11.1 Oversikt over tilsagns- og bestillingsfullmakter

Tabell 11.1 Tilsagns- og bestillingsfullmakter

(i 1 000 kr)

Kap/post

Betegnelse

Fullmakt 2018

Forslag til bestillingsfullmakt 2019

Forslag til tilsagnsfullmakt 2019

Anslått termin for utbetaling/dekning

900/21

Nærings- og fiskeridepartementet, spesielle driftsutgifter

7 500

7 500

2020

904/22

Brønnøysundregistrene, forvaltning av Altinn-løsningen

50 000

50 000

2020

929/51

Institutt for energiteknikk, tilskudd til atomforskning

105 000 1

42 000

2020

2421/72

Innovasjon Norge, Innovasjonskontrakter

400 000

400 000

2020–2021

2421/76

Innovasjon Norge, miljøteknologi

550 000

550 000

2020–2021

1 Bevilgningen og tilsagnsfullmakten i 2018 er på kap. 920 Norges forskningsråd, post 51 Tilskudd til atomforskning.

Det har gjennom flere år vært gitt en fullmakt under kap. 900, post 21 til å foreta bestillinger eller inngå forpliktelser til særlige utredninger o.l. for inntil 7,5 mill. kroner ut over gitt bevilgning. Det foreslås å videreføre ordningen for 2019, jf. forslag til vedtak VI, 1.

Altinn-løsningen, som forvaltes av Brønnøysundregistrene, vedlikeholdes og videreutvikles gjennom flere årlige oppdateringer. Det meste av innholdet i en ny Altinn-versjon bestilles ni måneder i forkant av en produksjonssetting. Det betyr at bestillinger som foretas etter utløpet av første kvartal i ett år, vil binde opp budsjettmidler for etterfølgende år. Det foreslås derfor en bestillingsfullmakt på inntil 50 mill. kroner ut over gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak VI, 2.

Tilsagnsfullmakten knyttet til kap. 929, post 51 gjelder Halden-prosjektet, jf. omtale under kap. 929, post 51 og forslag til vedtak V, 1.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt knyttet til innovasjonskontrakter i regi av Innovasjon Norge på 400 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2421, post 72 og forslag til vedtak V, 1. Dette er samme beløpsgrense som i 2018.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt knyttet til miljøteknologiordningen i regi av Innovasjon Norge på 550 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2421, post 76 og forslag til vedtak V, 1. Dette er samme beløpsgrense som i 2018.

I tillegg foreslås fullmakten knyttet til norsk deltakelse i frivillige programmer i Den europeiske romorganisasjonen (ESA) videreført. Fullmakten innebærer at Nærings- og fiskeridepartementet gis fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd på inntil 115,6 mill. euro ut over gitt bevilgning til frivillige ESA-programmer, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 160,5 mill. euro, jf. nærmere omtale under kap. 922, post 71 og forslag til vedtak V, 2.

11.2 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger

Garantiordninger

Tabell 11.2 Garantiordninger under Nærings- og fiskeridepartementet

(i 1 000 kr/1 000 euro)

Betegnelse

Utbetalt (tap) i 2017

Samlet garantiansvar per 31.12.2017

Fullmakt for nye garantitilsagn for 2018

Forslag til nye garantitilsagn for 2019

Totalramme for nytt og gammelt garantiansvar i 2019

Innovasjon Norge:

Realinvesteringer og driftskreditt

2 725

50 481

80 000

160 000

290 000

Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK):

Den alminnelige ordning inkl. Gammel alminnelig ordning

98 736 600

1

1

145 000 000 1

Garantier ved eksport til og investeringer i utviklingsland

1 078 400

2

2

3 150 000 2

Byggelånsgarantier til skipsbyggingsindustrien

3 496 000

3

3

7 000 000 3

Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri

549 300

4

4

20 000 000 4

Garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge

5

5

10 000 000 5

Øvrige garantier:

Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD), garantikapital

Euro 296 920

0

0

Euro 296 920

1 Samlet ramme for nye og gamle tilsagn på inntil 145 mrd. kroner

2 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 3,15 mrd. kroner, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.

3 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 7 mrd. kroner.

4 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 20 mrd. kroner

5 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 10 mrd. kroner.

Nærmere om de enkelte garantiene

Innovasjon Norge

Landsdekkende garantiordning for realinvesteringer og driftskreditt

Innovasjon Norge signerte i januar 2017 en toårig avtale med European Investment Fund (EIF) om risikoavlastning for en vekstgarantiordning. Avtalen innebærer at EIF dekker halvparten av tapene for låne- og garantitilsagn som gis under avtalen. Avtalen ble i juni 2018 fornyet for årene 2019 og 2020. Det foreslås en ramme for nye garantier til realinvesteringer og driftskapital på 160 mill. kroner for 2019. Dette er en økning fra 80 mill. kroner i saldert budsjett 2018. En totalramme på 290 mill. kroner vil være tilstrekkelig til å dekke gammelt ansvar fra tidligere år og nye tilsagn for 2019, jf. nærmere omtale under kap. 2421, post 50 og forslag til vedtak VII, 1.

Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK)

GIEK har fem ordninger: Alminnelig garantiordning, U-landsordningen, Byggelånsgarantiordningen, Kraftgarantiordningen og en midlertidig garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge. Hver ordning har et klart definert formål med egne kriterier og en øvre ramme for totalbeløp av alle utstedte garantier og tilsagn om nye garantier under ordningen. Det vises til nærmere omtale av GIEKS garantiordninger og forslag til rammer under kap. 2460 og forslag til vedtak VII, 2–6.

Andre garantier

Garanti til Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) ble opprettet i 1991. Banken eies av 67 land og to institusjoner, Den europeiske investeringsbanken (EIB) og EU-kommisjonen. Bankens hovedkontor ligger i London, men EBRD har også regionskontorer i samtlige av landene hvor banken opererer. EBRD har et permanent styre i London med 23 styremedlemmer fra medlemslandene. Norge deler styrekrets med Finland, Latvia og Libanon.

EBRDs hovedformål er å fremskynde overgangen til åpne markedsorienterte økonomier og fremme utviklingen av en konkurransedyktig privat sektor i de sentral- og østeuropeiske landene, de tidligere sovjetrepublikkene, Mongolia, Hellas, Kypros, Tyrkia, Egypt, Marokko, Tunis, Jordan og Libanon. Banken har i 2017 også avsatt 30 mill. euro til gavefinansiering av prosjekter på Vestbredden og i Gaza. Dette er del av en femårs støtteordning for økonomisk utvikling på Vestbredden og Gaza. EBRD kan gi lån, foreta egenkapitalinvesteringer, gjennomføre samfinansiering med andre finansinstitusjoner eller gi garantier til prosjekter/bedrifter i land som har forpliktet seg til og anvender prinsippene om flerpartidemokrati, pluralisme og markedsøkonomi. Banken prioriterer prosjekter i landene som er kommet kortest i endringsprosessen, særlig i små og mellomstore bedrifter, oppbygging av lokale finansinstitusjoner og egenkapitalinnskudd i bedrifter og institusjoner. Miljøsideeffekten av prosjektene, energieffektivitet og energitrygghet vektlegges mye. Banken forplikter seg til å finansiere kommersielle prosjekter for om lag 9 mrd. euro per år. Banken bidrar også med gavefinansiering ved bruk av tidligere overskudd og var bl.a. den største enkeltbidragsyteren til finansiering av sikringsprosjektene ved atomkraftverket Tsjernobyl.

EBRDs grunnkapital er på 30 mrd. euro. Norges andel av grunnkapitalen utgjør 1,26 pst., dvs. 378 mill. euro. Av beløpet er 81,08 mill. euro innbetalt, mens det øvrige, 296,92 mill. euro, er garantikapital. Det foretas ikke tapsavsetninger i tilknytning til garantikapital i multilaterale finansinstitusjoner ut over innbetalt kapital.

Andre garantiliknende ordninger

Tabell 11.3 Garantilignende ordninger under Nærings- og fiskeridepartementet

(i 1 000 kr/1 000 euro)

Betegnelse

Utbetalt i 2017

Samlet ansvar per 31.12.2017

Forslag til ramme for 2019

Totalramme i 2019

Institutt for energiteknikk og Statsbygg, fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

0

0

euro 80 000

euro 80 000

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

0

0

2 000 000

2 000 000

Statlig miljøansvar på Raufoss

4 237

44 707

168 000

Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard

0

0

25 000

25 000

Institutt for energiteknikk (IFE) og Statsbygg, fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

IFEs erstatningsansvar for atomulykker og tilhørende garanti er ved kongelig resolusjon fastsatt til 80 mill. euro, med praktisk virkning fra det tidspunkt endringsprotokollen av 12. februar 2004 til Pariskonvensjonen trer i kraft for Norge. Dette vil skje når protokollen er ratifisert av Norge og et tilstrekkelig antall av de andre kontraherende statene. Så langt er det fortsatt bare to land som har ratifisert protokollen. Ansvaret omfatter IFEs atomanlegg på Kjeller og i Halden, Statsbyggs anlegg KLDRA Himdalen, midlertidig lagring av atomavfall på IFEs eiendom på Kjeller i påvente av overføring til Himdalen og all transport av radioaktivt materiale mellom IFEs og Statsbyggs atomanlegg. Ansvaret foreslås satt til 80 mill. euro. Inntil endringene trer i kraft for Norge, vil det nåværende ansvarsbeløpet på 60 mill. spesielle trekkrettigheter gjelde. Det vises til omtale under kap. 929 og forslag til vedtak IX, 1.

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

Lov om statlig varekrigsforsikring som en beredskapsordning trådte i kraft 1. januar 2014. Ordningen er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 72 Tilskudd til beredskapsordninger. Iverksettelse av ordningen med hjemmel i loven medfører risiko for at staten kan pådra seg erstatningsutbetalinger ut over det som blir dekket av premieinnbetalinger. Ordningen med at Stortinget gir samtykke til å inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 2 mrd. kroner foreslås videreført i 2019, jf. forslag til vedtak IX, 2.

Statlig miljøgaranti på Raufoss

Staten påtok seg i 2004 ansvar for å dekke kostnader knyttet til opprydding av forurensning etter den tidligere virksomheten til Raufoss Ammunisjonsfabrikker AS, som var 100 pst. eid av staten, og Raufoss ASA, hvor statens eierandel var 50,3 pst. Ved behandlingen av St.prp. nr. 40 og Innst. S. nr. 147 (2003–2004) Statlig miljøansvar på Raufoss fattet Stortinget 23. mars 2004 følgende vedtak:

«Stortinget samtykker i at staten ved Nærings- og handelsdepartementet kan utstede garantier for miljø- og forurensningsansvar i Mjøsa og på Raufoss-området som følger av offentligrettslig miljøpålegg oppad begrenset til 50 mill. kroner.»

Bakgrunnen for vedtaket var at juridiske vurderinger viste at staten kunne holdes ansvarlig for eventuelle miljøforpliktelser knyttet til historisk relatert forurensning på Raufoss-området, samt deponering av ammunisjon m.m. i Mjøsa. Utbetalinger under fullmakten skjer på grunnlag av dokumenterte refusjonskrav for kostnader ved tiltak som omfattes av rettskraftige pålegg fra Miljødirektoratet. Garantien skal bare dekke kostnader knyttet til historisk forurensning. Rammen for garantiene har blitt utvidet flere ganger og utgjør nå 168 mill. kroner. Omtale av aktiviteter knyttet til garantiansvaret og forslag om fullmakt til å kunne overskride bevilgningen innenfor gitt garantiramme er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss.

For 2018 er det bevilget 10,7 mill. kroner til å dekke refusjon av kostnader i forbindelse med de statlige garantiene for miljø- og forurensningsansvar på Raufoss. Det foreslås en bevilgning på 5,2 mill. kroner for 2019. Utbetalingene i de enkelte år føres som innfrielse av refusjonsansvar og reduserer samtidig resterende fullmaktsramme for garantiforpliktelsene. Per 1. september 2018 var det utbetalt til sammen ca. 129,9 mill. kroner siden staten påtok seg garantiforpliktelsene i 2004. Det foreslås som tidligere år å videreføre fullmakten til å kunne overskride bevilgningen innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 1.

Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier over 98 pst. av all grunn på Svalbard. Utleie av grunn til private er regulert av en standardavtale.

Stortinget vedtok i forbindelse med revidert budsjett for 2017, jf. Innst. 401 S (2016–2017), å ta inn en bestemmelse om en lånesikringsordning i standardavtalen. Dette innebærer at staten, dersom den sier opp en avtale, eller nekter overføring av leieretten til ny leietaker, kan bli forpliktet til å innfri eksisterende lån med tinglyst pant i bygninger på grunnen som omfattes av avtalen. Ordningen er foreløpig ikke tatt i bruk, og dens mange begrensninger gjør at det er svært liten sannsynlighet for at den noen gang vil bli tatt i bruk. Ordningen vil likevel gi økt forutsigbarhet for långivere og dermed kunne legge til rette for ny næringsvirksomhet på Svalbard, uten at dette går på bekostning av statens kontroll over grunnen.

I statsbudsjettet for 2019 foreslås det å videreføre departementets fullmakt til å gi garantier for lån innenfor en samlet garantiramme for nye og gamle avtaler på 25 mill. kroner, og til å utgiftsføre uten bevilgning utbetalinger innenfor en ramme på 10 mill. kroner under kap. 900, post 80, jf. forslag til vedtak VIII.

11.3 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Nærings- og fiskeridepartementet foreslås stikkordet knyttet til enkelte poster utenom postgruppen 30–49. Disse er oppført i tabellen nedenfor. Bruk av stikkordet begrunnes ut fra følgende to forhold:

  • Bevilgningen gjelder bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger.

  • Utbetaling av tilsagn om tilskudd gitt i 2019 må helt eller delvis kunne foretas i 2020 eller senere budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i tilsagnene er oppfylt før midlene utbetales.

Under Nærings- og fiskeridepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49:

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2018

Forslag 2019

900

21

Spesielle driftsutgifter

78 920

71 927

900

22

Trygg håndtering av norsk atomavfall og atomanlegg

35 440

70 000

900

75

Tilskudd til særskilte prosjekter

10 640

8 045

900

77

Tilskudd til sjømattiltak

6 048

12 605

904

21

Spesielle driftsutgifter

11 742

21 275

904

22

Forvaltning av Altinn-løsningen

225 846

905

21

Spesielle driftsutgifter

6 518

75 320

917

22

Fiskeriforskning og -overvåking

14 135

70 966

919

74

Erstatninger

1 430

1 900

919

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene

10 780

16 800

919

76

Tilskudd til fiskeriforskning

34 722

15 000

919

79

Tilskudd til informasjon om ressursforvaltning

932

864

922

72

Nasjonale følgemidler

20 992

922

74

Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter

42 601

923

21

Spesielle driftsutgifter

39 683

405 726

923

22

Fiskeriforskning og -overvåking

83 026

150 530

926

21

Spesielle driftsutgifter

4 478

85 683

929

22

Sikring av atomanlegg

40 000

929

51

Tilskudd til atomforskning

147 000

940

21

Spesielle driftsutgifter

1 511

10 239

2421

71

Innovative næringsmiljøer

98 366

123 271

2421

72

Innovasjonskontrakter

71 833

328 732

2421

74

Reiseliv, profilering og kompetanse

46 005

555 285

2421

76

Miljøteknologi

286 559

581 900

11.4 Rapportering på ordninger forvaltet av Innovasjon Norge uten årlige bevilgninger

Såkornfond

Gjennom flere runder er det opprettet statlig delfinansierte såkornfond. Felles for såkornfondene er at de skal bidra til fremveksten av flere innovative vekstbedrifter, ved å investere i bedrifter i en tidlig fase.

Distriktsrettede fond opprettet i 2006

Det langsiktige målet med den distriktsrettede såkornordningen er å tilføre kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial lokalisert i næringssvake områder en blanding av tålmodig egenkapital og relevant kompetanse. Kommitert kapital under ordningen er 1 mrd. kroner, hvorav 643 mill. kroner er lån fra staten. Ordningen skiller seg vesentlig fra de øvrige såkornfondsordningene ved at fondene kan investere i de fleste små og mellomstore bedrifter.

Det er opprettet fem distriktsrettede såkornfond. Fondene er lokalisert i Tromsø, Bodø, Førde og to i Ålesund. Fondene i Ålesund var lokalisert i Namsos frem til 4. kvartal 2016, da daværende forvalterselskap ble overtatt av forvalterselskapet i Ålesund. Gjenværende kapital i fondene er reservert for oppfølgingsinvesteringer i allerede investerte selskaper. For disse fondene var det ved utgangen av 2017 gjort tapsavsetninger ut over tapsfond på hovedstol på 26,8 mill. kroner, i tillegg til tapsavsetninger for 51,8 mill. kroner på renter. Fondene har til og med 2017 forskuddsinnbetalt til sammen om lag 36,7 mill. kroner av hovedstol på statens lån.

Landsdekkende fond opprettet i 2006

Det langsiktige målet med den landsdekkende såkornkapitalordningen er å støtte etablering av innovative, konkurransedyktige vekstforetak gjennom økt tilgang på kompetent kapital og kompetanse. Kommitert kapital under ordningen er 1,3 mrd. kroner, av dette er om lag 50 pst. i ansvarlig lån fra staten.

Fondene er lokalisert til Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Gjenværende kapital i fondene er forbeholdt oppfølgingsinvesteringer i allerede investerte selskaper. For disse fondene var det ved utgangen av 2017 gjort en tapsavsetning ut over tapsfond på hovedstol på 30,5 mill. kroner, i tillegg til tapsavsetninger for 138,9 mill. kroner på renter. Fondene har til og med 2017 forskuddsinnbetalt til sammen 127,3 mill. kroner av hovedstol på statens lån.

I tillegg til den kapitalen som er skutt direkte inn i hvert enkelt fond, har både de landsdekkende og distriktsrettede fondene bidratt til å utløse privat kapital i form av egenkapital og lån. Det har også vært et nært samspill mellom ordningene.

Landsdekkende fond opprettet fra 2014

Målet med denne såkornfondordningen er å tilføre norske innovative oppstartsbedrifter med høyt internasjonalt potensial nødvendig kapital og kompetanse, og gi en høyest mulig avkastning til investorene.

Fondene som ble etablert i Trondheim og Oslo i 2014 har en total kapitalbase på i overkant av 1 mrd. kroner, hvorav 500 mill. kroner tilføres fra staten som egenkapital. Fondene er fortsatt i en oppstartsfase og har til sammen gjort 23 investeringer ved utgangen av 2017.

I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget 300 mill. kroner til statens investeringskapital i to nye såkornfond på minimum 300 mill. kroner hver. Forvaltningen av fondene skulle lokaliseres i Bergen og Nord-Norge, og forvaltere ble valgt etter konkurranse i november 2015. Fondet som forvaltes fra Bergen, ble operativt første halvår 2017 og gjorde tre investeringer dette året. Det lyktes ikke å opprette et såkornfond forvaltet fra Nord-Norge med de samme rammebetingelsene. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017 ble det i stedet vedtatt å opprette et statlig koinvesteringsfond, som skal finansiere unge innovative bedrifter lokalisert i Nord-Norge. Innovasjon Norge er passiv forvalter av fondet og åpnet for pre-kvalifisering av private investorer våren 2018.

I statsbudsjettet for 2016 ble det bevilget 150 mill. kroner til statens investeringskapital i et nytt landsdekkende såkornfond på 300 mill. kroner med forvaltning fra Agder/Telemark. Fondet har vært operativt siden desember 2016 og hadde gjort tre investeringer ved utgangen av 2017.

I statsbudsjettet for 2017 ble det vedtatt at det skulle opprettes et nytt landsdekkende såkornfond for IKT-næringen på minimum 250 mill. kroner i statlig og privat kapital. For å kunne bruke eksisterende godkjenning av fondene hos ESA, ble bransjebegrensningen fjernet og størrelsen på fondet økt til 300 mill. kroner i forbindelse med revidert budsjett 2018. Forvalterne står fritt til å velge investeringsprofil for fondet, f.eks. IKT. Innovasjon Norge har ansvaret for å lyse ut forvaltningen av fondet og forventer at forvalter vil være på plass tidlig i 2019. Deretter må forvalterne hente inn privat kapital til fondet.

Fond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Oppfølging av anmodningsvedtak 115 (2016–2017) om bl.a. å slå sammen Investeringsfond for Nordvest-Russland og Investeringsfond for Øst-Europa er omtalt under kap. 3 i del I av proposisjonen. De to investeringsfondene skulle investere i aksjekapital og tilby ansvarlige lån til prosjekter der norske bedrifter samarbeider med bedrifter i fondenes dekningsområder. Formålet med investeringsfondene og Tilskuddsfond for Nordvest-Russland var å bidra til å fremme næringsutvikling og å styrke norske bedrifters konkurranseevne og verdiskaping gjennom deltakelse i kommersielle investeringsprosjekter med statlig investeringskapital. Investeringsfond for Nordvest-Russland og Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland dekket fylkene Murmansk og Arkhangelsk, det autonome området Nenets og republikken Karelen, mens Investeringsfond for Øst-Europa omfattet Russland, Hviterussland, Ukraina, øvrige eks-Sovjet-land og østeuropeiske stater som ikke er medlemmer av EU. De to investeringsfondene ble i februar 2018 slått sammen til et nytt fond, Investeringsfond for Øst-Europa og Nordvest-Russland.

Investeringsfond for Nordvest-Russland

Fondet ble opprettet i 1996 med en ramme på 150 mill. kroner. Innovasjon Norge mottok to søknader i 2017, mot ingen i 2016. Som følge av anmodningsvedtaket om å slå sammen de to investeringsfondene, ble det bestemt å avvente nye investeringer i 2017, og det ble kun foretatt oppfølgingsinvesteringer i eksisterende portefølje. Fondet hadde et driftsresultat på 2,5 mill. kroner i 2017 som primært skyldes driftskostnader. Totalt ble det foretatt 15 investeringer i fondets løpetid, og samlet utbetalt beløp til disse var 62 mill. kroner. Det gjenstår tre aktive investeringer. I tillegg til verdiene som ligger porteføljebedriftene hadde fondene samlet 171 mill. kroner disponibelt til videre investeringsaktivitet ved utgangen av 2017.

Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland

Fondet ble opprettet i 1996 med engangsbevilgning på 30 mill. kroner. Formålet med fondet er å styrke samarbeidet mellom norske og russiske bedrifter i Nordvest-Russland. Det er også et mål å stimulere til næringsvirksomhet i Sør-Varanger kommune ved videreutvikling av næringssamarbeidet mellom bedrifter i kommunen og næringslivet i Nordvest-Russland. Bevilgningen skal nyttes til utredning, planlegging og tilrettelegging av kommersielle prosjekter. Bruken av midlene forutsettes å være innen rammen av de gjeldende hovedlinjene for det norsk-russiske samarbeidet i regionen. Målgruppe er norske selskaper som er aktive mot Nordvest-Russland. Det ble ikke gitt nye tilsagn fra fondet i 2017. Per 31. desember 2017 utgjorde disponible midler i fondet 6 mill. kroner.

Investeringsfond for Øst-Europa

Investeringsfondet ble opprettet i 1997 med en ramme på 70 mill. kroner. Fondet ble i 2000 tilført 50 mill. kroner slik at investeringsmidlene totalt utgjorde 120 mill. kroner. Innovasjon Norge mottok seks søknader i 2017, mot åtte i 2016. Som følge av anmodningsvedtaket om å slå sammen de to investeringsfondene, ble det bestemt å avvente nye investeringer i 2017, og det ble bare foretatt oppfølgingsinvesteringer i eksisterende portefølje. Fondet hadde et driftsresultat på -7 mill. kroner i 2017 som primært skyldes nedsatt verdi på flere investeringer i tillegg til driftskostnader. I fondets løpetid er det foretatt 25 investeringer. Det gjenstår åtte aktive investeringer. I tillegg til verdiene som ligger porteføljebedriftene hadde fondene samlet 62 mill. kroner disponibelt til videre investeringsaktivitet ved utgangen av 2017.