Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)

Prop. 1 S

(2018–2019)

2.1 Innledning

Regjeringen vil føre en politikk som skaper muligheter for alle. Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider med flere ansvarsområder for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Blant disse er:

  • Levende lokaldemokrati.

  • En enklere hverdag.

  • Trygge og gode boforhold.

Nærmere informasjon om disse ansvarsområdene framgår under pkt. 2.3, 2.4 og 2.5.

2.2 Prioriteringer i budsjettet for 2019

Kommunesektoren har hatt god inntektsvekst de siste årene, og har et godt økonomisk fundament. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for et godt og stabilt tjenestetilbud til innbyggerne. For å bidra til et levende lokaldemokrati og styrke det kommunale velferdstilbudet, legger regjeringens budsjettforslag til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester.

Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 på om lag 1,9 mrd. kroner. Realveksten i frie inntekter anslås til om lag 2,6 mrd. kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for 2018 etter Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett.

Regjeringen foreslår at veksten i frie inntekter på om lag 2,6 mrd. kroner i sin helhet tildeles kommunene. Av veksten begrunnes 200 mill. kroner med opptrappingsplanen på rusfeltet, 100 mill. kroner med opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering og 200 mill. kroner med tidlig innsats i skolen. Innenfor rammen av fylkeskommunenes frie inntekter økes midlene som gis med en særskilt fordeling til opprusting og fornying av fylkesvegnettet med 100 mill. kroner.

For å bidra til en enklere hverdag, fortsetter regjeringen arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Det skal legges til rette for innovasjon, omstilling og digitalisering. Regjeringen foreslår blant annet å doble bevilgningen til StimuLab med 10 mill. kroner til 20 mill. kroner. Ordningen skal stimulere til innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor.

Regjeringen foreslår i overkant av 1,7 mrd. kroner til nye IT- og digitaliseringstiltak i 2019. På Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett foreslås det blant annet 127 mill. kroner til medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter.

Arbeidet med å forenkle og digitalisere plan- og byggesaksprosessene fortsetter i 2019. Det skal blant annet utvikles digitale søknads- og saksbehandlingssystemer for byggesaker. I forbindelse med moderniseringen av Husbankens IKT-systemer skal det utvikles et nytt forvaltnings- og saksbehandlingssystem for lån og tilskudd.

Trygge og gode boforhold er viktig for å bekjempe fattigdom. Bostøtten er et effektivt virkemiddel for å hjelpe dem som trenger det mest. Regjeringen foreslår å øke bostøtten for barnefamilier og andre store husstander med 60 mill. kroner. I tillegg foreslås det at kompensasjonsordningen for uføre som hadde bostøtte før uførereformen i 2015, gjøres varig. Det foreslås også å øke de samlede bevilgningene til områdesatsinger i storbyene med 40 mill. kroner til om lag 220 mill. kroner. På Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett foreslås det en økning på 20 mill. kroner. Regjeringen foreslår en låneramme for Husbanken på 16 mrd. kroner i 2019.

Byggeaktiviteten i statlige byggeprosjekter opprettholdes på et høyt nivå også i 2019. De to store byggeprosjektene Campus Ås og nytt nasjonalmuseum på Vestbanen foreslås videreført med en samlet bevilgning på om lag 2,3 mrd. kroner. Videre foreslås oppstart av Saemien Sijte (sørsamisk museum og kultursenter) og energiløsning i regjeringskvartalet samt forsterket fellesskapsavdeling ved Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Regjeringen forsetter å vri den regional- og distriktspolitiske innsatsen i retning av generelle virkemidler. Bevilgningen over programkategori 13.50 foreslås redusert med 223 mill. kroner. Dette gir rom for økte bevilgninger til samferdsel og andre næringsrettede tiltak som vil bidra til å styrke vekstkraften i hele landet.

Regjeringen og Sametinget har blitt enige om at det fra 2019 etableres en ny budsjettordning, hvor de årlige overføringene til Sametinget i hovedsak samles under én post. Bevilgningen til Sametinget foreslås derfor økt med vel 170 mill. kroner. Sametinget vil med dette få større handlingsrom til å prioritere mellom ulike virkemidler.

2.3 Levende lokaldemokrati

Regjeringen vil legge til rette for levende lokalsamfunn over hele landet. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Kommunesektoren har hatt et godt økonomisk handlingsrom de senere årene. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for å realisere regjeringens hovedsatsinger, og regjeringen vil fortsette å prioritere gode økonomiske rammebetingelser for kommunesektoren også i 2019. Regjeringen vil arbeide for å redusere statlig detaljstyring og byråkrati, spre makt og myndighet og bygge samfunnet nedenfra.

Større og sterkere kommuner

I perioden 2014–2017 ble totalt 119 kommuner vedtatt slått sammen til 47 nye kommuner. Fem av de nye kommunene trådte i kraft i 2017 og 2018, mens 109 kommuner nå gjennomfører sammenslåingsprosesser for å danne nye kommuner fra 2020. Det vil da være 356 kommuner i Norge.

Etter at den første fasen med kommunereform nå er gjennomført, ønsker regjeringen at arbeidet med kommunesammenslåinger fortsetter. Til tross for et høyt antall sammenslåinger i reformen, er ikke hovedtrekkene ved kommunestrukturen endret. Fortsatt vil om lag halvparten av kommunene ha under 5 000 innbyggere. Flere enn 120 kommuner vil ha færre enn 3 000 innbyggere. Regjeringen ønsker å opprettholde den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner med et stort og reelt selvstyre. Det forutsetter ytterligere endringer i kommunestrukturen framover.

Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2019 sluttet Stortinget seg til regjeringens opplegg for det videre arbeidet med endringer i kommunestrukturen. Det vil i perioden 2018–2021 fortsatt være gode og langsiktige økonomiske virkemidler for kommuner som ønsker å slå seg sammen. Departementet vil følge opp vedtak fra kommuner om sammenslåing ved å legge til rette for vedtak av Kongen i statsråd, i tråd med reglene i inndelingslova. Kommuner som blir vedtatt slått sammen, vil motta engangstilskudd ved kommunesammenslåing. Tilskuddet beregnes etter en standardisert modell, basert på antall innbyggere og antall kommuner i sammenslåingen. De nye kommunene vil også motta et inndelingstilskudd hvor kommunene får kompensasjon for tap av basistilskudd og netto nedgang i distriktstilskudd som følge av sammenslåingen.

Fylkesmennenes tilrådninger fra høsten 2016 om kommunestrukturen på lang sikt gir en god dokumentasjon på utfordringsbildet i landets kommuner, og vil være et viktig grunnlag for det videre arbeidet med kommunesammenslåinger. Det er særlig to forhold som gjør det nødvendig å jobbe videre med endringer i kommunestrukturen:

  • Befolkningsnedgang og demografiske endringer gjør at mange av de små kommunene i løpet av 10–15 år ikke vil ha et bærekraftig forhold mellom antall innbyggere i arbeidsfør alder og antall innbyggere over 67 år. Disse kommunene har allerede i dag små organisasjoner og store utfordringer med å ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å dekke opp alle fagområder. Utviklingen forsterker mangelen på arbeidskraft til viktige tjenester.

  • Kommuner i byområder opplever befolkningsvekst. Flere steder er ikke kommunegrensene tilpasset dagens bosettings- og arbeidsmønstre, og mange av de store byene har mangel på egnet areal for å legge til rette for framtidig vekst. I disse områdene er det nødvendig med større kommuner for å få en bærekraftig samfunnsutvikling og -planlegging hvor samlet areal og befolkning ses i sammenheng.

Regjeringen ønsker at planlegging skal være et effektivt verktøy for gjennomføring av nasjonal, regional og kommunal politikk. Gjennom kommuneplanlegging etter plan- og bygningsloven er kommunene gitt et handlingsrom til å sette dagsorden og forme den lokale utviklingen både innenfor egne ansvarsområder og for utviklingen av lokalsamfunnet som helhet. Kommunene er den viktigste planmyndigheten og førstelinjen for næringsutvikling. Nærhet til innbyggere og næringsliv gir kommunene gode forutsetninger for å være en pådriver i samfunns- og næringsutviklingen. Større kommuner vil få økt kompetanse og kapasitet, noe som vil styrke rollen som utviklingsaktør.

Ny kommunelov ble vedtatt av Stortinget i juni i år. Den nye loven skal styrke det kommunale selvstyret. Dette gjør den på flere måter. Det kommunale selvstyret blir for første gang lovfestet i en ny og egen bestemmelse. I tillegg er det tatt inn prinsipper for forholdet mellom nasjonale myndigheter og det kommunale selvstyret. I utformingen av loven er det lagt stor vekt på å gjøre den enkel og tydelig. Den vil derfor bli lettere å etterleve. Regjeringen tar sikte på at loven i hovedsak skal tre i kraft 1. juli 2019.

Regionreform

Regionreformen gir færre og sterkere fylkeskommuner. Stortinget vedtok 8. juni 2017 at vi skal ha et sterkt folkevalgt nivå mellom stat og kommune. 13 fylkeskommuner ble vedtatt slått sammen til 6 nye, slik at vi får elleve fylker fra 2020: 10 fylkeskommuner og Oslo kommune med fylkeskommunale oppgaver. Regionreformen gir en betydelig høyere minstestørrelse for fylkeskommunene enn tidligere. Den nye fylkesstrukturen gir grunnlag for å desentralisere makt og myndighet til dette folkevalgte nivået. Regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti har kommet til en enighet som sikrer at fylkeskommunene får nye oppgaver og virkemidler og blir sterkere regionale samfunnsutviklere. Enigheten innebærer også at den vedtatte strukturen med elleve fylker ligger fast. Regjeringen vil legge fram en egen sak om nye oppgaver til fylkeskommunene i oktober 2018.

Bærekraftige byer og sterke distrikter

Regjeringen vil legge til rette for byer og lokalsamfunn som gir gode vilkår for mennesker, næringsliv og miljø. Dette ble beskrevet i Meld. St. 18 (2017–2018) Berekraftige byar og sterke distrikt .

Det viktigste for å sikre vekstkraftige regioner i hele landet, er et næringsliv som er i stand til å ta vare på og skape nye lønnsomme arbeidsplasser. Derfor legger regjeringen vekt på utvikling av langsiktig omstillingsevne for konkurransedyktig næringsliv i alle deler av landet. Satsing på blant annet samferdsel, forskning, utvikling og innovasjon, vekstfremmende skattelettelser og regionale strategier for vekst og tilgang på arbeidskraft vil samtidig styrke koblingene mellom bedrifter og offentlige institusjoner i byer og distrikter. En aktiv politikk for lokalisering av statlige arbeidsplasser skal bidra til utvikling av sterkere arbeidsmarkeder i hele landet. Ny statlig virksomhet skal i hovedsak etableres utenfor Oslo. I områder med særlige distriktsutfordringer legger regjeringen vekt på et verdiskapende næringsliv, inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn og tilgang til grunnleggende private tjenester.

Regjeringen vil styrke og myndiggjøre lokale samfunn og distriktssentre, og gjøre det mulig å bo og leve i hele landet. Kommunene som lykkes med å utvikle attraktive, levende og vekstkraftige byer og lokalsamfunn, er kjennetegnet av at de tar en aktiv rolle som samfunnsutviklere, har et helhetlig og langsiktig grep om arbeidet og spiller på lag med innbyggere og næringsliv. Samspill mellom privat sektor, sivilsamfunnet og offentlig sektor, kan gi nye løsninger på komplekse problemer, i både by og distrikt. Samarbeid mellom by- og omlandskommuner kan øke potensialet for vekst i regionen.

De bygde omgivelsene virker inn på folks hverdagsliv, trivsel, livskvalitet og trygghet. For å styrke by- og tettstedssentrene er det viktig at kommunene har en aktiv og helhetlig sentrumspolitikk og tilrettelegger for etablering av boliger, arbeidsplasser, handel og servicefunksjoner i sentrum. Kompakt by- og tettstedsutvikling vil bidra til økt aktivitet i sentrum, samtidig som korte avstander mellom bolig og daglige gjøremål gjør hverdagen enklere. Tilrettelegging for sykkel og gange, klimatilpasning og tiltak for å unngå områder med dårlige levekår er særlig viktig. For å styrke kommunenes, fylkeskommunenes og statens arbeid med klimatilpasning, tas dette inn i eksisterende statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging.

Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Attraktive byer med levende bymiljø kjennetegnes ved at de klarer å kombinere økt tetthet med effektive transportløsninger og høy livskvalitet. Storbyer i vekst må ta helhetlige grep for å bli funksjonelle og bærekraftige byområder. Byvekstavtalene er et sentralt virkemiddel for å oppnå dette.

Samferdselsdepartementet har det overordnede ansvaret fra statens side i arbeidet med å utvikle byvekstavtaler for de ni største byområdene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for det som gjelder arealbruk. Arealdelen av avtalene skal sikre en effektiv og forutsigbar oppfølging av regionale og interkommunale areal- og transportplaner. Avtalene skal sikre forpliktende samarbeid om utvikling av kollektivknutepunkter, samtidig som by- og bokvaliteten ivaretas. Det er viktig at staten følger opp sin areal- og transportpolitikk aktivt og tydelig ved lokalisering av statlige virksomheter i storbyområdene hvor byvekstavtaler inngås. Avtalene skal sørge for en arealbruk som bygger opp under investeringer i kollektivtransport, sykling og gange.

Våren 2018 ble det startet opp reforhandling av tidligere inngåtte byvekstavtaler for Bergen og Nord-Jæren, og forhandlinger om byvekstavtaler med Oslo og Akershus og Trondheimsområdet. Det pågår forberedende arbeider i Kristiansandsregionen, Tromsø, Nedre Glomma, Grenland og Buskerudbyen. Regjeringen vil legge til rette for at forhandlinger i disse byområdene kan komme i gang raskt, og så snart nødvendige lokalpolitiske vedtak er fattet.

Departementet har en tilskuddsordning på kap. 590, post 61 Byvekstavtaler som bygger opp under arbeidet med areal i byvekstavtalene. Tilskuddsordningen supplerer bevilgninger over Samferdselsdepartementets budsjett til bymiljøavtaler, byvekstavtaler og Belønningsordningen. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet.

2.4 En enklere hverdag

En brukerorientert, moderne og effektiv offentlig forvaltning

Offentlig sektor har høy tillit i Norge, og de fleste innbyggerne er fornøyd med tjenestene stat og kommune leverer. Det er et godt utgangspunkt. Samtidig må velferdssamfunnet bygges bærekraftig. Offentlig sektor må være forberedt på lavere oljeinntekter og en økende andel eldre i befolkningen. Offentlig sektor må være omstillingsdyktig og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Sammen med viktige strukturreformer skal dette omstillingsarbeidet gi effektivitet og gjennomføringskraft i offentlig sektor.

Siden regjeringen tiltrådte i 2013 har den hatt stor oppmerksomhet på å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. En rekke forenklingstiltak er gjennomført innenfor de ulike sektorene. Mange av tiltakene handler om å forenkle lov- og regelverk, fjerne tidstyver, forenkle rutiner, lage digitale selvbetjeningsløsninger og øke valgfriheten for innbyggerne. For at innbyggerne og næringslivet skal få en enklere hverdag, er det viktig at det brukes mindre tid og penger på unødvendig eller tungvint administrasjon og mer på å levere gode tjenester.

Dette arbeidet blir ikke ferdig. Det må kontinuerlig bygges en kultur for innovasjon og omstilling i offentlig sektor, med mindre detaljstyring og mer tillit. Regjeringen vil sørge for at både næringsliv og kommuner kan bruke mer tid på å skape verdier og mindre tid på papirarbeid. Enklere regler, mindre byråkrati og brukervennlige digitale tjenester vil skape større frihet i hverdagen og et bedre møte mellom offentlig sektor og innbyggerne. Utviklingen av offentlig forvaltning skal sikre gode tjenester, bedre samordning og god bruk av samfunnets ressurser. Utviklingen skal forankres i sentrale forvaltningsverdier.

Nedenfor gjøres det rede for noen av departementets konkrete tiltak for å fremme denne utviklingen. I tillegg vil det være satsinger og tiltak på andre departementers områder som er sentrale for dette.

Innovasjon i offentlig sektor

Forventninger fra brukerne og krav til effektivisering fordrer nye løsninger, og innovasjon gjør det mulig å løse samfunnsoppdraget på helt nye måter. Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor i 2020. Meldingen skal presentere en nasjonal politikk som staker ut en tydelig retning for arbeidet som står seg over tid, etablerer gode rammevilkår og legger til rette for en kultur for økt innovasjon. Den skal gi konkrete verktøy for ledere og ansatte som stimulerer til nytenkning og innovasjon .

StimuLab er en stimuleringsordning for innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor. Formålet med ordningen er å øke innovasjonskapasiteten og å bidra til kunnskapsutvikling og brukerorientert nyskapning i statlige virksomheter og kommuner gjennom tilskudd og faglig veiledning til prosjekter. Se nærmere omtale av ordningen under kap. 540, post 26.

Innovasjonspartnerskap

Departementet foreslår 24 mill. kroner til finansiering av ordningen Innovasjonspartnerskap i regi av Innovasjon Norge. Innovasjonspartnerskap er et tiltak for offentlig-privat samarbeid om innovative offentlige innkjøp. Målet med ordningen er for offentlig sektor økt produktivitet, reduserte kostnader og økt kvalitet i tilbud og tjenester. For næringslivet er målet nye produkter og markeder som treffer langsiktige og strategiske behov i det offentlige. Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet bidrar også med midler til ordningen.

Å opprettholde en effektiv offentlig sektor som leverer tjenester av høy kvalitet til innbyggerne, er avgjørende både for velferdsstatens framtid og for å nå målene i distrikts- og regionalpolitikken. Distriktsområdene vil være de første til å merke konsekvensene av at det blir flere eldre per person i yrkesaktiv alder, og mangel på arbeidskraft kan bli et større problem enn arbeidsledighet. Innovasjon i offentlig sektor er avgjørende for å møte disse utfordringene, og offentlig-privat samarbeid kan bli en del av løsningen. Derfor er tiltaket foreslått som en del av distrikts- og regionalpolitikken, med finansiering over programkategori 13.50.

Klarspråk

Statlige virksomheter har fått beskjed om å forbedre informasjonen til sine brukere, slik at denne blir mer forståelig. Regjeringen gir støtte til KS til et landsomfattende klarspråkprosjekt som skal vare til 2020. I løpet av det første året har nesten 100 kommuner benyttet tiltak i prosjektet. Juridiske tekster danner grunnlaget for mange andre tekster i det offentlige. Departementet har derfor inngått en tiårig avtale med det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo om å integrere klart språk som del av jusutdanningen, forskning og formidling.

Oversikt over styrer, råd og utvalg i staten

Departementet har i 2018 lansert en ny database for styrer, råd og utvalg. Databasen gir en mer brukervennlig og oppdatert oversikt enn tidligere løsning over hvem som sitter i styrer, råd og utvalg og hvilke slike organer som finnes til enhver tid. Dette vil være til nytte både for forvaltningen og for publikum og media. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) har driftsansvaret for basen.

Offentlige anskaffelser

Gode offentlige anskaffelser er et virkemiddel for effektivisering av offentlig sektor. Anskaffelser bidrar til bedre tjenester til innbyggerne, en mer effektiv tjenesteproduksjon og et lønnsomt og omstillingsdyktig næringsliv. Difis veiledning og maler er viktige virkemidler for å styrke forvaltningens kompetanse om anskaffelser. Statens innkjøpssenter skal inngå og forvalte felles avtaler på vegne av statlige virksomheter. Målet er mer profesjonelle, effektive og enkle innkjøpsprosesser samt bedre og mer gunstige kjøp for staten. De fire første fellesavtalene gjennom Statens innkjøpssenter er beregnet å gi staten en besparelse på ca. 200 mill. kroner i året. Se nærmere omtale under programkategori 13.40.

Ny fylkesmannsstruktur

I sammenheng med den pågående kommune- og regionreformen har regjeringen også gjennomgått fylkesmannsembetenes struktur. Agder-embetene ble slått sammen med virkning fra 1. januar 2016, og embetene i Trøndelag ble slått sammen med virkning fra 1. januar 2018. Ytterligere fem sammenslåinger av fylkesmannsembeter ble besluttet våren 2017 med virkning fra 1. januar 2019. Det vil etter dette være ti fylkesmannsembeter, og den geografiske inndelingen sammenfaller i stor grad med landets fylkeskommuner. Ny struktur vil effektivisere arbeidet i embetene, styrke kompetansen og gi bedre tjenester. Se nærmere omtale under programkategori 13.25.

Etablering av Fylkesmennenes fellesadministrasjon

Regjeringen har besluttet at det skal etableres en ny enhet, Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA), med virkning fra 1. januar 2019. FMFA vil få ansvar for styrings-, drifts- og utviklingsoppgaver på det administrative området. Organisasjonen vil ha hovedsete i Arendal, mens storparten av medarbeiderne vil ha kontorplass ved embetene rundt i landet som i dag. Etablering av FMFA innebærer å samle og styrke kompetansemiljøer og tydeliggjøre styringslinjer og ansvar. Målet er kostnadseffektive administrative tjenester for embetene med riktig kvalitet, økt fokus på fornying og forenkling og redusert sårbarhet.

FMFA vil overta oppfølgingen av IKT-strategien for fylkesmennene som gjelder for perioden 2017–2022. Strategien legger opp til større grad av felles rutiner og avtaler, likere arbeidsprosesser og forbedret internkontroll i tilknytning til sikkerhet for IKT-tjenestene.

Database med nøkkeltall over statlige eiendommer og leide lokaler

Statsbygg utvikler en database for registrering av informasjon over statlige leieforhold i sivil sektor. Alle departement med underliggende virksomheter skal innen utgangen av 2018 legge inn nøkkeltall om leieforhold i databasen. Formålet er å gi en helhetlig oversikt for å sikre mer effektiv arealbruk. Potensialet for å redusere utgifter til lokalleie i staten er stort. Bedre informasjon, dokumentasjon og sammenlikninger mellom virksomheter kan bidra til å realisere potensialet.

Nytt regjeringskvartal og et mer effektivt og velfungerende departementsfellesskap

Nytt regjeringskvartal har som målsetting å legge til rette for et effektivt og godt departementsfellesskap med nødvendig sikkerhet i et langtidsperspektiv. Etableringen av et nytt regjeringskvartal med samlokalisering av departementene skal gi bedre fysiske rammebetingelser enn i dag for mer effektiv og bedre oppgaveløsning i departementsfellesskapet.

Pågående arbeid med standardisering og digitalisering av administrative funksjoner i departementsfellesskapet vil støtte opp under målsettingen om et mer effektivt og velfungerende departementsfellesskap. Det pågår også et arbeid med å etablere en felles IKT-løsning for alle departementene og Statsministerens kontor, som skal bidra til økt samhandling og bedre informasjonssikkerhet.

Bedre bruk av arbeidskraft

For å styrke statlige virksomheters omstillingsevne, gjennomføringsevne og ressursutnyttelse, må arbeidsgiverpolitikken i staten gi virksomhetene økt handlingsrom og bevisstgjøre ledere på å utnytte det handlingsrommet de har. Statens arbeidsgiverpolitikk skal bidra til at virksomhetene rekrutterer, utvikler og beholder kompetente medarbeidere, slik at staten kan oppfylle sitt samfunnsoppdrag. En hovedstrategi har vært å gi virksomhetene økt innflytelse på utformingen og gjennomføringen av arbeidsgiverpolitikken. For å oppnå dette ble Arbeidsgiverrådet, med 15 virksomhetsledere som medlemmer, etablert i 2017. Arbeidsgiverrådet fremmer statlige virksomheters interesser i utviklingen og gjennomføringen av arbeidsgiverpolitikken i staten, blant annet ved å gi råd til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Regjeringen har i Jeløya-plattformen trukket fram et inkluderende arbeidsliv og gjennomføring av et integreringsløft som to av seks hovedområder for å møte de store utfordringene Norge står ovenfor. Statlige virksomheter skal gå foran i arbeidet med inkluderingsdugnaden og delta i integreringsløftet. Minst 5 pst. av alle nyansatte i statlige virksomheter skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV’en. Det vises til nærmere omtale av departementets oppfølging av inkluderingsdugnaden under programkategori 13.00 og 13.40.

Departementet har lagt til rette for støtte og rådgivning til statlige virksomheter, særlig knyttet til omstilling, gjennom Difis nye veiledningstjeneste. En digital, statlig arbeidsgiverportal ble etablert i januar 2018.

Tariffoppgjøret 2018 videreførte arbeidet med å modernisere lønns- og forhandlingssystemet i staten. Særlig ble lønnssystemet modernisert i avtalen med Akademikerne. En betydelig andel av lønnspotten er satt av til lokale forhandlinger, slik at lokale parter har mulighet for å rekruttere, utvikle og beholde gode medarbeidere. I de to hovedtariffavtalene i staten er det avtalt at arbeidet med å videreutvikle lønns- og forhandlingssystemet i staten skal fortsette.

Bedre og enklere prosesser for plan- og byggesaker

Departementet vil videreføre arbeidet med å legge til rette for enklere og mer effektive plan- og byggesaksprosesser, slik at boliger, infrastruktur og næringsområder kan bygges ut raskere og rimeligere. Med et mer oversiktlig og forutsigbart regelverk og med klarere krav som ikke oppleves som unødvendig strenge, legger departementet også til rette for økt produktivitet i næringslivet. Reglene blir enklere, næringen sparer tid på byggesøknader og kommunene kan prioritere ressursene sine bedre.

Bedre arealutnyttelse og redusert reisetid gir mer effektiv ressursbruk for samfunnet. Samordning og god oppfølging av bolig-, areal- og transportplanleggingen er viktig, særlig i de store byområdene. Regjeringen vil se på hvordan det kan legges til rette for raskere og enklere gjennomføring av utbygging i kompliserte fortettings- og transformasjonsområder. Næringsutvikling og spredt utbygging bør i større grad avklares i kommunale planer. Departementet vil også videreføre arbeidet for bedre og mer samordnet planlegging av sjøområder og strandsonen.

Planpolitiske føringer fra staten er et viktig grunnlag for den regionale og lokale planleggingen. I tråd med plan- og bygningsloven vil departementet legge fram nye Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging tidlig i 2019. Forventningene skal bidra til bedre samhandling mellom plannivåene og i sum gi bedre relevans, måloppnåelse og myndighetssamordning i planleggingen.

Regjeringens arbeid med planprosessene har ført til at terskelen for innsigelser er hevet, og antall planer møtt med innsigelser har gått ned. Fylkesmennene og andre innsigelsesmyndigheter er bedt om å gi innspill om viktige nasjonale interesser tidlig i planprosessene og legge økt vekt på kommunens vurderinger. Regionalt planforum er nå lovfestet og er en viktig arena for dialog og interesseavklaring mellom statlige, regionale og kommunale myndigheter. Regjeringen vil bruke statlig plan på flere prosjekter av nasjonal betydning. Det skal blant annet bidra til effektivisering av store samferdselsprosjekter.

Forenklinger i plan- og byggeprosesser

Regjeringen la i juni 2015 fram en strategi for boligmarkedet, der formålet var å bidra til en mer bærekraftig utvikling i boligpriser og gjeld, blant annet ved å legge forholdene til rette for enklere, raskere og billigere boligbygging. Regjeringen har nå lagt fram en oppdatert og revidert versjon av strategien. Den nye strategien inneholder en gjennomgang av tiltakene som ble annonsert i forbindelse med forrige strategi, en oversikt over pågående prosesser og nye tiltak. I årene som kommer vil regjeringen legge til rette for ytterligere forenklinger i plan- og byggeprosesser og prioriterte tiltak for økt trygghet i bolighandelen. Gjennom Bygg21 samarbeider statlige myndigheter og bygge- og eiendomsnæringen for å legge til rette for at næringen bedre kan løse utfordringer som bærekraft, produktivitet og kostnadsutvikling. Bygg21 har anslått at næringen har potensial til å redusere byggekostnadene med 20 pst. innen 2020. Styret i Bygg21 har fått i oppdrag å bidra til kunnskapsspredning og deling av beste praksis, og legge til rette for bedre samhandling innad i næringen.

Digitalisering av plan- og byggesaksprosesser

Regjeringen prioriterer å digitalisere og forenkle plan- og byggesaksprosessene. Arealplaner bør bli enklere å forstå og bruke, og mer entydige. Visualisering gir bedre kommunikasjon og medvirkning i planprosessene, og er også et viktig bidrag i arbeidet med digitale byggesaksprosesser. Arbeidet med nasjonal detaljert høydemodell fortsetter, med mål om full dekning i 2022. Høydemodellen styrker grunnlaget for klimatilpasning, ressurskartlegging og flom- og skredvern i planarbeidet.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) skal gjennom oppfølging av ByggNett-strategien være en pådriver for at aktørene i markedet utvikler gode verktøy og tjenester for plan- og byggesaker. Publikums og næringens forventninger til digitale løsninger øker stadig. ByggNett-strategien legger derfor til grunn prinsipper om brukerretting og selvbetjening. Strategien benytter en lærende og skrittvis tilnærming med stor vekt på åpenhet og samarbeid og bruk av markedets innovasjonskraft til å levere løsninger.

Gjennom prosjektet eByggeSak tar kommune-Norge i bruk nye digitale fagsystemer for byggesaksbehandling. Behandlingen av digitale byggesøknader blir mer effektiv og standardisert. Det blir mer likebehandling, og både næringen og kommunene kan spare tid og penger.

I januar 2018 lanserte DiBK Fellestjenester BYGG som er en digital tjenesteplattform på Altinn. Fellestjenester BYGG er en verktøykasse for tjenesteleverandører i IKT-bransjen som ønsker å utvikle kommersielle søknadsløsninger for byggesøknader både for profesjonelle aktører og publikum. Ved hjelp av fellestjenesten vil alle digitale byggesøknader komme til kommunene i et felles format og utseende, uavhengig av hvilket søknadssystem som er valgt. Fellestjenester BYGG tilbyr automatisk kontroll av en byggesøknad før innsending til kommunen. I tillegg ivaretas digital videreformidling av søknader og videre dialog mellom søkeren og kommunen i forbindelse med behandling av søknaden.

Bedre og mer effektive tjenester i Husbanken

I 2017 fikk departementet en ekstern utredning fra Agenda Kaupang som gjennomgikk Husbankens organisering, oppgaveløsning, digitalisering og departementets styring av etaten. På bakgrunn av blant annet anbefalingene fra denne utredningen, iverksatte Husbanken ny organisasjonsstruktur i mai 2018. Omorganiseringen legger til rette for en klarere styringsstruktur, tydeligere plassering av ansvar og effektivisering av drift. Husbanken beholder regionkontorer for å opprettholde nærheten til kommuner, marked og innbyggere.

Regjeringen legger til rette for at Husbanken kan videreføre moderniseringen av IKT-systemene i 2019. Dette innebærer blant annet at Husbanken skal utvikle nytt forvaltnings- og saksbehandlingssystem for lån og tilskudd.

Digitalisering av Norge

Norge må utnytte mulighetene digitalisering og bruk av IT gir for økt verdiskaping, innovasjon og bærekraftig utvikling. Formålet med IT-politikken er å påvirke utviklingen i bruken av IT for å oppnå forenkling og effektivisering i offentlig sektor, fremme innovasjon og verdiskaping i næringslivet og en bærekraftig og inkluderende samfunnsutvikling. Det er viktig å understøtte digital deltakelse og å styrke befolkningens digitale kompetanse. Det er også viktig å ha gode rammebetingelser for utvikling og bruk av digitale tjenester og nye forretningsmodeller i hele samfunnet og for alle sektorer.

Digitalisering er en av de viktigste drivkreftene for økt produktivitet og bedre tjenestetilbud i offentlig sektor. Dette forutsetter omstillingsevne, samarbeid på tvers av virksomheter og sektorer og godt samarbeid med privat sektor.

Arbeidet med digitalisering av offentlige tjenester skal fortsette i tråd med føringene i Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet . Jeløya-plattformen markerer en styrking av digitalisering i alle sektorer. Tempoet i digitaliseringen av offentlig sektor skal øke ytterligere og samarbeidet med privat sektor forsterkes. Arbeidet i skolen og i høyere utdanning må forberede elever og studenter på en digital framtid. Lover og reguleringer må tilpasses digitale løsninger.

Digital agenda for Norge fastsatte prinsippene for digitalisering av offentlig sektor på et overordnet nivå. Det er også behov for en mer operativ strategi for digitalisering i offentlig sektor. Utviklingen av en slik strategi for å forsterke innsats, samarbeid og samordning er varslet i Jeløya-plattformen. Regjeringen er i gang med dette arbeidet.

Regjeringen vil utvikle digitale løsninger som tar utgangspunkt i brukernes behov på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. De offentlige virksomhetene må forenkle og samordne slik at brukeren i størst mulig grad kan gjøre én henvendelse til offentlig sektor. Informasjonen må deles internt i forvaltningen, og innbyggerne må få tilpassede tjenester ut fra livssituasjon. Tilsvarende må også tjenester for næringslivet samordnes bedre.

Forvaltningen må styrke arbeidet med informasjonsforvaltning og deling av offentlige data. Dette er viktig for å nå det langsiktige målet om at innbyggere og næringsliv skal gi samme informasjon kun én gang. Arbeidet for å få til effektiv utveksling og gjenbruk av informasjon på tvers i forvaltningen må prioriteres. Gjenbruk av data må også økes på tvers av statlig og kommunal sektor. Offentlige data er en viktig ressurs for næringslivet og samfunnet for øvrig. Regjeringen vil arbeide for at offentlige data skal være bedre tilgjengelig for viderebruk.

Av Digital agenda for Norge framgår det at staten skal ta ansvar for mer samordnet digitalisering og IT-utvikling på tvers av statlig og kommunal sektor. Regjeringen arbeider med å operasjonalisere en slik samordning. Statlige virksomheter skal samordne seg når det utvikles digitale løsninger som kommunesektoren skal benytte.

I samarbeid med KS har regjeringen etablert en ordning for kommunale digitaliseringsprosjekter, kalt DigiFin. Regjeringen har i 2017 og 2018 til sammen satt av 125 mill. kroner til ordningen. Per august 2018 har over 280 kommuner og 9 fylkeskommuner gitt tilbakemelding om at de vil være med i finansieringsordningen. Prosjektene Digihelse, Digisos og Minside er blant de første fellesprosjektene som tas inn i DigiFin. Ved å utvikle løsninger sammen, får kommunene bedre kvalitet og lavere pris på det som utvikles.

Departementet tilrettelegger for at forvaltning og næringsliv kan utnytte datadrevet innovasjon. I dette ligger økt viderebruk av offentlige data, bruk av stordata i offentlig sektor, utvikling og bruk av kunstig intelligens og tilrettelegging for utviklingen av smarte byer og samfunn.

Skytjenester kjøpt i markedet kan gi lavere kostnader i forhold til tradisjonell IT. For de fleste virksomheter betyr skytjenester også mer profesjonell og sikker drift. I Nasjonal strategi for bruk av skytjenester fra 2016 er et av tiltakene å undersøke og vurdere ulike modeller for en mulig markedsplass for skytjenester rettet mot offentlig sektor. Et samarbeidsprosjekt mellom departementet og Difi har nå vurdert ulike måter å innrette og organisere en slik markedsplass på.

Kompetanse er helt sentralt for å lykkes med å utnytte mulighetene ved digitalisering på lang sikt, også i næringslivet. Digitaliseringen av samfunnet innebærer nye krav til kompetanse for ansatte i offentlige og private virksomheter. Samtidig vil det bli mindre behov for manuell arbeidskraft. Rekrutteringen til rutinemessige yrker vil avta som følge av at mange arbeidsoppgaver kan automatiseres og robotiseres. Digital kompetanse og deltakelse i hele befolkningen gjennom livsløpet er en sentral forutsetning for å hente ut gevinstene av digitalisering i offentlig og privat sektor.

Det ble bevilget om lag 600 mill. kroner til nye digitaliseringsprosjekter i 2018. Regjeringen har blant annet startet arbeid med utvikling av ny, dialogbasert skattemelding, utvikling av kommunalt pasient- og brukerregister og heldigitalisering av anskaffelsesprosesser i offentlig sektor. Disse tiltakene vil gi mer brukervennlige tjenester, effektivisere arbeidsprosesser, legge til rette for framtidige digitaliseringsinitiativ og styrke sikkerheten i samfunnet.

Det legges til rette for bedre og enklere prosesser for utveksling av eiendomsinformasjon. Elektronisk tinglysing, digitalisering av panteboken, videreutvikling av matrikkelen og bedre tilrettelegging av det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er alle tiltak som vil gi bedre kunnskapsgrunnlag. Se nærmere omtale under programkategori 13.90.

I 2017 fikk 14 prosjekter støtte fra medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter. I 2018 har 14 prosjekter fått tilsagn om medfinansiering. Dette vil bidra til at flere lønnsomme og innovative prosjekter blir gjennomført, slik at digitaliseringstempoet i offentlig sektor økes. Mulig innsparingspotensial i offentlig sektor for prosjektene som har fått tilsagn i 2018, er beregnet til om lag 100 mill. kroner per år. Regjeringen vil at 50 pst. av nettogevinstene som oppstår internt i virksomheten skal bidra til økt handlingsrom i budsjettet gjennom en reduksjon av virksomhetens budsjettramme. Prosjektene som har fått tilsagn i 2018 vil blant annet utvikle digitale tjenester for sosialhjelpsmottakere på nav.no, lage en nasjonal portal for bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten og digitalisere prosessen med å fornye førerkort. Det vises til nærmere omtale av medfinansieringsordningen under programkategori 13.40.

1,7 mrd. kroner til nye IT- og digitaliseringstiltak i 2019

Regjeringen foreslår en offensiv satsing på IT og digitalisering. Digitaliseringstempoet vil økes ytterligere. Regjeringens forslag til satsinger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2019 vil gjøre det mulig å realisere flere nye IT- og digitaliseringstiltak. Tiltakene vil bidra til forenkling og effektivisering i offentlig sektor, bedre offentlige tjenester og økt IT-sikkerhet.

Tabell 2.1 gir en oversikt over nye IT- og digitaliseringstiltak i statsbudsjettet for 2019. Inkludert nye digitaliseringsprosjekter som vil få finansiering gjennom medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter i 2019, vil regjeringens budsjettforslag innebære i overkant av 1,7 mrd. kroner til nye IT- og digitaliseringstiltak i 2019.

Tabell 2.1 Nye IT- og digitaliseringstiltak i statsbudsjettet for 2019

Departement

Kort omtale av tiltaket

Forslag

(mill. kroner)

ASD

Tilpasning til modernisert Folkeregister i Arbeids- og velferdsetaten 1

5,0

ASD

IKT-utvikling i SPK for å forberede nye samordningsregler mv.

50,0

ASD

IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten

423,5

BLD

Digitalt barnevern

25,5

FIN

Systemstøtte for mer effektiv kontroll og fortolling

50,0

FIN

Likere konkurransevilkår med riktigere mva.

50,0

HOD

Helseplattformen 2

575,0

HOD

Tilpasning til modernisert Folkeregister i helsesektoren

60,0

HOD

Helseanalyseplattformen

40,0

JD

Sikrede datasentre for justissektoren

148,2

JD

Økt kapasitet i PST til arbeid mot cybertrusler

25,0

JD

IKT-sikkerhet og inntrengingstesting

25,0

KD

Ny gjennomføringsløsning for eksamen og prøver

49,0

KMD

Utrede ny felles IKT-plattform

40,0

KMD

Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter

127,2

NFD

Digital 21

10,0

SD

Øke midler til IKT-sikkerhet i NKOM. Avgiftsfinansiert.

8,8

SD

Forenklet fiberutbygging. Avgiftsfinansiert.

15,7

SD

Lovkrav tilsyn digital signatur. Avgiftsfinansiert.

1,1

Sum

1 729,0

1 Regjeringen foreslår en bevilgning på 40 mill. kroner til formålet i 2019, en økning på 5 mill. kroner fra 2018.

2 Investeringslån 465 mill. kroner og tilskuddsordning kommunene 110 mill. kroner.

Regjeringen foreslår 423,5 mill. kroner til Prosjekt 3 i IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten. IKT-moderniseringen er et langsiktig program fordelt på tre prosjekter som skal etablere moderne systemløsninger for Arbeids- og velferdsetatens ytelsesforvaltning. Prosjekt 1 er avsluttet, Prosjekt 2 er planlagt avsluttet i løpet av 2. kvartal 2019, og Prosjekt 3 startes opp i 2019. I Prosjekt 3 planlegges det å innføre nye løsninger for blant annet sykepenger, pleiepenger og omsorgspenger.

Regjeringen foreslår 25,5 mill. kroner til digitalisering i barnevernet. Digitaliseringstiltakene skal bidra til en mer effektiv saksbehandling, bedre faglige rammer rundt barnevernets arbeid, mer systematikk, riktigere beslutninger, mer legitime beslutningsprosesser og bedre dokumentasjon. Tiltakene utgjør en vesentlig del av regjeringens varslede kvalitets- og kompetanseløft for det kommunale barnevernet.

Regjeringen foreslår 575 mill. kroner til finansiering av Helseplattformen i Midt-Norge. Regjeringen foreslår at 465 mill. kroner av dette gis i investeringslån til Helse Midt-Norge RHF og 110 mill. kroner i en tilskuddsordning tilsvarende den faste investeringskostnaden for kommuner og fastleger. Dette er et tilskudd som skal betales tilbake med renter etter hvert som kommuner og fastleger tar i bruk løsningen. Tiltaket innebærer utvikling av nytt system for pasientadministrasjon og pasientjournal som vil gi grunnlag for bedre samhandling mellom sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester.

Regjeringen foreslår 40 mill. kroner til Helseanalyseplattformen. Helseregistrene moderniseres og samordnes gjennom Helsedataprogrammet i regi av Direktoratet for e-helse. Programmet skal prioritere utvikling og bruk av tekniske fellesløsninger på tvers av registrene og etablering av en plattform for å gjøre tilgjengelig og analysere helsedata. Helseanalyseplattformen har et stort potensial for å redusere ressursbruk på datainnsamling, og for å frigjøre ressurser til forskning og analyse. Plattformen skal gi mulighet for innebygget personvern og gi innbyggerne mer kontroll over hvordan egne data brukes.

Regjeringen foreslår flere satsinger for å styrke IKT-sikkerheten. Regjeringen foreslår blant annet 148,2 mill. kroner til sikrede datasentre i justissektoren. Midlene skal gå til etablering av et nytt høygradert datasenter og utvidelse av et tidligere etablert datasenter som har blitt benyttet av politiet siden 2016.

Regjeringen foreslår også 25 mill. kroner til økt kapasitet i PST til arbeid mot cybertrusler.

Videre foreslår regjeringen 25 mill. kroner til forskning på IKT-sikkerhet og til inntrengingstesting.

Regjeringen foreslår 49 mill. kroner til ny gjennomføringsløsning for eksamen og prøver. Ny løsning skal blant annet tilfredsstille nye krav om universell utforming av alle nettløsninger.

Regjeringen foreslår 50 mill. kroner til et nytt system i Skatteetaten for behandling av merverdiavgift. Tiltaket vil gi en ny teknisk plattform for mottak og behandling av skattemeldingen for mva. Et nytt system vil blant annet gjøre det lettere for de avgiftspliktige å etterleve regelverket og legge til rette for bedre kontroller.

Regjeringen foreslår 50 mill. kroner til systemstøtte i Tolletaten for mer effektiv kontroll og fortolling. Mangelfull IKT-basert systemstøtte på kontrollområdet gjør at etatens bemanningsbehov øker i takt med transportvolumet over grensen. Med bedre systemstøtte kan informasjonsinnhentingen effektiviseres, analysekapasiteten og -kvaliteten økes og treffsikkerheten bedres. Flere ulovligheter vil kunne avdekkes, og lovlydige transportører og reisende blir utsatt for færre kontroller. Forslaget omfatter også utvikling av en ekspressfortollingsløsning, som innebærer automatisering av selve grensepasseringen. Løsningen vil gi besparelser for næringslivet fordi færre transporter må stoppe for manuell tollekspedering.

Regjeringen foreslår 15,7 mill. kroner for å legge til rette for forenklet fiberutbygging. Regjeringens mål er tilbud om 100 Mbit/s nedlasting til 90 pst. av husstandene i 2020. Forslaget vil legge til rette for viktige forenklinger og effektiviseringer som vil bidra til lavere kostnader ved fiberutbygging, og slik bidra til å nå regjeringens målsetninger på bredbåndsområdet, og gjøre dette på en måte som øker sikkerheten og robustheten.

Regjeringen foreslår også flere satsinger til tiltak som omfatter IT-forskning, blant annet 10 mill. kroner til økt satsing på IKTPLUSS, jf. omtale under programkategori 13.00 kap. 500, post 50, og 65 mill. kroner til forskning på muliggjørende teknologier.

I tillegg videreføres allerede vedtatte IT-satsinger på flere sentrale områder, og en rekke prosjekter blir gjennomført innenfor gjeldende rammer. Dette gjelder blant annet Skatteetatens modernisering av Folkeregisteret, flere innsynsløsninger på Helsenorge.no og videre forberedelse av moderniseringsprogrammet i SSB. Det vises til omtale i de enkelte departementenes fagproposisjoner.

2.5 Trygge og gode boforhold

Egnede boliger for alle

Selv om samfunnet har godt utbygde velferdsordninger, er det fortsatt en del som ikke får den hjelpen de har behov for. Regjeringen fortsetter arbeidet med å tette hullene i sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller gjennom, blant annet ved å forsterke innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg eller opprettholde tilfredsstillende boforhold på egenhånd. Disse kan være uten egen bolig, stå i fare for å miste boligen sin eller bo i uegnet bolig eller bomiljø. Regjeringen vil sørge for at Husbanken har tilstrekkelige rammer til å dekke boligsosiale behov, og fleksible ordninger tilpasset den enkeltes og kommunenes behov. Regjeringen vil også legge til rette for at flere kan eie sin egen bolig, blant annet gjennom å ta i bruk leie-til-eie modeller i hele landet. Bostøtteordningen, tilskudd til utleieboliger, startlån og tilskudd til etablering og tilpasning av bolig er de viktigste boligsosiale virkemidlene som bidrar til trygge og gode boforhold i Norge.

Formålet med den nasjonale strategien for boligsosialt arbeid Bolig for velferd (2014–2020) er at kommunene skal møte en samordnet stat og få bedre rammebetingelser i arbeidet med å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Barn og unge er en prioritert målgruppe i strategien. Det boligsosiale arbeidet har gitt mange viktige resultater. Antall bostedsløse i perioden 2012–2016 er redusert med over en tredel, og endringen har vært særlig stor blant bostedsløse barn. Bruken av midlertidige botilbud har gått ned, samtidig som antall kommunalt disponerte utleieboliger har økt i perioden fra 2014 til 2016. Ett av to prioriterte tiltak for den gjenstående strategiperioden er å tilrettelegge for at vanskeligstilte barnefamilier bor i egnet bolig. Dette støtter opp under regjeringens mål om et samfunn med små forskjeller, og styrker innsatsen for å bekjempe fattigdom, særlig blant barnefamilier. Det andre prioriterte tiltaket er å bidra til helhetlig tilbud av boliger og tjenester for personer med rusavhengighet og psykiske lidelser . Se nærmere omtale av arbeidet med strategien under programkategori 13.80.

Regjeringen vil sørge for en god og målrettet bostøtteordning. Bostøtten skal gi husstander med lave inntekter og høye boutgifter bedre mulighet til å skaffe seg og beholde en egnet bolig. Både omleggingen i 2017 til å bruke oppdaterte inntektsdata ved beregning av bostøtte og nye rutiner som sikrer at realverdien av bostøtten opprettholdes år for år, er viktige tiltak for å oppnå dette. Trygge og gode boforhold er viktig for å bekjempe fattigdom, og bostøtten er et effektivt virkemiddel for å hjelpe dem som trenger det mest. Regjeringen foreslår derfor å styrke bostøtten med 60 mill. kroner for barnefamilier og andre store husstander ved å øke boutgiftstakene til disse mottakergruppene. Andelen av slike mottakere som har høyere boutgifter enn regelverket tar hensyn til, ventes å gå ned fra 82 pst. til om lag 78 pst. Videre foreslår regjeringen at kompensasjonsordningen for uføre som hadde bostøtte før uførereformen trådte i kraft 1. januar 2015, gjøres varig.

Områdesatsing i byer

Staten bidrar til områdesatsing i enkelte områder i storbyene med særskilte levekårsutfordringer. Satsingene har ulik innretning, men skal bidra til forbedringer av tjenester og nærmiljøkvaliteter der behovene er størst, slik at flere beboere i disse områdene blir økonomisk selvstendige gjennom arbeid og aktiv deltakelse i lokalsamfunn og storsamfunn. Over departementets budsjett foreslås det å styrke innsatsen for 2019 med om lag 20 mill. kroner til en samlet innsats på om lag 82 mill. kroner. Totalt for departementene foreslås det om lag 220 mill. kroner til områdesatsinger i Oslo, Drammen, Bergen, Trondheim og Stavanger i 2019. Dette er en økning på om lag 40 mill. kroner fra saldert budsjett for 2018.

Departementet har i 2018 fornyet og forlenget en satsing i Oslo Sør. Departementet vil sammen med Oslo kommune utvikle og konkretisere tiltak i satsingen. Forebyggende arbeid, tidlig innsats i barnehage, skole og arbeid er trukket fram som viktige tema. Et sterkere samarbeid med sosiale entreprenører i området kan også bidra til å løse konkrete utfordringer. Departementet er enig med Oslo kommune om å inngå en intensjonsavtale om en ny områdesatsing i Oslo indre øst høsten 2018. Se nærmere omtale av arbeidet med områdesatsinger under programkategori 13.90.