Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Prop. 1 S

(2018–2019)

HelseOmsorg21-strategien fra 2014 inneholder om lag140 anbefalinger fordelt på 10 prioriterte satsingsområder. Tiltakene er rettet mot næringsliv, sykehus, universiteter og høyskoler, offentlig forvaltning, kommunesektoren, brukere, brukerorganisasjoner og departement. Ansvaret for å følge opp strategien ligger hos alle aktørene. Regjeringen har fulgt opp sitt ansvar gjennom Regjeringens handlingsplanen for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien.

Regjeringen legger fram revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning samtidig som statsbudsjettet for 2019, og vil vinteren 2019 legge frem Stortingsmelding om helsenæringen. Meldingene er viktige for arbeidet og prioriteringer av forskning, innovasjon og næringsutvikling innenfor helse og omsorg framover. I tillegg har HelseOmsorg21-rådet lyst ut et prosjektoppdrag om en analyse av dagens forsknings- og innovasjonssystem, som ferdigstilles i februar 2019. Sistnevnte bør være på plass før HelseOmsorg21-rådet konkluderer om sitt videre arbeid, prioritering, sammensetning mv. På denne bakgrunn er dagens HelseOmsorg21-rådets virketid forlenget til juli 2019.

Det legges opp til at HelseOmsorg21-rådet som samhandlingsarena videreføres.

HelseOmsorg21-rådet (Rådet)

Rådet består av 30 medlemmer, som i fellesskap skal bidra til en helhetlig oppfølging av strategien. Forskningsrådet er sekretariat for Rådet. I 2017 hadde Rådet fem møter. De viktigste aktivitetene i 2017 og første halvdel av 2018 har dreid seg om følgende satsningsområder: kompetanseløft for kommunene og etablering av Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF), helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde, bruk av helsedata og arbeidet med Helseanalyseplattformen og brukermedvirkning i forskning. En spørreundersøkelse sendt til 74 institusjoner hvorav 27 besvarte viser at det er implementert tiltak innenfor alle de ti satsingsområdene i strategien. Flest aktører har implementert tiltak innenfor Økt brukermedvirkning og Helsedata som nasjonalt fortrinn.

Departementene har igangsatt eller gjennomført tiltak i tråd med handlingsplanen, jf tabell 8.1.

Tabell 8.1 Oversikt over departementenes oppfølging innenfor de ti prioriterte områdene

Prioritert område

Tiltak

Ansvarlig dept.

Status

Mer brukermedvirkning

  • a Innføre en hovedregel om brukermedvirkning i forskning finansiert av HOD

HOD

Gjennomført

  • b Innføre behovsidentifisert forskning som et nytt virkemiddel i Forskningsrådet og i de regionale helseforetakene

HOD

Gjennomført

  • c Evaluere omfang og effekt av brukermedvirkning i forskning

HOD

I prosess. Foreløpig kartlegging. Nasjonal veileder utarbeidet.

Utvikling av menneskelige ressurser

  • a Bedre kvaliteten og øke relevansen i helse- og sosialfaglige utdanninger ved å følge opp prosjektet «Felles innhold i de helse- og sosialfaglige profesjons-utdanningene» og følge opp prosjektet Kvalitet i praksisstudier

KD

I prosess. Utvikling av nasjonale faglige retningslinjer for grunnutdanningene i helse- og sosialfag.

  • b Vurdere et mer omfattende, lovpålagt ansvar for kommunene til å ta imot praksisstudenter

KD

I prosess

  • c Utvikle en spesialistutdanning for leger rettet mot behov og utfordringer i framtida, der klinisk forskning kan inngå

HOD

Gjennomført

  • d Gi universitet og høgskoler større handlefrihet til å føre en fleksibel personalpolitikk som gir ønsket kompetanse og god rekruttering ved å innføre en forskrift om innstegsstillinger

    • – revidere forskrift om opprykk ved tilsettinger i universitets- og høgskolesektoren

    • – vurdere å endre reglene for utrekning av tjenestetid for stipendiater

KD

Gjennomført I prosess Høring gjennomført i forskrift til UH-loven og statsansatteloven.

Strategisk kunnskapsbasert styring

  • a Etablere HelseOmsorg21-monitor

HOD

Gjennomført

  • b Kartlegge barrierer og handlingsrom for samarbeid mellom UH-sektoren og helseforetakene

HOD/KD

Gjennomført.

Høy kvalitet og sterkere internasjonalisering

  • a Vurdere hvordan stimuleringstiltakene i opptrappinga av langtidsplanen kan bidra til å styrke norsk deltakelse i helseforskning i Horisont 2020 og ERA

KD

Fulgt opp. Styrket generelle virkemidler og spesielt helse.

  • b Innrette nasjonale virkemidler slik at de virker mobiliserende og kvalifiserende for deltakelse i Horisont 2020

HOD/KD

Gjennomført.

  • c Styrke den grunnleggende fremragende forskningen

KD

Fulgt opp. Styrket de generelle virkemidlene

  • d Øke bevilgningene til forskingsinfrastruktur, i tråd med den varsla opptrappingen i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

KD

Fulgt opp. Styrket FRIPRO, INFRA, SFF m.m. i2018.

  • e Vurdere en ny senterordning for klinisk forskning i Forskningsrådet

HOD

Gjennomført

Møte de globale helseutfordringene

  • a Videreutvikle insentiv for partnerskap med forskere i lav- og mellominntektsland, bl.a. gjennom eksisterende mekanismer som GLOBVAC og NORHED

UD

I prosess

  • b Utrede og etablere en finansieringsmekanisme for innovasjonsprosjekt innen global utdanning og helse

UD

I prosess

Helsedata som nasjonalt fortrinn

  • a Revidere forskriftene som er hjemlet i helseregisterloven

HOD

I prosess

  • b Vurdere en samlet forskrift for de store befolkningsbaserte helseundersøkelsene

HOD

I prosess

  • c Vurdere mulige ordninger for å finansiere større datainnsamlinger gjennom befolkningsbaserte helseundersøkelser

HOD

I prosess. Utredningsoppdrag gitt NFR

  • d Delfinansiere datainnsamling i HUNT4

HOD

Gjennomført.

  • e Vurdere etablering av et personidentifiserbart register over legemiddelbruk og et register over psykiske lidelser og rus

HOD

I prosess Høringsfrist 18. september.

  • f Vurdere tiltak for å lette koblinger mellom helsedata og andre typer datakilder for ulike formål og brukergrupper, samtidig som personvernet tas hensyn til.

HOD

I prosess Helsedatautvalg og utredning av helseanalyseplattform.

Bedre klinisk behandling

  • a Etablere et felles program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten

HOD

Gjennomført

  • b Gi de regionale helseforetakene i oppdrag å styrke infrastrukturen for utprøving og testing av ny diagnostikk og medisinsk utstyr

HOD

Gjennomført

  • c Opprette nytt program i Forskningsrådet for god og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering

HOD

Gjennomført

  • d Videreutvikle nettsidene med pasientrettet informasjon om kliniske studier på helsenorge.no

HOD

Gjennomført.

  • e Etablere en nasjonal database for kliniske studier

HOD

I prosess.

  • f Etablere et forskingsnettverk innenfor tannhelse

HOD

I prosess

  • g Innføre partikkelbehandling i Norge gjennom etablering av protonsenter

HOD

Fulgt opp. Vedtatt i Stortinget i budsjettet for 2018

Kunnskapsløft i kommunene

  • a Bygge et kunnskapssystem for forskning rettet mot de kommunale tjenestene

HOD

I prosess jf. omtale i budsjett 2018

  • b Vurdere å etablere et kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)

HOD

Gjennomført.

  • c Gi nasjonale og regionale kompetansesenter for helse- og omsorgstjenestene utenfor spesialisthelsetjenesten et samfunnsoppdrag om forskning og kunnskapsstøtte

HOD

Gjennomført

  • d Opprette et nytt forskingsprogram i Forskingsrådet, Bedre helse og livskvalitet gjennom livsløpet, som skal styrke kunnskapen om folkehelse i kommunene

HOD

Gjennomført

Effektive og lærende tjenester

  • a Øke omfanget av følgeforskning og tjenesteinnovasjon i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene

HOD

Følges opp.

  • b Følgeevaluere reformene Fritt behandlingsvalg og Pakkeforløp for kreft for å se effektene av endringene

HOD

I prosess Oppdrag gitt NFR i 2016, utlyst 2017.

Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde

  • a Styrke de generelle virkemidlene i den næringsrettede forskings- og innovasjonspolitikken i 2016

NFD

Fulgt opp SkatteFunn, BIA, FORNY og FOU-kontraktsordningen styrket

  • b Styrke arbeidet med standardisering innenfor e-helse og velferdsteknologi

HOD

I prosess

  • c Legge til rette for at den offentlige helse- og omsorgstjenesten har effektiv dialog med markedet om de behovene markedet har

NFD

Fulgt opp. Ny lov om anskaffelser vedtatt.

  • d Legge til rette for mer bruk av innovasjonsfremmende anskaffelsesmetoder

NFD

I prosess, jf. Stortingsmelding om offentlige anskaffelser.

  • e Styrke Nasjonalt program for leverandørutvikling i 2016

NFD

Gjennomført

  • f Legge til rette for et mer helhetlig og koordinert samarbeid om forskning, innovasjon og næringsutvikling mellom forskingsmiljøer og matnæringen – innenfor mat, ernæring og helse

HOD

I prosess. Følges opp i Handlingsplan kosthold

Nedenfor følger en utdypning av enkelte av områdene.

Kunnskapsløft i kommunene

Kunnskapssystem for forskning rettet mot kommunale tjenester

NIFUs kartlegging og analyse av forskning rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene viser at forskning knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester er økende og at antallet vitenskapelige artikler er nær firedoblet i løpet av siste 10-årsperiode. Regionale og nasjonale kunnskaps- og kompetansesentre samt Kompetanseløft 2020 utgjør en viktig del av nasjonale myndigheters satsning på å styrke forskning og kompetanse i helse og omsorgstjenestene, barnevernet og andre sektorer. 21 av kunnskaps- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten fikk i 2016 et nytt samfunnsoppdrag. I 2018 ble det etablert enhetlige forskningsindikatorer og rapporteringsrutiner for forskningsaktivitet til forsknings- og kompetansesentrene. Sentrene har bla fra i år rapportert publikasjonspoeng i det nasjonale forskningsinformasjonssystemet CRIStin. Resultatene viser at det er en betydelig forskningsaktivitet i regi av sentrene. Etablering av forskningsindikatorer et en viktig del av arbeidet med å gi en bedre oversikt over forskningsinnsatsen rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Fra 2020 vil en liten andel av forskningsmidlene omfordeles innenfor rammen til sentrene ut i fra forskningsaktivitet basert på sentrenes forskningsindikatorer. Som et ledd i den videre utviklingen av sentrene har Helsedirektoratet har kommet med forslag til indikatorer for sentrenes øvrige aktivitet.

Effektive og lærende tjenester

Helsedirektoratets oppdrag om å utarbeide en veileder for tjenesteinnovasjon, samt utrede organisering av et helhetlig nasjonalt innovasjonssystem for helse- og omsorgstjenestene ble i 2016 slått sammen med oppdraget om å utarbeide en innovasjonsmodell i tråd med «Be Healthy – Be Mobile» prosjektet i regi av blant annet WHO. Første versjon av veilederen for tjenesteinnovasjon ble oversendt departementet i september 2017 og skal gjelde for hele helse- og omsorgstjenesten. Rapporten om en helhetlig nasjonalt innovasjonssystem ble oversendt departementet februar 2018. Denne følges ikke opp videre.

Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde

I behandlingen av Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende fattet Stortinget enstemmig vedtak (anmodningsvedtak951 (2016–2017)) hvor de ba regjeringen fremme en stortingsmelding om helseindustrien. Nærings- og fiskeridepartementet vil legge frem en stortingsmelding om helsenæringen vinteren 2019, og samarbeider med Helse- og omsorgsdepartementet om meldingen.

Helsedata som nasjonalt fortrinn

Bedre utnyttelse av helsedata kan gi store gevinster for den enkelte pasient og for norsk helsevesen. Helsedata er helt nødvendig for å vurdere hvordan det står til med helsen i den norske befolkningen, hvordan pasientsikkerheten er, og om kvaliteten på tjenestene er god nok. Helsedatautvalget la i 2017 frem forslag til et bedre og mer effektivt system for behandling av helsedata. Rapporten har vært på høring og regjeringen følger opp flere av anbefalingene gjennom Helsedataprogrammet. Helsedataprogrammet skal bidra til en mer effektiv organisering av de viktigste utviklingsoppgavene i den nasjonale helseregisterstrategien. En sentral oppgave er å etablere en plattform for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata (helseanalyseplattformen). Formålet er å forenkle og effektivisere tilgang til helsedata innenfor bredden av helseregistrenes formål, og sørge for at helsedata er enkelt tilgjengelig for analyse. En lang rekke aktører samarbeider om å finne gode løsninger for en slik plattform gjennom Helsedataprogrammet. I tillegg har Forskningsrådet og Direktoratet for e-helse inngått en samarbeidsavtale om å utvikle helseanalyseplattformen til beste for forskning