Kulturdepartementet (KUD)

Prop. 1 S

(2018–2019)

Digitalisering

Kulturdepartementet har våren 2018 iverksatt strategi for å gjøre kultursektorens data mer tilgjengelig for bruk. Strategien fastslår at kultursektoren skal ha en kultur for åpenhet og transparens der data som hovedregel aktivt gjøres åpent tilgjengelig. Strategien etablerer et samarbeidsforum for åpne kulturdata bestående av Norsk kulturråd, Arkivverket, Nasjonalbiblioteket og Riksantikvaren. Forumet skal blant annet arbeide for å få til en hensiktsmessig arbeidsdeling knyttet til utvikling og drift av felles dataressurser, definere felles behov og foreslå løsninger.

Kulturrådet har de siste årene arbeidet målrettet med forbedring og oppgradering av søknadssystemet, tilskuddsordninger, rapporteringssystem og IT-systemer. Det skal bidra til en enklere hverdag for søkere, råd, styrer, utvalg og for kulturrådets ansatte. Den digitaliserte tilskuddsforvaltningen bidrar til effektivitet, treffsikkerhet, økt kvalitet på saksbehandlingen, samt til gevinstrealisering og reduserer risiko. Innsamling av statistikk for tilskuddsmottakere på musikk- og scenekunstfeltet blir fra 2019 integrert i det elektroniske søknadssystemet. Dette vil forbedre mulighetene for å utarbeide felles statistikk på tvers av kulturfeltene.

Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge har siden 2016 hatt det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS). Kulturtanken arbeider med å forenkle pengestrømmen mellom forvaltningsnivåene i ordningen og sikrer bedre samhandling mellom skolesektor og kunst- og kultursektor. Infrastrukturen rundt DKS-ordningen styrkes gjennom en felles nasjonal digital portal for utøvere, skoler, fylker, kommuner og andre DKS-aktører. Portalen planlegges lansert høsten 2019. Virksomheten har også iverksatt ulike samarbeids- og utviklingsprosjekter sammen med tilskuddsmottakere og andre DKS-aktører.

Etter lov om målbruk i offentleg teneste (målloven) plikter sentrale statsorgan å veksle mellom bokmål og nynorsk i allment informasjonstilfang, slik at ingen av målformene er representert med mindre enn 25 pst. Språkrådet har ansvar for å føre tilsyn med målbruken i sentrale statsorgan. Sentrale statsorgan skal årlig levere målbruksrapport til Språkrådet. I 2017 inngikk Språkrådet et samarbeid med Nasjonalbiblioteket for å utvikle et verktøy for digital innhøsting av slike målbruksdata fra virksomhetenes nettsteder. Formålet er å forenkle og effektivisere innrapporteringen av data for alle statlige virksomheter som er underlagt målloven. I 2017 ba Språkrådet om rapportering fra 147 statsorgan. Verktøyet skal prøves ut i 2018/2019 og etter planen tas i bruk i 2019.

I tillegg til å sende ut lydbøker i cd-format i posten, har Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) et digitalt distribusjonssystem. Det betyr at lånere kan laste ned lydbøker til egen pc, nettbrett eller mobiltelefon. Distribusjonssystemet har fra starten av vært planlagt slik at flere innholdsleverandører kan koble seg på. I 2017 ble Statped koblet på distribusjonsløsningen. Statped leverer skolelydbøker til elever i grunnskole og videregående skole. Tiltaket har ført til at barn og unge med behov for tilrettelagt litteratur får rask tilgang til både folkebiblioteklitteratur og skolelydbøker på ett nettsted. Det er utviklet en administrasjonsmodul for skolene, slik at det er effektivt å melde inn elever. Utvikling og vedlikehold av én distribusjonsløsning i stedet for flere, medfører redusert ressursbruk for staten.

Arkivverket utvikler metodikk for å identifisere og sikre bevaringsverdige dokumenter. Metodikken skal effektivisere og forenkle arbeidet med informasjonsforvaltning og arkivering. Dette arbeidet er en forutsetning for at automatisk arkivering kan integreres i dokument- og arkivsystemer. Vedlikehold av digitalt skapt arkivmateriale og overføring av dette til depot for langtidslagring er ressurskrevende. For å forenkle og effektivisere denne prosessen, har Arkivverket planlagt og igangsatt flere tiltak.

Lyd og levende bilder i samlingene til museer og arkiver kan gå tapt fordi lagringsmediene forvitrer. Nasjonalbiblioteket skal derfor digitalisere verneverdig film og lydfestinger med utgangspunkt i en nasjonal plan. Digitalisering vil både hindre at innholdet forsvinner og øke publikums tilgang til det.

Digitalarkivet er Arkivverkets nettsted for publisering av digitaliserte dokumenter. Arkivverket arbeider for at Digitalarkivet skal bli en nasjonal portal der både statlige, kommunale og private arkivinstitusjoner kan tilgjengeliggjøre sitt digitale arkivmateriale. Den viktigste gevinsten vil ligge hos brukeren som vil få én inngang til alt digitalt arkivinnhold i Norge. Arkivverket arbeider også med å videreutvikle Digitalarkivets funksjonalitet for å gjøre det mulig å framvise digitalt skapt og audiovisuelt arkivmateriale.

KORO

På oppdrag fra Kulturdepartementet gjennomgikk Kunst i offentlige rom (KORO) en evaluering i 2014. I etterkant av dette har Kulturdepartementet fulgt opp etatens arbeid med å utvikle organisasjonen, arbeidsformene og virkemidlene i KORO, med sikte på å styrke virksomhetens kompetanse, gjøre kunstordningene mer treffsikre og relevante ut fra dagens behov og sikre mer effektiv ressursanvendelse i virksomheten.

KORO har økt oppdragsmengde fra statseide selskaper i sektorer som samferdsel og helse, som har ansvar for å sette av midler til kunst i sine anlegg og som kan nytte KORO som kompetansemiljø på oppdragsbasis. De søkbare ordningene KOM og URO blir fra 2019 slått sammen til lokalsamfunnsordningen LOK, hvor lokale og regionale myndigheter, samt kunstnere og private aktører kan søke om tilskudd og produksjonsbistand. Det er stort behov for kompetansestøtte og utviklingsarbeid knyttet til kunstproduksjonene lokalt, og Kulturdepartementet legger opp til at KOROs arbeid med kunstformidling og kompetansehevende tiltak skal styrkes fra 2019.

Ny, felles lov på pengespillområdet

Dagens lovgivning på pengespillfeltet er fordelt på tre ulike lover, og ansvaret for sektoren er delt mellom Kulturdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Flere av lovbestemmelsene er ikke tilpasset den raske teknologiske utviklingen på området. Under behandlingen av St.meld. nr. 12 (2016–2017) Alt å vinne , sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om at det skal utarbeides en ny felles lov på pengespillområdet, og at ansvaret for pengespillpolitikken skal samles under Kulturdepartementet.

Samordning av regelverket under én lov vil utgjøre en betydelig forenkling og legge til rette for større helhet og sammenheng. Moderniseringen av lovgivningen tar også sikte på å gjøre regelverket tydeligere og lettere å anvende for de ulike aktørene. Et lovforslag planlegges sendt på høring våren 2019.

Grensekryssende portabilitet av nettbaserte innholdstjenester

EUs portabilitetsforordning gir regler som skal sikre at abonnenter av nettbaserte innholdstjenester også får tilgang til disse tjenestene ved midlertidig opphold utenfor bostedsstaten. Dette skal sikre at også norske forbrukere får tilgang til sine strømmetjenester Netflix, TV2 Sumo og HBO når man er på reise i utlandet. Forordningen gjelder allerede i alle EUs medlemsstater. Kulturdepartementet vil i løpet av 2018 fremme en proposisjon for Stortinget med forslag til hvordan forordningen kan gjennomføres i norsk rett.

Forenklingsreform for frivilligheten

Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken. I meldingen vil en forenklingsreform for frivilligheten bli presentert. Bakgrunnen for reformen er et ønske om at frivillige organisasjoner skal kunne bruke mest mulig av sine ressurser på aktivitet.

Ny lovgivning for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

Det tas sikte på at lovproposisjon med forslag til en ny, felles lov for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn oversendes Stortinget våren 2019. Dagens lovgivning på feltet er fordelt på flere lover. Flere av lovbestemmelsene er ikke lenger relevante. Samordning av bestemmelser og regelverk under én lov vil representere en betydelig forenkling og skape større helhet og sammenheng. Moderniseringen av lovgivningen er også begrunnet i behovet for fornyelse og forenkling av dagens økonomiske støtteordninger overfor tros- og livssynssamfunnene.