Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter slår fast at enhver har rett til høyest mulig helsestandard, både fysisk og psykisk. Det viktigste virkemiddelet for å oppnå dette, og et hovedmål for den norske innsatsen i globalt helsesamarbeid, er universell helsedekning: at alle mennesker har tilgang til og råd til å benytte seg av grunnleggende helsetjenester. Samtidig er det viktig å delta i internasjonalt helsesamarbeid for å fremme norske helsepolitiske interesser. Sentrale arenaer er De forente nasjoner, Verdens helseorganisasjon, Den europeiske union, Europarådet, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, Nordisk ministerråd og samarbeidet i Barentsregionen og under Den nordlige dimensjon.

FNs bærekrafts- og utviklingsmål

I 2015 vedtok FNs medlemsland en ny global dagsorden for utvikling. 2030-agendaen med bærekraftsmålene er forankret i FN-pakten og erklæringen om menneskerettigheter. Med bærekraftsmålene legges det opp til en global dugnad som skal utrydde ekstrem fattigdom, utjevne sosiale ulikheter og bremse klimaendringene. Bærekraftsmålene er universelle. Det betyr at de også gjelder for Norge.

Helseforvaltningen følger opp bærekraftsmål 3 som skal sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. I tillegg følger helseforvaltningen opp andre helserelaterte bærekraftsmål, som ernæring (bærekraftsmål 2) og rent vann og gode sanitærforhold (bærekraftsmål 6), gjennom folkehelsearbeidet. Oppfølging av andre bærekraftsmål vil også ha innvirkning på folkehelsen, f.eks. knyttet til bærekraftsmål 10 om lik tilgang for alle til helsetjenester og bærekraftsmål 12 i sammenheng med ansvarlig medisinbruk for å motvirke antibiotikaresistens og å sikre tilgangen til effektive legemidler. De fleste av hovedmålene har imidlertid konsekvenser for helse; fattigdom, sult, utdanning, arbeidsforhold, boforhold og nærmiljø, klimaendringer, forurensning og sosiale forskjeller.

Helseforvaltningen i Norge bidrar aktivt i oppfølgingen av det nye målsettet, inkludert i WHO og andre av FNs særorganisasjoner som behandler helserelaterte problemstillinger. Også i andre internasjonale fora, som OECD og Nordisk Ministerråd, bidrar departementet i arbeidet med bærekraftsmålene.

Norge, Tyskland og Ghana tok i 2018 initiativ til utviklingen av én felles handlingsplan for oppnåelsen av bærekraftsmål 3 for helse. Handlingsplanen er under utvikling i WHO, og skal koordinere den globale helsearkitekturens samlede bidrag til oppnåelsen av målet. WHOs femårige strategi 2019–2023 er en første milepæl.

Oppnåelsen av bærekraftsmålene avhenger av nasjonal og internasjonal innsats og dette perspektivet er tydeliggjort i mål 17 om samarbeid for å nå målene.

Forente nasjoner (FN)

Norge bidrar til og følger med på følgende helseområder i FN:

  • Målet om universell helsedekning, herunder gjennom oppfølging av FNs høynivåkommisjon for helsearbeidere og økonomisk vekst

  • Antimikrobiell resistens (AMR) – gjennom utfallet av møtet i FNs generalforsamling 2016, FNs særorganisasjoner og andre kanaler

  • Ikke-smittsomme sykdommer, særlig gjennom oppfølgingen av høynivåmøtene i FN i 2011, 2014 og 2018

  • Arbeidsgruppe for aldring. Arbeidet vektlegger en multisektoriell eldrepolitikk

  • FNs narkotikakommisjon (CND). Oppfølging av FNs generalforsamlings spesialsesjon om narkotikaspørsmål (UNGASS 2016). Norge gir også støtte til FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC).

Verdens helseorganisasjon (WHO)

Som FNs særorganisasjon for helse er WHO en sentral arena for Norges internasjonale helseengasjement. WHO er verdens ledende normative organisasjon innen helse. Norge gir økonomisk støtte over Utenriksdepartementets budsjett i form av pliktige og frivillige bidrag. Politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet leder delegasjonen til møtene i Verdens helseforsamling (WHA). Helsedirektøren er delegasjonsleder ved fravær av politisk ledelse.

Helseforsamlingen vedtok i 2018 en ny femårig strategi 2019–2023 som det overordnede rammeverket for WHOs arbeid. Strategien etablerer universell helsedekning og helsekriseberedskap som hovedprioriteter for WHO, ved siden av viktige programsatsinger som ikke-smittsomme sykdommer og antimikrobiell resistens.

De siste årenes styrking av helsekriseberedskapen har gitt resultater. Håndteringen av flere store kriser samtidig viser dette, i tillegg til en uavhengig gjennomgang av helsekriseprogrammet. Helsesystemstyrking på landnivå, inkludert gjennomføring av Det internasjonale helsereglementet (IHR 2005), er også en viktig komponent i dette arbeidet. Til tross for noe større givervilje er det fortsatt en utfordring å skape internasjonal vilje til finansiering av WHOs kriseprogram og helsekrisefondet (Contingency Fund for Emergencies, CFE).

IHR 2005 gir retningslinjer for varsling og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse, bl.a. ved pandemier og grenseoverskridende kjemikaliehendelser. Gjennom IHR-forskriften er IHR 2005 fra januar 2017 gjennomført i norsk rett for hele CBRNE-feltet og ikke bare for smittevern. Folkehelseinstituttet er nasjonalt kontaktpunkt for IHR 2005 i Norge.

WHO har en viktig rolle i den globale koordineringen av tverrsektorielt arbeid mot AMR, i å understøtte forskning og utvikling, og å sikre ansvarlig bruk av eksisterende antibiotika. Norge deltar aktivt i oppfølgingen av dette arbeidet.

Oppfølgingen av Høynivåkommisjonen om helsearbeidere og økonomisk vekst skjer gjennom en felles femårig arbeidsplan for WHO, ILO og OECD. Norge skal bidra til styrking av dette arbeidet i 2019 som ledd i arbeidet for universell helsedekning.

WHO vedtok i 2012 et mål om 25 prosent reduksjon i prematur dødelighet som følge av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) innen 2025. Delmålet for NCD under bærekraftsagendaen forsterker dette til en reduksjon på 1/3 innen 2030. Norge skal bidra til oppnåelsen av dette målet med tiltak knyttet til de fire felles risikofaktorene tobakk, alkohol, usunt kosthold og fysisk inaktivitet.

Et viktig verktøy i denne sammenhengen er WHOs tobakkskonvensjon. Norge ratifiserte 29. juni 2018 protokollen mot ulovlig handel med tobakk, en egen internasjonal avtale under tobakkskonvensjonen. Formålet med protokollen er å forebygge og bekjempe ulovlig handel gjennom bedre myndighetskontroll med produksjons- og omsetningskjeden og ved å legge til rette for tettere internasjonalt samarbeid. Ulovlig handel utgjør en alvorlig trussel mot folkehelsen da den øker tilgjengeligheten til billigere tobakksvarer og undergraver myndighetenes forebyggingspolitikk. I tillegg medfører ulovlig handel betydelige tap av avgift for staten og bidrar til finansiering av internasjonal kriminalitet. Oppfølging av det internasjonale arbeidet knyttet til videreutvikling av protokollen og gjennomføring av protokollen i norsk rett vil være prioriterte oppgaver i 2019.

Verdens helseforsamling har vedtatt en global strategi for reduksjon av skadelig bruk av alkohol. Norge deltar i koordineringsrådet for implementering av strategien, og leder en av arbeidsgruppene.

Ernæringsarbeidet er nært knyttet opp mot det internasjonale toppmøtet om ernæring (ICN2), og gjennomføring av FNs tiår for ernæring (2016–2025). Som oppfølging av dette har Norge ved Nærings- og fiskeridepartementet, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet initiert et globalt nettverk for blant annet å øke forbruket av fisk; Global Action Network on Sustainable Food from the Oceans and Inland Waters for Food Security and Nutrition.

Norge deltar også aktivt i arbeidet i Codex Alimentarius, som er FAOs og WHOs felles organisasjon, hvor internasjonale standarder på matområdet utarbeides og vedtas.

Norges fireårige avtale i programmet Be healthy – be mobile i regi av Verdens helseorganisasjon og Den internasjonale telekommunikasjonsunionen ble evaluert i 2017. Formålet med det internasjonale prosjektet er å benytte mobilbaserte verktøy og helseapplikasjoner (helseapper) som virkemiddel i arbeidet med å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer. På bakgrunn av evalueringen ble det besluttet å videreføre avtalen i 2018. Norges rolle i programmet har vært å bistå med råd og erfaringer til lav- og middelinntektsland. Se for øvrig omtale av norsk sekondering til WHO i tilknytning til dette programmet under kap. 744, post 21.

Norge deltar i miljø- og helseprosessen i regi av WHOs europaregion (WHO EURO), herunder gjennomføring av WHO EURO/UNECE-protokollen (United Nations Economic Commission for Europe) om vann og helse. Norge har sittet i byrået for protokollen i flere år og fortsetter også for perioden 2017–19, og deltar i arbeidsprogrammet til protokollen knyttet til overvåking av vannbårne sykdommer og overvåking av vannkvalitet.

Norge har deltatt i forberedelsene til WHOs 6. ministerkonferanse for miljø og helse i Europa som ble avholdt i Ostrava i juni 2017. Norge sluttet seg til ministererklæringen som ble vedtatt på konferansen og deltar i oppfølgingen, bl.a. som medlem i Task Force om prosessen.

Norge deltar også aktivt i det Pan-europeiske programmet for transport, helse og miljø (THE PEP) i regi av WHO EURO/UNECE og følger opp Paris-erklæringen fra 2014. Norge har fra 2016 vært representert i byrået fra helsesiden, og deltar i forberedelser til High Level Meeting i Wien i 2019.

Norge har bidratt i utviklingen av WHOs Strategi for fysisk aktivitet i Europa som ble vedtatt av regionalkomiteen i september 2015 og bidrar aktivt i oppfølgingen.

WHO har lansert Mental Health Action Plan (2013–2020) hvor de anmoder alle medlemsland om å utarbeide egne strategier og planer for å møte utfordringene forbundet med å forebygge og behandle psykiske lidelser. Norge har med bakgrunn i bl.a. denne oppfordringen utarbeidet regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022). Regjeringen følger opp strategien med en egen opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse som skal legges frem i løpet av 2018.

Den europeiske union (EU) og Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS)

Norske helse- og mattrygghetspolitiske hensyn ivaretas gjennom aktiv deltakelse i EUs ulike prosesser, programmer og byråer på helse- og mattrygghetsområdet, inkludert i EFTAs og Europakommisjonens arbeidsgrupper.

En viktig sak i 2019 blir Storbritannias uttreden av EU ('Brexit'). Storbritannia er et viktig samarbeidsland for Norge i EU, og norsk-britisk samhandling er omfattende. For Norge er det viktig å søke løsninger som kan ivareta norske borgeres rett til helsehjelp når de oppholder seg i Storbritannia også etter Brexit, og å ivareta muligheten for fortsatt godkjenning av helseutdanninger. Det har i 2018 blitt gjennomført en kartlegging av hvilke regelverk i Norge som må endres, og konklusjonen er at kun begrensede endringer er nødvendige på helseområdet.

EUs tobakksproduktdirektiv trådte i kraft 20. mai 2016 for EU-landene, og omfatter nye og større helseadvarsler, forbud mot smakstilsetninger i røyketobakk, utvidede rapporteringsforpliktelser, et nytt merkings- og sporingssystem for å hindre ulovlig handel samt regulering av e-sigaretter. Direktivet forventes innlemmet i EØS-avtalen i 2019. Norge deltar som observatør i EUs regulatoriske komité og ekspertgruppe på tobakk.

Nytt EU-regelverk for veterinære legemidler og medisinfôr ble vedtatt i juni 2018. Formålet er å bidra til økt beskyttelse av menneskers og dyrs helse. Det nye regelverket inneholder en rekke tiltak for å regulere antibiotikabruk, som advarselsmerking på pakninger, at dokumentasjon for risikoen for antibiotikaresistens skal vedlegges søknaden, forbeholde bruken av visse typer antibiotika til mennesker og reseptplikt.

EUs handlingsplan mot antimikrobiell resistens, framlagt i juni 2017, skal bidra til styrket innsats i EU-landene mot antibiotikaresistens. Norge deltar i flere oppfølgingstiltak under handlingsplanen, blant annet gjennom EUs helsesikkerhetskomité og aktiviteter under Joint Action om antibiotikaresistens, og Norge deltar i EUs One Health Network on Antimicrobial Resistance. Norge har i perioden 2016–2018 hatt en utsendt nasjonal ekspert på antibiotikaresistens i Europakommisjonen.

Regelverket på matområdet utgjør kvantitativt sett den største andelen av rettsaktene i EØS-avtalen. Mattilsynet deltar i alle relevante arbeidsgrupper under Europakommisjonen og bidrar gjennom det til en hensiktsmessig regelverksutvikling på matområdet. Norske posisjoner fastsettes i ukentlige koordineringsmøter der departementet deltar sammen med Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Det arbeides med å innlemme EUs nye kontrollforordning, vedtatt 15. mars 2017, i EØS-avtalen. Målet er å få en mer helhetlig og bedre kontroll med matproduksjonskjeden. Arbeidet med utfyllende regelverk under denne forordningen pågår for fullt i EU med Norge som aktiv deltaker. Videre arbeides det med å innlemme EUs forordninger om genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer i EØS-avtalen. Europakommisjonens gjennomganger ('Refit') av regelverket på mattrygghetsområdet følges kontinuerlig.

I mars 2018 la den europeiske alkoholindustrien fram sitt forslag til egenregulering av innholdsmerking av alkoholholdige produkter. Alkoholholdige produkter har så langt vært unntatt fra kravet om merking av ingredienser og næringsdeklarasjon som ellers gjelder næringsmidler. Helsemyndighetene i flere EU-land har uttrykt stor skuffelse over forslaget. Kommisjonen vil i neste omgang vurdere om industriens forslag er godt nok, eller om EU skal innføre regelverk på området. Norge arbeider for obligatorisk merking, jf. anmodningsvedtak nr.429 (2014–2015). Norske fagmyndigheter deltar i Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og EU-byrået for godkjenning av legemidler (EMA). Som følge av Brexit vil øvrige land i EMA, inkludert Norge, måtte styrke sine aktiviteter knyttet til markedsføringstillatelser for legemidler.

Europeiske referansenettverk (ERN) knytter sammen helsepersonell over hele Europa virtuelt for å håndtere komplekse eller sjeldne medisinske tilstander som krever høyt spesialisert behandling ved å samle kunnskap og ressurser på tvers av land. Det er etablert europeiske referansenettverk på 24 ulike fagområder som vil gi bedre pasientbehandling for blant annet skjelettsykdommer, hematologiske sykdommer, barnekreft og immunsvikt. Noen av oppgavene til nettverkene er å utvikle nye innovative modeller for pasientbehandling og diagnostisering, e-helseverktøy, medisinske løsninger og helseregistre samt understøtte forskning gjennom kliniske studier. Norge deltar aktivt i utviklingen av de europeiske nettverkene. Fem norske nasjonale tjenester er hittil godkjent til å delta i tre forskjellige nettverk, og flere norske fagmiljøer vil ha mulighet å knytte seg til nettverkene i de nærmeste årene.

Videre er Norge medlem i EUs narkotikaovervåkingssenter (EMCDDA). Senteret samler inn og analyserer data, driver utviklingsarbeid for å forbedre sammenliknbarheten av data på tvers av grenser, og formidler og distribuerer informasjon.

Norge fikk i 2018 WHO-godkjenning av sitt Emergency Medical Team 1 (EMT1), en helseressurs som på kort varsel skal kunne stilles til disposisjon for internasjonal innsats via EUs krisehåndteringsmekanisme. Prosjektet har vært ledet av Helsedirektoratet i samarbeid med Folkehelseinstituttet, regionale helseforetak, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvaret og frivillige organisasjoner. Gjennom tilknytningen til EUs mekanisme bidrar EMT-samarbeidet til styrket helsekriseberedskap både nasjonalt, regionalt og globalt.

Norge deltar i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020, der helse er høyt prioritert. Videre deltar Norge i totalt ti fellesprogrammer i EU (Joint Programming Initiatives), og av disse er tre særlig rettet mot helse: nevrodegenerative sykdommer og Alzheimer (JPND), antibiotikaresistens (AMR) og mat, kosthold og helse (HDHL). Se også kap. 780, post 50.

Under EØS-midlene 2014–2021 er helse videreført som et samarbeidsområde, og planlegging og igangsetting av aktiviteter er i gang.

Norge deltar videre i følgende fora:

  • Komiteen for nasjonal alkoholpolitikk og tiltak (CNAPA).

  • EUs helsesikkerhetskomité (HSC). HSC utvikler bl.a. felles standarder og krisehåndteringsverktøy og har nettverk for informasjon og varsling.

  • EUs senter for forebygging og kontroll av smittsomme sykdommer (ECDC) i Stockholm.

  • EUs tredje helseprogram 2014–2020. Her leder Norge flere ulike arbeidspakker, inklusive arbeidet om migrasjon og helse under Joint Action om sosial ulikhet i helse.

Europarådet

Samarbeidet i Europarådet har som hovedmålsetting å fremme demokrati, rettsstaten og respekt for menneskerettigheter.

Retten til helse er forankret i Den europeiske sosialpakten. Norge deltar i de mellomstatlige komiteene og i helsefaglige ekspertfora. Komiteen Bioethics, (DHBIO), arbeider med rettigheter og vern av pasienter og forskningsdeltakere, veiledning for aktører på biomedisinområdet, genetiske undersøkelser, medisinsk- og helsefaglig forskning, transplantasjon, bruk av tvang innen psykisk helsevern, beslutningsprosesser ved livets slutt, bruk av biobanker, utfordringer ved nye teknologier mv.

Europarådets konvensjon mot ulovlig handel med menneskeorganer (The Council of Europe Convention against Trafficking in Human Organs) ble vedtatt i juli 2014. Norge ratifiserte konvensjonen høsten 2017. Formålet med konvensjonen er å forebygge og bekjempe organhandel. Dette skal skje gjennom å kriminalisere alle sider av organhandel, å beskytte ofre for organhandel og å legge til rette for samarbeid mot organhandel på nasjonalt og internasjonalt nivå. Statene forplikter seg til å sørge for nødvendig lovgivning og andre tiltak for å kunne straffe dem som begår handlinger som er knyttet til ulovlig uttak og innsetting av menneskelige organer. Konvensjonen forplikter også statene til å sikre befolkningen likeverdig tilgang til transplantasjonsbehandling.

Pompidougruppen er Europarådets helse-, sosial- og justispolitiske gruppe for narkotikaspørsmål. Ministerkonferanse avholdes i Norge i 2018. Tema for konferansen er «Sustainable humane drug policies».

Europarådets direktorat for legemiddelkvalitet (EDQM) er sekretariat for den europeiske farmakopékommisjonen som har ansvaret for utviklingen av den europeiske farmakopeen (Ph. Eur.), vedtatt av Europarådet i 1964. Farmakopeen beskriver standarder for virkestoffer og hjelpestoffer som inngår i legemidler.

Nordisk Ministerråd

Helse- og omsorgsdepartementet ivaretar samarbeidet under Ministerrådet for sosial- og helsepolitikk (MR-S) og Ministerrådet for fiskeri og havbruk, jordbruk, næringsmidler og skogbruk (MR- FJLS). Disse to ministerrådene arbeider for nordisk merverdi ved at utvalgte oppgaver belyses og løses på nordisk nivå for å øke nordisk kompetanse og konkurransekraft. I økende grad blir dette arbeidet også satt inn i et europeisk og globalt perspektiv. Samarbeidet i MR-S konsentrerer seg om utvikling av og styrket bærekraft for de nordiske velferdssamfunnene. Kjerneoppgavene for MR-FJLS er å fremme bærekraftig utnyttelse av naturressurser og genetiske ressurser.

Det norske formannskapsprogrammets tre hovedspor: Norden i omstilling, Norden i Europa og Norden i verden videreføres gjennom de tre-årige formannskapsprosjektene Nordisk forskningssamarbeid for bedre helse og En felles nordisk kommunikasjonsplan for å motvirke antibiotikaresistens.

Prosjektet Nordisk forskningssamarbeid for bedre helse 2017–2019 ledes av Helse- og omsorgsdepartementet. Målet er å legge til rette for nordisk helseforskning på tvers av de nordiske landene, særlig på områder der de aktuelle pasientgruppene i hvert enkelt land er små.

Delprosjekt 1 skal utrede mulige forenklinger for å redusere ressursbruken for etikkgodkjenninger i Norden. Gode, enkle og samordnede søknadsprosesser for nordiske prosjekter kan bidra til å fremme god og etisk forsvarlig forskning og til økt forskningssamarbeid til beste for pasienter på tvers av de nordiske landene.

Delprosjekt 2 skal utrede nordiske IKT-løsninger for å gjøre helsedata til forskning enklere å utveksle på tvers av de nordiske land. Slik utveksling er grunnleggende for å kunne gjennomføre forskning over landegrensene.

Delprosjekt 3 skal videreutvikle det nordiske samarbeidet om kliniske studier innenfor persontilpasset medisin gjennom Nordic Trial Alliance.

Det er gjennomført en utlysning på 38mill. kroner til kliniske studier på persontilpasset medisin innenfor barnekreft. Midlene kommer fra formannskapsprosjektet, NordForsk, Kreftforeningen og Norges forskningsråd. Stortingets bevilgning på 5mill. kroner til barnekreftforskning i revidert nasjonalbudsjett 2017 kap. 703, post 21 er kanalisert inn i utlysningen fra Kreftforeningens side.

Helse- og omsorgsdepartementet leder også formannskapsprosjektet En felles nordisk kommunikasjonsplan for å motvirke antibiotikaresistens. Gjennom prosjektet skal de nordiske helsedirektoratene og folkehelseinstituttene, i tett samarbeid med dyrehelsemyndighetene, dra veksel på erfaringer fra arbeidet med kommunikasjonsarbeid rettet mot antibiotikabruk som de ulike landene har gjennomført. På bakgrunn av erfaringene skal det utvikles en felles nordisk kampanje for å øke kunnskapen om antibiotikaresistens og som kan tilpasses og gjøres tilgjengelige for publikum i de enkelte landene. Kampanjen skal omfatte både folkehelse- og dyrehelseområdet. Målet er å øke bevisstheten i befolkningen, i helsetjenesten, i landbruket og i oppdrettsnæringen om trusselen antibiotikaresistens utgjør for mennesker i Norden.

Formannskapsprosjektet Attraktive byer – Grønn omstilling og konkurransekraft i nordiske byregioner: Byer som ramme for gode liv for alle er et tverrsektorielt samarbeidsprosjekt hvor Helse- og omsorgsdepartementet deltar sammen med Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Målet er å utarbeide en felles nordisk strategi for hvordan byer med omland kan utvikle sin attraktivitet ved å sikre et godt og inkluderende bymiljø som er økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig.

Under det svenske formannskapet videreføres og forsterkes det nordiske samarbeidet om bl.a. e-helse. Digitalisering er et sentralt tema i Sveriges program for 2018. Prosjektet «Vård på distans» har som delmål å legge til rette for tekniske løsninger og utveksling av e-resepter i Norden i løpet av en treårsperiode. Prosjektet identifiserer felles nordiske utfordringer.

Den nordiske e-Helsegruppen har i mandatperioden 2017–2019 prioritert å arbeide med informasjonsformidling. I tillegg har gruppen arbeidet med diskusjoner om strategiske og politiske målsettinger i landene, styrke Nordens posisjoner i forhold til EU samt samarbeide om indikatorer som skal knyttes til EU, WHO og EU sitt indikatorarbeid. Videre skal landene samarbeide om gjeldende nordiske standarder for personlig helseinformasjon med spesiell fokus på mobilitet over landegrensene.

Nordisk Demensnettverket ble opprettet i 2015 har fått nytt mandat i 2018. Mandatet videreføres til 2020.

Nordisk nettverk om senfølger av seksuelle overgrep ble etablert i 2017 og er besluttet videreført til 2020. Formålet med dette er å bidra til å styrke innsatsen for voksne som i sin barndom har vært utsatt for seksuelle overgrep og for å igangsette samarbeid i Norden.

De nordiske landene opplever alle utfordringer på legemiddelområdet knyttet bl.a. til finansiering av nye, dyre legemidler og til stabile leveranser av etablerte legemidler. I 2017 vedtok de nordiske ministrene et mandat for en arbeidsgruppe for informasjons- og erfaringsutveksling på legemiddelområdet. I mandatet legges det også til rette for at to eller flere land kan inngå et tettere samarbeid, for eksempel felles prisforhandlinger.

Parallelt med arbeidet i Nordisk Ministerråd ble Nordisk Lægemiddelforum opprettet i 2015. Gjennom arbeidet i Nordisk Lægemiddelforum er det skapt en god dialog mellom innkjøpsorganisasjonene i Danmark og Norge, som legger til rette for å kunne etablere felles forhandlinger (eller anbud) om pris på utvalgte legemidler.

Norge og Danmark inngikk 18. september 2018 en intensjonsavtale om felles forhandlinger (eller anbud) om pris på utvalgte legemidler. Beslutninger om hvilke legemidler som skal tas i bruk i de respektive landene forblir nasjonale. Innkjøp forblir også et nasjonalt anliggende. Intensjonen er å starte med noen få etablerte legemidler og noen få nye. Erfaringene med samarbeidet må vurderes fortløpende, slik at begge land sikres en merverdi. De øvrige nordiske land er invitert til å inngå i avtalen.

Gjeldende avtale om et felles nordisk arbeidsmarked for visse personalgrupper i helsevesenet og veterinærer («Arjeplogavtalen») trådte i kraft i 1994. Avtalen har deretter blitt endret gjennom en endringsavtale i 1998. Endringene var av teknisk karakter og skyltes i hovedsak endringer i landenes utdanningssystemer. Siden 2010 har landene diskutert om avtalen bør oppheves fordi det finnes betydelig overlapping med EU's yrkeskvalifikasjonsdirektiv 2005/36/EF. Forholdet mellom pasientsikkerhet og mobilitet har vært en viktig del av diskusjonen. Istedenfor å oppheve avtalen har ministrene valgt å gå videre med en ny revisjon av avtalen. MR-S i 2017 godkjente at det gjennomføres en ny revisjon av avtalen der nye bestemmelse om informasjonsutveksling av tilsynsinformasjon inkorporeres. Det tas sikte på undertegnelse i desember 2018.

De demografiske endringene med en aldrende befolkning er også satt på dagsorden i det nordiske samarbeidet. Norge har bidratt til at Nordisk ministerråd i samarbeid med Nordens velferdssenter i oktober 2018 vil arrangere en nordisk konferanse om aldersvennlige byer i Norden.

Det nordiske helseberedskapssamarbeidet er forankret i Nordisk helseberedskapsavtale fra 2002. Avtalen følges opp i regi av den såkalte Svalbard-gruppen. En ny strategi for gruppen ble vedtatt av embetsmanns komitéen for helse og sosialsaker (EK-S) i september 2017. Svalbard-gruppens mandat og strategi har revitalisert det tverrnasjonale aspektet av beredskap i Norden. Blant annet gjennom felles nordisk avtale om behandling av alvorlige brannskader, signert på ministermøtet i 2018.

Helsesamarbeidet i nordområdene – Den nordlige dimensjon, Barents-, Arktis- og Russlandssamarbeidet

Situasjonen i våre nærområder er viktig for folkehelsen også nasjonalt. Norge spiller en aktiv rolle i det regionale helsesamarbeidet i nordområdene. Samarbeidet foregår først og fremst gjennom Den nordlige dimensjons partnerskap for helse og livskvalitet (NDPHS) og helsesamarbeidet i Barentsregionen. NDPHS arbeider for å bedre helsesituasjonen i regionen ved å bekjempe smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer og fremme en sunn livsstil. Det er flere ekspertgrupper under NDPHS. Norge er representert i alle gruppene og leder samarbeidet som gjelder alkohol, narkotika og tobakk. Barentssamarbeidet vektlegger særlig hiv/aids og tuberkulose, men også ikke-smittsomme sykdommer og ulike tiltak for utsatte barn og unge.

I 2019 har Norge formannskapet i Barents helsesamarbeid (Joint Working Group on Health and Social Issues – JWGHS) sammen med den russiske republikken Komi. Gjennom vårt formannskap har vi blant annet ansvaret for å lede prosessen med utarbeidelse av et nytt Barents helse- og sosialsamarbeidsprogram, som har planlagt ferdigstillelse høsten 2019. I forbindelse med formannskapet har vi fra norsk side tatt initiativ til et eget arbeid under JWGHS om helse i områder med lav befolkningstetthet i Barentsregionen. Her legges det vekt blant annet på velferdsteknologi og telemedisin.

Norge har en bilateral helsesamarbeidsavtale med Russland fra 1994, som følges opp gjennom norsk-russiske helsesamarbeidsprogram som utarbeides for avgrensede perioder. I programmene legges hovedføringene for helsesamarbeidet mellom de to land for den aktuelle perioden. Gjeldende samarbeidsprogram ble undertegnet i mars 2017 og gjelder ut 2020.

Helse- og omsorgsdepartementet forvalter, på vegne av Utenriksdepartementet, en tilskuddsordning til faglige samarbeidsprosjekter under Barents helsesamarbeid og NDPHS. Nytteverdi for norsk og russisk side, bærekraft og egenbidrag fra prosjektpartnerne vektlegges ved utvelgelsen av hvilke prosjekter som mottar støtte.

Andre internasjonale organisasjoner og avtaler

Norge er i handelssammenheng, både gjennom EFTA og Verdens handelsorganisasjon (WTO), forpliktet på flere områder som angår helse, bl.a. regler for handel med varer og tjenester. Helse- og omsorgsdepartementet har som mål å ivareta helsepolitiske hensyn i prosesser for internasjonale handels- og investeringsavtaler. Det har de siste årene vært en økende bevissthet rundt at internasjonale handels- og investeringsavtaler kan utfordre nasjonalstatenes rett til å regulere for å beskytte folkehelsen. Dette har særlig blitt synliggjort i to saker på tobakksområdet mot hhv. Australia (om standardiserte tobakkspakninger) og Uruguay (om helseadvarsler og produktvariasjon).

Norge deltar i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) på helse- og mattrygghetsområdet. En viktig prioritering for Norge er å bidra til at OECD utvikler bedre indikatorer for kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenestene.

Helse- og omsorgsdepartementet er ansvarlig for norsk deltagelse i Den internasjonale vinorganisasjonen (OIV), som lager internasjonale standarder på vinområdet.

Det bilaterale helsesamarbeidet mellom Norge og Moldova, inngått 2014, løper til 2020. Formålet med samarbeidet er å utveksle informasjon om helsetjenester innenfor folkehelse, primærhelse og helsesystemer. Samarbeidet har bestått av studiebesøk og workshops for helsepersonell i landene for å utveksle kompetanse, og samarbeid mellom landenes folkehelseinstitutter. Midtveisevalueringen av samarbeidet i 2017 pekte på flere positive foreløpige resultater, men også at nasjonale forutsetninger i Moldova begrenser effekten av de norske bidragene. Innsatsområder i samarbeidet omfatter prosjekter innenfor primærhelse, sykehusorganisering, befolkningsrettet folkehelsearbeid og smitteovervåkning.

Norge har et bilateralt helsesamarbeid med Kina og undertegnet i april 2017 en ny handlingsplan under Kina-samarbeidet.

Statsråd Bent Høie besøkte Kina i april 2018. Formålet med besøket var å opprette politisk kontakt og fremme helsesamarbeid mellom Norge og Kina, spesielt på områdene e-helse, innovasjon og utfordringene med antibiotikaresistens. Det ble avholdt et felles seminar om antibiotikaresistens i Beijing og et næringslivsseminar om helseteknologi/innovasjon i Shanghai.

Norge er en aktiv støttespiller i fredsprosessen i Colombia. Helse inngår som en komponent i oppfyllelsen av fredsavtaleverket. Norge og Colombia undertegnet i 2017 en bilateral intensjonsavtale om helsesamarbeid. Avtalen vektlegger bl.a. kunnskapsutveksling innen primærhelsetjenesten, mekanismer for introduksjon av ny teknologi og samarbeid på områdene alkohol og narkotikapolitikk, Intensjonsavtalen følges opp med felles aktiviteter/tiltak.

I 2018 har Norge et pilotprosjekt med Ukraina for et institusjonelt helsesamarbeid. Formålet er å støtte opp om reformarbeidet i Ukraina gjennom å styrke den faglige og administrative kompetansen innen folkehelse og smittevern, samt fysisk og psykisk rehabilitering.

Norge er partner og bidragsyter til European Observatory on Health Systems and Policies. Formålet er, gjennom sammenliknende studier, å gjøre kunnskap og erfaringer fra ulike helsesystemer tilgjengelig som grunnlag for politikkutforming.