Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Midlene som stilles til disposisjon til de regionale helseforetakene kommer i all hovedsak fra kap.732 Regionale helseforetak. I årlig melding 2017 har de regionale helseforetakene rapportert hvordan de har fulgt opp oppgaver og styringsparametere i oppdragsdokumentene og foretaksmøter. Årlig melding, årsregnskap og årsberetning ble behandlet i foretaksmøter i juni 2018. Nedenfor redegjøres det for rapportering 2017 og status 2018, samt de regionale helseforetakenes økonomiske langtidsplaner for perioden 2018–2021. Omtalen er delt inn under følgende overskrifter:

  • Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen

  • Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

  • Bedre kvalitet og pasientsikkerhet

  • Økonomi og investeringer

  • Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019)

Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen

Ventetider og fristbrudd

Ventetid til utredning eller behandling er en viktig indikator på tilgjengelighet og kvalitet i helsetjenesten. Lang ventetid kan redusere pasientens muligheter for å oppnå maksimalt utbytte av behandling og kan indikere kapasitetsproblemer i sykehusene. God informasjon om ventetid er derfor viktig i den daglige driften av sykehusene og for pasientenes valg av behandlingssted. Pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, kommer til behandling uten ventetid. Om lag 70 pst. av alle døgn-opphold i sykehus er øyeblikkelig hjelp.

Det er et mål at ventetiden reduseres. Regjeringen vil gjøre mer bruk av private, og innførte blant annet reformen fritt behandlingsvalg i 2015. Innføring av pakkeforløp er et annet viktig tiltak. Pakkeforløpene for kreft ble innført i 2015 og de første pakkeforløpene for hjerneslag ble lagt fram i desember 2017. Arbeidet med å implementere pakkeforløpene for hjerneslag startet i 2018.

De regionale helseforetakene og sykehusene har også i gang andre tiltak, som aktivitetsplanlegging, for å redusere ventetidene.

Tabell 5.1 Ventetider og fristbrudd

Helse Sør-Øst

Helse Vest

Helse Midt-Norge

Helse Nord

Totalt

2016

2017

2016

2017

2016

2017

2016

2017

2016

2017

Gjennomsnittlig vente-tid for avviklede pasienter i spesialisthelse-tjenesten

59

57

62

61

58

56

66

58

60

57

Andel fristbrudd for avviklede pasienter i spesialisthelse-tjenesten

1,2

1,5

1,5

2,9

1,0

1,7

2,4

2,3

1,4

2,0

Kilde: Norsk Pasientregister

Som det fremgår av tabell 5.1, har det vært en nedgang i gjennomsnittlig ventetid på tre dager i 2017, sammenliknet med 2016. Målet om at gjennomsnittlig ventetid skal reduseres i alle regioner er nådd. Målet om gjennomsnittlig ventetid under 60 dager er nådd i tre av fire regioner. Det er imidlertid en liten økning i andelen fristbrudd. Fra 2013 til 2017 ble gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten redusert med 17 dager. I samme periode ble andelen fristbrudd redusert med 4,3 prosentpoeng. Tall for første tertial 2018 viser at gjennomsnittlig ventetid øker noe i alle regioner, sammenliknet med første tertial 2017. På nasjonalt nivå øker gjennomsnittlig ventetid med tre dager. Målet for 2018 er at gjennomsnittlig ventetid skal reduseres sammenliknet med 2017, og at ventetidene skal være under 50 dager innen 2021.

Helsedirektoratet fikk i august 2017 i oppdrag å utrede og skissere alternative modeller for hvordan pasientforløp og ventetid i spesialisthelsetjenesten kan reguleres og registreres. Formålet med oppdraget var å få frem et godt beslutningsgrunnlag for eventuelle endringer. Rapporten fra Helsedirektoratet er sendt på en bred høring med høringsfrist høsten 2018.

Kreftbehandling

Målet er høy kvalitet og kompetanse, tilstrekkelig kapasitet, likeverdig tilgjengelighet, hensiktsmessig organisering og bedre samhandling mellom alle aktører på kreftområdet. Høy kvalitet og kompetanse i utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med kreft skal ivaretas i tråd med nasjonale handlingsprogrammer for kreftsykdommer. God behandlingskvalitet skal ivaretas gjennom gode pasientforløp. Dette skal sikre at kreftpasienter unngår unødig venting på utredning og behandling. Nasjonal kreftstrategi 2018–2022 skal legges til grunn for utvikling av tjenestetilbudet til kreftpasienter.

Fra 2015 er det innført 28 pakkeforløp kreft. Det er satt som mål at:

  • Andel nye kreftpasienter som registreres i et pakkeforløp skal være minst 70 pst.

  • Andel pakkeforløp for kreftpasienter som er gjennomført innen maksimal anbefalt forløpstid, uavhengig av type pakkeforløp, skal være minst 70 pst.

Pakkeforløpene skal gi pasientene standardiserte forløp med kortere ventetider og raskere vei til diagnose og behandling ved mistanke om kreft. Formålet med pakkeforløpene er at pasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendig ikke-medisinsk begrunnede forsinkelser i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Pakkeforløpene skal gi forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende ved å sikre informasjon og brukermedvirkning.

På landsbasis for alle kreftformene samlet var det i 2016 god måloppnåelse når det gjelder nye kreftpasienter i pakkeforløp. På landsbasis ble 77,6 pst. av nye kreftpasienter for 24 organspesifikke kreftformer inkludert i et pakkeforløp. Alle regionene nådde målet om at minst 70 pst. av kreftpasientene skal være inkludert i et pakkeforløp. På landsbasis i 2016 ble 70 pst. av pakkeforløp for 26 organspesifikke kreftformer gjennomført innenfor maksimal anbefalt forløpstid.

Tabell 5.2 Pakkeforløp kreft samlet for 2017 (pst.)

Helse

Sør-Øst

Helse Vest

Helse

Midt-Norge

Helse Nord

Totalt

Andel nye kreftpasienter som inngår i pakkeforløp 1

73,5

83,7

77,0

81,9

77,4

Andel pakkeforløp gjennomført innen maksimalanbefalt forløpstid 2

64,8

75,6

72,3

68,9

68,6

1 Denne indikatoren måler andel nye kreftpasienter som inngår i et pakkeforløp for 24 kreftformer. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt, nevroendokrine svulster, sarkom og diagnostisk pakkeforløp er ikke med i tabellen. Basert på første tertialtall 2017 fra Norsk pasientregister.

2 Denne indikatoren måler andel pakkeforløp som gjennomføres på normert tid, fra start av pakkeforløp til start av kirurgisk, medikamentell – eller strålebehandling for 26 organspesifikke kreftformer. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt og Diagnostisk pakkeforløp er ikke med i tabellen. Basert på førstetertialtall 2017 fra Norsk pasientregister.

Kvalitetsindikatoren andel nye kreftpasienter som inngår i pakkeforløp viser at på landsbasis er 77,4 pst. av nye kreftpasienter innenfor 24 kreftformer inkludert i et pakkeforløp i 2017, en liten nedgang fra 77,6 pst. i 2016. Alle regionale helseforetak når for disse 24 kreftformene målet om at minst 70pst. av nye kreftpasienter er inkludert i et pakkeforløp.

Kvalitetsindikatoren andel pakkeforløp gjennomført innenfor maksimal anbefalt forløpstid for 26 organspesifikke kreftformer viser en nedgang på landsbasis fra 70,0 pst. i 2016 til 68,6 pst. i 2017 Helse Vest og Helse Midt-Norge når målet om minst 70 pst., men begge regionene har en nedgang i måloppnåelsen sammenlignet med 2016. Størst nedgang har Helse Midt-Norge fra 78,7 pst. i 2016 til 72,3 pst. i 2017. Helse Vest har en nedgang fra 76,5 pst. i 2016 til 75,6 pst. i 2017. Helse Sør-Øst har en måloppnåelse på 64,8 pst. i 2017, en nedgang fra 65,4 pst. i 2016. Helse Nord har som eneste helseregion en økning i måloppnåelse for denne indikatoren fra 67,4 pst. i 2016 til 68,9 pst. i 2017.

Variasjon i effektivitet og kapasitetsutnyttelse

Det har siden 2015 vært gitt årlige oppdrag til de regionale helseforetakene knyttet til å redusere variasjon i effektivitet og kapasitetsutnyttelse. Oppdragene har særlig vært rettet mot å etablere indikatorer og metodikk som avdekker uønsket variasjon, samt å gjøre tilgjengelig denne informasjonen slik at den kan brukes til forbedringsarbeid på lokalt nivå i spesialisthelsetjenesten. Helseregionene har opprettet Arbeidsgruppe for indikator- og metodeutvikling (AIM), som inkluderer representanter fra alle regionale helseforetak, samt Helsedirektoratet.

Avtalespesialister

På bakgrunn av oppdrag, har de regionale helseforetakene kommet med forslag til hvordan pilotprosjekter knyttet til avtalespesialisters vurdering og tildeling av pasientrettigheter kan gjennomføres. Forslaget ligger til grunn for videre arbeid knyttet til oppsett av konkrete pilotprosjekter.

Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Høyere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn somatikk

Det ble også i 2017 satt som mål at det skulle være høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) enn somatikk, og at DPS og BUP skal prioriteres innen psykisk helsevern. Veksten skulle måles på regionnivå ved endringer i gjennomsnittlig ventetid, kostnader, årsverk og aktivitet. Fra 2017 er tjenestene poliklinisk psykisk helsevern og poliklinisk TSB inkludert i ISF-ordningen. Dette innebærer at det ikke foreligger sammenliknbare data for 2016 for poliklinisk aktivitet. Vurderingene baserer seg på Årlig melding fra de fire regionale helseforetakene i 2017 og data fra Norsk pasientregister.

Helse Sør-Øst melder at målet om høyere vekst i kostnader innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) ikke ble innfridd, men ble innfridd for psykisk helsevern for voksne og for barn og unge. Målet om prosentvis større reduksjon i ventetider innen psykisk helsevern og TSB enn i somatikken ble ikke nådd på noen områder for Helse Sør-Øst. Målet knyttet til økning i årsverk ble ikke innfridd for hverken psykisk helsevern for voksne eller barn og unge eller TSB.

For Helse Vest var veksten i kostnadene høyere for TSB og psykisk helsevern for barn og unge enn for somatikk, mens veksten innen psykisk helsevern for voksne var lik som for somatikk. I Helse Vest gikk ventetidene mer ned for TSB og for psykisk helsevern for barn og unge sammenliknet med somatikk. Det var større økning i årsverk for psykisk helsevern for barn og unge enn for somatikk, men lavere innen TSB og psykisk helsevern for voksne.

I Helse Midt-Norge ble målet om høyere vekst i kostnader innfridd for TSB og for psykisk helsevern for voksne, men ikke for psykisk helsevern for barn og unge. For TSB og psykisk helsevern barn og unge ble målet innfridd for ventetider. Målet til ventetider ble ikke innfridd for psykisk helsevern for voksne. Økningen i årsverk ble i Helse Midt-Norge innfridd for psykisk helsevern for barn og unge, men ikke for psykisk helsevern voksne eller for TSB.

I Helse Nord ble målet om høyere vekst i kostnader innfridd for både psykisk helsevern for voksne, psykisk helsevern for barn og unge og for TSB. Målet om prosentvis større reduksjon i ventetider innen psykisk helsevern og TSB enn i somatikken er ikke nådd på noen områder. Målet knyttet til økning i årsverk ble innfridd for alle tre områdene.

Prioriteringsmålet har ført til en dreining i sykehusenes oppmerksomhet og aktivitet mot psykisk helsevern og TSB, men det er fortsatt rom for forbedringer.

Redusere tvang

De regionale helseforetakene ble bedt om å redusere omfanget av tvangsinnleggelser. Tall for 2017 viser at Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Nord har nådd målet. Den rapporterte reduksjonen er størst i Helse Vest, hvor det i 2017 var 1,8 tvangsinnleggelser per 1000 innbyggere. Dette er en nedgang på 0,5 fra 2016 da omfanget var 2,3 per 1000 innbyggere. Flest tvangsinnleggelser har Helse Nord med 2,1 i 2017. Helse Midt-Norge er den eneste regionen hvor antall tvangsinnleggelser har økt fra 2016 til 2017. Fra 1,34 tvangsinnleggelser per 1000 innbyggere i 2016 økte omfanget til 1,5 i 2017.

Det er rimelig å anta at nedgangen i tvangsinnleggelser henger sammen med endringene i psykisk helsevernloven som trådte i kraft 1. september 2017, herunder bestemmelsen om at pasienter ikke kan legges inn mot sin egen vilje dersom de har samtykkekompetanse og ikke er til fare for eget liv eller for andres liv eller helse.

Det ble satt som mål at antall pasienter i døgnbehandling i psykisk helsevern som har minst ett tvangsmiddelvedtak per 1000 innbyggere skulle reduseres. Det rapporteres om en liten økning fra 2016 til 2017 i antall pasienter med tvangsmiddelvedtak i Helse Sør-Øst, Helse Midt-Norge og i Helse Nord. I Helse Vest opplyses nivået å være uendret fra 2016 til 2017.

System for komplette og kvalitetssikrede data om tvang i psykisk helsevern er etablert i Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord. Helse Sør-Øst opplyser at systemet skal være på plass i løpet av 2018. Rapporteringen fra helseforetakene om bruk av tvang har vært tett fulgt opp av departementet og Helsedirektoratet de siste årene. Oppfølgingen har bl.a. resultert i langt bedre kompletthet i publiserte data om bruk av tvangsmidler sammenliknet med tidligere.

Alle regionale helseforetak opplyser at de er i prosess med å gjennomføre ledelsesforankrede dialogmøter med pasienter/brukerorganisasjoner om erfaringer med tvang i alle psykisk helsevernenheter som benytter tvang.

Avbrudd i døgnbehandling tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Det ble i 2017 stilt mål om å registrere og sikre færrest mulig avbrudd i døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Norsk pasientregister har lagt ut data om gjennomføring og avbrudd i tverrfaglig spesialisert rusbehandling i 2017 på helsenorge.no. Dataene er ikke komplette og er ikke tilstrekkelig til å gi god nok informasjon om resultatene.

Barnevern

De regionale helseforetakene ble bedt om å utarbeide samarbeidsavtaler som omfatter kommunale helsetjenester, kommunalt og statlig barnevern og psykisk helsevern for barn og unge. Helse Nord, Helse Midt-Norge og Helse Vest har oppdatert avtalene. Helse Sør-Øst vil oppdatere avtalene i 2018.

De regionale helseforetakene ble bedt om å peke ut barnevernsinstitusjon i hver barnevernsregion som skal ha ansvar for barn og unge med behov for langvarig omsorg utenfor hjemmet og med særlig store psykiske hjelpebehov med oppstart av de to første i 2018. De regionale helseforetakene fikk i 2017 i oppdrag å forberede en hjemmesykehus-modell i psykisk helsevern for barn og unge rettet mot barn i disse institusjonene. Det er pekt ut to institusjoner i hhv Helse Nord og Helse Sør-Øst. Helseregionene og BUFetat har samarbeidet om planlegging og innhold i tiltaket. Igangsetting er planlagt høst 2018.

De regionale helseforetakene ble bedt om å etablere Barnevernansvarlig i BUP i henhold til anbefalingene fra Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Helse Vest og Helse Nord har etablert ordningen i 2017. Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst startet arbeidet i 2017 og fullfører arbeidet i 2018.

Forsøk med kommunal drift av DPS

De regionale helseforetakene ble bedt om å legge til rette for dialog og ev. forhandlinger med interesserte kommuner om forsøksordningen med kommunal drift av DPS. Per 1. juli 2018 har ingen kommuner søkt om forhandlinger med regionale helseforetak. Departementet er kjent med at enkelte kommuner har tatt kontakt med de regionale helseforetakene om videre samtaler.

Informasjon til kvinner i LAR

Alle de regionale helseforetakene har sikret at kvinner i LAR har fått informasjon om LAR-behandling og graviditet og tilbud om nedtrapping av LAR-medikamenter, og tilgang til gratis langtidsvirkende prevensjonsmidler i regi av LAR.

Stifinner'n

Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Midt-Norge har i samarbeid med Kriminalomsorgsdirektoratet etablert Stifinner'n ved Eidsberg fengsel, Bjørgvin fengsel og Trondheim fengsel.

Narkotikaprogram med domstolkontroll

Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF har lagt til rette for at Narkotikaprogram med domstolkontroll nå er blitt et nasjonalt tilbud.

Transport av psykisk ustabile personer

De regionale helseforetakene har i samarbeid med politiet evaluert prosjektet Transport av psykisk ustabile personer. Opplæring av helsepersonell med formål å kunne gjennomføre en sikker og verdig transport av psykisk syke har gjennomgående vært et prioritert område. Effekten mht. å redusere bruk av politi synes å variere. Det foreligger ikke sikre tall på landsbasis mht. effekten på bruk av politi, da det ikke finnes nasjonal statistikk på området. Enkelte områder melder likevel opp en tydelig nedgang på opp mot 3 pst., mens andre steder har det vært vanskelig å vise til resultater på dette. Egne ambulanser for psykiatri er videreført i Helse Vest og utprøvd i Helse Sør-Øst, som ikke fant det formålstjenlig å videreføre ordningen. De to øvrige regionale helseforetakene har ikke ønsket å prøve ut ordning med egen ambulanse. Prosjektet synes mange steder å ha ført til bedre samarbeid mellom psykiatri/ambulante akutteam, politi, ambulanse/AMK, legevakt og har således hatt en positiv effekt på kvaliteten av prehospitale tjenester.

Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet

Det vises til Prop.154 L (2016–2017) Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet) som ble fremmet for Stortinget i 2017. Ett av forslagene var å etablere en nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet (NERS) etter modell av pilotprosjektet ved Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels og rettspsykiatri på Brøset. Per første halvår 2018 er etableringen godt i gang. NERS er operativ for Vest politidistrikt, Møre & Romsdal politidistrikt, Trøndelag politidistrikt, Nordland politidistrikt, Troms politidistrikt og Finnmark politidistrikt. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet.

Bedre kvalitet og pasientsikkerhet

Trombolysebehandling ved hjerneinfarkt

På landsbasis i 2016 var andelen pasienter med hjerneinfarkt som er trombolysebehandlet, og som fikk behandlingen innen 40 minutter etter innleggelse, 63 pst. Alle regionene har innfridd målet på 50 pst.

Ikke korridorpasienter

Målet er at det ikke skal være korridorpasienter. På landsbasis i 2017 var andelen korridorpasienter 1,5 pst., en liten økning fra 2016. Helse Midt-Norge hadde lavest andel korridorpasienter med 0,9 pst. I Helse Sør-Øst var andelen 1,5 pst og i Helse Vest 2 pst. Helse Nord hadde høyest andel korridorpasienter med 4,7 pst., men her mangler tall for Finnmarksykehuset og Nordlandssykehuset.

Økt bruk av hjemmedialyse

Målet er at minst 30 pst. av dialysepasienter skal behandles i eget hjem. For hele landet var andelen 21 pst. i perioden september-desember 2017. Andelen var 29,1 pst. for Helse Nord, 24,5 pst. for Helse Sør-Øst, 14,8 pst. for Helse Midt-Norge og 9,8 pst. for Helse Vest. Helse Vest har iverksatt et regionalt prosjekt for å øke andelen. Målet er videreført i 2018.

Andel sykehusinfeksjoner

Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord har nådd målet om at andel sykehusinfeksjoner i 2017 skal være lavere enn i 2016. Helse Vest har lavest andel infeksjoner med 2,8 pst. i 2017, mens Helse Midt-Norge har høyest andel infeksjoner i 2017 med 5,5 pst. Helse Sør-Øst har ikke nådd målet. I oppdragsdokumentet for 2018 er det satt som mål at andel sykehusinfeksjoner skal være mindre enn 3,5 pst. i alle regioner.

Antibiotikastyringsprogram i sykehus

For å møte utfordringen med antibiotikaresistens er det nødvendig å redusere bruken av bredspektrede antibiotika i sykehus. De regionale helseforetakene har siden 2016 hatt som mål å redusere bruken av fem grupper bredspektrede antibiotika med 30 pst. innen utgangen av 2020 sammenliknet med 2012. De regionale helseforetakene rapporterer for 2017 at forbruket er redusert med 12,7 pst. siden 2012. Det er variasjon mellom regionene. Reduksjonen er høyest i Helse Vest med 25,8 pst. og lavest i Helse Midt-Norge med 7,1 pst. For å nå målet om 30 pst. reduksjon innen 2020, må bruken betydelig mer ned i enkelte regioner. Målet er fulgt opp i oppdragsdokumentet for 2018.

Ambulante tjenester rehabilitering og habilitering

De regionale helseforetakene fikk i oppdrag å utvikle former for ambulante tjenester innen rehabilitering og voksen- og barnehabilitering. Alle de regionale helseforetakene har arbeidet med planer for å øke ambulante tjenester, men har i ulik grad iverksatt tiltak.

Raskere tilbake

Helse Sør-Øst RHF har forvaltet og, sammen med de øvrige regionale helseforetakene, vurdert fremtidig bruk av midler under ordningen Raskere tilbake. En rapport med de regionale helseforetakenes anbefaling om gode tilbud til store grupper sykmeldte ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet. De regionale helseforetakene rapporterer at midlene fra 2018 er videreført til tiltak rettet mot pasientgrupper med muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser, i samsvar med faglige anbefalinger. Midlene er gradvis dreid mot tiltak for å styrke tilbud til nevnte målgrupper som utgjør en stor andel av de sykemeldte. Som ledd i omleggingen har de regionale helseforetakene enten videreført eller forlenget avtaler med private aktører. Regionene vektlegger kompetansespredning om betydningen av arbeid og helse og vil stimulere til forsterket samarbeid med blant andre arbeids- og velferdsforvaltningen.

Helse Sør-Øst har ivaretatt et koordinatornettverk knyttet til Raskere tilbake og vil på vegne av alle regionale helseforetak blant annet sørge for gjennomføring av en forskningsbasert følgeevaluering av omleggingen av Raskere tilbake.

Samvalgsverktøy

De regionale helseforetakene ble i 2017 bedt om å utvikle flere samvalgsverktøy for å gi pasienter mulighet til å delta aktivt i egen behandling og sikre at kvalitetssikret verktøy som publiseres på helsenorge.no, tas i bruk i alle helseforetak. Samvalgsverktøy er under utvikling i Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Nord. Seks verktøy er publisert så langt, og åtte verktøy er planlagt publisert de nærmeste månedene. Det er mindre aktivitet knyttet til å ta i bruk eksisterende samvalgsverktøy.

System for fagrevisjoner

De regionale helseforetakene ble i 2017 bedt om å legge til rette for et system for fagrevisjoner i helseforetakene. De regionale helseforetakene skal etablere et nasjonalt nettverk for å utvikle kompetanse og bistå med læring og erfaringsoverføring. Det interregionale nettverket er etablert under ledelse av Helse Nord RHF og alle de regionale helseforetakene deltar.

Nettverk for Gode pasientforløp

De regionale helseforetakene fikk i oppdrag å delta i læringsnettverket Gode pasientforløp når kommunene i helseforetakenes opptaksområde deltar. De regionale helseforetakene melder at alle inviterte helseforetak deltar i læringsnettverket.

Nettverk for behandling barn og unge med seksuelle atferdsproblemer

De regionale helseforetakene ble i 2017 bedt om å etablere et nasjonalt klinisk nettverk for behandling av barn og unge med seksuelle atferdsproblemer. Nettverket er etablert med deltakelse fra alle regionale helseforetak. Nettverket ledes av Betanien sykehus på vegne av Helse Vest.

Medisinsk undersøkelse til barn i Statens barnehus

De regionale helseforetakene ble i 2017 bedt om å bygge opp tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å tilby alle barn som avhøres ved Statens barnehus, medisinsk undersøkelse ut over de kliniske rettsmedisinske undersøkelsene som rekvireres av politiet. De regionale helseforetakene leverte innen 1. mai 2017 en plan for oppbygging av kompetanse og kapasitet innen sosialpediatri, der det beskrives hvordan kapasiteten kan styrkes gjennom bruk av sosialpediatere og annet helsepersonell, herunder sykepleiere. De regionale helseforetakene melder at arbeidet med å styrke kapasitet og kompetanse innen sosialpediatri pågår.

Dokumentere avvik ved fødsel

De regionale helseforetakene ble i 2017 bedt om å dokumentere i sine avvikssystemer hendelser der anbefalingen om tilstedeværelse av jordmor ikke ble fulgt opp. Videre skulle resultatene bli brukt til kvalitetsforbedring. Alle helseforetakene har dokumentert eventuelle avvik fra anbefalingen og bruker resultatene i eget forbedringsarbeid. Det er imidlertid noe ulikt hvordan avvikene blir dokumentert. Det er også litt ulikt mellom helseforetakene om dokumentasjonen skjer kontinuerlig eller i avtalte perioder. For å få en mer fullstendig oversikt over hvor ofte det forekommer avvik fra anbefalingen om tilstedeværelse av jordmor, har departementet i tilleggsdokumentet til oppdragsdokumentet for 2018 bedt om særskilt rapportering for tredje tertial 2018.

Pasientforløp for barn med hjerneskader

De regionale helseforetakene etablerte i 2017 et prosjekt for å sikre sammenhengende og helhetlige pasientforløp for barn under 18 år med moderate og alvorlige hjerneskader. Arbeidet ble ledet av Helse Midt-Norge RHF. Arbeidsgruppen leverte prosjektrapport 15. april 2018. Departementet vil følge opp arbeidsgruppens vurderinger og forslag til tiltak overfor de regionale helseforetakene.

Videreutvikling av spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen

Målet er at de regionale helseforetakene skal bidra i Helse Nord RHF sitt arbeid med strategisk videreutvikling av spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen. Den samiske befolkningens behov for spesialisthelsetjenester skal bli godt ivaretatt, og kompetansen om samisk helse, kultur og språk skal bli gjort tilgjengelig også i andre deler av landet. Helse Nord har startet arbeidet med å utarbeide en strategisk og overordnet plan. Arbeidet i de øvrige regionale helseforetakene er ikke startet opp.

Uberettiget variasjon i forbruk av helsetjenester

De regionale helseforetakene ble i 2017 bedt om å bruke kunnskap om uberettiget variasjon i sin styringsmessige oppfølging av helseforetakene, herunder følge opp eksempler på uberettiget variasjon i forbruk av helsetjenester som er avdekket gjennom helseatlas. De målsatte indikatorene som er identifisert gjennom rapporten Indikatorer for måling av uberettiget variasjon, SKDE november 2016, skal brukes i oppfølgingen av helseforetakene. De regionale helseforetakene skal i fellesskap, under ledelse av Helse Nord RHF, videreføre arbeidet med å dokumentere eksempler på uberettiget variasjon i forbruk av helsetjenester. Oppdraget er fulgt opp i alle de regionale helseforetakene. Helse Vest har iverksatt konkrete forbedringsprosjekter på områder der det er påvist uberettiget variasjon. Helse Nord har involvert helseforetakene mer systematisk i dialogen rundt oppfølgingen. SKDE har publisert 2 nye helseatlas, Eldrehelseatlas og Helseatlas KOLS i 2017.

Persontilpasset medisin

For å bidra til implementering av persontilpasset medisin i tjenesten, er de regionale helseforetakene, under ledelse av Helse Sør-Øst, bedt om å etablere et nasjonalt nettverk av regionale kompetansesentre for persontilpasset medisin og et nasjonalt anonymt frekvensregister for arvelige humane genvarianter. Tiltakene er finansiert med egen øremerket bevilgning, jf. omtale under kap. 732. Arbeidet er prosjektorganisert med deltakelse fra tjenesten samt sentrale aktører som Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Folkehelseinstituttet og HUNT.

En nasjonal, anonymisert database over genetiske varianter hos norske pasienter skal bidra til mer korrekt tolkning av prøvesvar ved diagnostikk og behandling av pasienter og en kvalitetssikring av tjenesten. Oppdraget har vært noe forsinket på grunn av behov for juridiske avklaringer fra Helsedirektoratet. Det er utarbeidet et forslag til en nasjonal løsning som innebærer etablering over to trinn. Første trinn er etablering av en anonym frekvensdatabase over sekvensvarianter. En løsning er pilotert sommeren 2018 ved Sykehuset Telemark og Oslo universitetssykehus. Andre trinn er å utrede en løsning der også tolkning og klassifisering av sekvensvariantene inkluderes. Utredningen vil kreve juridisk bistand fra Helsedirektoratet.

Et nasjonalt nettverk skal bl.a. bidra til standardisering av prosedyrer og metoder, utvikling av nasjonale faglige retningslinjer og oppbygging av regionale kompetanse. Nettverket vil ha en forankring etter den regionale fagrådsmodellen. Nasjonal koordinering og samordning sikres gjennom etablering av et nasjonalt fagråd innen persontilpasset medisin. Det tas sikte på etablering i løpet av 2018.

Norges forskningsråd har på oppdrag fra departementet og i samarbeid med de regionale helseforetakene utarbeidet en handlingsplan for forskning og innovasjon innenfor persontilpasset medisin. Handlingsplanen skal bidra til optimal utnyttelse av eksisterende finansieringsordninger for forskning og innovasjon, og gjennom samarbeid mellom relevante finansieringsinstanser legge til rette for en god kunnskapsutvikling for persontilpasset medisin i Norge.

Persontilpasset medisin stiller høye krav til kompetanse, tverrfaglighet, samarbeid mellom fagområder og profesjoner og til integrasjon av forskning i de kliniske forløpene. Flere aktører må spille sammen for å nå målene om et likeverdig tilbud over hele landet, ivaretakelse av den enkeltes integritet og at persontilpasset medisin skal innføres på en måte som er samfunnsøkonomisk bærekraftig og i tråd med kriteriene for prioritering som Stortinget har sluttet seg til. For å sikre koordinert oppfølging og samordning er Helsedirektoratet tillagt ansvaret for å koordinere oppfølgingen av Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten 2017–2021. Helsedirektoratet har prioritert det helsefaglige normerende arbeidet innenfor kreft, hvor persontilpasset medisin er inne i handlingsprogrammene for brystkreft, tykk- og endetarmskreft og gynekologisk kreft, og sjeldne sykdommer, hvor det er utviklet laboratorieveileder og genetikkportal med oversikt over medisinsk-genetiske analyser lokalisert ved Haukeland universitetssykehus. I tillegg har Helsedirektoratet bistått de regionale helseforetakene med juridiske avklaringer i deres oppdrag.

Departementet har i tilleggsdokumentet til oppdragsdokument for 2018 bedt de regionale helseforetakene tilrettelegge for etablering og drift av infrastruktur som kan legge til rette for utvikling og bruk av molekylære tester, genpaneler og bruk av biomarkører i forskning og persontilpasset behandling og pasientforløp som integrerer forskning og klinikk. Videre er de regionale helseforetakene bedt om å utrede hvordan innføring og bruk av persontilpasset medisin kan håndteres i Nye metoder i tråd med de vedtatte prioriteringskriteriene, herunder beslutninger på enkeltpasientnivå.

Nye metoder

De regionale helseforetakene ble i 2017 bedt om å etablere enhetlige arbeidsprosesser og systematikk for innsamling og analyser av data om forbruk, effekt, sikkerhet og kostnader for legemidler, andre etablerte metoder i Nye metoder og utprøvende behandling (off-label bruk) som gis enkeltpasienter, f.eks. ved bruk av elektroniske kurver, FEST og UploadST programmet og nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Formålet er bl.a. å kunne fase ut metoder som ikke har forventet nytte. De regionale helseforetakene arbeider med implementering av tekniske løsninger, eksempelvis datavarehus, elektroniske kurver og UploadST, samt bruk av data fra kvalitetsregistre som vil muliggjøre innsamling og analyse av data for Nye metoder og utprøvende behandling for å kunne nå målet om monitorering av metoder, legemidler og utprøvende behandling, samt ev. utfasing av disse. Dette er et langsiktig utviklingsarbeid i samarbeid med Direktoratet for e-helse og aktørene i systemet for Nye metoder.

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre

De regionale helseforetakene, under ledelse av Helse Nord, ble i 2017 bedt om å utarbeide en elektronisk statusrapport for de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene. Rapporten skal vise måloppnåelse for arbeidet, herunder dekningsgrad og bruk av kvalitetsregistre til kvalitetsforbedring og forskning. De regionale helseforetakene har utarbeidet rapporten. Rapporten er publisert av Nasjonalt servicemiljø for kvalitetsregistre i Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) og viser måloppnåelse for de 53 medisinske kvalitetsregistrene med nasjonal status. Blant kvalitetsregistrene som har gjennomført dekningsgradsanalyse har 19 registre en dekningsgrad på individnivå mellom 80 og100 pst., 12 dekningsgrad på mellom 60 og 79 pst. mens resten (23) har dekningsgrad lavere enn 60 pst. eller ukjent dekningsgrad. I alt 56 pst. av kvalitetsregistrene innhentet pasientrapporterte data, og 39 registre har pasient- eller brukerrepresentasjon i sine fagråd. Det er utviklet to resultattjenester som gjør det enklere å hente ut og bruke resultater fra kvalitetsregistrene til styring, forskning og kvalitetsforbedring. 54 pst. av registrene har tatt i bruk disse tjenestene. I 2016 ble det publisert117 vitenskapelige artikler med forskning basert på data fra medisinske kvalitetsregistre. Resultater fra 60 pst. av kvalitetsregistrene er dokumentert brukt i kvalitetsforbedring av helsetjenesten.

Økt bruk av avvikssystem

De regionale helseforetakene ble bedt om å iverksette tiltak for økt bruk av avvikssystemet i analyse av enkelthendelser, statistikk og risikoanalyser, og ta i bruk samme klassifikasjonssystem som meldeordningen til Helsedirektoretat for bedre utnyttelse av meldingene.

Alle de regionale helseforetakene melder om at helseforetakene i egen region har implementert og tatt i bruk Nasjonalt kodeverk for uønskede hendelser (NOKUP) i løpet av 2017 eller første kvartal av 2018.

Alle de regionale helseforetakene melder at regionens helseforetak arbeider med tiltak for forbedring av økt bruk av avvikssystemet. I Helse Vest har alle helseforetakene samme avvikssystem. Dette er oppgradert med blant annet en dashbord-funksjon som gir bedre anledning til lokal og aggregert rapportering og dermed økt nytte i styringsmessig oppfølging. I 2018 vil det bli satt i verk et regionalt arbeid for å styrke meldingskulturen og identifisere områder som kan styrkes gjennom regionale rutiner og oppfølging av avvikshendelser. I Helse Nord har helseforetakene ulike systemer og rutiner for analyser og statistikk. Det er inngått databehandleravtaler som skal sikre at data fra hendelsesbehandlingssystemet tas inn som kilde i datavarehusløsning for Helse Nord i løpet av 2018. Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst melder om tiltak på helseforetaksnivå for økt bruk av avvikssystemet.

Legemiddelområdet

De regionale helseforetakene fikk i 2017 flere oppdrag innenfor legemiddelområdet, herunder oppdrag om å arbeide for overgang til faglige likeverdige legemidler, oppdrag om å etablere tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre metodevurderinger og anbudskonkurranser knyttet til legemidler og oppdrag om å sørge for at det er tilgjengelig strukturert legemiddelinformasjon i spesialisthelsetjenesten for å understøtte bruk og forskrivning av legemidler i sykehus. De regionale helseforetakene leverte i november 2017 en rapport med forslag til flere mulige tiltak innenfor legemiddelfeltet som et samlet svar på oppdragene. I oppdragsdokumentet for 2018 har de regionale helseforetakene fått i oppdrag å følge opp anbefalingene i denne rapporten. Oppdraget om at de regionale helseforetakene skal sørge for at det er tilgjengelig strukturert legemiddelinformasjon i spesialisthelsetjenesten er ikke tilstrekkelig svart ut i rapporten, og departementet har gitt et oppfølgende oppdrag til de regionale helseforetakene på dette området i 2018.

De regionale helseforetakene ble i 2017 bedt om å legge til rette for at pasienter i hele landet får økte muligheter for deltakelse i kliniske studier i Norge og i utlandet. Det innebærer at nettsiden for pasientrettet informasjon om alle pågående og planlagte kliniske studier på helsenorge.no er oppdatert og komplett, og at pasienter i hele landet gis en likeverdig mulighet for å bli vurdert for deltakelse i kliniske studier. En ny løsning for informasjon om kliniske studier er etablert som en del av Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten (https://kliniskestudier.helsenorge.no/). Løsningen gjør det enklere for forskere å publisere informasjon om kliniske studier, og for pasienter å finne pågående kliniske studier, samt hvordan man går frem for å delta i disse.

Informere kvinner med livmorhalskreft

Siden 2015 har sykehusene regransket celleprøver til kvinner som har fått livmorhalskreft, og som har hatt normale celleprøver mindre enn fem år tidligere. Sykehusene har ansvar for å sikre at kvinner med livmorhalskreft får informasjon om tidligere celleprøver som har vært feiltolket. De regionale helseforetakene fikk i 2017 i oppdrag å sørge for at sykehusene har gode rutiner for hvordan man informerer kvinner som har fått en betydelig endret diagnose etter en regransking av tidligere prøver. Alle regionale helseforetak melder at dette er innfridd.

Med utgangspunkt i Helsedirektoratets rapport Områder i helsetjenesten med mangelfullt kunnskapsgrunnlag og mulig etablering av kvalitetsregistre (2016), ble de regionale helseforetakene bedt om å utarbeide en plan for prioriterte fagområder for utvikling av nye medisinske kvalitetsregistre. De regionale helseforetakene har startet utredning i regi Nasjonalt servicemiljø for kvalitetsregistre i SKDE. Arbeidet er forankret i styringsgruppe på fagdirektørnivå. Arbeidet har ikke vært mulig å gjennomføres innen utgangen av 2017, men ferdigstilles høsten 2018. Oppdraget er fulgt opp i oppdragsdokumentet for 2018 gjennom at de regionale helseforetakene skal legge til rette for etablering av nye registre.

Personell, utdanning og kompetanse

Legenes spesialistutdanning er under modernisering. De regionale helseforetakene ble i 2017 bedt om å implementere del 1 i ny spesialistutdanning for leger/ iverksette ny ordning for spesialistutdanning i henhold til ny forskrift, med ansettelser i LIS1-stillinger fra og med høsten 2017. Videre ble de bedt om å planlegge for å iverksette del 2 og 3 (LIS2 og LIS3) i ny ordning for spesialistutdanning henhold til ny forskrift.

De første legene startet opp i ny ordning i spesialistutdanningens del 1 høsten 2017. Regionale sentra for å ivareta læringsaktiviteter er etablert og under oppbemanning ved regionsykehusene. Nye læringsmål og anbefalte læringsaktiviteter for spesialiseringens del 2 og 3, fastsatt av Helsedirektoratet, legges inn i et eget dataregistreringsverktøy ved sykehusene. Her skal alle legenes gjennomførte læringsaktiviteter, for eksempel ulike kurs og prosedyrer registreres, og ligge til grunn for vurdering av oppnådde læringsmål. Det er etablert regionale prosjekter, forankret i regionenes helseforetak, for å implementere ny ordning for del 2 og 3.

Forskning og innovasjon

De regionale helseforetakene har et særskilt ansvar for pasientrettet forskning og kliniske studier. Samlede forskningspoeng omfatter publikasjonspoeng, poeng for doktorgrader og poeng for tildeling av ekstern finansiering (finansieringspoeng). Helse Sør-Øst hadde en andel på 63,5 pst. av de totale forskningspoengene, etterfulgt av Helse Vest med 18,5 pst., Helse Midt-Norge med 10,4 pst. og Helse Nord med 7,7 pst. Det ble registrert 4115 publikasjoner (vitenskapelige artikler, monografier og antologier) fra helseforetakene i 2017 og rapportert inn315 avlagte doktorgrader, mot292 doktorgrader i 2016.

Siden 2013 har ekstern finansiering fra Norges forskningsråd og EU gitt uttelling (finansieringspoeng). Veksten i ekstern finansiering er økende, men i 2017 ser man en total nedgang på 3,7 pst. fra 2016. Dette skyldes hovedsakelig nedgang på 10 pst. i finansieringspoeng til Helse Sør-Øst. For de øvrige regionene er derimot finansieringspoeng for ekstern finansiering økt, med henholdsvis 34 pst. i Helse Nord og Helse Vest, og 16 pst. i Helse Midt-Norge. Det understrekes imidlertid nedgangen ikke nødvendigvis betyr at helseforetakene i mindre grad deltar i eksternfinansierte prosjekter, men heller at prosjekter som gjennomføres i samarbeid med universitetssektoren av ulike årsaker forvaltes ved et universitet og derfor ikke fremgår i denne oversikten. I 2017 hadde 56,4 pst. av artiklene internasjonalt medforfatterskap (mål: over 40 pst.) og 22,3 pst. var publisert i ledende tidsskrifter (mål: over 20 pst.). Alle regionene hadde internasjonalt samarbeid på minst 50 pst. av artiklene, og alle hadde økt denne andelen fra 2016. Tallene for artikler på ledende tidsskrifter var omtrent uendret.

Oversikt over resultater fra helsemålingen for 2017 for de regionale helseforetakene og underliggende helseforetak er tilgjengelig på regjeringens nettsider.

Det var forskningsaktivitet ved alle helseforetak i 2017. Universitetssykehusene stod for 81 pst. av rapporterte driftskostnader til forskning og 79 pst. av forskningsårsverkene i sektoren. Fra og med 2018 vil fullstendige rapporter om ressursbruk i forskning i helseforetakene utføres annet hvert år, tilsvarende praksis for UoH-sektoren. NIFU vil imidlertid fortsatt årlig kartlegge utvalgte indikatorer til andre formål, som forskningspersonell i helseforetak og ekstern forskningsfinansiering.

For femte år på rad har de regionale helseforetakene utarbeidet en felles årlig rapport, Forskning og innovasjon til pasientens beste, Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2017 . Rapporten beskriver resultater av forskning og innovasjon, og implikasjoner for tjenesten. Andel forskningsprosjekter med brukermedvirkning var 58 pst. for prosjekter innen psykisk helse og 56 pst. for somatikk. Kun 17 pst. av prosjektene anga samarbeid med næringslivet. Totalt var det i 2017 inngått726 kontrakter mellom helseforetakene og industrien, med helseforetakene i Helse Sør-Øst som største aktør (403 kontrakter).

De regionale helseforetakene tildelte etter utlysning i 2017 om lag137mill. kroner til åtte kliniske multisenterstudier gjennom Program for klinisk behandlingsforskning.

De regionale helseforetakene og Forskningsrådet ble bedt om å vurdere samordning og evaluering av vurderingskriterier for kvalitet, nytte og brukermedvirkning. Helse Vest har iverksatt kartlegging av bruk av kriteriene i regionene, men samordning med Forskningsrådet er forsinket av en pågående omorganisering av Forskningsrådets programmer, som vil ha betydning for søknadsvurderingen. Arbeidet fortsetter i 2018. Nasjonal veileder for brukermedvirkning i forskning, utarbeidet av de regionale helseforetakene og brukerrepresentanter i fellesskap, er lagt frem i 2018.

De regionale helseforetakene ble i 2017 bedt om å styrke innovasjonssamarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og næringslivet i samsvar med regjeringens handlingsplan for oppfølging av HO21-strategien. Infrastruktur for testing og utprøving av innovasjoner er styrket ved universitetssykehusene, og flere av regionene har utviklet egne innovasjonsstrategier. Det er etablert samarbeid med ulike aktører i alle regioner, inkludert TTO-er, industrien, lokale klyngemiljøer og kommunal sektor. Helse Midt-Norge har ansatt innovasjonsrådgivere i alle underliggende helseforetak for å understøtte utprøving og kommersialisering. Helse Sør-Øst har utarbeidet en forprosjektrapport som legger grunnlag for etablering av «en vei inn» for gründerbedrifter og andre virksomheter som søker samarbeid med helseforetak for felles utvikling, testing, verifisering og dokumentasjon av nye løsninger som kan forbedre pasientbehandlingen.

De regionale helseforetakene har vært part i Nasjonal samarbeidsavtale om innovasjon og næringsutvikling i helse- og omsorgssektoren 2013–2017. Dette har inngått i den tiårige nasjonale satsingen med nasjonal samarbeidsavtale (2007–2017) om innovasjon og næringsutvikling i regi av Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Det er opprettet en tverregional arbeidsgruppe for innovasjon som skal legge til rette for bedre samarbeid om innovasjonstiltak. Flere av regionene har gjennomført egne innovasjonsutlysninger, rettet mot både produkt- og tjenesteinnovasjon. Prosjektene er både behovsdrevet og forskningsbasert, og antallet søknader har økt fra 2016.

Videre fikk de regionale helseforetakene og universitetene med medisinutdanning likelydende oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementene om oppfølging av Husebekk-rapporten (Samordning mellom universiteter og helseforetak). De regionale samarbeidsorganene har vært viktige samarbeidsarenaer for områder med behov for samordning mellom universiteter og helseforetak. Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo har utarbeidet retningslinjer for plassering av vertskapsrollen for prosjekter med ekstern finansiering. I Helse Midt-Norge er det iverksatt et arbeid for etablering av felles regionalt redelighetsutvalg for forskning, samt et regionalt tverrsektorielt infrastrukturutvalg. Samordning mellom sektorene for å tilrettelegge for økt forskningssamarbeid er et viktig arbeid som fortsetter.

Økonomi og investeringer

God kontroll med økonomien er en forutsetning for riktige prioriteringer og legger grunnlaget for en bærekraftig utvikling av spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet har i 2017 hatt en tett oppfølging av de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har rapportert til departementet hver måned på økonomisk resultat, likviditet, aktivitet, bemanning og sykefravær, samt tertialvis på kontantstrøm og investeringer. Rapporteringen følges opp i møter mellom departementet og de regionale helseforetakene.

Det ble i felles foretaksmøte i januar 2017 stilt krav om at alle de regionale helseforetakene skulle innrette virksomheten innenfor de økonomiske rammer og krav som fulgte av Prop. 1 S (2016–2017), foretaksmøtet og oppdragsdokumentet for 2017, slik at sørge for-ansvaret oppfylles og at det legges til rette for en bærekraftig utvikling over tid. Det ble også satt et tak for bruk av driftskreditt. Dette innebærer at drift og investeringer ved de regionale helseforetakene må håndteres innenfor bevilget ramme.

Årsregnskapene for 2017 ble godkjent i felles foretaksmøte i juni 2018. Alle helseregioner oppnådde positive økonomiske resultater i 2017. Dette var niende år på rad at de regionale helseforetakene samlet sett oppnådde positive resultater. Det ble i 2017 et samlet positivt resultat på 2282mill. kroner, som er688mill. kroner lavere enn i 2016. De positive resultatene de senere årene må ses opp mot investeringsbehovene i årene framover og at foretakene tidligere har gått med underskudd. Alle landets helseregioner kan nå vise til et samlet positivt avvik i forhold til styringskravet i perioden 2002 til 2017.

Resultatet i 2017 påvirkes både av inntektsførte netto gevinster ved salg av anleggsmidler på om lag 87mill. kroner og kostnadsførte nedskrivninger av eiendeler på om lag364mill. kroner. Slike nedskrivninger foretas når eiendeler har et varig verdifall, og denne type engangseffekter er ikke direkte knyttet til den ordinære driften av foretakene. Tatt hensyn til disse effektene er departementets vurderingsgrunnlag for resultatoppnåelse et positivt resultat på 2559mill. kroner.

Det har i enkelte år i perioden 2002–2014 vært korrigeringer mellom ordinært regnskapsmessig årsresultat og årsresultatet Helse- og omsorgsdepartementet har stilt som styringskrav. Dette skyldes at bevilgningsnivået fram til og med 2007 ikke dekket fulle regnskapsmessige avskrivninger, samt enkelte år med store regnskapsmessige effekter av endrede forutsetninger i offentlige tjenestepensjonsordninger. Det vises til utfyllende omtale av disse forholdene i Prop. 1 S (2017–2018).

Tabell 5.3 Utvikling i korrigert årsresultat 2002–2017 (mill. kr)

Helse Sør-Øst 1

Helse Vest

Helse Midt-Norge

Helse Nord

Sum

2002–2007

-3 729

-2 045

-2 228

-1 418

-9 420

2008

-425

-141

86

-221

-701

2009

-157

156

214

100

313

2010

172

436

548

112

1 268

2011

-478

455

417

373

767

2012

211

565

524

437

1 737

2013

483

648

286

488

1 905

2014

816

796

802

363

2 777

2015

1 046

680

393

617

2 736

2016

1 343

724

364

539

2 970

2017

1 016

577

307

383

2 282

Akkumulert 2

298

2 851

1 713

1 774

6 634

1 Helse Sør-Øst ble etablert 1. juni 2007 gjennom en sammenslåing av Helse Sør og Helse Øst. Per 2006 hadde Helse Sør et akkumulert negativt resultat på 2795mill. kroner og Helse Øst et akkumulert positivt resultat på153mill. kroner.

2 Tabellen viser helseregionenes avvik mot styringskrav behandlet i årlige foretaksmøter.

Samlet sett har helseforetakene budsjettert med positive resultater på om lag 1,7mrd. kroner i 2018. De budsjetterte resultatene må sees i sammenheng med de regionale helseforetakenes investeringsplaner og helseforetakenes behov for egenkapital ved investeringer. Det er for 2018 stilt krav om at de regionale helseforetakene skal legge til rette for en bærekraftig utvikling over tid. Videre skal de sikre en forsvarlig likviditetsstyring og håndtere driftskreditten innenfor vedtatte rammer.

Tabell 5.4 Budsjettert økonomisk resultat i 2018 (mill. kr)

Helse Sør-Øst

858

Helse Vest

432

Helse Midt-Norge

173

Helse Nord

276

Investeringer

De regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar for investeringer og drift i sykehusene. Midler til investeringer inngår derfor i basisbevilgningen og ikke som øremerkede tilskudd. Større prosjekter kan delvis lånefinansieres ved låneopptak gjennom Helse- og omsorgsdepartementet. Fra 2013 kan helseforetakene få lån på inntil 70 pst. av forventet prosjektkostnad basert på kvalitetssikrede konseptplaner.

Styringssystemet for investeringer bygger på en kombinasjon av at foretakene er gitt utstrakte fullmakter på investeringsområdet samtidig som det skjer en oppfølging og styring på overordnet nivå. For prosjekter over500mill. kroner skal resultater og vurderinger etter endt konseptfase legges fram for departementet, sammen med ekstern kvalitetssikring. Kostnader som følge av slitasje og elde på bygg og utstyr kommer fram som avskrivninger i foretakenes regnskaper, og reflekterer dermed tidligere års investeringer. For å opprettholde verdien på foretakenes eiendeler må de årlige investeringene over tid være lik de årlige avskrivningene. Mens avskrivningskostnaden er en relativt stabil størrelse, vil de årlige investeringene kunne variere avhengig av hvilke utbygginger som pågår. I 2017 investerte helseforetakene for om lag 7,8mrd. kroner i bygg og utstyr og immaterielle verdier. Hensyntatt av- og nedskrivninger, samt salg og korrigeringer i balansen, innebar dette at den regnskapsmessige verdien på helseforetakenes driftsmidler samlet sett økte med709mill. kroner i 2017.

Tabell 5.5 Utvikling i helseforetakenes verdi på bygg, utstyr og immaterielle verdier 2003–2017

2003

2016

2017

Endr. 16/17

Pst. endr. 16/17

Endr. 03/17

Pst. endr. 03/17

Helse Sør-Øst

36 913

45 709

45 075

-634

-1,4

8 162

22,1

Helse Vest

12 095

15 640

15 948

308

2,0

3 853

31,9

Helse Midt-Norge

9 001

13 528

13 366

-162

-1,2

4 365

48,5

Helse Nord

8578

13 157

14 354

1 197

9,1

5 776

67,3

Sum

66 587

88 034

88743

709

8,5

22 156

33,3

Kilde: Helseforetakenes regnskaper 2017

Ved innføringen av helseforetaksmodellen ble det foretatt en verdsetting av helseforetakenes bygningsmasse og utstyr. Den regnskapsmessige verdien på sykehusenes bygg og utstyr har økt med 22,2mrd. kroner fra 66,6mrd. kroner i 2003 til 88,7mrd. kroner i 2017. Det er store variasjoner mellom de regionale helseforetakene. Helse Nord er nå den regionen med relativt størst økning i verdien av bygg og utstyr i perioden, mens Helse Sør-Øst har den laveste relative økningen. Oppgradering og fornying av bygningsmassen er en kontinuerlig prosess for å tilpasse bygg til dagens drift og for å få en mer funksjonell bygningsmasse, men de store prosjektene vil variere mellom regioner og helseforetak. Helseforetakene må prioritere sine investeringsplaner innenfor tilgjengelige økonomiske og finansielle rammer. Samtidig må det settes av midler til ordinært vedlikehold.

Økonomiske langtidsplaner

De regionale helseforetakene oppdaterer årlig økonomisk langtidsplan. De økonomiske langtidsplanene bygger på vedtatte strategier i de regionale helseforetakene, som igjen baseres på nasjonale strategier og føringer, og gjeldende økonomiske rammebetingelser.

De regionale helseforetakene forvalter betydelige beløp på vegne av samfunnet for å sikre gode spesialisthelsetjenester. Langsiktig planlegging og prioriteringer er en forutsetning for å sikre gode sykehustjenester. De regionale helseforetakene legger gjennom sine langtidsplaner til rette for at helseforetakene kan nå målene for pasientbehandlingen. Langtidsplanene tar hensyn til hvordan befolkningsutvikling, sykdomsutvikling, utvikling innen medisinsk teknologi og forventningene til helsetjenestene vil påvirke behov og etterspørsel etter helsetjenester. Videre gjøres det prioriteringer knyttet til personell og kompetanse, bygg og utstyr, IKT og annen viktig infrastruktur, samt hvordan helseforetakene kan tilpasse tjenestene for å møte utfordringer innenfor de økonomiske rammene.

Det er gjennom god styring og god drift at helseforetakene legger grunnlaget for en bærekraftig utvikling og forbedring av behandlingstilbudet. De regionale helseforetakene har ansvar både for drift og investeringer og må planlegge langsiktig og se dette i sammenheng.

Tabell 5.6 Helseforetakenes investeringsplaner i perioden 2019–2022 (mill. kr)

2019

2020

2021

2022

Sum

Prosjekter og bygningsmessige investeringer over500mill. kroner

7 256

11 712

14 256

14 631

47 855

Øvrige bygningsmessige investeringer

1 773

1 502

1 691

2 042

7 009

Medisinskteknisk utstyr

2 078

2 131

2 154

2 018

8 381

IKT

1 784

1 908

2 019

1820

7 531

Annet

514

489

534

507

2 045

Sum totale investeringer

13 406

17 742

20 654

21 018

72 821

Helseforetakenes langtidsplaner viser at de planlegger investeringer for nær 73mrd. kroner i perioden 2019–2022. Planene forutsetter fortsatt effektivisering i helseforetakene, god økonomisk kontroll og forutsigbare rammebetingelser.

Helse Sør-Øst

I perioden 2019–2022 planlegger Helse Sør-Øst å investere for 37,7mrd. kroner, herav 5mrd. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og 3,6mrd. kroner i IKT.

Prosjekter over500mill. kroner under gjennomføring:

  • vedlikeholdsinvesteringer ved Oslo universitetssykehus

  • Tønsbergprosjektet ved Sykehuset i Vestfold

  • nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus

  • nytt sykehus i Drammen

  • nytt klinikkbygg og protonanlegg på Radiumhospitalet ved Oslo universitetssykehus

  • IKT-infrastrukturmodernisering og regionale kliniske IKT-løsninger

Prosjekter over500mill. kroner under planlegging:

  • ny regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus

  • trinnvis utvikling av Gaustad og Aker ved Oslo universitetssykehus

  • utbygging ved Sykehuset Telemark, Skien

  • nytt bygg for psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus

I tillegg pågår det utredningsarbeid for etablering av ny stråleterapikapasitet i regionen og framtidig sykehusstruktur ved Sykehuset Innlandet og akuttbygg ved Sørlandet sykehus, Kristiansand.

Helse Vest

I perioden 2019–2022 planlegger Helse Vest å investere for 17,5mrd. kroner, herav 1,1mrd. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og 1,6mrd. kroner i IKT.

Prosjekter over500mill. kroner under gjennomføring:

  • nytt barne- og ungdomssykehus trinn 2 ved Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen

  • oppgradering og modernisering ved Helse Førde

  • oppgradering av sentralblokka ved Haukeland universitetssjukehus

  • nytt sykehus i Stavanger

  • rehabilitering og nybygg ved Haugesund sjukehus i Helse Fonna

  • protonbygg ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen

Helse Midt-Norge

I perioden 2019–2022 planlegger Helse Midt-Norge å investere for 10,4mrd. kroner, herav 1,1mrd. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og om lag 3mrd. kroner i IKT.

Prosjekter over500mill. kroner under gjennomføring:

  • nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal

Prosjekter over500mill. kroner under planlegging:

  • Helseplattformen

I tillegg pågår det utredningsarbeid knyttet til senter for psykisk helse ved St. Olavs hospital.

Helse Nord

I perioden 2019–2022 planlegger Helse Nord å investere for 7,3mrd. kroner, herav 1,2mrd. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og 1mrd. kroner i IKT.

Prosjekter over500mill. kroner under gjennomføring:

  • nybygg og renovering ved Nordlandssykehuset, Bodø, hvor det største byggetrinnet er ferdigstilt og tatt i bruk

Prosjekter over500mill. kroner under planlegging:

  • nytt sykehus i Narvik ved Universitetssykehuset Nord-Norge

  • nybygg i Hammerfest, Finnmarkssykehuset

  • utvikling av Helgelandssykehuset

I tillegg pågår det utredningsarbeid for etablering av psykiatribygg ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019)

Ved behandlingen av Nasjonale helse- og sykehusplan (2016–2017) slo Stortinget fast at det fortsatt skal være en desentralisert sykehusstruktur i Norge. Oppdrag til de regionale helseforetakene om oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan ble gitt i foretaksmøte 4. mai 2016. Alle helseforetak har fått i oppdrag å lage utviklingsplaner med frist innen utgangen av 2018. Som grunnlag for dette arbeidet ble akuttfunksjoner i de enkelte sykehusene avklart i foretaksmøte med de regionale helseforetakene 24. april 2017.

Foretaksmøtet la vekt på at akuttfunksjonene gjennom dette møtet ble avklart, for å sikre forutsigbarhet og ro rundt det videre arbeidet med utviklingsplanene som skal ferdigstilles i 2018. I foretaksmøtet ble Helse Vest bedt om å sikre at Helse Fonna sin plan for implementering av foretaksmøtets vedtak ivaretok flere punkter.

Helse Fonna har i 2017 kontinuerlig forsøkt å rekruttere fast ansatte kirurger til Odda sykehus uten å lykkes med dette. I dag er driften basert på innleie og vikarer, noe som gir en utfordring med tanke på fremtidsrettet planlegging. Helseforetaket vurderer at tilbudet i dag er forsvarlig. Dette kan bli endret om det ikke lykkes å rekruttere kvalifisert kompetanse, spesielt når det gjelder spesialister i generell kirurgi. Helse Fonna har i dag fordelt oppgaver innen kirurgi til Odda sykehus. Om det blir endringer i funksjonsfordeling i kirurgi i Helse Vest, vil helseforetaket vurdere om allerede tildelte funksjoner til Odda sjukehus må endres. Sykehuset kan håndtere situasjoner med akutt alvorlig syke eller skadete pasienter og stabilisere for videre transport. Den samlede beredskapen for befolkningen tilhørende Odda sykehus er på samme nivå som tidligere. Generell kirurg er i vakt. Anestesilege og medisinsk overlege er tilgjengelig på døgnbasis. Det har i perioder i 2017 vært utfordringer med å dekke vakt for anestesileger. Helse Fonna har fortløpende løst disse utfordringene.

Helse Fonna gjennomfører kontinuerlig kompetansehevende tiltak, kurs og trening for aktuelle medarbeidere ved Odda sykehus slik at de er forberedt på å håndtere akutte situasjoner.

Helse Fonna har startet arbeidet med å koordinere eksisterende beredskapsplan med kommunene, inklusiv delplan for stengte veier.

Helse Vest vil etter dialog med Helse Fonna komme tilbake til endelig organisering av akuttilbudet i Odda, i tråd med føringer gitt i oppdrag fra departementet.

Det framgår av Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019) at kapasitet og basestruktur for luftambulansetjenesten skal gjennomgås i lys av planen og akuttutvalgets rapport. Som oppfølging av et anmodningsvedtak fra Stortinget fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å gjennomgå basestrukturen for luftambulanser i Norge. Utredningen om basestruktur viser at om lag 98 pst. av befolkningen nås med luftambulanse i løpet av 45 minutter med dagens basestruktur (målet er 90 pst.). Utredningen anbefaler bedre samvirkeløsninger som gjør at ambulansehelikoptrene koordineres bedre. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt i oppdrag å samle koordinering av ambulansehelikopterfunksjonen ett sted i hver helseregionen som vil gi bedre fordeling av oppdrag og bedre styring av ressurser. Utredningen anbefaler også at de regionale helseforetakene følger med på kapasitetsutviklingen og vurder om legebil bemannet med anestesilege kan være et kostnadseffektivt tiltak som kan redusere kapasitetsproblemer ved helikopterbasen. Utredningen anbefaler at det settes inn anestesibemannet legebil i Grenlansområdet og Mjøsområdet. Det vises til kap. 732, post 70. Utredningen anbefaler at det på sikt bør opprettes en ambulansehelikopterbase i Innlandet, men at beslutningen om når og hvor ikke gjøres før sykehusstruktur og funksjonsfordeling i Innlandet er endelig vedtatt.

Det framgår av Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019) at fordelingen av mindre fødeavdelinger og fødestuer må sikre nærhet til fødetilbud også utenom de store kvinneklinikkene. Det pågår ingen aktiv sentralisering av fødeinstitusjoner i dag, men det vil kunne skje endringer som følge av endringer i sykehusstrukturen, f.eks. hvis sykehus slås sammen. Det vises til Stortingets anmodningsvedtak nr.750 (2017–2018).

Stortinget har bedt regjeringen sikre at kort liggetid på sykehus skal være kvinners eget ønske, ikke økonomisk betinget. Nye sykehus skal dimensjoneres etter behov, jf. anmodningsvedtak. nr.752 (2017–2018). Medisinsk kunnskap og erfaring tilsier at det ikke er nødvendig med et langt sykeleie etter en normal fødsel. Det framgår av den nasjonale faglige retningslinjen for barselomsorgen at tidspunktet for utskrivning fra sykehus etter fødsel skal tilpasses kvinnens og det nyfødte barnets behov, og skal besluttes i samråd med kvinnen. Det er et faglig spørsmål når mor og barn skal reise hjem etter fødsel. Ingen skal reise hjem før familien er i stand til å ta vare på barnet hjemme. Dette er forhold som må vektlegges når det planlegges nye sykehus. Hvordan dette organiseres, er de regionale helseforetakene og helseforetakenes ansvar. Det vises til svar på dokument nr. 15:1285 (2017–2018) som gir en gjennomgang av nye føde- og barselavdelinger, og som viser at helseforetakene planlegger tilbudet ut fra det som er medisinsk riktig.