Kulturdepartementet (KUD)

Statens overordnede mål for idrettspolitikken er «idrett og fysisk aktivitet for alle». Gjennom sin virkemiddelbruk vil staten legge til rette for at alle som ønsker det, får mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet, uavhengig av kjønn, etnisk eller kulturell bakgrunn, funksjonsevne, seksuell orientering eller økonomi. Barn og ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive er prioriterte målgrupper.

Idrett og fysisk aktivitet for alle forutsetter en idrettspolitikk som er mangfoldig og inkluderende. For å nå dette målet må flere hensyn ivaretas. Regjeringen legger vekt på både å styrke den organiserte idretten og skape gode rammebetingelser for egenorganisert fysisk aktivitet. Det er ingen motsetning mellom disse to prioriteringene. Idretten har et mangfold av aktiviteter og tilbud der den enkelte kan få brukt ressursene sine i fellesskap med andre. Ved å legge til rette for bred deltakelse bidrar idretten til å skape møteplasser og fellesskap som er av stor samfunnsmessig betydning.

Det frivillige arbeidet i idretten har stor verdi, både for enkeltmennesker og fellesskapet. Frivillige er av avgjørende betydning for å få gjennomført større arrangementer og er med på å gi både deltakere og publikum unike opplevelser av samhold og tilhørighet.

Det er et mål at flest mulig skal få muligheten til å delta i idrettsaktivitet. Det er en forutsetning i tilskuddsbrevet til NIF at organisasjonen skal være åpen og inkluderende. Regjeringen vil også i årene framover prioritere aktivitet framfor administrasjon i sin tildeling til NIF.

Samtidig vet vi at ikke alle ønsker å drive med organisert idrett. Det er viktig å legge til rette for aktivitet også for denne gruppen. Regjeringen har derfor økt tilskuddene til friluftsliv, prioritert tilskudd til nyskapende aktivitetsarenaer og bidratt til etablering av et ressurssenter for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet.

De viktigste finansieringskildene i den statlige idrettspolitikken er spillemidler til idrettsformål fra overskuddet i Norsk Tipping AS, samt ordningene for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner og merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg. For omtale av disse ordningene, se del II, kap. 315, post 70 og post 82.

De viktigste virkemidlene i statens idrettspolitikk er tilskudd til anleggsbygging, tilskudd til aktivitet i idrettslagene og tilskudd til NIF samt særforbund og idrettskretser.

Tilskuddsordningen til lokale lag og foreninger

Tilskuddsordningen til lokale lag og foreninger, også kalt lokale aktivitetsmidler (LAM), ble etablert i 2000. Ordningen sørger for at en andel av spillemidlene til idrettsformål tildeles direkte til lokale lag og foreninger i hele landet. Ordningen er en grunnstøtteordning hvor det overordnede målet er å bidra til aktivitet og deltakelse i medlemsbaserte lag og foreninger som driver idrett og fysisk aktivitet for barn og ungdom. Det er lagenes primæraktiviteter som støttes. Det er videre et mål at ordningen skal understøtte den frivillige innsatsen i lagene og bidra til å holde kostnadene ved deltakelse i idrett og fysisk aktivitet nede.

I 2018 er 13 pst. av spillemidlene til idrettsformål, 367 mill. kroner, fordelt gjennom ordningen. Dette er en økning på 30 mill. kroner fra 2017. I 2013 ble 10 pst. av spillemidlene til idrettsformål fordelt gjennom ordningen. Dette utgjorde da 164 mill. kroner av total fordeling. Departementet mottok evaluering av ordningen i september 2018. Evalueringen viser at ordningen fungerer på en god og ubyråkratisk måte.

Fysisk aktivitet og friluftsliv

Det har vært en jevn økning i tilskudd fra spillemidlene til anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet de siste årene. I 2017 ble det tildelt 375 mill. kroner til anlegg i hovedsak for egenorganisert fysisk aktivitet, gjennom ordningen Idrettsanlegg i kommunene . Utviklingen viser at slike anlegg har blitt prioritert av kommuner og fylkeskommuner de siste årene.

Tilskuddsordningen Nyskapende aktivitetsarenaer ble innført i 2017 . Hensikten med ordningen er å stimulere til nye anleggstyper som kan få større deler av befolkningen, og ikke minst nye grupper, til å bli fysisk aktive. For 2017 ble det satt av 35 mill. kroner, og i 2018 er det satt av 40 mill. kroner til ordningen.

I tillegg innførte departementet et nytt aktivitetstilskudd for egenorganisert fysisk aktivitet i 2017 gjennom å utvide virkeområdet for tilskuddsordningen Frifond barn og unge . Barn og ungdom som driver egenorganisert fysisk aktivitet utenfor rammene av den organiserte idretten, kan nå søke om tilskudd til denne aktiviteten. I hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål 2018 har regjeringen fordelt 5 mill. kroner til dette formålet.

Kulturdepartementet har i 2017 og 2018 tildelt til sammen 4 mill. kroner til Landsforeningen Ungdom og Fritid og Oslo Skateboardforening for å etablere og drifte et ressurssenter for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet. Virkeområdet for senteret er egenorganisert fysisk aktivitet utenfor rammene av den organiserte idretten. Senteret skal legge til rette for aktivitet i hele landet. Det skal være et kunnskaps- og kompetansesenter hvor egenorganiserte kan søke bistand, og det skal være et senter som fremmer kunnskap og kompetanse hos kommunale myndigheter.

Ressurssenteret for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet foreslås tildelt inntil 5 mill. kroner i 2019, hvorav 2 mill. kroner over kap. 315, post 79 og inntil 3 mill. kroner fra spillemidler til idrettsformål.

Friluftsliv, særlig i form av lavterskeltilbud i nærområdene, er viktig for å nå mål om redusert inaktivitet. Regjeringen har i 2018 fordelt 36 mill. kroner fra spillemidlene til friluftslivstiltak for barn og ungdom. Beløpet er 50 pst. høyere enn i 2017. Tilskuddet skal stimulere barn og ungdom mellom 6 og 19 år til å drive friluftsliv. Tilskudd til løypetiltak i fjellet og overnattingshytter er betydelig styrket. Det er også åpnet for å gi tilskudd til skilting og merking av turveger, turstier og turløyper. Tilskuddet har økt fra 19 mill. kroner i 2017 til 27 mill. kroner i 2018.

Sametinget er tildelt 1,5 mill. kroner til opprettholdelse og videreutvikling av særegne samiske idrettsaktiviteter. Dette er en dobling av tilskuddet fra 2017.

Godt styresett i idretten

Behovet for godt styresett og praktisering av åpenhet om ressursbruk er sentralt i tilskuddsbrevet til NIF. Departementet ber om særskilt rapportering på arbeidet med godt styresett og på arbeidet med å få flere kvinnelige ledere i alle ledd av idrettsorganisasjonen.

Likestilling er et sentralt element i godt styresett. Kulturdepartementets arbeid for dette er i tråd med Norges internasjonale engasjement og FNs bærekraftmål nr. 5: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling.

Antidopingarbeid

Antidopingarbeid er en sentral oppgave i idrettspolitikken. Gjennom UNESCOs antidopingkonvensjon (International Convention against Doping in Sport) og Europarådets antidopingkonvensjon (The Anti-Doping Convention) har Norge internasjonale forpliktelser på området.

Stiftelsen Antidoping Norge (ADNO) har som formål å bekjempe doping ved å fremme en ærlig og dopingfri idrett. ADNO er opprettet for å sikre at kontroll og påtale i dopingsaker ivaretas av et uavhengig organ. Stiftelsen utfører også et viktig arbeid utenfor den organiserte idretten. Dette arbeidet bidrar til bevissthet om viktigheten av et seriøst antidopingarbeid i nye miljøer ut over den tradisjonelle idretten.

Regjeringen har styrket satsingen på antidopingarbeidet. Spillemiddeltilskuddet til Antidoping Norge har økt fra 23,6 mill. kroner i 2013 til 37,5 mill. kroner i 2018. Tidligere kulturminister Linda Hofstad Helleland ble i november 2016 valgt til visepresident i World Anti-Doping Agency (WADA) for perioden 2017–2019. Norge er blant verdens ledende nasjoner når det gjelder antidopingarbeid.

Arbeid mot manipulering av idrettskonkurranser

Manipulering av idrettskonkurranser, ofte omtalt som kampfiksing, utgjør en trussel mot idrettens integritet og verdigrunnlag. En effektiv bekjempelse forutsetter bidrag fra idretten, spillselskap og spillmyndigheter og fra offentlige myndigheter. Informasjonsutveksling mellom berørte parter er avgjørende.

I juni 2015 ga Kulturdepartementet Lotteri- og stiftelsestilsynet i oppdrag å etablere og drifte en nasjonal enhet for arbeid mot manipulering av idrettskonkurranser. Enheten skal bidra til en effektiv bekjempelse av manipulering av idrettskonkurranser i Norge. Den skal styrke samordningen av arbeidet, legge grunnlaget for mer målrettede tiltak og sikre at berørte parter kan ivareta sine oppgaver på en effektiv måte.

Den nasjonale enheten har allerede etablert seg som en effektiv koordinator og et solid kompetansesenter for arbeidet mot manipulering av idrettskonkurranser. Den har opparbeidet høy troverdighet både nasjonalt og internasjonalt. Departementet har derfor besluttet at enheten omgjøres fra prosjekt til fast arbeidsoppgave i Lotteri- og stiftelsestilsynet.