Finansdepartementet (FIN)

Meld. St. 1

(2018–2019)

Nasjonalbudsjettet 2019

Det samlede overskuddet på offentlige budsjetter kan endre seg betydelig fra år til år uten at dette er uttrykk for endringer i budsjettpolitikken. For å få et best mulig bilde av den underliggende innretningen av budsjettet er det hensiktsmessig å se på utviklingen i budsjettbalansen utenom inntekter og utgifter fra petroleumsvirksomheten (oljekorrigert budsjettbalanse). I tillegg er det hensiktsmessig å korrigere for blant annet virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter og ledighetstrygd, slik at en får frem den underliggende utviklingen i budsjettbalansen i en normalsituasjon ( strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse) . For å komme fra den oljekorrigerte til den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen gjøres følgende korreksjoner:

  • For å justere for virkningen av at konjunkturene avviker fra en normalsituasjon, beregnes budsjettvirkningene av at ulike skatte- og avgiftsinntekter avviker fra sine trendverdier. Videre tas det hensyn til at også utbetalingen av ledighetstrygd avhenger av konjunktursituasjonen.

  • Det korrigeres for forskjellen mellom de faktiske nivåene og de anslåtte normalnivåene på statens renteinntekter og renteutgifter og overføringene fra Norges Bank.

  • Det korrigeres for regnskapsmessige omlegginger og for endringer i funksjonsfordelingen mellom stat og kommune som ikke påvirker den underliggende budsjettbalansen. Videre korrigeres det for avviket mellom faktiske pensjonspremier i helseforetakene og anslåtte normalnivåer, se nærmere omtale i vedlegg 1 i Nasjonalbudsjettet 2017.

Oppdelingen av offentlige inntekter og utgifter i en konjunkturell og en strukturell del kan ikke baseres på direkte observasjoner, men må anslås med utgangspunkt i analyser av regnskapstall, økonomisk statistikk og prognoser for årene fremover. Vanligvis trekkes skillet mellom konjunkturelle og strukturelle endringer med utgangspunkt i beregnede trendnivåer for de størrelsene som inngår. Resultatene vil kunne påvirkes av nye tall for den økonomiske utviklingen, også etter at statsregnskapet for det enkelte år foreligger.

Beregningen av strukturelle skatter og avgifter tar utgangspunkt i data for faktiske, inntektsførte tall i statsregnskapet, samt anslag for prognoseperioden. Beregningene omfatter også skatt på inntekt og formue til kommuneforvaltningen og dekker regnskapsdata i perioden 1960–2017, forlenget med anslag frem til 2025. For fremskrivingsperioden er det tatt utgangspunkt i Finansdepartementets mellomlangsiktige fremskrivinger og videreføring av det foreslåtte skatte- og avgiftsopplegget for 2019. Punktvis kan forutsetningene oppsummeres slik:

  • Skatt på arbeid . Kategorien omfatter arbeidsgiveravgift til folketrygden og personskatter, inklusive formuesskatt fra personer. Utviklingen i antall sysselsatte normalårsverk er en viktig indikator for utviklingen i arbeidsgiveravgift til folketrygden og samlede personskatter. I fremskrivingene legges det til grunn en vekst i sysselsatte normalårsverk på 1,6 pst. i 2018 og 1,3 pst. i 2019.

  • Skatt på kapital . Kategorien omfatter etterskuddsskatter fra selskaper og andre ikke-personlige skattytere utenom petroleumsvirksomhet og kildeskatt. Det er lagt til grunn at skatter fra foretak utenom petroleumsvirksomheten vil holde seg om lag uendret som andel av BNP for Fastlands-Norge etter 2019.

  • Avgifter . Kategorien omfatter merverdiavgift, engangsavgift på motorkjøretøyer og øvrige særavgifter, herunder dokumentavgift og diverse sektoravgifter. Utviklingen i privat konsum er særlig viktig for utviklingen i avgiftene

På budsjettets utgiftsside korrigeres utgiftene til arbeidsledighetstrygd for utviklingen i konjunkturene. Disse justeringene tar utgangspunkt i beregnede trendavvik for antall dagpengemottakere.

Finansdepartementets metode for å beregne det strukturelle underskuddet avviker fra metodene som benyttes av internasjonale organisasjoner som OECD, IMF og EU-kommisjonen. Årsaken er først og fremst at departementet har tilgang til mer detaljert informasjon om skattegrunnlagene, noe som gir mulighet til en mer disaggregert aktivitets- og oppleggskorrigering av skattegrunnlagene. OECD, IMF og EU-kommisjonen benytter forholdvis aggregerte metoder basert på utviklingen i BNP. Dette må ses i sammenheng med behovet disse organisasjonene har for sammenlignbare analyser for flere land og tilgang til mindre detaljerte data om enkeltlandene.

Utviklingen i de tre hovedgruppene av skatter og avgifter, samt antall dagpengemottakere, er vist i figur 1.1A-1.1D. Skatt på arbeid og skatt på kapital anslås i 2019 å ligge nær trendnivået, mens avgiftene fortsatt ligger litt under trenden.

Figur 1.1 Underliggende trender i skatter, avgifter og antall dagpengemottakere

Figur 1.1 Underliggende trender i skatter, avgifter og antall dagpengemottakere

1 For årene frem til og med 2017 vises faktiske skatter ifølge statsregnskapet justert for endringer i skattesatser og skattegrunnlag og omregnet til faste 2015-kroner.

2 Det korrigeres for at dagpengemottakere kan være delvis ledige ved å regne om antall mottakere til heltidsekvivalenter.

Kilde: Finansdepartementet og NAV.

Utviklingen i det oljekorrigerte og det strukturelle, oljekorrigerte overskuddet på statsbudsjettet fremgår av tabell 1.1. Overskuddene i årene 1987–1988 og de små underskuddene i 2001 og 2007 må ses i sammenheng med at dette var år på slutten av langvarige og kraftige oppgangskonjunkturer. Med unntak av disse årene har statsbudsjettet etter 1975 stort sett vist et betydelig løpende underskudd når inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten og Statens pensjonsfond utland holdes utenfor, men med store variasjoner gjennom perioden. Målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet har bruken av oljeinntekter økt noe frem til 2017 til 7,5 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det strukturelle underskuddet har siden 2017 holdt seg om lag uendret rundt 7,5 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge, se figur 1.2A.

Svingningene i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet over en lengre periode må ses i sammenheng med at budsjettet i perioder aktivt er blitt brukt til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Figuren viser at utslagene i det oljekorrigerte underskuddet er klart større enn utslagene i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Dette skyldes at en har søkt å la de automatiske stabilisatorene i budsjettet få virke. De beregnede aktivitetskorreksjonene er vist i figur 1.2B.

Figur 1.2 Oljekorrigert og strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse

Figur 1.2 Oljekorrigert og strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse

Kilde: Finansdepartementet.

Erfaringer viser at det er vanskelig å skille virkningen av konjunkturer fra den underliggende trendutviklingen i skatteinntektene. Anslaget på det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet kan derfor bli betydelig revidert i lys av ny informasjon. Tabell 1.2 gir en oversikt over revisjonene i anslagene over budsjettets stilling siden 2004. Finansdepartementets metode for beregning av strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse er nærmere forklart i et arbeidsnotat som kan lastes ned fra departementets hjemmeside (www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/norsk_okonomi/arbeidsnotater/).

Tabell 1.1 Strukturelt, oljekorrigert overskudd på statsbudsjettet. Anslag gitt i ulike budsjettdokument. Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge1

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

NB04

-3,9

RNB04

-4,2

NB05

-4,5

-4,9

RNB05

-4,5

-4,8

NB06

-4,4

-4,6

-4,6

RNB06

-4,2

-4,0

-4,5

NB07

-3,9

-3,8

-4,3

-4,6

RNB07

-3,6

-3,7

-3,8

-4,3

NB08

-3,2

-3,3

-3,6

-4,3

-4,5

RNB08

-3,0

-3,3

-3,4

-3,6

-4,3

NB09

-3,2

-3,3

-3,4

-3,6

-4,3

-5,0

RNB09

-3,2

-3,4

-3,4

-3,5

-4,2

-7,2

NB10

-3,2

-3,4

-3,4

-3,5

-4,2

-7,2

-7,8

RNB10

-3,7

-3,9

-3,6

-3,4

-3,9

-6,0

-6,8

NB11

-3,7

-3,8

-3,5

-3,3

-3,8

-5,9

-6,4

-6,3

RNB11

-3,4

-3,4

-3,0

-3,0

-3,5

-5,5

-5,7

-5,5

NB12

-3,4

-3,4

-3,0

-2,9

-3,4

-5,4

-5,5

-5,3

-5,6

RNB12

-3,4

-3,3

-2,9

-2,8

-3,3

-5,2

-5,2

-4,5

-5,2

NB13

-3,4

-3,3

-2,9

-2,8

-3,2

-5,1

-5,1

-4,4

-5,2

-5,3

RNB13

-3,5

-3,4

-3,0

-2,9

-3,2

-5,1

-5,1

-4,3

-5,2

-5,3

NB14

-3,5

-3,4

-3,0

-2,9

-3,2

-5,0

-5,0

-4,2

-4,7

-5,2

-5,5

RNB14

-3,5

-3,5

-3,0

-2,9

-3,3

-5,2

-5,2

-4,4

-4,9

-5,1

-5,8

NB15

-3,5

-3,5

-3,0

-2,9

-3,3

-5,2

-5,2

-4,5

-4,9

-5,1

-5,8

-6,4

RNB15

-3,4

-3,4

-3,0

-3,0

-3,3

-5,2

-5,2

-4,5

-5,0

-5,2

-5,8

-6,4

NB16

-3,4

-3,4

-3,0

-2,9

-3,3

-5,1

-5,2

-4,5

-5,0

-5,2

-5,8

-6,4

-7,1

RNB16

-3,0

-3,0

-2,6

-2,6

-3,0

-4,9

-4,9

-4,3

-4,9

-5,1

-5,9

-6,4

-7,5

NB17

-3,0

-3,0

-2,6

-2,6

-3,0

-4,9

-5,0

-4,4

-4,8

-5,2

-5,9

-6,5

-7,5

-7,9

RNB17

-3,1

-3,1

-2,7

-2,6

-3,0

-4,9

-5,0

-4,5

-4,9

-5,2

-5,9

-6,5

-7,2

-7,7

NB18

-3,0

-3,0

-2,6

-2,6

-3,0

-4,9

-5,0

-4,4

-4,9

-5,2

-5,9

-6,6

-7,2

-7,7

-7,7

RNB18

-3,0

-3,0

-2,6

-2,6

-3,0

-4,8

-5,0

-4,4

-4,9

-5,2

-5,9

-6,6

-7,3

-7,5

-7,6

NB19

-3,0

-3,0

-2,6

-2,5

-2,9

-4,8

-4,9

-4,4

-4,8

-5,2

-5,9

-6,6

-7,3

-7,5

-7,4

-7,5

1 Anslag gitt i nasjonalbudsjettet (NB) og revidert nasjonalbudsjett (RNB) for det enkelte år.

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 1.2 Det strukturelle, oljekorrigerte overskuddet på statsbudsjettet. Mill. kroner

Oljekorrigert overskudd (A)

Overføringer fra Norges Bank og netto renteinntekter utover beregnet trendnivå (B)

Særskilte regnskapsforhold (C)

Aktivitetskorreksjoner (D)

Strukturelt, oljekorrigert overskudd

Mill. kroner (F=A-B-C-D)

Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge

Endring fra året før, prosentpoeng

1980

-15 305

-2 304

-14

492

-13 479

-5,0

0,7

1981

-16 559

-1 200

-67

2 953

-18 245

-6,0

-1,1

1982

-20 139

-510

-129

22

-19 522

-5,8

0,2

1983

-23 204

-1 127

-795

-620

-20 662

-5,5

0,3

1984

-18 488

1 297

703

-3 350

-17 137

-4,2

1,4

1985

-14 378

2 141

805

6 683

-24 008

-5,3

-1,1

1986

-3 641

3 962

-208

17 959

-25 353

-5,1

0,2

1987

44

1 876

128

20 983

-22 943

-4,3

0,9

1988

1 840

8 221

335

8 756

-15 472

-2,7

1,6

1989

-13 517

12 914

-151

-5 291

-20 989

-3,4

-0,7

1990

-31 182

13 603

-1 162

-12 483

-31 139

-4,7

-1,3

1991

-59 212

10 675

-10 778

-20 999

-38 109

-5,5

-0,8

1992

-65 372

5 052

332

-23 712

-47 043

-6,4

-1,0

1993

-71 896

2 212

2 053

-29 758

-46 403

-6,0

0,4

1994

-54 499

994

1 470

-15 119

-41 844

-5,2

0,9

1995

-34 436

-803

7 581

-12 797

-28 417

-3,3

1,8

1996

-22 730

-2 864

5 276

-482

-24 659

-2,8

0,6

1997

-20 068

-9 087

1 181

7 321

-19 483

-2,1

0,7

1998

-17 454

-11 940

-1 923

17 736

-21 326

-2,1

-0,1

1999

-12 066

-7 287

1 770

13 336

-19 885

-1,9

0,3

2000

-7 943

1 255

-6 712

12 792

-15 278

-1,4

0,5

2001

-1 640

2 472

3 436

9 711

-17 259

-1,4

-0,1

2002

-62 392

-8 402

-19 356

-1 709

-32 926

-2,6

-1,1

2003

-66 150

-9 686

5 334

-22 563

-39 235

-2,9

-0,3

2004

-79 246

-11 940

1 994

-26 162

-43 138

-3,0

-0,1

2005

-64 763

-10 719

792

-9 531

-45 305

-3,0

0,0

2006

-44 002

-16 791

1 645

12 906

-41 762

-2,6

0,4

2007

-1 342

-4 457

2 292

44 476

-43 653

-2,5

0,0

2008

-11 797

-2 461

858

43 466

-53 661

-2,9

-0,4

2009

-96 561

-7 065

-6 058

10 312

-93 750

-4,8

-1,9

2010

-104 070

-7 536

-1 146

6 411

-101 799

-4,9

-0,1

2011

-79 399

-4 132

4 500

15 105

-94 872

-4,4

0,6

2012

-100 898

-6 395

-1 526

17 401

-110 378

-4,8

-0,5

2013

-116 454

-8 151

-6

16 527

-124 824

-5,2

-0,4

2014

-160 008

-7 788

-685

-2 471

-149 064

-5,9

-0,7

2015

-185 312

1 373

-604

-13 456

-172 624

-6,6

-0,6

2016

-208 388

16 961

317

-26 271

-199 395

-7,3

-0,7

2017

-222 826

9 825

-3 102

-14 981

-214 568

-7,5

-0,2

2018 1

-234 703

7 166

860

-22 026

-220 703

-7,4

0,1

2019 1

-232 494

3 592

3 207

-8 046

-231 247

-7,5

0,0

1 Tallene i de to siste kolonnene i tabellen er avrundet med en desimal. Strukturelt underskudd i prosent av trend-BNP er i overkant av 7,4 pst. i 2018 og i underkant av 7,5 pst. i 2019, slik at impulsvirkningen til 2019 er målt til 0,0 prosentpoeng.

Kilde: Finansdepartementet.