Forsvarsdepartementet (FD)

Prop. 1 S

(2018–2019)

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2019 bekrefter den forsvarspolitiske satsingen som ligger til grunn for inneværende langtidsplan. Forsvarsbudsjettene økte betydelig i 2017 og 2018. Regjeringen står ved sin flerårige forpliktelse til å styrke forsvarsevnen, herunder en vesentlig styrking av beredskapen, og foreslår derfor en betydelig bevilgningsøkning også i 2019. Ved å gjennomføre langtidsplanen forblir Norge en forutsigbar, trygg og troverdig alliert.

Gjennom langtidsplanen har regjeringen lagt til rette for et relevant og bærekraftig forsvar for framtiden. Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft» viste at det er bred politisk enighet om at Norge skal ha et moderne og alliansetilpasset forsvar som må fungere og være finansiert.

Langtidsplanen legger opp til at den markante bevilgningsmessige økningen i perioden 2017–2020 vil bidra til styrking av følgende områder, i til dels overlappende faser:

  • Økt tilgjengelighet og utholdenhet fra 2017.

  • Økt bemanning av operative kapasiteter, høyere aktivitetsnivå og reduserte klartider fra 2018.

  • Investeringer i strategiske kapasiteter i 2019 og 2020.

Planen baserer seg på en nøye avstemt balanse og en gjensidig avhengighet mellom økte bevilgninger, modernisering og reform. Modernisering og reform er krevende, men også helt nødvendig for å styrke forsvarsevnen. Den betydelige økonomiske styrkingen som ligger til grunn for langtidsplanen, og som er nødvendig for å nå målsettingene i langtidsplanen, fases inn i forsvarsbudsjettet i grundig vurderte intervaller. Styrkingen blir dermed mulig for sektoren å omsette i det enkelte budsjettår.

Langtidsplanen legger opp til først å sørge for at det forsvaret vi har skal virke. Derfor prioriterte regjeringen i 2017 og 2018 bevilgningsmessige økninger til vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger (grunnmuren), som bidrar til økt tilgjengelighet og utholdenhet. I tillegg ble det også fra 2017 prioritert økt aktivitet for utvalgte enheter i Forsvaret. Fra 2018 ble ambisjonene i samsvar med langtidsplanen økt ytterligere, og regjeringen la til rette for å redusere klartider gjennom å øke bemanningen og aktiviteten ved utvalgte operative kapasiteter. I 2018 økte også utbetalingene til igangsatte investeringer for å utvikle eksisterende, samt etablering av nye, strategiske kapasiteter i samsvar med langtidsplanen. Fra 2019 fortsetter satsingene i tråd med langtidsplanen. Aktiviteten øker ytterligere, spesielt i Hæren, Sjøforsvaret og Heimevernet, og utbetalingene til investeringer i infrastruktur, herunder forsering av arbeidet med grunnsikring av skjermingsverdige objekter, og nytt materiell øker betydelig. Samlet har regjeringen påtatt seg en flerårig forpliktelse til å etablere et bærekraftig vedlikeholdsnivå, et varig høyere aktivitetsnivå og økende utbetalinger til investeringer i et framtidsrettet og moderne forsvar innen utgangen av 2020. Regjeringen følger opp denne forpliktelsen også i forslaget til 2019-budsjettet. Grunnmuren er på god vei til å bygges opp igjen, og aktiviteten fortsetter å øke samtidig som vi moderniserer infrastrukturen, faser ut gamle systemer og faser inn nye kapasiteter.

Regjeringens tiltak i langtidsplanen øker Norges forsvarsevne og styrker beredskapen på en rekke områder.

Allerede i 2018 ser vi en positiv utvikling av den operative evnen i Forsvaret. Mannskapene får mer trening og øving med mer tilgjengelig materiell, reaksjonsevnen og utholdenheten øker og klartidene reduseres, helt i tråd med langtidsplanens målsettinger.

Med dette budsjettforslaget vil 70,2 pst. av den forutsatte opptrappingen i fireårsperioden (2017–2020) være oppnådd i 2019.

Regjeringen følger i budsjettforslaget også opp konsekvensene av Stortingets beslutninger om å øke ambisjonen for landmakten, jf. Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen», og foreslår varige bevilgningsøkninger til forsvarssektoren i 2019, utover de økonomiske planrammene for langtidsplanen.

Regjeringen foreslår en nominell økning av forsvarsbudsjettet med om lag 4,0 mrd. kroner, sammenliknet med saldert 2018-budsjett. Regjeringen følger med dette opp den betydelige bevilgningsøkningen i 2017- og 2018-budsjettene med forslag om en ytterligere og betydelig budsjettøkning i 2019.

Regjeringens målsetting om å bevege seg i retning av å bruke to pst. av BNP til forsvarsformål ligger fast. Det har regjeringen vært tydelige på lenge, og det gjøres mye riktig for å styrke Forsvaret. Regjeringen legger også opp til en høy investeringsandel i mange år framover, langt over NATOs målsetting om minimum 20 pst. av forsvarsbudsjettet. Det er viktig for forsvaret av Norge og som bidrag til NATOs kollektive forsvar.

Forsvar av landet er en av statens viktigste oppgaver. Evnen til å håndtere kriser og væpnet konflikt på eget og alliert territorium har høyeste prioritet. Forsvaret skal, sammen med våre allierte, håndtere trusler, anslag og angrep mot Norge og andre allierte innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar. Et bredt flertall på Stortinget stilte seg bak regjeringens sikkerhets- og forsvarspolitiske prioriteringer i langtidsplanen for 2017–2020. Sentrale målsettinger er å styrke forsvaret av Norge, styrke Norges bidrag til NATOs kollektive forsvar, i sterkere grad bidra til internasjonal innsats og videreutvikle totalforsvaret.

Norge er viktig for NATO i nord og Forsvaret bidrar hver dag til å befeste NATOs posisjon i nord. Regjeringen har økt og vil fortsette å øke forsvarsbudsjettene og investeringsandelen vesentlig. Det investeres i viktige og etterspurte kapasiteter. Norge bidrar til våre allierte med verdifull situasjonsanalyse og vurderinger. Norge bidrar også med dyktige soldater og ettertraktede kapasiteter til internasjonale operasjoner, hvilket stadig bekreftes i tilbakemeldinger.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen krever at situasjonsforståelsen i egne nærområder opprettholdes og at Forsvarets operative evne styrkes gjennom forbedret reaksjonsevne, økt tilgjengelighet, bedre utholdenhet, økt militær tilstedeværelse i nord, samt bedre tilrettelegging for allierte forsterkninger, inklusive mer samtrening mellom norske og allierte styrker. Fundamentet for norsk sikkerhet er NATO, og USA er Norges viktigste allierte. Den sikkerhetspolitiske situasjonen stiller krav til at Norge må være i stand til å ta et større ansvar for egen og våre alliertes sikkerhet. Selv om større militære utfordringer må håndteres med allierte forstrekninger, vil Forsvaret selvstendig måtte møte trusler og angrep på en relevant måte, også før allierte involveres. Alliert tilstedeværelse i norske nærområder og på norsk territorium i fredstid og tilrettelegging for rettidige allierte forsterkninger, om hendelser og situasjoner skulle eskalere, er av stor betydning for norsk sikkerhet.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen og de operative utfordringene Forsvaret står overfor vil, selv med det historisk store økonomiske løftet, også kreve ytterligere modernisering og reform. I langtidsplanen er dette beskrevet som et dobbelt løft for bærekraft, med en kombinasjon av styrking av forsvarsbudsjettet og en rekke strukturelle tiltak for å frigjøre ressurser. Dette vil samlet legge grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig utvikling av forsvarsstrukturen, med reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi, tilpasset en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Rettidig iverksetting av vedtatte strukturtiltak er følgelig avgjørende for å styrke forsvarsevnen.

Langtidsplanen angir og forankrer hovedlinjene for sektorens videre utvikling, inkludert sikkerhets- og forsvarspolitiske mål, oppgaver og ambisjonsnivå, samt tilhørende økonomiske og strukturelle rammer. Ambisjonsnivå og krav til beredskap er endret i lys av den sikkerhetspolitiske utviklingen, og Forsvarets yter vesentlige bidrag til samfunnets samlede beredskap og behov knyttet til internasjonal innsats og beredskapsstyrker. Det er særlig viktig å styrke beredskapen og evnen til å håndtere, innenfor rammen av NATO, de mest omfattende oppgavene: kollektivt forsvar av Norge og allierte mot trusler, anslag og angrep. Norge skal ha et relevant og finansiert forsvar godt forankret i NATO.

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk bygger på et internasjonalt rammeverk, et sterkt transatlantisk sikkerhetsfellesskap gjennom NATO og samfunnets samlede bidrag til forsvarsevnen. Norsk sikkerhet er nært knyttet til utviklingen i våre omgivelser. Den regionale og globale sikkerhetspolitiske utviklingen er krevende, også for Norge. Sikkerhetssituasjonen preges, mer enn enkeltutfordringer, av en samtidighet og en kombinasjon av utfordringer. Dette bidrar til økt kompleksitet, som på ulike måter setter Norge eller norsk politikk på prøve.

Norge har historisk en transatlantisk orientering, og Norge er en formell del av det vestlige sikkerhetsfellesskapet. Russland er ikke en del av dette fellesskapet, og Russlands militære kapasiteter forblir dimensjonerende for norsk tilnærming til sikkerhets- og forsvarspolitikken. Russland bidrar til regional ustabilitet gjennom sine handlinger, sin antivestlige retorikk og økt militær aktivitet i Norges og NATOs nærområder. Russland har på få år gjenetablert en sterk og modernisert militærmakt, og har vist evne og vilje til å bryte folkeretten og bruke militærmakt for å fremme sine interesser. Strategiske utviklingstrekk i Norges nærområder er en bekymring for norsk og transatlantisk sikkerhet.

Grunnleggende demokratiske og humanitære verdier er kontinuerlig truet, og kampen mot internasjonal terrorisme er en langsiktig utfordring. Denne utviklingen har også betydning for europeisk sikkerhet, og norske bidrag til kampen mot internasjonal terrorisme bidrar direkte og indirekte til å styrke vår egen sikkerhet. Utviklingen i Syria spesielt er en humanitær katastrofe med store kortsiktige og langsiktige sikkerhetskonsekvenser også langt utenfor Midtøsten.

NATO forblir bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk. Hensynet til byrdefordeling i NATO, samt den økonomisk utviklingen over mange år i flere allierte land, tilsier at forventningene til Norge blir større, både til å ta et større ansvar for egen sikkerhet og som bidragsyter til alliansen.

Skulle Norge eller allierte bli utsatt for press, anslag eller angrep, må Forsvaret kunne reagere raskt og med relevante styrker. I en uforutsigbar verden er det viktig at Forsvaret videreutvikles som et forebyggende sikkerhetspolitisk instrument. Forsvaret skal, sammen med allierte styrker, virke avskrekkende og kunne forsvare norsk og alliert territorium. Dette innebærer at Norge, innenfor rammen av NATO, må råde over relevante og tilstrekkelige maktmidler.

Skal Norge ha et forsvar som kan håndtere skiftende utfordringer i det til enhver tid gjeldende trusselbildet, kreves en vedvarende vilje til å satse på Forsvaret gjennom tilstrekkelige, stabile og forutsigbare rammevilkår, kombinert med evne og vilje til kontinuerlig fornyelse og fortsatt effektivisering internt i forsvarssektoren.

Boks 1.1 Byrdefordeling i NATO

Regjeringen står ved målet om å bevege seg i retning av å bruke to pst. av BNP på forsvarsformål innen 2024, og å bruke minimum 20 pst. av forsvarsbudsjettet på investeringer. Regjeringen foreslår for 2019 en betydelig, reell økning i forsvarsbudsjettet, og en andel investeringer på om lag 27 pst. Regjeringen viderefører nivået på Norges bidrag til internasjonale operasjoner, herunder bidraget til Afghanistan og Irak og til NATOs framskutte nærvær i Litauen, og viderefører den finansielle støtten til de afghanske sikkerhetsstyrkene til 2024. I perioden fram til og med 2020 legger langtidsplanen opp til en årlig, fortsatt reell økning i forsvarsbudsjettet. Investeringsbudsjettet vil også øke, slik at det kan investeres i nye og moderne kapabiliteter i tråd med langtidsplanen og NATOs behov. Arbeidet med neste langtidsplan har som et premiss at Norge tar sikte på å bevege seg ytterligere i retning av to-prosentmålsettingen.

1.1 Mål og oppgaver i forsvarssektoren

Forsvarssektorens hovedoppdrag er å vedlikeholde og utvikle Forsvarets operative evne for å forsvare landet innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar.

Fem etater er underlagt Forsvarsdepartementet: Forsvaret, Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. De fire sistnevnte etatenes primærfunksjon er å bidra til Forsvarets operative evne. Nasjonal sikkerhetsmyndighet har også viktige oppgaver som ligger under Justis- og beredskapsdepartementet.

Følgende sikkerhets- og forsvarspolitiske målsettinger er angitt i regjeringens langtidsplan, Prop. 151 S (2015–2016):

  • Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har som hovedformål å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet. Bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk er NATO-alliansen og det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet. Norge vil bidra til å forebygge væpnet konflikt og arbeide for at fred og stabilitet ivaretas innenfor en global, multilateral rettsorden basert på prinsippene nedfelt i FN-pakten.

  • Forsvaret er et grunnleggende og avgjørende sikkerhetspolitisk virkemiddel for å sikre Norges suverenitet og rettigheter, og bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press. Forsvaret skal, sammen med allierte, ha en avskrekkende effekt ved at kostnadene ved å true eller angripe norsk sikkerhet ikke står i forhold til mulig gevinst. Forsvaret skal bidra til at militære trusler mot Norge ikke oppstår.

  • Forsvaret skal sammen med allierte sikre kollektivt forsvar av Norge og andre allierte mot trusler, anslag og angrep. Gjennom deltakelse i internasjonale operasjoner og kapasitetsbygging i utvalgte land, skal Forsvaret forebygge krig og bidra til sikkerhet og stabilitet.

  • Forsvaret skal bidra til samfunnssikkerheten gjennom støtte til, og samarbeid med, sivile myndigheter i forbindelse med terrorangrep og andre alvorlige hendelser, ulykker og naturkatastrofer.

Forsvarets oppgaver er Stortingets og regjeringens overordnede oppdrag til Forsvaret. Forsvarets struktur og operative kapasiteter skal utvikles for å kunne løse oppdrag innenfor rammen av disse. Forsvarets ni overordnede oppgaver er redegjort for i Prop. 151 S (2015–2016) og sammenfattes som følger:

  • Sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar.

  • Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar.

  • Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser med nasjonale ressurser, herunder legge til rette for alliert engasjement.

  • Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom overvåking og etterretning.

  • Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter.

  • Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder.

  • Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder fredsoperasjoner.

  • Bidra til internasjonalt samarbeid på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området.

  • Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver.

Forsvarets evne til å løse sine oppgaver, alene og sammen med allierte, skal ha en avskrekkende effekt ved at kostnadene ved å true eller angripe norsk sikkerhet, norsk territorium eller norske interesser blir uakseptabelt høye. Evnen til å håndtere militære utfordringer skal bidra til at konflikter med bruk av militære virkemidler ikke oppstår.

NATO-medlemskapet er bærebjelken i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Helt fra etableringen i 1949 har NATOs fremste hensikt vært å forebygge krig og konflikt gjennom en avskrekkende evne og en vilje til kollektivt forsvar om nødvendig. NATO er i tillegg en kollektiv ramme for bilateralt og flernasjonalt samarbeid. Forsvaret skal, sammen med allierte, håndtere trusler, anslag og angrep mot Norge og øvrige deler av NATO, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar.

Den kollektive forsvarsforpliktelsen er gjensidig. Forsvaret skal kunne yte relevante bidrag til forsvar av allierte. Evnen til å bidra med norske styrker i kollektivt forsvar av andre NATO-lands territorier er basert på evnen til å håndtere kriser, anslag og angrep hjemme. Norge skal kunne håndtere mindre sikkerhetspolitiske kriser med eget forsvar. Episoder og kriser som håndteres nasjonalt skal hurtig, og med et minimum av negative konsekvenser, kunne bringes under kontroll, eventuelt parallelt med at norske myndigheter involverer allierte og alliansen. Selv om større militære utfordringer må håndteres med allierte forsterkninger, må Forsvaret selvstendig kunne møte trusler og angrep på en relevant måte, også før allierte involveres. Alliert involvering skal skje tidligst mulig.

Forsvaret har en viktig bistandsrolle for samfunnets samlede beredskap. Forsvaret råder over mange kapasiteter som kan utgjøre betydelige bidrag også i andre krisesituasjoner, eksempelvis ved ulykker, naturkatastrofer eller terror. Forsvarets kapasiteter er tilgjengelige for sivil krisehåndtering dersom sivile myndigheter ber om bistand, og det må tilrettelegges for best mulig samarbeid mellom Forsvaret, politiet og andre sivile beredskapsmyndigheter. En krise kan ramme flere deler av samfunnet samtidig. Det kan utfordre nasjonens evne til tverrsektoriell krisehåndtering. Forsvarsdepartementet har, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet, intensivert arbeidet med å revitalisere totalforsvarskonseptet.

Raske og riktige beslutninger på alle nivåer er helt nødvendig for effektiv utnyttelse av Forsvarets evne til å avverge, og håndtere, episoder og sikkerhetspolitiske kriser.

1.2 Utvikling av forsvarssektoren i perioden 2017–2020

Operativ evne til å løse Forsvarets oppgaver

Regjeringen vil styrke Forsvarets operative evne gjennom en bærekraftig og systematisk satsing på økt tilgjengelighet, økt utholdenhet, reduserte klartider, og økt bemanning, aktivitet og tilstedeværelse, samt gjennom investeringer i strategiske kapasiteter. For å øke Forsvarets operative evne prioriteres ressurser til å styrke grunnmuren ved å etablere et bærekraftig vedlikeholdsnivå, samtidig som reservedelslagre og beredskapsbeholdninger bygges opp. Fortsatt investering i viktige kapasiteter som kampfly, maritime patruljefly, nye undervannsbåter, kampluftvern til Hæren og videreutvikling av overvåkingskapasiteter hos Etterretningstjenesten, samt oppdatering av forsvars- og beredskapsplaner, skal være basis for en robust struktur og operativ evne over tid.

Hovedutfordringene for den operative evnen er fortsatt knyttet til beredskap for krise og væpnet konflikt. Det å opprettholde og styrke Forsvarets evne til nasjonal beredskap for sikkerhetspolitisk krise og væpnet konflikt er krevende. Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å styrke beredskapen. I første omgang prioriteres arbeidet med å bygge grunnmuren. Det forsvaret vi har i dag skal fungere godt. Deretter prioriteres økt bemanning av prioriterte kapasiteter og et høyere aktivitetsnivå som vil kunne gi økt tilstedeværelse i utvalgte områder og grunnlag for en gradvis økning av det operative ambisjonsnivået med reduserte klartider. Forsvaret ser effekten av disse tiltakene. Leveransekravene til Forsvaret skjerpes i perioden, og det vil ta tid å øke Forsvarets operative evne i tråd med leveransekravene. Vi begynner imidlertid å se en tydelig forbedring av den operative evnen, sammenliknet med situasjonen ved inngangen til planperioden.

Å kunne gjennomføre en effektiv styrkeoppbygging, samtidig med pågående operasjoner, krisehåndtering og forberedelser til mottak og understøttelse av allierte forsterkninger, vil være svært krevende for Forsvarets organisasjon. Kjerneleveransene fra de mest sentrale strukturelementene forventes imidlertid å være klare i henhold til gitte krav i perioden 2017–2020.

Arbeidet med å forbedre Forsvarets evne til objektsikring med sikringsstyrker har pågått i flere år og er et satsingsområde i langtidsplanen. Regjeringen legger stor vekt på at arbeidet med objektsikkerhet videreføres, og har i 2018 og 2019 lagt inn ekstra midler også til grunnsikring av skjermingsverdige objekter i forsvarssektoren. Objektporteføljen er ikke konstant, og sikring av de til enhver tid gjeldende objektene er således et kontinuerlig arbeid. Det vises til nærmere omtale under del III, 6. Informasjonssaker.

I tråd med langtidsplanen prioriteres det også i 2019 å ytterligere redusere klartider for utvalgte kapasiteter. Det planlegges også med videre reduksjon av klartider for sentrale strukturelement i årene som kommer. Dette er et langsiktig arbeid hvor blant annet planverk, kompetanse, bemanning, materielltilgjengelighet, forsyningsberedskap, samt økt behov for trening og øving må synkroniseres.

Forberedelsene til øvelse Trident Juncture 2018 har vært svært viktige for å revitalisere deler av totalforsvars- og vertslandsstøttekonseptet. Øvelsen gir verdifull innsikt som det blir viktig at Forsvaret institusjonaliserer gjennom revidering av operativt planverk, samt videreutvikling av totalforsvaret og de samarbeidsmekanismer som allerede eksisterer mellom sivil og militær side. Forberedelser til, og gjennomføring av, øvelse Trident Juncture har samlet sett bedret Forsvarets evne til å samhandle med sivile myndigheter i tråd med mekanismene i totalforsvaret, operere i en fellesoperativ ramme og gjennomføre mottak og understøttelse av allierte forsterkninger.

NATOs strategiske og operative hovedkvarter og Forsvaret har nylig gjennomført en totalrevidering av alliert og nasjonalt operativt planverk. Regjeringen vil legge til rette for at nasjonalt planverk oppdateres jevnlig og at erfaringer fra trening og øving nyttiggjøres i revisjonsprosessen. Erfaringer fra blant annet øvelse Trident Juncture viser at det er viktig at Norge har den nødvendige operative og logistikkmessige infrastrukturen som gjør det mulig å hurtig kunne motta og understøtte allierte forsterkninger i Norge. Regjeringen vil arbeide målbevisst for å sikre nødvendig operativ og logistikkmessig infrastruktur og søke finansiering av dette gjennom bilaterale avtaler, gjennom NATO-finansiering og innenfor rammen av gjeldende og neste langtidsplan.

Interessen blant våre allierte for trening og øving i Norge har vært økende de senere årene, og dette tjener norske sikkerhetspolitiske interesser. Regjeringen prioriterer derfor i 2019 å legge forholdene enda bedre til rette for alliert trening og øving, slik at både hensynet til nasjonale interesser og våre alliertes treningsbehov ivaretas. Først og fremst gjøres dette ved at våre allierte i størst mulig grad er lokalisert på steder som gjør det naturlig at de trener og øver sammen med norske avdelinger.

Nordområdene

Forsvarets tilstedeværelse og aktivitet i nord er en viktig del av regjeringens samlede nordområdepolitikk. Forsvarssektorens hovedbidrag til nordområdepolitikken er overvåking, suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse og tilstedeværelse i nord med relevante, godt trente og bemannede militære styrker med tilgjengelig materiell. Denne aktiviteten bidrar til stabilitet og forutsigbarhet i regionen. Regjeringen vil i 2019 ytterligere øke Sjøforsvarets høye aktivitetsnivå fra 2017 og 2018 i nord. Luftforsvarets aktivitet fortsetter på om lag samme nivå som i 2018. Hærens øvingsvirksomhet i nord økes i 2019. Den landmilitære tilstedeværelsen i Finnmark styrkes. Forsvaret fortsetter i 2019 etableringen av jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger. Ved Garnisonen i Porsanger vil Forsvaret påbegynne etableringen av en kavaleribataljon. Det arbeides ellers med å øke og styrke samtrening og -øving i nord mellom norske og allierte styrker som oppholder seg i Norge i kortere og lengre perioder, helt i tråd med langtidsplanen. Utbyggingen av Evenes for å etablere kapasitet for å operere de nye maritime patruljeflyene og fungere som en framskutt base for et mindre antall kampfly fortsetter.

Kampflyanskaffelsen med baseløsning

F-35 vil være et bærende element i Forsvarets framtidige operative evne. Overgangen fra F-16 til F-35 vil innebære noe lavere kampflyaktivitet i en overgangsperiode, for å legge til rette for en vellykket og rettidig oppbygging av operativ evne med de nye kampflyene. Dette er i henhold til tidligere planer og vedtak. Luftromsovervåking og suverenitetshevdelse med F-16 vil bli ivaretatt i henhold til operativ ambisjon.

Stortinget har så langt gitt bestillingsfullmakt til å anskaffe 40 F-35 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Flyene er satt i bestilling gjennom det flernasjonale partnerskapet, som har inngått kontrakter for anskaffelsen av de 28 første norske flyene. I henhold til leveranseplanen vil Norge motta seks fly hvert år fra 2017 til 2024. I samsvar med planene for anskaffelse av nye kampfly legges det opp til å bestille ytterligere seks fly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester i 2019, med forventet levering i 2023. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en endelig anbefaling knyttet til anskaffelse av de siste seks kampflyene.

Regjeringen legger de beslutninger som allerede er fattet om finansiering av kampflykjøpet med baseløsning til grunn. For nærmere omtale av kampflyanskaffelsen med baseløsning, vises det til del I, 4. Investeringer og del II, 5. Nærmere omtale av bevilgningene mv., kapittel 1761.

Landmaktens videre utvikling

Det vises til Stortingets merknad i Innst. 400 S (2017–2018):

«Flertallet merker seg at regjeringen har gitt sine svar og anbefalinger på disse vedtakene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018. Flertallet ber derfor regjeringen foreta en samlet gjennomgang av de forutsetninger som lå til grunn for landmaktforliket og skissere hvordan disse kan gjennomføres innenfor den fastsatte rammen for langtidsprogrammet og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Regjeringen presenterte i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2018, jf. Prop. 85 S (2017–2018), hvordan den videre utvikling av landmakten, jf. Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), kan gjennomføres innenfor rammene og prioriteringene til langtidsplanen. Regjeringen redegjorde for hvordan Stortingets vedtak om en styrking av Heimevernet og en delt løsning for Bell-helikoptrene som gir Hæren helikopterstøtte fra Bardufoss, og som samtidig gir økt helikopterkapasitet til spesialstyrkene, ville bli fulgt opp. Tiltakene som regjeringen redegjorde for i Revidert nasjonalbudsjett for 2018 innebærer et økonomisk merbehov på om lag 1,7 mrd. kroner i perioden fram til 2034, utover de økonomiske planrammene i langtidsplanen, for å opprettholde bærekraften i langtidsplanen. I tillegg vil regjeringens forslag om å øke treningsnivået for hele områdestrukturen i Heimevernet, fra 2019 gi årlige merutgifter på om lag 61 mill. kroner årlig, og om lag 976 mill. kroner samlet fram til 2034.

Heimevernet

I sin behandling av Prop. 2 S (2017–2018) fattet Stortinget følgende vedtak om Heimevernet:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kvalitetsreform for Heimevernet med økte midler til utstyr og trening.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at Heimevernet har 40 000 soldater inkludert områdestruktur og innsatsstyrker. Det foretas en ny politisk vurdering etter at regjeringen har innhentet en helhetlig faglig vurdering av Heimevernets behov for bemanning, trening og utstyr for å løse sine oppgaver samt hvordan sikring og vakthold av objekter i kystsonen best kan ivaretas etter nedleggelsen av Sjøheimevernet.»

Regjeringen har lagt til grunn Stortingets beslutning om å øke områdestrukturen med 2 000 soldater i den videre oppfølging av vedtaket knyttet til økt kvalitet for Heimevernet.

Til grunn for regjeringens oppfølging om utvikling av Heimevernet ligger fagmilitære vurderinger, som vil tas med i den kontinuerlige langtidsplanleggingen for videreutvikling av forsvarssektoren. Dette sikrer sammenheng i Forsvarets oppgaver og innretning. For oppfølging av Stortingets vedtak, kan flere tiltak være aktuelle.

Regjeringen prioriterer at Heimevernets mannskaper har moderne bekledning og utrustning, noe som inkluderer moderne våpen til den enkelte soldat.

I Revidert nasjonalbudsjett for 2018 foreslo regjeringen å øke bevilgningen til Heimevernet med 11,0 mill. kroner knyttet til økningen i områdestrukturen, til gjennomføring av kurs for å heve kompetansen hos befal og soldater og til å øke den årlige treningen i områdestrukturen for HV-16, tilsvarende som for HV-17. I tillegg foreslo regjeringen å øke bevilgningen med 25,0 mill. kroner for å raskt å komme i gang med anskaffelser av moderne bekledning og utrustning, som inkluderer moderne våpen til den enkelte soldat samt materiell for vakthold og sikring av objekter i kystsonen. For vakthold og sikring av objekter i kystsonen vil regjeringen anskaffe et mindre antall kommersielle småbåter og maritimt markerings- og sperremateriell. Til sammen har dette styrket Heimevernet i 2018-budsjettet med 36,0 mill. kroner, slik at disse styrkingene kunne iverksettes allerede fra andre halvår 2018. I tillegg tas det sikte på å etablere et system for rekvirering av sivile fartøy i 2019. Disse vil være viktige ressurser som ved behov kan benyttes til å løse oppdrag i kystsonen.

For ytterligere å øke den operative evnen i Heimevernet, foreslår regjeringen å øke ambisjonsnivået for Heimevernet gjennom å øke lengden på den årlige øvingen for hele områdestrukturen fra 2019, tilsvarende som for HV-16 og HV-17. I tillegg vil en større andel av områdestrukturen øve årlig. Dette er en satsing på Heimevernet ut over regjeringens prioriteringer fra Prop. 2 S (2017–2018). Foruten at tiltakene i seg selv vil bidra til et økt treningsnivå og kvalitet for områdestrukturen, vil tiltaket direkte bidra til en bedre objektsikring, gjennom at sikringsstyrker kan øve mer på objektsikring.

Ved å benytte samme metodikk som i det økonomiske grunnlaget for langtidsplanen er merutgiftene i 20-årsperioden, som følge av det anbefalte alternativet, beregnet til om lag 1 753 mill. kroner, hvorav 1 388 mill. kroner til drift og 365 mill. kroner til investering. Årlig driftsrelaterte merutgifter er om lag 86 mill. kroner når alle tiltakene har tatt full effekt.

2. bataljon

Regjeringen vil gjøre om 2. bataljon fra en lett infanteriavdeling til en mekanisert bataljon, basert på mobiliseringsdisponert personell. Brigaden får da tre mekaniserte manøverbataljoner som gir økt operativ fleksibilitet. I tillegg gjennomføres det flere endringer i førstegangstjenesten som bidrar til at Hærens avdelinger får bedre operativ tilgjengelighet hele året. For det første skilles rekrutt- og fagutdanningen fra de operative avdelingene i brigaden. Det medfører at når soldatene ankommer de operative avdelingene, vil de allerede ha et grunnleggende kompetansenivå. Disse avdelingene vil da kunne bruke mer tid på avansert trening og annen operativ virksomhet. For det andre vil de vernepliktige bli fordelt over flere innrykk i året. Den enkelte tropp og lag får da en blanding av erfarne og nye soldater, i motsetning til i dag der alle soldatene er fra samme kontingent og dermed har liten erfaring i perioden etter innrykk.

Videre vil regjeringen innføre differensiert lengde på førstegangstjenesten i Hæren, der de mest kompetansekrevende stillingene får 16 måneders førstegangstjeneste. Det vil si at de fleste operative avdelingene i Hæren får soldater med et langt høyere erfaringsnivå enn i dag. Det innføres også årlig trening for vernepliktig, mobiliseringsdisponert personell. For 2. bataljon innebærer det at soldater med 16 måneders førstegangstjeneste øver hvert år etter dimittering, innenfor rammene av dagens tjenesteplikt. 2. bataljon vil i det daglige være bemannet med nøkkelpersonell som forvalter avdelingens materiell og mobiliseringsreserver, samt planlegger den årlig treningen. Dette gjør at soldatene ved behov kan kalles inn på kort varsel.

Disse tiltakene vil til sammen gjøre at 2. bataljon kan ha en høy reaksjonsevne gjennom hele året og være klar i løpet av få dager. En høyere oppsettingsgrad vil isolert sett øke den operative evnen til brigaden, men innebærer økte utgifter som reduserer muligheten for å gjennomføre andre tiltak og ambisjoner i langtidsplanen som Stortinget har sluttet seg til. Regjeringens prioriteringer baserer seg på forsvarssjefens helhetlige anbefalinger om hva som gir best operativ evne for Forsvaret innenfor de rammene som ligger i langtidsplanen. Blant annet prioriteres å styrke landmakten i Finnmark gjennom etablering av Finnmark landforsvar, en kavaleribataljon på Porsangmoen og en styrking av Heimevernet. En økt ambisjon for 2. bataljon uten tilsvarende økt finansiering vil redusere evnen til å gjennomføre denne satsningen i Finnmark.

Regjeringen har informert Stortinget om merutgiftene for en oppsetting i 2. bataljon med en stridsgruppe slik Stortinget beskrev i Innst. 50 S (2017–2018). Årlig merutgift for et slikt alternativ er vurdert til om lag 188 mill. kroner. I tillegg er det nødvendig med investeringer i infrastruktur på Skjold på om lag 220 mill. kroner. Investeringene er knyttet til at materiellet da vil være i daglig drift. Et alternativ med tilnærmet fullt oppsatt 2. bataljon, vil gi et vesentlig høyere merbehov. Årsaken er primært et økt antall fast tilsatte og vernepliktig personell, men også fordi det da oppstår et behov for å bygge ytterligere forlegningskapasitet til mannskapene på Skjold. Det er ikke i dag kapasitet på Skjold til både en rekruttskole og en tilnærmet full oppsatt 2. bataljon. Gjennomsnittlig årlig merbehov for et slikt alternativ er vurdert til om lag 300 mill. kroner. Inkludert et investeringsbehov beregnet til om lag 500 mill. kroner, utgjør det til sammen et merbehov på om lag 5,5 mrd. kroner fram til 2034. Et slikt alternativ er derfor ikke realistisk innenfor rammene i langtidsplanen uten at det får vesentlige, negative konsekvenser for andre kapasiteter i Forsvaret.

Øvrige styrkinger av landmakten, som regjeringen foreslår fra 2019, er omtalt under del II, 5. Nærmere omtale av bevilgningene mv., kapittel 1731 Hæren og kapittel 1734 Heimevernet.

Stridsvogner

Regjeringen arbeider nå med å anskaffe moderne stridsvogner, med sikte på innfasing i perioden 2025–2027. Eksisterende stridsvogner vil bli gitt en levetidsforlengelse for å opprettholde kapasiteten inntil nye stridsvogner er på plass. Levetidsforlengelsen vil bli gjennomført innenfor Forsvarsdepartementets økonomiske planrammer for materiellinvesteringer, jf. omtale av prosjekt 5050 i del I, 4. Investeringer. Kostnadene for levetidsforlengelsen er under utredning, og vil, dersom prosjektet overstiger 500 mill. kroner, bli presentert for Stortinget på egnet måte.

Av Hærens 52 eksisterende stridsvogner har ikke alle en plass i krigsoppsetningen. Et mindre antall benyttes til flere ulike formål som for eksempel reserve-, skole- og treningsvogner. Alle vognene i krigsoppsetningen planlegges videreført med full kapasitet inntil nye stridsvogner er på plass.

Innleie av stridsvogner er også vurdert, og i den sammenheng er det gjennomført samtaler med Tyskland. Verken i Tyskland eller i øvrige aktuelle nasjoner er det overskudd av stridsvogner. En løsning med lån eller innleie av stridsvogner er derfor ikke et realistisk alternativ.

En eventuell forsering av stridsvognanskaffelsen innebærer at materiellinvesteringer i betydelig størrelsesorden må forskyves. Det vil ha vesentlige, negative konsekvenser for andre materiellprosjekter som er planlagt eller allerede er iverksatt i tilsvarende periode. Dersom valget av nye stridsvogner faller på en moderne utgave av Leopard 2-familien vil materiellinvesteringen gjennomføres som en vesentlig oppgradering av eksisterende stridsvogner, på samme måte som for andre NATO-nasjoner. Det økonomiske merbehovet er derfor uavhengig av om prosjektet gjennomføres som en vesentlig oppgradering eller en nyanskaffelse.

Det er ikke rom for en slik investering innenfor eksisterende økonomiske planrammer de nærmeste årene. I tillegg er det spesielt utfordrende å framskynde en så stor investering til de aller nærmeste årene fordi det vil gjøre det nødvendig å kansellere eller forskyve prosjekter som allerede er iverksatt. Store prosjekter som gjennomføres i perioden 2019–2022 inkluderer anskaffelse av P-8 maritime patruljefly, nye helikopterbærende fartøyer til Kystvakten, nye ubåter, samt artilleri og kampluftvern til Hæren. Basert på fagmilitære vurderinger og anbefalinger prioriterer regjeringen å gjennomføre disse prosjektene.

Bell-helikoptre

Regjeringen la i Prop. 85 S (2017–2018) fram en plan for en delt løsning med Bell-helikoptrene som ivaretar Stortingets ambisjon om økt helikopterkapasitet til spesialstyrkene, og som samtidig gir Hæren helikopterstøtte fra Bardufoss. Regjeringens forslag innebærer at det videreføres et lokalt ledelseselement på Bardufoss med et budsjett- og resultatansvar i tråd med Stortingets vedtak. Regjeringen planlegger med at endringene for å innføre denne løsningen starter i 2019, samtidig som Forsvarets beredskap med en times responstid for politiet i Nord-Norge opprettholdes inntil alternativ løsning er på plass. Se også omtale i Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2018–2019).

Ulike alternativer har vært vurdert for å etterkomme Stortingets vedtak og ambisjon. En løsning med 15 helikoptre på Rygge ivaretar ambisjonen om økt støtte til spesialstyrkene, viderefører beredskapen til støtte for politiet, samtidig som den gir mulighet for nødvendig egentrening og utdanning. Færre enn 15 helikoptre på Rygge vil medføre at denne ambisjonen må reduseres.

Som en del av totalforsvarskonseptet er det behov for å inngå beredskapsavtaler med sivile helikopterselskap for å dekke deler av Forsvarets behov for helikoptertjenester. Forsvaret har høsten 2018 inngått en rammeavtale for innleie av sivile helikoptre i tråd med totalforsvarskonseptet, som et supplement til Forsvarets helikoptre.

Avtalen vil dekke behov for logistisk understøttelse av operasjoner som forflytning av personell, materiell og forsyninger, samt evakuering av sårede og syke og mindre kritisk sårede. Helikoptrene vil være under militær kommando når de benyttes av Forsvaret, og vil støtte operasjonene der det er operativt forsvarlig i forhold til trussel og situasjonen for øvrig.

Sivile helikoptre erstatter ikke fullt ut militære helikoptre, men er et viktig supplement. Forsvarets egne helikoptre vil ha dedikerte roller primært til støtte for spesialstyrkene, beredskap for politiet, redningstjeneste, kystvakt og til støtte for fregattvåpenet.

Regjeringen har også vurdert å anskaffe brukte Bell-helikoptre som et supplement til de Forsvaret i dag disponerer. Dette vil i så fall være svært ressurskrevende, primært på grunn av behovet for å ansette og utdanne flere besetninger og vedlikeholdspersonell. Luftforsvaret har i dag utfordringer med å rekruttere, selektere og utdanne nok personell til alle de nye systemene som skal innfases. Å bemanne ekstra helikoptre vil derfor være meget utfordrende. Med dagens struktur, hvor Luftforsvaret opererer 18 Bell 412, samt er i ferd med å innføre NH90 og AW101, parallelt med normal drift av Redningstjenestens Sea King, er det allerede en underdekning av personell som skaper utfordring med evnen til å fly det antall flytimer som er ønskelig og planlagt.

Det er lang ledetid på å utdanne nye piloter i USA. Utdanningsløpet for helikopterpiloter er langt og krevende. Etter at pilotene har gjennomført grunnleggende utdanning i USA, kreves det flere år med etterutdanning i Norge for å kunne fly under norske forhold. Flygere selektert av Forsvaret skal, i tillegg til helikopter, også fordeles på F-35 kampfly og flermotorsfly (C-130, P-3 og etter hvert P-8).

Eventuelle brukte helikoptre vil med all sannsynlighet ha en annen konfigurasjon enn de norske Bell 412-helikoptrene. Andre varianter av den konfigurasjonen Forsvaret opererer vil utfordre vedlikeholdsorganisasjonen og delesituasjonen. Selv om man skulle lykkes i å finne like skrog, vil det ta tid å få skrogene godkjent i Norge.

Det vil være stor usikkerhet knyttet til anskaffelseskostnaden for brukte helikoptre. Et bilde av den realistiske prisen får en først når en innleder reelle forhandlinger. Den største kostnadsdriveren er likevel økte driftsutgifter. Å fase inn flere helikoptre enn det som opereres i dag, innebærer et behov for flere årsverk samt økte utdannings- og vedlikeholdsutgifter. For ikke å undergrave bærekraften i langtidsplanen, må en eventuell økt ambisjon for antall helikoptre også følges opp med en varig driftsrelatert rammeøkning, utover planrammene til langtidsplanen.

Dagens ni Bell 412-helikoptre på Bardufoss gir ikke Hæren en tilstrekkelig løftekapasitet. Derfor var regjeringens anbefaling å kraftsamle Bell-helikoptrene til støtte for spesialstyrkene, for en mer optimal utnyttelse av en eksisterende kapasitet. Helikoptrene vil fortsatt ha begrenset løftekapasitet og manglende allværskapasitet, som lenge er identifisert som en hovedutfordring med Bell 412. Å anskaffe brukte Bell-helikoptre for å videreføre ni helikoptre på Bardufoss, vil ikke endre disse grunnleggende utfordringene.

Totalforsvaret

Totalforsvarskonseptet innebærer at både sivile og militære ressurser kan nyttes til å løse utfordringer mot både samfunnssikkerheten og statssikkerheten. Det handler om en best mulig utnyttelse av tilgjengelige, men begrensede ressurser, og er derfor god samfunnsøkonomi.

I langtidsplanen er videreutvikling av totalforsvaret et av regjeringens fire prioriterte områder for den videre utviklingen av Forsvaret. Videreutviklingen av totalforsvaret innebærer at evnen til sivil støtte til Forsvaret skal styrkes. I en sikkerhetspolitisk krise eller ved væpnet konflikt vil Forsvarets behov for varer, tjenester og tilgang til infrastruktur overstige hva Forsvaret selv disponerer. Omfattende sivil støtte til Forsvaret er derfor avgjørende for landets forsvarsevne.

Forsvarets behov for sivil støtte må utledes av det operative planverket. Disse planene har nylig vært gjenstand for en omfattende oppdatering. Forsvarets behov for sivil støtte vil derfor i større grad kunne kvantifiseres i tiden framover. Det må planlegges, tilrettelegges og øves for norske og allierte styrkers kjente behov samtidig som ordningene må legges til rette for å kunne dekke uforutsette behov.

Forsvarets behov for sivil støtte skal i størst mulig grad baseres på kommersielle avtaler, om nødvendig med beredskapsklausuler der dette er kostnadseffektivt. Forhåndsrekvisisjon er imidlertid et nødvendig virkemiddel for å kunne dekke Forsvarets behov for sivil støtte innenfor gjeldende økonomiske rammer. Forhåndsrekvisisjon kan også være nødvendig for å oppnå en høyere grad av leveransesikkerhet på områder som er avgjørende for Forsvarets stridsevne.

På toppmøtet i Warszawa i juli 2016 vedtok NATO sju grunnleggende forventninger ( Seven Baseline Requirements ) til medlemslandenes motstandsdyktighet. For å følge opp NATOs forventinger har Justis- og beredskapsdepartementet etablert et program for å videreutvikle totalforsvaret og øke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner (Totalforsvarsprogrammet). Målsettingen er et tilpasset totalforsvar innen 2020. Dette vil gi bedre samfunnssikkerhet og i stor grad bidra til å forbedre det sivile samfunns evne til å støtte Forsvaret. Planlegging og deltakelse i NATO-øvelsen Trident Juncture 2018 gir norske styresmakter nyttige erfaringer basert på eksisterende ordninger, og er også gode pådrivere for å få på plass nødvendige forbedringer for å styrke evnen til sivil støtte til Forsvaret.

Forsvaret har også en viktig rolle i å støtte sivile beredskapsaktører ved ulykker, naturkatastrofer, terroraksjoner og annen alvorlig kriminalitet. Forsvarets evne til støtte for samfunnssikkerheten skal videreutvikles. Videreutvikling skal blant annet foregå gjennom tett samarbeid om oppdatering av planverk, sivilt-militær samøving og trening på alle nivåer og sikring av et godt utviklet beslutnings- og krisehåndteringsapparat. Selv om Forsvarets egne behov vil være viktigst for å utvikle Forsvarets struktur og kapasiteter, vil de sivile behovene på noen områder i større grad påvirke innretning og dimensjonering av de militære strukturene og kapasiteter.

NATO

NATO-toppmøtet i Brussel i juli 2018 understreket at fortsatt alliert samhold er viktig, og arbeidet med å tilpasse alliansen til en ny sikkerhetspolitisk virkelighet fortsetter. Tilpasningen innebærer i første rekke en ytterligere styrking av NATOs evne til avskrekking og forsvar. Et viktig element her er implementeringen av NATOs nye kommandostruktur, inkludert etableringen av en ny operativ kommando i USA med ansvar for forsvaret av Nord-Atlanteren og sjøveis forbindelseslinjer mellom Nord-Amerika og Europa og internt i Europa. Utviklingen av kommandostrukturen skjer parallelt med økt vektlegging av det maritime domenet. Som del av toppmøtet ble det fattet beslutninger som vil bidra til å styrke NATOs reaksjonsevne og forsterkningsevne. Et hovedmål er å se alle initiativene i sammenheng. Norge har vært en aktiv pådriver på flere av disse områdene.

Byrdefordeling var høyt oppe på dagsordenen på NATO-toppmøtet. Utviklingen blant de fleste europeiske allierte går i riktig retning, og hver enkelt alliert vil legge fram nasjonale planer for arbeidet med å innfri NATOs to-prosentmålsetting. Landenes oppfølging er gjenstand for årlig evaluering. NATOs utfordringer i sør står fortsatt høyt på dagsorden. På toppmøtet i 2018 ble det opprettet en ikke-stridende treningsmisjon i Irak. Misjonen er begrenset til kapasitetsbygging og sikkerhetssektorreform, og gjennomføres i nært samarbeid med andre organisasjoner. Det ble også vedtatt å starte medlemskapsforhandlinger mellom NATO og Makedonia. Det praktisk-militære samarbeid mellom NATO og Russland vil fortsatt være suspendert. NATO er åpen for en periodisk og tilpasset dialog med Russland der det er hensiktsmessig.

Sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid med nære allierte

Det bilaterale samarbeidet med utvalgte allierte land er, i tillegg til alliansesamarbeidet i NATO, en bærebjelke i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Regjeringen har arbeidet aktivt for å utvikle og forsterke det konkrete samarbeidet med utvalgte allierte land som USA, Storbritannia, Tyskland, Nederland og Frankrike, samt med utvalgte partnerland som Sverige og Finland.

Forholdet til USA står i en særstilling, og spesielt er avtalene om forhåndslagring og forsterkning viktige for forsvaret av Norge. Marine Corps Prepositioning Program – Norway , med lagring av utstyr i Trøndelag for forsterkning av Norge og for bruk i andre deler av verden, er sentralt i det sikkerhetspolitiske samarbeidet med USA. Det pågår også arbeid for å fornye avtalen om Collocated Operating Bases med US Air Force Europe, slik at den tilpasses framtidig utstyr og basestruktur. Både NATO og USA oppdaterer sine planverk i Europa, også for forsvaret av Norge. Tilpasset infrastruktur er en viktig forutsetning for evnen til å gjennomføre planene. Samarbeidet gjennom blant annet det amerikanske European Deterrence Initiative (EDI), tiltak for tydeligere amerikansk nærvær i allierte europeiske land, herunder Norge, vil styrke Norges langsiktige forhold til USA. Som ledd i dette har amerikanske myndigheter foreslått å bygge oppstillingsplattformer for fire kampfly på Rygge. Det vurderes også andre EDI-tiltak i Norge, herunder på Forsvarets baser. Dette er en positiv utvikling, som foruten å styrke vårt bilaterale forhold, også vil legge til rette for styrket beredskap og rask overføring av NATO-allierte styrker i tilfelle krise og krig. Det knyttes stadig tettere bånd med USA både gjennom praktisk samarbeid i form av trening og øving i norske og tilstøtende områder, gjennom operasjoner ute, og ved samarbeid om nye kapabiliteter.

Alliert rotasjonsbasert trening og øving i Norge for enheter fra det amerikanske marinekorpset (US Marine Corps (USMC)) startet i 2017 som en prøveordning, og ble senere videreført også for 2018. Regjeringen besluttet før sommeren 2018 å åpne for at denne aktiviteten kan videreføres i første omgang i inntil fem år til, og at ordningen kan utvides til å omfatte inntil 700 soldater, med en todelt løsning fordelt på Værnes i Trøndelag og Setermoen i Indre Troms. Amerikanske myndigheter har bekreftet at de vil benytte denne muligheten. Den videre oppfølgingen og koordineringen av aktiviteten vil bli ivaretatt av Forsvaret i samsvar med vanlig praksis for alliert trening og øving i Norge. Videreføringen og utvidelsen av ordningen er i tråd med ambisjonene i langtidsplanen, som Stortinget sluttet seg til. Det skal legges til rette for mer samtrening mellom norske og allierte styrker, noe som vil bidra positivt til utviklingen av Forsvarets operative evne. Ordningen vil bli evaluert innen utløpet av 2022. I tillegg legger de store materiellinvesteringene i nye kampfly og maritime patruljefly grunnlaget for et tett bilateralt samarbeid, som vil utvikles videre.

Samarbeidet med Storbritannia skal videreutvikles i 2019. Foruten å videreføre et tett policysamarbeid, er det særlig investeringene i nye kampfly og maritime patruljefly som vil danne grunnlag for styrket samarbeid, både bilateralt, og i en trilateral ramme med USA innenfor maritime patruljefly. Også samarbeidet med Storbritannia om trening og øving vil styrkes ytterligere i tråd med langtidsplanen.

Etter beslutning om kjøp av ubåter sammen med Tyskland og inngåelse i 2017 av en Memorandum of Understanding (MoU) om maritimt forsvarsmateriellsamarbeid, vil samarbeidet med Tyskland videreutvikles og styrkes, også på strategisk nivå, herunder også innenfor forskning og utvikling. Det allerede tette samarbeidet mellom den tyske og norske hæren skal videreutvikles, og det samme gjelder for de to lands luftforsvar.

Det forventes at den gode sikkerhetspolitiske dialogen med Frankrike videreføres i 2019. Samarbeidet i Sahel-regionen forsterkes, mens det veletablerte samvirket mellom den franske og den norske marinen videreføres i tråd med eksisterende handlingsplaner for øvelser, ordninger for utveksling av offiserer, og stabssamtaler. Samarbeid på luft- og hærsiden vil videreføres på om lag samme nivå som tidligere år.

Regjeringens mål er å styrke den sikkerhets- og forsvarspolitiske dialogen innenfor det nordiske forsvarssamarbeidet, sørge for framgang i pågående prosjekter, herunder utvikle kunnskap og samarbeid om autonome og ubemannede systemer og rom-domenet (space), styrke samarbeidet innenfor logistikk og forsyningssikkerhet, og søke ytterligere samarbeid innenfor fagområder som er av felles nordisk interesse. Regjeringen vil fortsette å videreutvikle den sikkerhetspolitiske dialogen med våre nordiske naboland om utviklingen i våre nærområder. Muligheter for praktisk bilateralt samarbeid og utveksling av erfaringer knyttet til trening og øving, operasjoner, logistikk, totalforsvar, langtidsplanlegging og verneplikt vil stå sentralt.

Norge har siden 2014 deltatt i det britiskledede Joint Expeditionary Force (JEF) og den tyskledede FNC-grupperingen ( Framework Nation Concept ). Norge vil fortsette å bidra til interoperabilitet i JEF etter at styrken ble erklært klar til innsats i 2018, og delta i operasjoner eller misjoner når dette blir besluttet i det enkelte tilfellet. Norsk deltakelse i FNC gjennomføres innenfor kapabilitetsutvikling, og utvikling av samarbeid om oppfølgingsstyrker i rammen av NATO. Norge bidrar primært til kapabilitetssamarbeidet, herunder med stabsoffiserer til spesifikke prosjekter. Norge vil fortsette å prioritere deltakelse i samarbeidsformater som inkluderer våre nordeuropeiske allierte, som Northern Group . Norge vil fortsette videreutviklingen av det nordiske forsvarssamarbeidet i rammen av Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO).

Internasjonal innsats

Norge vil aktivt bidra til internasjonal innsats også i 2019. Med stor ustabilitet i beltet fra Afghanistan gjennom Midtøsten til Nord-Afrika og Sahel, vedvarer behovet for internasjonal krisehåndtering, og etterspørselen etter norske militære styrkebidrag vil være stor. Samtidig er den militære innsatsen kun ett av flere viktige elementer i en bredt anlagt strategi for å løse utfordringene. Det er også forventninger fra USA og andre allierte om at Norge tar sin del av byrden i kampen mot ekstremisme, og slik innsats gir Norge sikkerhetspolitisk uttelling hos våre nærmeste allierte. Forsvarets evne til operasjoner i utlandet er meget god, men samtidig deltakelse med styrker i flere operasjonsområder er utfordrende for understøttende avdelinger innenfor områder som samband og logistikk.

I 2019 vil Norge opprettholde innsats i kampen mot ISIL gjennom bidrag til Operation Inherent Resolve . Den internasjonale innsatsen, sammen med statlige og lokale styrker, har ført til at ISIL har tapt det meste av områdene gruppen har kontrollert i Syria og Irak. Det er viktig å opprettholde den internasjonale innsatsen for å hindre at ISIL igjen styrker sin posisjon. Norge planlegger også med å delta med et mindre bidrag til NATOs kapasitetsbyggingsoperasjon i Irak. NATO har besluttet å videreføre Resolute Support Mission (RSM) i Afghanistan i 2019, og Norge planlegger fortsatt støtte til opplæring og støtte til den afghanske spesialpolitienheten Crisis Response Unit (CRU) i Kabul. Denne støtten har resultert i at enheten i dag er en meget kapabel styrke som i betydelig grad er i stand til å reagere selvstendig på hendelser i Afghanistan. Disse bidragene vil utgjøre hovedtyngden av Norges internasjonale militære innsats i 2019. I tillegg vil Norge fortsette å stille bidrag til NATOs stående maritime styrker og NATOs reaksjonsstyrker, samt bidra med styrker til et framskutt nærvær med multinasjonale styrker i Litauen, Enhanced Forward Presence (eFP). I 2019 vil Forsvaret ha et tungt landbidrag på høy NRF-beredskap ( Very High Readiness Joint Task Force , VJTF). Norge vil videreføre innsatsen i Mali ved fortsatt å legge til rette for en rotasjonsordning for transportfly i United Nations Multidimensional Integrated Stabilisation Mission in Mali (MINUSMA). Norge vil videreføre drift av leirfasilitetene, som vil huse de ulike transportflybidragene fra Portugal, Danmark, Sverige og Belgia gjennom hele 2019, og selv bidra med et C-130 transportfly i seks måneder. Rotasjonsordningen for transportfly har høstet stor anerkjennelse i FN. Dette innebærer en mangeårig, forutsigbar og kostnadseffektiv leveranse av en meget etterspurt militær ressurs i dagens FN-operasjoner. Løsningen vil kunne danne modell for hvordan FN kan få etterspurte kapasiteter i framtiden. Norge viderefører deltakelsen i FN-operasjonene United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) i Midtøsten og United Nations Mission in the Republic of South Sudan (UNMISS) i Sør-Sudan. Norge vil også fortsatt stille personell i NATO-operasjonene Kosovo Force (KFOR) i Kosovo, til NATO HQ Sarajevo i Bosnia-Hercegovina samt i fredsoperasjonen Multinational Force and Observers (MFO) i Sinai. Det tas videre sikte på å bidra til flernasjonale kapasitetsbyggingsaktiviteter i Sahel. Norge tar også sikte på å stille et begrenset bidrag til kapasitetsbygging av jordanske sikkerhetsstyrker. Regjeringen vurderer fortløpende behovet for å stille bidrag til andre internasjonale operasjoner.

Økonomiske rammer og forutsetninger – en bærekraftig forsvarssektor

Langtidsplanen for perioden 2017–2020 utgjør en betydelig satsing på Forsvaret, og legger til rette for en økning av ambisjonsnivået for forsvarssektoren, tilpasset den sikkerhetspolitiske utviklingen. Regjeringen legger opp til en betydelig og gradvis økonomisk styrking av forsvarsbudsjettet gjennom hele planperioden. Satsingen fra 2017 og 2018 til vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger videreføres i 2019 for å bedre grunnlaget for høyere tilgjengelighet, utholdenhet og reduserte klartider. Tiltakene begynner å gi effekt. Anskaffelsen av tre nye kystvaktfartøyer og kampluftvern til Hæren er forsert og påbegynt i 2018. En omfattende modernisering startet opp fra 2018, og er økende fra 2019, med stigende utbetalinger til investeringer i strategiske kapasiteter, blant annet knyttet til nye maritime patruljefly, nye ubåter og nytt artilleri og luftvern til Hæren. Leveransene av disse kapasitetene skjer etter 2020. Anskaffelsen av nye F-35 kampfly fortsetter som planlagt gjennom hele planperioden. Den midlertidige tilleggsfinansieringen til nye kampfly er på sitt høyeste nivå i 2017 og i 2018, for så å reduseres gradvis fram mot 2025.

Langtidsplanen legger til rette for en bedre balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Den langsiktige bærekraften i forsvarsøkonomien avhenger av at den planlagte opptrappingen av forsvarsrammen i årene framover opprettholdes. Langsiktighet og forutsigbarhet om de økonomiske rammebetingelsene er nødvendige premisser for gjennomføringen av langtidsplanen, og perspektivet i forsvarsplanleggingen strekker seg med nødvendighet langt ut over 2020. Samtidig er det av avgjørende betydning at virksomhetene i sektoren evner å frigjøre ressurser som forutsatt. Gjennom en organisasjon som er bedre tilpasset Forsvarets oppgaver og aktivitet, tilpasning av basestrukturen og betydelige effektiviseringstiltak skal det frigjøres ressurser som omdisponeres til formål i langtidsplanen. Av den totale ressursfrigjøringen er det effektiviseringstiltakene som vil gi den største effekten, og dette innebefatter også sentrale tiltak som berører personellstrukturen.

For at forsvarsevnen skal kunne opprettholdes over tid, og som grunnlag for økonomisk bærekraft, er det avgjørende med realistisk planlegging som tar høyde for faktiske driftsutgifter og erfart kostnadsutvikling. I regjeringens langtidsplan, og i de årlige budsjettforslagene, tas det høyde for en slik utvikling.

Regjeringen legger i budsjettet for 2019 opp til at opptrappingen av forsvarsrammen, i tråd med målsettingen i langtidsplanen, fortsetter. Omregnet til 2019-kroneverdi er målet i langtidsplanen et bevilgningsnivå i 2020 som er om lag 8 mrd. kroner høyere enn budsjettbanen som lå til grunn for arbeidet med langtidsplanen i 2016. Regjeringen foreslår i tillegg betydelige bevilgningsøkninger til forseringen av anskaffelsen av nye kystvaktfartøyer, finansieringen av Stortingets beslutninger om økt ambisjon for landmakten, jf. Stortingets behandling av Innst. 50 (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018) og merutgifter i 2019 for Nasjonal sikkerhetsmyndighet som følge av implementering av den nye sikkerhetsloven, jf. Stortingets behandling av Innst. 103 L (2017–2018) til Prop. 153 L (2016–2017).

Den foreslåtte opptrappingen fra 2018 til 2019, som er direkte knyttet til langtidsplanen, utgjør samlet om lag 2,1 mrd. kroner. I tillegg foreslår regjeringen å styrke 2019-budsjettet med om lag 690 mill. kroner for å finansiere ovennevnte ambisjonsøkninger ut over de økonomiske planforutsetningene for langtidsplanen.

En stor andel av langtidsplanens opptrapping i 2019 går til økte investeringer i infrastruktur og nytt materiell. Opptrappingen i 2019 bidrar videre til etablering og drift av jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger, etablering av kampluftvern i Hæren, styrket vertslandsstøtte til alliert trening og øving i Norge samt økt aktivitet og bemanning i Hæren, Sjøforsvaret og Heimevernet. Det er også tatt høyde for erfart kostnadsvekst og omstillingsutgifter i Forsvaret. I tillegg er det igangsatt et arbeid for å se på muligheten for å forsere gjennomføringen av grunnsikringstiltak på skjermingsverdige objekter.

Den foreslåtte midlertidige styrkingen av budsjettet til kampflyanskaffelsen og utviklingen av Joint Strike Missile (JSM) er på om lag 4,8 mrd. kroner i 2019, og samlet på om lag 18,6 mrd. kroner i perioden 2017–2020.

Med den kraftige bevilgningsøkningen stilles det tydelige og konkrete krav til en målrettet, effektiv og sporbar anvendelse av tildelte midler. Budsjettet skal nyttes i tråd med politiske føringer, innenfor Stortingets forutsetninger og rammer, og bidra til å understøtte Forsvarets oppgaver. Eksterne forhold, herunder utviklingen i drivstoffpriser og valutakurser, utgjør som tidligere en usikkerhet som må hensyntas i den løpende styringen og budsjetteringen for å kunne realisere ambisjonene i langtidsplanen for 2017–2020.

Mål- og resultatstyring

Mål- og resultatstyring er et grunnleggende styringsprinsipp i staten, og Forsvarsdepartementet har ansvar for å fastsette overordnede mål og resultatkrav for Forsvaret og de øvrige underliggende virksomhetene. Utgangspunktet for etatsstyringen er de rammer og forutsetninger som Stortinget har vedtatt i behandlingen av langtidsplanen for 2017–2020. Innenfor disse rammene er det utarbeidet langsiktige perspektivplaner som utgjør det fundamentale grunnlaget for utviklingen av forsvarssektoren som helhet. Etatsstyringen søkes tilpasset egenarten til den enkelte virksomhet, samt risiko og vesentlighet. Forsvarsdepartementet legger vekt på å gi virksomhetene handlefrihet i oppgaveløsningen. Med handlefrihet følger økt ansvar for å nå angitte mål- og resultatkrav.

Langtidsplanen beskriver en kompleks helhet hvor en rekke ulike satsinger, endringer og prioriteringer skal gjennomføres for å bidra til at målene nås. Som et rammeverk for oppfølging av prioriteringer i etatsstyringen, har Forsvarsdepartementet fastsatt et strategisk målbilde for forsvarssektoren, hvor en bærekraftig forsvarssektor for å øke den operative evnen til å løse Forsvarets oppgaver er det overordnede målet.

Personell og kompetanse

I perioden 2019–2020 vil forsvarssektoren gjennomføre vesentlige endringer innenfor personell- og kompetanseområdet, særlig som følge av ordningen for militært tilsatte, endringer i utdanningssystemet og den videre utviklingen av allmenn verneplikt og førstegangstjenesten. Samtidig vil personellressursene bli omdisponert i tråd med de organisatoriske endringene som følger av Stortingets vedtak knyttet til langtidsplanen. Rettidig gjennomføring av modernisering og reform innenfor personell- og kompetanseområdet er avgjørende for å realisere målsettingene i langtidsplanen. Forskning og utvikling på personellområdet skal bidra til kunnskapsbasert utvikling, og til at vedtatte tiltak gjennomføres i samsvar med planen.

Kompetansereformen i forsvarssektoren videreføres, basert på Stortingets behandling av Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid». Allmenn verneplikt ble innført ved Stortingets behandling av Innst. 18 L (2014–2015) til Prop. 122 L (2013–2014) «Endringer i vernepliktsloven og heimevernloven», og ga kvinner og menn like rettigheter og plikter til å verne om nasjonens og alliertes interesser, verdier og territorier. Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. 335 L (2014–2015) og Innst. 336 S (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015) «Ordningen for militært tilsatte og endringer i forsvarspersonelloven m.m.» innførte ordningen for militært tilsatte. Disse reformene har som hovedmålsetting å gjøre sektoren til en mer moderne kompetanseorganisasjon, og bidra til økt operativ evne og beredskap.

Regjeringen følger opp Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), hvor det legges opp til vesentlige endringer i anvendelsen av allmenn verneplikt og innretningen på førstegangstjenesten i Hæren. Forsvarsdepartementet vil vurdere hvorvidt alle eller noen av disse endringene også bør gjelde øvrige forsvarsgrener og fellesinstitusjoner.

Målrettede personelltiltak gjennomføres på en slik måte at viktig kompetanse beholdes i sektoren. For ytterligere å tilrettelegge for en personellstruktur tilpasset Forsvarets behov, vil det i planperioden bli lagt vekt på omskolering, kompetanseheving og omstilling av personell, sammen med nytilsetting. Den operative delen av strukturen skal styrkes, og ledelse, støtte og administrasjon skal reduseres.

Store krigsskolekull mot slutten av den kalde krigen medfører at Forsvaret i dag har en skjev aldersstruktur, med et stort antall militært tilsatte i aldersgruppen over 50 år, og en overvekt av personell på de høyere gradsnivåer. Dette innebærer at en høy andel av militært ansatte når pensjonsalder de kommende årene, noe som betyr en omfattende utfasing av personell. Totalt sett må forsvarssektoren redusere antall militære stillinger i ledelse, støtte og administrasjon. Dette er reflektert i langtidsplanen. Innføring av militærordningen vil bidra til en mer hensiktsmessig personellstruktur over tid. Hensiktsmessig bruk av sivil kompetanse i stillinger der militær kompetanse ikke er påkrevet, vil også bidra til å dekke sektorens kompetansebehov.

Forsvarsdepartementet vil i perioden 2019–2020 se etter områder som egner seg for sektorfelles løsninger på personellområdet og utforme mulige tiltak. Målet er ytterligere økt kvalitet, mer effektiv drift av virksomhetene og økt samhandling mellom virksomhetene.

Utdanningsreformen i Forsvaret fortsetter. Utdanningen skal tilpasses rolle og funksjon til de to kategoriene militært tilsatte: offiserer og spesialister. Målet er å legge til rette for helhetlig styring, kvalitet i utdanningen og samtidig redusere utgifter. Forsvarets utdanning skal være relevant og fokusere på militær kjernekompetanse. Det vises for øvrig til del III, 6. Informasjonssaker, der utdanningsreformen omtales nærmere.

Implementering av ordningen for militært tilsatte, som startet i 2016, fortsetter. Sentralt i denne ordningen er innføring av to kategorier for militært tilsatte: et spesialistkorps som består av befal, grenaderer og konstabler, og som forkortet omtales som OR ( other ranks ), samt offiserer, som forkortet omtales som OF ( officers) . Målet er at ordningen skal legge til rette for en balansert personellstruktur, styrke kontinuiteten og den erfaringsbaserte kompetansen på lavere nivåer i Forsvaret. Dette er vesentlig for å styrke Forsvarets operative evne.

Forsvaret rekrutterer de best egnede og de mest motiverte til førstegangstjenesten. Seleksjon av personell skal bygge på prinsippet om like rettigheter og muligheter, og viktigheten av å rekruttere den beste kompetansen fra et bredt mangfold. Det skal tilstrebes å ha et representativt utvalg både med hensyn til geografi og kompetanse blant dem som rekrutteres til førstegangstjeneste. Det er viktig at muligheter og plikter i Forsvaret oppfattes å være like for alle borgere, uavhengig av bakgrunn. Førstegangstjenesten utgjør rekrutteringsgrunnlaget for videre tjeneste og utdanning i Forsvaret. For å ivareta Heimevernets behov for lokal forankring, arbeides det samtidig målrettet med rekruttering fra de minst befolkede områdene av landet, og særlig i Nord-Norge, jf. Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018).

Forsvaret har iverksatt en rekke tiltak for å legge til rette for økt kvinneandel, og har fokus på at alle forhold knyttet til gjennomføring av førstegangstjenesten skal være likeverdige for kvinner og menn. I tråd med regjeringens handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet (2015–2018), er økt kvinneandel til operative stillinger, styrkebidrag og lederstillinger et satsingsområde. En revidert handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet lanseres i 2019.

Anerkjennelse og ivaretakelse av personell før, under og etter tjeneste i utenlandsoperasjoner er et samfunnsansvar. Regjeringen vil videreutvikle tiltak for veteraner i tråd med endrede behov, blant annet ved å oppfordre til at kommuner utarbeider kommunale eller interkommunale veteranplaner. Regjeringen vil fortsatt vektlegge forskning, kompetanseutvikling og koordinering mellom tjenesteytende sektorer på veteranområdet.

Videreutvikling av IKT-virksomheten i forsvarssektoren

Det skal i de nærmeste årene satses betydelig på IKT i forsvarssektoren for å sette Forsvaret bedre i stand til å innfri målsettingene i langtidsplanen om økt operativ evne. For å lykkes med denne satsingen har regjeringen igangsatt en helhetlig omstrukturering og modernisering av cyber- og IKT-virksomheten i forsvarssektoren, i samsvar med Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft» og Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017–2018).

Som Stortinget er informert om, pågår fortsatt utredningen om IKT-virksomheten i forsvarssektoren. I den forbindelse vurderes mulige løsninger og tiltak innenfor IKT-området i forsvarssektoren. Som et ledd i det pågående arbeidet utarbeides det et målbilde med en tilhørende strategi for IKT-virksomheten i sektoren. Parallelt med dette pågår det et arbeid for å klargjøre roller, ansvar og myndighet for aktørene innenfor IKT-virksomheten for å legge til rette for et effektivt grensesnitt i sektoren.

Som et sentralt premiss for den overordnede innretningen av IKT-området og rammeverket for styringen av utviklingen av IKT-virksomheten i forsvarssektoren, er tilrettelegging for økt digitalisering. Den teknologiske utviklingen er eksponentiell og global og presenterer forsvarssektoren for nye muligheter. Denne utviklingen setter økte krav til en høynet innovasjons- og endringstakt. IKT-virksomheten i forsvarssektoren må derfor utvikles og innrettes videre mot å kunne utnytte mulighetene denne utviklingen representerer. Den pågående utredningen for mulige løsninger og tiltak innenfor IKT-området i forsvarssektoren tas videre med dette for øyet, for å tilpasse IKT-virksomheten til en digital framtid.

IKT-virksomheten omfatter funksjonene som skal legge til rette for tilgang til IKT-tjenester for å understøtte operasjoner og daglig virksomhet i forsvarssektoren. Dette gjøres gjennom følgende hovedoppgaver: utvikle ideer, framskaffe, forvalte, drifte, sikkerhetsmessig overvåke og utfase.

For å utnytte de teknologiske mulighetene for digitalisering i sektoren, må det legges til rette for helhetlige styringsrammer for IKT-virksomheten i sektoren. Det må videre skapes rammebetingelser som er tilpasset innovasjon, blant annet gjennom utvikling innenfor kompetanse, kultur, finansieringsmodeller for IKT og arkitekturstyring i sektoren, for slik å legge til rette for å ta fram og utnytte ny teknologi for økt digitalisering.

En helhetlig og tilpasset utnyttelse av teknologi, i kombinasjon med tilpasning i måten sektoren jobber på, er en forutsetning for å ta ut potensialet innenfor digitalisering. Høynet digitalisering i forsvarssektoren vil kunne gi økt operativ evne, blant annet gjennom informasjonsoverlegenhet og raskere beslutningsprosesser, samt økt effektivitet gjennom ressursfrigjøring og økt kvalitet.

Den samlede IKT-virksomheten skal effektiviseres, blant annet gjennom standardisering og bruk av beste praksis ved anskaffelser, forvaltning og IKT-drift. Det videreføres også en økt vekt på muligheten for strategisk samarbeid med aktører utenfor sektoren, som et bidrag til at Forsvaret skal ha tidsriktig kompetanse og teknologi innenfor et område i rask utvikling. Et utvidet samarbeid med aktører utenfor sektoren er et virkemiddel for blant annet å modernisere og videreutvikle IKT-området i forsvarssektoren.

Forbedring og effektivisering

Best mulig utnyttelse av fellesskapets ressurser er en viktig del av forsvarssektorens samfunnsansvar. Kontinuerlig forbedring og effektivisering er et krav til forsvarssektoren på lik linje med andre deler av offentlig sektor. Samtidig er en styrket innsats for å realisere både kvalitative og kvantitative gevinster i hele sektoren et viktig bidrag for å kunne realisere en bærekraftig og kostnadseffektiv forsvarsstruktur. Gevinstrealisering gjennom varige forbedrings- og effektiviseringstiltak er en sentral forutsetning for å bidra til å finansiere den framtidige strukturutviklingen som er besluttet i langtidsplanen. Basert på interne og eksterne analyser er tiltak identifisert, iverksatt og planlagt innenfor en rekke områder, spesielt innenfor stab- og støttevirksomheten.

Gjennom identifiserte tiltak skal virksomhetene i forsvarssektoren sammen realisere om lag 1,8 mrd. kroner 2017-kroner knyttet til forbedrings- og effektiviseringstiltak i perioden 2017–2020, hvorav om lag 580,0 mill. kroner i 2019, i tillegg til en rekke kvalitative gevinster. De frigjorte midlene skal både muliggjøre intern omprioritering av midler til oppfølging av langtidsplanen og gi nødvendig inndekning for forsvarssektorens bidrag til regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen bidrar til regjeringens handlefrihet til omfordeling i de årlige budsjettene. Forsvarssektoren har fått omfordelt midler som er større enn sektorens eget bidrag til reformen, og er således en netto mottaker.

For å legge til rette for god gjennomføring av forbedrings- og effektiviseringstiltak, samt å styrke sektorens evne til kontinuerlig forbedring, har Forsvarsdepartementet innført en felles metode for gevinstrealisering i forsvarssektoren. Det er videre etablert nettverk på tvers av etatene i sektoren for å stimulere til læring og deling av erfaringer. I tillegg er det igangsatt en rekke studier knyttet til blant annet modenhetsvurderinger, grensesnitt og incentiver for å ytterligere bedre evnen til forbedring og effektivisering av forsvarssektoren, også i et lengre perspektiv.

Status etter andre år i planperioden (prognose for 2018)

De betydelige styrkingene i langtidsplanen startet i 2017, og har allerede de to første årene i langtidsplanen gitt økt tilgjengelighet på Forsvarets materiell. Den økonomiske planrammen legger til rette for en gradvis økning av ambisjonsnivået for forsvarssektoren. Omfattende vedlikehold og innkjøp av reservedeler og beredskapsbeholdninger har gitt god effekt i 2017 og 2018, og fortsetter i 2019. Gradvis øker Forsvarets operative evne og beredskapen blir bedre. Etterhvert som tiltakene gir effekt økes også leveransekravene.

Tilgjengeligheten på Sjøforsvarets fartøyer har økt grunnet større teknisk tilgjengelighet. Dette er et resultat av en ettårig bevilgningsøkning i 2016 på 301,5 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold av Sjøforsvarets fartøyer, samt en betydelig satsing på vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger i 2017 og 2018 med tilsammen 1 414,0 mill. kroner. Innsatsen for å få på plass grunnmuren ved å etablere et bærekraftig nivå på vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger vil fortsette. Vedlikeholdsøvelsene Powerful Maintenance , som ledes av Forsvarets logistikkorganisasjon, med støtte fra Hæren og Heimevernet, er eksempler på kraftsamling for å gjøre store mengder av materiell lagret for krise og krig beredskapsklart i løpet av noen uker.

I tillegg ble det også fra 2017 prioritert økt aktivitet for utvalgte enheter i Forsvaret. I 2018 er denne satsingen videreført og ambisjonene økt ytterligere. Mer trening og øving for Forsvarets mannskaper er et viktig bidrag for å kunne redusere klartidene. De styrkene som Forsvaret rår over skal være godt trent og øvd med tilgjengelig materiell for å kunne ivareta de oppgavene de er satt til.

I 2018 økte også utbetalingene til igangsatte investeringer for å utvikle eksisterende, samt etablering av nye, strategiske kapasiteter i samsvar med langtidsplanen. Flere store og mange små investeringer er nå godt i gang, noe alle forsvarsgrener og felleskapasiteter vil nyte godt av i årene som kommer. Nye maritime patruljefly, nye ubåter, nytt artilleri og kampluftvern til Hæren og nye våpen og øvrig utstyr og bekledning til Heimevernet bidrar til å øke forsvarsevnen.

Et nytt jegerkompani ved Garnisonen i Sør-Varanger er under etablering. De første ni nye kampflyene har landet på norsk jord og etableringen av Ørland som vår hovedbase for kampflyene pågår med full kraft. Klargjøring av Evenes som base for de nye maritime patruljeflyene og som framskutt base for et mindre antall nye kampfly er i gang.

Utdanningsreformen startet opp ved at krigsskolene og høyskolene i Forsvaret styringsmessig ble underlagt Forsvarets høgskole fra 1. august 2017, og er nå godt i gang og følger planen. Ny militær ordning er innført og arbeidet med å etablere en endret personellstruktur er i gang.

Over halvveis inne i det andre året i gjennomføringsperioden er det ikke vesentlige avvik sammenliknet med planen for å nå de strategiske målene for planperioden, selv om det fortsatt er risiko knyttet til ressursfrigjøring. Det er krevende å nå de ambisiøse kravene til ressursfrigjøringen, men det iverksettes risikoreduserende tiltak slik at målsettingene kan nås. Det høye aktivitetskravet som er satt for Forsvarets enheter forventes oppnådd med kun mindre avvik. Avvikene er i hovedsak knyttet til innføringen av nye helikoptre og utskifting av aldrende P-3 maritime patruljefly.

En best mulig overgang fra nåværende maritime patruljefly, P3, til de nye P-8 maritime patruljeflyene, er nødvendig for fortsatt å bidra til maritim situasjonsforståelse for Norge og allierte. Overgangen til ny flytype og etableringen av Evenes flystasjon som ny hovedbase for maritime patruljefly gjennomføres med bred deltakelse fra alle berørte etater. Det å legge til rette for god personelltilgjengelighet og operative leveranser vil være utfordrende i en overgangsfase, og det jobbes derfor blant alle involverte med å finne best mulige løsninger. Noe lavere tilgjengelighet i overgangsperioden kan imidlertid forventes.

Ny langtidsplan for forsvarssektoren

Forsvarssektorens langtidsplaner er et virkemiddel for å sikre en langsiktig, balansert og bærekraftig utvikling av Forsvaret og forsvarssektoren som helhet. Langtidsplanene angir og forankrer hovedlinjer for sektorens utvikling, inkludert sikkerhets- og forsvarspolitiske mål, Forsvarets oppgaver og ambisjonsnivå, samt tilhørende økonomiske og strukturelle rammer.

Gjeldende langtidsplan Prop. 151. S (2015–2016), inkludert Prop. 2 S (2017–2018) og Stortingets behandling av disse har et langsiktig perspektiv, men flere forhold gjør det nødvendig med en kontinuerlig utvikling av forsvarssektoren. Det er nødvendig å vurdere hvordan endringer i rammefaktorer, som utviklingen i trusselbildet og blant våre allierte, teknologiske drivere og økonomiske forutsetninger, henger sammen med forsvarspolitiske ambisjoner og muligheter for videre utvikling av sektoren.

Gjennom å utarbeide en ny langtidsplan, som bygger videre på regjeringens strategiske valg og prioriteringer i inneværende plan, sikrer vi at forsvarssektoren er best mulig rustet for å løse sine oppdrag også i fremtiden. Regjeringen tar sikte på å legge fram ny langtidsplan for Stortinget våren 2020.

Innledningsvis gjennomføres det et grunnlagsarbeid, for at regjeringen skal få et godt utgangspunkt for å fastsette politiske føringer og økonomiske rammer for arbeidet med en ny langtidsplan. Forsvarets forskningsinstitutt er bedt om å levere et forskningsbasert innspill til dette grunnlagsarbeidet. Forsvarssjefen vil ha en tydelig rolle, ved at han både er involvert i grunnlagsarbeidet, samt ved at han gis i oppdrag å utarbeide fagmilitære råd på områdene som regjeringen ønsker å videreutvikle.

1.3 Hovedprioriteringer og økonomiske rammer for 2019

Regjeringens budsjettforslag for 2019 legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 58 953,5 mill. kroner og en inntektsramme på 6 028,6 mill. kroner. Hovedstørrelsene i budsjettforslaget sammenliknet med saldert budsjett for 2018 er angitt i tabellen under:

Tabell 1.1 Regjeringens budsjettforslag for 2019 sammenliknet med saldert budsjett for 2018 – hovedstørrelser

(i 1000 kr)

Saldert budsjett 2018 (2018-kroner)

Forslag 2019 (2019-kroner)

Total forsvarsramme

54 945 177

58 953 526

Drift

37 253 725

38 815 648

Investeringer i eiendom, bygg og anlegg (EBA)

3 989 203

4 175 776

Materiellinvesteringer

13 702 249

15 962 102

Den nominelle økningen av forsvarsbudsjettet er på 4 008,3 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018. Regjeringens forslag til bevilgningsramme for forsvarssektoren er, korrigert for pris-, lønnskompensasjon og andre tekniske endringer, reelt økt med 2 457,6 mill. kroner (4,5 pst.). I nominell endring inngår kravet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med reduksjon på 183,5 mill. kroner.

Regjeringen legger i budsjettet for 2019, i tråd med langtidsplanen, opp til at opptrappingen av forsvarsrammen fortsetter. Omregnet til 2019-kroneverdi er målet i langtidsplanen et bevilgningsnivå i 2020 som er om lag 8 mrd. kroner høyere enn budsjettbanen som lå til grunn for arbeidet med langtidsplanen i 2016.

Den foreslåtte opptrappingen fra 2018 til 2019, som er direkte knyttet til langtidsplanen, utgjør samlet om lag 2,1 mrd. kroner. En stor andel av langtidsplanens opptrapping i 2019 går til økte investeringer i infrastruktur og nytt materiell. En omfattende modernisering av strategiske kapasiteter startet opp i 2018, og er økende fra 2019, med ytterligere utbetalinger til investeringer i strategiske kapasiteter, blant annet knyttet til nye maritime patruljefly, nye ubåter og nytt artilleri til Hæren. Opptrappingen i 2019 bidrar videre til etablering og drift av jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger, etablering av kampluftvern i Hæren, styrket vertslandsstøtte til alliert trening og øving i Norge samt økt aktivitet og bemanning i Hæren, Sjøforsvaret og Heimevernet. Det er også tatt høyde for erfart kostnadsvekst og omstillingsutgifter i Forsvaret. I tillegg prioriteres arbeidet med grunnsikring av forsvarssektorens skjermingsverdige objekter for å møte kravene i sikkerhetsloven. Det er også igangsatt et arbeid for å se på muligheten til å forsere gjennomføringen av grunnsikringstiltak på skjermingsverdige objekter.

Ut over den økonomiske styrkingen som følger langtidsplanens økonomiske planrammer foreslår regjeringen en ytterligere økning av forsvarsrammen med 312,1 mill. kroner i 2019 knyttet til regjeringens beslutning om forsert anskaffelse av tre nye kystvaktfartøyer. Budsjettet for 2019 er i tillegg foreslått styrket med 341,4 mill. kroner for å finansiere Stortingets beslutninger om å øke ambisjonen for landmakten, jf. Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), samt med 40,0 mill. kroner til Nasjonal sikkerhetsmyndighet for implementering av den nye sikkerhetsloven og til forbedring av kapasiteten til å gjennomføre inntrengingstester, jf. Stortingets behandling av Innst. 103 L (2017–2018) til Prop. 153 L (2016–2017).

I tillegg til regjeringens forslag om vesentlig økte bevilgninger bidrar forsvarssektoren selv, gjennom sitt forbedrings- og effektiviseringsarbeid, i stor grad til å legge grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig utvikling av forsvarsstrukturen med reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi.

Tabell 1.2 viser status i regjeringens oppfylling av langtidsplanens (LTP) økonomiske forutsetninger fram mot 2020, gitt budsjettforslaget for 2019.

Del én av tabellen viser årlig opptrapping både knyttet til LTP-formål, samt årlig midlertidig tilleggsfinansiering av nye F-35 kampfly med tilhørende baseløsning samt midlertidig tilleggsfinansiering av Joint Strike Missile (JSM). Sammenholdt med forsvarsbudsjettet for 2016 legger regjeringen som varslet opp til gradvis og ikke-lineær økning av forsvarsrammen i planperioden.

Del to av tabellen viser planlagt nivå for intern omprioritering av midler til LTP-tiltak, hensyntatt avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Tabellen oppdateres årlig i forbindelse med framleggelsen av Prop. 1 S.

Tabell 1.2 Målsettingen i langtidsplanen

Bevilgningsmessig styrking mot 2020 (mrd. 2019-kroner) 1

2017

2018

2019

2020

Nytt nivå iht. LTP

Samlet styrking

Resultatgrad (pst.)

LTP-formål: Aktivitet og investeringer (jf. Prop. 151 S (2015–2016))

1,51

2,03

2,15

8,10 2

5,69

70,2

LTP-formål: Forsert anskaf-felse av KV-fartøyer (utover Prop. 151 S (2015–2016))

0,30

0,31

LTP-formål: Økt ambisjon for landmakten (jf. Prop. 2 S (2017–2018))

0,04 3

0,34

LTP-formål: Merutgifer til operasjoner i utlandet 0,17 -0,04
Implementering av ny sikkerhetslov (jf. Prop. 153 L (2016–2017) 0,04

Årlig midlertidig tilleggsfinansiering kampfly med baseløsning

4,67

4,59

4,53

Årlig midlertidig tilleggsfinansiering JSM

0,33

0,30

0,30

Omprioritering av midler mot 2020 (mrd. 2019-kroner) 1

Resultat 2017

Planlagt 2018

Planlagt 2019

2020

Planlagt iht. LTP 17–20

Hittil realisert 4

Resultatgrad (pst.)

Forbedring og effektivisering

0,345

0,404

0,585

1,905

1,333

70,0

Øvrig ressursfrigjøring 5

0,387

0,120

0,059

0,633

0,566

89,4

Avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen

-0,171

-0,180

-0,183

-0,686

-0,535

78,1

Netto omprioritering av midler

0,560

0,344

0,460

1,852

1,364

73,7

1 Alle tall i foreløpig beregnet 2019-kroner.

2 Tilsvarer 7,75 mrd. 2017-kroner.

3 Ettårig økning i Revidert nasjonalbusjett for 2018.

4 Basert på foreliggende plan for 2018 og 2019.

5 Inkluderer nedbemanning, basenedleggelser og utfasing av strukturelementer.

Forsvarsbudsjettet foreslås økt med om lag 2,8 mrd. kroner til ulike LTP-formål og implementering av ny sikkerhetslov. Av dette er om lag 2,1 mrd. kroner direkte knyttet til oppfølging av LTP. I tillegg er budsjettet økt med om lag 650 mill. kroner til øvrige LTP-formål. Ambisjonen er på noen områder økt, sammenholdt med langtidsplanens økonomiske planrammer, jf. Prop. 151 S (2015–2016), herunder forsert anskaffelse av kystvaktfartøyer. Forseringen av anskaffelsen av tre kystvaktfartøyer innebærer merutgifter i 2018 og 2019, men vil ikke medføre en økning av det totale investeringsbehovet i forsvarssektoren i et 20-årsperspektiv, siden disse utbetalingene var planlagt fra 2020–2024. Merutgiftene oppstår i perioden 2018–2019, og er ikke hensyntatt i de økonomiske planrammene for Prop. 151 S (2015–2016). I budsjettforslaget for 2019 er det lagt inn en økning på 312,1 mill. kroner til forsert anskaffelse av kystvaktfartøyer.

Stortinget har besluttet å øke ambisjonen for landmakten, jf. Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018). Merutgiftene til økt områdestruktur og trening, øving og materiell til Heimevernet oppstår allerede fra 2018, og bevilgningen til dette ble økt i 2018 gjennom Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett. Fra 2019 påløper ytterlige varige merutgifter til Heimevernet og til delt helikopterløsning mellom Bardufoss og Rygge. I tillegg foreslår regjeringen å øke ambisjonsnivået for Heimevernet gjennom økt trening for Heimevernets områdestyrker over hele landet. I tillegg foreslår regjeringen et betydelig løft for Hæren ved å bedre driftssituasjonen i Hæren med 120,0 mill. kroner. I budsjettforslaget for 2019 er det dermed lagt inn en varig samlet økning på 341,4 mill. kroner til økt ambisjon for landmakten.

Den foreslåtte økningen til LTP-formålet aktivitet og investeringer, som er direkte knyttet til oppfølging av LTP, og til økt ambisjon for landmakten, fordeler seg på de ulike budsjettkapitlene som vist i tabell 1.3 og 1.4 under:

Tabell 1.3 LTP-formålet: Aktivitet og investeringer i 2019

Kap.

Økning til LTP-tiltak (mill. kroner)

1700

Forsvarsdepartementet

1,6

1710

Forsvarsbygg og nybygg og anlegg

356,3

1716

Forsvarets forskningsinstitutt

0,3

1720

Felleskapasiteter i Forsvaret

121,0

1723

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

2,2

1731

Hæren

113,8

1732

Sjøforsvaret

137,6

1733

Luftforsvaret

66,6

1734

Heimevernet

11,5

1760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

1 337,3

1761

Nye kampfly med baseløsning

0,4

SUM

2 148,6

Tabell 1.4 LTP-formålet: Økt ambisjon for landmakten

Kap.

Økning (mill. kroner)

1731

Hæren

120,0

1733

Luftforsvaret

16,4

1734

Heimevernet

86,0

1760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

119,0

SUM

341,4

De økte bevilgningene som framgår av tabell 1.3 over innbefatter de flerårige konsekvensene av forliket på Stortinget om langtidsplanen med Arbeiderpartiet og budsjettavtalen for 2017 med de daværende samarbeidspartiene, jf. Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 (2015–2016) og Innst. 7 S (2016–2017) til Prop. 1 S (2016–2017).

For nærmere omtale vises det til egne tabeller og omtale under respektive budsjettkapitler i del II, 5. Budsjettforslag.

Ut over styrkingene listet i tabell 1.3 og 1.4 over, som er direkte knyttet til oppfølging av langtidsplanen og Stortingets beslutning om ambisjonsøkning for landmakten, foreslår regjeringen følgende bevilgningsøkninger i 2019:

  • forsert anskaffelse av nye kystvaktfartøyer (312,1 mill. kroner),

  • styrking av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (40,0 mill. kroner) for implementering av den nye sikkerhetsloven og til forbedring av kapasiteten til å gjennomføre inntrengingstester.

  • reelle inntektsøkninger med tilsvarende utgiftsøkninger (162,7 mill. kroner). Inntektsøkningene skyldes i hovedsak økt internfakturering mellom etatene i forsvarssektoren og en økning i fellesfinansiert andel av NATOs fellesfinansierte investeringer i Norge.

Regjeringen foreslår videre omdisponeringer innenfor forsvarsrammen, som bygger ytterligere opp under prioriteringene i langtidsplanen.

Regjeringens budsjettforslag legger godt til rette for å særlig prioritere følgende områder i 2019:

  • Regjeringen fortsetter det viktige arbeidet med å bygge grunnmuren som Forsvarets operative evne bygger på. Den betydelige bevilgningsøkningen fra 2017 og 2018 videreføres, og har allerede gitt bedring i driftssituasjonen i forsvarsgrenene, Heimevernet, Forsvarets logistikkorganisasjon og Cyberforsvaret, og bidrar til økt tilgjengelighet og utholdenhet i Forsvaret. Regjeringen følger med dette opp den flerårige forpliktelsen til å etablere et bærekraftig vedlikeholdsnivå innen utgangen av 2020.

  • Regjeringen fortsetter satsingen på reduserte klartider, økt bemanning av utvalgte operative kapasiteter og et høyere aktivitetsnivå. Dette representerer en forsvarspolitisk ambisjonsøkning, og stadfester at regjeringen har forpliktet seg til en flerårig innsats for å etablere et relevant og bærekraftig forsvar i langsiktig og reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi, tilpasset den sikkerhetspolitiske utviklingen. Bevilgningsøkningen regjeringen foreslår i 2019 bidrar til at styrkingen av Forsvarets operative evne fortsetter.

  • Gjennom forslag om en markant bevilgningsøkning, ønsker regjeringen å fortsette moderniseringen av Forsvaret for framtiden, helt i tråd med faseinndelingen som langtidsplanen for 2017–2020 bygger på. Det avsettes betydelige midler til blant annet nye ubåter, nye maritime patruljefly, flernasjonalt satellittsamarbeid, nytt radiosamband, moderne våpen og småbåter til Heimevernet og nytt artillerisystem til Hæren. Videre forseres anskaffelsen av tre nye kystvaktfartøyer, som bygges i Norge, og investeringer forseres også til kampluftvernet i Hæren.

  • Regjeringen øker aktiviteten i Hæren. Øvingsnivået i 2019 for Brigade Nord og for eksisterende styrker ved Garnisonen i Sør-Varanger samsvarer med målsettingen i langtidsplanen for 2020.

  • For å legge til rette for Hærens tilstedeværelse i nord legger regjeringen i 2019 opp til å styrke driften av Hæren og samtidig opprettholde vervingsgraden og kompetansen.

  • Regjeringen styrker ambisjonsnivået til Heimevernet gjennom å øke øvingsnivået til hele områdestrukturen. Omfanget på trening og øving i områdestrukturen heves gjennom å øke antallet soldater som er inne til årlig trening, samtidig som lengden på den årlige øvingen og treningen for både befal og mannskaper økes til samme høye nivå som allerede er etablert i HV-16 og HV-17. I tillegg styrkes driftsrammen til Heimevernet for å ivareta den vedtatte strukturen på 40 000 soldater, og det settes av betydelige investeringsmidler til moderne bekledning og utrustning, som inkluderer moderne våpen, til den enkelte soldat.

  • Videre legges det opp til at Heimevernet årlig kan gjennomføre flere kurs for å øke kompetansen hos befal og soldater. For vakthold og sikring av objekter med sjøside, vil det bli anskaffet kommersielle småbåter og maritimt markerings- og sperremateriell. Regjeringen foreslår videre å øke bevilgningen til innsatsstyrkene i Heimevernet for å innarbeide, ivareta og videreutvikle nødvendig sjøkompetanse i Heimevernet, herunder blant annet evnen til å sikre utvalgte nøkkelobjekter i strandsonen.

  • Oppbyggingen av flere besetninger til Marinens fartøyer fortsetter i 2019 og aktiviteten økes gjennom flere seilingsdøgn for fregattene, korvettene og ubåtene. En ubåt vil fortsatt være fast stasjonert ved Ramsund orlogsstasjon. Aktiviteten i Nord-Norge vil øke. Flere NH90-helikoptre i endelig versjon vil innfases og settes i drift, noe som gradvis vil gi en bedret operativ evne for Kystvakten og Marinen. I tillegg styrkes Kystjegerkommandoen gjennom planlagt materiellfornyelse.

  • Driftsbudsjettet til Luftforsvaret styrkes ytterligere for å legge til rette for utfasing av F-16 og innfasing og drift av F-35 og NH90. Dette innebærer både økt bemanning og aktivitet, samt et varig høyere og mer bærekraftig nivå til drift og vedlikehold av materiell. I tillegg styrkes Luftforsvarets luftvernstridsgrupper, og utdanningen innenfor luftvern trappes opp for å bemanne opp for kampluftvern i Hæren.

  • Regjeringen prioriterer nordområdene. I tillegg til økt trening, øving og seiling i nord økes den landmilitære kapasiteten og fotavtrykket i Finnmark gjennom etablering og drift av det nye jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger. Videre oppbemannes Artilleribataljonen i Brigade Nord for etablering av kampluftvern i Hæren.

  • Norge vil aktivt bidra til internasjonal innsats også i 2019, og prioriterer sin innsats i kampen mot terror i Irak og Afghanistan. I tillegg videreføres Norges engasjement i FN-operasjoner med hovedvekt på operasjonen i Mali. Regjeringen styrker det norske bidraget til kapasitetsbygging i Sahel-regionen i Afrika. Det tas i tillegg sikte på et begrenset kapasitetsbyggingsbidrag i Jordan. Rammen for utgifter til deltakelse i internasjonale operasjoner videreføres på om lag samme nivå som i 2018.

  • I 2019 vil Norge motta ytterligere seks F-35 kampfly, og arbeidet med oppbygging mot initiell operativ kapasitet (IOC) innen utgangen av 2019 videreføres. I tillegg styrkes budsjettet for anskaffelsen for å gjennomføre eiendoms-, bygge- og anleggsvirksomhet på kampflybasen på Ørland. Satsingen på nye kampfly med baseløsning vil gi en betydelig styrking av forsvarsevnen.

  • Regjeringen prioriterer implementeringen av ny sikkerhetslov. Nasjonal sikkerhetsmyndighet styrkes for å settes i stand til å utøve nye og utvidede oppgaver som sikkerhetsmyndighet slik den nye loven legger opp til. I tillegg forbedres kapasiteten til å gjennomføre inntrengingstester.

  • Avsetningen til eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter øker. Arbeidet med etableringen av Evenes flystasjon som base for maritime patruljefly og framskutt kampflybase fortsetter for å være klar til å møte de nye oppgavene. Det er videre avsatt investeringsmidler for å ivareta permanente fasiliteter for Luftforsvarets skolevirksomhet på Værnes og til den videre oppbyggingen av jegerkompaniet i Sør-Varanger.

  • Objektsikkerhet er et prioritert område i langtidsplanen. Regjeringen foreslår ytterligere midler øremerket til grunnsikring av forsvarssektorens skjermingsverdige objekter for å møte kravene i sikkerhetsloven. Arbeidet forseres så langt det lar seg gjøre innenfor gjeldende lover og regler knyttet til anskaffelser. I tillegg økes treningsnivået over hele landet for sikringsstyrker fra Heimevernet.

  • I tråd med struktur- og kvalitetsreformen innenfor utdanningsområdet fortsetter implementeringen av utdanningsreformen. Arbeidet med personellomstillingen til den nye operative strukturen videreføres, herunder tilpasning av personellstrukturen som følge av innføringen av ny militær ordning.

Personell og kompetanse

Personellomstilling er et viktig tiltak for å realisere regjeringens målsetting om økt operativ evne. Forsvaret skal i 2019 videreføre arbeidet med å tilpasse personellstrukturen for å sikre riktig kompetanse til rett tid, omprioritere stillinger fra ledelse, støtte og administrasjon til operativ virksomhet, samt effektivisere virksomheten for å frigjøre midler til investeringer i nytt materiell og økt operativ evne. De konkrete tiltakene for endringer i personellstrukturen er en forutsetning for finansiering av langtidsplanen og en nødvendig justering av Forsvarets personell- og kompetansestruktur for en mer framtidsrettet og bærekraftig bemanning.

Implementering av ordningen for militært tilsatte vil fortsette i 2019. Det samme gjelder implementering av vedtatte endringer i utdanningssystemet, herunder oppstart av ny befalsutdanning innenfor rammen av Forsvarets høgskole.

Antallet vernepliktige som gjennomfører førstegangstjeneste videreføres i 2019 på om lag samme nivå som i 2018. I 2019 fortsetter nødvendig tilrettelegging for allmenn verneplikt, særlig når det gjelder tilpasning av kaserner og tilgang på personlig bekledning og utstyr.

Forsvaret skal i større grad benytte reservister der det kan bidra til økt tilgjengelighet, reaksjonsevne eller utholdenhet. Regjeringen vil komme tilbake med et forslag til styrket lovgrunnlag for bruk av reservister. Forsvaret har fått i oppdrag å videreutvikle et personellkonsept basert på flere og mer aktiv bruk av reservister for å styrke den operative evnen i krise og væpnet konflikt.

Regjeringen vil i 2019 igangsette et arbeid med gjennomgang og evaluering av de erstatnings- og kompensasjonsordningene som gjelder for veteraner.

I samsvar med regjeringens oppfølgingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter internasjonal tjeneste, «I tjeneste for Norge», skal Forsvaret utvikle opplegg for kartlegging av fysisk og psykisk helse for personell som har deltatt i internasjonale operasjoner på vegne av Norge. Målet er å gjennomføre slik kartlegging to, seks og ti år etter avsluttet tjeneste. Regjeringen vil på denne måten frambringe informasjon om personellets psykiske og fysiske helse. Med grunnlag i slik informasjon vil det være mulig å sette i verk målrettede tiltak.

Forbedring og effektivisering

Det er en målsetting å skape en forsvarssektor som stadig evner å fornye og forbedre seg, og optimaliserer ressursbruken for å sikre best mulig forsvarsevne. Det er i langtidsplanen for forsvarssektoren 2017–2020 lagt til grunn konkrete forbedrings- og effektiviseringstiltak for i underkant 1,8 mrd. 2017-kroner for sektoren samlet. I 2019 er det planlagt å frigjøre nye gevinster i størrelsesorden 580 mill. kroner og det forventes en rekke kvalitative gevinster. I 2019 knytter gevinstene seg i hovedsak til følgende områder:

Utdanningsreformen

Implementeringen av utdanningsreformen fortsetter i 2019. Utdanningsreformen er en struktur- og kvalitetsreform i tråd med utviklingen i sivil universitets- og høyskolesektor. Hensikten er å skape bedre forutsetninger for kvalitet i utdanningen og samtidig redusere utgifter, blant annet ved å redusere eller fjerne overlappende ledelseselementer, støttefunksjoner og kompetansemiljøer. Reformen er knyttet til ordning for militært tilsatte, og tilpasser utdanningssystemet til begge personellkategorier: offiserer og spesialister. Endringene i Forsvarets utdanningssystem understøtter Forsvarets behov for riktig kompetanse til rett tid også i framtiden. Et gevinstuttak på om lag 560 mill. 2017-kroner gjennom kvalitative og kvantitative tiltak med varig effekt skal være realisert innen utgangen av 2020. I 2019 er det planlagt med gevinster i størrelsesorden 250 mill. kroner.

Sentralisering og profesjonalisering av anskaffelsesfunksjonen i Forsvaret

I 2016 ble det besluttet å sentralisere og profesjonalisere anskaffelsesfunksjonen i Forsvaret. Målet er å forbedre anskaffelsesvirksomheten i Forsvaret gjennom bedre leveranser, frigjøring av ressurser og reduksjon av avvik og regelbrudd. For planperioden 2017–2020 er det planlagt med ressursfrigjøring i størrelsesorden 230 mill. 2017-kroner, hvorav om lag 120 mill. kroner er planlagt realisert i 2019.

Driftsoptimaliseringsprosjekt i Forsvarsbygg

Driftsoptimaliseringsprosjektet skal sikre at Forsvarsbygg innfører beste praksis av arbeidsmetodikk knyttet til forvaltnings- og vedlikeholdsstyring, anskaffelser og leverandøroppfølging samt gjennomføring av drift og vedlikehold. I tillegg skal prosjektet avdekke eventuell duplisering av arbeidsoppgaver mellom ulike deler i Forsvarsbygg, og eventuelt foreslå mer effektive måter å organisere leveranseområdene på. Prosjektet skal også vurdere forbedringer og effektivisering av innkjøpsfunksjonen, herunder hvordan dette området samordnes med innkjøp innenfor investeringsområdet. For perioden 2017–2020 er det planlagt med ressursfrigjøring i størrelsesorden 137 mill. 2017-kroner, hvorav om lag 60 mill. kroner er planlagt realisert i 2019.

Redusere byggekostnader

En vesentlig del av forbedrings- og effektiviseringstiltakene innenfor investeringsområdet vil være knyttet til ulike standardiseringstiltak. Standardiseringstiltak omfatter forenkling av prosesser, gjenbruk av løsninger samt standardisering av krav, komponenter og eventuelt hele byggtyper. I tillegg legges det opp til at ny intern organisering i Forsvarsbygg, samt ytterligere spesialisering i prosjektgjennomføringen, vil redusere kostnader og øke kvaliteten. For planperioden 2017–2020 er det planlagt med ressursfrigjøring i størrelsesorden 116 mill. 2017-kroner, hvorav om lag 40 mill. kroner er planlagt realisert i 2019.

Forbedre prosesser knyttet til materiellinvesteringer i Forsvarsmateriell

I 2019 planlegges det med gevinstrealisering i Forsvarsmateriell gjennom kontinuerlig forbedring og effektivisering i hovedsak knyttet til videreutvikling av etaten. Det skjer på flere områder, blant annet innenfor strategisk samarbeid på IKT-området, innenfor internasjonalt materiellsamarbeid samt innenfor kompetanseutvikling på alle nivå i organisasjonen. Videre planlegges det med effektivisering av intern drift, kortere plan- og gjennomføringstid i investeringsprosjektene og støtteprosesser. Det er i perioden 2017–2020 planlagt med gevinster i størrelsesorden 149 mill. 2017-kroner, hvorav om lag 40 mill. kroner i 2019.

1.4 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodningsvedtak under Forsvarsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2017–2018 og alle vedtak fra tidligere stortingssesjoner hvor rapporteringen ikke ble avsluttet i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018). I enkelte tilfeller er oppfølgingen av vedtakene mer omfattende beskrevet under andre områder i proposisjonen. Det er i disse tilfellene en henvisning til hvor denne teksten finnes. Det er ikke fattet utredningsvedtak for Forsvarsdepartementet i stortingssesjonen 2017–2018.

I kolonne 4 i tabell 1.5 angis det hvorvidt Forsvarsdepartementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Rapporteringen på vedtak som innebærer at regjeringen skal legge fram en konkret sak for Stortinget, for eksempel proposisjon, utredning eller liknende, vil normalt avsluttes først når saken er lagt fram for Stortinget.

Tabell 1.5 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Rapportering avsluttes

2017–2018

80

Helhetlig kostnadsplan

Ja

2017–2018

81

Helikopterløsning – delt mellom Bardufoss og Rygge

Ja

2017–2018

82

Dedikert helikopterstøtte til Hæren

Ja

2017–2018

83

Organisering av helikoptrene

Ja

2017–2018

84

Kvalitetsreform i Heimevernet

Ja

2017–2018

85

Antall soldater i Heimevernet

Ja

2017–2018

86

Stridsvogner

Ja

2017–2018

87

Helhetlig vurdering av økt oppsetting av 2. bataljon

Ja

2017–2018

88

Kostnader ved økt oppsetting av 2. bataljon

Ja

2017–2018

89

Styrkestruktur for Hæren og Heimevernet

Ja

2017–2018

292

Nye KV-fartøy – klimagasser

Ja

2017–2018

293

Nye KV-fartøy – nasjonal kompetanse og kapasitet

Ja

2017–2018

833

Utdanningsreformen i Forsvaret

Ja

2016–2017

466

Revidert lov om Etterretningstjenesten

Nei

2016–2017

576

Lovhjemmel for å ivareta rettighetene for fanger

Nei

2016–2017

677

Anskaffelse av NH90 helikopter

Ja

Stortingssesjon 2017–2018

Helhetlig kostnadsplan

Vedtak nr. 80, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen om i revidert nasjonalbudsjett 2018 å legge fram en oppdatert investerings- og kostnadsplan for langtidsplanperioden, både for perioden 2017 til og med 2020 og for hele langtidsplanperioden fram til og med 2034.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen».

Vedtaket anses fulgt opp. Forsvarsdepartementet la fram en oppdatert plan i Prop. 85 S (2017–2018) «Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018».

Ved behandlingen av Innst. 400 S (2017–2018) ba komiteen regjeringen om å foreta en samlet gjennomgang av de forutsetninger som lå til grunn for landmaktforliket og skissere hvordan disse kan gjennomføres innenfor den fastsatte rammen for langtidsplanen for forsvarssektoren, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Forsvarsdepartementet viser til denne proposisjonens del I, 1.3 om landmaktens videre utvikling.

Helikopterløsning – delt mellom Bardufoss og Rygge

Vedtak nr. 81, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn en delt løsning mellom Bardufoss og Rygge. Bardufoss flystasjon videreutvikles som base med egen ledelse, budsjett- og resultatansvar.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen».

Vedtaket anses fulgt opp, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og denne proposisjonens del I, 1.3 om landmaktens videre utvikling.

Dedikert helikopterstøtte til Hæren

Vedtak nr. 82, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2018 legge frem en plan som sikrer dedikert helikopterstøtte til Hæren, herunder muligheten for alternativ supplerende kapasitet, samt sikrer økt helikopterkapasitet for spesialstyrkene.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen».

Vedtaket anses fulgt opp, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og denne proposisjonens del I, 1.3 om landmaktens videre utvikling.

Organisering av helikoptrene

Vedtak nr. 83, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for en hensiktsmessig organisering av helikoptrene som ivaretar lokal ledelse og forvaltning av disse.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen».

Vedtaket anses fulgt opp, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og denne proposisjonens del I, 1.3 om landmaktens videre utvikling.

Kvalitetsreform i Heimevernet

Vedtak nr. 84, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kvalitetsreform for Heimevernet med økte midler til utstyr og trening.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen».

Vedtaket er fulgt opp. Forsvarsdepartementet har informert Stortinget om oppfølgingen i Prop. 85 S (2017–2018) «Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018». Ved behandlingen av Innst. 400 S (2017–2018) støttet komiteens flertall en slik styrking av Heimevernet.

Antall soldater i Heimevernet

Vedtak nr. 85, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre at Heimevernet har 40 000 soldater inkludert områdestruktur og innsatsstyrker. Det foretas en ny politisk vurdering etter at regjeringen har innhentet en helhetlig faglig vurdering av Heimevernets behov for bemanning, trening og utstyr for å løse sine oppgaver samt hvordan sikring og vakthold av objekter i kystsonen best kan ivaretas etter nedleggelsen av Sjøheimevernet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen».

Vedtaket er fulgt opp. Forsvarsdepartementet har informert Stortinget om oppfølgingen i Prop. 85 S (2017–2018) «Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018». Ved behandlingen av Innst. 400 S (2017–2018) sluttet komiteens flertall seg til regjeringens forslag.

Stridsvogner

Vedtak nr. 86, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at landmakten skal ha en moderne stridsvognskapasitet, og ber regjeringen legge frem en sak om lån eller leasing av stridsvogner tilgjengelige fra 2019 for å oppnå en raskest mulig oppgradering av brigadens stridsvognskapasitet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen».

Vedtaket anses fulgt opp, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og denne proposisjonens del I, 1.3 om landmaktens videre utvikling.

Helhetlig vurdering av økt oppsetting av 2. bataljon

Vedtak nr. 87, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen innen 1. kvartal 2018 komme tilbake med en kostnadsoversikt for å beholde 2. bataljon oppsatt med minimum én stridsgruppe med ett til to kompanier med støtteelementer på Skjold. Før endelig beslutning om endret sammensetning i 2. bataljon skal kostnadsoversikten foreligge.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen».

Vedtaket anses fulgt opp, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og denne proposisjonens del I, 1.3 om landmaktens videre utvikling.

Kostnader ved økt oppsetting av 2. bataljon

Vedtak nr. 88, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en helhetlig vurdering av hvilken innvirkning det vil ha på rekruttering og operativ evne til Brigade Nord å oppsette minimum én stridsgruppe, med ett til to kompanier med støtteelementer, på Skjold.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen».

Vedtaket anses fulgt opp, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og denne proposisjonens del I, 1.3 om landmaktens videre utvikling.

Landmaktens videre utvikling. Styrkestruktur for Hæren og Heimevernet

Vedtak nr. 89, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Hærens og Heimevernets styrkestruktur blir som følger:
Hæren:
Nasjonalt landoperasjonssenter
  • Brigadekommando, Telemark bataljon, Panserbataljon, 2. bataljon, Etterretningsbataljon, Sambandsbataljon, Artilleribataljon, Ingeniørbataljon, Stridstrenbataljon, Sanitetsbataljon, MP-kompani, Finnmark landforsvar, Kavaleribataljon, Grensevakten, HM Kongens Garde, Logistikkbase – land.

Heimevernet:
Territorielt operasjonssenter
  • 11 distriktsstaber, 3 000 i innsatsstrukturen, 37 000 i områdestrukturen.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen».

Vedtaket anses fulgt opp, jf. omtale i denne proposisjonens del I, 1.3 om landmaktens videre utvikling samt i Vedlegg 5.

Nye KV-fartøy – klimagasser

Vedtak nr. 292, 14. desember 2017

«Stortinget ber regjeringa i den varsla tilleggsproposisjonen synleggjere korleis innkjøpet av nye kystvaktfartøy bidreg til reduserte utslipp av klimagassar.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2017–2018) og Innst. 7 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp. Forsvarsdepartementet har informert Stortinget om oppfølgingen i gjennom omtale i Prop. 66 S (2017–2018) «Investeringar i Forsvaret og andre saker». Komiteen hadde ingen kommentarer til dette ved behandlingen av Innst. 359 S (2017–2018).

Nye KV-fartøy – nasjonal kompetanse og kapasitet

Vedtak nr. 293, 14. desember 2017

«Stortinget ber regjeringa i den varsla tilleggsproposisjonen gjere greie for korleis innkjøpet av nye kystvaktfartøy bidreg til å oppretthalde nasjonal kompetanse og kapasitet til å byggje, utruste og vedlikehalde slike fartøy, og korleis ein vurderer at utrustinga sikrar låge levetidskostnader.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2017–2018) og Innst. 7 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp. Forsvarsdepartementet har informert Stortinget om oppfølgingen i Prop. 66 S (2017–2018) «Investeringar i Forsvaret og andre saker». Komiteen hadde ingen kommentarer til dette ved behandlingen av Innst. 359 S (2017–2018).

Utdanningsreformen i Forsvaret

Vedtak nr. 833, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem utdanningsreformen i Forsvaret som en egen sak til behandling i Stortinget.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dokument 8:164 S (2017–2018) «Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Knut Arild Hareide, Steinar Ness, Hans Fredrik Grøvan og Per Olaf Lundteigen om utdanningsreformen i Forsvaret».

Vedtaket anses fulgt opp, jf. egen sak i denne proposisjonens del III, 6. Informasjonssaker.

Stortingssesjon 2016–2017

Revidert lov om Etterretningstjenesten

Vedtak nr. 466, 21. februar 2017

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en revidert lov om Etterretningstjenesten.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 164 S (2016–2017) og Dokument 7:2 (2015–2016) «Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om rettsgrunnlaget for Etterretningstjenestens overvåkingsvirksomhet».

Forsvarsdepartementet har foretatt en full gjennomgang av Etterretningstjenestens rettsgrunnlag. Dagens lov og forarbeider er kortfattede og Forsvarsdepartementet mener det er behov for et mer omfattende og helhetlig regelverk. Å sikre at lovforslaget er i overensstemmelse med menneskerettighetsforpliktelsene i Grunnloven og internasjonale konvensjoner har vært en sentral del av utredningsarbeidet. Arbeidet har hatt jevn framdrift og Forsvarsdepartementet planlegger at lovforslaget kan sendes på alminnelig høring i løpet av 2018. En lovproposisjon forventes å kunne fremmes for Stortinget i stortingssesjonen 2019–2020.

Lovhjemmel for å ivareta rettighetene for fanger

Vedtak nr. 576, 18. april 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede en egen lovhjemmel for å sikre at fanger som holdes av norske styrker i forbindelse med væpnet konflikt får ivaretatt sine rettigheter, samt hvordan rettighetene til personer som holdes fanget av norske soldater kan ivaretas i våre internasjonale operasjoner.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av Innst. 248 S (2016–2017) om «Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Afghanistan, inkludert rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget som har evaluert og trukket lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan for perioden 2001–2014». Forslaget ble fremmet av Miljøpartiet De Grønne etter at innstillingen var fremmet for Stortinget.

Forsvarsdepartementet tar sikte på å sende en utredning om saken på høring høsten 2018. En eventuell lovproposisjon forventes å kunne fremmes for Stortinget tidligst i stortingssesjonen 2019–2020.

Anskaffelse av NH90 helikopter

Vedtak nr. 677, 22. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen foreta en ny gjennomgang av kontrakten om anskaffelse av helikopter NH90 til fregattene og meddele Stortinget resultatet, herunder forventet fremdrift i helikopterleveransen.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 290 S (2016–2017) og Dokument 3:13 (2015–2016) «Riksrevisjonens undersøkelse av fregattvåpenets operative evne».

Vedtaket er fulgt opp. Forsvarsdepartementet har informert Stortinget om oppfølgingen i Prop. 66 S (2017–2018) «Investeringar i Forsvaret og andre saker». Komiteen hadde ingen kommentarer til dette ved behandlingen av Innst. 359 S (2017–2018).