I dette kapitlet omtales status og virkemidler for likestilling innenfor Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde.

Likestilling i næringslivet

Næringslivet har selv hovedansvaret for å arbeide bevisst med likestillingsstrategi, målrettet rekruttering og virkemidler for å oppnå større mangfold. Mangfold kan gi et bredere grunnlag for å ta gode beslutninger og det er et potensiale å hente ut for norsk næringsliv ved å øke kvinners deltakelse. Et konkurransedyktig næringsliv bør rekruttere fra hele befolkningen.

I dag er to av tre kvinner sysselsatte, og flere kvinner enn menn fullfører høyere utdanning. Det er likevel store kjønnsforskjeller i utdannings- og yrkesvalg som innebærer at kvinner utgjør en uutnyttet ressurs i næringslivet. Færre kvinner enn menn er gründere, ledere og styremedlemmer. Om lag tre ganger så mange menn som kvinner etablerer aksjeselskaper. I de 200 største selskapene i Norge er det bare 21 av selskapene som har en kvinnelig administrerende direktør, og andelen kvinnelige styremedlemmer i selskaper som ikke omfattes av bestemmelsen om kjønnsrepresentasjon, er fortsatt lav.

Den lave kvinneandelen i næringslivet betyr at verdifulle ressurser ikke utnyttes fullt ut. Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn , ble lagt frem i oktober 2015. Regjeringen har bl.a. som mål å bidra til at flere kvinner blir gründere, øke andelen kvinnelige styreledere i selskaper med statlig eierandel og tilstrebe mest mulig lik representasjon mellom kvinner og menn i disse styrene.

Likestilling og mangfold i eierskapsforvaltningen

Nærings- og fiskeridepartementet forvalter statens eierinteresser i 29 selskaper.

I henhold til statens prinsipper for god eierstyring skal styresammensetningen i selskapene være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra det enkelte selskaps egenart. Dette vektlegges når departementet vurderer og velger personer i selskapenes styrer. Med utgangspunkt i de grunnleggende kompetansebehovene vil departementet bidra til at det enkelte styre representerer et relevant mangfold, bl.a. når det gjelder geografisk tilhørighet, alder, kulturell bakgrunn og erfaring. Videre vil departementet tilstrebe mest mulig lik kjønnsrepresentasjon i styrene.

I Statens eierberetning for 2017 fremgår det at for selskaper med statlig eierandel

72 av totalt 75 selskaper hvor staten har eierandel, inngår i rapporteringen.

ved utgangen av 2017 var gjennomsnittlig kvinneandel hhv. 37 pst. i konsernledelsen, 33 pst. på nivået under konsernledelsen, 36 pst. totalt for disse to nivåene, og 24 pst. blant administrerende direktører.

Ulik kompetanse og erfaring kan bidra positivt til et selskaps utvikling. Relevant mangfold kan gi et bredere og bedre grunnlag for gode beslutninger. Dette kan styrke selskapets nyskapings- og vurderingsevne og gjøre selskapet bedre rustet for lønnsomhet og vekst. Selskaper bør derfor være bevisst verdien av mangfold i organisasjonen. Med mangfold menes bl.a. ulik utdannings- og erfaringsbakgrunn, alder, kjønn, kulturell og geografisk bakgrunn. Det er en sentral lederoppgave at likestilling og mangfold er solid forankret i selskapets personalpolitikk.

Gjennom Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap kommuniserer staten som eier forventninger om at selskapene ivaretar mangfold og likestilling. Det forventes av styrene at personalpolitikken preges av inkludering og mangfold og at selskaper med statlig eierandel har etablert strategier og gjennomfører tiltak for å fremme mangfold og likestilling i virksomheten. Rekruttering til lederstillinger er en oppgave for selskapenes styre og administrasjon. For selskapene vil det være viktig å legge strategier for hvordan den beste kompetansen kan benyttes, inklusiv hvordan det kan legges til rette for å få flere kvinnelige toppledere. Nærings- og fiskeridepartementet tar opp temaet mangfold og likestilling og statens forventninger på området som del av eierdialogen med selskapene, og utfordrer selskapene bl.a. på det å sette konkrete mål for andelen kvinner i selskapenes toppledergrupper.

Likestilling og mangfold i virkemiddelapparatet

Innovasjon Norge

Gjennom programmet Vekst har Innovasjon Norge i 2017 arbeidet med å mobilisere kvinnelige gründere, gründere med flerkulturell bakgrunn og andre grupper som er underrepresentert blant norske gründere. Satsingen Vekst ble opprettet i 2016 som en oppfølging av tiltak fra regjeringens gründerplan «Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser» . I 2017 arrangerte selskapet bl.a. et kompetanseprogram for gründere om betydningen av mangfold for vekst og et kompetanseprogram for kvinnelige investorer.

Innovasjon Norge synliggjør kvinnelige rollemodeller i næringslivet bl.a. gjennom den årlige kåringen av Female Entrepreneur.

I 2017 bidro Innovasjon Norge med 1,51 mrd. kroner til prosjekter som vurderes å være kvinnerettede. Det utgjør 22 pst. av de totale tilsagnene om støtte og 35 pst. av antall tilsagn.

Siva SF

Tiltak rettet mot kvinner inngår i Sivas ordinære programvirksomhet, som i 2017 omfattet Næringshageprogrammet og Inkubasjonsprogrammet. I Inkubasjonsprogrammet har andelen målbedrifter med kvinnelig ledelse (definert som daglig leder og/eller styreleder og/eller gründer) vært ganske stabil de siste fem årene på rundt 21 pst., bortsett fra en liten nedgang i 2016. I 2017 har andelen gått opp igjen til 22 pst. For alle årene gjelder at det var flest kvinner i stillingen som gründer, etterfulgt av daglig leder. Tilsvarende andel i Næringshageprogrammet har vært svakt økende i perioden 2013–2016 fra 29 til om lag 35 pst., men i 2017 ble det en liten nedgang til om lag 33 pst.

Når det gjelder innovasjonsselskapene Siva hadde eierskap i ved utgangen av 2017, var andelen kvinner med stilling som daglig leder 37 pst. Andel kvinnelige styreledere var 15 pst., og andel kvinnelige styremedlemmer var 39 pst.

Norges forskningsråd

Økningen i bevilgningene til de næringsrettede programmene de siste årene har gitt vekst i forskerutdanning og forskningskapasitet.

Forskningsrådet jobber for en god kjønnsbalanse ved utlysning av forskningsmidler gjennom programmene, ved å sikre god kjønnsfordeling blant innledere på møteplasser og deltakelse. Forskningsrådet har mål om 40 pst. kvinneandel blant nye prosjektledere. Ved utgangen av 2017 var prosjektledere fra universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren totalt sett på vei til å nå dette målet, selv om det er store variasjoner innad mellom fagområder og institusjoner. Næringslivsprosjekter ligger fremdeles et stykke unna dette målet, det samme gjelder for teknologiprosjekter. I programmet for næringslivsfinansiering (Brukerstyrt Innovasjonsarena) er andel kvinnelige prosjektledere 22 pst. Dette er tilsvarende resultat som foregående år. Andel kvinnelige doktorgradsstipendiater som er finansiert gjennom dette programmet i 2017 er 44 pst.

For prosjekter innenfor STUD-ENT var om lag 20 pst. av prosjektlederne kvinner. STUD-ENT skal støtte studenter ved universitet og høyskoler som har kunnskapsbaserte ideer med forretningspotensial.

Blant aktive Skattefunnprosjekter i 2017 var det kvinnelig prosjektleder eller daglig leder i 21,3 pst. av prosjektene. Skattefunn er en rettighetsbasert ordning og Forskningsrådet har ikke samme mulighet til å prioritere prosjekter med kvinnelige prosjektledere som innenfor programmene.

Likestilling og mangfold i Nærings- og fiskeridepartementet

Likestillingsloven § 1 a, diskrimineringsloven § 3 a og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 3 pålegger statlige virksomheter en aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten innebærer at statlige virksomheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. I tillegg skal virksomhetene redegjøre i årsrapportene for iverksatte og planlagt tiltak. Aktivitets- og redegjørelsesplikten gjelder kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion m.m.

Rapportering for Nærings- og fiskeridepartementet i 2017

Tabell 9.1 Nærings- og fiskeridepartementet – kjønnsbalanse og status

Kjønnsbalanse i antall og pst.

År

Menn pst.

Kvinner pst.

Antall totalt

Kvinners lønn i pst. av menns

Totalt i Nærings- og fiskeridepartementet 1

2017

41

59

339

90,6

2016

43

57

342

92,3

Departementsråd

2017

100

2

2016

100

2

Ekspedisjonssjef 2

2017

57

43

7

97,3

2016

62,5

37,5

8

97,4

Kommunikasjonssjef

2017

50

50

2

2016

50

50

2

Avdelingsdirektør 3

2017

43

57

33

92,5

2016

41

59

32

94,2

Spesialrådgiver

2017

100

0

2

2016

100

0

2

Underdirektør

2017

46

54

26

97,3

2016

44

56

25

97,6

Fagdirektør

2017

52

48

25

94,8

2016

50

50

20

95,4

Prosjektleder

2017

100

0

2

2016

75

25

4

Seniorrådgiver

2017

43

57

157

98,2

2016

48

52

155

98,7

Rådgiver

2017

33

77

39

102,8

2016

33

67

39

104,2

Seniorkonsulent

2017

0

100

4

2016

0

100

4

Førstekonsulent

2017

21

79

28

102,3

2016

17

83

35

105,9

1 Inkluderer fast ansatte, vikarer, engasjementer og andre på midlertidige vilkår. Inkluderer ikke ansatte som er i permisjon, uførepensjon eller ekstern hospitering. Tall fra departementets personalsystem per 31. desember 2017.

2 Ekspedisjonssjefer med personalansvar.

3 Avdelingsdirektører med personalansvar.

Nærings- og fiskeridepartementet er opptatt av å ha en rimelig kjønnsbalanse, både i departementets avdelinger og i ulike stillingstyper. I dag er nærmere 60 pst. av de tilsatte i departementet kvinner. I de siste årene er det rekruttert langt flere kvinner enn menn. Dette er en utvikling departementet vil følge med på videre. Kvinneandelen har økt i stillingsgrupper på ledernivå. På lavere stillingsnivåer er kvinneandelen fortsatt i flertall.

I 2017 var gjennomsnittslønnen for kvinner 90,6 pst. av gjennomsnittslønnen for menn. Dette er en reduksjon i forhold til 2016. For stillingskategoriene rådgiver og førstekonsulent er gjennomsnittslønnen for kvinner høyere enn for menn, som tidligere år.

Departementet har en likestillingstillitsvalgt i innstillingsrådet og uttalelsesrådet som kan uttale seg om innstilte kandidater før tilsetting. Departementet har som mål å ha minst 40 pst. kvinner i lederposisjoner. Til topplederstillinger skal det sørges for at det finnes aktuelle kvalifiserte kvinner blant søkerne. For øvrig følges statens prosedyrekrav for rekruttering til slike stillinger.

Departementet har rutiner som sørger for at det blir innkalt minst én søker med innvandrerbakgrunn til intervju for hver stilling som utlyses, dersom søkeren er kvalifisert. Minst en av de kvalifiserte søkerne som oppgir å ha nedsatt funksjonsevne skal også kalles inn til intervju, dersom vedkommende faller inn under definisjonen i forskrift til lov om statens ansatte § 6.

Departementet deltar i Kommunal- og moderniseringsdepartementets traineeprogram for personer med høyere utdanning og nedsatt funksjonsevne, og har én person tilsatt i dette programmet.

Nærings- og fiskeridepartementet tilby IA-plass i samarbeid med NAV. IA-plass er en ordning for personer med nedsatt funksjonsevne som har behov for arbeidstrening og arbeidsutprøving. Departementet hadde en person på IA-plass i 2017.

Departementet hadde en lærling i 2017.

Tabell 9.2 Nærings- og fiskeridepartementet – andel ansatte i deltid, midlertidig, foreldrepermisjon og sykefravær

Antall tilsatte

Deltid

Midlertidig ansettelse

Foreldrepermisjon

Sykefravær

M (pst.)

K (pst.)

M (pst.)

K (pst.)

M (pst.)

K (pst.)

M (pst.)

K (pst.)

2017

339

0,6

1,5

2,7

4,4

0,3

2,1

2,8

5,4

2016

343

0,8

2,6

5,3

4,4

2,3

5,6

4,0

5,4

Nærings- og fiskeridepartementets etater

Tabell 9.3 Tilstandsrapportering for etater under Nærings- og fiskeridepartementet – kjønn og lønn

Etat

År

Kjønnsbalanse

Kvinners lønn i pst. av menns

Deltid pst.

Midl. ans. pst.

Foreldre-perm. pst.

Sykefravær pst.

M pst.

K pst.

Tot. antall

M

K

M

K

M

K

M

K

Brønnøysundregistrene

2017

42

58

564

82,7

0,2

2,7

0,4

2

0

0,5

3,4

8,6

2016

42

58

549

82,9

0,2

2,7

0,2

0,4

0

0,2

2,6

7,4

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

2017

42

58

45

101

0

12

11

12

0

4

1

6

2016

41

59

39

121,6

6

9

0

4

3

3

2

9

Fiskeridirektoratet

2017

55

45

453

96,4

5

8

0,7

1,1

2,4

2,9

2,3

4,9

2016

53

47

435

94,5

4

8

1,1

0,9

Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK)

2017

50

50

96

95,3

2,1

2,1

5,2

4,2

1

3,1

2,4

3,5

2016

51

49

100

97,1

4

2

10

5

0

3

2,2

2,3

Havforskningsinstituttet

2017

59

41

674

90

1

1

4

5

2

1

4

3,8

2016

61

39

642

90

1

1

4

3

2

2

4

4,8

Justervesenet

2017

75

25

100

96,4

1

1

3

0

0,8

2,3

1,0

2016

72,5

27,5

102

97,7

1

1

2,9

1

0

0

2,0

2,3

Klagenemnda for industrielle rettigheter

2017

42

58

7

0

28,5

28,6

0

0

14

0

1,1

2016

28,5

71,5

7

0

28,5

0

0

50

0

0

0

Konkurransetilsynet

2017

47

53

100

91,6

0

6

4

2

12

14

2

6

2016

45

55

110

89,5

0

5

2

2

3

6

0

4

NIFES

2017

36

64

151

94,7

2

8

10

21

0

2

1,4

5,2

2016

34

66

157

94,1

4

8

23

21

2

6

1,4

4,2

Norges geologiske undersøkelse

2017

60

40

203

92,1

4,4

3,4

5,4

3,0

0,2

1,5

1,8

1,9

2016

61

39

202

91,8

6,4

5

3,5

2

0,1

0,4

1,6

1,6

Norsk akkreditering

2017

33

67

27

107,2

0

0

0

0

2,3

0

1,4

5,5

2016

34

66

29

94,2

0

3,3

0

3,3

0

0

1,7

1,7

Norsk Romsenter

2017

67

33

40

82,2

2,5

5

2,5

2,5

0

0

0

0,67

2016

59

41

41

75,3

4,9

4,9

0

9,8

0

0

0,16

1,02

Patentstyret

2017

39,1

60,9

248

86,9

1

15,9

1

0

0

0,6

1,4

5,7

2016

39

61

249

86,4

1,0

14,5

1

1,3

0

1,6

2,3

4,2

Sjøfartsdirektoratet

2017

62

38

345

86,3

0,6

2,3

2

2,6

0,3

0,6

2,89

3,95

2016

62

38

330

84,5

0,06

1,7

2

4,2

0

1,2

2,3

5,96