Nærings- og fiskeridepartementet (NFD)

Økt produktivitet og en mer effektiv økonomi er sentrale forutsetninger for å nå Nærings- og fiskeridepartementets hovedmål om størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Departementets arbeid for økt produktivitet og en mer effektiv økonomi er derfor sentralt for alle politikkområdene departementet har ansvar for.

Nærings- og fiskeridepartementet har et koordinerende ansvar for at forenklinger for næringslivet gjennomføres i tråd med regjeringens politikk. Departementet har organisert et forenklingsprosjekt som samarbeider med hele forvaltningen for å identifisere tiltak. Prosjektet skal bidra til at tempoet i arbeidet holdes oppe.

Regjeringen har hatt som mål å redusere næringslivets årlige kostnader med å oppfylle lover og regler med 15 mrd. kroner innen utløpet av 2017, sett i forhold til kostnadsnivået i 2011. Det er beregnet at tiltak som er gjennomført i perioden 2011–2017 har gitt brutto innsparing i årlige kostnader for næringslivet med 16,97 mrd. kroner målt i 2017-kroner, og i overkant av 15 mrd. kroner målt i 2011-kroner. Målet er dermed nådd. Nærings- og fiskeridepartementet har rapportert om arbeidet og hvilke tiltak som er gjennomført i rapporten Forenklingsarbeidet for næringslivet 2011–2017 .

Regjeringen vil fortsette å redusere næringslivets kostnader ved å forenkle rapportering, lover og regler. Målet er reduserte kostnader med 10 mrd. kroner i perioden 2017–2021. Viktige tiltak under gjennomføring eller vurdering er bl.a. ny digital skattemelding og reell digitalisering av rapporteringen fra næringslivet. Gjenbruk av den informasjonen det offentlige allerede har innhentet inngår også som et vesentlig element i forenklingsarbeidet. Arbeidet legger vekt på godt samspill mellom digitalisering og regelverksutvikling. Regjeringens forenklingsarbeid for næringslivet tar utgangspunkt i målet om å regulere på en samfunnsøkonomisk effektiv måte. Regelverket skal være egnet til å ivareta gitte mål til en lavest mulig kostnad for næringslivet. Dermed unngås det at ressurser trekkes vekk fra bedriftenes kjerneaktiviteter. Endringer i regelverket som gjør det mulig å bruke digitale løsninger, er en viktig del av forenklingsarbeidet.

Endringene dreier seg bl.a. om å fjerne unødvendige informasjonskrav og å hindre at samme informasjon må gis flere ganger. Å utforme regelverket slik at næringslivet enkelt kan forstå og oppfylle sine forpliktelser er en vesentlig forenkling. Uklare regler fører til usikkerhet, og konsekvensene kan bli store for bedrifter som feiltolker regelverket. Klare regler, med lett tilgjengelige veiledere, er derfor et mål både ved revisjon av eksisterende og utarbeidelse av nytt regelverk.

Ulike offentlige etater henter inn og lagrer mye opplysninger fra bedriftene. Det er et mål at det offentlige bare skal innhente opplysninger én gang. Som en del av forenklings- og effektiviseringsarbeidet i forvaltningen er Brønnøysundregistrene sentral i arbeidet med å utarbeide løsninger som skal gi myndighetene oversikt over opplysninger det offentlige allerede har innhentet. I statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget midler til modernisering av Altinn, og dette er fulgt opp med bevilgning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018. Moderniseringen gir mulighet for utvikling av løsninger som legger til rette for at statlige etater kan gjenbruke data.

Digitale løsninger som åpner for forhåndsutfylling av skjemaer og direkte utlevering av informasjon fra bedriftenes IKT-systemer fører til at rapporteringen langt på vei kan automatiseres, og at den kan skje raskt og kostnadseffektivt. Brønnøysundregistrene er gjennom Altinn en motor i myndighetenes forenklingsarbeid for næringslivet. Tjenestene i Altinn har en svært høy bruksgrad.

Etatene under Nærings- og fiskeridepartementet har de siste årene arbeidet for mer brukervennlige tjenester og en mer effektiv saksbehandling. Investeringene i digitalisering er intensivert i en rekke etater. Mange prosjekter prioriteres innenfor etatenes driftsbudsjetter. Elleve prosjekter, fordelt på åtte av departementets etater, har i tillegg mottatt støtte fra medfinansieringsordningen under Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

Tabell 5.1 Prosjekter finansiert av medfinansieringsordningen

Virksomhet

Prosjekt

Beløp

År

Brønnøysundregistrene

Felles datakatalog

9 490 000

2016

Brønnøysundregistrene

Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter

12 500 000

2016

Direktoratet for mineralforvaltning

«Mineraler for alle»

9 000 000

2016

Fiskeridirektoratet

«Min side» for fiskerinæringen

9 538 000

2016

Justervesenet

Modernisering av IKT-verktøy

3 375 000

2016

Norges geologiske undersøkelse (NGU)

Rapportering og formidling av data om undergrunnen

13 862 000

2016

Patentstyret

Min IPR-side

6 275 000

2016

Brønnøysundregistrene

Nasjonal tjeneste for dokumentasjonsbevis

2 650 000

2017

Garantiinstituttet for eksportkreditt

Customer Relationship Management System (CRM-system)

3 461 000

2017

Brønnøysundregistrene

API-katalog

6 300 000

2018

Sjøfartsdirektoratet

NIS/NOR Skipsregisteret, e-tinglysing

7 600 000

2018