Nærings- og fiskeridepartementet (NFD)

Prop. 1 S

(2018–2019)

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. I Klima- og miljødepartementets fagproposisjon gis en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker.

Mål, oppgaver og utfordringer

Departementet arbeider for at norsk klima- og miljøpolitikk skal være så effektivt innrettet som mulig og at norsk næringsliv skal kunne utnytte de mulighetene som oppstår når det legges større vekt på klima- og miljømål i politikkutformingen. En aktiv innovasjonspolitikk for å fremme utvikling og kommersialisering av mer miljøvennlige teknologier og tjenester er en viktig del av dette arbeidet.

Å løse utfordringen med å utvikle og ta i bruk mer miljøvennlig teknologi er hovedsakelig en oppgave for næringslivet. Myndighetenes oppgave er først og fremst å utforme riktige rammebetingelser som skaper insentiver og etterspørsel etter miljøteknologi og produksjonsløsninger som bidrar til mindre forurensning og lavere klimautslipp.

Riktig regulering og prising av miljø- og klimakostnader kan gi økte kostnader for virksomheter som forurenser, men også gi nødvendige insentiv til å investere i miljøvennlig produksjon, etterspørre miljøteknologi og bidra til en bedre ressursbruk i samfunnet. Hvilke miljøpolitiske virkemidler som er mest hensiktsmessige, avhenger bl.a. av miljøpåvirkningens art, kostnader og nytten av det enkelte tiltaket.

Teknologisk utvikling er en forutsetning for å løse miljø- og klimautfordringene. Det kan dreie seg om utvikling av teknologier som reduserer bruk av miljøforringende innsatsfaktorer eller som bidrar til å fjerne forurensning etter at den er oppstått. Næringslivet har en avgjørende rolle i å utvikle og ta i bruk ny miljøteknologi og mer miljøvennlige produkter. Utviklingen av miljøteknologi vil typisk springe ut fra og bygge videre på kunnskap i eksisterende virksomheter og forskningsmiljøer. En kommersialisering og spredning av miljøteknologi vil kunne gi gevinster både for næringslivet og for klimaet.

Klimaendringer er en global utfordring. Parisavtalen ble vedtatt under Klimakonvensjonens 21. partsmøte i Paris og trådte i kraft 4. november 2016. Formålet med avtalen inkluderer å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2 grader celsius sammenlignet med førindustrielt nivå, og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader celsius.

Nasjonale tiltak som gjør at et land har strengere klimapolitikk enn andre land kan gi bedriftene en konkurranseulempe, som igjen kan føre til at landets bedrifter flytter sin virksomhet eller velger å investere i land med svakere klimaregulering (karbonlekkasje). Dette vil ikke gi noen positiv klimaeffekt, men kan i stedet føre til økte utslipp globalt. Regjeringen vil ta hensyn til konsekvensene som særnorske miljøkrav kan ha for konkurranseevnen til norske bedrifter. Et viktig tiltak for å motvirke karbonlekkasje er CO 2 -kompensasjonsordningen for kraftkrevende industri. Regjeringen arbeider overfor EU for å sikre en best mulig CO 2 -kompensasjonsordning også etter 2020.

Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid inneholder en strategi for hvordan Norge kan oppfylle utslippsbudsjettet fra EU for 2021–2030. Regjeringen arbeider for å oppfylle Parisforpliktelsen sammen med EU. Gjennom et slikt samarbeid vil 2030-målet for ikke-kvotepliktige utslipp nås med hovedvekt på innenlandske utslippsreduksjoner og med nødvendig bruk av EU-regelverkets fleksibilitetsmekanismer.

Sjødeponering av avgang fra gruvedrift og bruk av prosesskjemikalier kan skape konflikter mellom hensynet til verdiskaping fra mineralutvinningen og andre næringer, og hensynet til naturmangfoldet. Det er derfor viktig med helhetlige avveininger av fordelene og ulempene med mineralprosjekter.

Regjeringen har ambisiøse klima- og miljømål for den maritime næringen. Regjeringen vil stimulere til grønn vekst ved å legge til rette for økt utvikling og bruk av lav- og nullutslippsteknologier, deriblant energieffektiviseringstiltak og mer miljøvennlig drivstoff.

Sjømatnæringen er avhengig av et sunt og rent hav. For å sikre en bærekraftig høsting av de viltlevende marine ressursene er det nødvendig med en helhetlig og økosystembasert forvaltning. Kunnskap om fremmedstoff og næringsstoff er viktig for utnyttelsen av marine ressurser og for å dokumentere at sjømaten er trygg og sunn. Langtransportert forurensning er hovedutfordringen, men også lokal forurensning påvirker marint miljø og mattrygghet.

Miljøhensyn skal være et grunnleggende premiss for videreutvikling og vekst i havbruksnæringen. Lakselussmitte fra oppdrett til villaks og sjøørret og genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks på villaksen er de to viktigste miljøutfordringene i norsk havbruksvirksomhet på kort sikt. Andre områder som har betydning for havbruksnæringens miljøbelastning er utslipp, produksjon/høsting av fôrråvarer og hvordan kystarealet til havbruksformål disponeres.

Nærings- og fiskeridepartementets arbeid med klima og miljø

Forskning og innovasjon

Miljøspørsmål og kunnskap om miljøproblemenes årsaker, virkninger og løsninger er sektorovergripende. Forskningsbasert kunnskapsutvikling på feltet er avhengig av faglig samarbeid. Miljørelevant forskning er derfor utbredt i satsinger som har andre hovedformål og inngår således i mange av programmene og ordningene som blir finansiert over Nærings- og fiskeridepartements budsjett. Miljørettet forskning innenfor marin og maritim sektor inkluderer forskning både på miljøkonsekvenser av påvirkninger i marine økosystemer og hvordan virksomheter innenfor disse sektorene kan drives mer miljøvennlig.

I Norges forskningsråds utvelgelse av prosjekter gjøres det en vurdering av prosjektenes miljøvirkninger. I Norges forskningsråds totale portefølje i 2017 utgjorde forskning som kan føre til reduserte klima- og miljøavtrykk i alt 2,1 mrd. kroner. Over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett skjer tildelingen til miljø- og klimarelevant forskning i hovedsak gjennom programmene BIA, Marinforsk, MAROFF, Havbruk og Forny2020, basisbevilgninger til de teknisk-industrielle instituttene, og nukleære aktiviteter. Tiltakene dreier seg om teknologier som begrenser forurensning ved hjelp av rensing, mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser, mer effektiv ressurshåndtering og ressursutnyttelse og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen.

Innovasjon Norge har de siste årene bidratt med betydelige midler til miljørettede prosjekter. I 2017 gikk 49 pst. av Innovasjon Norges tilsagn om lån og tilskudd – rundt 3,4 mrd. kroner – til slike prosjekter. Tilsvarende tall i 2016 var 2,9 mrd. kroner – 47 pst. av totale tildelinger. Innovasjon Norge definerer prosjekter som miljørettet dersom det har en miljøbegrunnelse. Eksempler er kommersialisering av miljøteknologi, forbedring av miljøkvalitet på foretakets produkt eller at prosjektet fører til at foretaket blir miljøsertifisert.

I tillegg til å gi finansiell støtte til prosjekter med en miljøprofil, bidrar Innovasjon Norge med nettverksaktiviteter og kompetansetjenester i prosjekter som har miljø som hovedinnretning. Bærekraftig utvikling er et viktig mål for flere av næringsklyngene i Innovasjon Norges klyngeprogram. I 2018 fikk Innovasjon Norge oppdraget med å lage en tjeneste for profilering av norske, grønne løsninger. Tjenesten skal gi ekstra drahjelp til bedrifter som leverer klima- og miljøvennlige løsninger med å lykkes i internasjonale markeder. Tjenesten skal også bidra til å trekke internasjonale investorer til Norge.

Innovasjon Norge skal være en pådriver for å fremme innovasjon og utvikling av konkurransedyktige og nye bærekraftige løsninger. Dette innebærer bl.a. at bærekraft, i form av effekter på samfunn og miljø, beskrives og vurderes i alle finansieringssaker. Bærekraftige prosjekter vil bli prioritert foran andre like gode prosjekter som i mindre grad er bærekraftige.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond støtter prosjekter for mer effektiv og miljøvennlig produksjon og livsløpsanalyser for å kunne dokumentere miljøeffekten av sjømatproduksjon.

Handelspolitikk

Sammen med de øvrige EFTA-statene (Island, Liechtenstein og Sveits) har Norge utarbeidet bestemmelser om handel og bærekraftig utvikling som legges frem i alle frihandelsavtaleforhandlinger. Kapitlet om bærekraftig utvikling inneholder bestemmelser knyttet til miljø og arbeidstakerrettigheter. I forhandlinger med land hvor avskoging er en problemstilling foreslår EFTA bestemmelser om bærekraftig skogforvaltning. Ved reforhandling av tidligere inngåtte frihandelsavtaler gjennom EFTA har Norge som mål å få inn et kapittel om bærekraftig utvikling. Nærings- og fiskeridepartementet deltar også i forhandlingene om tollnedtrapping for miljøvarer i Verdens handelsorganisasjon, og følger arbeidet i OECDs arbeidsgruppe for handel og miljø.

Den OECD-tilknyttede eksportfinansieringsavtalen, Arrangement on Officially Supported Export Credits, regulerer betingelsene for GIEK og Eksportkreditt Norge AS sine garantier og lån, f.eks. minstenivå for renter og maksimale løpetider. Det legges her til rette for grønn energi ved at eksportkontrakter som faller innenfor virkeområdet til klimasektoravtalen kan tilbys gunstigere finansieringsvilkår (hovedsakelig lengre nedbetalingstider) enn øvrige eksportkontrakter. OECD har også egne retningslinjer for vurdering og håndtering av risiko for negativ miljøpåvirkning i offentlige eksportlån og eksportgarantier. Eksportkreditt Norge AS og GIEK følger disse retningslinjene, og aktsomhetsvurderinger knyttet til miljøpåvirkning utgjør en integrert del av virksomhetenes utlåns- og garantivirksomhet. Nærings- og fiskeridepartementet deltar i OECDs eksportfinansieringsgrupper, bl.a. i arbeidet med utvikling av retningslinjene på miljøområdet. Per 31. desember 2017 hadde GIEK om lag 2,5 mrd. kroner i utestående garantiansvar til prosjekter innenfor fornybar energi, mens Eksportkreditt Norge AS hadde utestående lån for om lag 1 mrd. kroner tilknyttet fornybar energi.

Klima og utslipp

Klimatilpasning

Marint miljø, fiskeri og havbruk blir påvirket av klimaendringene. Fiskeri- og havbruksforvaltningen må tilpasse seg nye naturgitte forurensninger. Både i programmer finansiert av Norges forskningsråd og ved Havforskningsinstituttet legges det ned en omfattende forskningsinnsats for økt kunnskap om havets rolle i klimasystemet og konsekvensen av klimaendringer for marine økosystem og ressurser. Forskningen viser at en rekke ulike klimafaktorer vil påvirke marine organismer.

Som følge av klimaendringer og stadig større isfrie områder, er det store endringer i bestandsutbredelser og dynamikken i havøkosystemene. Derfor har både kompleksiteten i og arealet for ressurs- og miljøovervåking økt vesentlig de siste årene.

Utslippsreduksjoner

Norge er verdensledende i å utvikle og ta i bruk alternative fremdriftsløsninger som LNG, batteri og hydrogen. Maritime lav- og nullutslippsløsninger er i dag et av norsk skipsfarts viktigere konkurransefortrinn, og miljø er ett av åtte prioriterte satsingsområder i regjeringens maritime strategi som ble lagt frem i mai 2015. Omlegging til grønn skipsfart i stor skala er avgjørende for å nå klimamål og gir samtidig mulighet for arbeidsplasser og styrket grønn konkurransekraft gjennom utvikling av norsk miljøteknologi og eksportmuligheter.

Utslippsreduksjoner fra sjømatproduksjonen vil i hovedsak komme fra mer energieffektive fangstmetoder. Dette fordrer utvikling av bedre fremdriftsmaskineri og mindre energikrevende fangstmetoder. En viktig nyvinning på dette området er elektrifiserte kystfiskefartøy. Innen havbruksnæringen utvikles det nå elektrifiserte arbeidsbåter.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal vurdere økt CO 2 -avgift for fiskeflåten, samt andre klimatiltak som kan redusere utslippene i næringen.

Opprydding etter industri og gruvedrift

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er statens fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressurser. Dette omfatter også oppfølging av eventuell forurensning etter tidligere gruvedrift. Ett av etatens mål er å redusere miljøkonsekvenser av tidligere mineraluttak og de arbeider nå med tiltak for å begrense forurensningen etter tidligere gruvedrift på Løkken, i Folldal og i Sulitjelma.

Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruveområder med antatt størst forurensningsrisiko. DMF har siden 1989 gjennomført tiltak i disse områdene, og tungmetallavrenningen av kobber og sink er blitt vesentlig redusert i perioden. DMF vurderer i samarbeid med Miljødirektoratet ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Løkken

Miljødirektoratet har gitt Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om å iverksette forurensningsbegrensende tiltak ved Løkken Gruver. Arbeidet med å utrede alternative forurensningsbegrensende tiltak har pågått i mange år. DMF har vurdert og sammenlignet alternative rensetekniske løsninger som kan oppfylle miljøkravene i pålegget fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet ga i mai 2014 tilslutning til tiltaksplan for Løkken. DMF har ansvar for gjennomføring av tiltaksplanen. Det er gjennomført supplerende kartlegging som har avdekket et behov for renovering og ombygging av eksisterende anlegg. Revidert tiltaksplan med kostnadsoverslag ble utarbeidet i 2017, men det gjenstår fortsatt en kost-nyttevurdering. Ny pumpestasjon er bygget og tatt i bruk, og det er ferdigstilt et nøytraliseringsanlegg som er under utprøving. Det forventes positive resultater av anlegget, og det vil kunne ha overføringsverdi til forurensningsarbeidet i Folldal og i Sulitjelma Ytterligere tiltak på Løkken iverksettes når effekten av nøytraliseringsanlegget er kjent. Tilstanden i elva Orkla er blitt bedre, noe som kan bety nedskalering av opprinnelig plan for tiltakene og reduserte kostnader.

Folldal

Nærings- og fiskeridepartementet er pålagt å gjennomføre tiltak for å redusere forurensningen fra gruveområdet i Folldal. Målingene viser at metallavrenningen fortsatt ligger over kravet fra forurensningsmyndighetene. På basis av kartleggende undersøkelser og utredning fra Norges geotekniske institutt (NGI), har DMF oversendt forslag til tiltaksplan for Folldal til Nærings- og fiskeridepartementet. For å få en bedre forståelse av kost-nytte-effekten av de alternative løsningene, gjennomfører DMF ytterligere utredninger for å underbygge og gi et best mulig grunnlag for hvilke tiltaksløsninger som bør anbefales. Utredningsoppgavene i Folldal har vært begrenset i 2017 i påvente av resultater fra miljøtiltakene på Løkken.

Sulitjelma

I Sulitjelma er utslippene av kobber til innsjøen Langvatnet fortsatt høyere enn kravene fra Miljødirektoratet. Etter pålegg fra Miljødirektoratet har DMF overvåket vannkvaliteten, og kartlagt kilder og deres betydning for metalltransporten ut i Langvatnet. I tillegg er også kontrollmålingsprogrammet for Sulitjelma revidert. NGI har utredet og utarbeidet en rapport om alternative tiltaksløsninger, inkl. kostnadsoverslag for Sulitjelma. DMF har arbeidet med ytterligere undersøkelser av tiltaksalternativene fra NGI, med vekt på vurdering av kost-nytte og teknisk gjennomførbarhet for å oppnå miljømålet. I påvente av resultater fra miljøtiltakene på Løkken har arbeider i Sulitjelma vært begrenset utover det årlige overvåkingsprogrammet av vannkvaliteten.

Søve

Staten har påtatt seg å bekoste og gjennomføre opprydding etter virksomheten til statsaksjeselskapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark i perioden 1953–1965. Statens strålevern ga i 2014 Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om opprydding basert på departementets forslag til tiltaksplan.

Nærings- og fiskeridepartementet har kunngjort oppdrag for opprydding inkludert deponeringstjenester i 2014 og i 2016. Begge ganger har aktuelle deponier trukket seg etter at oppdraget om opprydding er kunngjort. Departementet arbeider nå med å få på plass en løsning for disponeringen av avfallet før ny kunngjøring av oppryddingen foretas. Valget av løsning vil avgjøre den videre fremdriften. Oppryddingen kan tidligst foretas i 2019.

Miljøtiltak Raufoss

Miljøtiltakene som er gjennomført i Raufoss Industripark siden 2004 har ført til en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken. Overvåking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er forbedret de siste årene, og at miljøpåvirkningen fra industriparken er betydelig redusert. Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt alle tidligere gitte pålegg fra Miljødirektoratet og miljømålene som er satt. I 2012 kom Miljødirektoratet med nye pålegg overfor Raufoss Næringspark ANS hovedsakelig knyttet til miljøovervåking og rapportering. Det vil fortsatt være behov for overvåking av Hunnselva, samt oppfølging og videre drift av enkelte tiltak i industriparken hvor forurenset vann pumpes opp og renses. Det kan også komme ytterligere forpliktelser under garantiene knyttet til historisk relatert forurensning i forbindelse med gravearbeider for bygg og annen infrastruktur.

Maritim næring

MAROFF-programmet i Norges forskningsråd og Skattefunnordningen bidrar til å realisere regjeringens satsing på fremme av miljøvennlig verdiskaping i maritim næring. Miljø er et prioritert område i MAROFF-programmet. I 2017 gikk totalt 157 mill. kroner til maritime miljøprosjekter.

Innovasjon Norge benyttet i 2017 betydelige midler til miljø- og klimavennlige maritime prosjekter. Av totalt 488,8 mill. kroner, hvorav 346,1 mill. kroner utgjør lån og 142,7 mill. kroner er tilskudd, gikk 310,4 mill. kroner til miljø- og klimarettede prosjekter. Disse er fordelt på 190,5 mill. kroner i lån og 119,9 mill. kroner i tilskudd. Innovasjon Norge er gitt ansvaret for regjeringens styrking av eksportfremme av norske grønne løsninger, som vil være viktig for havnæringene.

PILOT-E er et samarbeid mellom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova, og har som mål å følge aktørene gjennom utviklingsløpet, fra idé til marked. Det tematiske fokuset for den første utlysningen var klima- og miljøvennlig maritim transport. Pilot-E sin tredje utlysning i 2018 omfatter to tema: utslippsfri maritim transport 2.0 og fremtidens klimanøytrale industri .

Fiskeri

Høsting av fiskeriressursene skal være bærekraftig og basert på best tilgjengelig kunnskap. Myndighetene vil med jevne mellomrom vurdere bestandene det blir høstet av, for å vurdere hva slags forvaltningstiltak som er nødvendig for å sikre bærekraftig høsting. Riktig kvotefastsetting og andre reguleringstiltak er viktig for å unngå overbeskatning.

Det er satt i gang et målrettet arbeid for bestander der det er særlig behov for nye forvaltningstiltak og/eller økt kunnskap. I 2017 var de prioriterte artene breiflabb, kveite, kystbrisling, leppefisk, kysttorsk, pigghå, reker i Skagerrak/Nordsjøen, rødspette i nord, sjøkreps, skater og rokker, snøkrabbe og stillehavsøsters.

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider for å sikre et mest mulig miljøvennlig fiske, både for å unngå skade på bunnhabitat og for å redusere fiskeflåtens energiforbruk. Forvaltningen arbeider også for å fremme utvikling og bruk av selektive fiskeredskap, samt å regulere fiskeriene slik at utkast av fisk og bifangst reduseres mest mulig. I 2017 ble det bl.a. arbeidet med redskap som reduserer faren for utkast av småreker i rekefisket i Nordsjøen og Skagerrak.

Havressursloven pålegger som hovedregel sokning etter redskap som mistes og har fastsatt en rapporteringsplikt. Fiskeredskap går likevel tapt, og opprydding av fiskeredskap er en av Fiskeridirektoratets oppgaver. Prioritering av opprenskingsområder foretas på bakgrunn av tapsmeldinger fra fiskere og erfaring. Fra 2017 kan man melde og se tapte redskap i kart i Fiskeridirektoratets applikasjon for fritidsfiske. Appen er spesielt mye brukt av dykkere som ønsker å rydde sjøbunnen.

Håndheving av fiskeriregelverket er nødvendig for at regelverket skal virke etter sin hensikt. Nærings- og fiskeridepartementet har en sterk posisjon i det internasjonale arbeidet med å få slutt på ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og fiskerikriminalitet. I juni 2018 oppnevnte regjeringen et utvalg som skal vurdere hvordan vi kan få enda bedre kontroll med etterlevelsen av det nasjonale fiskeriregelverket. Det er viktig for å sikre at bærekrafts- og miljøhensyn blir ivaretatt i tråd med lover og reguleringer, og for å sikre like konkurransevilkår i næringen og tillit til norsk sjømat i markedene.

Havbruk

Utviklingstillatelser ble etablert som en midlertidig ordning i november 2015 og avsluttet i november 2017. Ordningen har fått stor oppmerksomhet i næringen, og det kom inn totalt 104 søknader. Dette er særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor, f.eks. ved konstruksjon av prototyper og testanlegg, industriell design, utstyrsinstallasjon og fullskala prøveproduksjon.

Rømming

Tabell 7.1 Antall rapporterte rømte fisk og rømmingshendelser

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018 1

Laks

Antall rapporterte rømte fisk (tall i 1 000)

111

225

291

368

38

198

287

170

132

15

144

Antall rapporterte rømmingshendelser

20

34

38

18

10

19

38

34

36

28

18

Regnbueørret/ørret

Antall rapporterte rømte fisk (tall i 1 000)

7

133

6

4

133

0,2

1

84

64

5

0,1

Antall rapporterte rømmingshendelser

2

1

4

4

2

2

4

2

5

8

3

Torsk

Antall rapporterte rømte fisk (tall i 1 000)

304

222

166

7

57

55

14

0

0

0

0

Antall rapporterte rømmingshendelser

17

23

11

4

3

2

1

0

0

0

0

All fisk

Hendelser uten rømming (mistanke) 2

11

4

5

13

20

71

75

70

37

1 Foreløpige tall per 31. juli 2018.

2 Frem til 2014 ble det rapportert inn hendelser med rømming og hendelser der det var mistanke om rømming, men som senere ble avkreftet. Fra 2015 har alle hendelser som kunne ha medført rømming, blitt innrapportert.

Kilde: Fiskeridirektoratet

Tabellen over viser at antall rømte oppdrettsfisk varierer fra år til år, men at tendensen ser ut til å være fallende. I 2017 ble det samlet inn og systematisert data om innslag av rømt oppdrettslaks i 197 vassdrag. Undersøkelser i 2017 viser at det er lav til moderat innblanding (<10 pst.) av rømt oppdrettslaks i 165 elver og høyt innslag (>10 pst.) i 15 elver. I de siste 17 elvene var det vanskelig å fastslå om innslaget var mer eller mindre enn 10 pst. Innslag av rømt oppdrettslaks i elvene har hatt en fallende trend de siste ti årene.

I regjeringens strategi mot rømming fra akvakultur prioriteres fem satsingsområder: kunnskap, erfaringsformidling og dialog, sterk sikkerhetskultur, effektivt sikkerhetsregelverk og profesjonell beredskap.

Havbruksnæringen er gjennom forskrift pålagt å organisere og finansiere utfisking i vassdrag med for høyt innslag av rømt oppdrettsfisk. Ordningens første operative år var 2016, og det ble utført målrettede utfiskingstiltak i 52 elver over hele landet i løpet av høsten 2017. I 2018 er det planlagt tiltak i 63 elver.

Lakselus

Grensene for hvor mye lus det kan være på oppdrettsfisken er satt svært lavt for å beskytte viltlevende laksefisk. På grunn av økende resistens mot lakselusmidler har bekjempelsen de siste årene blitt mer utfordrende.

Data for 2018 viser at nasjonalt nivå av lakselus på oppdrettsfisk så langt har ligget på omlag samme nivå som i 2017.

Figur 7.1 viser utvikling i gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per fisk i oppdrett. Den heltrukne linjen markerer tillatt nivå etter luseregelverket.

Figur 7.1 Utvikling i gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per fisk

Figur 7.1 Utvikling i gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per fisk

Kilde: Lusedata.no

Det er registrert nedsatt følsomhet og resistens mot de fleste legemidler som brukes mot lakselus. Nærings- og fiskeridepartementet la i 2017 frem en handlingsplan mot legemiddelresistens blant lakselus. Mattilsynet har forsterket innsatsen mot uforsvarlig forskrivning og bruk av legemidler mot lakselus, og legger nå ytterligere til rette for utvikling og bruk av ikke-medikamentelle metoder. Nærings- og fiskeridepartementet har i tillegg vedtatt nye regler for å redusere negative miljøeffekter ved bruk av lakselusmidler.

Antall legemiddelbehandlinger mot lus ble redusert fra 2 531 i 2015 til 747 i 2017. Antallet mekaniske behandlinger økte i samme tidsrom fra 216 til 1 715, ifølge Mattilsynets årsrapport.

Mattilsynet har de siste årene prioritert å følge opp anleggene med de største luseproblemene, og har brukt flere og strengere virkemidler enn tidligere. Ett av virkemidlene er redusert maksimal biomasse (MTB) på berørte lokaliteter, og per 1. august 2018 var det pålagt redusert MTB på seks lokaliteter.

Utslipp fra havbruksanleggene

Miljøovervåkingen av bunnen under og rundt oppdrettsanlegg skjer i samsvar med norsk standard NS9410. I nærområdene til havbruksanleggene viser undersøkelsene at tilstanden er stabil med gode miljøforhold. Fra 2011 til 2016 har over 90 pst. av lokalitetene hatt tilstandsklasse «god» eller «meget god». En gjennomgang av dataene fra undersøkelser utført fra 2011 til og med 2017 viser at det også i området utenfor anleggene er generelt gode bunnforhold. I alt 90 pst. av lokalitetene har miljøtilstand meget god eller god, mens rundt 10 pst. har moderat tilstand. To anlegg i Hordaland og Sør-Trøndelag hadde dårlig tilstand i fjernsonen.

Nærings- og fiskeridepartementet samarbeider med Klima- og miljødepartementet om et oppdatert regelverk for utslipp og overvåking av forurensning fra havbruksnæringen.

Tverrgående tema i fiskeri- og havbruksforvaltning

Kartlegging av marine naturtyper

MAREANO-programmet har siden 2005 drevet kartlegging av havbunnen i norske havområder gjennom systematisk innsamling av dybdedata og data om havbunnens geologi, landskap og naturtyper, biologiske mangfold og forurensning. Formålet med denne kartleggingen er bl.a. å bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av de havbaserte næringene og de marine økosystemene gjennom bidrag til forvaltningsplanene for norske havområder. Kartleggingen gjennomføres av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Statens kartverk. I 2017 ble det samlet dybdedata i det nye arealet i henhold til delelinjeavtalen mellom Norge og Russland fra 2011, Svalbard (sokkelkant og Rijpfjorden) og i transektet Bjørnøya til dyphavet. Resultater og kart fra MAREANO-programmet publiseres løpende på mareano.no.

Gjennom Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold – hav og kyst har utvalgte naturtyper blitt kartlagt i kystområdene i flere fylker.

Fremmede arter

Havforskningsinstituttet kartlegger forekomst av fremmede arter gjennom programmer for hav- og kystovervåking.

Bestanden av kongekrabbe nådde sitt maksimum i 2008 og har etter den tid stabilisert seg på et lavere nivå. Det er lite som indikerer spredning av bestanden nordover og til havs. Dagens forvaltning av kongekrabbe er basert på Stortingsmelding nr. 40 (2006–2007) Forvaltning av kongekrabbe og Meld. St. 17 (2014–2015) Evaluering av forvaltningen av kongekrabbe . Øst for 26°Ø, der kongekrabben allerede er veletablert, forvaltes bestanden slik at det legges til rette for næringsaktivitet og sysselsetting. Samtidig er det et mål å avgrense ytterligere spredning av bestanden. Vest for 26°Ø er det derfor fri fangst og utkastforbud. Det frie fisket og Fiskeridirektoratets tilskuddsordning til utrydningsfiske vest for 26°Ø har redusert tettheten av kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området, og dermed også spredningshastigheten videre vestover. Kongekrabben forvaltes således i tråd med målet om å begrense ytterligere spredning av bestanden.

Stillehavsøsters har vært etablert i Danmark en tid, og siden 2006 har arten fått stor utbredelse langs den svenske vestkysten, langs Skagerrakkysten og nordover til Hordaland. Arten kan utkonkurrere den europeiske flatøstersen, og kan være bærer av parasittsykdommer som har alvorlig virkning på flatøsters. Miljømyndighetene har utarbeidet en handlingsplan for å begrense den økologiske effekten av introduksjonen. Det er også utarbeidet rapporter og prosjektskisser for mulig kommersiell utnyttelse av arten. Det er identifisert betydelige kunnskapsbehov i forbindelse med dette arbeidet.

Sykdom hos viltlevende akvatiske arter

Nærings- og fiskeridepartementet har det forvaltningsmessige ansvaret for forebygging og bekjempelse av sykdom hos villfisk og andre viltlevende akvatiske arter. Sykdommer som kan true en art blir prioritert. De mest aktuelle slike sykdommer er krepsepest hos edelkreps, og parasitten Gyrodactylus salaris hos atlantisk laks.

Krepsepest kan føre til total utryddelse av edelkrepsbestanden i et vassdrag. Signalkreps, som er en fremmed art i Norge, kan være smittet uten å bli syk. Ulovlig utsetting av signalkreps eller flytting av båter og utstyr som har vært brukt i smittede vassdrag, gir økt risiko for smittespredning. Det er siden 2016 ikke påvist krepsepest i nye vassdrag. I alt sju vassdrag er i dag infisert.

Parasitten Gyrodactylus salaris kan føre til at hele bestander av den atlantiske villaksen i elver går tapt. Parasitten angriper ikke laksefisk i sjø. Det er frem til i dag påvist Gyrodactylus salaris på laks og røye i 50 vassdrag i Norge. Per 5. september 2018 er sju elver infisert med Gyrodactylus salaris, 32 elver friskmeldt etter behandling og 11 elver under friskmelding. Det ble ikke oppdaget nye tilfeller av parasitten i 2017 og heller ikke så langt i 2018.

Trygg sjømat

Rene hav er en viktig forutsetning for havet som et trygt og sunt matfat. Kravene til dokumentasjon øker stadig og overvåkingen må tilpasses nye problemstillinger. Forholdene i havområdene endrer seg også i takt med klimapåvirkning og miljøforandringer. Miljøgifter forblir i miljøet og i organismer lenge etter at utslipp stanses. Arbeidet med miljøgifter er derfor viktig ikke bare for miljøet, men også for sjømattrygghet og folkehelse.

Havforskningsinstituttet overvåker årlig innholdet av uønskede stoffer i sjømat generelt, inkludert oppdrettsfisk fra norske kyst- og havområder. Norge har en gunstig situasjon sammenlignet med andre land når det gjelder smittestoffer og uønskede stoffer i sjømat. Funnene i norsk sjømat ligger med få unntak lavere enn grenseverdiene som er fastsatt i internasjonalt regelverk for handel med mat.

Forvaltningen har god dokumentasjon på innhold av miljøgifter i de viktigste kommersielle villfiskartene som høstes og i oppdrettsfisk. Selv om tilstanden generelt er god, finnes det utfordringer for enkelte arter og i visse områder. Ett eksempel er Sklinnabanken, hvor det ble stengt for fiske i 2017 på grunn av for høye nivåer av miljøgifter i atlantisk kveite. Det ble øremerket 4 mill. kroner innenfor bevilgningen til MAREANO-programmet under Klima- og miljødepartementet i 2018 til å kartlegge havbunnen for metaller og miljøgifter, for å lete etter sammenhenger mellom havbunnsforurensning og funn av uønskede stoffer i atlantisk kveite.

Miljøgifter i oppdrettsfisk kommer hovedsakelig gjennom fôret. Innholdet av miljøgifter i fôret er regulert ved grenseverdier både for fôrråvarer og ferdig fôr. Nye fôringredienser kan endre innholdet av uønskede stoffer og påvirke næringsopptaket fra fôret. Utfordringer knyttet til nye fôrråvarer er derfor et prioritert forskningsområde. Havforskningsinstituttet og tidligere NIFES har de siste årene undersøkt forekomsten av plantevernmidler i fiskefôr og hvilken effekt de har på fisken. Av 150 plantevernmidler er 5–7 stoffer påvist i kommersielt fôr. Nivået av slike rester i fôret er generelt lave.

På grunn av økt interesse for utnyttelse av flere marine arter analyseres nå flere nye arter for næringsstoffer og uønskede stoffer. Foreløpig er det begrensede kunnskaper om nye arter, virkninger av nye gifter og kombinasjoner av flere stoffer i det marine miljø. Det er behov for økt kunnskap om hvordan totalbelastningen av stoffer som f.eks. plast, tungmetaller, radioisotoper, organiske miljøgifter og oljekomponenter påvirker økosystemene.

Mikroplast er plastpartikler under fem millimeter, som i hovedsak stammer fra nedbryting av større plastgjenstander. Mikroplast er funnet i vann, på sjøbunnen og i levende organismer, og har potensiale til å påvirke det marine økosystemet globalt. Plast kan inneholde miljøgifter, og mikroplast kan dermed bidra til økt spredning og opptak av miljøgifter i næringskjeden. Det Europeiske Mattrygghetsorganet (EFSA) har gjort en vurdering av problemet med plastpartikler knyttet til mattrygghet. Foreløpig er det for lite data til å konkludere, men de peker på at de minste partiklene, nanoplast, kan være problematiske for mattryggheten fordi de kan passere cellemembraner. Gjennom det felles europeiske forskningssamarbeidet JPI Oceans deltar Havforskningsinstituttet sammen med flere andre forskningsmiljø i å utvikle og standardisere en felles metode for å måle mengde og type plast. Slik standardisering er viktig for å kunne benytte data på tvers av land og institusjoner. Havforskningsinstituttet har investert i nytt laboratorium for å styrke forskningen på effekten av plast i havet.

Beskyttede områder

Norge har iverksatt en rekke beskyttende tiltak mot skadelig fiskeriaktivitet med hjemmel i havressursloven. Totalt er over 50 pst. av norske havområder omfattet av områdebaserte reguleringer som bidrar til beskyttelse av bunnhabitatene. Særlig omfattende er det generelle forbudet mot bruk av bunnslept redskap i områder dypere enn 1 000 meter. Det arbeides for tiden med nytt regelverk for særlig beskyttelse mot bunnfiskeaktivitet i områder ved Svalbard som i dag ikke har fiskeriaktivitet. I tillegg er en rekke områder med dypvannskorallforekomster beskyttet mot all bunnberørende fiskeriaktivitet. Nærings- og fiskeridepartementet er involvert i arbeidet med beskyttelse og vern av marine områder under Konvensjonen om biologiske mangfold i FNs bærekraftsmål. Fiskeriforvaltningstiltakene som er hjemlet i havressursloven bidrar i vesentlig grad til måloppnåelsen, samt til sektorintegrering av arbeidet med områdebaserte beskyttelsestiltak.

Vannforvaltning

Nærings- og fiskeridepartementet deltar i arbeidet med implementering av EUs vanndirektiv gjennom vannforskriften, særlig i spørsmål knyttet til påvirkning på elver og kystvannforekomster fra havbruksnæringen. I 2015 forelå det ikke nok kunnskap til å ta med karakterisering av påvirkning fra lus og rømt fisk i vannforvaltningsplanene for planperioden 2016–2021. Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet arbeider med å oppdatere kunnskapsgrunnlaget om disse påvirkningsfaktorene, med tanke på å få dem med i karakteriseringen av vannforekomstene for kommende planperiode.

Prioriteringer 2019

Forskning og innovasjon

Nærings- og fiskeridepartementet vil bidra til å utvikle og ta i bruk miljøteknologi og mer miljøvennlige varer og tjenester. Målgruppen for miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge er bedrifter i hele landet som skal sette i gang pilot- og demonstrasjonsprosjekter innen miljøteknologi. Innen Norges forskningsråds programmer vil det bli gitt støtte til prosjekter som har en positiv betydning for klima og miljø. Forskningen på konsekvenser av klimaendringer for marine økosystem og ressurser vil bli videreført.

Mineralnæringen

Direktoratet for mineralforvaltning skal arbeide for at Norges mineralressurser blir forvaltet og utnyttet til det beste for samfunnet. Dette omfatter også forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressurser og redusere miljømessige konsekvenser av tidligere mineraluttak.

Maritime næringer

Klima og miljø er ett av åtte prioriterte innsatsområder i regjeringens maritime strategi fra 2015, og regjeringen har lagt til rette for videre vekst og verdiskaping for den maritime næringen i regjeringens havstrategi fra 2017.

NO X -avtalen har vært et viktig tiltak for utvikling av norsk miljøvennlig flåte, og Klima- og miljødepartementet og næringslivets organisasjoner har inngått ny avtale som grunnlag for videre fritak for NO X -avgift for perioden 2018–2020.

Sjøfartsdirektoratet skal videreutvikle sin kompetanse på nye klimavennlige løsninger for skipsfarten og bidra til utvikling av nye miljøvennlige løsninger.

Enova har flere programmer som gir støtte til bl.a. prosjektering og bygging av klima- og miljøvennlige skip og ferger, energieffektiviserende tiltak og landstrømanlegg.

Arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO knyttet til utvikling av et klima- og miljøvennlig internasjonalt regelverk vil fortsatt være et prioritert område.

Fiskeri og havbruk

Fiskeri- og havbruksforvaltningens eksisterende arealtiltak (inkl. marine beskyttede områder) vil bli gjennomgått for å vurdere om de gir beskyttelse av et representativt utvalg av naturtyper. Implementering av det nye produksjonsreguleringsregimet i havbruksnæringen er viktig for å sikre at den ønskede økningen i havbruksproduksjonen foregår innenfor miljømessige akseptable rammer. Det vil bli prioritert å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for bestandsestimater og å sikre tilstrekkelig kontroll med bestandsuttaket. Det er viktig å utvikle og ta i bruk fiskemetoder som reduserer utkast av fisk og bifangst, samt gjør mindre skade på bunnhabitat. Innsatsen mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) er særlig viktig for å sikre en bærekraftig høsting av de globale fiskeressursene.

Trygg og sunn sjømat

Helhetlig overvåkning av de viktigste fiskebestandene og sjømat for å kartlegge innholdet av uønskede stoffer vil bli videreført. I tillegg er det behov for kartlegging og kunnskapsoppbygging om uønskede stoffer, smittestoffer og næringsstoffer i nye marine arter som tas i bruk som mat og fôr.

Kunnskapen om hvordan plastpartikler påvirker matsikkerhet og mattrygghet er mangelfull, og det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om forekomst og effekt av mikroplast og nanoplast i det marine miljøet og i sjømat. Havforskningsinstituttet har forskning på plast i sjømat som prioritert område, og bygger opp et plastlaboratorium.