Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Prop. 1 S

(2018–2019)

Regjeringens mål er å skape pasientens helse- og omsorgstjeneste. Alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Gjennom økte bevilgninger, klare prioriteringer og nye løsninger viser regjeringen at den prioriterer helse- og omsorgstjenestene. Målet er å sikre at enhver skal ha trygghet for at gode offentlig finansierte helsetjenester er der for seg og familien sin.

Sentrale mål for regjeringen er:

  1. Redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene

  2. Øke tilgjengelighet og kapasitet, samt styrke kvaliteten i helse- og omsorgssektoren

  3. Prioritere psykisk helse- og rusfeltet, med satsing på tidlig innsats, bedre behandling og forebygging

  4. Fremme kommunenes evne til omstilling og kvalitetsforbedring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, basert på eldrereformen Leve hele livet.

Regjeringen har lagt fram en rekke dokumenter for å understøtte disse målsettingene. Ikke bare gjennom budsjetter og bevilgninger, men også gjennom nye ideer og bedre løsninger, blant annet: Nasjonal helse- og sykehusplan, Folkehelsemeldingen, Primærhelsetjenestemeldingen, Legemiddelmeldingen, Prioriteringsmeldingen, Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre, Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, regjeringen sin handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien samt innføring av reformen fritt behandlingsvalg, Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020), rett til kontaktlege for alvorlig syke og rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Det er pasienten som skal stå i sentrum for de endringene som gjøres. Regjeringen vil styrke pasientens rettigheter og flytte makt fra systemer til den enkelte. Målet er bedre kvalitet og mer trygghet for pasienter, brukere og pårørende.

Regjeringen vil ta alle gode krefter i bruk og ønsker å legge til rette for god samhandling og samarbeid mellom det offentlige og private, ideelle og frivillige aktører. Mangfold bidrar til valgfrihet, innovasjon og effektivitet. Det er pasientens behov som skal stå i sentrum.

Mye er bra i norsk helse- og omsorgstjeneste. Innenfor en rekke områder viser forskning og analyser at vi oppnår svært gode resultater. Dyktige ansatte i alle ledd av tjenestene gjør en uvurderlig jobb og sørger for god kvalitet i tjenestene. Det er imidlertid fortsatt behov for endringer og forbedringer på viktige områder. Det er fremdeles for mange uønskede hendelser som kunne vært forebygget, og som fører til unødig skade på pasienter og brukere. Særlig er det behov for bedre organisering, ledelse og kommunikasjon. Overganger og samhandling på tvers av nivåer og funksjoner må bli bedre. Det er for mye uønsket variasjon i kvaliteten mellom ulike sykehus, mellom kommuner og mellom tjenestene som tilbys. For mange venter fortsatt for lenge på helsehjelp. Regjeringen vil ta vare på det som fungerer bra, og forbedre det som kan bedres.

1.1 Pasientens helse- og omsorgstjeneste

Regjeringen vil skape pasientens helse- og omsorgstjeneste. Å skape pasientens tjeneste betyr å involvere pasienten som partner i utviklingen av tjenestene. I møte med helse- og omsorgstjenesten skal hver enkelt pasient få god og trygg helsehjelp, oppleve respekt, verdighet og åpenhet, slippe unødig ventetid og få delta i beslutningene om egen behandling og hvordan den skal gjennomføres. Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre tjenesten med utgangspunkt i pasientens behov. Norge har og skal ha et godt offentlig helsetilbud. Skal dette ivaretas, er tjenestene avhengig av befolkningens tillit. Skal tilliten ivaretas, må tjenestene utvikles, mangfoldet tas i bruk og alle gis en sterkere stemme i utvikling av tjenestene. Medvirkning fra brukerne skal derfor ivaretas på alle nivåer, fra utvikling av tjenestene på nasjonalt nivå og på virksomhetsnivå, til i møte mellom pasient og helsepersonell. Regjeringen vil i budsjettet for 2019 fortsette å prioritere tiltak som styrker disse målsettingene.

Regjeringen har oppnevnt et ekspertpanel for å gi pasienter med alvorlig, livsforkortende sykdom mulighet til en ny medisinsk-faglig vurdering for behandlingsalternativer enten i Norge eller i utlandet. Regjeringen vil skape større åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet for å skape pasientens helsetjeneste og følge utviklingen over tid. Regjeringen vil høsten 2018 legge fram den femte årlige meldingen til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet og videreføre arbeidet i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet.

Det er en utfordring at pasienter venter unødvendig lenge på behandling som er nødvendig, også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. For å redusere ventetider og antall fristbrudd, har regjeringen tatt i bruk flere virkemidler. Regjeringen har fjernet taket for hvor mange pasienter sykehusene kan behandle, samtidig som sykehusene får betalt for å behandle flere pasienter ved at den innsatsstyrte finansieringen ble økt. Pasientenes valgfrihet har også økt. Dette gjør regjeringen ved å ta i bruk et mangfold av aktører i offentlig og privat sektor og bruker mer av den ledige kapasiteten hos private, blant annet gjennom innføringen av reformen fritt behandlingsvalg. Gjennom konkrete reformer og styrking av sykehusene reduserer regjeringen ventetiden og øker pasientbehandlingen. Ventetidene har gått ned fra 2013 til første tertial 2018, selv om det er registrert en viss økning fra første tertial 2017.

1.2 Den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Det overordnede målet for de kommunale helse- og omsorgstjenestene er å sikre at innbyggerne får et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov.

Helse- og omsorgstjenesten står overfor store oppgaver framover. Befolkningssammensetningen endres, flere brukere vil ha behov for ivaretakelse av både fysiske, psykiske og sosiale behov og kompleksiteten i oppgaveløsningen vil øke. Tjenestene må i større grad legge til rette for at brukere kan leve aktive liv, samtidig som de skal ha trygghet for å få god hjelp og omsorg når de har behov for det. Pårørende er en viktig ressurs, som i samarbeide med tjenestene skal få veiledning, støtte og avlastning. Gjennom bruk av velferdsteknologi og nye løsninger skal brukere få økt mestring og trygghet i hverdagen.

Regjeringen har lagt fram Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre. Reformen skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt, og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene.

Utgangspunktet for Leve hele livet er en erkjennelse av at de gode løsningene finnes ute i den enkelte kommune, i fylkeskommunene og i helseforetakene, men at de i liten grad spres til andre. Reformen har derfor blitt til gjennom en omfattende dialogprosess med brukere, pårørende, frivillige, ansatte, ledere og forskere for å få gode eksempler og innspill til løsninger. Leve hele livet har fem innsatsområder: Et aldersvennlig Norge, aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp samt sammenheng i tjenestene. For hvert av innsatsområdene gir reformen fem forslag til løsninger. Løsningene er basert på eksempler som kommunene og spesialisthelsetjenesten kan tilpasse lokalt, og gjennomføre i samarbeid med frivillig sektor og andre aktører i lokalsamfunnet.

Fundamentet for Leve hele livet er stortingsmeldinger og planer for å utvikle gode og bærekraftige løsninger, blant annet om folkehelse, primærhelsetjeneste, sykehus og øvrig spesialisthelsetjeneste, og tiltak for økt kompetanse og kapasitet i omsorgstjenestene.

Gjennom regjeringens plan for omsorgsfeltet, Omsorg 2020, har regjeringen startet arbeidet med å legge til rette for at flere eldre som ønsker det, kan bo lenger hjemme, og leve aktive og selvstendige liv – med tilpassede tjenester. Det er viktig at mennesker opplever trygghet og verdighet ved livets slutt. Regjeringen vil vurdere hvordan den offentlige utredningen – På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende skal følges opp.

Regjeringen ønsker at staten skal ta et større ansvar for utbygging av flere heldøgnsplasser i sykehjem og omsorgsboliger i kommunene. Derfor er den statlige tilskuddsordningen som kommunene kan søke på, forbedret ved at tilskuddssatsen er hevet fra i gjennomsnitt 35 pst. til 50 pst. Medregnet momskompensasjonsordningen dekker staten opp mot 70 pst. av investeringskostnadene for heldøgns omsorgsplasser.

Det er også lagt til rette for 13100 heldøgns omsorgsplasser i perioden 2014–2018 . Dette har ført til et taktskifte i kommunenes søknader om investeringstilskudd til slike plasser. Antallet plasser med innvilget tilskudd per år er i snitt om lag doblet under denne regjeringen.

For regjeringen er det viktig å styrke de eldres helse. Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder antall hoftebrudd. Regjeringen har derfor startet arbeidet med å utvikle en nullvisjon for fallulykker i og ved hjemmet, som medfører alvorlige personskader og død. Som ledd i arbeidet vil regjeringen sette målbare mål på nasjonalt nivå og utarbeide systematiske tiltak for å nå målene.

Regjeringen vil ha en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte som kan gi god helsehjelp og omsorg. Derfor satser regjeringen på å styrke kompetansen hos de ansatte. Regjeringen har lagt fram Kompetanseløft 2020, som skal bidra til en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste og bedre lederkompetanse. For å bidra til bedre kvalitet i tjenestene, er regjeringen godt i gang med å utvikle en standard for kvalitet – en trygghetsstandard for sykehjem.

Regjeringen vil utvide forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene både i tid og i antall kommuner. Erfaringer fra følgeevalueringen trekker fram bedre samhandling og kontroll i kommunene. Bedre og hyppigere vurdering av vedtak, økt brukermedvirkning og opprydning i saksbehandlingssystemer. De seks kommunene som allerede er med i forsøket inviteres til å delta i forsøket ut 2022. De kommunene som skal slå seg sammen med eksisterende forsøkskommuner vil også inviteres til å delta. Disse kommunene må søke om deltakelse innen utgangen av 2018. Det legges videre opp til å utvide forsøket med seks nye kommuner med sikte på oppstart senest andre halvår 2020.

Stortinget har gitt sin tilslutning til Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste. I meldingen har regjeringen beskrevet utfordringer og pekt ut retningen for utviklingen av helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Regjeringen arbeider nå med oppfølgingen.

Det fremgår av regjeringsplattformen at fastlegeordningen skal forbedres og moderniseres. Regjeringen er godt i gang med oppfølging av primærhelsetjenestemeldingen. For å utvikle en mer helhetlig og teambasert tjeneste tilpasset brukernes behov, og der de samlede personellressursene brukes bedre, startes det tre piloter i 2018. Dette er primærhelseteam, oppfølgingsteam og andre runde med utprøving av medisinsk avstandsoppfølging. En pilot på legevaktfeltet starter høsten 2018. Pilotene vil gi viktig kunnskap om effekten av nye arbeidsformer og arbeidsdeling samt om endringer i organisering og finansiering av tjenestene. Staten yter tilskudd til rekruttering av fastleger og til utdanningsstillinger. Trepartssamarbeidet med Legeforeningen og KS/Oslo kommune er reetablert, og det er igangsatt flere større utredninger som følge av dette, både om finansieringsmodeller og utdanningsstillinger. Målet med trepartssamarbeidet er å styrke samarbeidet og få en tettere dialog om utfordringer i fastlegeordningen og hva som kan være mulige løsninger. I tråd med Jeløya-plattformen har direktoratene fått i oppdrag å utrede e-konsultasjon. I tillegg er det igangsatt en evaluering av fastlegeordningen som inkluderer en større brukerundersøkelse for å få kunnskap til å gjennomføre forbedringer. Det skal fremmes en handlingsplan for allmennlegetjenesten våren 2020.

1.3 En folkehelsepolitikk som skaper muligheter

Folkehelsen i Norge er generelt god og levealderen høy. Likevel er sosiale forskjeller i helse og levekår fortsatt en utfordring. Regjeringen vil legge til rette for at enkeltmennesket blir sett i et helhetlig livstidperspektiv, hvor særlig tidlig innsats gir gode vaner og gode holdninger. God helse og gode levekår er viktig for å gi bedre muligheter for alle.

Regjeringen vil legge prinsippet om å forebygge der man kan og reparere der man må, til grunn i folkehelsearbeidet. En ny folkehelsemelding skal legges fram våren 2019. Utfordringene innen fysisk og psykisk helse, og sammenhengen mellom disse, vil bli synliggjort sammen med den tverrsektorielle innsatsen for å møte disse utfordringene. God oppvekst, og betydningen av å motvirke utenforskap og ensomhet, er blant de områder regjeringen vil fremheve i meldingen. Videre vil demens være et tema i meldingen.

Det skal skapes gode rammer for flere leveår med god helse og økt livskvalitet i befolkningen. Et samfunn som legger bedre til rette for gode helsevalg, er en forutsetning for at den enkelte skal kunne ta mer ansvar for egen helse. Arbeidet for å legge til rette for gode helsevalg vil bli fulgt opp i den nye folkehelsemeldingen.

Regjeringen vil gjøre det enklere å ta sunne valg, og følger opp Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021), Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle!, som ble lagt fram i 2017. Regjeringen vil også legge fram en handlingsplan for fysisk aktivitet i 2019.

Regjeringen har lagt fram Mestre hele livet – Strategi for god psykisk helse (2017–2022). Regjeringen vil følge opp strategiens mål om at psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Tiltak for å fremme psykisk helse og følge med på hvordan psykisk helse og livskvalitet utvikler seg i befolkningen er derfor en viktig del av regjeringens folkehelsepolitikk. Det er en særlig satsing på barn og unge i det systematiske folkehelsearbeidet. I statsbudsjettet for 2019 viderefører og styrker regjeringen program for folkehelse i kommunene. Regjeringen vil arbeide for at psykisk helse, livskvalitet og mestring er gjennomgående i folkehelsepolitikken, og sørge for at betydningen av helsevennlige valg for psykisk helse er en del av helsemyndighetenes kampanjer og informasjonsarbeid. Det vises for øvrig til omtale under punkt 1.6 Rus og psykisk helse.

Aktiv aldring er satt på dagsorden i folkehelsepolitikken. Vi lever lengre og blir stadig eldre. Regjeringen vil møte denne utviklingen ved å satse på aktive eldre og utvikle aldersvennlige samfunn. Aktive eldre inngår blant annet i regjeringens arbeid med eldrereformen Leve hele livet. Som del av oppfølgingen av reformen vil regjeringen etablere et program for et aldersvennlig Norge.

I Norge er vi nær å oppnå målet om en røykfri ungdomsgenerasjon. Siden tusenårsskiftet har vi hatt en stor økning i snusbruk blant unge. Regjeringen ønsker å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og innføringen av standardiserte tobakkspakninger er et viktig tiltak for å oppnå dette.

1.4 Verdier i pasientens helsetjeneste – melding om prioritering

Gode helsetjenester krever gode og tydelige prioriteringer. Gode prioriteringer gjør det mulig å gi pasientene best mulig hjelp, ta i bruk nye behandlinger og sikre tillit. Gode prioriteringer er grunnlaget for en bærekraftig helsetjeneste, som sikrer likeverdighet og en trygg og offentlig finansiert helsetjeneste for alle. Forutsigbare prioriteringer er også en forutsetning for å hindre at makt, tilfeldigheter og andre forhold fører til urettferdig fordeling. Regjeringen har lagt fram Meld. St. 34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjeneste – melding om prioritering. Meldingen skal sikre rettferdig og likeverdig tilgang til helsetjenester. Stortinget vedtok at tre kriterier skal legges til grunn for prioritering i helsetjenesten: nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet. Videre ble det vedtatt endringer som vil bidra til rask og likeverdig tilgang til effektive legemidler, samt å sette ned et utvalg som skal se på prioriteringsspørsmål i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

1. januar 2018 ble regelverket for folketrygdens finansieringsordninger for legemidler endret i tråd med de vedtatte prinsippene for prioritering. Alle nye legemidler skal metodevurderes før det kan gis refusjon gjennom blåreseptordningen. Dette innebærer at det skal gjøres en vurdering av om behandlingen er i tråd med prinsippene for prioritering før et nytt legemiddel tas i bruk.

System for Nye metoder er et av prioriteringsverktøyene i spesialisthelsetjenesten. I systemet vurderes blant annet metoders effekt og sikkerhet opp mot prinsippene for prioritering. I prioriteringsmeldingen uttalte departementet at spørsmålet om rettslig regulering av systemet for nye metoder vil bli utredet. Dette arbeidet er nå satt i gang. En rettslig forankring av systemet for nye metoder vil bidra til å tydeliggjøre de regionale helseforetakenes ansvar og bidra til å styrke legitimiteten til systemet.

1.5 Bedre tilbud til kreftpasienter

Kreftpasienter skal oppleve god kvalitet, rask oppfølging og trygg behandling i møte med helsetjenesten. Regjeringens viktigste grep innen kreftområdet er tverrfaglige diagnosesentre i alle regioner, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene. Pasienter etterspør forutsigbare pasientforløp. Derfor er det utarbeidet pakkeforløp for utvalgte tilstander. Pakkeforløpene beskriver planlagt pasientforløp med fastsatt innhold og tidsfrister for de enkelte elementene i forløpet.

I 2015 ble det innført 28 pakkeforløp for kreft, som skal gi pasientene standardiserte forløp med kortere ventetider og raskere vei til diagnose og behandling ved mistanke om kreft.

Tall fra 2017 viser at på landsbasis ble 68,6 pst. av pakkeforløpene gjennomført innen maksimalt anbefalt forløpstid. I 2016 var andelen 70 pst. Det er positivt at nær 70 pst. av pakkeforløp for de ulike kreftformer ble gjennomført innenfor maksimal anbefalt forløpstid. Resultatene varierer imidlertid betydelig mellom de ulike forløpene og mellom helseforetakene. Det er et mål i 2018 å redusere variasjon i måloppnåelse for pakkeforløp kreft på helseforetaksnivå.

Helsedirektoratet vil i løpet av 2018 starte å utvikle pakkeforløp for «kreftpasienter hjem». Mange kreftpasienter og pårørende har behov for psykososial oppfølging. Pakkeforløp hjem for kreftpasienter skal beskrive hvordan pasientenes behov kan ivaretas i overgangen fra sykehus til kommunen.

I 2018 er det lagt fram en ny nasjonal kreftstrategi (2018–2022) Leve med kreft.Denne strategien er envidereføring og en oppdatering av Sammen – mot kreft -Nasjonal kreftstrategi 2013–2017.

Gjennom det norske formannskapsprosjektet Forskning for bedre helse gjennomføres det en nordisk utlysning av forskningsmidler i samarbeid med Kreftforeningen. Målet er å styrke kunnskapsgrunnlaget for persontilpasset behandling av barn med kreft.

1.6 Rus og psykisk helse

Å prioritere rus og psykisk helse er et sentralt mål i regjeringens helsepolitikk. Disse områdene har ikke fått den oppmerksomhet og prioritering som utfordringene på området tilsier. Utfordringene på rusfeltet er omfattende og er dokumentert over flere år. Regjeringen vil derfor fortsette å styrke innsatsen innenfor rus og psykisk helse. Bevilgningene til spesialisthelsetjenesten er økt, og helseregionene er instruert om å prioritere tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern høyere enn somatikk. Regjeringen følger opp opptrappingsplanen for rusfeltet, som skal bidra til å sikre kvalitet og tilgjengelighet i de kommunale tjenestene.

Opptrappingsplanen har en bred tilnærming for tidlig innsats, riktig behandling og god oppfølging. I tillegg er reformen fritt behandlingsvalg innført, og det pågår et arbeid for å integrere psykisk helse i folkehelsearbeidet. Videre har regjeringen lagt fram en strategi for psykisk helse. Regjeringen tar sikte på å legge fram en egen opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse ved årsskiftet 2018/2019. Opptrappingsplanen dekker helsefremmende, forebyggende og kurative tiltak. Regjeringen har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten og lagt til rette for flere psykologer i kommunene gjennom en økning i tilskuddsordningen. Fra 1. januar 2020 er alle kommuner lovpålagt å ha psykolog. Regjeringen er godt i gang med å planlegge innføringen av pakkeforløp for rus og psykisk helse, og de første pasientene vil bli henvist for pakkeforløp fra januar 2019. Psykisk helse vil bli et prioritert område i Nasjonal helse og sykehusplan 2020–2023.

Regjeringen ønsker å endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika, fra straff til hjelp, behandling og oppfølgning. Derfor vil regjeringen gjennomføre en rusreform der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til egen bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal forberede gjennomføring av reformen. Utvalget skal levere sin utredning innen utgangen av 2019.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å legge fram et forslag til hvordan et forsøk med heroinassistert behandling kan gjennomføres. Regjeringen vil legge fram lovforslag som åpner for inntak av flere stoffer enn heroin i sprøyterom, og for opplæring i mer skånsomme inntaksmåter (inhalering) enn injisering.

1.7 Pakkeforløp for nye grupper

Regjeringen er opptatt av å ta erfaringene fra pakkeforløpene for kreft med i arbeidet med andre sykdommer og lidelser. I tillegg til pasientforløp for pasienter med kreft, er det i 2018 innført pakkeforløp for hjerneslag (akuttfasen). Pakkeforløp for rehabiliteringsfasen for hjerneslagpasienter er under arbeid. Pakkeforløp psykisk helse og rus er under implementering.

Videre vil regjeringen utvikle pakkeforløp for smertebehandling, utmattelse og muskel- og skjelettlidelser.

1.8 Helse som mestring

Nøkkelen til god helse ligger ikke i fravær av sykdom alene. Mange vil leve større eller mindre deler av livet med ulike former for sykdom eller funksjonsnedsettelser. God helse ligger i mestring: Evnen til å mestre sin situasjon, oppleve selvbestemmelse og føle verdighet. Helse- og omsorgstjenestene vil i framtiden møte flere brukere med kronisk sykdom som vil kreve langvarig oppfølging. For å møte denne utfordringen, må tjenestene tilpasse seg brukeres og pasienters behov, ønsker og forutsetninger.

Mange har ikke fått habilitering og rehabilitering de har hatt krav på. Derfor har regjeringen løftet dette feltet og fremmet i statsbudsjettet for 2017 en treårig opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering.100mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter i 2019 er begrunnet med opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Det er da bevilget totalt300mill. kroner til planen i tråd med varslet opptrapping. Det er et mål at hovedtyngden av habiliterings- og rehabiliteringstjenestene skal skje i kommunen der brukeren bor. Derfor har opptrappingsplanen oppmerksomhet rettet mot kommunene.

1.9 IKT og digitalisering

Regjeringen har som mål å digitalisere flere helsetjenester og etablere pasientens netthelsetjeneste. Bedre utnyttelse av IKT er nødvendig for å realisere pasientens helsetjeneste og nå målet om én innbygger – én journal. Økt digitalisering stiller store krav til nasjonal samordning og betydelige investeringer de nærmeste årene. Regjeringen har tatt viktige grep gjennom omorganisering av helseforvaltningen og etablering av Direktoratet for e-helse. Den nasjonale styringsmodellen for e-helse og etableringen av Nasjonalt e-helsestyre har bidratt til bedre nasjonal koordinering. Det arbeides med å se på organisatoriske virkemidler og finansieringsmodeller for å bidra til økt digitalisering framover.

Regjeringen viderefører arbeidet med én innbygger – én journal. Det jobbes med tre parallelle tiltak: Helseplattformen i region Midt-Norge, som en regional utprøving av det nasjonale målbildet, samordnet utvikling av de øvrige regionale helseforetakenes journalløsninger, og utredning av felles løsning for kommunene utenom Midt-Norge.

Pasientens legemiddelliste er en ny felles løsning som vil gi oppdatert oversikt over pasientens legemiddelbruk. Dette antas å være det viktigste enkelttiltaket for å bedre pasientsikkerheten på legemiddelområdet, jf. Meld. St. 28 (2014–2015). Det er i 2018 startet innføring av elektronisk multidose som et første steg for realisering av pasientens legemiddelliste.

Bedre utnyttelse av helsedata kan gi store gevinster for samfunnet. Helsedata er i ferd med å bli et stadig viktigere verktøy i legemiddelutvikling og på helse- og velferdsteknologifeltet. Det gjelder særlig i utviklingen av presisjonsmedisin og genetisk veiledet utvikling av nye legemidler. Regjeringen har gjennom etablering av helsedataprogrammet og i arbeidet med å utvikle en helseanalyseplattform lagt grunnlaget for å gjøre helsedata lettere tilgjengelig for forskning og andre formål som er viktig for pasienter og befolkning.

Det pågår utprøvning av medisinsk avstandsoppfølging for kronisk syke pasienter. Som en del av Nasjonalt velferdsteknologiprogram skal seks kommunale samarbeidsprosjekter se på hvordan teknologi kan bli mer integrert i de ordinære tjenestene, også i nye tverrfaglige team.

På området trygghetsteknologi er det god framdrift. Over200 kommuner har tatt i bruk velferdsteknologiske løsninger i tjenesten for mestring og trygghet. Den nasjonale innsatsen fortsetter i 2019, med det formål at alle kommuner har integrert rutiner for å kartlegge behov for velferdsteknologi i egen kommune.

Godt personvern og god informasjonssikkerhet er en grunnleggende forutsetning for digitalisering i helsesektoren. Innbyggerne skal ha tillit til at opplysninger om helsen deres blir behandlet på en trygg måte. Direktoratet for e-helse kom i 2017 med en rapport om informasjonssikkerhet ved bruk av private leverandører. Rapporten legger vekt på ledelsesforankring, kultur, kompetanse og gode risikovurderinger.

1.10 Kunnskapsbaserte tjenester

For å videreutvikle helse- og omsorgstjenesten, er vi avhengige av å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Det arbeides systematisk med å legge til rette for at forskning skal komme pasienter, brukere og tjenesten til gode. Det jobbes også systematisk med å omsette ny kunnskap til innovasjon og bedre praksis. Et godt samarbeid mellom næringslivet og det offentlige er en forutsetning for utvikling, utprøving og dokumentasjon av nye løsninger. Regjeringen la i november 2015 fram en handlingsplan som følger opp HelseOmsorg21-strategien. Handlingsplanen inneholder konkrete tiltak for en målrettet innsats i verdikjeden, fra forskning til innovasjon og videre til kommersialisering. Mange av tiltakene er gjennomført, og planen skal revideres i løpet av 2019. Det arbeides systematisk med å legge bedre til rette for samarbeid om forskning mellom universitets- og høgskolesektoren og sykehusene. Det er etablert et program for nasjonale kliniske multisenterstudier i de regionale helseforetakene og en egen senterording for klinisk behandlingsforskning i Norges forskningsråd. Regjeringen følger opp helsedatautvalgets forslag som skal bidra til enklere tilgang og bedre utnyttelse av helsedata. Mer bruk av kvalitetsindikatorer og data fra helse- og kvalitetsregistre skal bidra til mer kunnskapsbasert praksis og kvalitetsforbedring av tjenesten. Kommunalt pasient- og brukerregister er etablert. Innenfor persontilpasset medisin fortsetter regjeringen oppbyggingen av kompetanse og verktøy. De regionale helseforetakene er gitt i oppdrag å legge til rette for persontilpasset medisin i tjenesten og i videreutviklingen av Nye metoder.