Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Folketrygdens stønad til helsetjenester (kapittel 5 i folketrygdloven) har som overordnet mål å gi befolkningen i alle deler av landet god tilgang til effektiv medisinsk behandling ved å dekke utgifter til helsetjenester. Folketrygden gir i hovedsak stønad til helsetjenester utenfor institusjon. Omsorgstjenester og forebyggende tjenester finansieres i utgangspunktet ikke av folketrygden.

Det vises til omtale under innledningen til Programområde 30 Helsetjenester, folketrygden.

Utvikling i refusjoner

Figur 7.1 Folketrygdens refusjonsutgifter til  lege- og fysioterapihjelp og egenandelsordningene i perioden 2008–2017 (beløp imrd. kroner)

Figur 7.1 Folketrygdens refusjonsutgifter til lege- og fysioterapihjelp og egenandelsordningene i perioden 2008–2017 (beløp imrd. kroner)

Refusjon legetjenester

Refusjoner til allmennleger har økt fra 2802mill. kroner i 2008 til 4720mill. kroner i 2017, svarende til en nominell vekst på 68,4 pst., jf. figur 7.1.

Det vises til omtale av allmennlegetjenesten under kap.762 Primærhelsetjeneste og kap. 2755, post 70 Allmennlegehjelp.

Refusjoner til behandling hos avtalespesialist har økt fra 1156mill. kroner i 2008 til 1912mill. kroner i 2017. Dette svarer til en nominell vekst på 65,4 pst. for hele perioden, jf. figur 7.1. Refusjonsutgiftene til avtalespesialister var stabile i begynnelsen av perioden, bl.a. knyttet til at det ble overført midler til helseforetakene for å øke spesialistenes driftstilskudd.

Det vises til omtale av avtalespesialister under kap. 2711, post 70 Spesialisthjelp.

Refusjon fysioterapi

Folketrygdens utgifter til fysioterapi, inkl. fastlønnstilskuddet til kommunene, er redusert for perioden 2008 til 2017, fra 1799mill. kroner til 1545mill. kroner. Reduksjonen fra 2009 til 2010 er en følge av omleggingen av finansieringen av den avtalebaserte fysioterapitjenesten. Omleggingen ble foretatt i takstforhandlingene 2009 og 2010 og midler ble overført fra folketrygden til det kommunale driftstilskuddet. Det var også en liten nedgang i antall utløste takster. Refusjonsutgiftene til fysioterapi, inkl. fastlønnstilskuddet til kommunene, viser en økning fra 2084mill. kroner i 2014 til 2250mill. kroner i 2015, tilsvarende 7,8 pst.

Sykdomslisten (diagnoselisten) ble avviklet fra 2017. Om lag 55 pst. av brukere av den avtalebasert fysioterapitjenesten var sykdomslistebrukere i 2016 (brukere med rett til gratis behandling). Samtidig økte aldersgrensen for fritak for egenandeler fra 12–16 år og egenandelstak 2 ble redusert fra 2670 til 1990 kroner. Folketrygdens utgifter til fysioterapi var 1974mill. kroner i 2016 og 1167mill. kroner i 2017, en reduksjon på 41,9 pst. Reduksjonene er knyttet til bortfall av sykdomslisten, jf. figur 7.1. Når sykdomslistebrukerne fra 2017 måtte betale egenandel og egenandelstak 2 ble redusert, medførte dette at mange flere enn tidligere oppnådde frikort under tak 2. Dette medførte økte utgifter på takordningen. Netto besparelse ved avvikling av sykdomslisten var beregnet til300mill. kroner.

Det vises til omtale under kap.762 og kap. 2755, post 62 Fastlønnsordning fysioterapeuter og post 71 Fysioterapi.

Refusjon legemidler på blå resept (inkl. egenandel på frikort)

Det ble refundert legemidler for 8,4mrd. kroner til 2,4 millioner brukere i 2017 etter forhåndsgodkjent refusjon (blåreseptforskriften §2). I tillegg ble det gitt refusjon, med hjemmel i §3, på 2,1mrd. kroner til om lag149000 unike brukere etter individuell søknad. Det ble gitt refusjon til behandling av smittsomme sykdommer for 525mill. kroner etter §4, til rundt 34000 brukere.

Folketrygdens utgifter til legemidler over blåreseptordningen har økt fra 8,1mrd. kroner i 2008 til 11,4mrd. kroner i 2016, en nominell økning på 41 pst., jf. figur 7.2. Automatisk frikort ble innført i 2010 og dette førte til en utgiftsvekst ved at flere fikk dekket egenandeler over frikorttaket. De økte utgiftene i perioden 2012–2015 skyldes bl.a. nye legemidler til behandling av hepatitt C, kreft og forebygging av blodpropp. I 2014 ble finansieringsansvaret for enkelte kreftlegemidler overført til helseforetakene. Videre ble finansieringsansvaret for veksthormoner, blodkoagulasjonsfaktorer, immunstimulerende legemidler, anemilegemidler og nye legemidler til behandling av hepatitt C overført helseforetakene i 2016. I 2017 ble finansieringsansvaret for en rekke kreftlegemidler og legemidler til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon (PAH) overført, og i 2018 ble finansieringsansvaret overført for hiv- og hepatittmidler samt legemidler ved alvorlig astma og mastocytose. Overføring fra folketrygd til helseforetakene har bidratt til å redusere veksten under folketrygden.

Målt i definerte døgndoser (DDD) har forbruket av legemidler på blå resept økt med 31 pst. fra 1,4mrd. DDD i 2008 til 1,9mrd. DDD i 2017. Grunnen til dette er både vekst i antall innbyggere og i forbruk per innbygger. Det vises til omtale under kap. 2751, post 70.

Figur 7.2 Folketrygdens utgifter til blå resept inkludert næringsmidler og egenandeler på frikort for perioden 2008–2017.

Figur 7.2 Folketrygdens utgifter til blå resept inkludert næringsmidler og egenandeler på frikort for perioden 2008–2017.

Refusjon tannbehandling

Folketrygdens utgifter til tannbehandling, økte fra 1160mill. kroner i 2008 til 2356mill. kroner i 2017, jf. figur 7.3.

Figur 7.3 Folketrygdens refusjoner til tannbehandling for perioden 2008–2017

Figur 7.3 Folketrygdens refusjoner til tannbehandling for perioden 2008–2017

I forbindelse med gradvis avvikling av ordningen med særfradrag ved store sykdomsutgifter, er refusjon til tannbehandling styrket og stønad til tannbehandling utvidet. Det gis stønad til tannbehandling ved 15 ulike stønadsordninger. Fra 2014 ble det innført en stønadsordning for personer som er tannløse i underkjeven og som ikke er i stand til å kunne anvende løstsittende protese. Ved denne stønadsordningen ble det i 2017 utbetalt 48mill. kroner. Siden 2014 har økningen i refusjoner vært begrenset som følge av underregulering av takster og reduksjon av takstbeløp på områder hvor det av faglige grunner har vært ansett som riktig å foreta innstramminger i stønadsordningene.

Antall personer som mottok stønad til tannbehandling fra folketrygden økte fra om lag473000 i 2012 til om lag732000 personer i 2017, en økning med om lag 55 pst. når barn og voksne sees samlet. Blant voksne eldre enn 20 år fikk 12,8 pst. stønad til tannbehandling i 2017. I tillegg kommer barn og unge som mottar stønad til tannregulering.

De to største stønadsordningene er stønad til behandling ved sykdommen periodontitt (556mill. kroner) og stønad til tannregulering/kjeveortopedi (581mill. kroner).

Det vises til omtale under programkategori 10.70 Tannhelse og kap. 2711, post 72 Tannbehandling.

Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1

Fra 2008 til 2017 har utgiftene over egenandelstak 1 økt fra 3339mill. kroner til 5010mill. kroner, jf. figur 7.1. Dette er svarer til en nominell vekst på 50 pst.

Utgiftsveksten har vært moderat fra 2008–2009. Stabiliteten hadde sammenheng med at økningen i egenandelstak 1 og egenandeler for tjenester som omfattes av egenandelstak 1-ordningen stort sett har tilsvart hverandre. Fra 2009 til 2010 økte utgiftene fra 3434 til 4192mill. kroner, en nominell vekst på 22,1 pst. Videre var det en økning i antall frikort fra 2010 til 2011. Denne veksten kan knyttes til at flere får frikort som følge av innføringen av automatisk frikortordning i 2010 og at man i innføringsåret fikk om lag200mill. kroner i ekstrautgifter grunnet raskere utbetalinger.

Folketrygdens utgifter ble redusert fra 4192mill. kroner i 2010 til 4010mill. kroner i 2012. Dette har i hovedsak sammenheng med at overgangskostnader ved automatisk frikort falt bort i 2012. I tillegg har reduksjonen sammenheng med innføring av e-resept. E-resept gir mulighet til å håndheve regelen om ikke å utlevere mer enn maksimalt tre måneders forbruk, og at alle kjøp innenfor tre måneders-perioden lettere ses under ett ved beregning av egenandel. Fra 2012 til 2013 har kostnadene blitt ytterligere redusert fra 4010mill. kroner til 3589mill. kroner i 2013, en reduksjon på 10,5 pst. Dette henger sammen med en feilføring av egenandeler på blåreseptordningen. Utgiftene økte fra 4 098,5mill. kroner i 2014 til 4 166,9mill. kroner i 2015, en økning på 1,7 pst.

Økningen i utgiftene fra 2015 skyldes en stor økning i egenandelene i 2016 og 2017 uten tilsvarende økning i egenandelstaket.

I perioden fra 2008 til 2009 gikk antall frikort noe ned. I 2010 ble det utstedt 1170000 frikort. 2011 var det første ordinære driftsår etter innføring av automatisk frikort. Da ble det utstedt 1212000 frikort, en økning på 3,6 pst. fra 2010.

Figur 7.4 Mottakere av frikort under egenandelstak 1 i perioden 2008–2017

Figur 7.4 Mottakere av frikort under egenandelstak 1 i perioden 2008–2017

I 2017 ble det utstedt 1276000 frikort under egenandelstak 1-ordningen, en økning på 4,9 pst. fra 2016, jf. figur 7.4.

Tall fra Nav for 2015 viser at det var565 452 alders- og uførepensjonister som mottok frikort under egenandelstak 1-ordningen. Om lag 54 pst. av frikortmottakerne var alders- og uførepensjonister. Om lag600000 av frikortmottakerne i 2015 hadde pensjonsgivende inntekt i 2014. Tilsvarende var det om lag 3,3 millioner personer i Norge med pensjonsgivende inntekt i 2014. 20 pst. av befolkningen med pensjonsgivende inntekt mottok dermed frikort tak 1. Det vises til omtale under kap. 2752, post 70 Egenandelstak 1.

Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2

Utgiftene til egenandelstak 2 viser at utgiftene fra 2008 t.o.m. 2016 har holdt seg på om lag samme nivå nominelt, med168mill. kroner i 2008 og 167mill. kroner i 2016. Utgiftene økte til 940mill. kroner i 2017, en økning på463 pst. Økningen skyldes bortfall av sykdomslisten, redusert tak 2 og automatiseringen av tak-ordningen.

Figur 7.5 Mottakere av frikort under egenandelstak 2 i perioden 2008–2017

Figur 7.5 Mottakere av frikort under egenandelstak 2 i perioden 2008–2017

I 2008 ble det utstedt 50210 frikort under egenandelstak 2-ordningen, jf. figur 7.5. Fra 2009 har antall frikortmottakere ligget mellom 44000 og 46000. I 2017 ble det utstedt282 840 frikort, en økning på 526,2 pst. fra 2016. Økningen er knyttet til tiltakene nevnt over.

Tall fra Nav for 2015 viser at andelen av frikortmottakere med alders- og uførepensjon er 54 pst. 72 pst. av frikortmottakerne kvinner og 28 pst. menn. 56 pst. av de som oppnår frikort under tak 2-ordningen, oppnår også frikort under tak 1-ordningen. 33340 av frikortmottakerne under tak 2 i 2015 hadde pensjonsgivende inntekt i 2014. Tilsvarende var det om lag 3,3 millioner personer i Norge med pensjonsgivende inntekt i 2014. 1 pst. av befolkningen med pensjonsgivende inntekt mottok dermed frikort tak 2.

Det vises til omtale under kap. 2752, post 71 Egenandelstak 2.

Aktivitetsutvikling

Helsedirektoratets analyse av utgiftsutvikling på helserefusjonsområdet viser at antall pasientkontakter for fastlegers kontorpraksis har økt fra 24,5 millioner i 2010 til 30,0 millioner i 2017. Legevakt og turnusleger er ikke inkludert i datamaterialet. Over syv-årsperioden synes aktivitetsveksten å ha vært svært jevnt fordelt over årene.

Fastlegenes kontorpraksis har hatt den største aktivitetsveksten i perioden 2010 til 2017 med gjennomsnittlig 3,2 pst. per år sammenliknet med de andre behandlergruppene (spesialistleger, psykologer og fysioterapeuter). For fastlegene var den størst i 2011 med 4,1 pst. og i 2012 med 3,7 pst. Dette faller til dels sammen med innføringen av samhandlingsreformen fra 2012. Vekstratene var relativt høye også etter innføring av ny fastlegeforskrift fra 2013.

Den gjennomsnittlige veksten i antall fastleger er klart høyest blant behandlergruppene, med 2,2 pst. per år. Veksten i antall fastleger er også klart høyere enn befolkningsveksten, som er gjennomsnittlig 1,2 pst. i perioden. Psykologer og spesialistleger har nær nullvekst i antall utøvere med trygderefusjon. Dette gjelder også for antall fysioterapeuter, bortsett fra i 2017 der antall utøvere med refusjonskrav har økt med 5,2 pst. Innenfor fysioterapi er det noe variasjon i antall utdanningskandidater fra år til år. Dette påvirker antall utøvere med refusjon fra år til år. I tillegg kan også antall vikarer variere.