Utenriksdepartementet (UD)

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, se Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Klimatilpasning og forebygging av klimarelaterte katastrofer

Konsekvensene av klimaendringene rammer utviklingslandene og de mest sårbare statene særlig sterkt. Hyppigere tørke- og flomkatastrofer fører til sviktende avlinger i landbruket og ødelagt infrastruktur. FN anslår at rundt 24 millioner mennesker skyves inn i fattigdom hvert år på grunn av klima- og naturkatastrofer. Samtidig øker hyppigheten av ekstremvær, og orkansesongen 2017 har blitt kalt den dyreste noensinne med kostnader som er beregnet til 215 mrd. USD (Verdensbanken).

Klimatilpasning og forebygging av klimarelaterte katastrofer er derfor sentralt i norsk utviklingspolitikk. Et annet kjerneområde er reduksjon av utslipp av klimagasser og luftforurensning. Dette er bidrag til gjennomføringen av Parisavtalen, i arbeidet for bærekraftsmålene og det globale Sendai-rammeverket for katastrofeforebygging.

Den norske støtten i 2017 ble gitt på nasjonalt, regionalt og globalt nivå. Det grønne klimafondet (GCF) under FNs klimakonvensjon var en av de største mottakerne av norsk klimafinansiering (480 mill. kroner i 2017). Halvparten av fondets investeringer går til utslippsreduksjon, og den andre halvparten skal gå til klimatilpasning. Det ble også gitt betydelig klimabistand gjennom kjernebidrag og øremerkede tilskudd til de multilaterale utviklingsbankene. Norge bidro til styrkede værvarslingstjenester i Afrika og Sør-øst Asia gjennom Verdens meteorologiorganisasjon og Meteorologisk Institutt og til forebygging av klimarelaterte katastrofer gjennom Verdensbanken og FNs organ for katastrofeforebygging.

I 2019 vil klimatilpasning og forebygging av klimarelaterte katastrofer fortsette å være sentralt i det norske utviklingssamarbeidet. Satsingen på å fremme matsikkerhet vil være et viktig bidrag til klimatilpasning. Videre vil man søke å styrke privat sektors rolle gjennom samarbeid med privat sektor og støtte til globale initiativ om forsikring i tilknytning til naturkatastrofer i sårbare land.

Miljø

Et rent og sunt miljø er en forutsetning for å nå bærekraftsmålene om utvikling. Regjeringen har økt innsatsen for globale miljøtiltak. Norge har aktivt bidratt til at innsats mot marin forsøpling, mikroplast og miljøkriminalitet er høyt på den internasjonale dagsorden. Norske bistandsmidler støtter tiltak i utviklingsland for gjennomføring av globale avtaler på miljøområdet, som avfallshåndtering og kompetansebygging. Noen hovedkanaler for dette er FNs miljøprogram (UNEP) og Den globale miljøfasiliteten (GEF). Vi bidrar også til å styrke internasjonal forvaltning av biodiversitet gjennom Konvensjonen om biodiversitet, og fremme sammenhengene mellom miljø og helse gjennom samarbeid med bl.a. Verdens helseorganisasjon (WHO).

Fornybar energi

Tilgang til energi er en sentral forutsetning for økonomisk og sosial utvikling. Stabil forsyning av elektrisitet er også en forutsetning for næringsutvikling og jobbskaping. Energisektoren er den største kilden til utslipp av karbondioksid. Det er derfor avgjørende at eksisterende energiproduksjonen går over fra fossil energi til fornybar, og at ny energiproduksjon baseres på fornybare kilder som vannkraft, sol og vind.

Antall personer uten tilgang til elektrisitet har siden år 2000 blitt redusert fra 1,7 milliarder til omkring 1 milliard i 2016. Vellykkete programmer flere land medfører at antall personer som får tilgang til elektrisitet er økende, men innsatsen må økes for å nå bærekraftsmål 7. Nesten all økning i tilgangen elektrisitet siden 2000 er basert på tilkoblinger til det nasjonale strømnettet, og det er antatt at tilkobling til nettet vil fortsette å være den foretrukne løsningen. I områder med spredt bebyggelse vil desentraliserte løsninger ofte være en rimeligere løsning.

Bevilgningen til fornybar energi dekker støtte til tiltak som bidrar til tilgang til elektrisitet, utbygging av fornybar energi og mobilisering av privat sektor til å delta i slik utbygging. Dette skjer gjennom tiltak som forbedrer investeringsklimaet, slik som kapasitets- og institusjonsbygging, tiltak som reduserer risikoen i tidlig prosjektfase, utbygging av strømnettet og støtte til lokale strømløsninger. Bevilgningen er særlig rettet mot land i Afrika.

Vann og sanitær

Det vil bli utfordrende å nå målene for vann og sanitær, spesielt i Afrika. Mer enn 2 milliarder mennesker drikker forurenset drikkevann og 4,5 milliarder har ikke tilgang til gode sanitærløsninger. Nesten 900 millioner har ikke en gang tilgang til en utedo. Ingen deler av verden er i rute til å nå sanitærmålene. Målene om vannkvalitet og rensning av avløpsvann vil heller ikke nås. Klimaendringene forsterker problemene knyttet til manglende tilgang til vann og sanitær. I følge OECD så vil det kreves ytterligere 500 mrd. USD per år for nå bærekraftsmålet for vann og sanitær.

Volumet på den norske vannbistanden har ligget fast på omlag 200 millioner pr. år siden rundt tusenårsskiftet. I 2017 ble det bevilget 192 millioner til vann- og sanitærtiltak. Hovedinnsatsen skjer i første rekke gjennom humanitær bistand, helse, utdanning, sivilt samfunn og regionbevilgningen. Norge støtter UNICEFs arbeid med vann, sanitær og hygiene (har aktivitet i ca. 80 land). Bilateralt er det aktiviteter bl.a. i Afghanistan og i Myanmar.

Matsikkerhet

Klimaendringer og landbruk er prosesser som påvirker hverandre. Endringer i gjennomsnittlig temperatur, nedbørnivå, ekstremvær, nivå på havet, konsentrasjonen av ozon og CO 2 i atmosfæren er blant de mange elementene som påvirke landbruket. Så mye som 95 pst. av landbruksarealet i Afrika sør for Sahara er avhengig av naturlig nedbør og således svært sårbart for svingninger i vær og endringer i klima (IWMI).

På den andre siden står landbruk for rundt 24 pst. av de totale utslipp av klimagasser (IPCC). Det er behov for å tenke nytt hva gjelder reduksjon av klimagasser fra landbruket.

Per 2017 er over 800 000 hektar med produktivt land rehabilitert i Etiopia. I samme prosjekt har over 350 000 husholdninger fått juridisk bindende eierskap til sitt land. I Zambia ble nesten 180 000 bønder (52 pst. kvinner) organisert gjennom 75 lokale samvirkelag. Medlemmene får veiledningstjenester innen klimatilpasset landbruk. Prosjektet har også redusert utslipp av CO 2 med 214 000 tonn gjennom redusert avskoging og bruk av energieffektive ovner.

Norge lanserer høsten 2018 en handlingsplan for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Systemtankegangen i handlingsplanen gjør at alle koblinger må vurderes nøye – inkludert innvirkning av landbrukstiltak på klima og miljø. Klimatilpasning i landbruket vil i tillegg bidra til økt robusthet og stryket kapasitet for lokale samfunn til å stå imot klimarelaterte kriser.

EØS-midlene

Mange europeiske klima- og miljøutfordringer er grenseoverskridende og krever samarbeid på tvers av landegrensene. Gjennom EØS-midlene støttes tiltak som fremmer klima, miljø og fornybar energi i 15 europeiske land. Midlene bidrar til at landene skal kunne oppfylle sine nasjonale og internasjonale forpliktelser, inkludert oppfyllelse av EU-direktiver. EØS-midlene styrker også de bilaterale forbindelsene mellom Norge og mottakerlandene, og innenfor miljø og klima er miljøforvaltningens etater, herunder Miljødirektoratet, samt en rekke forskningsaktører og institusjoner aktive i flere land. Samarbeidet mellom norske aktører og partnere i mottakerlandene er meget positivt for vårt nasjonale miljøarbeid, ettersom forvaltningen får ny kunnskap gjennom europeisk samarbeid.

EØS-midlene: Rapport 2017 på miljøforvaltning og biologisk mangfold og klimatilpasning og fornybar energi

Under EØS-midlene 2009–2014 var det pr. juli 2018 benyttet om lag 330 mill. euro til egne programmer i til sammen 14 land for å fremme klima, miljø og fornybar energi. I tillegg kommer relevante prosjekter innen programmene grønn industriell innovasjon, forskning og sivilt samfunn som også fremmet miljø og klima. Programmene har blant annet bidratt til utvikling av om lag 40 nasjonale og lokale klimatilpassingsplaner og til styrking av offentlig forvaltningskompetanse om klimatilpassing. Det er forventet at energieffektiviseringstiltak vil bidra til å redusere klimagassutslippene med om lag 525 000 CO 2 ekvivalenter pr. år. Flere tiltak for å fremme og øke produksjonen av fornybar energi har også blitt iverksatt. Innen miljøvern og miljøforvaltning har programmene også bidratt til å forbedre forvaltningen av hav- og vannressurser, blant annet gjennom utarbeidelse og iverksetting av over 150 miljø og marine overvåkingsplaner. EØS-midlene har også bidratt til å bevare økosystemer og biologisk mangfold gjennom støtte til utarbeidelse og implementering av over 900 planer som dokumenterer status på økosystemer og fremmer forslag til tiltak.

EØS-midlene: Plan for videre arbeid

Miljø, energi, klima og lavutslippsøkonomi er en av tre prioriterte hovedsektorer under EØS-midlene 2014–2021. Etter at rammeavtaler med 13 av 15 land er signert, er i underkant av 480 mill. euro planlagt benyttet til miljø, energi, klima og lavutslippsøkonomi i 12 land. Detaljerte planer, inklusive konkrete mål, forventes ferdigstilt i løpet av 2019.