Utenriksdepartementet (UD)

Kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken

Stadig flere land viser sin støtte til kvinners rettigheter. Familielovgivningen er endret i likestillingsvennlig retning i flere land de siste årene. Kvinners politiske og økonomiske deltakelse er økende og bidrar dermed til velferd for familier og samfunn. 2017 var året hvor kvinnemarsjer og #MeToo satte politisk dagsorden og krevde slutt på diskriminering, trakassering og vold.

Samtidig har de siste årene også vært preget av at noen land og grupper ønsker å svekke kvinners rettigheter. Dette koples til en retorikk om å beskytte familien, kultur og religion. Disse kreftene må møtes gjennom tverregionalt samarbeid og kunnskapsbasert dialog for å beskytte og fremme kvinners rettigheter som universelle. Kvinneorganisasjoner og andre menneskerettighetsforsvarere må sikres rom til å utøve sine demokratiske rettigheter og sin rolle.

Handlingsplanen «Frihet, makt og muligheter» (2016–2020) peker ut de områdene hvor Norge vil konsentrere arbeidet for kvinners rettigheter. Handlingsplanen utgjør sammen med ny handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet, den kommende strategien mot barne- og tvangsekteskap og skadelige skikker og relevante stortingsmeldinger, søylene i den norske innsatsen for likestilling mellom kvinner og menn. Handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet har egen resultatrapportering.

Nedenfor illustreres noen resultater i regi av de mange norske partnerne som samlet sett bidrar til gjennomføringen av de fem prioriterte temaene i «Frihet, makt og muligheter».

Jenters rett til utdanning

Regjeringens mål er å sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle jenter og gutter.

Utdanning er fundamentet for jenters og kvinners selvbestemmelse, og for deres økonomiske og politiske deltakelse. Jenters utdanning er en hovedprioritet for utviklingspolitikken. Vi nærmer oss målet om lik skoledeltakelse for jenter og gutter, men en rekke utfordringer knyttet til å få jenter til å fullføre skolegang gjenstår.

Resultater av støtte til utdanning redegjøres også for i andre deler av budsjettet. Her skal nevnes utviklingsbankenes arbeid. I dette står Verdensbankens økende fokus på «menneskelig kapital» for inkluderende vekst, og dermed investeringer i utdanning og helse, sentralt. Banken har i perioden 2015–2017 bidratt til at 7 millioner lærere har blitt rekruttert eller fått opplæring i de fattigste landene. I følge Asiabankens resultatrapport for 2017 har deres tiltak gitt 3,5 millioner jenter utdanning.

Kvinners politiske rettigheter og deltakelse

Regjeringens mål er at kvinner skal delta på lik linje med menn i det politiske liv.

Kvinners politiske deltakelse, inkludert i fred og forsoningsprosesser, er ikke bare et demokratispørsmål, men også viktig for å ta alle menneskelige ressurser i bruk i beslutninger for samfunnet. Kvinners representasjon i verdens nasjonalforsamlinger er kun 23,8 pst. Rwanda, Cuba og Bolivia er de eneste landene i verden hvor kvinner utgjør mer enn halvparten av representantene.

Innsatsen for kvinnelige menneskerettighetsforsvarere og ikke diskriminerende lovverk utgjør to andre elementer i regjeringens arbeid på dette feltet. Gjennom betydelig støtte til sivilt samfunn støttes organisasjoner som står i frontlinjen i kampen for rettigheter. Kvinner som fremmer saker som oppfattes som kontroversielle er ekstra utsatt for vold og overgrep.

UNDP er en sentral aktør for kvinners politiske rettigheter og deltakelse. I perioden 2014–2017 ga UNDP støtte til 41 land for å fremme kvinners deltakelse i beslutningsprosesser. Dette innebar styrking av kvinner rolle gjennom endring av 74 eksisterende lover og introduksjon av 46 nye lover. 30 789 kvinner ble informert om sine rettigheter og forberedt til å ta mer beslutnings- og lederansvar. I Nepal bidro UNDP til at valgkommisjonen kom i kontakt med 52 268 potensielle kvinnelige kandidater, 4 000 av disse ble nominert, og 1 011 ble valgt inn i politiske verv.

I Etiopia støtter Norge Senter for menneskerettigheter ved Addis Abeba universitetet med fokus på fattige, og på sårbare kvinner. I løpet av 2017 mottok en betydelig antall personer fri rettshjelp i ulike byer i Etiopia og det ble holdt opplæring i menneskerettigheter. Et annet eksempel på sivilt samfunns innsats er Pakistan hvor støtten til organisasjonen Shirkat blant annet har bidratt til at 33 000 kvinner har fått hjelp til registrering av fødsler, ekteskap, skilsmisse. 8 666 kvinner fikk bistand i arvespørsmål, offentlige tjenester og skoleregistering for barn.

Kvinners økonomiske rettigheter og deltakelse

Regjeringens mål er at kvinner skal ha fulle økonomiske rettigheter og delta på lik linje med menn i arbeidslivet.

Lønnet arbeid for kvinner er en forutsetning for, og et resultat av, likestilling. Derfor er det å fjerne økonomisk diskriminering av kvinner og bedre adgang til arbeidsmarkedet viktige elementer. Verdensbankens rapport «Women, Business and the Law 2018» viste at på tross av fremgang, er juridiske hindringer for kvinners økonomiske deltagelse fortsatt svært utbredt mange steder. Norges innsats omfatter også normativt arbeid hvor like rettigheter til eiendom og kapital er sentralt, og støtte til kvinnelige entreprenører gjennom Verdensbanken og til FNs arbeid.

Norges støtte til FNs samarbeidsprogram for kvinner i jordbruket har nådd ut til 41 000 kvinner og 213 000 familiemedlemmer på landsbygda i Etiopia, Guatemala, Kirgisistan, Liberia, Nepal, Niger, og Rwanda. Målsetningene er bedret matsikkerhet og ernæring, økte husholdsinntekter og å fremme kvinners deltakelse i beslutningsprosesser.

I perioden 2014–2017 har UNDP bidratt til sysselsetting og bedret levekår i 120 land for 37,3 millioner mennesker, 51 pst. av disse var kvinner. Det ble skapt 3 millioner nye arbeidsplasser, 41 pst. for kvinner. Kirkens Nødhjelps arbeid på Haiti kan illustrere frivillige organisasjonenes rolle. Deres innsats for haitiske migranter ga 155 kvinnelige etablerere inntektsskapende aktivitet.

Et liv fritt for vold og skadelige skikker

Regjeringens mål er å avskaffe vold og skadelige skikker rettet mot jenter og kvinner.

Det antas at 1 av 3 kvinner har opplevd fysisk og eller seksualisert vold fra en partner i sitt livsløp. Barne- og tvangsekteskap og andre skadelige skikker er utbredt. På globalt nivå ser en at trenden med nedgang i kjønnslemlestelse og barne- og tvangsekteskap ofte brytes i humanitære sitasjoner. Den norske støtten til bekjempelse av vold og skadelige skikker er betydelig og går gjennom multilaterale kanaler, herunder UNFPA og UN Women og sivilt samfunn.

UNFPA og Unicef sitt fellesprogram mot kjønnslemlestelse omfatter 17 land og har bidratt til at 1,5 millioner jenter og kvinner har fått tilgang til tjenester til forebygging og omsorg. 13 av programlandene har innført lovgiving mot praksisen og et stort antall helsearbeidere har fått opplæring.

Norge har øremerket støtte til Verdens helseorganisasjon for å styrke kunnskapen om helsemessige aspekter ved kvinnelig omskjæring. Organisasjonen lanserte i mai 2018 en omfattende klinisk håndbok for helsearbeidere. Håndboken er det første globale verktøyet i sitt slag. Arbeidet retter seg mot land med høy forekomst, samt helsearbeidere som møter diasporaen fra samfunn som praktiserer ulike former for omskjæring.

Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter

Regjeringens mål er å fremme jenters og kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter.

Fortsatt dør mange kvinner av graviditetsrelaterte årsaker som kunne vært unngått. En viktig brikke i å endre dette er kvinners rett til å ha kontroll over og bestemme fritt over egen seksualitet. Den amerikanske kuttet av finansieringen til UNFPA og andre sentrale globale aktører, er en utfordring for arbeidet. Norge vil i perioden 2017–2020 øke støtten til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter med 700 mill. kroner. Det er en stor satsing på kvinne- og barnehelse, og innsats for unges reproduktive helse blant annet gjennom seksualundervisning.

I forhandlinger i FN går en del land inn for å svekke omforent politikk på feltet, nedfelt i handlingsplanen fra befolkningskonferansen i Kairo og kvinnekonferansen i Beijing. Regjeringen jobber aktivt for å forsvare standardene på alle relevante arenaer.

For å bekjempe kjønnslemlestelse er Norge den viktigste støttespilleren for UNFPAs og Unicefs program mot kjønnslemlestelse av jenter siden programmet ble opprettet i 2008. De arbeider i 17 land og har bl.a. bidratt til lovforbud i 12 av landene og til at over 12 000 landsbyer har tatt avstand fra praksisen, samt opplæring av 100 000 helsearbeidere.

Et annet eksempel er en betydelig økning av Verdensbankens finansiering til helsesektoren som har bidratt til at over 263 millioner mennesker fikk tilgang til grunnleggende tjenester innen helse, ernæring og familieplanlegging.

Politisk og finansiell støtte til She Decides, Women Deliver og andre nettverk og organisasjoner er viktige arenaer for samarbeid for jenters og kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter.

EØS-midlene

Likestilling er også en prioritet i det europeiske samarbeidet. Likestilling er en fellesverdi som både EU og EØS/EFTA-landene deler, og en forutsetning for å nå EUs mål om økonomisk vekst, sysselsetting og sosial utjevning. Mange EU-land har fremdeles store utfordringer når det gjelder tilgang på arbeid for kvinner, lønnsforskjeller, mulighet for å kombinere arbeid og familieliv, samt kvinners deltakelse i politiske og økonomiske beslutningsprosesser. EØS-midlene bidrar til økt oppmerksomhet, mer kunnskap og kapasitet til dette feltet der få andre finansieringsmuligheter finnes. EØS-midlene 2009–2014 finansierte program og prosjekter innenfor likestilling og vold i nære relasjoner for om lag 53 mill. euro. I tillegg ble disse temaene støttet under NGO- og forskningsprogrammene. Norske aktører samarbeidet med myndighetene i mottakerlandene om gjennomføringen av programmene, og la til rette for norsk prosjektdeltagelse der det var mulig.

I denne perioden har støtten bl.a. resultert i politikkendringer i 67 tilfeller på lokalt og/eller nasjonalt nivå, fleksible arbeidsordninger introdusert i 25 kommuner i Spania og i 94 av de største selskapene i Tsjekkia og i Estland. 140 selskaper i Spania har forpliktet seg til å øke kjønnsbalansen i beslutningstakende posisjoner. Videre er 5600 kvinnelige entreprenører støttet gjennom opplæring og tilgang til finansiering. Mer enn 4000 kvinner fra sårbare grupper har mottatt opplæring for å forbedre sine muligheter på arbeidsmarkedet. Under vold i nære relasjoner har EØS-midlene bl.a. bidratt til å forbedre nasjonale juridiske rammeverk i tråd med Istanbul-konvensjonen i samarbeid med Europarådet. Mer enn 8500 yrkesutøvende (i hovedsak politi, aktorer og dommere) har fått opplæring i tilnærming/behandling av ofre for vold i nære relasjoner. Det er også opprettet 21 nye støttesentre for ofre for vold i nære relasjoner og ytterligere 85 sentre har mottatt støtte. Mer enn 15 700 ofre har dratt nytte av denne støtten under EØS-midlene.