Kulturdepartementet (KUD)

Prop. 1 S

(2018–2019)

Kunst og kultur er ytringer med samfunnsbyggende kraft, og kulturpolitikken skal være fundert på ytringsfrihet og toleranse. Kunst og kultur er en viktig del av demokratiet vårt og bidrar sammen med idretten og frivilligheten til å danne, forme og styrke fellesskapet og samfunnsstrukturen rundt oss. Kulturlivet og sivilsamfunnet er viktige forutsetninger for en opplyst offentlighet, og dermed en investering i demokratiet og allmenndannelsen. Kulturen skal være fri, med personlig engasjement og frivillighet som grunnlag.

Regjeringen vil styrke det frie kulturfeltet ved å spre makt i den offentlige kulturpolitikken. Målet er et kulturliv der et mangfold av aktører byr på varierte opplevelser som gjør at alle borgere kommer til orde. Pulserende kunst- og kulturmiljøer skal være tilgjengelig både i distriktene og i byene. For å få til dette vil regjeringen gjøre det lettere for kunstnere og kulturarbeidere å skape sin egen arbeidsplass, gjennom forenkling og å legge til rette for kompetanse om entreprenørskap.

Dannelse og tilgang på et rikt og meningsfylt kulturtilbud er viktig for barn og unges liv. Regjeringen vil gi barn og unge kulturell ballast, opplæring og skaperglede i møte med ulike kunstuttrykk blant annet gjennom å gi flere barn mulighet for å delta på kulturskole.

Norge skal være et land hvor alle har mulighet til å lykkes, uansett bakgrunn. Kulturlivet og sivilsamfunnet utgjør viktige arenaer for å få til bedre hverdagsintegrering og legger til rette for fellesskap basert på mangfold, likestilling, ytringsfrihet og toleranse.

Regjeringen ønsker å gjøre mer for grupper i samfunnet som er underrepresentert både som aktører i kulturlivet og som brukere av kulturtilbud. Veien til deltagelse i utdanning og arbeidsliv går svært ofte gjennom deltakelse i frivillig virksomhet og opplevelser av felles kulturaktiviteter i lokalmiljøet. Kunst og kultur bidrar til å danne, forme og styrke fellesskapet og samfunnsstrukturen rundt oss. Regjeringen ser det derfor som viktig at kulturlivet er tilgjengelig for alle, og at den enkelte oppmuntres til å oppleve og delta i kulturaktivitet. Mange kulturinstitusjoner jobber med tiltak som på sikt kan bidra til å motvirke forskjeller og bygge ned barrierer. Regjeringen vil derfor styrke arbeidet ved kulturinstitusjoner som vil gjennomføre tiltak for å øke det kulturelle mangfoldet og få nye grupper inn som kulturbrukere.

For å følge opp et engasjement fra kulturlivet er det foreslått en bevilgning på 20 mill. kroner til omsøkte prosjekter innen mangfold, integrering og bekjempelse av fattigdom. Midlene er foreslått fordelt på en rekke ulike tilskuddsmottakere innenfor Kulturdepartementets budsjett. Det vises til omtale under det enkelte budsjettkapittel.

Frivilligheten er en viktig inkluderingsarena i norske lokalsamfunn, som samler oss om noe vi har til felles, ikke det som skiller oss fra hverandre. Deltakelse i frivillig aktivitet er verdifullt både for den som gir og mottar frivillighet. Idretten og frivilligheten legger til rette for mestring og livsglede hos mennesker på tvers av generasjoner og gir mennesker mulighet til å ytre seg og bryne seg på ulikheter og uenigheter innenfor rammen av fellesskap og tilhørighet. Dette bygger fellesskap, kan motvirke utenforskap, og bygger tillit mellom folk. Regjeringen ønsker en frivillig sektor som vokser fram nedenfra, som er fri fra politisk styring og som inkluderer alle. Dette skal vi sørge for ved å legge til rette for mangfold, forenkling og gode tilskuddsordninger på feltet.

Idrett og organisasjonslivet er arenaer hvor barn og unge kan oppleve mestring. Regjeringen har arbeidet for å senke terskelen for deltakelse i frivillige organisasjoner. Deltakelse i organisasjonslivet og frivilligheten er viktig både for integrering og for inkludering. Dette gir også verdifull kompetanse og erfaring som kan tas med inn i arbeidslivet.

Kulturpolitikken skal legge til rette for et samfunn som gir enkeltmennesket mulighet til å ytre seg i en inkluderende offentlig debatt der mangfoldet får utfolde seg fritt. I et sunt uenighetsfellesskap hvor man får bryne seg på ulikheter og uenigheter. I mediepolitikken er det sentralt for regjeringen at vi har god nyhetsproduksjon over hele landet. Det bidrar til en bredt anlagt offentlig og opplyst samtale. Et blikk rundt i verden viser oss tydeligere enn noen gang verdien av medier vi kan ha tillit til, som drives etter solide journalistiske og etiske prinsipper. Vi kan være uenige i sak og vinkling, men vi vet likevel at disse mediene jobber for å få fram viktig og korrekt informasjon, og bidrar til en åpen og opplyst diskusjon. Et slikt mediesystem har vi i Norge, og den virkelige verdien av dette vil vi ikke se før vi mister det. Gjennom å modernisere mediestøtten vil regjeringen sikre at mangfoldet av nyhets- og aktualitetsmedier blir opprettholdt. Gjennom forslaget til ny medieansvarslov sikrer vi et modernisert ansvarssystem som stimulerer til seriøs ledelse basert på journalistetiske normer og prinsipper.

Religions-, tanke- og samvittighetsfrihet er en forutsetning for et demokratisk samfunn. Regjeringen vil føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk som skal bidra til at tros- og livssynsfriheten kan utøves i praksis. Regjeringen vil også utarbeide en helhetlig lov for tros- og livssynssamfunn som vil omfatte lovgivning og finansieringsordninger for Den norske kirke og andre tros- og livssynsamfunn.

Språk er vår fremste kulturbærer og grunnlaget for tenkning og samhandling i samfunnet. Det utvikler oss som nasjon og demokrati, og hjelper oss til å utvikle forståelse og fellesskap. Det er derfor viktig at vi bevarer og utvikler det norske språket, og ivaretar de nasjonale minoritetsspråkene. Regjeringen vil i en ny, helhetlig språklov sikre gode bruksvilkår for norsk.

Regjeringen har en aktiv litteraturpolitikk og vil vektlegge digital omstilling i bokmarkedet og bibliotekene. I Bokåret 2019 vil regjeringen tildele Nasjonalbiblioteket 30 mill. kroner av spillemidlene, som skal fremme litteraturformidling i bibliotekene og andre institusjoner som fremmer leselyst og leseglede. Norge er også valgt ut til å være hovedland på den internasjonale bokmessen i Frankfurt, samt fokusland på festivalene Berlinalen og Jazzahead dette året. Samlet innebærer dette en unik mulighet til å fremme norsk litteratur og kultur nasjonalt og internasjonalt.

Vi lever i en tid hvor tilgangen på kunnskap, kunst og kultur aldri har vært større. Alt er tilgjengelig, bare noen tastetrykk unna. Dette er en utvikling vi mennesker har jobbet for å få til. Digitalisering gjør kunst og kulturuttrykk tilgjengelig og senker terskelen for deltakelse. Kunnskap om vår felles kulturarv skaper identitet, fellesskapsfølelse og engasjement. Museene er sentrale i å forvalte og formidle vår felles kulturarv og gir kunnskapsopplevelser til et bredt sammensatt publikum. Regjeringen vil gjøre vår nasjonale kulturarv mer tilgjengelig ved å styrke museenes forsknings- og formidlingskompetanse, og øke museenes og kulturinstitusjonenes mulighet til egenfinansiering.

Kulturpolitikken skal ikke gjøre at alle blir like, men at alle skal ha like muligheter. Innenfor kunsten og kulturen finnes det ytringer og uttrykk som man ikke forstår, og som man ikke liker. Det er helt greit. Du trenger ikke å like opera, eller fotball for den del. Men du skal gis ballasten til å vite hvorfor du ikke liker det. Derfor må det være mulig for alle som vil, å oppleve kunst og kultur eller delta i frivillig arbeid eller idrett. Da kan vi begynne å snakke om en felles dannelse. Det handler om å myndiggjøre mennesker og styrke evnen til kritisk tenkning. Det gjør oss i stand til å ta frie, kvalifiserte valg som aktive medborgere.

Hovedprioriteringer i 2019

Kulturdepartementets forslag til statsbudsjett for 2019 består av utgiftsbevilgninger på 14,8 mrd. kroner. Bevilgningsforslaget er fordelt på en lang rekke kulturelle virksomheter og institusjoner, frivillige organisasjoner, medieaktører og tros- og livssynssamfunn. I tillegg kommer søkbare stipend-, vederlags- og tilskuddsordninger som er innrettet mot hele bredden av norsk kunst- og kulturliv.

I budsjettforslaget for 2019 er følgende hovedprioriteringer lagt til grunn:

Frivillighet og idrett

Regjeringen vil legge til rette for bredde og mangfold gjennom gode støtteordninger for frivilligheten, for den organiserte idretten og for egenorganisert aktivitet. Barne- og ungdomsaktiviteten er særlig prioritert.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon med 134 mill. kroner. Frivillige organisasjoner vil med dette motta godt over 1,5 mrd. kroner fra ordningen i 2019.

  • Bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg foreslås økt med 4,4 mill. kroner, til 189,4 mill. kroner i 2019.

  • Regjeringen foreslår å styrke egenorganisert kultur og idrett ved å øke tilskuddene til Tverga-Ressurssenter for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet, LNU kultur og Kulturalliansen.

  • Regjeringen forslår å gi tilskudd til flere internasjonale idrettsarrangementer i Norge, herunder å videreføre støtten til Arctic Race og andre internasjonale sykkelritt i Norge. Det foreslås videre tilskudd til arrangementene X Games, VM i orientering og Raw Air i 2019. Samlet foreslås det statlige tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge på vel 38 mill. kroner i 2019.

  • Regjeringen foreslår særskilte driftstilskudd over statsbudsjettet til Vikersund skiflygingsbakke og Lillehammer bob- og akebane.

Kunst og kultur

Regjeringens mål er et kulturliv hvor et mangfold av aktører gir varierte opplevelser til flest mulig. Regjeringen vil styrke det frie feltet innen kunst og kultur, med særlig sikte på formidlingsarbeid og publikumsrettede tiltak. Enkeltkunstnere og frie grupper skal ha gode og forutsigbare ordninger. De nasjonale og regionale kulturinstitusjonene danner et viktig fundament i det profesjonelle kulturlivet og skal ha forutsigbare rammevilkår, som bidrar til kunstnerisk utvikling og kvalitet. Kulturinstitusjoner som bidrar til å styrke det kulturelle mangfoldet, er særlig prioritert.

  • Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 20 mill. kroner i 2019 til ulike tiltak og prosjekter på kulturområdet, som skal stimulere til mangfold, integrering og bekjempelse av fattigdom. Satsingen inngår i regjeringens integreringsløft og har som mål å bidra til at en større andel av befolkningen får ta del i og oppleve gode kulturopplevelser. Økningen er fordelt på en rekke institusjoner og aktører som har søkt om midler til å gjennomføre ulike prosjekter og tiltak på dette området.

  • Bevilgningen til scenekunst i Norsk kulturfond foreslås styrket slik at tilskuddssystemet rettet mot det frie scenekunstfeltet kan videreutvikles. Økningen skal styrke Norsk kulturfonds muligheter til å ivareta etablerte scenekunstkompanier, samtidig som nye grupper kan komme til.

  • For å styrke infrastrukturen i det frie scenekunstfeltet foreslås tilskuddet til de programmerende scenene økt med til sammen 4 mill. kroner. Økningen tilfaller BIT Teatergarasjen, Teaterhuset Avant Garden og Black Box Teater, for at disse scenene skal skape og vise kunst til et større publikum.

  • Regjeringen vil videreføre gode og langsiktige stipendordninger for kunstnere. Størrelsen på de langvarige stipendene foreslås økt, slik at disse kommer opp på samme nivå som arbeidsstipendene.

  • Tilskuddet til Fond for lyd og bilde, som skal fremme produksjon og formidling av lyd- og filmopptak, foreslås økt med 4 mill. kroner.

  • Regjeringen foreslår 6 mill. kroner til en varig etablering av turnénettverket Dansenett Norge. Nettverket består av mange av de viktigste aktørene for visning av samtidig dansekunst, og målet er å gjøre norsk og internasjonal samtidsdans tilgjengelig for et stort publikum i hele landet.

  • For å styrke produksjon og formidling i musikkfeltet foreslår regjeringen å øke tilskuddene til Nordnorsk Opera og Symfoniorkester, Opera Rogaland og Edvard Grieg kor med til sammen 6 mill. kroner.

  • Regjeringen foreslår et tilskudd på 2 mill. kroner til Applaus, en nyetablert strømmetjeneste for scenekunst, som skal tilby profesjonelle teaterforestillinger digitalt til barn og unge, gjennom skoler og andre institusjoner. Videre foreslås det 0,5 mill. kroner til Dramatikkens hus for å gjøre utvalgte dramatikere tilgjengelige på podkast og øke utbredelsen av ny norsk dramatikk.

  • Regjeringen vil styrke virksomheten Kunst i offentlige rom (KORO) og gi KORO større fleksibilitet i forvaltningen av kunstordningene. I bevilgningsforslaget til KORO er det innarbeidet en økning på 1,5 mill. kroner til satsing på kunstformidling og kompetansehevende tiltak. Kunstordningene for kunst i kommunale og fylkeskommunale bygg og offentlige uterom slås sammen til lokalsamfunnsordningen, for en treffsikker, relevant og kostnadseffektiv ordning.

  • Kulturdepartementet ønsker å satse videre på forskning som kan framskaffe ny kunnskap om kulturlivets og medienes rolle i samfunnet. Tilskuddet til Forskningsrådets program KULMEDIA foreslås videreført og økt med 1,8 mill. kroner.

Språk, litteratur og bibliotek

Språk og litteratur er en viktig del av norsk kulturarv og en forutsetning for deltakelse i demokratiet. Regjeringen vil føre en aktiv språk- og litteraturpolitikk som sikrer de offisielle språkene i Norge og begge målformene på norsk.

  • Norge skal i 2019 være hovedland under bokmessen i Frankfurt. Staten bidrar med 30 mill. kroner til gjennomføringen av prosjektet. Regjeringen vil tildele samme beløp til Nasjonalbiblioteket for å fremme litteraturformidling i bibliotekene og ved andre institusjoner gjennom markeringen av Bokåret 2019 i Norge. Midlene som Nasjonalbiblioteket skal fordele til Bokåret 2019, finansieres av spillemiddeloverskuddet fra Norsk Tipping.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner til ulike tiltak som skal styrke barne- og ungdomslitteraturen. Midlene vil bli fordelt på tiltak under Norsk kulturfond, Norsk lyd- og bildeskriftbibliotek, Det Norske Samlaget og Norsk barnebokinstitutt.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Nasjonalbiblioteket med 10 mill. kroner til økt satsing på innsamling og tilgjengeliggjøring av digitale språkressurser i språkbanken. Formålet er å sikre at norsk språk forblir bruks- og hovedspråk i norsk arbeidsliv, teknologiutvikling og samfunnsliv.

  • Arbeidet med å digitalisere og oppdatere ordbøker foreslås styrket med 4,0 mill. kroner.

  • Bevilgningen til Norsk kulturfond foreslås økt med 2 mill. kroner for å etablere ny ordning for oversettelse av samisk litteratur. Språkarbeidet for kvensk foreslås styrket ved økt tilskudd til Kvensk institutt på 0,8 mill. kroner. Tilskuddet til Norges Døveforbunds språkarbeid foreslås økt med 0,5 mill. kroner.

  • Regjeringen tar, med forbehold om godkjennelse fra ESA, sikte på å foreslå at det innføres et unntak for merverdiavgift på e-bøker og elektroniske tidsskrifter med virkning fra 1. juli 2019.

Museer og kulturarv

Kulturarven representerer felles historie og kulturelle verdier som bidrar til identitet og fellesskapsfølelse. Regjeringen vil vektlegge mangfoldet av kulturarv i Norge og legge bedre til rette for digitalisering av arkivsektoren og formidlingsvirksomhet i museene.

  • Regjeringen foreslår samlede tilskudd på vel 1,8 mrd. kroner til museer og visuell kunst. Det er en økning på 234,7 mill. kroner.

  • Hoveddelen av økningen er økte utgifter til husleie og drift for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Nybygget på Vestbanen for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design skal etter planen stå ferdig for innflytting og prøvedrift i 2019. Regjeringen foreslår å øke tilskuddet med halvårseffekt for kostnadsdekkende husleie og økte kostnader til museumsdriften i 2019. Regjeringen foreslår et tilskudd på 510 mill. kroner i 2019, en økning på 186 mill. kroner fra 2018.

  • Utover dette er det i forslaget innarbeidet økt driftsstøtte til ulike museer, herunder Museum Vest og Bergens Sjøfartsmuseum, Preus museum, Valdresmusea, Baroniet Rosendal og Helgeland museum.

  • Regjeringen foreslår en bevilgning på 285,6 mill. kroner til Nasjonale kulturbygg i 2019, samt 771,7 mill. kroner i tilsagnsfullmakt for å ferdigstille prosjekter i senere år. Det foreslås å gi tilslutning til i alt 18 nye prosjekter i 2019. Prosjektene har god geografisk spredning, og alle anses for å være av stor betydning for de aktuelle institusjonene.

  • Regjeringen foreslår startbevilgning til bygging av nytt museumsbygg for Saemien Sijte med Statsbygg som byggherre, over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

  • Bevilgningen til Nasjonalbiblioteket foreslås økt med 10 mill. kroner for å digitalisere audiovisuelt kulturarvsmateriale for museer, arkiver mv.

  • I tilskuddet til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek er det innarbeidet en økning på 1,4 mill. kroner til bevaring av digitale privatarkiver.

  • Budsjettøkningen i 2018 på 10 mill. kroner til Arkivverket for tiltak for å bevare digitalt skapte arkiver og 5,0 mill. kroner for digitalisering og lagring av arkiver i Mo i Rana videreføres.

  • Nybygg for Norsk helsearkiv på Tynset, som ble igangsatt i 2017, skal etter planen være ferdigstilt i første halvår 2019. Regjeringen foreslår et samlet drifts- og investeringsbudsjett for den nye virksomheten i 2019 på 84,7 mill. kroner (ekskl. mva.). Forslaget til bevilgning er fremmet over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Mediestøtte

Bevilgningene på mediefeltet skal legge til rette for god nyhetsproduksjon over hele landet og en bredt anlagt offentlig samtale. Mediestøtten skal også legge til rettet for innovasjon, utvikling og nyskaping i mediebransjen. Regjeringen vil ha en mediestøtte som er forutsigbar, ubyråkratisk og med størst mulig avstand til politiske myndigheter.

  • Produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier foreslås videreført med samme beløp som i 2018.

  • Tilskuddsordningen for innovasjon og utvikling i mediebransjen som ble etablert i statsbudsjettet for 2018, foreslås økt med 3 mill. kroner til 10 mill. kroner i 2019.

  • Tilskudd til kommersiell allmennkringkaster foreslås videreført med samme beløp som i 2018.

Film og dataspill

Bevilgningene på filmområdet skal legge til rette for et bredt og variert filmtilbud av høy kvalitet, god formidling og tilgjengeliggjøring for publikum, solid publikumsoppslutning og en profesjonell filmbransje med sunn økonomi. Regjeringen vil støtte utviklingen av norsk dataspillteknologi.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Filmfondet med 30,9 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2018. 5,1 mill. kroner av dette er øremerket satsing på dataspill.

  • Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til insentivordningen for internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge med 10 mill. kroner.

  • Regjeringen foreslår å opprette en nasjonal filmkommisjon. I budsjettforslaget er det satt av 3 mill. kroner til tiltaket.

  • Tilskuddet til Bygdekinoen foreslås økt med 2,5 mill. kroner. Departementet vil vurdere Bygdekinoens videre driftsform.

Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

Målsettingen for tros- og livssynspolitikken er å legge til rette for at tros- og livssynsfriheten kan utøves i praksis. Grunnlovens overordnete formål i § 2 om å «sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene» skal også ligge til grunn for statens støtte til tros- og livssynsrelatert virksomhet. Regjeringen vil føre en helhetlig og aktiv tros- og livssynspolitikk.

  • Regjeringen foreslår et rammetilskudd til Den norske kirke på vel 2,1 mrd. kroner. Det er en økning på 74 mill. kroner fra 2018. I rammetilskuddet er det innarbeidet midler for dekning av utgifter ved kirkevalget 2019 og kompensasjon for pensjonsutgifter i Den norske kirke. Tilskuddet er ellers foreslått redusert ut fra forventninger om at Den norske kirke i 2019 vil kunne realisere innsparingspotensial som følge av at 14 virksomheter ble slått sammen til en virksomhet 1. januar 2017.

  • Tilskuddet til tros- og livssynssamfunn foreslås justert i tråd med prinsippet om økonomisk likebehandling, og er budsjettert til 372 mill. kroner i 2019.

  • Det tas sikte på å legge fram en proposisjon for Stortinget om en felles lov for alle tros- og livssynssamfunn med en meldingsdel om tros- og livssynspolitikken slik at den kan behandles i Stortinget våren 2019. Det arbeides også med en melding om Opplysningsvesenets fond med sikte på behandling i Stortinget våren 2019.

Fornyelse og effektivisering

Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensial for å bli mer effektiv. Regjeringen har derfor innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen skal gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen har et årlig krav. Den årlige innsparingen ved reformen utgjør 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. For å sikre forutsigbarhet i ordningen er beregningsgrunnlaget saldert budsjett året før.

Kulturdepartementet har i budsjettforslaget for 2019 lagt til grunn de samme innsparingskravene for tilskuddsmottakere og -ordninger som for statlige virksomheter. Gevinstene av det generelle innsparingskravet er omfordelt til prioriterte formål i kulturbudsjettet.

Omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplasser og sikre flere ben å stå på

Jeløyplattformen trekker fram seks store utfordringer som Norge står overfor. En av utfordringene er å omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplasser og sikre flere ben å stå på. Det er flere forhold som bidrar til god omstillingsevne. For en omtale av den brede næringspolitikkens betydning for omstilling, se Nasjonalbudsjettet for 2019.

Den kulturelle og kreative næringen kan bidra til vekst, verdiskaping og sysselsetting – og til nyskaping og innovasjon i øvrig næringsliv. Regjeringen vil vektlegge kulturens næringspotensial, styrke kultursektorens økonomiske bærekraft og legge til rette for at flere kunst- og kulturarbeidere kan skape sine egne arbeidsplasser.

Kulturdepartementet støtter derfor opp om tiltak som bidrar til kunnskap og kompetanseutvikling, styrker verdikjeden og kompetansemiljøer i alle deler av landet og stimulerer til verdiskaping og investering i norsk innhold, kulturell innovasjon og eksport.

Kultursektoren og reiselivsnæringen kan gjensidig styrke hverandre og bidra til bærekraftig vekst og verdiskaping. Kulturdepartementet legger vinteren 2019 fram en strategi for kultur og reiseliv sammen med Nærings- og fiskeridepartementet som del av oppfølgingen av Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig .