Nærings- og fiskeridepartementet (NFD)

Prop. 1 S

(2018–2019)

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Nærings- og fiskeridepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2017–2018 og alle vedtak fra tidligere stortingssesjoner hvor rapporteringen ikke ble avsluttet i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018) eller eventuelt i forbindelse med behandlingen av meldingen til Stortinget om anmodnings- og utredningsvedtak. I enkelte tilfeller kan oppfølgingen av vedtakene være mer omfattende beskrevet under det aktuelle programområdet i proposisjonen. Det vil i disse tilfellene være en henvisning til hvor denne teksten finnes.

I kolonne 4 i tabell 3.1 angis det hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Rapporteringen på vedtak som innebærer at departementet skal legge frem en konkret sak for Stortinget, f.eks. proposisjon, stortingsmelding, utredning el., vil normalt avsluttes først når saken er lagt frem for Stortinget.

Selv om det i tabellen angis at rapporteringen avsluttes, vil det i en del tilfeller kunne være slik at oppfølgingen av alle sider av vedtaket ikke er endelig avsluttet. Dette kan f.eks. gjelde vedtak med anmodning til regjeringen om å ivareta særlige hensyn i politikkutformingen på et område, der oppfølgingen vil kunne gå over mange år. Stortinget vil i disse tilfellene holdes orientert om den videre oppfølgingen på ordinær måte, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjoner og andre dokumenter.

Tabell 3.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Rapportering avsluttes (Ja/Nei)

2017–2018

43

Gjennomgang av Argentum Fondsinvesteringer AS

Nei

2017–2018

142

Stortingsmelding om fiskeripolitikken

Nei

2017–2018

151

Framdrift og vurdering av bevilgningsbehov for Andøya Space Center

Ja

2017–2018

182

NOU om pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester

Ja

2017–2018

607

Styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler

Nei

2017–2018

766

Lov om god handelsskikk

Nei

2017–2018

767

Fremme konkurranse, innovasjon og nyetablering i mat- og dagligvaremarkedet

Nei

2017–2018

769

Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten

Nei

2017–2018

770

Fiskeriregelverket på engelsk

Ja

2017–2018

1003

Gjennomgang av endringen av fartsområdeforskriften for utenriksferger

Ja

2016–2017

84

Stortingsmelding om sjøsikkerhet og kystberedskap

Nei

2016–2017

92

Romstrategi

Nei

2016–2017

93

Virkemidler og organisering av norsk romvirksomhet

Nei

2016–2017

108 pkt. 35

Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland

Nei

2016–2017

108 pkt. 37

Gjennomgang av tilgang på venture-kapital i Norge

Ja

2016–2017

115

Investeringsfondene for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Ja

2016–2017

119

Ungdomsfiskeordningen

Ja

2016–2017

121

Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Nei

2016–2017

123

Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Nei

2016–2017

154

Utrede muligheten for fiskeindustri på Svalbard

Nei

2016–2017

684

Handlingsplan for kvinnelige gründere

Nei

2016–2017

690

Flere tjenesteytende næringer innenfor kvinnedominerte sektorer som helse- og omsorgssektoren

Nei

2016–2017

691

Stimulere til mer gründerskap i offentlig sektor

Nei

2016–2017

720

Strategi for utvidelse av reiselivsnæringens sesong

Ja

2016–2017

762

Stortingsmelding om handelsnæringen

Nei

2016–2017

841

Overføre oppgaver tilknyttet regional næringsutvikling fra Innovasjon Norge til de nye regionene

Nei

2016–2017

857

Omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk

Nei

2016–2017

951

Stortingsmelding om helseindustrien

Nei

2016–2017

1101

Norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel.

Nei

2015–2016

219

Romstrategi

Nei

2015–2016

508

Innlands oppdrettsfiskvirksomhet

Nei

2015–2106

568

Positive ringvirkninger på Svalbard fra høsting av marine ressurser

Nei

2015–2016

571

Strategi for helårs arbeidsplasser i industrien

Nei

2015–2016

574

Opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning

Nei

2015–2016

575

Strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen

Nei

2015–2016

576

Strategi for økt verdiskaping fra marint restråstoff

Nei

2014–2015

679

Utslippsmodell der tillatt miljøbelastning er definert

Ja

2013–2014

496

Informasjon om eiere av aksjeselskaper

Ja

Stortingssesjon 2017–2018

Gjennomgang av Argentum Fondsinvesteringer AS

Vedtak nr. 43, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå Argentums mandat, investeringsportefølje og rolle og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 2 S (2017–2018), jf. Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2018.

Som det fremgår av Eierskapsmeldingen (Meld. St. 27 (2013–2014)), er statens mål med sitt eierskap i Argentum å få god avkastning på investeringer i aktive eierfond (private equity), bidra til et mer velfungerende kapitalmarked for unoterte selskaper gjennom saminvesteringer i slike fond med private investorer og bidra som investor til en videreutvikling av private equity-bransjen, og selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag. Argentums mandat, investeringsportefølje og rolle gjennomgås i lys av anmodningsvedtaket, og bl.a. som del av arbeidet med ny eierskapsmelding. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om innholdet i oppfølgingen på egnet tidspunkt. Oppfølgingen av anmodningsvedtaket er igangsatt.

Stortingsmelding om fiskeripolitikken

Vedtak nr. 142, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en stortingsmelding om fiskeripolitikken med utgangspunkt i oppfølgingen av Eidesen-utvalget.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 41 S (2017–2018), jf. Dokument 8:21 S Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken og Torgeir Knag Fylkesnes om at det ikke skal gjøres strukturendringer i fiskeriene før etter at Stortinget har gjennomført en helhetlig gjennomgang av strukturpolitikken.

Regjeringen satte i 2015 ned et offentlig utvalg (Eidesen-utvalget) som skulle foreta en gjennomgang av det norske kvotesystemet og vurdere hvordan ressursrenten fra fiskeriene skal behandles i fremtiden. Utvalget leverte sin innstilling i desember 2016, og utvalgets forslag er til vurdering i departementet. Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om kvotesystemet våren 2019.

Framdrift og vurdering av bevilgningsbehov for Andøya Space Center

Vedtak nr. 151, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2018 med forslag til fremdrift og vurderinger av bevilgningsbehov for Andøya Space Center.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 64 S (2017–2018), jf. Prop. 20 S (2017–2018) Endringar i statsbudsjettet 2017 under Nærings- og fiskeridepartementet.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom forslag i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 om å gi Andøya Space Center AS et lån på 20 mill. kroner for å utrede mulighetene for å etablere en oppskytingsbase for småsatellitter på Andøya. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag i Innst. 400 S (2017–2018).

NOU om pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester

Vedtak nr. 182, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal kartlegge pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester, herunder handel mellom nærstående, bruk av skatteparadis, tynnkapitalisering og utbytte. Utvalget skal foreslå løsninger som kan sørge for at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd, og hvordan uønsket skattetilpasning i selskap som i all hovedsak er finansiert av offentlige midler, kan hindres.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 43 S (2017–2018), jf. Dokument 8:19 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Freddy André Øvstegård og Karin Andersen om å sikre et trygt og stabilt barnevern uten profitt.

Vedtaket er fulgt opp ved at regjeringen høsten 2018 oppnevnte et offentlig utredningsutvalg. Det overordnede målet for regjeringen i velferdssektoren er å tilby befolkningen gode velferdstjenester. Utvalget skal kartlegge om offentlige midler faktisk går til produksjon av offentlig velferd. Dersom dette ikke er tilfellet, skal utvalget foreslå løsninger som kan bedre denne situasjonen, herunder hvordan uønsket skattetilpasning i selskap som i all hovedsak er finansiert av offentlige midler, kan hindres. Det legges opp til at utvalget skal levere to delutredninger i løpet av to år. Oppfølgingen vil skje som del av den ordinære politikkutformingen i årene fremover.

Styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler

Vedtak nr. 607, 12. april 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 154 L (2017–2018), jf. Prop. 37 L (2017–2018) Endringer i lov om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen (forvaltningen av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond).

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) skal etableres som aksjeselskap fra 1. januar 2019, og arbeidet med etableringen er i gang. Vedtaket vil bli fulgt opp gjennom rammene for og styringen av det nye selskapet. Styrket åpenhet er bl.a. ivaretatt i ny forskrift for FHF AS.

Lov om god handelsskikk

Vedtak nr. 766, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til lov om god handelsskikk med tilsyn som innehar selvstendig beslutningskompetanse, men tilsynsalternativer kan utredes. Lovproposisjonen skal legges frem snarest mulig og med ikrafttredelse for loven i løpet av 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 292 S (2017–2018), jf. Dokument 8:170 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Ingvild Kjerkol og Anette Trettebergstuen om balansert makt i verdikjeden for mat og dagligvarer.

Arbeidet med oppfølgingen av anmodningsvedtaket er i gang. Departementet ga i juni 2018 Konkurransetilsynet flere oppdrag som ledd i oppfølgingen av Stortingets vedtak. Konkurransetilsynets bidrag vil være viktige i det videre arbeidet. Stortinget har bedt om at Hjelmeng-utvalgets forslag legges til grunn, men at tilsynsalternativer kan utredes. I arbeidet med utredning av tilsynsalternativer, vil regjeringen også innhente eksterne faglige vurderinger. Dersom utredningen viser at et annet tilsynsalternativ vil være mer effektivt enn hva Hjelmeng-utvalget forslo, vil dette, i henhold til utredningsinstruksen måtte sendes på ny alminnelig høring. Videre vil det ta noe tid å opprette tilsynsorganet. Utredning av tilsynsalternativer, innhenting av ekstern bistand og etablering av tilsynsorganet innebærer at tidsrammen Stortinget har vedtatt settes under press, og fristen vil bli krevende å overholde. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en oppdatert rapportering om saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019. Det vises for øvrig til omtale av saken i del II, programkategori 17.10 om konkurransepolitikk.

Fremme konkurranse, innovasjon og nyetablering i mat- og dagligvaremarkedet

Vedtak nr. 767, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som vil virke konkurransefremmende og legger til rette for nyetablering og fremmer innovasjon i mat- og dagligvaremarkedet, herunder forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører samt forhold knyttet til distribusjon, og snarest mulig komme tilbake med dette til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 292 S (2017–2018), jf. Dokument 8:170 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Ingvild Kjerkol og Anette Trettebergstuen om balansert makt i verdikjeden for mat og dagligvarer.

Arbeidet med oppfølgingen av anmodningsvedtaket er i gang. Departementet ga i juni 2018 Konkurransetilsynet flere oppdrag som ledd i oppfølgingen av Stortingets vedtak. Konkurransetilsynets bidrag vil være viktige i det videre arbeidet. Regjeringen kommer tilbake til innholdet i oppfølgingen i 2019 når prosessen har kommet lenger. Det vises for øvrig til omtale av saken i del II, programkategori 17.10 om konkurransepolitikk.

Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten

Vedtak nr. 769, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en midlertidig toppfinansieringsordning på markedsmessige vilkår for nærskipsfarten gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge. Utredningen legges fram for Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 288 L (2017–2018), jf. Prop 58 L (2017–2018) Endringer i eksportkredittloven (ny midlertidig låne- og garantiordning for skip mv.).

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Fiskeriregelverket på engelsk

Vedtak nr. 770, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen, på bakgrunn av Riksrevisjonens merknader og EUs uttalte ønske, komme tilbake med en vurdering av om det norske fiskeriregelverket skal tilgjengeliggjøres på engelsk.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 265 S (2017–2018), jf. Meld. St. 9 (2017–2018) Noregs fiskeriavtalar for 2018 og fisket etter avtalane i 2016 og 2017.

Andre stater/nasjoner det er naturlig å sammenligne seg med, som EU, Færøyene og Russland, oversetter ikke sine forskrifter. EU varsler heller ikke andre land ved endringer i sitt regelverk, slik Norge bruker å gjøre. Det å holde alt relevant regelverk oppdatert til enhver tid vil kreve store ressurser. Ut fra en kost/nytte-vurdering vil det være lite hensiktsmessig å øke kostnadene uten visshet for at det vil gi en effekt, f.eks. i form av færre brudd på fiskeriregelverket.

Departementets vurdering er at dagens praksis med notifisering (varsling) ved endringer av norsk regelverk bør videreføres inntil en slik effekt kan dokumenteres, eventuelt til praksis i andre stater endres. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Gjennomgang av endringen av fartsområdeforskriften for utenriksferger

Vedtak nr. 1003, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en samlet gjennomgang av forutsetningene som er blitt lagt til grunn for den varslede endringen av fartsområdeforskriften for utenriksferger, og presentere resultatene for Stortinget på en egnet måte før en eventuell endring blir foretatt.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 400 S (2017–2018) om Revidert nasjonalbudsjett 2018, jf. Meld. St. 2 (2017–2018), Prop. 85 S (2017–2018) og Prop. 86 LS (2017–2018).

Nærings- og fiskeridepartementet har foretatt en gjennomgang av forutsetningene for regjeringens beslutning om å endre fartsområdebestemmelsene for utenriksferger i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). I arbeidet med saken har departementet tatt utgangspunkt i problemstillinger som flertallet i næringskomiteen trakk frem i Innst. 307 S (2017–2018) til representantforslag 175 S (2017–2018) av 10. april 2018.

Departementet har ikke funnet at forutsetningene som lå til grunn for fartsområdeutvalgets anbefalinger eller regjeringens beslutning er feilaktige eller vesentlig endret. Partene i fartsområdeutvalget etablerte en felles forståelse av faktagrunnlaget og konkurranseulempen ved å ha utenriksferger registrert i NOR fremfor under utenlandsk flagg. Forutsetningene fremstår som relevante i dag. Utvalgets flertallsanbefaling var en kompromissløsning hvor partene i utvalget foreslo en utforming av tilskuddsordningen for sjøfolk som innebar både utvidelser og besparelser. I forslaget lå det en anbefaling om at fartsområdebestemmelsene for utenriksferger i NIS skulle endres samtidig som betingelsene for utenriksferger i NOR skulle styrkes.

Gjennomgangen som departementet har foretatt, omfatter de to utenriksfergene i rute mellom Oslo og Kiel. I vurderingen har departementet tatt utgangspunkt i dagens lønns- og arbeidsgiverkostnader for mannskap på utenriksferger i NOR og Danske Internationalt Skibsregister (DIS) og gjennomsnittlig valutakurs for perioden januar–juli 2018. Videre er det lagt til grunn de betingelsene i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk som gjaldt da fartsområdeutvalget ga sine anbefalinger, før ordningen ble styrket for utenriksferger i NOR. Den gang var tilskuddet per arbeidstaker begrenset med et makstak for alle skip i NOR. Det var denne innrettingen av tilskuddsordningen som var utgangspunktet for fartsområdeutvalgets vurderinger og flertallsanbefalinger. Under disse forutsetningene viser departementets gjennomgang at kostnadene for mannskap i alle stillingskategorier på utenriksferger i NOR i snitt vil være ca. 13 pst. høyere enn for mannskap i DIS som lønnes på danske vilkår. Departementet understreker at ulempen gjelder kostnadsforskjeller mellom mannskap i NOR på norske betingelser og mannskap i DIS på danske vilkår. Rederier kan imidlertid registrere utenriksferger i DIS og ansette tredjelandsmannskap på lokale vilkår dersom skipene ikke anløper dansk havn.

Forutsetningen om at det er en konkurranseulempe ved å ha utenriksferger registrert i NOR sammenliknet med under annet flagg synes dermed fortsatt å gjelde. Det var denne forutsetningen som lå til grunn for fartsområdeutvalgets kompromissløsning og flertallsanbefaling og regjeringens beslutning om å endre fartsområdebestemmelsene for utenriksferger i NIS. Styrkingen av betingelsene i tilskuddsordningen for utenriksferger i NOR ga også forbedrede betingelser for skipene på ruten Oslo-Kiel. Imidlertid har det hele tiden vært regjeringens intensjon å følge opp utvalgets samlede kompromissløsning og flertallsanbefaling. Dette innebærer at de to Oslo-Kiel-fergene kan registreres i NIS på internasjonalt konkurransedyktige vilkår.

Departementet legger videre til grunn at den samfunnsøkonomiske analysen som Menon Economics gjorde for Fartsområdeutvalget i 2014 ble anskaffet i tråd med anskaffelsesregelverket. Departementet har ikke mottatt informasjon om særegne forhold ved ansatte i Menon Economics som tilsier at disse var inhabile i gjennomføringen av oppdraget. Endelig anser departementet at regelendringen er godt opplyst gjennom flere høringsrunder, og at berørte aktører har fått god anledning til å uttale seg i saken.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Regjeringen legger opp til å gjennomføre forskriftsendringen som varslet og innføre tilskuddsmodellen for passasjerskip i utenriksfart i NIS med virkning fra og med 1. januar 2019. Budsjettvirkningen anslås til -35 mill. kroner i 2019 og -100 mill. i helårsvirkning. Det vises til ytterligere omtale av saken i del II, programkategori 17.10 om maritim næring og budsjettforslag på kap. 909, post 73.

Stortingssesjon 2016–2017

Melding om sjøsikkerhet og kystberedskap

Vedtak nr. 84, 29. november 2016

«Stortinget ber regjeringa om å utarbeida ei stortingsmelding om betre samhandling mellom aktørane når det gjeld forebyggjande sjøtryggleik og kystberedskap. Meldinga skal også omhandla ulukker knytt til bruk av fritidsbåt.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 72 S (2016–2017), jf. Meld. St. 35 (2015–2016) På rett kurs. Forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning.

Regjeringen orienterte Stortinget i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet og i Meld. St. 7 (2017–2018) om at regjeringen ville legge frem en melding i løpet av 2018. Næringskomiteen skrev i Innst. 8 S (2017–2018) at den imøteser en stortingsmelding om sjøsikkerhet og kystberedskap i løpet av 2018. I Innst. 275 S (2017–2018) fremgår det at kontroll- og konstitusjonskomiteen registrerer at regjeringen vil legge frem en melding om sjøsikkerhet og beredskap i løpet av våren 2018 og avventer denne før vedtaket kan kvitteres ut.

Arbeidet med stortingsmeldingen er igangsatt. Meldingen skal omhandle sikkerhet til sjøs og også ulykker knyttet til bruk av fritidsbåt. Statens havarikommisjon for transport gjennomfører i 2018 en kartlegging av fritidsbåtulykker. Hensikten med kartleggingen er å etablere i større grad enn i dag et faktagrunnlag om omfang og omstendigheter forbundet med ulykker med fritidsbåter. Regjeringen mener derfor at det er hensiktsmessig å avvente ferdigstillelse av kartleggingen før en melding legges frem, og vil derfor legge frem en melding i løpet av 2019.

Romstrategi

Vedtak nr. 92, 29. november 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en romstrategi med følgende fire strategiske hovedområder: 1. Klima og miljø 2. Teknologioverføring 3. Samfunnssikkerhet 4. Forskning og utdanning.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 97 S (2016–2017), jf. Dokument 8:122 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torstein Tvedt Solberg, Snorre Serigstad Valen, Tore Hagebakken, Torgeir Knag Fylkesnes og Odd Omland om en ny norsk romstrategi.

I Meld. St. 7 (2017–2018) og i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet ble det informert om at departementet arbeider med en romstrategi. I Innst. 8 S (2017–2018) viser næringskomiteen til at de legger til grunn at strategien skal behandles i Stortinget på egnet måte. I Innst. 275 S (2017–2018) står det at komiteen har merket seg at det fra representanter fra regjeringspartiene er varslet at strategien vil bli lagt frem som en stortingsmelding. Regjeringen har varslet at den vil legge frem en strategi. Regjeringen vil presentere strategien for Stortinget på egnet måte i vårsesjonen 2019. Det vises for øvrig til omtale i del II, programkategori 17.20.

Virkemidler og organisering av norsk romvirksomhet

Vedtak nr. 93, 29. november 2016

«Stortinget ber regjeringen: 1. Oppdatere og fornye virkemidlene fra Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte. 2. Vurdere et «Space leadership council» direkte under næringsministeren – et rådgivende organ for utvikling av norsk romvirksomhet med seniormedlemmer fra industrien/akademia. 3. Vurdere opprettelsen av et nytt nasjonalt romprogram. 4. Arbeide frem en ny og bedre organisering av Norsk Romsenter, med et mandat som er ambisiøst, målrettet og næringsorientert, og gjøre senteret til spydspissen for å gjennomføre strategien. 5. Vurdere å opprette et nytt romteknologiprogram i samarbeid med Innovasjon Norge, for utvikling av ny teknologi og teknologioverføring. 6. Samordne og styrke utdanning og forskning innenfor feltet. 7. Utvikle Norge til å bli den ledende romnasjonen i Arktis. 8. Utarbeide en langsiktig strategi for samarbeidet med ESA, med mål om å styrke nasjonal retur fra ESAs programmer.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 97 S (2016–2017), jf. Dokument 8:122 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torstein Tvedt Solberg, Snorre Serigstad Valen, Tore Hagebakken, Torgeir Knag Fylkesnes og Odd Omland om en ny norsk romstrategi.

Det vises til felles omtale av vedtak nr. 92 og 93 (2016–2017) og 219 (2015–2016) under vedtak nr. 92.

Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse

Vedtak nr. 108 pkt. 35, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning med mulighet for registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 2 S (2016–2017), jf. Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017 , Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017).

I Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet står det at det tas sikte på å fullføre dette arbeidet høsten 2017, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Næringskomiteen merket seg i Innst. 8 S (2017–2018) omtalen og at regjeringen er i sluttfasen med å vurdere forslaget.

Vedtaket refererer til Estland der det gis mulighet for såkalte e-Residency, som gir anledning til å stifte og administrere virksomhet uavhengig av opphold i landet. En slik løsning bygger på sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere. Innføring av nasjonale ID-kort er vedtatt, og Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med utstedelsen. Nærings- og fiskeridepartementet vurderer hvordan slike ID-kort kan benyttes ved utenlandske statsborgeres næringsetablering i Norge.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når løsningen for utstedelse av slike ID-kort er klar.

Gjennomgang av tilgang på venturekapital i Norge

Vedtak nr. 108 pkt. 37, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av tilgang på venturekapital i Norge, både offentlig og privat, og på egnet måte fremme forslag til forbedringer.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 2 S (2016–2017), jf. Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017 , Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017).

Vedtaket er fulgt opp bl.a. gjennom Kapitaltilgangsutvalgets NOU 2018:5 Kapital i omstillingens tid – Næringslivets tilgang til kapital . Utredningen ble sendt på høring med frist 1. juli 2018. Regjeringen gjennomgår nå utredningen og høringsuttalelsene. Videre oppfølging vil bli en del av gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet, jf. omtale i del II, programkategori 17.20 om aktører og virkemidler, og regjeringens arbeid innen finansreguleringer og på skatteområdet.

Investeringsfondene for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Vedtak nr. 115, 8. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen slå sammen Investeringsfondet for Nordvest-Russland og Investeringsfondet for Øst-Europa. Stortinget ber regjeringen lage nytt mandat for det sammenslåtte fondet tilpasset dagens situasjon. Stortinget ber regjeringen legge forvaltningen av det nye sammenslåtte investeringsfondet til et kompetent miljø i Nord-Norge, med ankerfeste i Sør-Varanger.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 58 S (2016–2017), jf. Dokument 8:103 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helga Pedersen og Odd Omland om å flytte forvaltningen av investeringsfondet for Nordvest-Russland til Kirkenes.

Vedtaket er fulgt opp ved at det i kongelig resolusjon 2. februar 2018 ble fastsatt at investeringsfondene skulle slås sammen til Investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa. Samme dag ble Innovasjon Norge gitt i oppdrag å gjennomføre sammenslåingen i et heleid aksjeselskap under Innovasjon Norge. Forvaltningen av investeringsfondet skal legges til et kompetent miljø i Nord-Norge og er lyst ut med siktemål om lokalisering i Sør-Varanger.

Ungdomsfiskeordningen

Vedtak nr. 119, 8. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med strategien for rekruttering til fiskerier om å utrede ungdomsfiskeordningen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 61 S (2016–2017), jf. Dokument 8:126 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om å åpne havet for ungdomsfiske hele året.

Regjeringen har utredet og vurdert de punktene næringskomiteen har bedt om å få belyst i Innst. 61 S (2016–2017). En utvidelse av ungdomsfiskeordningen vil medføre sikkerhetsutfordringer og økt kontrollbehov. Selve formålet med ordningen ivaretas på en tilstrekkelig god måte med dagens organisering, og det er ikke sannsynliggjort at gevinstene ved å gjøre ordningen helårlig står i forhold til kostnader ved økt risiko og mer kontroll. Regjerningen ønsker derfor ikke å utvide ungdomsfiskeordningen til å gjelde hele året. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Det vises til vedtak 571 (2015–2016) for omtale av strategi for rekruttering til fiskerier.

Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Vedtak nr. 121, 8. desember 2016

«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at antal kg vert rekna i rund fisk.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 96 S (2016–2017), jf. Dokument 8:127 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om å langsiktighet og trygghet for turistfisket .

Det vises til omtale under vedtak nr. 857 (2016–2017).

Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Vedtak nr. 123, 8. desember 2016

«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk. Stortinget ber regjeringa kome attende til Stortinget i forbindelse med reiselivsmeldinga.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 96 S (2016–2017), jf. Dokument 8:127 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om å langsiktighet og trygghet for turistfisket .

Det vises til omtale under vedtak nr. 857 (2016–2017).

Utrede muligheter for fiskeindustri på Svalbard

Vedtak nr. 154, 13. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheter for fiskeindustri på Svalbard.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 8 S, jf. Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Nærings- og fiskeridepartementet vil besvare vedtak nr. 154 og vedtak nr. 568 (2015–2016) samlet til Stortinget. Fiskeriaktiviteten rundt Svalbard er allerede regulert slik at eventuelle positive ringvirkninger for Svalbard vil kunne være tilknyttet f.eks. etablering av fiskeindustri. Eventuell etablering av fiskeindustri tilsier at man vurderer relevant regelverk, som fiskesalgslagsloven og landings- og sluttseddelforskriften. I Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 informerte Nærings- og fiskeridepartementet om at det arbeides med å innføre landings- og sluttseddelforskriften på Svalbard. Departementet vurderer også om det er behov for justeringer i øvrig regelverk som f.eks. fiskesalgslagsloven. I Innst. 400 S (2017–2018) tar komiteen omtalen til orientering. Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte for oppfølgning av vedtakene, i lys av innføringen av landings- og sluttseddelforskriften på Svalbard fra 1. september 2018 og vurderinger tilknyttet fiskesalgslagsloven.

Handlingsplan for kvinnelige gründere

Vedtak nr. 684, 23. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for kvinnelige gründere med tiltak som gjør at man bedre kan legge til rette for at kvinner kan starte egen bedrift.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 277 S (2016–2017), jf. Dokument 8:62 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om nye tiltak for å fremme likestilling.

Regjeringen har satt i gang en kartlegging av barrierer for at kvinner i mindre grad enn menn etablerer egen virksomhet slik at man får et godt kunnskapsgrunnlag for at en handlingsplan for kvinnelige gründere får treffsikre tiltak. I det videre arbeidet vil en sentral vurdering være hvordan offentlig sektor og tjenesteytende næringer innenfor helse- og omsorgssektoren kan stimuleres til økt entreprenørskap. Det er i første omgang startet et arbeid for å vurdere hvilke elementer som bør inngå i en handlingsplan for kvinnelige gründere. I den forbindelse arrangerte Nærings- og fiskeridepartementet i juni 2018 et toppmøte med søkelys på kvinnelige gründere for å få innspill til hvordan vi kan få flere kvinner til å satse på gründerskap i Norge. Dette danner utgangspunkt for utarbeiding av handlingsplan for kvinnelige gründere med sikte på ferdigstillelse i 2019.

Flere tjenesteytende næringer innenfor kvinnedominerte sektorer

Vedtak nr. 690, 23. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for flere tjenesteytende næringer innenfor kvinnedominerte sektorer som helse- og omsorgssektoren.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 277 S (2016–2017), jf. Dokument 8:62 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om nye tiltak for å fremme likestilling .

Se felles omtale av vedtak nr. 684, 690 og 691 under vedtak nr. 684.

Tiltak for å stimulere til mer gründerskap i offentlig sektor

Vedtak nr. 691, 23. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen foreslå til tak for å stimulere til mer gründerskap i offentlig sektor.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 277 S (2016–2017), jf. Dokument 8:62 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om nye tiltak for å fremme likestilling .

Se felles omtale av vedtak nr. 684, 690 og 691 under vedtak nr. 684.

Strategi for utvidelse av reiselivsnæringens sesong

Vedtak nr. 720, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for utvidelse av reiselivsnæringens sesong i samarbeid med reiselivsnæringen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 324 S (2016–2017), jf. Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig.

I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017 vises det til at Nærings- og fiskeridepartementet vil vurdere saken og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Reiselivsnæringen vil bli involvert i arbeidet. Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser i Innst. 275 S (2017–2018) til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte og avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut. Regjeringen ønsker å legge til rette for utvidelse av reiselivsnæringens sesong gjennom bl.a. reiselivsoppdraget til Innovasjon Norge og tilrettelegging for økt samarbeid mellom reiselivsnæringen og andre næringer. Vi viser til nærmere omtale av regjeringens arbeid i del II, programkategori 17.10. Regjeringen vil også omtale temaet i den kommende strategien for kultur og reiseliv. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Stortingsmelding om handelsnæringen

Vedtak nr. 762, 6. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om handelsnæringen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 345 S (2016–2017), jf. Dokument 8:134 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Heidi Grini om en stortingsmelding om handelsnæringen.

I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017 vises det til at regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om handelsnæringen. Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg i Innst. 275 S (2017–2018) at regjeringen vil legge frem en melding om handelsnæringen, og avventer denne før vedtaket kan kvitteres ut. Regjeringen tar sikte på å legge frem meldingen ved årsskiftet 2018–2019.

Overføre oppgaver tilknyttet regional næringsutvikling til de nye regionene

Vedtak nr. 841, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen overføre oppgaver tilknyttet regional næringsutvikling fra Innovasjon Norge til de nye regionene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 385 S (2016–2017), jf. Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå.

I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017 ble Stortinget informert om at vedtaket i første omgang følges opp gjennom etablerte arenaer for oppfølging av eierskap og koordinering av oppdrag til Innovasjon Norge. I Innst. 275 S (2017–2018) registrerer kontroll- og konstitusjonskomiteen at saken hører inn under kommunal- og forvaltningskomiteen, og at vedtaket opprettholdes i påvente av regjeringens tilbakemelding.

Regjeringen foreslår å styrke fylkeskommunene som regional samfunnsutvikler ved å overføre ansvar for mobiliserende og tilretteleggende virkemidler fra staten til fylkeskommunene. For å sikre effektivitet i de offentlige næringspolitiske virkemidlene er det behov for en klar arbeidsdeling mellom staten og fylkeskommunene. Regjeringen vil derfor utrede den næringspolitiske arbeidsdelingen mellom stat og fylkeskommunene i en gjennomgang av de næringspolitiske virkemidlene som omtalt i del II, programkategori 17.20 om aktører og virkemidler. Gjennomgangen vil starte høsten 2018 slik at arbeidsdelingen mellom stat og fylkeskommunene kan være ferdig utredet før regionreformen skal tre i kraft.

Omregningsregler slik at antallet kilo blir regnet i rund fisk

Vedtak nr. 857, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 373 S (2016–2017), jf. Prop. 119 L (2016–2017) Endringar i havressurslova m.m. (regulering av turistfiskenæringa m.m.) .

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med oppfølging av vedtaket i dialog både med Fiskeridirektoratet og Tolletaten, hvor Fiskeridirektoratet har avlevert et skriftlig innspill. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en endelig vurdering av saken.

Stortingsmelding om helseindustrien

Vedtak nr. 951, 15. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding om helseindustrien.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 453 S (2016–2017), jf. Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende.

Oppfølgingen av vedtaket er tidligere omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet. Nærings- og fiskeridepartementet arbeider sammen med Helse- og omsorgsdepartementet med en stortingsmelding om helsenæringen. I Innst. 8 S (2017–2018) imøteser næringskomiteen meldingen. Stortingsmeldingen skal etter planen legges frem vinteren 2019.

Norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk sokkel

Vedtak nr. 1101, 21. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Utredningen skal bl.a. klargjøre kyststatens handlingsrom i norske farvann og på norsk sokkel uten å komme i konflikt med flaggstatsprinsippet.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 401 S (2016–2017), jf. Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017.

I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017 ble Stortinget orientert om at regjeringen vil følge opp vedtaket i løpet av 2018, og at arbeidet vil skje i dialog med partene i næringen. I Innst. 275 S (2017–2018) mener næringskomiteen at det må undersøkes nærmere om den valgte formen for utredning av spørsmålet ivaretar føringene i Innst. 8 S (2016–2017) om at «utredningen må anlegges bredt og gi partene mulighet til å gi innspill underveis i utredningsarbeidet». Kontroll- og konstitusjonskomiteen registrerer at regjeringen vil følge opp vedtaket på egnet måte og avventer regjeringens tilbakemelding før vedtaket kan kvitteres ut.

Departementet gjennomfører en ekstern utredning av muligheten for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel, og oppdraget er lagt ut på offentlig anbud. I oppdragsbeskrivelsen fremgår det at partene skal inngå i en referansegruppe som utreder skal konsultere ved oppstart av oppdraget, ved en midtveisgjennomgang og i sluttfasen. Referansegruppen skal bidra til at relevante problemstillinger er belyst. Utreder kan utover dette avholde møter med referansegruppen etter behov. Utredningen skal ferdigstilles innen 31. mai 2019. Regjeringen vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon 2015–2016

Romstrategi

Vedtak nr. 219, 11. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å utarbeide en bredt forankret nasjonal romstrategi.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 8 S (2015–2016), jf. Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Det vises til felles omtale av vedtak nr. 92 og 93 (2016–2017) og 219 (2015–2016) under vedtak nr. 92.

Innlands oppdrettsvirksomhet

Vedtak nr. 508, 1. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme en tiltaksplan for å legge til rette for innlands oppdrettsfiskvirksomhet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 177 S (2015–2016), jf. Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs marknaden som mål – Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar.

Regjeringen vil følge opp anmodningen ved å beskrive de endringer som er foretatt for å bedre legge til rette for innlandsoppdrett, samt vurdere behov for ytterligere regelverksendringer i en tiltaksplan i tråd med Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål . Det tas sikte på ferdigstille tiltaksplanen i løpet av 2018.

Positive ringvirkninger på Svalbard fra høsting av marine ressurser

Vedtak nr. 568, 5. april 2016

«Stortinget ber regjeringen komme med forslag i den kommende Svalbard-meldingen til hvordan økt fiskeri og annen høsting av marine ressurser kan gi positive ringvirkninger for Svalbard.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 215 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransedyktig sjømatindustri.

Nærings- og fiskeridepartementet vil besvare vedtak nr. 568 og vedtak nr. 154 (2016–2017) samlet til Stortinget. Se omtale av vedtak nr. 154 (2016–2017).

Strategi for helårs arbeidsplasser i industrien

Vedtak nr. 571, 5. april 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for helårs arbeidsplasser i industrien.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 215 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransedyktig sjømatindustri.

I Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet ble det informert om at det arbeides videre med strategiene for helårs arbeidsplasser og utnyttelse av restråstoff i 2018. Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018) til regjeringens omtale og imøteser strategiene. Det arbeides videre med strategiene i 2018. Vedtak nr. 575 hvor «Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen», vil besvares i strategien for helårlige arbeidsplasser.

Opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning

Vedtak nr. 574, 5. april 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning med mål om å utvikle og innføre en modell for flerbestandsforvaltning av fiskeriene.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 215 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransedyktig sjømatindustri.

En arbeidsgruppe har gjennomgått det etablerte kunnskapsgrunnlaget og vurdert muligheter og utfordringer innenfor flerbestandsforvaltning. Arbeidsgruppen har også sett nærmere på realistiske mål for en opptrapping av flerbestandsforvaltning. Det var ventet at arbeidsgruppen skulle legge frem sin rapport i desember 2017, men denne ble forsinket og oversendt Nærings- og fiskeridepartementet i mai 2018. Rapporten er til behandling i departementet og vurdering av oppfølging vil skje høsten 2018.

Strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen

Vedtak nr. 575, 5. april 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 215 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransedyktig sjømatindustri.

Det vises til omtale av vedtak nr. 571 (2015–2016). Det tas sikte på å svare ut vedtak nr. 575 samlet med vedtak nr. 571 om helårs arbeidsplasser i fiskeindustrien.

Strategi for økt verdiskaping fra marint restråstoff

Vedtak nr. 576, 5. april 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for bruk av alt restråstoff/biprodukt og incentivordning for ilandføring av hele fisken, herunder utrede og finne rimelig tidspunkt for når «hele fisken på land» kan skje i Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 215 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransedyktig sjømatindustri.

Det vises til omtale av vedtak nr. 571. I Prop 1 S (2017–2018) orienterte Nærings- og fiskeridepartementet om at det vil bli arbeidet videre med strategien i 2018, sammen med strategien for helårs arbeidsplasser.

Stortingssesjon 2014–2015

Utslippsmodell der tillatt miljøbelastning er definert

Vedtak nr. 679, 15. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen utrede en utslippsmodell der hver enkelt aktørs tillatte miljøbelastning er definert.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 361 S (2014– 2015), jf. Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett.

Regjeringen omtalte hvordan anmodningsvedtaket følges opp i Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet. Stortinget behandlet omtalen i Innst. 8 S (2016–2017) og hadde ingen merknader. Nærings- og fiskeridepartementet vurderer at arbeidet med en slik modell vil ta flere år. Arbeidet vil følges opp som en del av den ordinære politikkutformingen i årene fremover, og departementet vil komme tilbake til Stortinget når arbeidet er kommet så langt at det er mulig å konkludere om hvorvidt en slik modell kan implementeres eller ikke.

Stortingssesjon 2013–2014

Informasjon om eiere av aksjeselskaper

Vedtak nr. 496, 16. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 261 L (2013–2014) jf. Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

I Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet ble det informert om at et høringsnotat med forslag til alternative løsninger, herunder en løsning med elektronisk aksjeeierbok i Altinn, var på høring våren 2016. Det fremgikk også at regjeringen tok sikte på å fremme forslag til nødvendige lovendringer i inneværende stortingssesjon og nærmere utrede den tekniske løsningen. I Innst. 8 S (2017–2018) viste næringskomiteen til at komiteen ba om at løsningen skulle være på plass i løpet av 2015. Komiteen viste videre til at regjeringen ville legge frem lovendringer og understreket behovet for å sikre rask fremdrift i saken.

I Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 fremgikk det at en løsning som skal følge opp Stortingets anmodningsvedtak om økt åpenhet om aksjeeiere burde utarbeides slik at den på sikt også kan tilpasses det arbeidet som skjer i hvitvaskingslovutvalget. Hvitvaskingslovutvalget foreslo i NOU 2016:27 Ny lovgivning om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering II fra desember 2016 en egen lov om register over reelle rettighetshavere.

I Prop. 109 L (2017–2018) Lov om register over reelle rettighetshavere av 22. juni 2018 foreslo regjeringen å etablere et register for reelle rettighetshavere. Registeret vil omfatte selskapets aksjeeiere. Registeret etableres for å ivareta krave stilt gjennom EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv og skal sikre åpenhet om aksjeeiere og andre reelle rettighetshavere. Det er i lovproposisjonen pekt på Brønnøysundregistrene som registerfører for et slikt register. Det er foreslått at beslutning om registerfører fattes av Kongen. Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet vurderer hvordan registeret best mulig kan etableres, i det tilfelle at Kongen etter et lovvedtak som foreslått utpeker Brønnøysundregistrene som registerfører. Registeret over reelle rettighetshavere vil sikre åpenhet om aksjeeiere. Departementet anser at vedtaket med dette er fulgt opp.