Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)

Prop. 1 S

(2018–2019)

3.1 Kommunesektorens inntekter i 2018

I Meld. St. 2 (2017–2018) Revidert nasjonalbudsjett 2018 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2018 anslått til 1,9 mrd. kroner. Det ble på samme tidspunkt anslått en reell nedgang i de frie inntektene på 2,6 mrd. kroner. Nedgangen i frie inntekter som ble anslått i revidert nasjonalbudsjett, må ses i sammenheng med at kommunesektoren fikk betydelige, ekstra skatteinntekter i 2017 som ikke ble videreført. Videre ble skatteanslaget for 2018 nedjustert med knapt 0,5 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2018.

Ny informasjon om skatteinngangen i 2018 tyder på at kommunesektorens skatteinntekter i 2018 blir 2,4 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett for 2018. Bakgrunnen er ekstraordinært store uttak av utbytter til personlige skattytere for inntektsåret 2017, som trolig skyldes tilpasninger til skattereformen.

Den samlede pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren i 2018 anslås nå til 3,0 pst. Dette er 0,4 prosentenheter høyere enn i revidert nasjonalbudsjett for 2018. Kostnadsveksten skyldes i hovedsak økte elektrisitetspriser. Dette reduserer isolert sett realverdien av kommunesektorens samlede inntekter i 2018 med 1,9 mrd. kroner.

I revidert nasjonalbudsjett for 2018 ble det varslet en økning i kommunesektorens inntekter i 2018 på 2,4 mrd. kroner i forbindelse med salg av oppdrettstillatelser i havbruksnæringen. Kommunesektorens inntekter i 2018 fra salg av oppdrettstillatelser er nå oppjustert med ytterligere om lag 460 mill. kroner. Inntektene fordeles mellom 164 kommuner og 10 fylkeskommuner hvor det er oppdrettsvirksomhet.

Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2018 anslås nå til 2,7 mrd. kroner, tilsvarende 0,6 pst. De frie inntektene anslås reelt redusert med 1,6 mrd. kroner, tilsvarende -0,4 pst.

3.2 Kommunesektorens inntekter i 2019

Kommunesektoren har et godt økonomisk fundament og har hatt god vekst i de frie inntektene de siste årene. Dette har gitt gode netto driftsresultater og en betydelig nedgang i antall kommuner i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). En god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for å realisere regjeringens hovedsatsinger.

I kommuneproposisjonen for 2019 la regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 1 og 2 mrd. kroner i 2019. Regjeringen legger nå opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 på om lag 1,9 mrd. kroner, tilsvarende 0,4 pst. Inntektsveksten er regnet fra inntektsnivået i 2018 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2018. Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter er det lagt til grunn en pris- og kostnadsvekst i kommunal tjenesteyting på 2,8 pst. fra 2018 til 2019.

Anslaget på vekst i samlede inntekter i 2019 må ses i sammenheng med at kommunesektoren ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett ble tildelt om lag 2,4 mrd. kroner i 2018 som følge av salg av oppdrettstillatelser i havbruksnæringen. Disse inntektene videreføres ikke til 2019.

I kommuneproposisjonen varslet regjeringen at kommunesektoren ville få en realvekst i frie inntekter på mellom 2,6 og 3,2 mrd. kroner. Av veksten var 200 mill. kroner begrunnet med opptrappingsplanen for rusfeltet og 100 mill. kroner begrunnet med opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Det ble videre varslet at kommunene ville få mellom 2,6 og 3,2 mrd. kroner av veksten i frie inntekter, mens fylkeskommunene ville få mellom -0,1 og 0,1 mrd. kroner av veksten. Den foreslåtte veksten for fylkeskommunene ble sett i sammenheng med en antatt nedgang i demografiutgiftene som følge av endringer i befolkningssammensetningen.

Regjeringen legger nå opp til en realvekst i frie inntekter i 2019 på om lag 2,6 mrd. kroner. Det tilsvarer en realvekst på 0,7 pst. Inntektsveksten er regnet fra inntektsnivået i 2018 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2018. Det innebærer at den siste oppjusteringen av anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2018 med 2,4 mrd. kroner, jf. pkt. 3.1, ikke påvirker nivået på sektorens inntekter i 2019.

Regjeringen foreslår at veksten i frie inntekter på 2,6 mrd. kroner i sin helhet tildeles kommunene. Av veksten begrunnes 200 mill. kroner med opptrappingsplanen på rusfeltet, 100 mill. kroner er begrunnet med opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering og 200 mill. kroner er begrunnet med tidlig innsats i skolen.

Fylkeskommunenes frie inntekter i 2019 holdes reelt uendret sammenliknet med 2018. Innenfor rammen av fylkeskommunenes frie inntekter foreslås det at midlene som gis med en særskilt fordeling til opprusting og fornying av fylkesveinettet, økes med 100 mill. kroner.

Veksten i frie inntekter i 2019 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter som følge av befolkningsutviklingen. I kommuneproposisjonen for 2019 ble det ikke gitt anslag på merutgifter for kommunesektoren i 2019 knyttet til befolkningsutviklingen. Bakgrunnen var usikkerhet knyttet til befolkningsframskrivingen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som da forelå, fordi befolkningsveksten gjennom 2017 ble langt lavere enn det framskrivingen fra SSB tilsa. Det ble derfor varslet at departementet ville presentere nye beregninger av merutgifter for kommunesektoren knyttet til demografi i statsbudsjettet for 2019.

SSB la 26. juni fram nye befolkningsframskrivinger. Basert på dette materialet har Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anslått merkostnadene for kommunesektoren i 2019 av befolkningsendringene til 1,3 mrd. kroner. Av dette anslås det at om lag 1 mrd. kroner må dekkes innenfor kommunesektorens frie inntekter. De anslåtte merutgiftene er betydelig lavere enn det de har vært de senere årene.

I kommuneproposisjonen for 2019 ble veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader anslått til i størrelsesorden 650 mill. kroner i 2019, ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren.

Regjeringens budsjettopplegg for 2019 gir kommunesektoren noe økt handlingsrom og legger til rette for fortsatt vekst og styrking av kvaliteten i det kommunale og fylkeskommunale tjenestetilbudet. Etter at det er tatt hensyn til merutgifter for kommunesektoren som følge av den demografiske utviklingen og pensjonskostnader, innebærer regjeringens budsjettopplegg i alt 0,6 mrd. kroner til satsinger finansiert innenfor frie inntekter og økt handlingsrom på om lag 350 mill. kroner til ytterligere styrking av tjenestene.

Selv om regjeringen legger opp til at kommunene og fylkeskommunene får noe økt handlingsrom, er det fortsatt nødvendig å prioritere og sikre god ressursbruk. En bedre organisering av tjenestene kan frigjøre betydelige midler til bedre tjenester. Analyser fra Senter for økonomisk forskning (SØF) viser at den samlede effektiviteten økte med 0,5 pst. per år i perioden 2008–2016 innen sektorene barnehage, skole og pleie og omsorg. En effektivisering på 0,5 pst. i 2019 i hele kommunesektoren vil kunne frigjøre 1,2 mrd. kroner til ytterligere styrking av tjenestene ut over det som følger av inntektsveksten, jf. tabell 3.1. Beregningsgrunnlaget er den delen av de frie inntektene utenom eiendomsskatt som går til å dekke driftsutgiftene.

Tabell 3.1 Økning i kommunesektorens handlingsrom i 2019 med og uten effektiviseringskrav på 0,5 pst.

Mrd. kroner

Vekst i frie inntekter

2,6

- merkostnader til demografi

-1,0

- merkostnader til pensjon

-0,7

- satsinger innenfor veksten i frie inntekter

-0,6

Økt handlingsrom uten effektiviseringskrav

0,3

+ effektiviseringskrav

1,2

Økt handlingsrom med effektiviseringskrav

1,5

Nærmere om realveksten i samlede inntekter

I tabell 3.2 er realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 på om lag 1,9 mrd. kroner dekomponert.

Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, blir kommunesektoren kompensert eller trukket i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom den beregnede veksten i frie inntekter. For 2019 utgjør disse bevilgningsendringene samlet sett en økning på knapt 0,1 mrd. kroner. Endringene knytter seg til økt foreldrebetaling og gratis kjernetid i barnehage, samt utvidet rett til videregående opplæring for innvandrere.

Tabell 3.2 Realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2019

Mrd. kroner

Frie inntekter

2,6

Frie inntekter knyttet til endringer i oppgaver 1

0,1

Øremerkede tilskudd

-1,2

Gebyrinntekter

0,5

Realvekst samlede inntekter

1,9

1 Disse midlene bevilges som frie inntekter, men regnes ikke med i veksten i frie inntekter siden midlene er knyttet til endringer i pålagte oppgaver. Midlene medregnes i veksten i de samlede inntektene.

Øremerkede tilskudd reduseres netto med 1,2 mrd. kroner. Dette må ses i sammenheng med en betydelig nedgang i overføringer til kommuner og fylkeskommuner knyttet til salg av oppdrettstillatelser i havbruksnæringen.

Nærmere om realveksten i frie inntekter

Den foreslåtte veksten i frie inntekter i 2019 på om lag 2,6 mrd. kroner er regnet fra inntektsnivået i 2018 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2018. Oppjusteringen av kommunesektorens skatteinntekter i 2018 med 2,4 mrd. kroner i denne proposisjonen er derfor ikke medregnet ved beregning av veksten. Når veksten i 2019 regnes fra anslått inntektsnivå i 2018 i denne proposisjonen, det vil si at oppjusteringen av skatteinntektene i 2018 medregnes, blir inntektsveksten tilsvarende lavere. Inntekts nivået for kommunesektoren i 2019 påvirkes imidlertid ikke av hvordan veksten beregnes.

Tabell 3.3 viser anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2018 og 2019 i løpende priser. Inntektsnivået i 2018 er anslag på regnskap i denne proposisjonen. Det innebærer at oppjusteringen av skatteanslaget på 2,4 mrd. kroner er medregnet. Videre er inntektsnivået for 2018 korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansieringen av kommunesektorens oppgaver. Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer mv. er å gjøre inntektsnivået i 2018 sammenliknbart med inntektsnivået i 2019. Det er redegjort nærmere for korreksjonene i programkategori 13.70, tabell 7.20.

Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2019 bygger blant annet på en sysselsettingsvekst på 1,3 pst. og en årslønnsvekst på 3¼ pst. fra 2018 til 2019.

I kommuneproposisjonen for 2019 ble det varslet at den kommunale skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører for 2019 er fremmet i Prop. 1 LS (2018–2019) Skatter, avgifter og toll 2019. Det foreslås at den kommunale skattøren reduseres med 0,25 prosentpoeng til 11,55 pst. Den fylkeskommunale skattøren foreslås redusert med 0,05 prosentpoeng til 2,60 pst. Skatteinntektene anslås etter dette å utgjøre om lag 40 pst. av kommunesektorens samlede inntekter i 2019.

Tabell 3.3 Kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter

Mill. kroner. Nominelle priser 1

Kommunene 2

Fylkeskommunene 2

Kommunesektoren i alt

2018 3

2019

Pst. endr.

2018 3

2019

Pst. endr.

2018 3

2019

Pst. endr.

Skatter i alt

174 955

178 114

1,8

33 400

33 990

1,8

208 355

212 104

1,8

Herav skatt på inntekt og formue

160 330

163 150

1,8

33 400

33 990

1,8

193 730

197 140

1,8

Rammetilskudd 4

131 179

136 972

4,4

33 645

34 624

2,9

164 825

171 597

4,1

Sum frie inntekter

306 134

315 086

2,9

67 045

68 614

2,3

373 180

383 701

2,8

1 Pris- og lønnsveksten i kommunesektoren i 2019 (deflator) er anslått til 2,8 pst.

2 Oslo er delt i en kommunedel og en fylkeskommunedel.

3 Anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, jf. tabell 7.20 under programkategori 13.70.

4 Omfatter ikke kap. 571, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Boks 3.1 Kommunesektorens inntekter i 2019

Kommunesektorens samlede inntekter anslås til om lag 529 mrd. kroner i 2019. Tabell 3.4 viser sammensetningen av inntektene i 2019 og nominell endring fra 2018.

Tabell 3.4 Kommunesektorens inntekter i 2019

Mrd. kroner

Andel av samlede inntekter (pst.)

Endring fra 2018 1 (pst.)

Frie inntekter

383,7

72,5

2,8

Skatteinntekter

212,1

40,1

1,8

Rammetilskudd

171,6

32,4

4,1

Øremerkede tilskudd 2

32,8

6,2

-1,4

Gebyrer

72,6

13,7

3,5

Merverdiavgiftskompensasjon

24,6

4,6

4,0

Andre inntekter

15,8

3,0

2,8

Totalt

529,4

100,0

2,6

1 Nominell endring. Beregningsgrunnlaget er anslag på regnskap for 2018 korrigert for oppgaveendringer.

2 Ekskl. tilskudd til kommunenes arbeid med flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og asylsøkere.

Kommunesektorens skatteinntekter og rammetilskudd er sektorens frie inntekter. De frie inntektene utgjør 72,5 pst. av samlede inntekter. Disse inntektene kan disponeres fritt innenfor rammen av lover og forskrifter, og gir kommunesektoren rom for lokal tilpasning av virksomheten.

Skatteinntekter er kommunesektorens andel av skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere, samt eiendomsskatt i kommuner som har innført det. Størrelsen på skatteinntektene avhenger blant annet av utviklingen i skattegrunnlagene og av de kommunale og fylkeskommunale skattørene. Rammetilskudd bevilges på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 571 og kap. 572.

Øremerkede tilskudd skal benyttes i tråd med formålet som er angitt for bevilgningen. Andelen øremerkede tilskudd utgjør 6,2 pst. av de samlede inntektene.

Gebyrinntekter er kommunale avgifter og egenbetaling for tjenester som leveres av kommunen, eksempelvis tekniske tjenester, helse- og omsorgstjenester og barnehager, og utgjør 13,7 pst. av de samlede inntektene. Merverdiavgiftskompensasjon er refusjon til kommunesektoren for anskaffelser som er merverdiavgiftspliktige, og utgjør 4,6 pst. av de samlede inntektene.

3.3 Aktuelle saker av betydning for kommunesektoren

Nedenfor presenteres et utvalg aktuelle saker med betydning for kommunesektoren på ulike departementers budsjetter.

Innlemming av boligsosiale tilskudd i rammetilskuddet til kommunene

Som ledd i arbeidet med redusert statlig detaljstyring ble en gradvis innlemming i rammetilskuddet til kommunene av boligsosiale tilskudd igangsatt i statsbudsjettet for 2017 og fortsatt i 2018. Den gradvise innlemmingen sluttføres i 2019. Innlemmingen av tilskuddene øker det lokale handlingsrommet for å finne gode tilpassede løsninger for den enkelte i samarbeid mellom ulike kommunale tjenester. Dette vil også redusere kommunenes administrative arbeid knyttet til søknader og rapportering og dermed frigjøre kapasitet til tjenesterettet arbeid.

I statsbudsjettene for 2017 og 2018 ble nærmere 40 mill. kroner fra tilskudd til boligsosialt arbeid på kap. 621, post 63 på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett innlemmet i rammetilskuddet. Det foreslås at ytterligere 8,9 mill. kroner innlemmes i 2019. Det videreføres om lag 10 mill. kroner på posten for å bidra til utviklingen av de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet.

Fra det boligsosiale kompetansetilskuddet på kap. 581, post 78 på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett ble det innlemmet i overkant av 20 mill. kroner i statsbudsjettene for 2017 og 2018. Det foreslås å innlemme ytterligere 15,6 mill. kroner i 2019. Den delen av tilskuddet som har gått til andre mottakere enn kommunene, er videreført i en ny ordning. Se nærmere omtale under programkategori 13.80.

Tilskudd til frivilligsentraler

De øremerkede midlene til frivilligsentraler ble overført fra Kulturdepartementets budsjett til rammetilskuddet til kommunene i 2017. Midlene gis en særskilt fordeling i en overgangsperiode på fire år. Bevilgningen ble økt i forbindelse med innlemmingen i 2017 og økt ytterligere i 2018. Det foreslås en økning på 7,6 mill. kroner i 2019 til nyetablerte sentraler. Den kommunevise fordelingen av midlene går fram av tabell C-k i Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2018–2019) (Grønt hefte). Se også nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet.

Tidlig innsats

200 mill. kroner av veksten i frie inntekter i 2019 er begrunnet med regjeringens satsing på tidlig innsats i skolen. Midlene, som fordeles etter delkostnadsnøkkelen for grunnskole, kan blant annet brukes til flere lærerårsverk, også i kommuner som allerede oppfyller kravet i lærernormen, og kommer i tillegg til kompensasjonen for lærernormen som bevilges over kap 226, post 63 på Kunnskapsdepartementets budsjett. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet.

Opptrappingsplanen for rusfeltet

Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) er regjeringens tverrsektorielle satsing på rusfeltet. Stortinget vedtok planen ved behandlingen av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) . Regjeringen vil øke bevilgningen til rusfeltet med 2,4 mrd. kroner i planperioden 2016–2020. Det er i 2016, 2017 og 2018 bevilget til sammen 1 527 mill. kroner til oppfølging av planen. For 2019 er 200 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnet med økt satsing på rusfeltet. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering

Stortinget vedtok en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering for årene 2017–2019 ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017). Det ble i 2017 bevilget 100 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett i tilknytning til opptrappingsplanen. I tillegg var 100 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2017 begrunnet med opptrappingsplanen. I 2019 er 100 mill. kroner av den foreslåtte veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnet med opptrappingsplanen. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for helse. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser har i perioden 2014–2018 økt betydelig for å gi kommunene bedre muligheter til å fornye og øke tilbudet av omsorgsplasser for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. I årene som kommer vil det være behov for å øke kapasiteten av heldøgns omsorgsplasser i kommunene ytterligere. For å legge til rette for dette, samt å imøtekomme kravet fra Stortinget om å likebehandle nybygg, oppgradering og modernisering, foreslås det at investeringstilskuddet fordeles på to poster (kap. 761, postene 63 og 69) med en samlet tilsagnsramme i 2019 på 2 612 mill. kroner. Rammen gir rom for tilskudd til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Utskrivningsklare pasienter

Tilbudet til mennesker med psykisk helse- og rusproblemer skal styrkes. Kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter ble innført for pasienter innlagt i somatiske døgnavdelinger i 2012. Stortinget sluttet seg ved behandlingen av Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 til at betaling for utskrivningsklare pasienter innføres også for pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengighet (TSB). Regjeringen vil derfor endre forskriften om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter til å omfatte disse fagområdene fra 2019. Som følge av dette overføres det 185 mill. kroner fra kap. 732, postene 72–75 til kommunerammen. Forskriften endres også, slik at det er oppholdskommunen som får plikt til å betale for utskrivningsklare pasienter. Dette vil også gjelde innenfor somatikk. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Psykologer i kommunene

Med bakgrunn i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet har Stortinget vedtatt et lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner som skal tre i kraft fra 1. januar 2020. Fram til plikten trer i kraft vil kommuner som rekrutterer psykolog til sine helse- og omsorgstjenester kunne motta et årlig tilskudd per psykologårsverk. 287 av landets kommuner og bydeler hadde rekruttert psykolog gjennom tilskuddsordningen per første halvår 2018. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 765, post 60 med 50 mill. kroner 2019, tilsvarende 125 nye psykologstillinger. Med dette har regjeringen lagt til rette for at alle kommuner kan motta tilskudd til å rekruttere psykolog. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Dagaktivitetstilbud til personer med demens

Som del av Demensplan 2020 videreføres tilskuddsordningen til dagaktivitetstilskudd for hjemmeboende personer med demens (kap. 761, post 62 på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett). Det foreslås 50 mill. kroner til om lag 450 nye dagaktivitetsplasser i 2019. Kommuner som etablerer nye dagaktivitetsplasser i 2019, vil få økt tilskuddssats for disse svarende til om lag 50 pst. av antatte kostnader. Det er da lagt til rette for vel 8 800 plasser gjennom tilskuddsordningen fra tilskuddet ble opprettet i 2012 til og med 2019. Det vil anslagsvis være etablert opp mot 3 800 plasser med støtte fra tilskuddsordningen ved utgangen av 2018. Dette inkluderer videreførte og nye plasser. Ved videreføring av opprettede plasser fra 2012–2018 vil kommunene få beregnet tilskudd på 30 pst. av antatte kostnader, den samme satsen som for 2018. Målet er å bygge ut tjenestetilbudet før plikten for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens gjøres gjeldende fra 1. januar 2020. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Fornying og opprusting av fylkesveier

Innenfor rammen av fylkeskommunenes frie inntekter økes midlene som gis med en særskilt fordeling til opprusting og fornying av fylkesveinettet med 100 mill. kroner. Sammen med midlene til formålet i årene 2014–2018 gir dette en samlet bevilgning på 1,49 mrd. kroner i 2019. Midlene fordeles forholdsmessig mellom fylkeskommunene på grunnlag av en kartlegging av forfallet på veinettet utført av Statens vegvesen, og fordelingen vises særskilt i tabell C i Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2018–2019) (Grønt hefte). Se også omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet.