørende for å sikre vekstkraft og likeverdige levekår i hele landet. Regjeringen satser på vekstfremmende skattelettelser, utbygging av infrastruktur, forskning og innovasjon som vil fremme næringslivets konkurranseevne.

Norges internasjonale oppfølging

Internasjonalt arbeider Norge for bærekraftig økonomisk vekst og full sysselsetting blant annet ved å fremme fri internasjonal handel. Mange fattige land lider under svakt utbygd rettssystem, mangelfull beskyttelse av privat eiendomsrett, svakt utbygde infrastrukturer, utbredt korrupsjon, et lite effektivt system for å inndrive skatter og lav produktivitet i offentlig forvaltning.

Norge arbeider for å fremme godt styresett i fattige land. Dette skjer dels gjennom målrettede partnerskap i bistandspolitikken og dels gjennom utforming av vår deltagelse i internasjonale institusjoner som for eksempel FN, IMF og Verdensbanken. Norge søker å bidra til at lavinntektsland kan bedre sine systemer for finansiering og drift av offentlig sektor. Bistandsprogrammet Olje for utvikling skal bidra til økonomisk, sosial og miljømessig forsvarlig forvaltning av petroleumsressurser i utviklingsland.

6.4 Nærmere om oppfølgingen av mål 10

Sett i et internasjonalt perspektiv er inntekt, livskvalitet og levekår jevnt fordelt i Norge. Arbeidsledigheten er lavere enn i de aller fleste andre land og sysselsettingen er relativt høy. Norge har gode ordninger for å kompensere for tap av inntekt pga. arbeidsledighet, sykdom og uførhet. Sammen med høy sysselsetting bidrar det til å jevne ut ulikhet i inntekt. Skattesystemet bidrar også til å jevnere inntektsfordeling. Skattesystemets viktigste oppgave er imidlertid å finansiere offentlige goder, tjenester og overføringer. I Norge bidrar skatter og overføringer samlet til å redusere inntektsulikhetene med om lag 40 pst. Tilgang på gratis helsetjenenester bidrar i betydelig grad til å redusere forskjeller i forbruksmuligheter. Det fanges ikke opp av vanlige mål på inntektsulikhet.

Inntektsulikheten i OECD-landene har økt de siste tiårene, men fra et historisk sett svært lavt nivå. De siste tiårene har inntektsforskjellene økt også i mange utviklingsland og fremvoksende økonomier. Studier, basert på noe usikre data, indikerer at forskjellene på individnivå ikke har økt i perioden når man ser verden under ett. Det skyldes at sterk inntektsvekst i mange fattige og fremvoksende økonomier har motvirket økte forskjeller innen de enkelte landene. Selv om inntektsulikheten har økt også i Norge siden 1980-tallet, er Norge fortsatt blant landene i verden med minst inntektsforskjeller og høyest levestandard.

OECD definerer lavinntekt som inntekt under 50 pst. av medianinntekten, mens EU setter lavinntektsgrensen ved 60 pst. Norge har ikke noen offisiell lavinntektsdefinisjon. De to nevnte internasjonale definisjonene blir brukt til å belyse tilstanden. Basert på EUs definisjon har andelen med vedvarende lavinntekt, definert som gjennomsnittsinntekt de siste tre år, økte fra knapt 8 pst. i 2006 til 9,4 pst. i 2016. Beregnet med utgangspunkt i OECDs definisjon har andelen i samme tidsrom økt fra om lag 3 pst. til 4,4 pst. Økningen må særlig ses i sammenheng med høy arbeidsinnvandring, familiegjenforening og nye asylsøkere.

Innenlandsk oppfølging

Skal vi redusere ulikhet på lengre sikt, må vårt utdanningssystem gi barn og unge god kompetanse. Skattesystemet og stønadsordningene må utformes slik at de understøtter verdiskaping og høy deltakelse i arbeidslivet. Økt deltakelse i arbeid er det viktigste virkemidlet for ytterligere å forebygge varig lavinntekt og øke inntektene i lavinntektsgruppene. I et internasjonalt perspektiv har Norge høy sysselsetting og relativt lav arbeidsledighet. Ny uføretrygd fra 2015 gjør det enklere å kombinere arbeid og uføretrygd, og er et skritt i riktig retning. God makroøkonomisk styring, en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og koordinert lønnsdannelse bidrar også til å jevne ut inntektsulikhet.

Norge har de siste tiårene hatt høy innvandring fra lavinntektsland. Mange av disse migrantene har klart lavere yrkesdeltakelse enn befolkningen for øvrig, blant annet som følge av manglende utdanning og svakere norskkunnskaper. Dette gir tilstrømming til lavinntektsgruppene. Det kan også bidra til press nedover på lønninger for personer med lav utdanning. Norge søker å begrense og kontrollere innvandring samtidig som vi søker å gi beskyttelse til personer som har krav på det. For å motvirke økte inntektsforskjeller er det særlig viktig å få til en rask integrering av innvandrere i arbeidsmarkedet. Regjeringen innførte i 2015 gratis kjernetid, 20 timer per uke, i barnehage for fire- og femåringer i familier med lav inntekt. I 2016 ble ordningen utvidet til også å gjelde for treåringer. I 2017 ble inntektsgrensen økt til 450 000 kroner slik at ordningen omfatter flere barn.

Frafallet i den videregående skolen gir økt risiko for arbeidsledighet og svak tilknytning til arbeidslivet. Risikoen forsterkes av en vedvarende utvikling mot økende kvalifikasjonskrav i arbeidslivet, blant annet som følge av automatisering og raskt økende bruk av IKT. For å fremme arbeidslinjen og motvirke varig lavinntekt har regjeringen innført en plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet til personer under 30 år som mottar økonomisk stønad.

Norges internasjonale oppfølging

Norges bistand er rettet mot verdens fattigste land og bidrar dermed til utjevning av inntektsforskjeller mellom land. Norge er blant de land som, regnet per innbygger, gir mest bistand til utviklingsland. Norge gir dessuten preferanser til de minst utviklede land i vår utenrikshandel, blant annet tollpreferanser for import. Norge arbeider også for utvikling og redusert ulikhet gjennom støtte til internasjonale organisasjoner, blant annet Verdensbanken. Et fritt internasjonalt økonomisk samkvem bidrar til å redusere ulikhet, og Norge arbeider for å fremme frihandel.

6.5 Bærekraftsmål og livskvalitet

Arbeidet for å oppfylle bærekraftsmålene skal bidra til bedre levestandard og dermed bedre livskvalitet for mennesker over tid. Den enkeltes livskvalitet avhenger ikke bare av inntekt, men også av helse, familieforhold, sosiale relasjoner, miljø, trygghet og demokratiske rettigheter.

Flere internasjonale organisasjoner har utviklet statistikk som belyser ulike aspekter ved livskvalitet og levekår. Norge kommer generelt godt ut av sammenlikninger mellom land. FNs indikator for menneskelig utvikling (Human Development Index) inkluderer forventet levealder, utdanning og nasjonalinntekt per innbygger i en vurdering av et lands utvikling. I de fire siste tilgjengelige sammenstillingene, 2014–2017, er Norge rangert som land nummer 1.