Nærings- og fiskeridepartementet (NFD)

Prop. 1 S

(2018–2019)

Næringslivet skaper verdier som ligger til grunn for vår felles velferd. Skal vi ruste Norge for fremtiden, må vi legge til rette for at bedrifter lykkes. Et sterkt, mangfoldig og konkurransedyktig næringsliv er avgjørende for å opprettholde et godt velferdsnivå i fremtiden. Regjeringen har en ambisiøs politikk for å skape og opprettholde arbeidsplasser, og har allerede gjort mye. Gode generelle rammevilkår og et skattesystem som stimulerer til bedriftsetableringer, arbeidsplasser og norsk privat eierskap står helt sentralt. Regjeringen vil føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til rette for verdiskaping og vekst i privat sektor, lønnsomme arbeidsplasser og omstilling av norsk næringsliv. Gjennom kunnskap, forskning og innovasjon legges grunnlaget for nye arbeidsplasser med høy verdiskaping som kan understøtte et bærekraftig velferdssamfunn.

Fiskeri- og havbruksnæringene er blant de viktigste fremtidsnæringene for Norge. En bærekraftig vekst innen disse sektorene vil skape lønnsomme arbeidsplasser i alle deler av landet.

1.1 Omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplasser og sikre flere ben å stå på

Jeløyplattformen trekker fram seks store utfordringer som Norge står overfor. En av utfordringen er å omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplasser og sikre flere ben å stå på. Det er flere forhold som bidrar til god omstillingsevne. Den brede næringspolitikkens betydning for omstilling er nærmere omtalt i Nasjonalbudsjettet for 2019.

Norsk næringsliv er i kontinuerlig omstilling. Noen perioder er imidlertid preget av sterkere og raskere omstilling enn andre, slik som den perioden vi er inne i nå. Det har vært ulike utløsende faktorer for de omstillingene norsk næringsliv har gjennomgått de siste tiårene, og de har ikke alltid vært like forutsigbare. Eksempler på lite forutsigbare hendelser er finanskrisen og fallet i oljeprisen. Økt grad av digitalisering og automatisering er derimot en utvikling som har pågått over lang tid. Omstilling er en del av bedrifters hverdag. Det meste av omstillinger skjer internt i bedriftene, bl.a. gjennom forbedringer av produksjonen, produkter og logistikk.

Gevinstene knyttet til omstilling er gjerne opplagte. Mer produktive og lønnsomme bedrifter kan erstatte bedrifter som er mindre lønnsomme og produktive, og arbeidskraften og kapitalen flytter dit hvor avkastningen er høyere. Mens gevinstene ved omstilling tilfaller samfunnet som helhet, er kostnadene ved omstilling ofte skjevt fordelt. På kort sikt kan kostnadene for dem som mister jobben være at det tar tid å finne nytt arbeid, og at de går ned i lønn. På lengre sikt kan kostnadene være demotivasjon, langvarig sykdom og uførhet.

Den norske arbeidsstyrken er godt utdannet, kapitalmarkedene fungerer i hovedsak godt, og konkurranse bidrar til omstilling, innovasjon og økt effektivitet. En godt utdannet og kompetent arbeidsstyrke er nødvendig for å kunne utvikle kunnskap og innovasjoner, og for å ta i bruk kunnskap. Disse faktorene bidrar til å lette endringsprosesser og redusere kostnadene ved omstilling. I tillegg har vi et arbeidsmarked med universelle og gode velferdsordninger. Disse gir et godt sikkerhetsnett og bidrar til å redusere omstillingskostnadene for den enkelte. I tillegg bidrar det til at arbeidskraften lettere flyttes dit den skaper størst verdier. Høy omstillingsevne bidrar til at ressursene blir brukt der de kaster mest av seg for samfunnet, og legger et grunnlag for høy produktivitet og høy sysselsetting.

Regjeringen vil legge til rette for privat næringsvirksomhet og jobbskaping. Gode rammevilkår og et skattesystem som gjør det mer lønnsomt å investere, arbeide og spare, er viktige bidrag for å lykkes med omstillingene. Skattereformen 2016–2018 har brakt nivået på selskapsskatten ned mot nivået i sammenlignbare land og styrket det private norske eierskapet.

Gjennom ambisiøse satsinger i Nasjonal transportplan bindes regioner sammen og vilkårene bedres for bedriftene. Omstilling sikres ikke først og fremst gjennom enkelttiltak i de årlige budsjettforslagene, men gjennom langsiktig arbeid med generelle rammebetingelser og samfunnets institusjoner. Dette illustrerer at regjeringens politikk for omstilling føres på en rekke departementers ansvarsområder.

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for mange av de næringsrettede virkemidlene, jf. omtale i kap. 1.4. Politikken på disse områdene fremmer bedriftenes konkurransedyktighet og bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser og grønn omstilling av økonomien. Forsknings- og innovasjonspolitikken bidrar til omstilling ved å styrke kompetansen i næringslivet, legge til rette for nødvendig infrastruktur og ved å finansiere forsknings- og innovasjonsprosjekter.

Det viktigste bidraget til å lykkes med omstilling er å skape rammevilkår som gir næringslivet best mulig evne til å møte endringer. Dette innebærer at ressursene må kunne omstilles fra en type produksjon til en annen, uten at det oppstår vesentlig arbeidsledighet og ledig produksjonskapital. Det krever bl.a. at arbeids-, produkt- og kapitalmarkedene fungerer effektivt.

1.2 Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde og mål

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for viktige generelle rammebetingelser for næringslivet. Dette gjelder regelverk for etablering og drift av næringsvirksomhet, næringsregistre, konkurransepolitikk, handelspolitikk, eierskapspolitikk og virkemidler for næringsrettet forskning og innovasjon. Departementet har et særlig ansvar for reguleringer av maritim næring, mineralnæringen, fiskerinæringen og havbruksnæringen.

Rammebetingelsene for norsk næringsliv påvirkes i stadig større grad av internasjonale reguleringer og avtaler. Departementet legger derfor stor vekt på det internasjonale arbeidet.

Nærings- og fiskeridepartementet har også en viktig oppgave i å bidra til at næringspolitiske hensyn blir ivaretatt på andre politikkområder, som skatte- og avgiftspolitikken, finanspolitikken, utdanning og forskning, energi og miljø, samferdsel og andre infrastrukturtiltak.

Departementets overordnede mål fremgår av figur 1.1.

Figur 1.1 Nærings- og fiskeridepartementets målstruktur

Figur 1.1 Nærings- og fiskeridepartementets målstruktur

Figuren oppsummerer Nærings- og fiskeridepartementets mål og de viktigste virkemidlene, slik disse er gruppert i programkategorier i budsjettet:

  • Programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser omfatter bevilgninger til drift av departementet og hovedtyngden av de underliggende forvaltningsorganene, tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og enkelte andre tilskudd.

  • Programkategori 17.20 Forskning og innovasjon omfatter bevilgninger til virkemidler for forskning og innovasjon i næringslivet, nukleær virksomhet, romvirksomhet og forvaltningsrettet marin forskning.

  • Programkategori 17.30 Markedsadgang og eksport omfatter bevilgninger til internasjonaliseringstiltak og eksportfinansiering og omtaler i tillegg departementets arbeid med handelsavtaler, bilaterale forhandlinger og fremme av norsk næringsliv i utlandet.

  • Programkategori 17.40 Statlig eierskap omfatter bevilgninger til forvaltning av statlig eierskap og utbytte fra selskaper hvor statens eierskap forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet.

1.3 Utviklingen i norsk økonomi

Tilbakeslaget som fulgte i kjølvannet av oljeprisfallet i 2014 er nå over, og fastlandsøkonomien er inne i en oppgangskonjunktur. Aktiviteten har økt det siste halvannet året, samtidig som arbeidsledigheten har falt i hele landet. Særlig de yrkene som ble rammet av oljeprisfallet, kan vise til stor nedgang i arbeidsledigheten. Antall arbeidsledige med bakgrunn fra ingeniør- og IKT-fag har avtatt betydelig. Ledigheten har også gått mye ned i flere andre yrkesgrupper, bl.a. innen industriarbeid og bygg- og anleggsarbeid. Den registrerte ledigheten er lavere enn gjennomsnittet de siste 20 årene.

Samtidig som arbeidsledigheten er på vei ned, er det vekst i sysselsettingen. Antall sysselsatte har vokst raskere enn befolkningen i arbeidsfør alder, slik at sysselsettingsandelen igjen stiger. Mye av veksten i sysselsettingen de siste årene er kommet i næringslivet.

En målrettet økonomisk politikk har bidratt til oppsvinget i norsk økonomi. Norges Banks styringsrente har vært lav lenge, og sammen med bedret kostnadsmessig konkurranseevne og ekspansiv finanspolitikk har dette trukket opp veksten i innenlandsk etterspørsel. Det siste halvannet året har veksten i verdiskapingen i industrien blitt trukket opp, bl.a. av leverandører til petroleumssektoren. Denne oppgangen skyldes økt oljepris og økt optimisme. Oppgang i bygg og anlegg, varehandel, sjømatnæringen og reiseliv har også bidratt positivt til veksten i fastlandsøkonomien.

Svakere krone har bidratt til å redusere forskjellene mellom kostnadsnivået i Norge og utlandet. Dette er en fordel for store deler av norsk næringsliv og legger til rette for vekst i eksportbedrifter og i bedrifter som møter konkurranse fra utlandet på hjemmemarkedet. Sammen med gode priser bidrar svak krone til økt lønnsomhet i bl.a. sjømatnæringen. Reiselivsnæringen drar også nytte av den svake kronen, og opplever økt etterspørsel.

Det ventes at den økonomiske veksten vil ta seg videre opp i tiden fremover, jf. omtale i Nasjonalbudsjettet 2019. Det ventes også at ledigheten vil gå ytterligere ned.

Utviklingen i verdensøkonomien er viktig for Norge som en liten, åpen økonomi. Veksten i internasjonal økonomi har vært høyere enn ventet det siste året, og ligger over gjennomsnittet for årene etter den internasjonale finanskrisen. Det ventes ytterligere oppgang fremover. Veksten i verdensøkonomien er bredt geografisk basert, men den økonomiske utviklingen i fremvoksende økonomier blir stadig viktigere. Fremover er det uvisst hva effektene av økt proteksjonisme vil være og hva som skjer når sentralbankene verden over begynner å stramme inn i pengepolitikken. Videre er det usikkert i hvilken grad den økonomiske veksten i Kina vil holde seg oppe. For både Norge og andre europeiske land utgjør brexit en stor usikkerhet.

Norsk næringsliv har de siste årene vist seg omstillingsdyktig. Det er mange eksempler på at den høye kompetansen fra petroleumsnæringen kommer til nytte andre steder. Mange virksomheter som ble rammet av lavere aktivitet i petroleumsnæringen, har funnet nye markeder. Samtidig har petroleumsnæringen gjennomført tiltak for økt effektivitet og produktivitet. En rekke andre forhold, bl.a. aldrende befolkning og klimautfordringer, forsterker Norges langsiktige omstillingsbehov. Den videre utviklingen i norsk økonomi avhenger derfor av at omstillingstakten opprettholdes, jf. omtale under kap. 1.1 ovenfor.

Figur 1.2 Viktige økonomiske utviklingstrekk

Figur 1.2 Viktige økonomiske utviklingstrekk

Kilde: SSB og OECD

1.4 Nærings- og fiskeridepartementets prioriteringer

Økt innovasjon og omstillingsevne

Forskning og innovasjon

Det meste av forskning og innovasjon i næringslivet foregår uten støtte fra det offentlige. Virksomheter investerer i forskning, innovasjon og utvikling fordi det lønner seg. Samtidig har det offentlige en viktig rolle i mange sammenhenger. Forskning som utføres og finansieres av en virksomhet, kan skape verdier for andre virksomheter. I slike tilfeller kan offentlig støtte til forskning bidra til mer forskning og større samlet verdiskaping. Det foreslås derfor midler til ordninger som gjør at næringslivet satser mer på fornyelse og forbedring enn det ellers ville gjort.

Bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon har økt betydelig siden 2013. Regjeringen foreslår i budsjettforslaget for 2019 en realvekst for å opprettholde et høyt nivå på bevilgningene til forskning og innovasjon, for slik å å legge til rette for langsiktig konkurransekraft, omstillingsevne og stimulere til vekst og jobbskaping i privat, konkurranseutsatt næringsliv. I tillegg er det de senere årene gjort utvidelser i Skattefunnordningen, og estimert anslag for provenytap som følge av bruk av Skattefunn er tredoblet de siste fem årene.

Siden 2013 er bevilgningene til tiltak for å legge til rette for innovasjon og omstilling økt betydelig, bl.a. gjennom økte midler til etablerertilskudd, miljøteknologi, muliggjørende teknologier, bioøkonomi, pre-såkornfond, FORNY2020 og bedriftsrettet forskning gjennom bl.a. BIA-programmet. Videre er det etablert en ordning med tilskudd til testfasiliteter (katapultordningen). Det er også gjennomført tiltak for å styrke næringslivets kapitaltilgang ved at Innovasjon Norges låne- og garantirammer er økt, bl.a. gjennom samarbeidsavtaler om risikoavlastning med Det europeiske investeringsfondet, og det er bevilget midler til nye såkornfond. Norge deltar også med midler til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, som utfyller den nasjonale virkemiddelporteføljen.

Det har de siste årene blitt gjennomført en rekke analyser, evalueringer og utvalgsarbeid som har kommet med forslag til endringer i det næringsrettede virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Siva m.fl.). Disse arbeidene har i hovedsak tatt utgangspunkt i utvalgte formål eller virkemidler, og det mangler per i dag en helhetlig gjennomgang av det samlede virkemiddelapparatet. Hovedbildet er at mye fungerer bra, men det kan være rom for forbedringer når det gjelder grenseflater, samarbeid, arbeidsdeling, organisering, brukervennlighet, effektivitet og helhetlig innretning.

Regjeringen har derfor besluttet at det skal gjøres en helhetlig gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Formålet med gjennomgangen er å sørge for at vi får mest mulig verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser innenfor bærekraftige rammer ut av midlene vi kanaliserer gjennom virkemiddelapparatet. Gjennomgangen skal omfatte bredden av næringsrettede virkemidler. Virkemiddelgjennomgangen er nærmere omtalt under programkategori 17.20.

I tillegg til å opprettholde et høyt nivå på bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon foreslår regjeringen en satsing på følgende særskilt prioriterte områder:

  • Det foreslås bevilget 400 mill. kroner i investeringskapital til Nysnø Klimainvesteringer AS. Dette er en økning fra 200 mill. kroner i 2018.

  • Basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene foreslås økt med 40 mill. kroner. Dette gir instituttene mulighet til å bedre sin langsiktige kunnskapsoppbygging.

  • Øke rammen for Innovasjon Norges innovasjonslåneordning med 300 mill. kroner, til 1 200 mill. kroner. Dette vil utløse mer kapital til innovative prosjekter i næringslivet, gjennom samarbeidsavtalene med Det europeiske investeringsfondet (EIF), finansiert av Horisont 2020.

  • Bevilge 10 mill. kroner til oppfølging av Digital21.

  • Bevilge til sammen 280,4 mill. kroner til håndtering av atomavfall og atomanlegg i 2019. Dette vil gi fremdrift i arbeidet med planlegging av nedbygging av Haldenreaktoren, beholde nasjonal kompetanse om reaktoren og opprettholde nødvendig sikring ved atomanleggene.

  • Forsterke satsingen på havteknologi og maritim innovasjon i Norges forskningsråd.

  • Stimulere til kunnskapsbasert omstilling i bredden av næringslivet gjennom økte bevilgninger til FoU-ordninger i Forskningsrådet som er åpne på tvers av næringer og bransjer.

  • Videreføre arbeidet med å styrke innovasjonskapasiteten innen marine og maritime næringer. Det er utviklet et nytt forslag til konsept for fornyelsen av havlaboratoriene ved NTNU og SINTEF Ocean, kalt Ocean Space Laboratories. Det gjennomføres en ekstern kvalitetssikring av prosjektet som ferdigstilles høsten 2018.

Bevilgningene til forvaltningsrettet marin forskning skal bidra til et best mulig kunnskapsgrunnlag for en samfunnsmessig, økonomisk og miljømessig bærekraftig forvaltning av norske hav- og kystområder. I dette inngår bl.a. kunnskap om tilstanden i økosystemene og bestandsutvikling, status for fiskehelse og fiskevelferd, sjømattrygghet og miljø og konsekvenser av næringsvirksomhet.

Regjeringen ønsker å legge til rette for kunnskapsbasert omstilling og vekst i biobaserte næringer, gjennom økt, mer effektiv og lønnsom produksjon og bruk av fornybare biologiske ressurser.

Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet har i dag lokaler som er spredt på flere steder og har en bygningsmessig standard og kapasitet som ikke er tilstrekkelig rustet for å ivareta fremtidige behov. Det har vært gjennomført konseptvalgutredning og kvalitetssikring av fremtidige behov, og regjeringen har besluttet å utrede planene videre for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i et nybygg i Bergen. Regjeringen vil følge opp dette arbeidet videre i 2019.

Det skal gjennomføres et forskningstokt til Antarktis vinteren 2018–2019 for å styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av krill og kunnskapen om krillen sin betydning for økosystemene i Antarktis. Havforskningsinstituttet er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av toktet, i samarbeid med Norsk Polarinstitutt.

Høye ambisjoner om vekst i marinrelaterte næringer, økt aktivitet langs kysten og økende etterspørsel gir økt behov for kunnskap. I 2019 foreslår regjeringen en satsing på 30 mill. kroner til «havets helse». Satsingen skal bidra til at vi får mer kunnskap om havet raskere enn før gjennom nye metoder og ny teknologi. Satsingen innebærer en styrking av Havforskningsinstituttet, Norges forskningsråd og Veterinærinstituttet på dette området.

Industri-, mineral- og tjenestenæringer

I en tid med endringer i økonomien vil regjeringen prioritere politikk som fremmer omstilling og bidrar til å skape nye grønne arbeidsplasser. Regjeringen følger opp Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende med tiltak for å legge til rette for en bærekraftig industri, sikre tilgang på tilstrekkelig og riktig kompetanse, satse videre på forskning, innovasjon og teknologiutvikling og sikre at kapitalmarkedet fungerer godt, slik at lønnsomme og forventet lønnsomme virksomheter og prosjekter har tilgang til finansiering.

Norges ambisiøse klimamålsettinger vil legge føringer for industriens utvikling fremover og kan bidra til økt norsk grønn konkurransekraft. Industrien har flere roller å spille i overgangen til lavutslippssamfunnet. I tillegg til å redusere egne utslipp bidrar industrien til det grønne skiftet ved å levere materialer, teknologier og løsninger som muliggjør utslippsreduksjoner både i Norge og internasjonalt.

En forutsetning for at industrien skal være bærekraftig, er at den er konkurransedyktig og lønnsom. Industrien har lenge vært innovativ i å utvikle mer effektive produksjonsløsninger med lavere CO 2 -avtrykk. De samlede klimautslippene fra industrien er redusert med nær 40 pst. siden 1990. Arbeidet som industrien har lagt ned, gir teknologiske og kunnskapsmessige fortrinn i en verden hvor utslipp av klimagasser må reduseres og hvor klimareguleringer blir strengere. Teknologigjennombruddene som kreves for å ta de neste store utslippskuttene, vil mest sannsynlig komme fra kompetansemiljøene i og rundt industrien. Regjeringen har derfor etablert Prosess21. Det er et langsiktig, strategisk forum som skal gi råd og anbefalinger om hvordan norsk prosessindustri best kan bidra i det grønne skiftet.

I tilknytning til statsbudsjettet for 2018 la regjeringen frem en strategi for grønn konkurransekraft. Arbeidet med å følge opp strategien er godt i gang. Regjeringen har etablert Nysnø Klimainvesteringer AS (tidligere omtalt som Fornybar AS). Selskapets formål er å bidra direkte eller indirekte til utslippsreduksjoner gjennom sine investeringer.

Tilgang på kapital er en viktig forutsetning for utvikling og omstilling av industrien og næringslivet for øvrig. Kapitaltilgangsutvalget leverte sin rapport i mars 2018. Utvalget mener at kapitalmarkedet i utgangspunktet fungerer godt, men foreslår også flere forslag som kan bedre kapitaltilgangen ytterligere.

Regjeringen har etablert katapult-ordningen som gir industrien tilgang til testfasiliteter for økt innovasjon og verdiskaping. Målgruppen er bedrifter og utviklings- og forskningsmiljø over hele landet. Det er så langt utnevnt fem katapultsentre, lokalisert på Raufoss, Stord, Bergen, Kristiansand og Ålesund.

  • I tråd med anbefalingene i industrimeldingen foreslår regjeringen å styrke forskningsprogrammene for muliggjørende teknologier (nanoteknologi, bioteknologi, IKT og avanserte produksjonsprosesser). En forsterket satsing vil lette omstillingen næringslivet nå står overfor, bl.a. knyttet til digitalisering, robotisering og avanserte produksjonsprosesser.

  • Regjeringen vil legge til rette for ny aktivitet og vekst i mineralnæringen. Som et ledd i dette arbeidet foreslår regjeringen å øke driftsbevilgningen til Norges geologiske undersøkelse med 10 mill. kroner i 2019 for å øke mineralkartleggingen. Arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden for konsesjonssøknader i mineralnæringen videreføres og forsterkes i 2019. Driftsbevilgningen til Direktoratet for mineralforvaltning foreslås økt med om lag 6,8 mill. kroner i 2019. Den økte bevilgningen skal styrke etatens arbeid med oppfølging og behandling av konsesjonssøknader og IKT-utvikling for å oppnå effektiviseringsgevinster. Nærings- og fiskeridepartementet nedsatte våren 2018 et utvalg som skal evaluere mineralloven. Arbeidet skal sluttføres i løpet av 2018. Departementet tar sikte på en rask oppfølging av evalueringen.

Regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om handelsnæringen. Handelsnæringen er av stor betydning for norsk økonomi, sysselsetting og verdiskaping. Ifølge Statistisk sentralbyrå sysselsetter varehandelen rundt 377 000 personer. Næringen bidrar til rundt 9 pst. av den totale verdiskapingen i Fastlands-Norge. Næringen, som tidligere i stor grad opererte i skjermede markeder, opplever nå mer konkurranse fra utenlandske aktører. Teknologiske endringer griper inn i hele verdikjeden og utfordrer eksisterende forretningsmodeller. Aktørene må i større grad enn tidligere omstille seg for å være konkurransedyktige.

Regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om helsenæringen vinteren 2019. Nærings- og fiskeridepartementet følger opp dette arbeidet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet.

Havnæringene

Norge er en verdensledende havnasjon med kompetent arbeidskraft, sterke og innovative bedrifter, ledende forskningsmiljøer og gode, naturgitte forutsetninger. De norske havnæringene (maritim næring, sjømatnæringen, petroleumsnæringen, reiselivsnæringen, romindustri og fornybar energi) skapte til sammen verdier for om lag 500 mrd. kroner og sysselsatte over 214 000 personer i 2016. Dette er en nedgang fra toppåret 2014, hvor total verdiskaping i havnæringene utgjorde 760 mrd. kroner og sysselsettingen var 250 000 personer.

Regjeringens hovedmål for havnæringene er å bidra til størst mulig samlet bærekraftig verdiskaping og sysselsetting.

Norge har et godt utgangspunkt for at de havbaserte næringene skal utvikle seg videre. Samarbeid kan gi betydelige muligheter for videre vekst i maritim-, sjømat-, reiselivs- og energinæringene og gi grobunn for utvikling av ny havbasert industri, f.eks. mineralutvinning på havbunnen. Regjeringen la i 2017 frem havstrategien Ny vekst, stolt historie . Havstrategien er et viktig redskap i regjeringens havpolitikk og søker å se havnæringene i sammenheng med hverandre. Strategiens tiltak har som mål å følge opp hovedprioriteringer på tre sentrale områder: regelverk og rammebetingelser, kunnskap og kompetanse og markedsadgang, internasjonalisering og profilering.

Som del av regjeringens havsatsing ble det lagt frem en stortingsmelding om hav i utenriks- og utviklingspolitikken i 2017. De to dokumentene utfyller hverandre. Der hvor havstrategien har et fokus på næringsutvikling, fokuserer stortingsmeldingen på havets rolle i Norges utenriks- og utviklingspolitikk. Havmeldingen vektlegger tre prioriterte innsatsområder i utenriks- og utviklingspolitikken: bærekraftig bruk og verdiskaping, rene og sunne hav og blå økonomi i utviklingsland. I tillegg la regjeringen våren 2017 frem en stortingsmelding om oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet. Forvaltningsplaner legger til grunn at verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av marine ressurser avhenger av god miljøstand og et rikt naturmangfold i havet.

Regjeringen har definert fem innsatsområder for den samlede havpolitikken som skal møte havnæringenes utfordringer og sørge for at målet om at «Norge skal være en ledende havnasjon» nås. Disse er

  • Næringsutvikling : Verdiskaping og sysselsetting i havnæringene er sentralt for norsk økonomi og samfunn.

  • Forvaltning : God kunnskapsbasert forvaltning av havnæringene, økosystemer og havressurser sikrer videre utvikling og fremtidig næringsaktivitet.

  • Rene og rike hav : Fortsatt rene hav med høy biodiversitet og produksjon sikrer grunnlaget for bærekraftig utnyttelse av marinbiologiske ressurser og sunn og trygg sjømat.

  • Globalt lederskap : Norske havnæringers muligheter internasjonalt er av stor betydning for økonomisk utvikling i Norge, og Norge må ta en lederrolle internasjonalt for å sikre bærekraftig bruk. I dette inngår både omfattende innsats for bærekraftig blå økonomi i utviklingsland og viktige bidrag til at FNs bærekraftsmål nås.

  • Kunnskap og teknologi : Forskning, kunnskaps- og teknologiutvikling er avgjørende for å utløse potensialet for videre verdiskaping i havnæringene og for å sikre bærekraftig vekst.

Regjeringen følger opp havsatsingen i budsjettet for 2019. Regjeringen vil bl.a. prioritere tiltak mot plast og forsøpling av havene, satsing på havteknologi, maritim innovasjon og grønn skipsfart, økt kunnskap om havets helse og samspill i økosystemene, kunnskapsinnhenting i nord, åpning av områder for fornybar energiproduksjon til havs og fremme av bærekraftig bruk av havet på den internasjonale arena. Statsministerens initiativ for et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi og Norges vertskap for Our Ocean-konferansen i Oslo i oktober 2019 står sentralt i arbeidet. Regjeringen vil også videreføre den offensive forsknings- og innovasjonspolitikken rettet mot havnæringene.

Sjømatindustri

Den globale etterspørselen etter sjømat er økende. Norsk sjømatindustri har et godt utgangspunkt med tilgang på råstoff langs kysten og nærhet til et stort marked i Europa.

Sjømatindustrien konkurrerer i krevende globale markeder, og jevn tilgang på råstoff av god kvalitet, arbeidskraft og kapital er kritiske faktorer. Deler av sjømatindustrien har hatt lav lønnsomhet over tid, særlig gjelder dette produsenter av filet fra hvitfisk. Dette har svekket konkurranseevnen og gjort det vanskelig for industrien å investere i FoU og teknologi. Regjeringen la høsten 2015 frem Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri, med forslag til tiltak for omstilling, økt konkurransekraft og verdiskaping i sjømatindustrien. Departementet vil arbeide videre med strategi for økt verdiskaping fra marint restråstoff og strategi for rekruttering og helårlige arbeidsplasser i sjømatnæringen i 2018.

En godt fungerende førstehåndsomsetning er viktig for sjømatnæringen. Det har vært flere endringer i systemet for førstehåndsomsetningen de siste årene, bl.a. med innføring av dynamiske minstepriser. Det er imidlertid stadig enkelte utfordringer med systemet. Dette tilsier at arbeidet med å forbedre førstehåndsomsetningen av villfisk må videreføres.

Det er iverksatt flere tiltak for å øke kvaliteten og tilgangen på ferskt råstoff i hvitfisksektoren gjennom større deler av året. En evaluering av ferskfiskordningen og kvotebonusordningen til levendelagring av fisk ble ferdigstilt høsten 2017, og begge ordningene er videreført med visse endringer for 2018. På lengre sikt er intensjonen at kvotebonusen for levendelagring skal trappes ned. I 2015 ble det satt i gang en prøveordning med kvalitetstilsyn i regi av fiskesalgslagene for hvitfisksektoren i Nordland, Troms og Finnmark. Prøveordningen er videreført. Fiskekvalitetsforskriften skal revideres i løpet av høsten 2018.

Maritim næring

Maritim næring er en global og innovativ næring og den norske maritime klyngen består av en komplett verdikjede med bredde i både kunnskap, produkter og tjenester. Næringen har stor betydning for lokal og regional verdiskaping og sysselsetting og bidrar med om lag 90 000 arbeidsplasser og 140 mrd. kroner i verdiskaping. Deler av næringen har de siste årene opplevd betydelige utfordringer som følge av lavere oljepris og redusert etterspørsel etter tjenester og produkter til petroleumsnæringen. Den maritime klyngen er samtidig innovativ og omstillingsdyktig, og mange rederier, verft og leverandører har rettet virksomheten mot andre segmenter utenfor olje- og gassmarkedet.

Regjeringen arbeider for at norske rederier, sjøfolk og den maritime industrien har konkurransedyktige og forutsigbare rammebetingelser. Målet er at norske maritime bedrifter skal ha gode forutsetninger for å skape arbeidsplasser og verdier over hele landet i dag og i fremtiden. I 2015 la regjeringen frem strategien Maritime muligheter – blå vekst, grønn fremtid . Strategien inneholder 69 tiltak fordelt på åtte innsatsområder og nesten alle tiltak er fulgt opp.

Regjeringen arbeider for å opprettholde norsk maritim kompetanse og en betydelig flåte under norsk flagg, bl.a. gjennom en konkurransedyktig tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk. Regjeringen foreslår å bevilge 2 050 mill. kroner til ordningen i 2019.

Den maritime næringen utvikler seg raskt og det er behov for kontinuerlig oppdatering av kompetanse innen både tradisjonelle og nye fagområder. Regjeringen vil legge til rette for nyskaping og teknologiutvikling som bidrar til å fremme innovasjon i maritim industri og på tvers av ulike havbaserte næringer. Regjeringen foreslår bl.a. å forsterke satsingen på havteknologi og maritim innovasjon i Norges forskningsråd med 17 mill. kroner og videreføre Havpilot-programmet i Innovasjon Norge.

Grønn skipsfart er et prioritert område i regjeringens klima- og miljøpolitikk. Regjeringen vil fortsette å legge til rette for utvikling og bruk av lav- og nullutslippsteknologi og løsninger for en grønn omstilling av maritim næring og slik bidra til økt grønn konkurransekraft. Videre vil arbeidet for en effektiv og kundeorientert sjøfartsadministrasjon og konkurransedyktige skipsregistre, gjennom bl.a. forenkling, digitale løsninger og et oppdatert regelverk videreføres. Regjeringen vil også legge frem en melding til Stortinget om sikkerhet til sjøs. Meldingen skal også omtale ulykker knyttet til bruk av fritidsbåt.

Gjennom globalt, regionalt og bilateralt samarbeid vil regjeringen fortsette arbeidet med å sikre enhetlige globale krav til den maritime næringen. Viktige områder er krav til sjøsikkerhet, klima, miljø, sosiale standarder, åpne markeder og frihandel.

Norsk romvirksomhet

Teknologi som gjør bruk av verdensrommet, har stor betydning innen et stadig økende antall samfunnsområder. Romvirksomhet er en tilrettelegger for verdiskaping, et verktøy for samfunnssikkerhet, suverenitetsutøvelse og forskning og et sentralt virkemiddel innen klima- og miljøpolitikken. Viktige norske næringer som offshorenæringen, fiskeriene og maritim næring er i dag avhengige av velfungerende satellittinfrastruktur. Norge har flere bedrifter som hevder seg godt internasjonalt innen enkelte nisjer av romrelatert teknologi. Regjeringen arbeider med å videreutvikle den norske rompolitikken for å sikre at romvirksomhet fortsetter å være et verktøy for norske interesser. Det innebærer bl.a. å vurdere en ny nasjonal romlov som skal fastsette overordnede rammer for romvirksomhet. Regjeringen arbeider også med en ny nasjonal strategi for romvirksomhet, som skal legges frem i 2019.

Reiselivsnæringen

Reiseliv er en av verdens raskest voksende næringer. Stadig flere reisende globalt gir muligheter for ytterligere utvikling og vekst også i norsk reiseliv. Norge hadde i 2017 en vekst i besøk fra utlandet for fjerde året på rad, målt i antall kommersielle overnattinger.

Samtidig skaper et økt antall reisende belastninger på natur og miljø, og det kan påvirke lokalsamfunn.

Regjeringen vil arbeide for en bærekraftig utvikling av norsk reiselivsnæring som ivaretar både økonomiske, miljømessige og sosiale verdier.

Regjeringen la våren 2017 frem Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig om muligheter og utfordringer i norsk reiseliv og regjeringens politikk for reiselivsnæringen. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å følge opp reiselivsmeldingen, med vekt på gode generelle rammebetingelser for norske reiselivsaktører og styrket samarbeid mellom reiselivsnæringen og andre næringer. I oppfølgingen vil utvikling av helårs arbeidsplasser stå sentralt.

Aktivitet og omstilling på Svalbard

Ett av hovedmålene i svalbardpolitikken er å opprettholde norske samfunn på øygruppen. Selv om kulldriften har vært kjerneaktivitet og drivkraft i den lokale økonomien, har Longyearbyen fått et vesentlig mer variert næringsliv de siste 20 årene. De største aktivitetene på Svalbard i dag er knyttet til bergverksvirksomhet, forskning, undervisning, romrelatert virksomhet, reiseliv og offentlig virksomhet. Etter ulike eiendomskjøp de siste årene eier nå staten ved Nærings- og fiskeridepartementet, direkte eller indirekte gjennom statlige selskaper, 99,5 pst. av all grunn på Svalbard.

I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2018, jf. Innst. 8 S og Prop. 1 S (2017–2018) Nærings- og fiskeridepartementet , ble det besluttet at Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK) sin kullvirksomhet i Svea og Lunckefjell skulle avvikles. Det ble samtidig bestemt å igangsette opprydding i området. I Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 orienterte departementet Stortinget om at siste tilgjengelige kostnadsberegninger for oppryddingsprosjektet var på om lag 2,5 mrd. kroner. SNSK har i 2018 arbeidet videre med avslutningsplaner for oppryddingen og kvalitetssikring av oppryddingsprosjektet ble påbegynt i første halvdel av 2018. Med utgangspunkt i vurderingene til SNSK har kvalitetssikrer bl.a. gjort en vurdering av om det er hensiktsmessig med en fasedeling av oppryddingsprosjektet i to delprosjekter (Lunckefjell og Svea), gjennomført kost-nytte-analyser, samt en usikkerhetsanalyse og avgitt en tilrådning om kostnadsramme for delprosjekt Lunckefjell. Departementet legger opp til at SNSK i 2019 iverksetter oppryddingsarbeidet i delprosjekt Lunckefjell og viderefører planarbeidet for delprosjekt Svea.

Regjeringen jobber med en nærings- og innovasjonsstrategi for Svalbard. Målet med strategiarbeidet er å innhente innspill og vurderinger fra ulike aktører som grunnlag for en gjennomgang av hvilket potensial som finnes for næringsutvikling på Svalbard på lengre sikt. Nærings- og fiskeridepartementet leder strategiarbeidet. I forbindelse med dette arbeidet avholdt næringsministeren et innspillsmøte i Longyearbyen 20. februar 2018. Det tas sikte på å legge frem strategien i løpet av 2019.

Håndtering av atomavfall og atomanlegg

Norge har to forskningsreaktorer i Halden og på Kjeller, og om lag 17 tonn brukt reaktorbrensel. Institutt for energiteknikk (IFE) eier og driver reaktorene. IFE besluttet i juni 2018 at Haldenreaktoren skulle stenges permanent, mens det ikke er tatt stilling til stenging av Kjellerreaktoren. Regjeringen jobber med å følge opp to kvalitetssikringsrapporter fra 2016 om dekommisjonering av atomreaktorene og oppbevaring av atomavfallet. Rapportene anslår at opprydding vil koste om lag 15 mrd. kroner over flere tiår. Det er knyttet betydelig usikkerhet til anslaget. Beløpet vil kunne bli høyere grunnet ny informasjon som ikke var kjent på det tidspunktet rapportene ble utarbeidet. Det er et mål for oppryddingen å sikre mennesker og miljø mot skadelig konsekvenser fra avfallet, og å sikre tillit til prosessen.

Regjeringen opprettet i 2018 Norsk nukleær dekommisjonering (NND), med hovedkontor i Halden, som skal være det nasjonale organet for opprydding etter Norges nukleære virksomhet og sikker håndtering av nukleært avfall.

Det foreslås en samlet bevilgning til det nukleære området på 280,4 mill. kroner. I 2019 vil hovedfokuset for det nukleære området inkludere oppbygging av NND, planlegging av riving av Haldenreaktoren, utredning av alternativer for behandling av nasjonalt atombrensel, utredning av nytt lager og deponi for lav- og mellomaktivt avfall og sikre atomanlegg.

Effektiv bruk av samfunnets ressurser

Næringslivets tilgang til kapital

Tilgang til kapital er en viktig forutsetning for utvikling og omstilling av industrien og næringslivet for øvrig. Bedrifter over hele landet, i alle bransjer og i alle faser trenger tilgang til kapital. Regjeringen oppnevnte derfor våren 2017 et offentlig utvalg som skulle vurdere næringslivets tilgang til kapital. Kapitaltilgangsutvalget leverte 1. mars 2018 sin utredning, NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid . Utredningen inneholder vurderinger av en rekke temaer og problemstillinger knyttet til kapitaltilgang og det norske kapitalmarkedet.

Etter utvalgets vurdering fungerer det norske kapitalmarkedet i hovedsak godt. Forventet lønnsomme prosjekter og virksomheter får stort sett nok og rett finansiering. Utvalget har likevel en rekke anbefalinger for å øke kapitaltilgangen til næringslivet og effektivisere kapitalmarkedets funksjonsmåte. Utvalget mener at det bl.a. er mulig å legge til rette for en bedre kanalisering av den tilgjengelige kapitalen og for en mer effektiv kobling mellom gründerne og bedriftene som søker finansiering og kapitaleierne som søker investeringsmuligheter.

Utredningen ble sendt på offentlig høring våren 2018. Høringsinnspillene er til behandling i Nærings- og fiskeridepartementet. Regjeringen har besluttet at det skal gjøres en helhetlig gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet, i tråd med utvalgets anbefaling. Virkemiddelgjennomgangen er nærmere omtalt under programkategori 17.20.

Forenkle regelverk og redusere kostnader for næringslivet

Regjeringen vil fortsette å redusere næringslivets kostnader ved å forenkle rapportering, lover og regler. Målet er å redusere kostnadene med 10 mrd. kroner i perioden 2017–2021. Nærings- og fiskeridepartementet har et koordinerende ansvar for regjeringens forenklingspolitikk.

Digitalisering gir mulighet for forenkling gjennom effektiv utnyttelse av informasjonen det offentlige mottar og besitter. Regjeringen har som mål at informasjon i offentlig sektor skal gjenbrukes, i stedet for å spørre brukerne på nytt om informasjon de allerede har informert om. En viktig forutsetning i dette arbeidet er dataene og infrastrukturen som Brønnøysundregistrene med Altinn tilbyr. Brønnøysundregistrenes arbeid med å sikre at informasjonen som deles, er bygget på en begrepsforståelse som gjør at opplysningene faktisk gir den informasjonen som etterspørres. Samtidig klargjøres det løsninger slik at rettighetene til å dele og motta opplysningene kontrolleres og styres før opplysningene overføres. Videreutvikling av Altinn inngår i dette arbeidet.

Prosjektsamarbeidet mellom statlige etater og næringslivet om digitalisering og automatisering av informasjonsflyt, bl.a. innhenting av opplysninger med hjemmel i lov fra offentlig til privat sektor eller motsatt, skal utvides. I tillegg til finansnæringen vil næringene landbruk, havbruk og petroleum trekkes inn i tilsvarende prosjekter.

Korrekte og tilgjengelige opplysninger i de 17 registrene som Brønnøysundregistrene forvalter, er av stor betydning både for å gjennomføre offentlige oppgaver og for allmenheten. Enkel tilgang til oppdaterte opplysninger i registrene skaper tillit i handel mellom næringslivet og for forbrukerne. Oppdaterte og kvalitetssikrede opplysninger legger grunnlaget for at informasjon kun leveres én gang .

Utvikle og forenkle sammenslutnings- og registerlovgivningen

Rammene for hvilke organisasjonsformer næringslivet kan velge, settes av aksjelovene, selskapsloven, samvirkeloven og øvrig regelverk for sammenslutninger og registrering. Hvordan regelverket er utformet, har stor betydning for hvor enkelt det er å etablere og drive virksomhetene. Enkle regler som legger til rette for orden og forutsigbarhet mellom private parter, og som samtidig har regler som sikrer enkel rapportering til det offentlige, er derfor viktig i regjeringens arbeid for effektivisering. Regjeringen vil derfor videreføre arbeidet med å utvikle sammenslutnings- og registerlovgivningen slik at den blir enkel å forstå og ikke legger unødvendige begrensninger i virksomhetenes rett til å organisere egen virksomhet. Utviklingen av regelverket kan også lette de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet og på denne måten legge bedre til rette for næringsvirksomhet og økt verdiskaping.

Konkurransepolitikk

Konkurransepolitikken er et sentralt virkemiddel for å fremme effektiv ressursbruk. Konkurranse mellom bedrifter for å tiltrekke seg kunder utgjør den viktigste driveren for verdiskaping i markedsøkonomien. Bedrifter i velfungerende markeder tvinges til å bli mer kostnadseffektive for å kunne tilby lavere priser. Når konkurransen presser prisene ned, forsterkes bedriftenes insentiver til å innovere for å kunne tilby kundene bedre varer og tjenester, som kan prises høyere. Konkurranse fremmer omstilling og vekst og gjør at bedrifter blir mer konkurransedyktige i internasjonale markeder. Velfungerende markeder blir sikret gjennom en streng konkurranselov som håndheves effektivt av konkurransemyndighetene og gjennom reglene om offentlig støtte som setter rammer for myndighetenes støtte til næringsvirksomhet. Regelverket om offentlige anskaffelser skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Forebygging og avdekking av konkurransekriminalitet, som ulovlig prissamarbeid, anbudssamarbeid og markedsdeling, vil være en høyt prioritert oppgave for Konkurransetilsynet også i 2019. Videre vil det være en prioritert oppgave for regjeringen å følge opp arbeidet med å sikre like konkurransevilkår mellom private og offentlige aktører i samme marked, samtidig som det sikres at det offentlige er i stand til å løse sine oppgaver på en god og effektiv måte.

Departementet vil legge til rette for økt konkurranse innenfor detaljhandel og distribusjon av matvarer og andre dagligvarer. Regjeringen setter forbrukeren i sentrum, og konkurransen må styrkes både blant leverandørene og kjedene for at forbrukerne skal komme bedre ut.

Nytt anskaffelsesregelverk for offentlig sektor trådte i kraft 1. januar 2017 etter å ha gjennomgått en omfattende revisjon. For å få full effekt av nytt regelverk arbeider regjeringen med å utvikle en helhetlig offentlig anskaffelsespolitikk med sikte på å effektivisere og profesjonalisere anskaffelsesprosessene. Det handler bl.a. om hvordan offentlige innkjøp er organisert, digitalisering, kompetansen til de som gjennomfører innkjøp, og tilgang til statistikk og styringsinformasjon. I tillegg er det viktig å legge til rette for økt innovasjon i offentlige anskaffelser og for at det skal være så enkelt som mulig for næringslivet å delta i offentlige konkurranser.

Havbruk

Havbruksnæringen er en av våre viktigste næringer. Norge skal beholde sin stilling som internasjonalt ledende produsent og eksportør av oppdrettslaks, samtidig som hensynet til miljø, fiskehelse og fiskevelferd blir ivaretatt.

Regjeringen ønsker bærekraftig vekst i havbruksnæringen og har lagt til rette for dette ved å innføre et nytt system for kapasitetsjusteringer i norsk lakse- og ørretoppdrett. Gjennom ordningen med utviklingstillatelser er det videre lagt til rette for utvikling av teknologi som kommer havbruksnæringen til gode.

Den 15. oktober 2017 trådte et nytt system for kapasitetsjusteringer i havbruksnæringen i kraft, og i 2018 er den første tildelingen av økt kapasitet etter det nye systemet gjennomført. Det er tildelt en kapasitetsøkning på 6 pst. i produksjonsområder hvor den miljømessige situasjonen er vurdert som god. Kapasitetsøkningen er utført ved at etablerte oppdrettere er tilbudt vekst på egne tillatelser, og det er gjennomført en auksjon av ny tillatelseskapasitet. Samlet innebærer tildelingen en økning på ca. 3 pst. av tillatelseskapasiteten i næringen.

Det nye systemet for kapasitetsjusteringer gir havbruksnæringen sterke insentiver til å utvikle og ta i bruk teknologi og driftsformer som sikrer at fotavtrykket på miljøet holdes innenfor akseptable rammer, selv om produksjonsvolumet økes. Regjeringen legger vekt på å ha en effektiv forvaltning av og tilsyn med det nye systemet. I tillegg til utfordringene med å ha kontroll med lakselus og andre smittsomme sykdommer, er det viktig for havbruksnæringens økonomi og omdømme at produksjonssvinnet i anleggene holdes på et lavt nivå.

En viktig faktor for langsiktig utvikling i havbruksnæringen er tilgang på egnet areal til sjømatproduksjon og at arealet som avsettes til dette formålet, utnyttes på en best mulig måte. Målet er en havbruksnæring med en effektiv og robust arealstruktur som best mulig balanserer hensynet til produksjonsvolum, miljø og fiskehelse.

Kommuner og fylkeskommuner som legger til rette for havbruk, skal belønnes. Regjeringen har derfor i samsvar med Stortingets vedtak etablert retningslinjer for et havbruksfond der 80 pst. av vederlaget for nye lakse- og ørretkonsesjoner og økt kapasitet på eksisterende konsesjoner skal fordeles til kommuner og fylkeskommuner. Ordningen er gjort gjeldende for alle nye utlysninger av vekst etter 1. januar 2016, der det kreves vederlag til staten.

Som en oppfølging av regionreformen vurderes det tiltak for å effektivisere saksbehandlingen av akvakultursøknader.

Fiskeri

Havets ressurser og miljø er fundamentet for marin verdiskaping. Vitenskapelige råd og gode forvaltningsprinsipper er grunnlaget for at vi skal kunne realisere et høyt langtidsutbytte av bestandene i havet. Det må også holdes god kontroll med utøvelsen av fiskeriene.

Gjennom internasjonalt samarbeid arbeider Norge for at forvaltningen av marine ressurser skal skje i tråd med anerkjente prinsipper som bl.a. bærekraftig bruk, føre-var-prinsippet og økosystembasert forvaltning.

Størrelsen på kvoter svinger av naturlige årsaker, og det arbeides for mest mulig stabilitet i ressursfordelingen innenfor de biologiske rammene, for å oppnå størst mulig forutsigbarhet for næringsaktørene. Nærings- og fiskeridepartementet vil fortsette arbeidet med å utvikle et mer fleksibelt kvote- og tillatelsessystem tilpasset næringens behov. Eidesen-utvalget la i 2016 frem forslag til hvordan kvotesystemet for fiskeflåten skal se ut i fremtiden og vurderte spørsmålet om ressursrente. Nærings- og fiskeridepartementet følger opp dette arbeidet. Det legges opp til å fremme en melding til Stortinget om kvotesystemet våren 2019.

Nærings- og fiskeridepartementet skal arbeide for at norske posisjoner knyttet til marin ressurs- og miljøforvaltning får gjennomslag i internasjonale fora og forhandlinger. Departementet vil arbeide for avtaler om felles forvaltning av fiskebestander som sikrer bærekraftig høsting og forvaltning av fiskeriene. Når Storbritannia ikke lenger er en del av EU, vil landet bli en ny forhandlingspart på fiskeriforvaltningsområdet. Norge arbeider for å etablere et nytt avtaleverk om vårt fremtidige samarbeid om fellesbestandene i Nordsjøen som inkluderer Storbritannia som selvstendig kyststat i tillegg til EU. Den gode dialogen som er etablert både med EU og Storbritannia i denne saken, skal videreføres.

Bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og fiskerikriminalitet er avgjørende for å sikre like konkurransevilkår i næringen og en bærekraftig forvaltning av fiskebestandene. I 2019 vil det bli arbeidet for å få vedtatt en resolusjon om fiskerikriminalitet i FNs kriminalitetskommisjon.

Riksrevisjonen og andre har pekt på svakheter i dagens nasjonale fiskerikontroll. Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal gi råd om innretningen av fremtidens fiskerikontroll. Utvalget skal utforske hvordan ny teknologi kan bidra til å møte kravene til korrekt ressursregistrering og annen dokumentasjon som markeder og myndigheter krever. Det skal også vurdere fordelingen av roller og ansvar mellom aktører, bruk av data og analyse og eventuelle behov for endringer i dagens reguleringer. Målet er at fremtidens fiskerikontroll med best mulig ressursbruk evner å øke etterlevelsen av norsk fiskerilovgivning og samtidig bidrar til markedsadgang for norsk fisk.

Sunn og trygg sjømat av god kvalitet

Det er avgjørende at sjømaten som tilbys, tilfredsstiller de til enhver tid gjeldende krav om sunnhet, trygghet, god kvalitet og redelighet. Det legges derfor vekt på å sikre og dokumentere dette gjennom utvikling av regelverk, tilsyn og overvåkningsprogrammer.

Regjeringen arbeider også for å styrke sjømatens rolle i et matsikkerhets- og ernæringsperspektiv både nasjonalt og globalt. Arbeidet ses i sammenheng med styrking av bistand til bærekraftige matsystemer

Planteproduksjon, husdyrbruk, fiskeri og akvakultur.

i utenriks- og utviklingspolitikk, arbeidet med nasjonal folkehelsepolitikk og satsingen på hav. Norge har ledende kompetanse på området trygg og sunn sjømat og betydningen sjømatkonsumet har for ernæring og helse, og ledende kunnskap om bærekraftig forvaltning og produksjon innenfor fiskeri og havbruk.

Statlig eierskap

Staten har direkte eierskap i 74 selskaper. Selskapene er inndelt i fire kategorier ut fra statens mål med eierskapet:

  • kategori 1 for selskaper med forretningsmessige mål

  • kategori 2 for selskaper med forretningsmessige mål og nasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner

  • kategori 3 for selskaper med forretningsmessige mål og andre spesifikt definerte mål

  • kategori 4 for selskaper med sektorpolitiske mål

For selskaper i kategori 1–3 er statens mål høyest mulig avkastning på investert kapital over tid. For selskapene i kategori 2 har staten i tillegg en begrunnelse for sitt eierskap om å opprettholde norsk hovedkontor. For selskapene i kategori 3 har staten forretningsmessige mål og andre samfunnsmessige begrunnelser for statlig eierskap enn forankring av hovedkontor i Norge. Statens mål med eierskapet i selskaper i kategori 4 har hovedsakelig sektorpolitiske formål. Som eier vektlegger staten at de sektorpolitiske målene nås mest mulig effektivt.

Etter regjeringens syn bør privat eierskap være hovedregelen, og direkte statlig eierskap bør begrunnes særskilt. Regjeringen er åpen for å redusere statens direkte eierskap i selskaper hvor det ikke er særskilte grunner for det og foreslår at gjeldende fullmakter til å kunne redusere statens eierskap videreføres i 2019. Regjeringen vil føre en ansvarlig og forutsigbar eierskapspolitikk basert på fastlagte prinsipper for statlig eierstyring.

Regjeringen vil videreutvikle statens eierskapspolitikk gjennom å legge frem en ny eierskapsmelding i løpet av 2019.

Bedrifter som lykkes i internasjonale markeder

Markedsadgang og eksport

EU er Norges viktigste handelspartner. Gjennom EØS-avtalen er Norge integrert i EUs indre marked. Et velfungerende indre marked er viktig for norsk verdiskaping. EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelighet for varer, tjenester, personer og kapital åpner for mer effektiv utnyttelse av ressursene og bidrar til vekst, sysselsetting og konkurranseevne. Et felles regelverk skaper forutsigbarhet og likeverdige konkurransevilkår for alle som opererer i det indre marked. Regjeringen vil gjennom EØS-avtalen skape gode løsninger for norsk næringsliv i det indre marked.

Storbritannia er en av Norges aller viktigste handelspartnere for varer, tjenester og investeringer. Landet utløste den 29. mars 2017 artikkel 50 i traktaten om Den europeiske union, som regulerer utmeldelse av EU. Storbritannia og EU har inntil to år til å forhandle en utmeldingsavtale, med mindre de blir enige om å forlenge forhandlingsperioden. Norge er ikke part i forhandlingene, men blir direkte berørt ved at Storbritannia også forlater EØS-samarbeidet. Regjeringen vil i 2019 arbeide for å sikre norsk næringsliv best mulig adgang til det britiske markedet etter at Storbritannia ikke lenger er omfattet av EØS-avtalen.

Det globale handelspolitiske bildet er preget av proteksjonistiske strømninger. Oppbygging av handelshindringer blant våre viktigste handelspartnere kan få negative konsekvenser for norsk eksport. Kina er Norges største handelspartner i Asia. Regjeringen vil videreutvikle den nærings- og handelspolitiske dialogen med Kina og arbeide for en frihandelsavtale som sikrer gode og forutsigbare rammebetingelser for norsk næringsliv. For Norges handel med øvrige handelspartnere utenom EU spiller frihandelsavtaler inngått gjennom EFTA en viktig rolle. Regjeringen vil i 2019 videreføre igangværende forhandlinger om nye EFTA-frihandelsavtaler med India, Indonesia, Vietnam, Malaysia og Mercosur

Frihandelssamarbeid mellom Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay.

. Regjeringen vil videreføre arbeidet med å reforhandle de eksisterende frihandelsavtalene med Canada og Mexico. Det arbeides også med å legge til rette for fremtidige forhandlinger om en bilateral frihandelsavtale mellom Norge og Japan.

Veterinære krav, tekniske handelshindringer og krav til mattrygghet legger viktige føringer for internasjonal sjømathandel, og følges opp bl.a. gjennom FNs matorganisasjon og Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Verdensutstillinger (EXPO) er internasjonale møteplasser for næringsfremme og omdømmebygging. Det er besluttet at Norge skal delta på EXPO 2020 i Dubai, De forente arabiske emirater. Arbeidet med å forberede Norges deltakelse på EXPO 2020 er igangsatt.