Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Prop. 1 S

(2018–2019)

Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjettforslag er om lag 210,6mrd. kroner. Dette er fordelt med 178,8mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og 31,8mrd. kroner på programområde 30, Helsetjenester, folketrygden, jf. tabell i kap. 3.

Samlet foreslås om lag 12,7mrd. kroner, eller 6,4 pst., mer enn i saldert budsjett 2018. Forslaget tar høyde for pris- og kostnadsvekst, herunder virkning av takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter. Videre øker bevilgningene med netto om lag 2,1mrd. kroner knyttet til endrede anslag for de regionale helseforetakenes pensjonspremier og -kostnader. Sett bort fra dette, samt overføring av enkelte oppgaver mellom departementene, foreslås bevilgningsnivået økt reelt med om lag 5,4mrd. kroner, eller om lag 2,7 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2018.

Realveksten fordeler seg med om lag 5mrd. kroner på programområde 10 Helse og omsorg og om lag370mill. kroner på programområde 30 Helsetjenester, folketrygden. I tillegg til styrkingene omtalt i boks 2.1 nedenfor, er realveksten under programområde 10 bl.a. påvirket av økte lånebevilgninger til de regionale helseforetakene med om lag 1,7mrd. kroner knyttet til prosjekter som var inkludert i låneordningen i saldert budsjett 2018. Videre øker bevilgningene til investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser med vel100mill. kroner som følge av tilsagn gitt tidligere år. ABE-reformen medfører en netto reduksjon i bevilgningene på programområde 10 med om lag200mill. kroner.

Realveksten på programområde 30, anslått til om lag370mill. kroner, er lav sammenliknet med tidligere år. Det skyldes i vesentlig grad at anslagene for de regelstyrte ordningene i 2018 er redusert med om lag850mill. kroner etter saldert budsjett, og at anslagene for 2019 tar utgangspunkt i dette lavere nivået. Videre bidrar budsjett- og strukturtiltak under programområde 30 til å redusere utgiftsveksten med om lag200mill. kroner, noe som må ses i sammenheng med den foreslåtte styrkingen på programområde 10, jf. boks 2.1.Ved beregning av realveksten på programområde 30 ses det bort fra forslag om å overføre finansieringsansvaret for enkelte legemidler fra folketrygden til de regionale helseforetakene, med netto om lag 1140mill. kroner.

Den underliggende utgiftsveksten på programområde 30, før budsjett- og strukturtiltak, anslås til vel 1,4mrd. kroner sammenliknet med anslag på regnskap i 2018, hvor av knapt800mill. kroner kan henføres til legemidler.

Det foreslås videre at av veksten i kommunenes frie inntekter over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett begrunnes200mill. kroner med Opptrappingsplanen for rusfeltet og100mill. kroner med Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. De viktigste styrkingene ut over anslag for regelstyrte ordninger framgår av boks 2.1.

Boks 2.1 Regjeringens hovedprioriteringer på Helse- og omsorgsdepartementets område sammenliknet med saldert budsjett 2018

Aktivitetsvekst sykehus 1350mill. kroner

Helseplattformen 575mill. kroner

Investeringer sykehusprosjekter 495mill. kroner

Opptrappingsplanen for rus 1 281mill. kroner

1500 heldøgns omsorgsplasser – investeringstilskudd 130,8mill. kroner

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene 111,8mill. kroner

Opptrappingsplan habilitering- og rehabilitering 2 100mill. kroner

Etablering av Norsk Helsearkiv på Tynset 84,7mill. kroner

Videreføre og videreutvikle nasjonale e-helseløsninger 77,4mill. kroner

Kompletterende tiltak for ELTE-studenter 66mill. kroner

Modernisert folkeregister 60mill. kroner

450 flere dagaktivitetsplasser for hjemmeboende med demens 50mill. kroner

Opptrappingsplan psykisk helse – rekruttering av psykologer i kommunene 50mill. kroner

Leve hele livet 48mill. kroner

Ny spesialistutdanning i allmennmedisin 46mill. kroner

Historiske pensjonskostnader private ideelle 42mill. kroner

Helseanalyseplattform 40mill. kroner

Rett til dekning av reise- og oppholdsutgifter for barn som pårørende 25mill. kroner

Rekruttering av fastleger 25mill. kroner

Opptrappingsplan mot vold og overgrep 23mill. kroner

Utvidet varselsordning og tilsyn med IKT i helse- og omsorgstjenestene 23mill. kroner

Undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten 20mill. kroner

Barnevaksinasjonsprogrammet 18mill. kroner

Styrking av kontrollkommisjonene 12,3mill. kroner

Folkehelseprogrammet 10mill. kroner

Styrking av tilbudet til pasienter med odontofobi 10mill. kroner

Persontilpasset medisin 6mill. kroner

Innføring av nasjonalt screeningsprogram for tarmkreft 6mill. kroner

Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund 5,6mill. kroner

Individuell jobbstøtte 5mill. kroner

Longitudinell studie ved NKVTS av overlevende etter 22. juli 4,5mill. kroner

Etablering av et Nasjonalt eldre-, pasient- og brukerombud 4mill. kroner

Økt aldersgrense for egenandelsfritak i BUP og PUT 2,5mill. kroner

Utvikling av et oppslagsverk legemiddelbehandling av barn 1,8mill. kroner

Merknader:

1 250mill. kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, 20mill. kroner over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett og 11mill. kroner over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett

2 Over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett

2.1 Aktivitetsvekst sykehus

Det foreslås å øke driftsbevilgningene til sykehusene i 2019 med 1350mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2018. Bevilgningsforslaget gir rom for å øke pasientbehandlingen med om lag 1,7 pst. neste år fra anslått aktivitetsnivå i 2018. Dette er en fortsatt høy budsjettert aktivitetsvekst.

Oppdaterte anslag for innsatsstyrt finansiering (ISF) og laboratorie- og radiologiske undersøkelser i 2018 tilsier at bevilgningene kan settes ned med286mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett. Budsjettforslaget for 2019 tar utgangspunkt i det lavere bevilgningsbehovet i 2018. I tillegg kommer pris- og lønnsjustering av bevilgningene med 2,9 pst. Det økonomiske opplegget for de regionale helseforetakene tar hensyn til at pensjonskostnadene anslås 1100mill. kroner lavere i 2019 sammenliknet med saldert budsjett 2018.

Innenfor den foreslåtte styrkingen på 1350mill. kroner, skal 4,4mill. kroner gå til nasjonale kompetansetjenester innen kirurgi ved fot- og ankeldeformiteter i Helse Sør-Øst og psykiatri og utviklingshemming i Helse Sør-Øst, 3,6mill. kroner til nasjonale behandlingstjenester innen endobronkial brakyterapi i Helse Vest og spesifikk bronkial provokasjon ved yrkesrelatert astma i Helse Vest.

Foreslått økt driftsbevilgning på 1350mill. kroner framkommer etter at det er gjort fratrekk for netto effektiviseringskrav knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (177,7mill. kroner), underregulering av offentlige laboratorie- og røntgentakster (26mill. kroner), samt fratrekk for forventet innkjøpsrabatt i 2019 på legemidler de regionale helseforetakene overtok finansieringsansvaret for i 2018 (20mill. kroner), jf. nærmere omtale i Prop. 1 S for 2018. Videre er det gjort fratrekk for utfasing av tilskudd til nasjonal klinisk multisenterstudie av CFS/ME (3mill. kroner).

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen for de regionale helseforetakene gjennomføres i tråd med etablert praksis, jf. nærmere omtale under pkt. 2.35.

Fritt behandlingsvalgreformen ble innført i 2015. Ordningen omfatter døgnbehandling innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling samt enkelte tjenester innen somatikk, herunder poliklinisk habilitering av barn og unge med medfødt eller ervervet hjerneskade. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å vurdere inklusjon av rehabiliteringstjenester i ordningen fra 2019. Utgiftene til pasientbehandling som omfattes av fritt behandlingsvalg er anslått til 260mill. kroner i 2019. Det er knyttet usikkerhet til anslaget.

Den foreslåtte bevilgningsøkningen på 1350mill. kroner sammenholdt med ovennevnte forhold, legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,7 pst. fra anslått aktivitetsnivå i 2018.

Den generelle aktivitetsveksten omfatter aktivitet i de offentlige sykehusene og kjøp fra private aktører. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk videreføres. Veksten er regnet på nasjonalt nivå fra anslag for 2018, basert på aktivitet og regnskap for første tertial og mai 2018. Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester, indikerer at den demografiske utviklingen kan tilsi en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,3 pst. i 2019.

For pasientbehandling som omfattes av ISF legges det til rette for en vekst på om lag 1,6 pst. fra 2018 til 2019, mens det innenfor laboratorie- og radiologiske undersøkelser i helseforetakene legges til rette for en vekst på 2,9 pst. neste år.

Fra 2019 gjøres enkelte endringer i ISF som stimulerer til mer sammenhengende forløp, samt endringer for å bedre understøtte ulike måter å organisere øyeblikkelig hjelp-tilbudet på. Det tas i tillegg sikte på, som en forsøksordning, å utvide ISF-ordningen til også å omfatte enkelte prosedyrer utført av avtalespesialister. Fra 2019 innføres en prøveordning i ISF, hvor de regionale helseforetakene mottar ISF-refusjon per registrerte pasient i utvalgte medisinske kvalitetsregistre. Målet er å stimulere til økt dekningsgrad i kvalitetsregistrene.

Det foreslås at de regionale helseforetakene får overført finansieringsansvaret fra folketrygden for enkelte legemiddelgrupper. I denne sammenheng overføres det 1283mill. kroner, svarende til forventede utgifter for helseforetakene i 2019. Legemiddelgruppene som foreslås overført, er legemidler til behandling av sjeldne sykdommer og veksthormonforstyrrelser. Bevilgningen er videre satt ned med145mill. kroner som følge av reversering av overføring av et legemiddel til behandling av astma, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og Innst.400 S (2017–2018). Samlet sett er bevilgningene til de regionale helseforetakene økt med knapt 1140mill. kroner knyttet til ovennevnte forhold sammenliknet med saldert budsjett 2018.

Regjeringen varslet i Prop. 88 S (2017–2018) at betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter skal utvides til også å omfatte pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusavhengighet, fra 2019. I tråd med dette foreslås det å flytte185mill. kroner fra bevilgningene til de regionale helseforetakene til rammetilskuddet til kommunene over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Nye regler i skadeerstatningsloven om standardisert inntektserstatning til barn trådte i kraft 1. mars 2018. Regelverksendringen gir økte erstatningsutbetalinger for de regionale helseforetakene, som for 2019 anslås til 15mill. kroner. Det forutsettes at de regionale helseforetakene dekker de økte kostnadene innenfor gjeldende økonomiske rammer.

2.2 Helseplattformen

Det foreslås til sammen575mill. kroner i lån og tilskudd til Helseplattformen i 2019. Helseplattformen er et felles program mellom Helse Midt-Norge RHF og Trondheim kommune for å etablere et felles pasientadministrativt system og en felles elektronisk pasientjournalløsning for spesialisthelsetjeneste, kommuner og fastleger i Midt-Norge. I tillegg til samarbeid om IKT-løsninger, vil Helseplattformen gi muligheter for å prøve ut nye former for pasientsamarbeid mellom stat og kommune. Det er første gang det etableres en felles løsning for kommunehelsetjeneste, fastleger og spesialisthelsetjeneste inklusiv avtalespesialister. Helseplattformen skal gi økt kvalitet i pasientbehandling, bedre pasientsikkerhet og mer brukervennlige systemer. Gjennom Helseplattformen er Midt-Norge regional utprøvingsarena for det nasjonale målbildet én innbygger – én journal. For å sikre finansiering av Helseplattformen vil Helse Midt-Norge bli gitt et lån tilsvarende 70 pst. av investeringskostnaden for spesialisthelsetjenesten, med en lånebevilgning på465mill. kroner i 2019. I tillegg vil det bli etablert en tilskuddsordning tilsvarende100 pst. av den faste investeringskostnaden for kommunene og fastlegene, med en bevilgning på110mill. kroner i 2019. Dette er et tilskudd som skal betales tilbake med renter etter hvert som kommuner og fastleger tar i bruk løsningen. Ordningen er etablert for å legge til rette for deltakelse fra kommuner og fastleger i Midt-Norge, slik at verken Helse Midt-Norge eller de kommunene som går inn i prosjektet skal bære risikoen for manglende deltakelse. Regjeringen vil komme tilbake til låneramme og tilskuddsramme etter at avtale om kjøp av løsningen er inngått.

2.3 Investeringer sykehusprosjekter

Det foreslås til sammen495mill. kroner i låne- og tilskuddsbevilgninger til nye byggeprosjekter i 2019, sammenliknet med saldert budsjett for 2018. I tillegg kommer lån og tilskudd til Helseplattformen i Midt-Norge, omtalt under pkt. 2.2. Det foreslås to nye byggeprosjekter innenfor låneordningen, nytt sykehus i Narvik og nytt sykehus i Hammerfest.

Det foreslås118mill. kroner til nytt sykehus i Narvik, med en samlet låneramme på 1716mill. 2019-kroner. Det foreslås videre 38mill. kroner i 2019 til nytt sykehus i Hammerfest, med en samlet låneramme på 1893mill. 2019-kroner.

Lån og tilskudd til protonbehandling ved Radiumhospitalet i Oslo og Haukeland universitetssjukehus i Bergen ble vedtatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 85 S (2017–2018). Protonsenteret ved Radiumhospitalet har en samlet låne- og tilskuddsramme på 1891mill. 2018-kroner og får en økt låne- og tilskuddsbevilgning på til sammen 209,7mill. kroner i 2019, sammenliknet med saldert budsjett for 2018. Protonsenteret ved Haukeland universitetssjukehus har en samlet låne- og tilskuddsramme på 1296mill. 2018-kroner og får en økt låne- og tilskuddsbevilgning på til sammen 129,5mill. kroner i 2019, sammenliknet med saldert budsjett for 2018.

Det foreslås å utvide lånerammen til nytt sykehus i Stavanger med 53mill. 2019-kroner knyttet til universitetsarealer, hvor lånet til universitetsarealer utbetales fra 2020. I tillegg tas det sikte på å fremme forslag om låneramme til etablering av regional sikkerhetsavdeling på Ila ved Oslo universitetssykehus i statsbudsjettet for 2020, dersom tomtespørsmålet er avklart.

2.4 Opptrappingsplan for rusfeltet

Det foreslås281mill. kroner til Opptrappingsplan for rusfeltet, hvor av200mill. kroner gjennom styrking av kommunenes frie inntekter og 81mill. kroner gjennom en tverrdepartemental oppfølging av opptrappingsplanen. Det foreslås 20mill. kroner til130 plasser i arbeidstrening for personer med rusavhengighet under Arbeids- og sosialdepartementet, 11mill. kroner til pilot for avrusning i Bjørgvin fengsel under Justis- og beredskapsdepartementet og 50mill. kroner øremerket til utleieboliger til mennesker med rusproblemer under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

I perioden 2016–2019 er bevilgningene gjennom opptrappingsplanen med dette økt med 1808mill. kroner. Regjeringen vil øke bevilgningene til rusfeltet med 2,4mrd. kroner i perioden 2016–2020. I tillegg kommer veksten i tverrfaglig spesialisert rusbehandling for rusmiddelavhengige (TSB), som sikres gjennom en høyere prioritet i TSB enn somatikk, beregnet til om lag 150mill. kroner i 2019.

2.5 1500 heldøgns omsorgsplasser – investeringstilskudd

Det foreslås 130,8mill. kroner til å dekke første års utbetaling av investeringstilskudd til om lag 1500 heldøgns omsorgsplasser, med en samlet tilsagnsramme svarende til om lag 2,6mrd. kroner. Tilskuddet deles på to poster. En ny post nyttes til netto tilvekst og den resterende delen av tilsagnsrammen nyttes til rehabilitering og utskifting og bevilges over eksisterende tilskuddspost.

2.6 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Det foreslås 111,8mill. kroner til å forlenge og utvide forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene ut 2022 for de seks kommunene som allerede deltar i forsøket, inkludert 13mill. kroner til å dekke inntektspåslag fra 1. juli 2019 for de kommunene som eksisterende forsøkskommuner skal slå seg sammen med fra 2020. Disse kommunene må søke om deltakelse senest innen utgangen av desember 2018. Videre foreslås det at forsøket utvides med seks nye kommuner fra 2020, med sikte på oppstart senest andre halvår 2020. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til søknadsfrist for de seks nye kommunene.

2.7 Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering

Det foreslås100mill. kroner til Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering gjennom styrking av kommunenes frie inntekter. De statlige stimuleringsmidlene er dermed økt med300mill. kroner fra 2017 t.o.m. 2019, i tråd med varslet opptrapping. Planen gir oversikt over hovedutfordringene på feltet og fastlegger kortsiktige og langsiktige strategier for å møte disse.

2.8 Etablering av Norsk Helsearkiv på Tynset

Det foreslås 84,7mill. kroner til etablering av Norsk helsearkiv på Tynset i 2019, organisert som en enhet i Arkivverket. Formålet med helsearkivet er å sikre forsvarlig oppbevaring og tilgjengeliggjøring av eldre, bevaringsverdige pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten. Helsearkivet er en stor satsning for å fremme medisinsk og helsefaglig forskning.

2.9 Videreføre og videreutvikle nasjonale e-helseløsninger

Det foreslås 77,4mill. kroner til arbeidet med å videreføre og videreutvikle nasjonale e-helseløsninger. Forslaget er en oppfølging av regjeringens mål om økt digitalisering i helse- og omsorgssektoren.

2.10 Kompletterende tiltak for ELTE-studenter

Det foreslås 66mill. kroner til kompletterende tiltak for kandidater som fullførte eller startet masterstudier i psykologi ved ELTE, før Helsedirektoratet endret godkjenningspraksis i 2016. Programmet skal gi de aktuelle kandidatene mulighet til å kvalifisere til autorisasjon som psykolog i Norge. Midlene skal dekke planlegging og gjennomføring av kurs og samlinger, utvikling av læringsmål og kompetansetiltak til veiledningen, i tillegg til lønnsutgifter til veiledere og kandidater.

2.11 Modernisert folkeregister

Det foreslås 60mill. kroner til modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren. Et modernisert folkeregister vil føre til raskere tildeling av fødselsnummer og identifisering av nyfødte, samt raskere innmelding og formidling av dødsfall. Felles distribusjon og bruk av folkeregisteropplysninger vil gi økt datakvalitet og god tilgjengelighet til oppdaterte opplysninger.

2.12 450 flere dagaktivitetsplasser for hjemmeboende med demens

Det foreslås 50mill. kroner til om lag450 nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens. Kommuner som etablerer nye dagaktivitetsplasser i 2019 vil få økt tilskuddssats for disse svarende til 50 pst. av antatte kostnader. Det er da lagt til rette for vel 8800 plasser gjennom tilskuddsordningen fra tilskuddet ble opprettet i 2012 t.o.m. 2019. Det vil anslagsvis være etablert opp mot 3800 plasser med støtte fra tilskuddsordningen ved utgangen av 2018, som inkluderer videreførte og nye plasser. Ved videreføring av opprettede plasser fra 2012–2018 vil kommunene få beregnet tilskudd på 30 pst. av antatte kostnader, som for 2018. Målet er å bygge ut tjenestetilbudet før plikten for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens gjøres gjeldende fra 1. januar 2020.

2.13 Opptrappingsplan psykisk helse – rekruttere psykologer i kommunene

Det foreslås å styrke den eksisterende tilskuddsordningen til kommuner som rekrutterer psykologer med 50mill. kroner for 2019, tilsvarende om lag120 nye årsverk. Styrkingen av tilskuddet gjør at regjeringen har lagt til rette for at alle kommuner kan motta tilskudd til å rekruttere psykolog før lovplikten til å ha slik kompetanse trer i kraft i 2020. Regjeringen tar sikte på å legge fram en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse ved årsskiftet 2018/2019.

2.14 Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre

Det foreslås 48mill. kroner til gjennomføring av reformen Leve hele livet. Reformen skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg og aktiv alderdom. Reformen har fem innsatsområder: Et aldersvennlig Norge, aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp samt sammenheng i tjenestene. På hvert område er det foreslått løsninger basert på lokale eksempler. Det skal etableres et støtteapparat som skal bistå kommunene med å tilpasse løsningene til lokale behov og ressurser. Kommuner som omstiller seg i tråd med reformen vil bli prioritert innenfor relevante eksisterende og eventuelle nye øremerkede ordninger. Det forutsettes at kommunene gjennom politisk behandling har tatt stilling til forslagene i reformen, og beskrevet hvordan de vil utforme og gjennomføre disse lokalt.

2.15 Ny spesialistutdanning i allmennmedisin

Det foreslås 46mill. kroner med sikte på innføring av ny spesialistutdanning i allmennmedisin fra 1. mars 2019, hvor av 34mill. kroner omprioriteres fra midler til veiledning som spesialistutdanningen erstatter og midler som midlertidig var avsatt til bakvakt i legevakt. Spesialistutdanningen for leger omfatter praktisk tjeneste, teoretisk undervisning og andre læringsaktiviteter i minst seks og et halvt år, etter tildelt autorisasjon eller lisens.

2.16 Historiske pensjonskostnader private ideelle

Det foreslås 42mill. kroner for å etablere en tilskuddsordning til dekning av ideelle og enkelte andre virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning.

Regjeringen fremmet forslag om tilskuddsordning for dekning av historiske pensjonskostnader i statsbudsjettet for 2018. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Helse- og omsorgsdepartementet. Stortinget vedtok ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018) at det må arbeides videre med innretningen på kompensasjonen før Stortinget vedtar en slik tilskuddsordning, jf. Innst. 2 S (2017–2018). Lovforslag ble ikke fremmet til behandling i vårsesjonen 2018. Årsaken var stor usikkerhet knyttet til om man ville rekke å utbetale tilskudd av betydning i 2018. Lovforslaget fremmes høsten 2018.

2.17 Helseanalyseplattform

Det foreslås 40mill. kroner til videre arbeid med realisering av en nasjonal helseanalyseplattform og utvikling av tekniske fellestjenester for helseregistrene. Helseanalyseplattformen er en del av regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning og skal bidra til bedre helseforskning, mer innovasjon og næringsutvikling samt mer kunnskapsbaserte helsetjenester. Målet er å forbedre både utnyttelsen av og kvaliteten på norske helsedata. Videre er målet å forenkle innrapportering, tilgang til, og sammenstilling av helsedata på tvers av registrene. Helseanalyseplattformen skal effektivisere og forenkle tilgangen til helsedata samtidig som personvern og sikkerhet styrkes.

2.18 Rekruttering av fastleger

Det foreslås 25mill. kroner til å styrke rekrutteringen til – og stabiliteten i allmennlegetjenesten, til sammen 39mill. kroner i 2019. Tilskuddet skal utformes i samarbeid med KS og Legeforeningen.

2.19 Rett til dekning av reise- og oppholdsutgifter for barn som pårørende

Det foreslås 25mill. kroner til å dekke økte utgifter til pasientreiser som følge av endringer i pasientreiseregelverket. Endringene i regelverket gir barn som pårørende rett til dekning av reise- og oppholdsutgifter.

2.20 Opptrappingsplanen mot vold og overgrep

Det foreslås 23mill. kroner til oppfølging av Opptrappingsplan mot vold og overgrep på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Det foreslås 19mill. kroner for å styrke behandlingen av personer som er dømt for seksuallovbrudd. Bevilgningen skal dekke kostnader til etablering av et landsdekkende behandlingstilbud og en bedre samordning mellom helsetjenesten og kriminalomsorgen. Det foreslås videre 1mill. kroner til Folkehelseinstituttet for arbeid med indikatorer på voldsområdet og 3mill. kroner til å prøve ut arbeid mot vold og overgrep i Folkehelseprogrammet.

2.21 Utvidet varselsordning og tilsyn med IKT i helse- og omsorgstjenestene

Det foreslås 23mill. kroner til utvidet varselsordning og tilsyn med IKT i helse- og omsorgstjenestene. Ved Stortingets behandling av Prop.150 L (2016–2017) ble det vedtatt at varselsordningen til Helsetilsynet utvides til å gjelde alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, samt at pasienter og pårørende gis rett til å varsle til Statens helsetilsyn. Det legges opp til at lovendringen trer i kraft fra 1. juli 2019. Samtidig foreslås det å avvikle meldeordningen etter spesialisthelsetjenesteloven §3-3.

2.22 Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Det foreslås 20mill. kroner til styrking av Statens Undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom). Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 11 S (2017–2018), ble det bevilget 20mill. kroner til opprettelse og drift av Ukom i løpet av 2018. Det er behov for å øke bevilgningen for at virksomheten kan utføre sitt samfunnsoppdrag i tråd med lov om Statens Undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.

2.23 Barnevaksinasjonsprogrammet

Det foreslås 18mill. kroner knyttet til merutgifter som følge av nye vaksineavtaler m.m. Økningen vil sikre nødvendig vaksineforsyning til kommunene og beredskapslager, jf. smittevernloven §7-9.

2.24 Kontrollkommisjonene

Det foreslås 12,3mill. kroner til kontrollkommisjonene. Midlene skal dekke økt aktivitet som følge av lovendringer om økt selvbestemmelse og skjerpet rettsikkerhet for pasienter i psykisk helsevern. Kontroll med tvangsmidler og tvangsbehandling skal også styrkes.

2.25 Styrking av det fylkeskommunale tilbudet til pasienter med odontofobi

Det foreslås ytterligere 10mill. kroner i 2019 til styrking av det fylkeskommunale tilbudet til pasienter som har vært utsatt for tortur og/eller overgrep, eller som har stor angst for tannbehandling (odontofobi). Dette kommer i tillegg til styrkingen med 20mill. kroner i 2018. Et økende antall oppsøker fylkeskommunenes tilbud. I flere fylker er det ventelister, både for odontofobi-behandling samt oppstart av tannbehandling, etter odontofobi-behandlingen.

2.26 Folkehelseprogrammet

Det foreslås 10mill. kroner til utvidelse av folkehelseprogrammet. Alle landets fylker får mulighet til å delta fra 2019. I et landsdekkende program vil alle kommuner kunne søke om midler til å utvikle egne, kunnskapsbaserte løsninger for å fremme lokalt folkehelsearbeid. Barn og unge, psykisk helse og rusforebygging skal fortsatt være viktige innsatsområder.

2.27 Persontilpasset medisin

Det foreslås 6mill. kroner til oppfølging av tiltak i Nasjonal strategi for persontilpasset medisin (2017–2021), med en samlet bevilgning på vel 25,7mill. kroner i 2019. Styrkingen skal gå til oppbygging og drift av en nasjonal, anonymisert database over genetiske varianter hos norske pasienter og til et nasjonalt kompetansenettverk for persontilpasset medisin.

2.28 Tarmscreening

Det foreslås 6mill. kroner til innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft, med en samlet bevilgning på 70,4mill. kroner i 2019. Tilbudet gis til kvinner og menn det året de fyller 55 år, og skal gjøres landsdekkende innen 2024.

2.29 Helseinnovasjonssenter i Kristiansund

Det foreslås 5,6mill. kroner til Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund, med en samlet bevilgning på 6,6mill. kroner i 2019. Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund arbeider for økt bruk og innfasing av teknologi og tjenesteinnovasjon i helse- og omsorgssektoren, samt koordinering og videreutvikling av interkommunale samarbeid med bakgrunn i fagområdene forskning og innovasjon, helse som næring, velferdsteknologi og responstjenester.

2.30 Individuell jobbstøtte

Det foreslås å styrke spredningen av individuell jobbstøtte med 5mill. kroner for at personer med moderate og alvorlige psykiske helse- og rusproblemer skal få oppfølging med helsemessig og arbeidsrettet rehabilitering, i tett samarbeid med helsetjenestene og Nav. Forslaget er en del av tiltakspakken i regjeringens inkluderingsdugnad.

2.31 Longitudinell studie ved NKVTS av overlevende etter 22. juli

Det foreslås 4,5mill. kroner til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i 2019 for å gjennomføre en ny datainnsamling av de som overlevde terrorangrepet på Utøya og pårørende. NKVTS har tidligere gjennomført en omfattende, longitudinell studie av de som overlevde terrorangrepet på Utøya og pårørende. I tråd med anbefaling fra Støttegruppen etter 22. juli, vurderes det som viktig å gjennomføre en ny statusundersøkelse av de rammede, i 2019.

2.32 Etablering av et Nasjonalt eldre-, pasient- og brukerombud

Det foreslås 4mill. kroner til å etablere et Nasjonalt eldre-, pasient- og brukerombud, der også tannhelse inngår som nytt ansvarsområde. Dette er et ledd i regjeringens satsning på helse- og omsorgstjenestetilbudet til eldre. Formålet er å styrke oppmerksomheten om eldres behov og gi eldre et talerør som kan sette eldreomsorg på dagsorden.

2.33 Økt aldersgrense for egenandelsfritak i BUP og PUT

Det foreslås 2,5mill. kroner til å dekke økt refusjon av egenandeler som følge av forslag om endringer i aldersgrense for egenandelsfritak for unge i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) og psykiatriske ungdomsteam (PUT). Aldersgrensen for behandling i BUP foreslås gjennom offentlig høring økt til 23 år, og i PUT til 30 år.

2.34 Utvikling av oppslagsverk legemiddelbehandling av barn

Det foreslås 1,8mill. kroner til et åpent og tilgjengelig oppslagsverk der man kan finne systematisert og kvalitetssikret informasjon om legemiddelbehandling av barn. Planen er å inngå et samarbeid med det nederlandske oppslagsverket «kinderformularium» for å få tilgang til informasjon om legemiddelbehandling av barn. Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok skal ha det redaksjonelle ansvar for et slikt oppslagsverk i Norge.

2.35 Budsjett- og strukturtiltak

Gjennomgående budsjettiltak

Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet, er det også i offentlig forvaltning et potensiale for å bli mer effektiv. Regjeringen har derfor innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen er et årlig krav. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene. Den årlige overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet.

For Helse- og omsorgsdepartementet innebærer dette at bevilgningene reduseres med 739,6mill. kroner, hvorav711mill. kroner for regionale helseforetak og 28,6mill. kroner for sentral helseforvaltning mv. Alle regionale helseforetak stiller effektiviseringskrav. Investeringsbehovet i bygg, utstyr og IKT er fortsatt stort. Reformen innpasses på samme måte for regionale helseforetak som i 2018, og det foreslås å tilføre 533,3mill. kroner i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene for å gi rom til bl.a. investeringer og anskaffelser. Dette legger til rette for at reformen ikke påvirker de regionale helseforetakenes muligheter til å investere i nytt utstyr og bygg i 2019.

Videre er 21-, 50-, 60- og 70-poster underregulert med 1,75 pst. i forhold til forventet pris- og kostnadsvekst. Den reduserte priskompensasjonen utgjør om lag 80mill. kroner. Budsjettposter med tilskudd til virksomheter som sykehus og private ideelle organisasjoner er holdt utenfor og prisomregnes på vanlig måte.

Budsjett- og strukturtiltak under folketrygden

Det legges til grunn at egenandelene i sum justeres i tråd med forventet prisvekst, svarende til om lag101mill. kroner i 2019 ut over helårseffekten av vedtatte egenandelsøkninger fra 1. juli 2018. For 2019 foreslås dette gjennomført ved isolert sett å øke tak 1 med 67 kroner, fra 2258 kroner til 2325 kroner, og tak 2 med 60 kroner, fra 2025 kroner til 2085 kroner. Videre foreslås tak 1 økt med ytterligere 20 kroner til 2345, kroner for å dekke økte kostnader knyttet til forslag om at barn som pårørende skal få rett til dekning av reise- og oppholdsutgifter fra 2019. Forslagene innebærer samlet sett om lag reelt uendret nivå på egenandelene for helsetjenester fra 2018 til 2019.

Takstene for stønad til tannbehandling fra folketrygden økes generelt med om lag 1,7 pst. neste år. Dette er noe lavere enn forventet pris- og kostnadsvekst, og innebærer en innsparing for folketrygden på om lag 23,6mill. kroner. Dette bidrar til at de statlige takstene ikke virker prisdrivende i markedet. Takstbeløpene for stønad til kliniske og radiologiske undersøkelser har de siste årene økt betydelig mer enn økningen i antall personer som får stønad. Takstene ved slike undersøkelser foreslås redusert med i gjennomsnitt 5 pst., tilsvarende om lag 13,1mill. kroner. I tillegg foreslås det å fjerne takst 604f Tilleggstakst ved behandlingskontroller ved tannregulering. Taksten anses som unødvendig. Fjerning av taksten vil gi en innsparing på om lag 25mill. kroner. Samtidig foreslås det en styrking av det fylkeskommunale tilbudet til pasienter med odontofobi med 10mill. kroner, jf. omtale under pkt. 2.25 over. Hensyn tatt til dette, foreslås det en netto innstramming i stønader til tannbehandling på 51,7mill. kroner.

Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet gjort en bred utredning angående folketrygdens stønadsordning til tannregulering (kjeveortopedi). I Rapport IS-2653 Kjeveortopedi – kriterier for stønadsberettiget behandling, foreslås det å gjøre innskrenkninger av de tilstander som folketrygden yter stønad til behandling av. Kriteriene berører oppdraget til det offentlige utvalget som skal utrede kriterier for prioritering i de kommunale helse- og omsorgstjenester og i tannhelsetjenester. Departementet vil avvente oppfølging av forslagene i Helsedirektoratets rapport til etter at prioriteringsutvalget har avgitt sin innstilling.

Det ytes stønad til medisinsk forbruksmateriell ved en rekke sykdommer, jf. blåreseptforskriften §5. De dominerende gruppene er pasienter med diabetes, stomi (framlagt tarm) og urininkontinens. Innenfor området inkontinens foreslås det en reduksjon av avansen for bleiebukser fra 37 til 25 pst., samt en reduksjon i nettoprisen, som er anslått å gi en innsparing på om lag 30mill. kroner. Forbruket av disse produktene har økt mye. Det er behov for å dempe insentivet for utlevering av dyrere bleier enn nødvendig fra utleverer.

Det foreslås videre reduksjoner i nettopriser og avanser samt strukturelle tiltak på ulike hjemmelspunkt i blåreseptforskriften §5, som til sammen anslås å gi en ytterligere innsparing på 7,9mill. kroner i 2019.

I tillegg foreslås det at avansen for næringsmidler til fenylketonuri settes ned fra 25 pst. til 10 pst. Forslaget vil gi en innsparing på om lag 6,0mill. kroner. Næringsmidler til pasienter med fenylketonuri er produkter med høy nettopris. Følgelig blir også avansen per utlevering/bruker høy, målt i kroner, og vil fortsatt være høyere enn for de fleste andre produkter som dekkes etter blåreseptforskriften §§5 og 6.

Legemidler i form av inhalasjonspulvere brukes i behandlingen av pasienter med astma og kols. Inhalasjonspulvere ble tatt opp på byttelisten for generiske legemidler fra 1. juli 2018, jf. Innst.400 S (2017–2018) og Prop. 85 S (2017–2018), og fikk trinnpris fra 15. september 2018. Generisk bytte og trinnpris for disse legemidlene er anslått å gi en innsparing for folketrygden på 69mill. kroner i 2019.

Som for de regionale helseforetakene, foreslås refusjonstakstene for private laboratorie- og radiologitjenester underregulert sammenliknet med forventet pris- og kostnadsvekst, svarende til en innsparing for folketrygden på 16mill. kroner i 2019.

Det foreslås å overføre finansieringsansvaret for legemidler til behandling av sjeldne sykdommer og veksthormonforstyrrelser fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Legemiddelgruppen mot sjeldne sykdommer er lite homogen, men legemidlene som inngår i denne gruppen kjennetegnes med å ha få brukere og bruken styres av leger i spesialisthelsetjenesten. Ansvarsoverføringen vil gjelde fra 1. februar 2019, jf. omtale av det økonomiske opplegget for helseforetakene under pkt. 2.1.