Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Utgiftsendringer sammenliknet med saldert budsjett inneværende år

mill. kr

Betegnelse

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

Pst. endr. 18/19

Programområde 10 Helse og omsorg

10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv.

835,3

1 147,7

37,4

10.10 Folkehelse mv.

791,7

851,7

7,6

10.20 Helseforvaltning

0,0

0,0

10.30 Spesialisthelsetjenester

148 073,5

159 573,7

7,8

10.40 Sentral helseforvaltning

3 941,1

3 991,7

1,3

10.50 Legemidler

0,0

0,0

10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene

11 324,1

12 115,0

7,0

10.70 Tannhelse

314,1

327,5

4,3

10.80 Kunnskap og kompetanse

671,7

747,8

11,3

Sum før lånetransaksjoner

165 951,5

178 755,1

7,7

Lånetransaksjoner

0,0

0,0

0,0

Sum Helse og omsorg

165 951,5

178 755,1

7,7

Programområde 30 Helsetjenester, folketrygden

30.10 Spesialisthelsetjenester mv.

5 723,0

5 800,3

1,4

30.50 Legehjelp, legemidler mv.

26 016,0

25 792,7

-0,9

30.90 Andre helsetiltak

247,8

244,0

-1,5

Sum før lånetransaksjoner

31 986,8

31 837,0

-0,5

Lånetransaksjoner

0,0

0,0

0,0

Sum Helsetjenester, folketrygden

31 986,8

31 837,0

-0,5

Sum Helse- og omsorgsdepartementet

197 938,3

210 592,1

6,4

Årsverk

I omtalen av hver virksomhet under Helse- og omsorgsdepartementet i Del II er det gitt tall for ansatte, målt i årsverk i 2016 og 2017.

Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Helse- og omsorgsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2017–2018 og alle vedtak fra tidligere stortingssesjoner hvor rapporteringen ikke ble avsluttet i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018), eller ev. i forbindelse med behandlingen av meldingen til Stortinget om anmodnings- og utredningsvedtak.

I enkelte tilfeller kan oppfølgingen av vedtakene være mer omfattende beskrevet under det aktuelle programområdet i proposisjonen. Det vil i disse tilfellene være en henvisning til hvor denne teksten finnes.

I kolonne 4 i tabell 3.1 angis det hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Rapporteringen på vedtak som innebærer at departementet skal legge frem en konkret sak for Stortinget f.eks. proposisjon, stortingsmelding, utredning el., vil normalt avsluttes først når saken er lagt fram for Stortinget.

Selv om det i tabellen angis at rapporteringen avsluttes, vil det i en del tilfeller kunne være slik at oppfølgingen av alle sider av vedtaket ikke er endelig avsluttet. Dette kan f.eks. gjelde vedtak med anmodning til regjeringen om å ivareta særlige hensyn i politikkutformingen på et område, der oppfølgingen vil kunne gå over mange år. Stortinget vil i disse tilfellene holdes orientert om den videre oppfølgingen på ordinært måte, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjoner og andre dokumenter.

Tabell 3.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Rapportering avsluttes (Ja/Nei)

2017–2018

2

Evaluering av fastlegeordningen

Nei

2017–2018

50

Internasjonalt samarbeid om medisininnkjøp

Nei

2017–2018

51

To protonsentre

Ja

2017–2018

105

Pasient- og brukerombud og tannhelsetjenester

Ja

2017–2018

361

Lærlingeplasser på sykehus

Ja

2017–2018

363

Medisinstudenter i primærhelsetjenesten

Nei

2017–2018

434

Kommunenes fagkompetanse om hjelpemidler

Ja

2017–2018

436

Reduksjon i alkoholforbruk

Nei

2017–2018

438

Nye finansieringsformer-Boliger til eldre

Nei

2017–2018

462

Heldøgns omsorgsplasser – investeringstilskudd

Ja

2017–2018

463

Dagaktivitetsplasser

Ja

2017–2018

464

Legedekning i primærhelsetjenesten

Nei

2017–2018

465

Listelengde i fastlegeordningen

Nei

2017–2018

466

Utdanningsstillinger i allmennmedisin

Ja

2017–2018

467

Allmennlege i spesialisering (ALIS)

Nei

2017–2018

468

Legevakt- og fastlegeordningen

Nei

2017–2018

469

Evaluering av turnusordningen

Nei

2017–2018

471

Prioriteringsutvalget (NOU 2014: 12)

Ja

2017–2018

473

Innsatsstyrt finansiering i somatikken

Ja

2017–2018

506

Oppfølging av vedtak nr.307 (taxfree-salg)

Nei

2017–2018

507

Barn på sykehjem

Nei

2017–2018

508

Institusjonsplasser for barn

Nei

2017–2018

509

Barn på sykehjem

Ja

2017–2018

577

Nyfødtscreening

Nei

2017–2018

614

Handlingsplan mot selvmord og selvskading

Nei

2017–2018

615

Regelverket for pasientreiser

Nei

2017–2018

616

Evaluering av pasientreiseforskriften

Nei

2017–2018

617

Organisering av pasientreiseordningen

Nei

2017–2018

620

Bakvakt og akuttmedisinforskriften

Nei

2017–2018

621

Bakvakt og vaktkompetanse

Nei

2017–2018

623

Samboergaranti for omsorgstjenester

Nei

2017–2018

624

Oppfølging av rapporten «Gode liv i Norge»

Nei

2017–2018

625

Styringen av helsevesenet

Ja

2017–2018

626

Folkehelseinstituttet – målesystem for livskvalitet

Nei

2017–2018

627

Nasjonale undersøkelser om livskvalitet

Nei

2017–2018

628

Data om livskvalitet

Nei

2017–2018

629

Rapportering om livskvaliteten i Norge

Nei

2017–2018

632

Mødre/foreldre med rusavhengighet

Ja

2017–2018

633

Tilbud til rusmisbrukere

Ja

2017–2018

634

Evaluering av LAR-ordningen

Ja

2017–2018

635

Forebygging av overdoser og overdosedød

Ja

2017–2018

636

Nasjonal overdosestrategi

Ja

2017–2018

641

Spesialisering innen geriatri

Nei

2017–2018

642

Spesialisering innen geriatri

Nei

2017–2018

643

Eldre pasienter med sammensatte lidelser

Nei

2017–2018

644

Pasientinformasjon mellom sykehus og kommuner

Nei

2017–2018

645

Bemanning på sykehjem

Ja

2017–2018

718

Assistert befruktning for enslige

Nei

2017–2018

719

Sæddonasjon

Nei

2017–2018

721

Assistert befruktning

Nei

2017–2018

722

Arbeids- og sluttavtaler for ledere i helseforetak

Nei

2017–2018

723

Sluttvederlag i helseforetakene

Nei

2017–2018

747

Nasjonale retningslinjer for barselomsorgen

Nei

2017–2018

748

Jordmortjenesten

Nei

2017–2018

750

Fødselsomsorg

Ja

2017–2018

751

Følgetjeneste for gravide

Nei

2017–2018

752

Fødselsomsorg og liggetid

Ja

2017–2018

753

Fødselsomsorg

Nei

2017–2018

754

Helse Sør-Øst – avrusningsplasser

Ja

2017–2018

755

Vikarbruk i helseforetakene

Nei

2017–2018

756

Ekstern innleie i helseforetakene

Nei

2017–2018

757

Forebygging av overgrep i sykehjem

Ja

2017–2018

797

Seksuelle overgrep mot barn

Nei

2017–2018

839

Kosmetiske injeksjoner

Nei

2017–2018

840

Pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser

Ja

2017–2018

841

Behandling av ruslidelse

Nei

2017–2018

842

Pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser

Ja

2017–2018

843

Pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser

Nei

2017–2018

844

Pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser

Ja

2017–2018

845

Pakkeforløp og tverrfaglig rusbehandling

Ja

2017–2018

849

Tiltak som motvirker kroppspress

Nei

2017–2018

851

Markedsføring av kosmetisk kirurgi

Nei

2017–2018

860

Luftambulanseberedskap

Ja

2017–2018

861

Drift av luftambulansetjenesten

Nei

2017–2018

862

Erfaring og kompetanse i luftambulansetjenesten

Ja

2017–2018

863

Scenariorapport om luftambulansetjenesten

Ja

2017–2018

864

Luftambulansetjenesten

Ja

2017–2018

865

Anbudsprosess i luftambulansetjenesten

Nei

2017–2018

915

Tobakksskadeloven

Nei

2017–2018

922

Kvalitet i spesialistutdanning for leger

Nei

2017–2018

1011

Luftambulansetjenesten

Ja

2016–2017

108.27

Oppbygging av dagtilbud for demente

Ja

2016–2017

108.54

Strategi for psykisk helse

Ja

2016–2017

108.62

Utredning av to protonsentre

Ja

2016–2017

126

Ideell virksomhet i helse- og omsorgssektoren

Ja

2016–2017

307

Taxfree-salg av alkohol ved norske flyplasser

Nei

2016–2017

341

Informasjon om legemidler til barn i norsk helsetjeneste

Ja

2016–2017

600

Graviditet og vold

Ja

2016–2017

615

Helsetjenestetilbud til volds- og overgrepsutsatte

Nei

2016–2017

619

Behandlingstilbud for overgrepsdømte

Nei

2016–2017

620

Helsestasjoner og bekymringsmeldinger

Ja

2016–2017

734

Helsestasjoner og skolehelsetjeneste

Ja

2016–2017

770

Autorisasjon av studier fra utlandet

Nei

2016–2017

847

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Nei

2016–2017

848

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Nei

2016–2017

849

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Nei

2016–2017

850

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Nei

2016–2017

851

Tannpleierkompetanse i kommunene

Nei

2016–2017

920

Etablering av overgrepsmottak

Ja

2016–2017

934

Spesialisthelsetjenesten – bearbeide traumer

Nei

2016–2017

992

Utvalg om autismefeltet

Ja

2016–2017

993

Tidlig innsats og samarbeid om autismebehandling

Ja

2016–2017

1001

Handlingsplan for fysisk aktivitet

Nei

2016–2017

1010

Program for teknologiutvikling i vannbransjen

Nei

2016–2017

1117

Ideelle organisasjoners pensjonsforpliktelser

Nei

2015–2016

22

Ergoterapikompetanse i kommunene

Ja

2015–2016

437.2

Helsepersonell blant beboere på mottak

Ja

2015–2016

521

Evaluering etter lovendring

Ja

2015–2016

545

Basestrukturen for luftambulansen i Norge

Ja

2015–2016

627

Prevensjon til rusavhengige

Nei

2015–2016

628

Tilbud og informasjon om LAR-behandling

Ja

2015–2016

658

Samarbeid mellom helseregistre og andre aktører

Ja

2015–2016

786

Ungdomshelsestrategi og reklame

Ja

2015–2016

787

Ungdomshelsestrategi og tiltak mot kroppspress

Ja

2015–2016

839

Behandlingstilbud til barn og unge

Ja

2014–2015

494

Dagaktivitetstilbud – plikt for kommunene

Nei

2011–2012

408

Ordningen fast kontakt for ofre og pårørende

Ja

2007–2008

189

Kvalitetsforskriften til omsorgstjenesten

Ja

Stortingssesjon (2017–2018)

Evaluering av fastlegeordningen

Vedtak nr. 2, 11. oktober 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere fastlegeordningen og fremme sak til Stortinget med forslag om endringer i ordningen som sikrer at målene for fastlegereformen innfris.»

Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 2 i forbindelse med trontaledebatten 11. oktober 2017.

Anmodningsvedtaket følges opp ved at evalueringsoppdrag er gitt og evaluering er påbegynt. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Internasjonalt samarbeid om medisininnkjøp

Vedtak nr. 50, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere økt internasjonalt samarbeid om medisininnkjøp for å øke markedsmakten overfor legemiddelindustrien.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2017–2018), jf. Innst. 2 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at det er opprettet dialog med ulike land om samarbeid på legemiddelområdet. Innkjøpssamarbeid er imidlertid ikke på dagsorden, fordi det vurderes som svært krevende juridisk sett. Det er imidlertid etablert et samarbeid i regi av Nordisk Ministerråd som har hovedfokus på informasjons- og erfaringsutveksling. Videre er det nylig etablert et samarbeid mellom Finland, Sverige og Norge, hvor formålet er samarbeid om metodevurderinger. Det er også nylig inngått en politisk intensjonsavtale om felles forhandlinger om pris på enkelte legemidler mellom Danmark og Norge, som skal følges opp av de relevante aktørene i begge landene. De landene som har lengst erfaring med denne typen samarbeid, Belgia, Nederland, Luxemburg, Østerrike og Irland har ikke etablert felles prisavtaler ennå.

To protonsentre

Vedtak nr. 51, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen planlegge for to protonsentre i Norge, i tråd med Stortingets vedtak. Det andres senteret skal etableres i Bergen. Helse- og omsorgsdepartementet vil gi Helse Vest i oppdrag å planlegge for at dette senteret skal stå ferdig senest i 2025. Senterets kapasitet og størrelse tilpasses behov og utviklingen i behandlingsteknologi. Behandling av låneramme og konsept tas når Helse Vest har styrebehandlet saken. Helse Vest gis evt. mulighet til å forskuttere investeringen etter at låneramme og konsept er behandlet. Statens utbetalinger vil skje etter en planlagt fremdrift der senteret står ferdig i 2025. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med sak der muligheten for en forskuttering av senteret i Bergen drøftes, innen statsbudsjettet for 2019 legges frem.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 21 S (2017–2018), jf. Innst. 11 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt gjennom Stortingets behandling av Prop. 85 S (2017–2018). Her ble tilskuddsrammer og lånerammer for protonsentre ved Radiumhospitalet i Oslo og ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen vedtatt. Det vises til omtale under kap. 732, post 81.

Pasient- og brukerombud og tannhelsetjenester

Vedtak nr. 105, 7. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide arbeidsområdet til pasient- og brukerombudene til også å gjelde fylkeskommunale tannhelsetjenester.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop.150 L (2016–2017) Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten mv. (helsetilsynsloven), jf. Innst. 53 L (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp ved at Helse- og omsorgsdepartementet i løpet av høsten 2018 vil sende på høring forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og tannhelsetjenesteloven, herunder om utvidelse av arbeidsområdet til ombudene. Det vises også til omtale under kap. 709, post 01, hvor utvidelsen av arbeidsområdet er beskrevet.

Lærlingeplasser på sykehus

Vedtak nr. 361, 19. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre at sykehusene går foran i arbeidet for å sikre nok lærlingeplasser både for helsefag og forandre relevante utdanninger.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 11 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket ble fulgt opp i felles foretaksmøte med de regionale helseforetakene 16. januar 2018. Her ble de regionale helseforetakene bedt om å utarbeide strategier for å rekruttere, beholde og utvikle kompetanse hos medarbeidere, og i dialog med utdanningsinstitusjonene arbeide for å få utdanninger bedre i samsvar med tjenestenes behov. De regionale helseforetakene ble også bedt om å sørge for at alle helseforetak har læreplasser innen helsefagarbeiderfaget.

Medisinstudenter i primærhelsetjenesten

Vedtak nr.363 (2017–2018), 19. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en sak om hvordan alle medisinstudenter kan sikres økt praksis i primærhelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 11 S (2017–2018).

Det er over tid identifisert behov for at en større andel av medisin og andre helseprofesjonsstudier ivaretas i primærhelsetjenesten. Utprøvinger av mer desentraliserte utdanninger pågår flere steder, og tiltak som kan bidra til å stimulere til dette vil bli vurdert. Vedtaket blir vurdert og fulgt opp i samarbeid med Kunnskapsdepartementet.

Kommunenes fagkompetanse om hjelpemidler

Vedtak nr. 434, 30. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen medvirke til at kommunenes fagkompetanse om hjelpemidler og kapasitet i førstelinjen øker, ved å bidra til at kommunene kan ansette flere ergoterapeuter. I tillegg ber Stortinget regjeringen vurdere hvordan likemannsarbeidet i regi av frivillige organisasjoner kan styrkes, herunder som et bidrag til en styrking av kompetansen hos de kommunale syns- og hørselskontaktene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:57 S (2012–2018), Innst.101 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved styrking av ergoterapikompetansen i kommunene gjennom Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017– 2019, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Det er etablert et tilskudd som kommunene kan benytte til å øke ergoterapikompetansen. For å få tilskudd må kommunene synliggjøre samarbeid med brukerorganisasjonene. I tillegg foreslås 100mill. kroner av økningen i kommunenes frie inntekter i 2019 til styrking av opptrappingsplanen. Stortinget har vedtatt en endring i helse- og omsorgstjenesteloven som innebærer at alle kommuner fra 2020 skal ha knyttet til seg ergoterapeut i sitt tjenestetilbud. Likepersonsarbeidet utvikles i regi av pasientorganisasjonene. Tilskudd til frivillige organisasjoner videreføres i forslag til budsjett 2019.

Reduksjon i alkoholforbruk

Vedtak nr. 436, 31. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak for å nå de politiske målene om reduksjon i alkoholforbruket.»

Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 1 i forbindelse med debatten etter erklæring fra regjeringen Solberg 31. januar 2018.

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i folkehelsemeldingen som planlegges fremlagt i 2019.

Nye finansieringsformer – Boliger til eldre

Vedtak nr. 438, 31. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om hvordan nye finansieringsformer for boliger til eldre kan bidra til å redusere behovet for sykehjemsplasser og andre former for heldøgns omsorg.»

Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 3 i forbindelse med debatten etter erklæring fra regjeringen Solberg 31. januar 2018.

Regjeringen har startet arbeidet med et kunnskapsgrunnlag og vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet vis.

Heldøgns omsorgsplasser – investeringstilskudd

Vedtak nr. 462, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at investeringstilskuddet til sykehjem og heldøgns omsorgsboliger likebehandler nybygg og oppgradering og modernisering av eksisterende bygningsmasse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:7 S (2017–2018), Innst.110 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Prop. 1 S (2018–2019), jf. omtale under kap. 761, post 63 og post 69. Regjeringen foreslår at vedtaket følges opp ved at 50 pst. av den samlede tilsagnsrammen til investeringstilskudd nyttes til ren netto tilvekst og foreslås bevilget over kap. 761, post 69. Den resterende andelen av tilsagnsrammen nyttes til rehabilitering/modernisering, utskifting og tiltak som ikke innebærer ren netto tilvekst over kap. 761, post 63. Bevilgningen på kap. 761, post 63 kan nyttes under kap. 761, post 69.

Dagaktivitetsplasser

Vedtak nr. 463, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve tilskuddssatsene for etablering og drift av dagaktivitetsplasser til 50 prosent.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:7 S (2017–2018), Innst.110 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Prop. 1 S (2018–2019), jf. Omtale under kap. 761, post 62. Regjeringen vil heve tilskuddssatsen fra 30 til 50 pst. Det legges til grunn at hevingen av tilskuddssatsen vil gjelde opprettelsen av nye plasser i 2019. Videre innebærer det å opprette450 nye plasser med forhøyede tilskuddssatsen i 2019, svarende til om lag 50mill. kroner.

Legedekning i primærhelsetjenesten

Vedtak nr. 464, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp samhandlingsreformen og på egnet vis sikre opptrapping av legedekningen i primærhelsetjenesten generelt og i fastlegeordningen spesielt.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst.109 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp bl.a. gjennom trepartssamarbeidet mellom staten, KS/Oslo kommune og Legeforeningen, evaluering av fastlegeordningen, utredninger og en handlingsplan for allmennlegetjenesten. Det foreslås i 2019 tilskudd til rekruttering av fastleger og spesialistutdanning i allmennmedisin. Vedtaket må sees i sammenheng med vedtak nr. 465-467. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Listelengde i fastlegeordningen

Vedtak nr. 465, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere finansieringsordningen og redusere gjennomsnittlig listelengde i fastlegeordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst.109 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp bl.a. gjennom trepartssamarbeidet mellom staten, KS Oslo kommune og Legeforeningen, evaluering av fastlegeordningen, utredninger og en handlingsplan for allmennlegetjenesten. Det foreslås i 2019 tilskudd til rekruttering av fastleger og spesialistutdanning i allmennmedisin. Vedtaket må sees i sammenheng med vedtak nr. 464,466 og 467. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utdanningsstillinger i allmennmedisin

Vedtak nr. 466, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for en gradvis opptrapping av antall utdanningsstillinger i allmennmedisin, der en ser på ulike modeller for å ivareta faglig støtte og sosiale rettigheter, og informere Stortinget om dette i statsbudsjettet for 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst.109 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at det gjennom trepartssamarbeidet mellom staten, KS/Oslo kommune og Legeforeningen utredes modeller for utdanningsstillinger i allmennmedisin og at det i budsjettet for 2019 foreslås midler til å øke antall utdanningsstillinger.

Allmennlege i spesialisering (ALIS)

Vedtak nr. 467, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen gjøre prosjektordningen med allmennlege i spesialisering (ALIS) til en nasjonal ordning der allmennleger i spesialisering sikres tilbud om fastlønn.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst.109 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp bl.a. gjennom trepartssamarbeidet mellom staten, KS/Oslo kommune og Legeforeningen, evaluering av fastlegeordningen, utredninger og en handlingsplan for allmennlegetjenesten. Det foreslås i 2019 tilskudd til rekruttering av fastleger og spesialistutdanning i allmennmedisin. Vedtaket må sees i sammenheng med vedtak nr. 464,465 og 466. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Legevakt- og fastlegeordningen

Vedtak nr. 468, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak til Stortinget om forbedringer i legevaktordningen som også bidrar til rekrutteringen til fastlegeordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst.109 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom flere tiltak på legevaktfeltet bl.a. gjennomgang av akuttmedisinforskriften og oppfølging av forskriften gjennom avsatt bevilgning, veileder for legevakttjenesten, utvikling av kvalitetsmål for legevakttjenesten og pilotprosjektet på legevaktfeltet. I tillegg følges vedtaket opp gjennom oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 2, 464, 465,466 og467 fra stortingssesjonen (2017–2018). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse av samlet oppfølging på egnet måte.

Evaluering av turnusordningen

Vedtak nr. 469, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen i lys av den varslede evalueringen av turnusordningen fremme nødvendige forslag til endringer og økonomiske incentiver for å styrke rekrutteringen av medisinstudenter til lokalsykehus og rekrutteringssvake områder i kommunehelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:3 S (2017–2018), jf. Innst.109 S (2017–2018).

Vedtaket vil bli vurdert som ledd i evalueringen av omlegging av turnusordningen for leger. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Prioriteringsutvalget (NOU 2014: 12)

Vedtak nr. 471, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp Prioriteringsutvalget (NOU 2014: 12) og evaluere hvordan innsatsstyrt finansiering påvirker prioriteringsbeslutningene i sykehusene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:49 S (2017–2018), jf. Innst.111 S (2017–2018).

Det pågår allerede et betydelig utviklingsarbeid for å forbedre finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten. Det gjøres endringer i ISF bl.a. for å legge til rette for mer helhetlige pasientforløp og bruk av ny teknologi. Disse endringene vil påvirke insentivstrukturen i ordningen. I tillegg beregnes kostnadsvektene i ISF-ordningen fra 2018 på en ny og mer presis måte – med bruk av «kostnad per pasient»-data. Videre er det nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere endringer i inntektsfordelingen mellom regionene.

På nåværende tidspunkt vil det derfor ikke igangsettes en egen evaluering av hvordan innsatsstyrt finansiering påvirker prioriteringsbeslutningene i sykehusene. Det vises for øvrig til omtale under kap. 732, post 76.

Innsatsstyrt finansiering i somatikken

Vedtak nr. 473, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019 redusere andelen innsatsstyrt finansiering i somatikken til å utgjøre maksimalt 40 prosent.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:49 S (2017–2018), jf. Innst.111 S (2017–2018).

ISF-andelen ble økt fra 40 til 50 pst. i 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og Inns. 11 S (2013-2014). Spesialisthelsetjenesten er en kompleks virksomhet. Endringer i sentrale rammebetingelser bør derfor ses i sammenheng med ønsket utvikling av tjenesten. Det pågår et betydelig utviklingsarbeid knyttet til ISF, som vil fortsette i årene framover. Det vil være uheldig å endre på en sentral rammebetingelse for spesialisthelsetjenesten, samtidig som det pågår en rekke andre endringer som har til hensikt å gjøre finansieringssystemet bedre. Det foreslås derfor at ISF-andelen videreføres med 50 pst. En ISF-andel på 50 pst. ligger til grunn for bevilgningsforslaget på kap. 732, post 76 Innsatsstyrt finansiering og kap. 732, postene 72-75 Basisbevilgning til regionale helseforetak. Det vises for øvrig til omtale under kap. 732, post 76.

Oppfølging av vedtak nr.307 (taxfree-salg)

Vedtak nr. 506, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp vedtak nr. 307, jf. Prop. 1 LS (2016–2017), jf. Innst. 3 S (2016–2017), med en egen sak til Stortinget i løpet av 2018.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:50 S (2017–2018), jf. Innst.124 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom en igangsatt utredning av saken. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Barn på sykehjem

Vedtak nr. 507, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag til lov- og/eller forskriftsendringer for å sikre at kommuner ikke kan bosette barn i sykehjem i strid med familienes ønske og barnets beste.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:67 S (2017–2018), jf. Innst.125 S (2017–2018).

Ved behandlingen av Dokument nr. 8:67 S (2017–2018), jf. Innst.125 S (2017–2018), ble det truffet tre anmodningsvedtak vedrørende barn og opphold i sykehjem. Regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtak nr.509 gjennom et brev til landets kommuner og landets fylkesmenn. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når det gjelder de øvrige anmodningsvedtakene i saken, herunder anmodningsvedtak nr. 507, 27. februar 2018 og anmodningsvedtak nr. 508, 27. februar 2018.

Institusjonsplasser for barn

Vedtak nr. 508, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak med orientering om bruk av institusjonsplasser for barn i strid med barnets beste og familienes ønsker.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:67 S (2017–2018), jf. Innst.125 S (2017–2018).

Ved behandlingen av Dokument nr. 8:67 S (2017–2018), jf. Innst.125 S (2017–2018), ble det truffet tre anmodningsvedtak vedrørende barn og opphold i sykehjem. Regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtak nr.509 gjennom et brev til landets kommuner og landets fylkesmenn. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når det gjelder de øvrige anmodningsvedtakene i saken, herunder anmodningsvedtak nr. 507, 27. februar 2018 og anmodningsvedtak nr. 508, 27. februar 2018.

Barn på sykehjem

Vedtak nr. 509, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart klargjøre for kommunene at praksisen med barn som bosettes på sykehjem mot familiens ønske og barnets beste, er i strid med Stortingets intensjon og skal opphøre.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:67 S (2017–2018), jf. Innst.125 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp og omtalt under kap. 761, post 21. Det er sendt brev til landets fylkesmenn og landets kommuner datert 14. august 2018. Kommunene er orientert gjennom dette brevet.

Nyfødtscreening

Vedtak nr. 577, 5. april 2018

«Stortinget ber regjeringen, innen utgangen av denne stortingsperioden, å utrede forvalteransvar og informasjonsansvar knyttet til nyfødtscreeningens register og som på en tilstrekkelig måte ivaretar personvernet, informasjon om ordningen og reservasjonsretten etter 16 års alder.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 26 L (2017–2018) Endringer i behandlingsbiobankloven (varig lagring av blodprøvene i nyfødtscreeningen), jf. Innst.182 L (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp ved at Helse Sør-Øst RHF har fått i oppdrag, i samarbeid med Direktoratet for e-helse, å etablere tekniske løsninger for, og gjennomføre informasjon til foreldre og barn i Nyfødtscreeningen om retten til å trekke tilbake samtykke og kreve destruksjon av biologisk materiale. Det skal også etableres nødvendige ordninger for reservasjon. Dette skal være på plass innen 1. juli 2019. Prosjektet skal forankres i alle de regionale helseforetakene.

Handlingsplan mot selvmord og selvskading

Vedtak nr. 614, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en ny handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading, inkludert forebygging av selvmord blant pasienter innlagt i eller nylig utskrevet fra psykisk helsevern. Fagmiljø, pasient- og pårørendegrupper må involveres i utarbeidingen, og nullvisjon må vurderes som overordnet målsetting.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag om lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene, jf. Innst.193 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp ved at det vil utarbeides en ny handlingsplan for selvmordsforebygging. Første fase med innhenting av kunnskapsgrunnlag om tiltak med dokumentert effekt er igangsatt. Forebygging av selvskading vil omhandles i den kommende Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.

Regelverket for pasientreiser

Vedtak 615, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en bred gjennomgang av regelverket for pasientreiser og fremme en sak for Stortinget med tiltak for å forenkle og forbedre ordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:98 S (2017–2018), jf. Innst.196 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom oppdrag i tildelingsbrev til Helsedirektoratet for 2019.

Evaluering av pasientreiseforskriften

Vedtak 616, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen starte evalueringsprosessen av pasientreiseforskriften i løpet august 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:98 S (2017–2018), jf. Innst.196 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom oppdrag i tildelingsbrev til Helsedirektoratet for 2019.

Organisering av pasientreiseordningen

Vedtak 617, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen i sitt oppdragsdokument be de regionale helseforetak gå gjennom organiseringen av pasientreiseordningen. Denne gjennomgangen bør foretas parallelt med evalueringen av pasientreiseforskriften.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:98 S (2017–2018) , jf. Innst.196 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp med krav i foretaksmøte med de regionale helseforetakene.

Bakvakt og akuttmedisinforskriften

Vedtak nr. 620, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen endre akuttmedisinforskriften §7 slik at det ikke settes et generelt krav til bakvakt med utrykningsplikt.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag129 S (2017–2018) om å endre akuttmedisinforskriftens krav til bakvakt i legevakt, jf. Innst.218 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom en helhetlig gjennomgang av akuttmedisinforskriften som vil starte i løpet av høsten 2018. Det ble besluttet en slik gjennomgang ved behandling av kgl.res. om endringer i forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) 20. april 2018.

Bakvakt og vaktkompetanse

Vedtak nr. 621, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle legevakter har en ordning der bakvakt med lokalkunnskap og selvstendig vaktkompetanse er tilgjengelig på telefon for leger uten selvstendig vaktkompetanse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag129 S (2017–2018) om å endre akuttmedisinforskriftens krav til bakvakt i legevakt, jf. Innst.218 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom en helhetlig gjennomgang av akuttmedisinforskriften. Det vises til oppfølging av anmodningsvedtak nr.620 over.

Samboergaranti for omsorgstjenester

Vedtak nr. 623, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen om å ta inn bestemmelser om samboergaranti, som er uavhengig av ektefelles eller samboers behov for omsorgstjenester, ved utarbeidelse av nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:128 S (2017–2018), jf. Innst.217 S (2017–2018).

Regjeringen mener det er behov for nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, jf. Prop. 99 L (2015–2016). Innretningen av nasjonale kriterier vurderes på bakgrunn av erfaringer med kommunale kriterier og evalueringen av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene, og regjeringen vil i denne forbindelse vurdere om bestemmelser om samboergaranti skal innarbeides i disse nasjonale kriteriene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet vis.

Oppfølging av rapporten «Gode liv i Norge»

Vedtak nr. 624, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp hovedanbefalingene i Helsedirektoratets rapport Gode liv i Norge, slik at helhetlig informasjon om livskvalitet kommer inn i grunnlaget for helsepolitikken.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom oppfølging av regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022) og i samarbeid med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statistisk sentralbyrå.

Styringen av helsevesenet

Vedtak nr. 625, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen integrere målene for livskvalitet i styringen av helsevesenet i større grad enn i dag.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom at de regionale helseforetakene har ansvar for at befolkningen i regionene får tilgang til spesialisthelsetjenester. Målene for livskvalitet skal derfor være godt integrert i styringen av helsevesenet. Helseforetakene styres gjennom årlige oppdragsdokument. I oppdragsdokumentene er det konkrete mål for aktiviteter som kan bidra til bedre livskvalitet. De regionale helseforetakene rapporterer på Folkehelseinstituttets erfaringsundersøkelser i årlig melding til Helse- og omsorgsdepartementet. Brukerne blir i økende grad spurt om sin opplevelse av behandlingen blant annet i brukerundersøkelsene i regi av Folkehelseinstituttet. Regjeringen støtter også OECDs arbeid med pasientopplevd kvalitet gjennom Patient-Reported Indicators Survey (PaRIS).

Folkehelseinstituttet – målesystem for livskvalitet

Vedtak nr. 626, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen avklare om Folkehelseinstituttet er den best egnede etaten for koordineringen av målesystemet for livskvalitet.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Det er flere etater som kan være godt egnet for å koordinere målesystemet. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom avklaring av målesystemet for livskvalitet.

Nasjonale undersøkelser om livskvalitet

Vedtak nr. 627, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan utvide eksisterende nasjonale undersøkelser om livskvalitet, herunder hvordan man kan legge til rette for nødvendig støtte til fylkeskommunale/kommunale undersøkelser for best mulig datatilfang.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Helsedirektoratet la høsten 2018 fram en rapport om anbefalinger for hvordan livskvalitet best mulig kan måles. Regjeringen vil vurdere hvordan anbefalingene i rapporten kan brukes i oppfølgingen av anmodningsvedtakene 627,628 og 629, som må sees i sammenheng.

Data om livskvalitet

Vedtak nr. 628, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for hvordan de vil gjøre tilfanget av data om livskvalitet på en best mulig måte.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Helsedirektoratet la høsten 2018 fram en rapport om anbefalinger for hvordan livskvalitet best mulig kan måles. Regjeringen vil vurdere hvordan anbefalingene i rapporten kan brukes i oppfølgingen av anmodningsvedtakene 627,628 og 629, som må sees i sammenheng.

Rapportering om livskvaliteten i Norge

Vedtak nr. 629, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen rapportere om status for livskvaliteten i Norge som helhet, og for utvalgte sårbare grupper, i de ordinære statsbudsjettbehandlingene i Stortinget.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Helsedirektoratet la høsten 2018 fram en rapport om anbefalinger for hvordan livskvalitet best mulig kan måles. Regjeringen vil vurdere hvordan anbefalingene i rapporten kan brukes i oppfølgingen av anmodningsvedtakene 627,628 og 629, som må sees i sammenheng.

Mødre/foreldre med rusavhengighet

Vedtak nr. 632, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen gi mødre/foreldre med utfordringer knyttet til rusavhengighet tilbud om oppfølging og utredning.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:29 S (2017–2018), Innst.215 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom de ordinære tjenestene, jf. vurderinger under kap. 734, post 21.

Tilbud til rusmisbrukere

Vedtak nr. 633, 24. april 2018:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at man utvider det oppsøkende tilbudet til tyngre rusmisbrukere, for eksempel gjennom en styrket satsing på feltsykepleiere.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:29 S (2017–2018), Innst.215 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom Opptrappingsplanen for rusfeltet, hvor utvikling av oppsøkende behandlingstilbud til mennesker med omfattende rusmiddelproblemer er et prioritert tiltak.

Evaluering av LAR-ordningen

Vedtak nr. 634, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere LAR-ordningen og fremme tiltak for å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i ordningen, slik at LAR kan fungere optimalt.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:29 S (2017–2018), Innst.215 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har satt i gang arbeidet med å revidere gjeldende retningslinje for LAR. Dette arbeidet vil bli ferdigstilt i løpet av 2019. Revidering av retningslinjen vil bl.a. medføre økt brukermedvirkning og vurdering av nye legemidler i LAR, jf. omtale under kap. 734, post 21.

Forebygging av overdoser og overdosedød

Vedtak nr. 635, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at brukerne, pårørende, fagmiljøene, akademia og andre relevante aktører får en reell innflytelse på utformingen av en ny overdosestrategi, der formålet er å komme frem til nye kunnskapsbaserte forslag for å forebygge overdoser og overdosedød.»

Vedtaket ble truffet i Stortinget behandling av Dokument 8:76 S (2017–2018), Innst.216 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at oppdrag om utarbeidelse av ny fireårig overdosestrategi er gitt Helsedirektoratet. I oppdraget til Helsedirektoratet vises det også til representantforslag 179 S (2017–2018), komiteens innstilling (Innst.216 (2017–2018)) og til debatten i Stortinget 24. april 2018, da representantforslaget ble behandlet. Det tas sikte på at den nye strategien vil gjelde fra 2019.

Nasjonal overdosestrategi

Vedtak nr. 636, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen innarbeide tiltak mot overdoser med sterke smertestillende medikamenter i ny nasjonal overdosestrategi.»

Vedtaket ble truffet i Stortinget behandling av Dokument 8:76 S (2017–2018), Innst.216 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en ny fireårig overdosestrategi. I dette oppdraget inngår også vurdering av nye tiltak mot overdoser ved inntak av sterke smertestillende medikamenter. Det tas sikte på at den nye strategien vil gjelde fra 2019.

Spesialisering innen geriatri

Vedtak nr. 641, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at det er tilstrekkelig kapasitet for spesialisering innen geriatri for leger og sykepleiere.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst.227 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp ved behandling av årlig melding for 2018. De regionale helseforetakene rapporterer der på oppdrag om å utarbeide strategier for å rekruttere, beholde og utvikle kompetanse hos medarbeidere som ble gitt i foretaksmøtet 16. januar 2018.

Spesialisering innen geriatri

Vedtak nr. 642, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle akuttsykehus i Norge har breddekompetanse innen behandling av eldre, og at alle store akuttsykehus skal ha spesialist i geriatri.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst.227 S (2017–2018).

Det har blitt formidlet i foretaksmøter med de regionale helseforetakene i 2016 at det skal legges til grunn at store akuttsykehus skal ha geriatrisk kompetanse. De regionale helseforetakene har meldt tilbake at dette kravet er oppfylt. Det er et pågående arbeid med spesialitetsstrukturen i helseforetakene. Regjeringen vil sikre at generalistkompetansen, samt nødvendig breddekompetanse i behandling av alle pasienter, også eldre blir ivaretatt. Læringsmålene for de ulike legespesialitetene i ny spesialiststruktur er nå forskriftsfestet, og forskriften trer i kraft 1.3.2019.

Eldre pasienter med sammensatte lidelser

Vedtak nr. 643, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle sykehus etterlever veiledningsplikten overfor kommunene og inngår forpliktende samarbeidsavtaler med kommunene om helhetlige og sammenhengende tjenester for gruppen eldre pasienter med sammensatte lidelser, med økt bruk av koordinator og individuell plan.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst.227 S (2017–2018).

Regjeringen tar sikte på å følge opp anmodningsvedtaket i forbindelse med ny Nasjonal helse- og sykehusplan, som vil bli lagt fram for Stortinget i 2019.

Pasientinformasjon mellom sykehus og kommuner

Vedtak nr. 644, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som sikrer god overføring av pasientinformasjon mellom sykehus og kommunehelsetjenesten ved alle inn- og utskrivinger av eldre pasienter i sykehus.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst.227 S (2017–2018).

Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket i forbindelse med ny Nasjonal helse- og sykehusplan, som vil bli lagt fram for Stortinget i 2019.

Bemanning på sykehjem

Vedtak nr. 645, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen styrke legebemanning og geriatrisk kompetanse på sykehjem for å hindre unødvendige innleggelser på sykehus og sikre mer helhetlige tjenester for eldre pasienter med sammensatte lidelser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst.227 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom det pågående arbeidet med allmennlegetjenestene i kommunene og Kompetanseløft 2020. Gjennom Kompetanseløft 2020 arbeider regjeringen for en faglig sterk tjeneste og for å sikre at tjenestene har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Flere av tiltakene har ansatte i sykehjem som målgruppe, herunder kompetanse- og innovasjonstilskuddet hvor det gis tilskudd til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene. Med midler fra dette tilskuddet fullførte om lag240 ansatte i omsorgstjenestene en videreutdanningen innen eldre- eller demensomsorg i 2017. Samtidig var i overkant av350 under utdanning. Helseforetakene skal også bistå med geriatrisk kompetanse og veiledning til kommunene. Det foretas nå en bred gjennomgang av allmennlegetjenestene i kommunene, herunder det medisinskfaglige tilbudet på sykehjem og det skal legges frem en handlingsplan for allmennlegetjenesten i 2020.

Assistert befruktning for enslige

Vedtak nr. 718, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å åpne for assistert befruktning også for enslige.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 39 (2016–2017) Evaluering av bioteknologiloven.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for å følge opp anmodningsvedtaket.

Sæddonasjon

Vedtak nr. 719, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å sette begrensninger for bruk av donorsæd til antall familier per donor, ikke antall barn per donor.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 39 (2016–2017) Evaluering av bioteknologiloven, jf. Innst.273 S (2017–2018).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige endringer i retningslinjer og praksis for å følge opp anmodningsvedtaket.

Assistert befruktning

Vedtak nr. 721, 15. mai 2018

«Stortinget mener at inseminasjon ikke teller som bruk av de tre offentlige forsøkene med assistert befruktning.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 39 (2016–2017) Evaluering av bioteknologiloven, jf. Innst.273 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom utredning av nødvendige endringer i retningslinjer og regelverk for assistert befruktning.

Arbeids- og sluttavtaler for ledere i helseforetak

Vedtak nr. 722, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå arbeids- og sluttavtaler for ledere av alle helseforetak for å avklare om avtalene er i samsvar med statens reviderte retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte av 13. februar 2015.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:145 S (2017–2018) , jf. Innst.272 S (2017–2018).

De regionale helseforetakene fikk i foretaksmøtet 13. juni 2018 i oppdrag å gjennomgå avtaler for ledende ansatte og tilse at disse er i tråd med statens retningslinjer. Det skal rapporteres til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. desember 2018. Videre oppfølging vil bli vurdert etter dette.

Sluttvederlag i helseforetakene

Vedtak nr. 723, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere helseforetakenes praksis med sluttvederlag og etterlønn og sikre at helseforetakene ikke tar i bruk sluttvederlag når lederen selv har tatt initiativ til oppsigelse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:145 S (2017–2018) , jf. Innst.272 S (2017–2018).

De regionale helseforetakene fikk i foretaksmøtet 13. juni 2018 i oppdrag å gjennomgå helseforetakenes bruk av sluttavtaler, etterlønn og avtaler om retrettstillinger til ledende ansatte, og på grunnlag av denne gjennomgangen vurdere om man bør etablere et felles normativt rammeverk for bruk og innretning av slike avtaler. Det skal rapporteres til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. desember 2018. Videre oppfølging vil bli vurdert etter dette.

Nasjonale retningslinjer for barselomsorgen

Vedtak nr. 747, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at helseforetakene implementerer Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen fra 2014 i sine tjenester. Utreise fra føde-/barselavdeling skal alltid tilpasses kvinnen og den nyfødte sine behov, og utreisevurderingen skal alltid gjøres sammen med kvinnen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst.280 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket blir fulgt opp ved at de regionale helseforetakene får i oppdrag å rapportere hvordan retningslinjen generelt og anbefalingen om utreisevurdering spesielt, er implementert, jf. omtale kap. 732, post 70.

Jordmortjenesten

Vedtak nr. 748, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen styrke den kommunale jordmortjenesten og vurdere ny finansiering, slik at det blir mer attraktivt for kommuner å tilsette jordmødre.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Representantforslag168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst.280 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom utredningsoppdrag til Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2019.

Fødselsomsorg

Vedtak nr. 750, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre en trygg og fremtidsrettet fødselsomsorg ved å sikre dagens fødeinstitusjoner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og representantforslag168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst.280 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingen i omtalen under kap. 732, og i del III, kapittel 5 Spesialisthelsetjenesten, Nasjonal Helse- og sykehusplan 2016–2019.

Følgetjeneste for gravide

Vedtak nr. 751, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kartlegging som gir en nasjonal oversikt over hvorvidt følgetjenesten for gravide er tilstrekkelig utviklet og fungerende.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og representantforslag168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst.280 S (2017–2018).

De regionale helseforetakene vil få i oppdrag å kartlegge følgetjenesten for gravide. Regjeringen vil komme tilbake til oppfølging av anmodningsvedtaket i senere budsjettframlegg.

Fødselsomsorg og liggetid

Vedtak nr. 752, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at kort liggetid på sykehus skal være kvinnens eget ønske, ikke økonomisk betinget. Nye sykehus skal dimensjoneres etter faglige behov.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og representantforslag168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst.280 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingen i omtalen under kap.732 og del III, kapittel 5 Spesialisthelsetjenesten, Nasjonal Helse- og sykehusplan 2016–2019.

Fødselsomsorg

Vedtak nr. 753, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjøres en ny vurdering av behovet for å innføre et screening-tiltak for å avdekke depresjon blant gravide kvinner /barselkvinner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Representantforslag168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst.280 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom oppdrag til Helsedirektoratet i tildelingsbrevet 2019, og komme tilbake til Stortinget i et senere budsjettframlegg.

Helse Sør-Øst – avrusningsplasser

Vedtak nr. 754, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at det i Helse Sør-Øst åpnes for et tilleggsanbud på 10 avrusningsplasser snarest mulig, som kan erstatte de 10 plassene som er bygget ned i helseregionen. Fram til et slikt anbud er gjennomført bes regjeringen, innenfor regelverket for offentlige anskaffelser og om nødvendig gjennom tilskudd, sikre at Blå Kors Borgestadklinikken kan opprettholde dagens drift.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:157 S (2017–2018) , jf. Innst.282 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket ble fulgt opp gjennom krav i foretaksmøtet med Helse Sør-Øst RHF 13. juni 2018. Foretaksmøtet ba Helse Sør-Øst RHF om å gjennomføre en tilleggsanskaffelse på 20mill. kroner til behandlingsplasser innen rusomsorg. Anskaffelsen må realiseres innenfor etablerte faglige og anskaffelsesrettslige rammer, og må reflektere Stortingets bekymring for avrusningskapasitet. Det vises til omtale under kap. 732, post 70.

Vikarbruk i helseforetakene

Vedtak nr. 755, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå vikarbruken i helseforetakene for å se til at bruken ikke er i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:159 S (2017–2018), jf. Innst.281 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i foretaksmøtet med de regionale helseforetakene i januar 2019.

Ekstern innleie i helseforetakene

Vedtak nr. 756, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for nedtrapping i bruken av ekstern innleie i helseforetakene parallelt med økt bruk av fast ansatte vikarer, også kjent som vikarpooler.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:159 S (2017–2018), jf. Innst.281 S (2017–2018).

Regjeringen er opptatt av problemstillingene knyttet til innleie og vikarbruk. Det vises til tidligere stilte krav om dette i felles foretaksmøte med de regionale helseforetakene i januar 2016. Dette vil bli fulgt opp av Helse- og omsorgsdepartementet gjennom løpende rapportering fra de regionale helseforetakene.

Forebygging av overgrep i sykehjem

Vedtak nr. 757, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere konkrete tiltak for å forebygge overgrep i sykehjem gjennom god grunnbemanning, bedre ledelse og opplæring av ansatte i sykehjem.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:146 S (2017–2018), jf. Innst.283 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom det pågående arbeidet med allmennlegetjenestene i kommunene og Kompetanseløft 2020. Gjennom Kompetanseløft 2020 arbeider regjeringen for en faglig sterk tjeneste, og for å sikre at tjenestene har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Flere av tiltakene har ansatte i sykehjem som målgruppe, som gjennom å styrke kompetanse og holdninger bidrar til å forebygge overgrep i sykehjem. Tiltakene består blant annet av tilskudd til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene gjennom kompetanse- og innovasjonstilskuddet, nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten og satsingen på etisk kompetanseheving.

Seksuelle overgrep mot barn

Vedtak nr. 797, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utredes en helhetlig behandlings- og oppfølgingstjeneste til personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn.»

Anmodningsvedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:140 S (2017–2018), jf. Innst.316 S (2017–2018).

Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp anmodningsvedtaket ved å gi Helsedirektoratet i oppdrag å utrede en helhetlig behandlings- og oppfølgingstjeneste til personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn. Regjeringen vil komme tilbake til oppfølging av anmodningsvedtaket i senere budsjettframlegg.

Kosmetiske injeksjoner

Vedtak nr. 839, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av og fremme forslag om regulering av tilbud og bruk av kosmetiske injeksjoner. Aldersbegrensninger, krav til behandlere og lokaliteter må være del av denne. Videre må sanksjonsmuligheter tydeliggjøres. Forbud mot markedsføring av kosmetiske injeksjoner og mot bestilling og bruk i private hjem bør være del av beslutningsgrunnlaget som fremlegges for Stortinget.»

Anmodningsvedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:174 S (2017–2018), jf. Innst.348 S (2017–2018).

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:174 S (2017–2018), jf. Innst.348 S (2017–2018). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser

Vedtak nr. 840, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som sikrer at ettervern blir en integrert del av behandlingstilbudet for pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:174 S (2017–2018), jf. Innst.348 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom arbeidet med Opptrappingsplanen for rusfeltet og utvikling og implementering av pakkeforløp for psykisk helse og rus. Behovet for oppfølging og tjenester etter endt behandling i spesialisthelsetjenesten kan være svært variert, og det er derfor viktig at det er enkeltpasientens behov som står i sentrum. Det er et mål å øke bruken av individuell plan, for å sikre koordinert og samordnet hjelp på pasientens premisser.

Behandling av ruslidelse

Vedtak nr. 841, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at tilbydere av døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelse får et tydeligere ansvar for et forpliktende samarbeid med hjemkommunene om ettervern. Det skal alltid utarbeides en individuell plan for oppfølging etter behandling. Oppfølgingen skal ha mål om tilbakeføring til ordinært arbeidsliv, utdanning eller annen aktivitet, og en forpliktende plan for dette må være på plass før utskrivelse.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:179 S (2017–2018), Innst.345 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i Helsedirektoratets utarbeidelse av pakkeforløp innen rus og psykisk helse.

Pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser

Vedtak nr. 842, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at spesialisthelsetjenesten etablerer flere desentraliserte tilbud for pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser, slik som poliklinikker og oppsøkende team, gjerne i samarbeid med kommunene.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:179 S (2017–2018), Innst.345 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom oppdragsdokumentet for 2019 til de regionale helseforetakene, jf. omtale under kap. 734, post 21.

Pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser

Vedtak nr. 843, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ny finansieringsnøkkel for å sikre en tilstrekkelig og sikker finansiering av ettervernet av personer med ruslidelser både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:179 S (2017–2018), Innst.345 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket forutsetter utredning av ulike finansieringsmodeller for ettervern. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med oppfølging av anmodningsvedtaket i senere budsjettframlegg.

Pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser

Vedtak nr. 844, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at pakke-forløp innen tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser inkluderer tilbud om egnet bolig, meningsfylt aktivitet og tiltak for nettverksbygging.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:179 S (2017–2018), Innst.345 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i Helsedirektoratets utarbeidelse av pakkeforløp innen rus og psykisk helse, jf. omtale under kap. 781, post 21.

Pakkeforløp og tverrfaglig rusbehandling

Vedtak nr. 845, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at pakke-forløp for pasienter innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling omhandler plan for spesialisthelsetjenestens oppfølgingsansvar etter utskrivning, som polikliniske tilbud og/eller oppsøkende team.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:179 S (2017–2018), Innst.345 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i Helsedirektoratets utarbeidelse av pakkeforløp innen rus og psykisk helse, jf. omtale under kap. 781, post 21.

Tiltak som motvirker kroppspress

Vedtak nr. 849, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen inkludere tiltak som motvirker kroppspress, samt andre tiltak som fremmer positivt selvbilde og selvfølelse, i opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), Innst.344 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil følges opp gjennom forslag til tiltak i opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.

Markedsføring av kosmetisk kirurgi

Vedtak nr. 851, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede innstramming i reguleringen av kommersiell markedsføring av kosmetisk kirurgi, særlig reklame som bidrar til usunt kroppsideal og som også når barn og unge.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), jf. Innst.344 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil følges opp i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 839.

Luftambulanseberedskap

Vedtak nr. 860, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre luftambulanseberedskapen over hele landet, med nødvendige tiltak på kort og lang sikt for å skape stabilitet og forutsigbarhet i tjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:224 S (2017–2018), jf. Innst.362 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at regjeringen har iverksatt ulike tiltak for å styrke den umiddelbare beredskapen, og har gjennom krav til rapportering og planer fra spesialisthelsetjenesten forsikret seg om at tjenesten fungerer.

Forsvaret bisto luftambulansetjenesten med helikoptre i Finnmark frem til 27. juli 2018. Det har vært flere møter med de ulike partene i saken, blant annet i Bodø og Tromsø med nåværende operatør Lufttransport AS og pilotenes fagforening Norsk Flygerforbund, og i Tromsø med den påtroppende operatøren Babcock.

Norsk flygerforbund (som organiserer Lufttransports piloter) og NHO Luftfart (som representerer Babcock) kom 20. juni frem til enighet om en tariffavtale for piloter som ansettes i Babcock Scandianvian AirAmbulance. Alle pilotene som er ansatt hos dagens operatør ble tilbudt jobb i det nye selskapet på de betingelsene det ble enighet om, og med unntak av to som går av med pensjon går samtlige over til Babcock.

Drift av luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 861, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede offentlig/ideell drift av luftambulansetjenesten, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument224 S (2017–2018), jf. Innst.362 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp ved at departementet vurderer innretningen på mulige utredningsoppdrag av driftsmodeller for luftambulansetjenesten. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Erfaring og kompetanse i luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 862, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at erfaring og kompetanse i dagens luftambulansetjeneste videreføres, enten gjennom forhandlinger med operatør, gjennom ny anbudsrunde med krav om virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens bestemmelser eller på annen egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:224 S (2017–2018), jf. Innst.362 S (2017–2018).

Norsk flygerforbund (som organiserer Lufttransports piloter) og NHO Luftfart (som representerer Babcock) kom 20. juni frem til enighet om en tariffavtale for piloter som ansettes i Babcock Scandianvian AirAmbulance. Alle pilotene som er ansatt hos dagens operatør ble tilbudt jobb i det nye selskapet på de betingelsene det ble enighet om, og med unntak av to som går av med pensjon går samtlige over til Babcock. Gjennom dette har man sikret at dagens erfaring og kompetanse videreføres hos fremtidig operatør. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Scenariorapport om luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 863, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen offentliggjøre Risikoanalysen luftambulansetjenesten – overgang til ny operatør, vedlegg 1 i scenariorapport, datert 29. mai 2018, Helse Nord RHF.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:224 S (2017–2018), jf. Innst.362 S (2017–2018).

Det konkrete dokumentet ble i samråd med Stortingets presidentskap lagt frem på egnet måte for interesserte stortingsrepresentanter. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 864, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen offentliggjøre Luftambulansetjenesten HFs juridiske vurdering av hvor lave krav til kvalitet man kunne godta fra selskapene uten å bryte kriteriene i anbudet, jf. oppslag i Dagens Næringsliv den 15. mai 2018, om risikoanalyse og handlingsrom i forbindelse med kravspesifikasjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:224 S (2017–2018), jf. Innst.362 S (2017–2018).

De aktuelle dokumentene ble gjort offentlig tilgjengelige på Luftambulansetjenesten HFs hjemmesider. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Anbudsprosess i luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 865, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere anbudsprosessen vedrørende luftambulansetjenesten og bruke erfaringene i den videre prosessen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:224 S (2017–2018), jf. Innst.362 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp ved at Luftambulansetjenesten HF vil evaluere den konkrete anbudsprosessen for å sikre erfaringer og kunnskap til eventuelle senere offentlige anskaffelser. Det er også naturlig at anbudsprosesser og forhold rundt operatørskifter inngår i den planlagte utredningen (jf. vedtak 861).

Tobakksskadeloven

Vedtak nr.915 (2017–2018), 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i tobakksskadeloven med mål om å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og mål om å gjøre flere arenaer i samfunnet tobakksfrie og å styrke vernet mot passiv røyking.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Kjerkol, Nicholas Wilkinson og Olaug V. Bollestad om endringer i tobakksskadeloven, jf. Dokument 8:189 S (2017–2018) og Innst.367 S (2017–2018).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kvalitet i spesialistutdanning for leger

Vedtak nr. 922, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre kvaliteten i spesialistutdanningen for leger gjennom nasjonalt standardiserte læringsaktiviteter, og følge opp at de regionale helseforetakene legger anbefalt antall læringsaktiviteter, benevnt som prosedyrelistene, til grunn for å sikre grunnleggende og lik kompetanse for alle legespesialister som utdannes i Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:210 S (2017–2018), jf. Innst.339 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp ved at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å iverksette en ny ordning for legenes spesialistutdanning. Departementet vil også følge opp gjennom eierstyringen av de regionale helseforetakene.

Luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 1011, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre forsvarlig drift og vedlikehold av luftambulansene ved den enkelte base.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 2 (2017–2018), jf. Innst.400 S (2017–2018).

Babcock Scandinavian AirAmbulance avholdt informasjonsmøte 28 juli med de ansatte i LT Tech AS som i dag ivaretar vedlikeholdet for dagens operatør. Der presenterte Babcock sine personellbehov knyttet til fremtidige vedlikeholdstjenester. Babcock er i prosess med Avinor og Tromsø kommune for å bygge hangar og vedlikeholdsfasiliteter i Tromsø. Planen er å utføre alt tungt vedlikehold på alle Beech 250, også de tre som opererer i Sverige i dag, i Tromsø. I tillegg skal de ha «line teknikere» på alle basene der ambulansefly er stasjonert. Anmodningsvedtaket anses gjennom dette som fulgt opp.

Stortingssesjon (2016–2017)

Oppbygging av dagtilbud for personer med demens

Vedtak nr. 108.27, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen om å vurdere tiltak for å stimulere til en raskere oppbygging av dagtilbudet for demente innen lovkravet trer i kraft fra 2020.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017).

Regjeringen vil, som oppfølging av Stortingets behandling av Dok 8:7 (2017–2018), Innst.110 S (2017–2018), heve tilskuddssatsen fra 30 til 50 pst. Regjeringen har lagt til grunn at hevingen av tilskuddssatsen vil gjelde opprettelsen av nye plasser i 2019. Det foreslås å opprette om lag450 nye plasser med forhøyet tilskuddssats i 2019, svarende til om lag 50mill. kroner.

Strategi for psykisk helse

Vedtak nr. 108.54, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen innen juni 2017 om å legge frem en helhetlig tverrsektoriell strategi for psykisk helse, som også særlig tar for seg barn og unges psykiske helse, som et forarbeid til en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017), og er fulgt opp ved at regjeringen 25. august 2017 la frem en strategi for god psykisk helse, Mestre hele livet, hvor barn og unge er særskilt omtalt.

Regjeringen tar sikte på å legge fram en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse ved årsskiftet 2018/2019.

Utredning av to protonsentre

Vedtak nr. 108.62, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen om å gi de regionale helseforetakene i oppdrag å utrede to protonsentre i Norge. Utredningen skal planlegge for bygging av ett senter innen 2022, og videre etappevis utbygging, avhengig av kapasitetsbehov og utvikling i behandlingsteknologi. Plasseringen av sentrene blir eventuelt i Oslo og Bergen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom Stortingets behandling av Prop. 85 S (2017–2018). Her ble tilskuddsrammer og lånerammer for protonsentre ved Radiumhospitalet i Oslo og ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen vedtatt. Det vises til omtale under kap. 732, post 81.

Ideell virksomhet i helse- og omsorgssektoren

Vedtak nr. 126, 9. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på egnet måte legge fram for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2015–2016), jf. Innst.102 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingen under kap. 732.

Taxfree-salg av alkohol ved norske flyplasser

Vedtak nr. 307, 17. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget der det vurderes alle konsekvenser av og nødvendige lovendringer for at Vinmonopolet skal overta taxfree-salget av alkohol ved norske flyplasser ved utløp av gjeldende anbudsperioder.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 LS (2016–2017).

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom en igangsatt utredning av saken. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, jf. vedtak nr.506 (2017–2018).

Informasjon om legemidler til barn i norsk helsetjeneste

Vedtak nr. 341, 19. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre en løsning som bidrar til at norsk helsetjeneste får en allmenn og nasjonal tilgang til solid, trygg og kvalitetssikret informasjon om alle legemidler som er i rutinemessig bruk til barn.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 11 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Kontaktpunktet for tverretatlig legemiddelinformasjon har foreslått tiltak for å bedre helsepersonells tilgang på legemiddelinformasjon, herunder informasjon om legemidler til barn. I tråd med Kontaktpunktets forslag har Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok fått i oppdrag å starte arbeidet med å tilrettelegge for et norsk oppslagsverk med informasjon om legemiddelbehandling av barn.

Graviditet og vold

Vedtak nr. 600, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre rutiner slik at alle gravide blir spurt om de blir utsatt for vold, og at vold er tema på kontaktpunktene mellom nybakte foreldre og helsevesenet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst.247 S (2016–2017).

Vedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet i juni 2018 publiserte revidert Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (IS-2660). I tillegg har Helsedirektoratet et samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om tiltak på området.

Helsetjenestetilbud til volds- og overgrepsutsatte

Vedtak nr. 615, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for et mer teambasert helsetjenestetilbud for å sikre tilstrekkelig kompetanse i møte med volds- og overgrepsutsatte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst.247 S (2016–2017).

Som ledd i å øke kompetansen og styrke behandlingstilbudet til volds- og overgrepsutsatte ønsker regjeringen å tilrettelegge for en bedre organisering av hjelpetilbudet. Regjeringen vil således legge til rette for et mer teambasert helsetjenestetilbud til volds- og overgrepsutsatte, slik det framgår av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021). Siden dette målet berører innretningen av eksisterende tilbud, er det nødvendig å utrede hvordan endringen skal realiseres. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom oppfølgingen av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).

Behandlingstilbud for overgrepsdømte

Vedtak nr. 619, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen videreføre arbeidet med å utvikle behandlingstilbud for personer som er dømt for å ha utført seksuelle overgrep, slik at de som trenger behandling, får det.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst.247 S (2016–2017).

I tråd med Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), vil regjeringen følge opp anmodningsvedtaket gjennom å videreføre arbeidet med å utvikle behandlingstilbud for personer som er dømt for å ha utført seksuelle overgrep. Det er behov for mer kunnskap om hva slags behandling som har best effekt. Folkehelseinstituttet skal, på oppdrag fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, kartlegge systematiske oversikter om effekt av behandling for personer utsatt for vold og seksuelle overgrep samt for utøvere av vold og seksuelle overgrep.

Helsestasjoner og bekymringsmeldinger

Vedtak nr. 620, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at i tilfeller der foresatte ikke deltar på kontroll/hjemmebesøk av barn, og der helsestasjonen aktivt har forsøkt å få kontakt med familien, skal helsestasjonene melde bekymring til barnevernet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst.247 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved lovendringer som tydeliggjør ansvaret for helse- og omsorgstjenestens ledelse, herunder kommunen, staten ved de regionale helseforetakene (spesialisthelsetjenesten) og fylkeskommunene (tannhelsetjenesten) for å bidra til at vold og seksuelle overgrep blir forebygget, avdekket og avverget ved ytelse av helse- og omsorgstjenester. Endringene trådte i kraft 1. januar 2018. Det er videre foretatt endringer i bestemmelser om opplysningsplikt til barnevernet som trådte i kraft 1. juli 2018.

Helsestasjoner og skolehelsetjeneste

Vedtak nr. 734, 1. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen følge nøye med på om de nye nasjonale retningslinjene for helsestasjoner og skolehelsetjeneste endrer dagens praksis.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 65 S (2016–2017) om innføring av obligatorisk helsekontroll på helsestasjonene og senere gjennom skolehelsetjenesten for barn i alderen null til ti år, der kommunene plikter å følge opp barn som ikke møter til helsekontroll, jf. Innst.317 S (2016–2017).

I Innst. 11 S (2017–2018) viser et flertall i komiteen til at vedtakets form krever jevnlig rapportering til Stortinget. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp ved å følge utviklingen gjennom SSBs Kostra-data fra tjenesten som legges fram årlig, og gjennom rapportering til Stortinget.

Autorisasjon av studier fra utlandet

Vedtak nr. 770, 7. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av mulige kompenserende tiltak som kan bidra til at studenter som har avsluttet profesjonsstudier i utlandet, men som ikke får autorisasjon i Norge som følge av endret praksis i Helsedirektoratet etter at de har påbegynt studiet ved den aktuelle utdanningsinstitusjonen, kan oppnå autorisasjon i Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 16 (2016–2017), jf. Innst.364 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket er delvis fulgt opp gjennom klarsignal for etablering av særskilt kvalifiseringsprogram for ELTE-utdannede innen psykologi. Det foretas og en mer generell vurdering av området.

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 847, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en prøveordning som innebærer at kommuner som ønsker det, etter søknad kan få tillatelse til å overta ansvaret for tannhelsetjenesten fra 2020.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst.378 L (2016–2017).

Helse- og omsorgsdepartementet vurderer oppfølging basert på fylkesmennenes kartlegging av kommuner som er interesserte i å delta i en prøveordning. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til oppfølging av anmodningsvedtaket i senere budsjettframlegg.

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 848, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at prøveordningen som starter i 2020, i de kommunene som ønsker å overta tannhelsetjenesten, følgeevalueres frem til 2023. Basert på erfaringene i prøvetiden og endringer i kommunestruktur etter 2020, kan en videre utvidelse til flere kommuner tidligst skje etter 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst.378 L (2016–2017).

Vedtaket vil bli fulgt opp ved at Helse- og omsorgsdepartementet etablerer en evaluering som skal følge prøveordningen. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til oppfølging av anmodningsvedtaket i senere budsjettframlegg.

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 849, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for økonomiske incentiver for kommuner som ønsker å overta tannhelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst.378 L (2016–2017).

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til oppfølging av anmodningsvedtaket i senere budsjettframlegg.

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 850, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med egen sak som vurderer overføring av den samlede tannhelsetjenesten basert på erfaringene fra prøveordningen som kan gi grunnlag for beslutning om overføring fra 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst.378 L (2016–2017).

Vedtaket vil bli fulgt opp basert på oppfølgingen av vedtak nr. 848. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til oppfølging av anmodningsvedtaket i senere budsjettframlegg.

Tannpleierkompetanse i kommunene

Vedtak nr. 851, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å bygge opp tannpleierkompetanse i kommunene. Slik oppbygging av tannpleierkompetanse i kommunene vil ha økonomiske og administrative konsekvenser som regjeringen vil måtte komme tilbake til i budsjettsammenheng.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst.378 L (2016–2017).

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til oppfølging av anmodningsvedtaket i senere budsjettframlegg.

Etablering av overgrepsmottak

Vedtak nr. 920, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen snarest sørge for at det etableres overgrepsmottak i hele landet, som også har kapasitet til å ta imot barn.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:110 S (2016–2017), jf. Innst.343 S (2016–2017).

Barn som er utsatt for vold og overgrep behandles i spesialisthelsetjenesten i de ordinære barneavdelingene i sykehusene, ikke i egne overgrepsmottak. Anmodningsvedtaket anses som utkvittert gjennom at de regionale helseforetakene i 2017 fikk i oppdrag å lage en plan for å øke kapasitet og kompetanse innen sosialpediatri. I årlig melding for 2017 framgår det at alle regionale helseforetak har utarbeidet slike planer og at arbeidet med å styrke kapasitet og kompetanse innen sosialpediatri i barneavdelingene følges opp i helseforetakene, jf. omtalen under anmodningsvedtak 108.55.

Spesialisthelsetjenesten – bearbeide traumer

Vedtak nr. 934, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre alle barn som er utsatt for menneskehandel, tilgang til spesialisthelsetjenesten slik at de raskt kan få hjelp til å bearbeide traumer.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:100 S (2016–2017), jf. Innst.397 S (2016–2017).

Vedtaket følges opp bl.a. gjennom Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) og regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2016). De fem regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har som en av sine oppgaver å bidra til kompetanseheving i helsesektoren knyttet til traumer, vold og overgrep, flyktningehelse og tvungen migrasjon. RVTS Øst viser i sin årsrapport for 2017 til oppdrag fra Helsedirektoratet om å gi opplæring til helse- og omsorgspersonell i arbeidet med å identifisere og følge opp ofre for menneskehandel. RVTS Øst opplyser at det i 2017 har vært samarbeidsmøte mellom landets RVTSer om temaet, konferanser om menneskehandel og møter med relevante aktører som arbeider med menneskehandel. Det opplyses at arbeidet videreføres i 2018.

Utvalg om autismefeltet

Vedtak nr. 992, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt utvalg som skal foreslå egnede og konkrete tiltak som styrker autismefeltet. Mandatet til utvalget må inkludere mål, tiltak, kompetanse, ansvarsforhold, beslektede diagnoser som Tourettes syndrom mm. Utvalgets arbeid skal resultere i en NOU.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:90 (2016–2017), jf. Innst.451 S (2016–2017).

Utvalget er nedsatt og oppnevnt 22. juni 2018. Formålet med utvalgets arbeid er å få en bred og grundig drøfting av tjenestetilbudet innenfor autismefeltet, i lys av langsiktige hovedlinjer og utviklingstrekk. Målet er å kartlegge og beskrive behovene personer med autisme har og utfordringene på feltet. Basert på dette skal utvalget drøfte og foreslå tiltak for å bedre det samlede tjenestetilbudet til personer med autismeforstyrrelse. Utvalget skal levere sin utredning innen 31. desember 2019.

Tidlig innsats og samarbeid om autismebehandling

Vedtak nr. 993, 19. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at helseforetakene og sykehusene prioriterer tidlig diagnostisering, oppfølging/veiledning av autismespekterforstyrrelser (ASF), samt stimulerer til forpliktende samarbeidsavtaler mellom helseforetak/sykehus og kommuner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:90 S (2016–2017), jf. Innst.451 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene 2018 ved at det er stilt krav til å styrke arbeidet med tidlig diagnostisering og oppfølging/veiledning av autismespekterforstyrrelser (ASF), samt stimulere til forpliktende samarbeidsavtaler mellom helseforetak/sykehus og kommuner, jf. omtale under kap. 732, post 70.

Handlingsplan for fysisk aktivitet

Vedtak nr. 1001, 19. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak på flere samfunnsområder og arenaer, som barnehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet må trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må Norges idrettsforbund og friluftslivets organisasjoner. Stortinget må på egnet måte holdes orientert om arbeidet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:113 S (2016–2017), Jf. Innst.461 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom utvikling av en ny handlingsplan med tiårig perspektiv for fysisk aktivitet. Det tas sikte på fremleggelse i 2019. Handlingsplanen skal omfatte statlige virkemidler og tiltak for å understøtte kommunesektorens ansvar og oppgaver. Videre skal planen legge til rette for innovasjon, offensive og fremtidsrettede løsninger for å skape et aktivitetsvennlig samfunn. Det er lagt opp til en prosess som også involverer partene i arbeidslivet, Norges idrettsforbund, friluftslivets organisasjoner og andre relevante aktører i utviklingsarbeidet. Mål og hovedstrategier i handlingsplanen vil inngå som en del av stortingsmelding om folkehelsepolitikken som fremmes for Stortinget våren 2019.

Program for teknologiutvikling i vannbransjen

Vedtak nr. 1010, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen, som et spleiselag mellom staten, kommunene og leverandørindustrien.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:83 S (2016–2017), jf. Innst.480 S (2016–2017).

Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å utrede en modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen i samarbeid med Miljødirektoratet, Mattilsynet og relevante bransjeorganisasjoner. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i folkehelsemeldingen som planlegges fremlagt våren 2019.

Ideelle organisasjoners pensjonsforpliktelser

Vedtak nr. 1117, 21. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med en ordning for kompensasjon av ideelle organisasjoners pensjonsforpliktelser vurdere nærmere målgruppe og virkeperiode.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop.129 S (2016–2017), jf. Innst.401 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i forbindelse med arbeidet med etablering av tilskuddsordning for historiske pensjonskostnader. Helse- og omsorgsdepartementet vil fremme lovforslag om tilskuddsordningen høsten 2018. Det vises til nærmere omtale under kap. 737, post 70.

Stortingssesjon (2015–2016)

Ergoterapikompetanse i kommunene

Vedtak nr. 22, 12. november 2015

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til lovendring som inkluderer ergoterapikompetanse som en lovpålagt tjeneste i kommunene.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, jf. Innst. 40 S (2015–2016).

Helse- og omsorgsdepartementet foreslo i Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen339 å endre helse- og omsorgstjenesteloven slik at ergoterapeut lovfestes som del av den kjernekompetanse som enhver kommune må ha knyttet til seg for å kunne yte nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester i henhold til loven. Departementet tok sikte på at slik lovendring kunne settes i kraft fra 1. januar 2020. Stortinget sluttet seg til lovendringsforslaget, jf. Innst.378 L (2016–2017). Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at det ved Kongelig resolusjon 16. juni 2017 nr.777 er besluttet at lovendringen hva gjelder ergoterapeut skal settes i kraft fra 1. januar 2020.

Helsepersonell blant beboere på mottak

Vedtak nr. 437.2, 12. januar 2016

«Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for at helsepersonell blant beboere på mottak rekrutteres slik at kommunene kan bruke asylsøkere med helsefaglig utdanning som norsk helsepersonells medhjelper.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk, jf. Innst.399 S (2015–2016). Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.

Regjeringen har fulgt opp vedtaket ved at Justis- og beredskapsdepartementet 22. august 2017 sendte på høring forslag til ny §1-1 b i forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) som på nærmere vilkår ville gitt utvidet adgang for enkelte grupper asylsøkere til å utføre frivillig, vederlagsfritt arbeid. Forslaget møtte betydelige innvendinger i høringen og regjeringen har besluttet å ikke gå videre med forskriftsendringen. Innenfor gjeldende utlendingsregelverk vil det derfor fortsatt være svært begrenset adgang til å benytte asylsøkere med helsefaglig utdanning som helsepersonells medhjelper. Sett i lys av dette finner Helse- og omsorgsdepartementet det derfor lite formålstjenlig å utarbeide et rundskriv som informerer om hvilken adgang norsk helsepersonell har til å benytte medhjelpere innenfor gjeldende helseregelverk. Under henvisning til ovennevnte anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Evaluering etter lovendring

Vedtak nr. 521, 1. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen starte en evaluering senest tre år etter at lovendringen er trådt i kraft.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop.122 L (2014–2015) Endringer i straffeloven 2005 (Strafferettslige særreaksjoner m.m.), jf. Innst.179 L (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom oppdrag gitt til Helsedirektoratet i 2018 om å sørge for å starte arbeid med å oppsummere erfaringene med lovendringene.

Basestrukturen for luftambulansen i Norge

Vedtak nr. 545, 17. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak om basestrukturen for luftambulansen i Norge.»

Vedtak ble truffet ved behandling av Meld. St. 11 (2015–2016) – Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019), jf. Innst.206 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingen som er omtalt i kap.732 og i del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten, Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019).

Prevensjon til rusavhengige

Vedtak nr. 627, 28. april 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) – Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst.240 S (2015–2016).

En ordning med gratis langtidsvirkende prevensjon vil reise juridiske, økonomiske og faglige spørsmål. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere dette spørsmålet etter å ha høstet erfaringer med gratis langtidsvirkende prevensjon til kvinner i LAR og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Tilbud og informasjon om LAR-behandling

Vedtak nr. 628, 28. april 2016

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav til at helsetjenesten skal gi alle kvinner i reproduktiv alder som skal starte opp i LAR, grundig informasjon om LAR-behandling og graviditet. Kvinner i LAR som ønsker å få barn, må få tilbud om hjelp til nedtrapping av LAR-medikamenter, men det understrekes at det må gjøres individuelle vurderinger av konsekvensene av en eventuell nedtrapping.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) – Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst.240 S (2015–2016).

Vedtaket er fulgt opp ved at det i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2017 fremgår at de regionale helseforetakene skal sikre at kvinner i LAR får informasjon om LAR-behandling og graviditet og tilbud om nedtrapping av LAR-medikamenter, og tilgang til gratis langtidsvirkende prevensjonsmidler i regi av LAR. Helsedirektoratet arbeider nå med revidering av gjeldende retningslinje for LAR. Dette arbeidet vil bli sluttført i 2019.

Samarbeid mellom helseregistre og andre aktører

Vedtak nr. 658, 18. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen om å utrede modeller og en infrastruktur for et trygt og etisk forsvarlig samarbeid mellom norske offentlige biobanker, helseregistre og industrielle aktører.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:24 S (2015–2016) om et løft for norske biobanker, jf. Innst.240 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom helsedatautvalget som Helse- og omsorgsdepartementet satte ned for å utrede et bedre og mer effektivt system for behandling av helsedata. Helsedatautvalgets rapport og innspillene fra høringsrunden følges nå opp gjennom helsedataprogrammet og arbeidet med å etablere en helseanalyseplattform. Gjennom utvikling av helseanalyseplattformen er målet å etablere en nasjonal infrastruktur for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata som ivaretar behovene for forskere, helsetjenesten, næringslivet og andre aktører på en mer effektiv måte.

Ungdomshelsestrategi og reklame

Vedtak nr. 786, 7. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame generelt, og reklame i offentlige rom spesielt.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:26 S (2015–2016), jf. Innst.327 S (2015–2016).

I Prop. 1 S (2017–2018) vises det til program for folkehelse, og det kan gis inntrykk av at programmet skal videreutvikles for å imøtekomme vedtaket. Imidlertid skal Folkehelseprogrammet fremme psykisk helse og lokalt rusmiddelforebyggende arbeid. Programmet retter seg mot hele befolkningen, men barn og unge er en prioritert målgruppe i programmet. Tilskuddsordningen til Program for folkehelsearbeid i kommunene forvaltes av Helsedirektoratet, og det er fylkeskommunene som kan søke om å bli programfylker. Programfylkene inngår samarbeid med kommuner, forsknings- og kompetansemiljøer og andre relevante aktører. Kommuner kan få økonomisk og faglig støtte til å designe og prøve ut nye tiltak. På bakgrunn av dette anses anmodningsvedtaket fulgt opp gjennom Barne- og likestillingsdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av anmodningsvedtak nr. 849-853 truffet ved behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), Innst.344 S (2017–2018).

Ungdomshelsestrategi og tiltak mot kroppspress

Vedtak nr. 787, 7. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:26 S (2015–2016), jf. Innst.327 S (2015–2016).

I Prop. 1 S (2017–2018) vises det til program for folkehelse, og det kan gis inntrykk av at programmet skal videreutvikles for å imøtekomme vedtaket. Imidlertid skal Folkehelseprogrammet fremme psykisk helse og lokalt rusmiddelforebyggende arbeid. Programmet retter seg mot hele befolkningen, men barn og unge er en prioritert målgruppe i programmet. Tilskuddsordningen til Program for folkehelsearbeid i kommunene forvaltes av Helsedirektoratet, og det er fylkeskommunene som kan søke om å bli programfylker. Programfylkene inngår samarbeid med kommuner, forsknings- og kompetansemiljøer og andre relevante aktører. Kommuner kan få økonomisk og faglig støtte til å designe og prøve ut nye tiltak. På bakgrunn av dette anses anmodningsvedtaket fulgt opp gjennom Barne- og likestillingsdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av anmodningsvedtak nr. 849-853 truffet ved behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), Innst.344 S (2017–2018).

Behandlingstilbud til barn og unge

Vedtak nr. 839, 9. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre at barn og unge får medikamentfrie behandlingstilbud når faglige anbefalinger tilsier dette.»

Vedtak ble truffet ved behandling av Dokument 8:43 S (2015–2016), jf. Innst.346 S (2015–2016).

Vedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet vil tilrettelegge for at medikamentfrie alternativer synliggjøres i faglig veiledning, bl.a. i håndbok for BUP som publiseres høsten 2018. Bup er gjennomgående en poliklinisk tjeneste, og nesten all behandling er frivillig. Det lave antallet døgnplasser gjør det lite aktuelt å opprette egne medikamentfrie enheter. I Strategi for psykisk helse som ble lagt fram 25. august 2017 framheves det imidlertid at medikamentfrie alternativer bør integreres i all behandling. Dette innebærer at det er barnet/ungdommen og/eller foresatte som velger om det skal brukes legemidler som en del av behandlingen dersom dette vurderes som et alternativ. Medikamentfrie alternativer for barn og unge blir omtalt i aktuelle pakkeforløp.

Stortingssesjon (2014–2015)

Dagaktivitetstilbud – plikt for kommunene

Vedtak nr. 494, 9. april 2015

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar 2020.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:53 S (2014–2015), jf. Innst.221 S (2014–2015).

Regjeringen tar sikte på i løpet av 2018 å sende på høring forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven slik at det fastsettes en plikt for kommunene til å sørge for dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar 2020.

Stortingssesjon (2011–2012)

Ordningen fast kontakt for ofre og pårørende

Vedtak nr. 408, 1. mars 2012

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene fra ordningen med fast kontakt for ofre og pårørende i forbindelse med en krise og vurdere om den skal utvides til å bli en generell ordning for kommunene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst.207 S (2011–2012) etter redegjørelse av justisministeren og forsvarsministeren om angrepene 22. juli 2011.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Stortinget i forbindelse med behandling av Prop. 71 L (2016–2017) sluttet seg til regjeringens forslag om å tydeliggjøre kommunenes plikt til psykososial beredskap. Anmodningsvedtaket er videre fulgt opp ved at det i Helsedirektoratets veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer er anbefalt at rammede får en fast, navngitt kontaktperson i kommunen.

Stortingssesjon (2007–2008)

Kvalitetsforskriften til omsorgstjenesten

Vedtak nr. 189, 3. desember 2007

«Stortinget ber Regjeringen endre kvalitetsforskriften slik at lokalpolitisk behandling av kvalitetskravene til omsorgstjenesten sikres.»

Anmodningsvedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2007–2008), jf. Innst. 11 S (2007–2008). Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom ny kommunelov hvor det, for å hensynta intensjonen i anmodningsvedtaket, ble foreslått å lovfeste en rapporteringsplikt som innebærer at kommunedirektøren minst en gang i året må rapportere til kommunestyret om både internkontroll og resultater fra statlig tilsyn, jf. Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) §25-2. Hensynene bak anmodningsvedtaket er langt på vei de samme som hensynene bak lovforslaget. Stortinget har sluttet seg til den foreslåtte lovbestemmelsen, jf. Innst.369 S (2017–2018) og Lovvedtak 81 (2017–2018). Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom ny kommunelov.