Kulturdepartementet (KUD)

5.1 Fordeling av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS

Fordelingen av overskuddet fra spillevirksomheten i Norsk Tipping AS er regulert i lov om pengespill mv. (pengespilloven) § 10. Av loven framgår det at 6,4 pst. av overskuddet først skal fordeles til helse- og rehabiliteringsformål. Deretter fordeles den resterende summen med 64 pst. til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Midlene fordeles nærmere av Kongen.

Spilleoverskuddet til fordeling på formålene i 2018 var på vel 4,7 mrd. kroner. Det er nær 380 mill. kroner mer enn hva som ble fordelt på de samme formålene i 2017. Fordelingen av spilleoverskuddet i 2018 er omtalt nedenfor under pkt. 5.2.

De seneste prognosene fra Norsk Tipping AS fra august 2018 tilsier at netto spilleinntekter i Norsk Tipping AS fortsatt vil øke noe i 2018, sammenlignet med 2017. Den oppdaterte prognosen viser et resultat på vel 5,3 mrd. kroner, som er 90 mill. kroner høyere enn i 2017.

Etter endring i Forskrift om grasrotandel er grasrotandelen på spillene i Norsk Tipping AS økt fra 5 til 7 pst. i 2018, jf. omtale under pkt. 5.2.5 nedenfor. Økningen i grasrotandelen innebærer at en større andel av spillemidlene vil bli utbetalt direkte til lokale lag og foreninger. Midlene som Kulturdepartementet fordeler til overskuddsformålene vil tilsvarende bli redusert.

På grunnlag av prognosen fra Norsk Tipping AS har Kulturdepartementet lagt til grunn en anslagsvis fordeling i 2019 med om lag 2 735 mill. kroner til idrettsformål og om lag 769 mill. kroner til henholdsvis kultur- og frivillighetsformål. De endelige beløpene til fordeling vil ikke framkomme før regnskapet for 2018 er avlagt og godkjent av generalforsamlingen i Norsk Tipping AS våren 2019.

5.2 Fordeling av spilleoverskuddet i 2018

5.2.1 Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål

Hovedfordelingen av spillemidler til kulturformål fastsettes av Kongen i statsråd, etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt. Fordelingen for 2018 ble fastsatt ved kongelig resolusjon 4. mai 2018.

Spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS i 2017 til fordeling på kulturformål i 2018 var på 794,4 mill. kroner. I tillegg er Kulturdepartementet gitt fullmakt til å disponere opptjente renter av innestående midler til kulturformål og til å omfordele ikke utbetalte midler fra tidligere år. Hittil i 2018 er det fordelt tilskudd fra spillemiddeloverskuddet til kulturformål på i alt 812 mill. kroner. Fordelingen av tilskudd framgår av tabell 5.1.

Tabell 5.1 Fordeling av spilleoverskuddet til kulturformål i 2018

(i 1000 kr)

Tildeling 2018

Den kulturelle skolesekken

285 000

Frifond

199 344

Gaveforsterkningsordningen

93 000

Kulturbygg

51 720

Prosjekt- og utviklingsmidler på bibliotekfeltet

48 544

Prosjekt- og utviklingsmidler på museumsfeltet

26 255

Prosjekt- og utviklingsmidler på arkivfeltet

11 965

Musikkutstyrsordningen

28 420

Landsomfattende musikkorganisasjoner

18 700

Ordningen for innkjøp av musikkinstrumenter for skolekorps og barne- og ungdomsorkestre

15 350

Aktivitetsmidler for kor

7 645

Krafttak for sang

5 340

Folkeakademienes landsforbund

8 550

Norske kirkeakademier

2 100

Ordningen for historiske spill

3 400

Områdesatsingen i Groruddalen

2 500

Vega scene – engangstilskudd til utrustning av Vega Scene

2 500

Fellesverkstedet – engangstilskudd til rehabilitering

1 730

Sum

812 063

Nedenfor følger en omtale av enkelte av tilskuddsordningene som finansieres av spilleoverskuddet:

Den kulturelle skolesekken

Tilskuddet til Den kulturelle skolesekken forvaltes av den statlige virksomheten Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge, jf. kap. 325. Midlene fordeles videre til fylkeskommuner og kommuner i DKS-ordningen etter en fordelingsnøkkel som tar hensyn til elevtall i grunnskole og videregående skole, geografiske avstander og infrastruktur.

Frifond

Formålet med Frifond er å stimulere barn og unges lokale aktivitet og deltakelse og å bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Frifondmidlene skal nå ut til et bredt spekter av organisasjoner, frittstående grupper og foreninger med ulike formål og aktivitetsgrunnlag.

Departementet gir tilskudd til paraplyorganisasjonene Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Norsk musikkråd, som fordeler midlene videre til lokal aktivitet gjennom Frifond. Den største andelen av midlene fordeles til lokale lag gjennom sentralleddet til landsdekkende, frivillige og demokratiske organisasjoner med barne- og ungdomsaktivitet i ordningen Frifond organisasjon. I tillegg fordeler paraplyorganisasjonene midler direkte til frittstående grupper i ordningene Frifond barn og unge, Frifond musikk og Frifond teater.

Gaveforsterkningsordningen

Formålet med gaveforsterkningsordningen er å stimulere til økt privat finansiering av kunst og kultur gjennom pengegaver. Pengegavene utløser en gaveforsterkning til mottakeren på normalt 25 pst. av gavebeløpet. I 2018 fikk ordningen tildelt 93 mill. kroner, som er en økning på 33,5 mill. kroner fra foregående år.

Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg

Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg omfatter midler til kulturhus, flerbrukslokaler eller spesiallokaler for kunst og kultur. Midlene kan benyttes til nybygg, ombygging og modernisering av kulturbyggene, men ikke til vedlikehold eller drift. Midlene fordeles til fylkeskommunene etter en nærmere fastsatt fordelingsnøkkel. Søknader fremmes gjennom kommunen der bygget skal ligge. Tilskudd kan utgjøre inntil 1/3 av godkjente prosjektkostnader for kulturbygget. I 2018 er 51,7 mill. kroner fordelt gjennom ordningen, en økning på 4,7 mill. kroner fra foregående år.

Prosjektmidler på biblioteks-, arkiv- og museumsfeltet

Nasjonalbiblioteket forvalter prosjekt- og utviklingsmidler som skal stimulere til utvikling i norske folke- og fagbibliotek. Tiltakene skal ha verdi utover det enkelte bibliotek, og de skal fremme nye tilbud. Utviklingsmidlene finansierer også felles infrastrukturtiltak i regi av Nasjonalbiblioteket, til disposisjon for alle bibliotek. I 2019 vil 30 mill. kroner av prosjekt- og utviklingsmidlene til bibliotek brukes på en samordnet markering av boken i folkebibliotek, med et Bokår 2019, jf. omtale under del I og kap. 326.

Arkivverket forvalter tilskudd til prosjekter og utviklingstiltak på arkivfeltet. Tilskuddene skal gå til enkeltprosjekter, til landsomfattende eller regionale samarbeidstiltak og til utvikling av fellesløsninger. Minst 8 mill. kroner skal brukes til planmessig arbeid med å sikre at privatarkiver fra viktige samfunnssektorer og alle landets regioner blir bevart; og til bevaring, formidling og digitalisering av prioriterte privatarkiver. Alle institusjoner som bevarer og/eller formidler privatarkiver kan søke om tilskudd.

Norsk kulturråd forvalter midlene som er avsatt til museumsfeltet. Midlene fordeles til sikringstiltak samt treårige utviklingsprogrammer for museumssektoren. Titlene på programmene for perioden 2018–2020 er Digitalisering og digital samlingsforvaltning, Samfunnsrolle, makt og ansvar , og Forskning i museer . Programmene skal bidra til utvikling av kunnskap, verktøy, tjenester og metodikk.

5.2.2 Fordeling av spilleoverskudd til idrettsformål

Tabell 5.2 Fordeling av spilleoverskuddet til idrettsformål i 2018

(i 1000 kr)

Tildeling 2018

Idrettsanlegg i kommunene

1 429 684

Anleggspolitisk program

40 000

Løypetiltak i fjellet og overnattingshytter

27 000

Utstyr

29 000

Nyskapende aktivitetsarenaer

40 000

Nasjonalanlegg

17 289

Spesielle anlegg

16 935

Forsknings- og utviklingsarbeid

30 750

Antidoping, arbeid mot manipulering av idrettskonkurranser og knockoutaktiviteter

50 700

Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag

22 500

Friluftstiltak for barn og ungdom

36 000

Egenorganisert fysisk aktivitet

7 000

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

710 900

Tilskudd til lokale lag og foreninger

367 000

Sum

2 824 758

Hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål vedtas av Kongen i statsråd i april/mai hvert år, etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt. Nedenfor følger informasjon om de viktigste tiltakene.

Idrettsanlegg

Tilskudd til idrettsanlegg i kommunene er den største posten i hovedfordelingen. Det er fylkeskommunene som foretar detaljfordelingen av tilskuddene. Som hovedregel kan det søkes om tilskudd på inntil 1/3 av godkjent kostnad til bygging og/eller rehabilitering av ordinære anlegg.

Med midler fra anleggspolitisk program bidrar departementet til bedre dekning av utvalgte anleggstyper over hele landet.

Tilskuddsordningen Nyskapende aktivitetsarenaer skal bidra til bygging av nye anleggstyper. Kommunene kan søke om midler. Hensikten med ordningen er å stimulere kommuner til å tenke nytt når det gjelder bygging av anlegg for egenorganisert aktivitet, og dermed skape nye og bedre muligheter for fysisk aktivitet.

Nasjonalanlegg

Nasjonalanlegg skal brukes til presentasjon av internasjonal eliteidrett og kunne være arenaer for internasjonale mesterskap og konkurranser i Norge. Det er videre et mål at nasjonalanleggene skal fungere som sentre for de respektive særidrettene. Tilskudd gis til investeringer i form av utbygging, ombygging eller rehabilitering. I 2018 gis det tilskudd til Ullevaal Stadion, Kvitfjell, Hafjell, Vikingskipet og Holmenkollen (hopp).

Forsknings- og utviklingsarbeid

Idrettsforskning er en forutsetning for en kunnskapsbasert utvikling på idrettsområdet og for den statlige idrettspolitikken. Avsetningen skal blant annet dekke tilskudd til fire forskningssentre: Senter for idrettsskadeforskning og Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett ved Norges idrettshøgskole, samt Senter for idrettsanlegg og teknologi og Senter for toppidrettsforskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Spesielle aktiviteter

Det avsettes bl.a. midler til nasjonalt og internasjonalt antidopingarbeid. Dette inkluderer tilskudd til Antidoping Norge og til Norges laboratorium for dopinganalyse. Videre ytes det tilskudd til drift av nasjonal enhet for arbeid mot manipulering av idrettskonkurranser (kampfiksing).

Deltakelse – inkludering og friluftsliv

Å senke terskelen for deltakelse i frivillige organisasjoner innenfor idrett og friluftsliv er viktig. Det handler om å etablere et tilbud for alle og å holde kostnadene for å delta så lave som mulig. Tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag skal bidra til å inkludere nye grupper i idrettslagenes aktivitetstilbud ved å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som hindrer deltakelse. For 2019 er det satt av 18 mill. kroner fra spillemidlene til denne ordningen, 2,5 mill. kroner mer enn for 2018. Midlene skal gå til tiltak for barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, særlig jenter, og barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne.

Midlene til friluftstiltak for barn og ungdom fordeles til Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund (FL) og går blant annet til nærmiljøanlegg, friluftsskoler, friluftsdager, Barnas turlag, bynært friluftsliv og klatresamlinger. Ordningen er økt med 50 pst. fra 2017 til 2018.

Departementet har innført et aktivitetstilskudd for egenorganisert fysisk aktivitet ved å utvide virkeområdet for tilskuddsordningen Frifond barn og unge . Barn og ungdom som driver egenorganisert fysisk aktivitet utenfor rammene av den organiserte idretten, kan nå enkelt søke om tilskudd til aktiviteten sin fra denne ordningen.

Kulturdepartementet har i 2017 og 2018 tildelt til sammen 4 mill. kroner til Landsforeningen Ungdom og Fritid og Oslo Skateboardforening for å etablere og drifte et ressurssenter for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet. Senteret skal legge til rette for aktivitet i hele landet og ivareta interessene til barn og unge som står utenfor den organiserte idretten. Senteret skal gi bistand og fremme kunnskap og kompetanse om egenorganisertes erfaringer og behov.

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF)

Statens overordnede mål for tilskuddet til NIF er å

  • bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon

  • bidra til å opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud i den organiserte idretten

  • bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon og til at idrettslagene er arenaer for meningsdannelse og verdifulle rammer for sosialt fellesskap

For staten er det et mål å styrke de frivillige organisasjonene på deres egne premisser. Målene for tilskuddet er formulert på et overordnet nivå. Det er NIF som formulerer konkrete mål og prioriteringer for bruken av spillemidler innenfor de fire tilskuddspostene. Målene og prioriteringene skal reflektere behovene blant medlemmer og medlemsorganisasjoner.

Tilskudd til lokale lag og foreninger

Tilskudd til lokale lag og foreninger, også kalt lokale aktivitetsmidler (LAM), er midler til lokalidretten i Norge. Midlene går i sin helhet ut til idrettslag og foreninger og skal bidra til økt aktivitetstilbud og til å holde kostnadene i lagene nede. LAM-ordningen er en grunnstøtteordning som gir store rom for lokale tilpasninger og prioriteringer. En evaluering av ordningen fra 2018 viser at ordningen fungerer godt i tråd med formålet og er en effektiv ordning som krever lite administrasjon.

5.2.3 Fordeling av spilleoverskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner

Tabell 5.3 Fordeling av spilleoverskuddet til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner 2018

(i 1000 kr)

Tildeling 2018

Flyktninghjelpen

9 864

Kreftforeningen

69 048

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

11 714

Nasjonalforeningen for folkehelsen

6 781

Norges Blindeforbund

18 495

Norges Handikapforbund

20 344

Norges Røde Kors

251 050

Norsk Folkehjelp

19 067

Redd Barna

11 097

Redningsselskapet

154 920

Tilskudd som fordeles til øvrige organisasjoner etter søknad

222 083

Sum

794 463

Midlene skal bidra til å trygge viktige samfunnsoppgaver som store landsdekkende organisasjoner utfører på områdene helse, sosiale tjenester, krisehjelp og støttearbeid, natur-, miljø- og dyrevern, i tillegg til sentrale rednings- og beredskapsoppgaver.

Fordelingen av midlene var ut 2013 basert på stortingsvedtak fra 2003 om innføring av en enerettsmodell for drift av spillterminaler i regi av Norsk Tipping. I 2014 ble det etablert en overgangsordning, der nye organisasjoner kunne søke midler i samsvar med fastsatte kriterier. Fra og med 2018 fordeles midlene etter Forskrift om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping av 4. mai 2018 som fastsetter en permanent ordning. Overgangsordningen for organisasjoner med automatinntekter i 2001 gjelder ut 2018. Overgangsordningen innebærer at ti organisasjoner mottar midler uten søknad (10H), mens øvrige organisasjoner som faller innenfor ordningen må søke. Røde Kors, Redningsselskapet og Norsk Folkehjelp inngår imidlertid i en permanent ordning allerede fra 2018 med en fast prosentandel tilsvarende det tilskuddet disse mottok i 2015. Fra og med 2019 vil resten av midlene være søkbare for organisasjoner som oppfyller kriterier i henhold til forskriften. Det er videre innført en minstegrense for å kunne delta i ordningen på 10 mill. kroner i søknadsgrunnlag.

5.2.4 Fordeling av spilleoverskudd til helse- og rehabiliteringsformål

6,4 pst. av overskuddet til Norsk Tipping AS fordeles til helse- og rehabiliteringsformål. Disse midlene fordeles gjennom ExtraStiftelsen. Av overskuddet i 2017 til fordeling i 2018 er 302 mill. kroner fordelt til helse- og rehabiliteringsformål. Spillemidlene til helse- og rehabiliteringsformål går til helseprosjekter og forskning som fremmer levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet og sosial deltakelse. Formålet er å bidra til bedre helse for alle som bor i Norge, gjennom innovative prosjekter drevet fram av frivillige helseorganisasjoner.

5.2.5 Grasrotandelen

Grasrotandelen er en ordning som innebærer at en spiller hos Norsk Tipping AS kan gi en prosentandel av spilleinnsatsen direkte til et lag eller en forening. I 2017 ble det fordelt 448 mill. kroner til 25 000 ulike lag og organisasjoner via Grasrotandelen. Fra 1. januar 2018 er prosentsatsen økt fra 5 pst. til 7 pst. av bruttoinnsatsen, og det er gjort enkelte innstramminger i regelverket for å sikre at midlene skal gå til frivillig aktivitet på lokalt og regionalt nivå. Videre har Lotteri- og stiftelsestilsynet fått utvidet hjemmel til å kunne føre tilsyn med ordningen.