6.1 Videre utvikling av Kystjegerkommandoen

I behandlingen av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016), la Stortinget til grunn at det skulle gjennomføres en vurdering av hvordan Kystjegerkommandoen kunne videreutvikles for å være mest mulig relevant for framtiden og at avdelingens kapasiteter skulle vurderes tettere knyttet opp mot andre avdelinger, herunder Forsvarets spesialstyrker. En slik vurdering er nå gjennomført.

Kystjegerkommandoen er en organisatorisk del av Sjøforsvaret med tilholdssted i Trondenes og i Harstad syd. Avdelingens primære oppdrag er å bidra til situasjonsforståelse og gi målanvisning i kystsonen. Avdelingen har også kapasitet til å gjennomføre bordingsoperasjoner i situasjoner som ikke krever bruk av spesialstyrker. Kystjegerkommandoen støtter spesialstyrkene innenfor avdelingens kapasiteter, men ikke som et dimensjonerende oppdrag.

I tråd med Stortingets føringer har regjeringen vurdert ulike alternativer for hvordan Kystjegerkommandoens kapasiteter bør utvikles for å være mest mulig relevant i framtiden, inkludert en vurdering av å knytte kapasitetene tettere opp mot andre avdelinger og framtidig alternativ lokalisering.

Forsvarssjefen har gitt regjeringen sin militærfaglige anbefaling. Forsvarsjefens anbefaling er at Kystjegerkommandoen bør videreføres på Trondenes som del av Sjøforsvaret, der avdelingens oppgaver og kapasiteter på sikt utvikles mot å gjennomføre bordingsoperasjoner samt langtrekkende informasjonsinnhenting og målanvisning ved bruk av ubemannede og autonome systemer. Slike kapasiteter er nødvendige for at Sjøforsvarets fartøyer skal ha fleksibilitet til å løse oppgaver i hele konfliktspekteret og bedre kunne utnytte langtrekkende våpensystemer. Regjeringen legger forsvarssjefens anbefaling til grunn, da en slik utvikling vil tilføre Forsvaret økt operativ evne innenfor forutsetningene og prioriteringene i langtidsplanen.

Regjeringen har vurdert et alternativ der Kystjegerkommandoen tilknyttes som en del av Forsvarets spesialstyrker, for å ytterligere øke spesialstyrkenes kapasitet. Konsekvensen av et slikt alternativ er at Sjøforsvarets bordingskapasitet ikke kan videreføres og at fartøyene ikke vil få den nødvendige evne til oppdragsløsning som forutsatt. Regjeringen prioriterer ikke et alternativ som øker ambisjonen for spesialstyrkene utover det som allerede ligger i langtidsplanen, og som reduserer kapasiteten på andre viktige områder.

Regjeringens anbefaling gjør likevel at Kystjegerkommandoen vil utvikles med en kapasitet som bidrar til å dekke et viktig behov for spesialstyrkene. Samarbeidet ivaretas med dagens grensesnitt, der støtte til spesialstyrkene videreføres som i dag.

6.2 Forbedring og effektivisering av vedlikeholdsvirksomheten i Forsvaret

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft» ble det gitt tilslutning til at logistikkvirksomheten i Forsvaret skal gjennomgå en omfattende modernisering og effektivisering. Det ble lagt opp til at vedlikeholdsvirksomheten i større grad enn i dag skal baseres på et strategisk samarbeid med forsvarsindustrien for å effektivisere vedlikeholdet der dette bidrar til økt operativ evne og er kostnadseffektivt. Gjennom et strategisk samarbeid med forsvarsindustrien vil det kunne oppnås fordeler som mer effektiv ressursutnyttelse og økt operativ tilgjengelighet.

Logistikkvirksomheten skal tilpasses de struktur- og organisasjonsendringene som gjøres i andre deler av sektoren. Verkstedsstrukturen på landsiden vil vurderes under ett i sammenheng med omstruktureringen av landmakten med styrking i nord. Dette vil kombineres med utnyttelse av tilgjengelig sivil kapasitet.

Forsvaret gjennomgår og forbedrer sine interne prosesser slik at vedlikeholdsvirksomheten effektiviseres og utgiftene kan reduseres. Det er utarbeidet et nytt konsept for vedlikehold basert på sentralisert styring og et utvidet samarbeid med sivil industri. Vedlikehold av Forsvarets materiell på brukernivå skal fortsatt utføres av Forsvarets personell. Avdelingene kan forsterkes med vedlikeholdskapasitet, både fra Forsvarets egne verksteder og/eller fra sivile verksteder som har nødvendig kompetanse, slik at utholdenheten og den operative evnen opprettholdes. Spesielt legges det opp til en mer fleksibel ressursutnyttelse mellom Luftforsvaret og industrien.

Forsvaret er i ferd med å operasjonalisere tiltakene. Det skal utarbeides en plan for hvordan konseptet kan realiseres, inkludert en risikovurdering. Regjeringen vil om nødvendig komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

6.3 Objektsikkerhet

Regjeringen har siden tiltredelsen i 2013 arbeidet for å løfte sikkerhet og beredskap for å få til et godt samarbeid på tvers av sektorene. Regjeringen har igangsatt en rekke initiativer for å styrke beredskapen, og lagt fram tydelige budsjetter gjennom flere år der beredskapsarbeidet er løftet fram. I forsvarssektoren er det iverksatt tiltak for å bedre beredskapen, noe som er tydeliggjort gjennom langtidsplanen for forsvarssektoren 2017–2020, jf. Prop. 151 S (2015–2016). Samtidig har regjeringen informert om at selv om mye er gjort, er det fremdeles mye som gjenstår. For Forsvarets del har regjeringen gradvis økt den operative evnen til å drive objektsikring med sikringsstyrker, mens regjeringen ikke er kommet så langt som den ønsker når det gjelder forebyggende grunnsikring av objekter. Årsaken til dette er at gjennomføringen har vist seg å være langt mer komplisert, kostnadskrevende, ressurskrevende og tidkrevende enn det som ble forutsatt da forskriften om objektsikkerhet ble fastsatt i 2010. Arbeidet med objektsikring hadde i tillegg hatt lite praktisk fokus fram til 2013.

For planperioden 2017–2020 er forebyggende sikkerhet etablert som et strategisk mål for forsvarssektoren, noe som innebærer et ytterligere fokus på objektsikkerhet i den løpende styringen, og at Forsvarsdepartementet har etablert et system for å følge opp de enkelte etatene i forsvarssektoren på måloppnåelsen innenfor forebyggende sikkerhet. Objektsikring består av flere delelementer. Det omhandler både sikring av objekter ved hjelp av sikringsstyrker og forebyggende grunnsikring i henhold til sikkerhetsloven. For Forsvarets objektsikring med sikringsstyrker omhandler dette både sikring av nøkkelobjekter og Forsvarets bistand til politiets objektsikring. Heimevernets operative evne er et viktig element, da de er Forsvarets viktigste ressurs når objekter skal sikres med sikringsstyrker.

Riksrevisjonens rapport om objektsikring for budsjettåret 2015 ble grundig behandlet i Stortinget i 2017, jf. Dokument 1, tillegg nr. 1 (2016–2017) og Innst. 483 S (2016–2017). I juni 2018 la Riksrevisjonen fram Dokument 3:11 (2017–2018) «Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av objektsikring». Denne rapporten bekrefter at det har skjedd klare forbedringer siden 2015, men at det fremdeles gjenstår mye arbeid. Forsvarsdepartementet tar de gjenstående utfordringene på det største alvor og arbeidet vil fortsatt ha meget høy prioritet.

Forsvarets sikring av nøkkelobjekter

Forsvaret skal forberede og gjennomføre sikring av nøkkelobjekter ved sikkerhetspolitisk krise og væpnet konflikt. Dette er objekter med avgjørende betydning for forsvarsevnen og det militære forsvar i krig, og som er å anse som lovlige militære mål i krig. Da den nye instruksen for objektsikring med sikringsstyrker kom i 2012, hadde dette arbeidet ikke vært prioritert på flere år.

Siden 2012 har nøkkelobjektlisten blitt oppdatert hvert år. Siden 2017 har listen også hatt et stort innslag av sivile objekter utpekt i samarbeid mellom Forsvaret og sivile myndigheter. Det er nå utarbeidet objektplaner for mer enn 90 pst. av nøkkelobjektene, og i 2018 planlegges det å øve på om lag halvparten av objektene.

Forsvarets bistand til politiets objektsikring

Politiet kan be om bistand fra Forsvaret for å sikre objekter mot kriminelle handlinger, herunder mot terroraksjoner. Andelen forhåndsutpekte objekter som det er utarbeidet objektplaner for er kommet opp i 80 pst. Det er enighet mellom Heimevernet og politiet at hvert politidistrikt og heimevernsdistrikt som et minimum skal gjennomføre en samøvelse hvert år. Disse øvelsene kan være som planøvelser, eller det kan være et fysisk samvirke mellom heimevernssoldater og personell fra politiet.

Samarbeidet og dialogen mellom de to etatene har blitt videreutviklet blant annet ved tiltak som faste liaisoner og faste videokonferanser på hovedkvarternivå, felles utdanningsmodul i krisehåndtering og beredskap, samt ved forbedringer innenfor helikopterstøtte, maritim kontraterror og øvelser. Forsvarets bistand har blitt lovfestet i politiloven. Ny bistandsinstruks trådte i kraft 1. september 2017, og medfører blant annet forenklede prosedyrer for bistandsanmodninger. Når det gjelder objektsikringsinstruksen synes den å ha fungert etter hensikten i forsvarssektoren. Det kan likevel være nyttig å gjennomgå instruksen etter seks år med erfaringer. Regjeringen har derfor satt ned en arbeidsgruppe med deltakelse fra Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet for å gjennomgå instruksen i lys av Riksrevisjonens nye rapport.

Heimevernets operative evne for objektsikring

Heimevernet er Forsvarets viktigste ressurs både for sikring av nøkkelobjektene og for bistand til politiets objektsikring. Heimevernets styrker skal kunne benyttes over hele landet og der behovet er størst. Utilstrekkelig finansiering av Forsvaret over mange år resulterte i et etterslep på vedlikehold, mangel på reservedeler og kutt i operativ virksomhet. Dette har gitt svakheter blant annet i Heimevernets operative evne. Langtidsplanen for 2017–2020 representerer et viktig løft for Forsvaret, hvor regjeringen har snudd den langvarige, negative utviklingen og lagt det nødvendige grunnlaget for å bygge det Forsvaret vi trenger.

Regjeringen har styrket Heimevernets budsjetter for å gi bedre materiell og økt trening og øving. Dette er en styrking som ble påbegynt i forrige planperiode (langtidsplanen for 2013–2016), og som videreføres og økes ytterligere i langtidsplanen for 2017–2020. Heimevernet tilføres nytt materiell på linje med forsvarsgrenene gjennom ordinære materiellanskaffelser. Blant annet investeres det i nye håndvåpen og nye feltvogner. For 2017 ble Heimevernet styrket med en ekstrabevilgning på 191 mill. kroner, blant annet for å ta igjen etterslep i vedlikehold og reservedelsbeholdninger, øke beredskapsbeholdninger og for å legge til rette for høyere aktivitet og øving i prioriterte avdelinger. Dette var en forsering av styrkingen til Heimevernet sammenliknet med forutsetningen i langtidsplanen og omfattet også 27 mill. kroner til sperremateriell. I tillegg pågår eiendoms-, bygge og anleggsprosjekter for å støtte opp under Heimevernets virksomhet, herunder blant annet et prosjekt for tilbygg til administrasjonsbygget for HV-08 i Vatneleiren med en ramme på om lag 30 mill. kroner.

Forsvaret er i ferd med å tilpasse Heimevernets struktur til 40 000 soldater i tråd med Stortingets vedtak. Dette arbeidet går blant annet ut på å plassere rett kompetanse i de ulike stillingene i strukturen. I Revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2018 ble bevilgningene til Heimevernet økt med 11 mill. kroner knyttet til økningen i områdestrukturen og til gjennomføring av kurs, trening og øving for å heve kompetansen hos befal og soldater. Heimevernets oppgaver ligger fast, herunder sikring av objekter med sjøside. Deler av kompetansen i dagens Sjøheimevern videreføres i Heimevernet. Det ble i RNB for 2018 bevilget 25 mill. kroner til materiellanskaffelser for Heimevernet, herunder anskaffelse av maritimt sperre- og markeringsmateriell for vakthold og sikring av objekter i kystsonen. Anskaffelsen av det maritime materiellet, i kombinasjon med etablering av et system for rekvirering av sivile fartøy, vil bidra til at Heimevernet fortsatt kan ivareta evnen til vakthold og sikring av objekter med sjøside.

Regjeringen foreslår å styrke Heimevernet ytterligere fra 2019 med om lag 61 mill. kroner til økt øving av Heimevernets områdestruktur, jf. omtale i denne proposisjonens del II, 5. Budsjettforslag, Kap. 1734 Heimevernet. Omfanget på trening og øving i områdestrukturen heves gjennom å øke antallet soldater som er inne til årlig trening, samtidig som lengden på den årlige øvingen og treningen for både befal og mannskaper økes til samme høye nivå som allerede er etablert i HV-16 og HV-17. Dette innebærer at den årlige treningen vil være sju dagers trening for befal og fem dager for mannskaper. I tillegg foreslås Heimevernet styrket med om lag 25 mill. kroner for å ivareta en områdestruktur på 37 000 soldater, samt øke den årlige kurs- og treningsaktiviteten for å bedre kompetansen hos befal og soldater.

Forebyggende grunnsikring

Forsvaret er, i likhet med alle eiere av skjermingsverdige objekter, pålagt å etablere permanent grunnsikring for sine egne objekter etter sikkerhetslovens forskrift om objektsikkerhet. Slik sikring omfatter for eksempel gjerder, sperringer, vakthold og elektronisk sikring. Alle Forsvarets skjermingsverdige objekter har en form for permanent grunnsikring. Nesten halvparten av objektene befinner seg på militære baser som har gjerder, vakthold og elektronisk sikring i tillegg til sikringen av selve objektet. Det gjenstår fremdeles skjermingsverdige objekter i Forsvaret som ikke er sikret etter alle krav i forskrift om objektsikkerhet. Arbeidet med å få på plass grunnsikringen for Forsvarets skjermingsverdige objekter, slik det står i objektsikkerhetsforskriften fra 2010, har vist seg å være mer kompetanskrevende, ressurskrevende og omfangsrikt enn først antatt. Fristen som ble satt til 2015 i forskriften har vist seg å være urealistisk å møte.

Ny sikkerhetslov ble vedtatt av Stortinget i 2018 og det tas sikte på at loven med tilhørende forskrifter vil tre i kraft 1. januar 2019. Samtidig oppheves gjeldende lov med tilhørende forskrifter. Forslaget vil gjøre myndigheter og virksomheter bedre i stand til å sikre samfunnet og sentrale nasjonale sikkerhetsinteresser mot trusler, i en verden som stadig er i endring. Loven vil legge til rette for en styrket samhandling mellom myndigheter og virksomheter slik at det forebyggende sikkerhetsarbeidet mot terror, sabotasje og spionasje kan gjennomføres på en mer effektiv og forsvarlig måte på tvers av samfunnssektorene. Med ny sikkerhetslov vil det stilles fleksible og funksjonelle krav, som vil legge til rette for mer treffsikre og kostnadseffektive sikkerhetstiltak også når det gjelder sikring av skjermingsverdige objekter og skjermingsverdig infrastruktur.

Forsvarsdepartementet har brukt store summer på grunnsikring, og planlegger å gjøre dette også i framtiden. Forsvarsdepartementet har siden 2015 igangsatt, eller har under igangsetting grunnsikringstiltak med en total kostnadsramme på om lag 1,6 mrd. kroner. De største enkeltprosjektene er knyttet til Ørland, Evenes og Forsvarets operative hovedkvarter. Disse tiltakene inkluderer både bygg som defineres som skjermingsverdige objekter og andre bygg det er nødvendig å sikre mot uautorisert adgang. Alle nye bygg har fysisk og elektronisk grunnsikring som en integrert del av investeringsprosjektet.

Forsvarsdepartementet igangsatte i november 2016 planlegging av et landsomfattende program på totalt 450 mill. kroner for å få på plass grunnsikringen for Forsvarets eksisterende skjermingsverdige objekter. Disse tiltakene er en del av departementets perspektivplan for eiendom, bygg og anlegg (EBA), en plan som omfatter alle EBA-investeringer som sektoren planlegger å gjennomføre de neste årene. Perspektivplanen som ble utgitt i januar 2017 strakk seg fram til og med 2025. Planen er rullerende og justeres normalt to ganger i året. Enkeltprosjektene innenfor det landsomfattende programmet iverksettes fortløpende innenfor Forsvarsdepartementets fullmakt til å starte opp og gjennomføre EBA-prosjekter med en kostnadsramme på under 200 mill. kroner.

Det er igangsatt et arbeid for å se på muligheten for å forsere gjennomføringen av grunnsikringstiltak på skjermingsverdige objekter. Forsvarsdepartementet vil senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2019 komme tilbake med en status i arbeidet og muligheter for forsering. Implementeringen av ny sikkerhetslov med forskrifter vil måtte hensyntas, og dette vil kunne påvirke muligheten for forsering. Av den foreslåtte bevilgningen på kapittel 1710, post 47, for 2019, er om lag 180 mill. kroner satt av til gjennomføring av tiltak på skjermingsverdige objekter.

Siden 2009 har det blitt foretatt investeringer for rundt 800 mill. kroner for å erstatte dagens radiolinjenett med fiberkabler, noe som vil kunne redusere antallet skjermingsverdige objekter betydelig. Forsvarsdepartementet vil fram mot 2021 bruke ytterligere 200 mill. kroner for å sluttføre dette arbeidet.

Regjeringen har styrket Nasjonal sikkerhetsmyndighets budsjetter over flere år, og styrkingen videreføres i inneværende langtidsplan. Nasjonal sikkerhetsmyndighet gir råd og veiledning om oppfølging av objektsikkerhetsforskriften i alle sektorer, og fører tilsyn med etterlevelsen av den. I forbindelse med innføringen av ny sikkerhetslov planlegges det med en ytterligere styrking av Nasjonal sikkerhetsmyndighet ut over de økonomiske planrammene for langtidsplanen.

6.4 Rapport fra Libya-utvalget

Stortinget ba 18. april 2017 regjeringen om å ta initiativ til å gjennomføre en evaluering i egnet form av den norske militære og sivile deltakelsen i operasjonen i Libya i 2011, jf. Stortingets behandling av Innst. 248 S (2016–2017). Libya-utvalgets rapport om evaluering av norsk deltakelse i Libya-operasjonene i 2011 ble offentliggjort og overlevert forsvarsministeren og utenriksministeren 13. september 2018. Rapporten belyser viktige og vanskelige dilemmaer knyttet til deltakelse i internasjonale operasjoner, og vil være et viktig bidrag til den politiske debatten i Norge. Utvalget konkluderer blant annet med at regjeringens beslutningsprosesser oppfylte de nødvendige konstitusjonelle kravene, og at de formelle prosedyrene for regjeringens konsultasjon med Stortinget ble fulgt. Utvalget påpeker også at ordningen der Stortinget konsulteres, uten krav til samtykke eller vedtak, bidrar til effektivitet og fleksibilitet, samtidig som viktige beslutninger blir parlamentarisk forankret. Utvalget konkluderer videre med at regimeendring i Libya ikke var en målsetting for norske myndigheter, men at norske myndigheter må ha vært kjent med at dette kunne bli en konsekvens av den militære innsatsen, og at dette i større grad burde ha vært problematisert og kommunisert utad. Rapporten følger som utrykt vedlegg til denne proposisjonen.

6.5 Utdanningsreformen i Forsvaret

Stortinget ba på bakgrunn av behandlingen av Innst. 360 S (2017–2018) til Dokument 8:164 S (2017–2018) i vedtak nr. 833 av 20. juni 2018 regjeringen legge fram utdanningsreformen i Forsvaret som en egen sak til behandling i Stortinget.

I Innst. 360 S (2017–2018) viste Stortingets utenriks- og forsvarskomité til Representantforslag 164 S (2017–2018) om utdanningsreformen i Forsvaret. Innstillingen la blant annet til grunn et behov for et inngående svar fra regjeringen om hvordan de føringer, forutsetninger og forbehold stortingsflertallet knesatte for gjennomføringen av reformen er fulgt opp. Blant annet ble følgende momenter framhevet:

  • Behov for å reformere forsvarssektorens utdanningssystem

  • Målene for utdanningsreformen

  • Utdanningssystemets rolle i å bygge felles kultur og profesjonsidentitet

  • Tilrettelegge for mer felles utdanning og samling av funksjoner

  • Samarbeidet om fellesutdanning mellom sivile og militære tjenester, inkludert skjermingsbehov og ivaretakelse av sikkerhetslovens bestemmelser

  • Unngå at organisatorisk sammenslåing av Forsvarets høyskoler fører med seg et nytt lag av komplekse styringslinjer og unødig byråkratisering

  • Nært samarbeid mellom det operative leddet og utdanningsinstitusjonene

  • Økt harmonisering med sivil sektor

  • Bedre forutsetninger for kvalitet i utdanningen

  • Mer robuste fagmiljøer

  • Relevante, behovsprøvde og fleksible studier

  • Utdanningssystemet må tilpasses den nye militærordningen og understøtte egenarten i den militære profesjon

  • Mer sivilt samarbeid

  • Innsparing, effektivisering og rasjonalisering skal ikke gå på bekostning av utdanningskvaliteten.

Videre ble det lagt til grunn en bekymring for at offiserer uten erfaring sammen med befal med vesentlig kortere utdanning, skal settes til å lede vernepliktige i førstegangstjeneste. Innstillingen omtaler også ønsket om en detaljert gjennomgang av endringene som skal skje med utdanningen i Forsvaret, for å vurdere om disse er i tråd med målsettingene for sektoren.

Forsvarsministeren informerte Stortinget 5. juni 2018 om at han i Prop. 1 S for budsjettåret 2019 ville redegjøre for status og oppfølging av Stortingets mål og forutsetninger for reformen.

6.5.1 Bakgrunnen og behovet for utdanningsreformen

Utdanningsreformen i Forsvaret er en nødvendig struktur- og kvalitetsreform for å tilpasse utdanningssystemet til nye behov. Reformer er krevende. Regjeringen anerkjenner de bekymringer som trekkes fram og mener det er en styrke at både regjeringen og Stortinget følger denne reformen tett i årene som kommer.

En gjennomgang av utdanningssystemet ble varslet i Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid». Det framgår der at det var behov for å utrede innretningen og organiseringen av Forsvarets utdanningssystem som følge av utredningen av framtidige personellordninger, og at utdanningssystemet skulle bidra til å møte Forsvarets behov for bredde- og dybdekompetanse. Stortinget fattet vedtak om en ordning for militært tilsatte (militærordningen) med to komplementære karrieresystemer i henhold til NATO-standard gjennom Innst. 336 S (2014–2015) og Innst. 335 L (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015). Ordningen ble iverksatt 1. januar 2016.

Tidligere hadde Forsvaret én utdanning for befal og offiserer. Militærordningen etablerer én karrierevei for offiserer og én karrierevei for grenaderer, konstabler og befal (spesialister). Innføringen av spesialistkorpset medførte endringer for offiseren og den rollen hun eller han skal ha i profesjonsfellesskapet. Utdanningssystemet må derfor tilpasses de nye rollene og oppgavene til både offiserene og spesialistene, slik at Forsvarets utdanning understøtter egenarten i den militære profesjon. Prop. 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft» legger til grunn en framtidig fordeling mellom offiserer og spesialister på om lag 30 pst. offiserer og om lag 70 pst. spesialister. Dette påvirker behovet for nivådannende profesjonsutdanning innenfor begge karrieresystemene. Det bekrefter samtidig behovet for fag- og funksjonsrettet utdanning som volummessig tyngdepunkt i utdanningssystemet framover. Regjeringen ville reformere Forsvarets utdanningssystem på en måte som både ivaretok egenarten til den militære profesjonsutdanningen og samtidig la til rette for god kvalitet.

Struktur- og kvalitetsreformen i universitets- og høyskolesektoren var en annen viktig driver for utdanningsreformen. Det er over ti år siden den første av Forsvarets skoler ble akkreditert av NOKUT. En harmonisering mot det sivile utdanningssystemet er viktig for å opprettholde anseelsen til den militære profesjonsutdanningen.

Forsvarets utdanningssystem var fragmentert og kostbart og hadde små og sårbare fagmiljøer. Utdanningssystemet besto av én akkreditert høyskole som ga mastergrad, fem akkrediterte høyskoler som leverte i overkant av ti bachelorgrader, ti våpenskoler som leverte fag- og funksjonsrettet utdanning og seks leverandører av befalsutdanning. Institusjonene var spredt på 16 geografiske steder. De totale utgiftene for utdanningssystemet var om lag 2,5 mrd. kroner i 2016. Forholdstallet mellom faglig ansatte og studenter var svært lavt. Gjennomsnittet for krigsskolene var tre studenter pr. faglig ansatt. Et fagområde var for eksempel ivaretatt av én til to fagpersoner, mens det ved sivile utdanningsinstitusjoner ofte er ti personer eller mer pr. fagområde. Forsvarets utdanningssystem var underlagt flere ulike driftsenheter, som medførte at styringsmodellen hadde mange aktører og både horisontale og vertikale styringslinjer. Det var lite strategisk informasjon om behov, volum, kvalitet og andre relevante styringsparametere for en utdanningsinstitusjon.

Gjennom Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft» ga Stortinget sin tilslutning til behovet for å reformere utdanningssystemet.

6.5.2 Regjeringens hovedgrep i Forsvarets utdanningsreform innenfor særlige viktige områder

Forsvarets utdanningssystem omfatter både nivådannende utdanning og fag- og funksjonsrettet utdanning. Nivådannende utdanning er den generelle og grunnleggende militære utdanningen som tidligere ble levert av befalsskoler, krigsskoler og høyskoler i Forsvaret, og som etter organisatorisk sammenslåing nå tilbys av Forsvarets høgskole. Spesialisert fag- og funksjonsrettet utdanning foregår hovedsakelig ved Forsvarets våpenskoler og kompetansesentre.

Målet for utdanningsreformen er å skape bedre forutsetninger for kvalitet i utdanningen og samtidig redusere utgifter. Utdanningsreformen er en struktur- og kvalitetsreform. Regjeringens hovedgrep er for det første å videreutvikle utdanningssystemet til et helhetlig utdanningssystem der all utdanning ses i sammenheng – på tvers av forsvarsgrener, nivåer og utdanninger. For det andre skal det etableres tydeligere styring og ledelse av Forsvarets utdanningssystem, i tråd med struktur- og kvalitetsreformen i universitets- og høyskolesektoren. Det tredje hovedgrepet er å endre måten Forsvaret leverer utdanning på, ved å sikre mer felles, relevant og behovsprøvd utdanning med vekt på militær kjernekompetanse og tilpasset offiserer og spesialisters ulike behov.

6.5.2.1 Hovedgrep: Et helhetlig utdanningssystem

De vedtatte strukturelle endringene i utdanningsreformen er nødvendige for å kunne skape et helhetlig utdanningssystem med tydelig styring og ledelse og bedre forutsetninger for kvalitet i utdanningen. Innenfor nivådannende utdanning ble fem høyskoler organisatorisk sammenslått til én felles høyskole med ansvar for all nivådannende utdanning og annen akkreditert fagutdanning. Innenfor fag- og funksjonsrettet utdanning ble våpenskolene organisatorisk slått sammen til ett skolemiljø i hver forsvarsgren/driftsenhet med én ansvarlig sjef i hver gren/driftsenhet.

De strukturelle endringene er langt på vei gjennomført. 1. august 2017 er Forsvarets høgskole, Krigsskolen, Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen og Forsvarets ingeniørhøgskole slått sammen til én høyskole. Sammenslåingen er av organisatorisk art og verken krigsskolene eller ingeniørhøyskolen er lagt ned. Videre er våpenskolene samlet i hver gren under én ansvarlig kompetansesjef. Sammenslåingene bidrar til en mindre fragmentert struktur, og er en nødvendig forenkling sammenliknet med da Forsvaret hadde seks høyskoler og ti våpenskoler med ulikt organisatorisk oppheng i driftsenhetene.

De strukturelle grepene bidrar til å rendyrke de ulike kompetansemiljøene i Forsvaret. Våpenskolene er de ypperste kompetansemiljøene innenfor det operative og funksjonsspesifikke, og blir en viktig leverandør til Forsvarets høgskole når det skal undervises i slike fag. Samhandlingen mellom høyskolen og våpenskolene er således et viktig virkemiddel for å ivareta koblingen mellom det operative leddet og utdanningsinstitusjonene.

Et viktig kvalitativt mål med reformen er å legge til rette for felles kultur og profesjonsidentitet på tvers av skoler og forsvarsgrener. Felles kultur og profesjonsidentitet tidlig i karrieren forventes å bidra til å skape et offiserskorps med felles forståelse, som er mer egnet til å se på tvers av egen forsvarsgren og se helheten i et forsvar i endring. De strukturelle og styringsmessige endringene skal legge til rette for mer fleksibel og felles utdanning. Et tettere samarbeid på tvers av de ulike nivåene og fagområdene, vil også kunne bidra til felles kultur og profesjonsidentitet. Det legges derfor opp til betydelig mer felles utdanning enn tidligere, samtidig som undervisningen i forsvarsgrenene videreføres.

Det framgår av Revidert nasjonalbudsjett for 2018 at det er opprettet én felles befalsskole. Felles videregående befalsutdanning og felles videregående offisersutdanning videreføres. Forsvaret legger opp til mer felles utdanning under den grunnleggende offisersutdanningen ved å gjennomføre flere felles, samlokaliserte moduler. Felles utdanning fokuserer på fag og emner som er like for alle forsvarsgrenene. De grenvise modulene dekker det mer forsvarsgrenspesifikke behovet. I løpet av offisersutdanningen legges det også opp til opplæring knyttet til den stilling og funksjon offiserene skal bekle etter endt utdanning. Et tett samarbeid mellom Forsvarets høgskole og våpenskolene skal bidra til å bygge felles kultur og identitet på tvers av skolene og forsvarsgrenene.

Forsvarets etterretningshøgskole ble, etter anmodning fra Etterretningstjenesten, unntatt fra sammenslåingen. Forsvarets etterretningshøgskole vil endre status fra høyskole til våpenskole når allerede påbegynte bachelorkull har fullført sin utdanning, og vil også i framtiden være underlagt Etterretningstjenesten. Skolen skal fortsatt levere utdanning innenfor språk og etterretning, men ikke lenger være nivådannende. Samarbeidet med relevante sivile aktører vil fortsette, inkludert skjermingsbehov og ivaretakelse av sikkerhetslovens bestemmelser.

6.5.2.2 Hovedgrep: Tydeligere styring og ledelse

Det første tiltaket for tydeligere styring og ledelse var å etablere strategisk styring av hele utdanningssystemet i Forsvarsstaben. Forsvarsstaben er tilført kompetanse og kapasitet for å sikre strategisk styring av hele utdanningssystemet og ivareta forsvarssjefens helhetlige ansvar for utdanning. Forsvarsstaben vil blant annet fastsette utdanningsvolum og kompetansekrav på bakgrunn av analyser og innmeldte behov fra avdelingene i Forsvaret. Etablering av styringsinformasjon for profesjonell og kunnskapsbasert styring er en viktig og nødvendig forutsetning for å kunne styre og lede Forsvarets utdanningssystem mer helhetlig. Forsvaret har startet arbeidet med å etablere nødvendig systemunderstøttelse og definere hvilken styringsinformasjon som er mest relevant.

Det andre tiltaket var å flytte styringslinjer og budsjettmidler fra forsvarsgrenene og andre driftsenheter i Forsvaret til én felles høyskole. Styringslinjer og budsjettmidler er derfor flyttet til Forsvarets høgskole som del av de strukturelle endringene. Dette bidrar til å forenkle styringslinjene.

Tiltaket om endrede styringslinjer inkluderte å opprette et styre etter universitets- og høyskoleloven som skolens øverste faglige organ. Samtidig ble det opprettet en sjef i hver forsvarsgren/driftsenhet med ansvar for hele grenens/driftsenhetens kompetanseproduksjon. Det nye styret ved Forsvarets høgskole ble konstituert 1. juli 2018. Styret forventes å bidra til et helhetlig utdanningssystem, enhetlig styring og kvalitet i utdanningen. Styret skal trekke opp strategien for høyskolens utdannings- og forskningsvirksomhet og annen faglig virksomhet. Videre skal styret legge planer for den faglige utviklingen i samsvar med overordnede mål og resultatkrav. Styret har ansvaret for at institusjonens økonomiske ressurser og eiendom disponeres i overensstemmelse med overordnede rammer.

Styret er underlagt forsvarssjefen. Dette skiller styret ved Forsvarets høgskole fra styrene ved andre høyskoler. Forsvarssjefen har kommandomyndighet over militært tilsatte, også ved Forsvarets høgskole. Regjeringen anså det derfor som nødvendig å underlegge styret forsvarssjefen. Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre ved institusjonen. Styret vil sammen med forsvarssjefen avklare rollene mellom forsvarssjefen, styret og rektor. Sjef Forsvarets høgskole er rektor og vil ha ansvaret for den daglige dialogen med forsvarssjefen og Forsvaret. Formålet er å sikre at det i den daglige driften forblir én styringslinje som løper fra forsvarssjefen, gjennom styret og til sjef Forsvarets høgskole.

Styrets leder og eksternt styremedlem skal ikke være ansatt i Forsvarsdepartementet eller dets underliggende etater. De skal ha solid akademisk kompetanse og ledererfaring, lang erfaring fra universitets- eller høyskolesektoren og erfaring fra forskningsarbeid. De militære styrkesjefene er representert i styret og representerer militær kompetanse. Strategisk styring og reell innflytelse fra Forsvaret, samt et tett samarbeid mellom Forsvarets høgskole og våpenskolene, skal bidra til at endringene i Forsvarets utdanning skjer i tråd med målsettingene for forsvarssektoren.

På tross av at opprettelsen av et styre ved Forsvarets høgskole kan gi inntrykk av et ekstra lag av komplekse styringslinjer, mener regjeringen den nye organiseringen samlet sett medfører betydelig mindre byråkratisering. Styret vil tilføre Forsvarets høgskole akademisk tyngde og en kobling til høyskolesektoren. Samtidig som forsvarsgrensjefenes deltakelse i styret vil bidra til Forsvarets involvering og økt militær kompetanse, samt et nært samarbeid mellom det operative leddet og Forsvarets høgskole. Regjeringen mener styrets kompetanse- og erfaringssammensetning er et viktig virkemiddel for å muliggjøre økt kvalitet i utdanningen, og regjeringen mener derfor det er riktig å innføre denne organisasjonsmodellen.

Det tredje tiltaket er å skape forutsetninger for framtidig bedre styring og ledelse av fag- og funksjonsrettet utdanning. For å bidra til dette er det etablert et koordinerende fagutdanningsråd, ledet av Forsvarsstaben. Fagutdanningsrådet skal koordinere all fag- og funksjonsrettet utdanning i Forsvaret. Det skal blant annet søke å identifisere løsninger på tvers av fag og avdeling, og utvikle relevante og målbare styringsparametere for fag- og funksjonsrettet utdanning i Forsvaret.

Utdanningsreformens endringer innenfor styring- og ledelse er langt på vei gjennomført, og er nødvendige forutsetninger for arbeidet med kvalitet i Forsvarets utdanning framover. Endringene skal bidra til at styringen av utdanningssystemet går fra å være fragmentert gjennom flere nivåer og fordelt på flere driftsenheter, til enhetlig, strategisk og kunnskapsbasert på tvers av nivådannende utdanning, fag- og funksjonsrettede utdanning og etter- og videreutdanning.

6.5.2.3 Hovedgrep: Kvalitetshevende tiltak

Regjeringen legger til grunn at Forsvaret skal levere relevant og god militær utdanning som ivaretar egenarten til den militære profesjonsutdanningen. Gjennom Prop. 151 S (2015–2016) ga regjeringen rammer for utvikling av det nye utdanningssystemet, slik som mer felles, mer behovsprøvd og fleksibelt, mer sivilt samarbeid, mer samling av funksjoner, mer robuste fagmiljøer, mer åpenhet og mer harmonisering med sivil sektor. Forsvarssjefen er gitt myndighet til å beslutte utdanningens omfang og innhold innenfor de fastsatte rammene. Forsvarsstaben og Forsvarets høgskole er i full gang med å implementere endringene i utdanningsordningen. De største endringene i måten utdanning leveres på er gjennomført, og de første kullene på nye utdanninger startet i august 2018. Forsvarssjefen vurderer det som tidskritisk at tempoet i reformen opprettholdes. Implementeringen av endringene skjer gradvis og strekker seg fram til og med 2020.

Mer robuste fagmiljøer og bedre forutsetninger for kvalitet

Regjeringen har lagt til grunn at det å samle ressursene på færre, men sterkere institusjoner, bidrar til mer robuste fagmiljøer og bedre forskning og utvikling. Dette er i tråd med struktur- og kvalitetsreformen i universitets- og høyskolesektoren. Tilgang til sterkere fagmiljøer, samt godt integrert forskning og utvikling, vil legge til rette for mer forskningsbasert undervisning. Sammen med gode rutiner for kvalitetsarbeidet ved Forsvarets høgskole og god administrativ kompetanse, er dette viktige virkemidler for å sikre kvalitet i utdanningen.

Antallet faglige og administrative ansatte ved Forsvarets høgskole er redusert for å effektivisere og i større grad harmonisere militær utdanning med sammenliknbare sivile profesjonsutdanninger. Militærordningen medfører en dreining av Forsvarets struktur i retning av 30 pst. offiserer og 70 pst. spesialister. Dette fører til et redusert behov i utdanningsvolum for befalsutdanning, og, på sikt, en nedgang i antall studenter ved den grunnleggende offisersutdanningen. Behovet for fag- og funksjonsrettet utdanning antas å øke framover, og den nivådannende utdanningen må også endres for å speile framtidens behov.

Effektivisering som reduserer antall årsverk må ses i sammenheng med regjeringens hovedgrep om å etablere ett helhetlig utdanningssystem. Antall ansatte tilknyttet utdanningsvirksomheten før utdanningsreformen trådte i kraft var tilpasset en fragmentert struktur, der hver forsvarsgren/driftsenhet hadde årsverk for å dekke eget behov. De strukturelle- og styringsmessige endringene innebærer at ressursene i dag i større grad kan anvendes på tvers, og bidrar til at målet om økt grad av profesjonalisering i utdanningen kan oppnås.

Endringene som er gjennomført, er viktige forutsetninger for å oppnå mer robuste fagmiljøer og kvalitet i utdanningen. Videre har Forsvaret samlokalisert Institutt for forsvarsstudier med fagmiljøet ved Institutt for militær ledelse og operasjoner (tidligere Forsvarets stabsskole) for å skape mer robuste fagmiljøer. Det er etablert én felles dekan ved Forsvarets høgskole, mot tidligere én dekan ved hver av de fem høyskolene. Dette forventes å bidra til tettere integrasjon og faglig samhandling mellom de ulike utdanningsløpene og avdelingene ved Forsvarets høgskole. Fellesmoduler ved krigsskolene baseres på felles utnyttelse av fagmiljøene på tvers av befals- og offisersutdanningene.

Forsvaret arbeider med å øke datakvaliteten og utvikle systemer som skal måle effekt av kvalitative gevinster. Videre har Forsvarets høgskole interne kvalitetssystemer som følger av universitets- og høyskoleloven, med NOKUT som kontrollorgan. Forsvaret arbeider også med å etablere systemer for å følge opp at utdanningen tilfredsstiller de operative kravene som stilles til de ulike avdelingene. Utdanningsreformen har således bidratt til å rette søkelyset mot nødvendigheten av å ha relevant styringsinformasjon.

Mer relevant utdanning som understøtter Forsvarets behov

Regjeringen prioriterer den militære kjernekompetansen ved at Forsvarets utdanningssystem innrettes mot å utvikle kunnskaper, holdninger og ferdigheter som er nødvendige for å planlegge, gjennomføre og lede militære operasjoner. Dette vil gi relevant utdanning som understøtter Forsvarets behov. Kvalitet knytter seg også i stor grad til relevans.

Utdanningen for offiserer rendyrkes og spisses mot rollen som offiser. Befalsutdanningen tilpasses behovet for en egen rendyrket utdanning av spesialister. I Innst. 336 S (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015) merker komiteen seg at befal, grenaderer og konstabler, gjennom militærordningen, vil ha muligheter for en livslang karriere innenfor den militære profesjon uten å måtte bytte personellkategori og karrieresystem. Dette er et løft og en vesentlig forbedring sett i forhold til tidligere ordning for avdelingsbefal og vervede. For å understøtte militærordningen og karrieresystemet for spesialister er det derfor viktig med god kvalitet i en egen utdanningssøyle for spesialister. Behovsprøvd, fleksibel og relevant utdanning skal blant annet legge til rette for økt ståtid og mer erfarne spesialister.

Fag- og funksjonsrettet utdanning utgjør en vesentlig del av kompetansen både for offiserer og spesialister. Denne utdanningen leveres av våpenskolene og vil i stor grad bidra til å opprettholde et nært samarbeid mellom det operative leddet og utdanningsinstitusjonene. Regjeringen mener kombinasjonen av nivådannende og fag- og funksjonsrettet utdanning, sammen med spissing av utdanningsløpene innenfor hver karrieresøyle, vil tilføre Forsvaret relevant og fleksibel kompetanse tilpasset Forsvarets behov.

Et eksempel på et nært samarbeid mellom det operative leddet og utdanningsinstitusjonene er gjennomføringen av grunnleggende offisersutdanning (GOU). I den nye ordningen bidrar våpenskolene inn i utdanningen av kadetter ved krigsskolene. Et annet eksempel er videregående offisersutdanning (VOU). Utdanningen gir en mastergrad i militær ledelse, og gjennomføres delvis i samarbeid med operative avdelinger. Utdanningen vektlegger ledelse, planlegging og gjennomføring av militære operasjoner i en fellesoperativ kontekst. Studentene vil blant annet gjennomføre deler av utdanningen parallelt med tjeneste ved avdeling. Den fleksible utdanningsmodellen vil bidra til tettere samarbeid mellom utdanningsmiljøet og de operative avdelingene.

Forsvarsstaben skal i løpet av planperioden 2017–2020 vurdere om Forsvaret tilføres tidsriktig og relevant kompetanse i lys av militærordningen og gjøre nødvendige tilpasninger i utdanningssystemet basert på dette. Dette arbeidet er allerede påbegynt.

Mer behovsprøvd og fleksibel utdanning

Utdanningsreformen legger opp til at utgangspunktet for utdanning skal være den enkeltes behov for kompetanse i forhold til kravene som stilles i stilling eller funksjon. Reformen legger til rette for at offiserer, befal, grenaderer og konstabler skal få den utdanningen det er behov for, for å fylle den funksjonen den enkelte har eller skal ha. Utdanningen skal være tidsriktig og tilstrekkelig. Mer modulbasert utdanning skaper økt fleksibilitet for felles utdanning på tvers av forsvarsgrenene og muliggjør bedre utnyttelse av sivile utdanningsinstitusjoner.

Med bakgrunn i målet om personellfordeling på om lag 30 pst. offiserer og 70 pst. spesialister, har Forsvaret endret stillingsstrukturen. Der det tidligere var et krav om befalsutdanning i alle faste militære stillinger, er det nå identifisert en rekke stillinger hvor det ikke er behov for befals- eller offisersutdanning. Videre er det utviklet fleksible, modulbaserte utdanningsløp som svarer til den enkelte kategoris behov for utdanning.

Offiserer tilbys grunnleggende, høyere og videregående offisersutdanning, og trenger ikke lengre gå befalsskole før offisersutdanning. Forsvaret har også utviklet en grunnleggende offiserspåbygging (GOP), som er en militær tilleggsutdanning for de med sivil bachelorgrad. Dette for å unngå dublering av utdanninger, men gi den utdanningen den enkelte har behov for. Det første kullet med grunnleggende offiserpåbygging i ny ordning startet i august 2018. De følger den første delen av den grunnleggende offisersutdanningen, integrert med øvrige krigsskolekadetter.

Grenaderer og konstabler tilbys grunnleggende og videregående grenader- og konstabelutdanning. Befal tilbys grunnleggende, videregående og høyere befalsutdanning, og trenger ikke lenger å gå krigsskole for å få fast tilsetting som militær i Forsvaret.

Offisersutdanningen

Den største endringen i offisersutdanningen er at utdanningens lengde er redusert. Dette for å redusere tiden det tar fra en kandidat starter sin militære karriere til vedkommende er uteksaminert fra krigsskole og tilsatt som offiser. Utdanningens lengde er redusert ved at det ikke stilles krav til gjennomført befalsutdanning før opptak. Prop. 111 LS (2014–2015) la, i sin beskrivelse av den overordnede rammen, til grunn at den grunnleggende utdanningen for befal skal være en forutsetning for å bli offiser. For å skape bredere rekrutteringsgrunnlag og mer fleksibilitet, rendyrke offisersrollen, samt å tilnærme seg universitets- og høyskolesektoren, var det i utdanningsreformen behov for å endre denne forutsetningen. Det ble derfor i Prop. 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft» lagt til grunn at den grunnleggende befalsutdanningen ikke lenger skal være en forutsetning for personell som skal bli offiser. Nødvendig grunnleggende soldatutdanning innlemmes i offisersutdanningen. Forsvaret har god erfaring med å rekruttere direkte fra videregående skole til krigsskolene, såkalt gjennomgående krigsskole. Sjøkrigsskolen har hatt denne modellen siden midten av 1990-tallet.

Den grunnleggende offisersutdanningen (GOU) går over tre år og gir bachelorgrad i militære studier. Utdanningen skal gi kadettene kunnskap og forståelse for offiserprofesjonen og kunnskaper, holdninger og ferdigheter for å kunne operere som offiser i et krevende stridsmiljø. Allerede ansatte spesialister vil også kunne søke om opptak til grunnleggende offisersutdanning. Regjeringen åpner for økt rekruttering av personer med fullført sivil bachelorgrad for å tiltrekke generell akademisk kompetanse til Forsvaret, samt redusere utdanningens lengde og utgifter.

Forsvaret har i tråd med føringene i langtidsplanen harmonisert vilkårene under bachelorutdanningen for alle. For gruppen som skal rekrutteres til krigsskolene ved Forsvarets høgskole antas den vedtatte kompensasjonsmodellen å være et attraktivt alternativ som fortsatt vil rekruttere godt. Modellen har rekruttert godt til Forsvarets ingeniør- og etterretningsutdanning de siste årene. Kadetter ved krigsskolene mottar ikke lønn, men får en godtgjøring tilsvarende grunnbeløpet i folketrygden, i tillegg til fri kost og losji. Etter endt utdanning er kadettene sikret fast tilsetting i Forsvaret.

Selv om offiserene som uteksamineres fra Forsvarets høgskole vil være yngre enn tidligere, og ha mindre erfaringsbasert kompetanse når de uteksamineres, har offiserene fått en mer tilpasset utdanning til funksjonene de skal ivareta som offiserer i Forsvaret. Tilsvarende får spesialistene en utdanning tilpasset Forsvarets behov og de funksjoner spesialistene skal ivareta gjennom sine spesialistkarrierer i Forsvaret.

Det første opptaket til Forsvarets høgskoles offisersutdanning ble gjennomført i juni/juli 2018. Det første kullet med kadetter startet sin utdanning i august 2018. Innføringen av en ny ordning og en ny måte å rekruttere til offisersutdanningen på, gjør at tidligere års søkertall ikke er sammenliknbare med søkertallet til årets offisersutdanning. Med utgangspunkt i en omfattende omlegging av utdanningsordningen anses imidlertid nesten 3 000 søkere til 212 skoleplasser på bachelorutdanning ved Forsvarets høgskole som gode søkertall. Kvalitative tall for opptaket som omfatter karaktersnitt og resultat fra tester, viser også at årets kandidater er like godt kvalifisert som tidligere år. Alle linjene for bachelorutdanning er fylt opp med godt kvalifiserte kandidater. Skoleprognosen, som er summen av skolekarakterer og tester som gjennomføres under opptaket til utdanningen, viser at årets kandidater hadde et høyere gjennomsnitt enn fjorårets kandidater.

Antallet kandidater som ble kalt inn til opptak, men som takket nei, var høyere enn tidligere år. Forsvaret har videre ikke fylt opp alle tilgjengelige plasser ved grunnleggende offiserspåbygging (GOP). Grunnleggende offiserspåbygging er en ny utdanningsordning som krevde mer forarbeid enn de øvrige studiene før utlysning. Forsvaret vurderte derfor tidligere i år å utsette oppstarten av denne ordningen til 2019. Det ble kort tid før søknadsfristen besluttet å likevel etablere noen få studieplasser for å skaffe erfaring med rekruttering og gjennomføring av studiet. Forsvaret vil analysere erfaringene gjort gjennom årets opptak, og spesielt vurdere hvordan rekruttere målrettet mot den grunnleggende offiserspåbyggingen.

Forsvaret er i gang med å analysere bakgrunnen for resultatene fra årets opptak og seleksjon. Forsvarsdepartementet og Forsvaret vil følge utviklingen nøye og iverksette tiltak dersom det viser seg nødvendig etter å ha høstet mer erfaring med den nye ordningen.

Videregående offisersutdanning (VOU) etter ny modell startet opp ved Forsvarets høgskole i august 2018. Studentene ved denne utdanningen ble selektert allerede i 2017, og søkertall til årets kull er derfor ikke berørt av reformen. Regjeringen mener det samlet sett er for tidlig å evaluere endringene som er gjort i offisersutdanningen. Slike evalueringer vil fanges opp av høyskolens kvalitetssikringssystemer og vil framkomme etter hvert som evalueringer blir klare.

Spesialistutdanningen

Spesialistkorpset skal ha kompetanse bestående av tjenesteerfaring og fagutdanning kombinert med behovsprøvd påbygging i ledelse tilpasset spesialistenes rolle i Forsvaret. Spesialistene gjennomfører grunnleggende grenader- og konstabelutdanning når de tilsettes. Grenaderer og konstabler tilbys videregående grenader- og konstabelkurs eller lagfører-/instruktørutdanning, som etableres i tilknytning til våpenskolene i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Gjennom Innst. 400 S (2017–2018) til Prop. 85 S (2017–2018) Revidert nasjonalbudsjett for 2018 ga Stortinget sin tilslutning til opprettelsen av en felles befalsutdanning for Forsvaret under Forsvarets høgskole. Befal rekrutteres blant soldater med fullført førstegangstjeneste og ansatte grenaderer og konstabler med motivasjon og talent for ledelse. Etter befalsskolen tilbys videregående og høyere befalsutdanning, slik det er beskrevet i ordningen for militært tilsatte.

Befalsskolen var tidligere en kombinasjon av førstegangstjeneste og grunnleggende lederutdanning. Forsvaret har i den nye ordningen utviklet en ny befalsskolemodell som bygger på det tidligere grunnleggende befalskurset (GBK), som er gjennomført i forsvarsgrenene i flere år. Modellen baserer seg på å rekruttere allerede ansatte grenaderer og konstabler med relevant tjenesteerfaring, samt evner og motivasjon til å bekle lederroller, til en kortere lederutdanning. Det stilles krav om gjennomført førstegangstjeneste før opptak til befalsskolen. Ambisjonen er at befalselevene i tillegg har tjenesteerfaring som grenader/konstabel, samt gjennomført fag- og funksjonsutdanning i forsvarsgrenene. Dette vil i framtiden gi betydelig mer erfarent befal sammenliknet med tidligere. En veksling mellom nivådannende utdanning, fag- og funksjonsrettet utdanning og erfaring fra tjenesten vil gi relevant og god kompetanse for spesialistene, og forventes å gi økt ståtid. Økt ståtid, mer relevant og tilpasset utdanning av spesialister og en langt høyere andel av spesialister enn offiserer, vil sammen kunne bidra til et høyere erfaringsnivå i Forsvarets operative avdelinger.

Tidligere var det ungt befal som, sammen med mer erfarne offiserer, ledet de vernepliktige som var i førstegangstjeneste. I den nye utdanningsmodellen blir befalet mer erfarent, mens offiserene starter sin karriere i yngre alder. Utdanningen ved Forsvarets befalsskole starter først i 2019, etter at nødvendig kapasitet er tilgjengelig ved Sessvollmoen etter avviklingen av øvelse Trident Juncture høsten 2018. Endringene som innføres for befalsutdanningen er omfattende, og det vil gå noe tid før erfaringer kan høstes og eventuelt justeringer vurderes. Forsvarsdepartementet vil følge utviklingen tett og ha nær dialog med Forsvaret.

6.5.2.4 Mer harmonisering og samarbeid med sivile utdannings- og forskningsinstitusjoner

Det skal legges til rette for økt samarbeid med sivile utdannings- og forskningsinstitusjoner for å gi økt kvalitet i forskning, utvikling og utdanning, og bidra til å redusere utgiftene. Kompensasjon og insentiver til faglig ansatte og studenter skal i større grad harmoniseres med universitets- og høyskolesektoren. Reformen legger videre opp til økt samarbeid mellom sivile og militære utdanningsinstitusjoner, spesielt innenfor ingeniør- og forvaltningsutdanning. Forsvarets utdanninger skal fokusere på militære kjernefag som ikke tilbys av andre utdanningsinstitusjoner. Samtidig bør Forsvarets skoler ikke duplisere fag som tilbys på sivile utdanningsinstitusjoner.

Ny forskrift 15. desember 2017 nr. 2135 om å gi lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler delvis anvendelse for Forsvarets høgskole ble iverksatt 1. januar 2018. Den ble erstattet av ny forskrift 30. juli 2018 nr. 1211 om delvis anvendelse av universitets- og høyskoleloven for Forsvarets høgskole og om nemnder, som ble iverksatt 1. august 2018. Forskriften gjør større deler av universitets- og høyskoleloven gjeldende for Forsvarets høgskole og bidrar til mer enhetlig styring, bedre forutsetning for kvalitet i utdanningen og sivil harmonisering.

Forsvarets høgskole har videre utarbeidet forskrift 29. juni 2018 nr. 1138 om opptak, studier og eksamen ved Forsvarets høgskole, med virkning fra 1. august 2018. Denne forskriften erstatter ti forskrifter fra de fem tidligere skolene, og forenkler styringen ytterligere. Forskriften bidrar også til et mer helhetlig og harmonisert system. Arbeidet med videreutvikling av det sivil-militære samarbeidet innenfor nivådannende utdanning er pågående i Forsvaret. Forsvaret vil i den videre utviklingen av utdanningssystemet også se på muligheter for ytterligere sivilt-militært samarbeid innenfor fag- og funksjonsrettet utdanning.

En harmonisering av vilkår under utdanning er gjennomført. Dette bidrar til likhet mellom skolene og forsvarsgrenene og er en tilnærming til sivil sektor. Like vilkår for alle skaper forutsigbarhet og bidrar til å bygge fellesskap og profesjonsidentitet.

6.5.2.5 Kostnadsreduserende tiltak og økonomiske konsekvenser

Det er viktig å understreke at utdanningsinstitusjonene i Forsvaret ikke skal gjøre det samme som tidligere, med færre ressurser. Ressursbesparelsene skal oppnås ved å utdanne personellet på en ny måte tilpasset nye behov. Omlegging av Forsvarets utdanningssystem er forutsatt å gi årlige innsparinger på om lag 560 mill. 2017-kroner. Innsparingene skal blant annet oppnås gjennom redusert årsverksforbruk, lavere driftsutgifter, endrede vilkår for kadetter, mer felles utdanning i Forsvaret, økt sivilt-militært samarbeid samt sammenslåing av skoler og fagmiljøer. Midlene skal brukes til å styrke operativ struktur og legge forholdene til rette for økt operativ evne.

Forsvarssjefen rapporterer at Forsvaret forventer å kunne realisere de planlagte innsparingene i fireårsperioden. Antallet faglige og administrative ansatte ved Forsvarets høgskole er redusert. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til innsparingspotensialet for det sivil-militære samarbeidet. Dette arbeider Forsvaret videre med.

6.5.3 Avslutning

Regjeringen har satt tydelige rammer og føringer for utdanningsreformen i Forsvaret. Likevel er det knyttet risiko til en slik omfattende endringsprosess. Det kan derfor være behov for justeringer på sikt. Utdanningsreformen innføres parallelt med implementeringen av ordning for militært tilsatte, og er fortsatt under implementering. Det er forståelig at usikkerhet oppstår blant ansatte, arbeidstakerorganisasjonene og internt i Forsvaret. Samtidig er endringene av en slik karakter at det vil gå flere år før effektene blir godt synlige. Det er derfor avgjørende at gjennomføringen av reformen fortsetter, og at Forsvaret gis rom for å justere underveis innenfor gitte rammer og føringer.

Forsvarssjefen påpekte i sitt fagmilitære råd av 1. oktober 2015 at innføringen av ny militær ordning krever omlegging og endring i både offisersutdanningen og befals- og fagutdanningen. Han anbefalte likevel å vente med strukturelle endringer i utdanningssystemet til Forsvaret hadde implementert ny militær ordning og erfaringer med denne var kartlagt. Han påpekte i sitt vedlegg til Prop. 151 S (2015–2016) at han var bekymret for at manglende konsekvensvurderinger kunne bidra til et vel optimistisk innsparingspotensial innenfor utdanning. Erfaringene Forsvaret gjorde gjennom prosjektarbeidet med og implementeringen av utdanningsreformen, har belyst denne utfordringen. Gjennom parallelt arbeid med begge reformer har Forsvaret vært i stand til å komme fram til gode og nødvendige løsninger for begge reformene. Forsvarssjefens vurdering pr. juni 2018 er derfor at han har stor tro på at det nye utdanningssystemet vil gi Forsvaret nødvendig kompetanse til rett tid. Omleggingen av utdanningssystemet har samtidig frigjort betydelige midler til den operative strukturen.

Regjeringen er av den oppfatning at tiltakene innenfor utdanningsreformen er avgjørende for å legge til rette for at Forsvarets kompetansebehov ivaretas på en god måte i framtiden.

Det nye utdanningssystemet skal bidra til å bygge felles kultur og profesjonsidentitet tidlig i karrieren. Et helhetlig utdanningssystem skal understøtte egenarten i den militære profesjon og legge til rette for et nært samarbeid mellom det operative leddet og utdanningsinstitusjonene. Ved blant annet å skape én utdanningssøyle for offiserer og én for spesialister samt opprette modulbasert og felles utdanning, vil reformen legge til rette for at studiene blir relevante, behovsprøvde, fleksible og kostnadseffektive. Ny organisering av Forsvarets skoler skal bidra til enhetlig styring med forenklede styringslinjer og mindre byråkratisering. Fellesutdanning mellom sivile og militære tjenester videreføres, og reformen legger til rette for økt harmonisering med sivile høyskoler. Kvalitative tiltak som en ny, mer behovsprøvd og fleksibel måte å levere utdanning på, mer robuste fagmiljøer, mer forskningsbasert utdanning og mer sivilt samarbeid, skal legge til rette for at effektivisering og innsparing ikke skal gå på bekostning av kvalitet.

Regjeringen er opptatt av at Stortingets føringer, forutsetninger og forbehold følges opp i det videre arbeidet med utdanningsreformen i Forsvaret. Det er viktig at tempoet i reformen opprettholdes siden implementeringen av reformen er godt i gang. Regjeringen erkjenner samtidig at utdanningsreformen innebærer omfattende endringer som griper inn i den militære profesjon og kultur. Det er derfor naturlig at reformen evalueres etter noen år. Dersom det viser seg nødvendig vil regjeringen vurdere justeringer i utdanningssystemet etter at det er høstet mer erfaring med den nye ordningen.