Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Aust-Agder

Vest-Agder Aust-Agder Telemark Østfold Akershus VestfoldOslo Buskerud Rogaland Hordaland Hedmark Oppland Sogn og fjordane Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Svalbard

Kunnskap

  • Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på økt lærertetthet for 1. – 10. trinn, og vil bevilge 27 millioner kroner i øremerket tilskudd.
  • Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 16 millioner kroner til ny ordning med fylkesvise mobbeombud. Hvert fylke vil få 500 000 kroner til ordningen.
  • Regjeringen foreslår å bevilge til sammen over 200 millioner kroner til tre ordninger som vil hjelpe flere innvandrere ut i arbeid og hjelpe flere ungdommer med kort botid til å fullføre videregående. Det er en økning på 60 millioner kroner siden 2018. Kommunene kan søke om tilskudd fra ordningen "Jobbsjansen del A", som er rettet mot innvandrerkvinner, og fylkeskommunene kan søke om midler til "Jobbsjansen del B" for støtte til kombinasjonsklasser der ungdom kan ta grunnopplæring og videregående opplæring samtidig. I tillegg kan kommunene søke om tilskudd fra ordningen for utvikling av kommunale integreringstiltak, blant annet til utprøving av ulike modeller for arbeidsrettet kvalifisering i samarbeid med sosiale entreprenører. Innvandrerkvinner vil være en prioritert målgruppe.

Samferdsel

Vei           

  • Rv. 9 Bjørneråa – Optestøyl, Bykle kommune
    Det prioriteres midler midler til å videreføre arbeidene med strekningsvise utbedringstiltak på rv. 9 i Setesdal i Aust-Agder, blant annet med lokale tilskudd. Delstrekningen Bjørnaråa – Optestøyl i Bykle planlegges åpnet for trafikk i oktober 2019.            
  • Rv. 9 Fånefjelltunnelen, Bygland kommune
    Det settes av midler til å ferdigstille utbedring av Fånefjelltunnelen.           
  • E18 Haumyrheiatunnelen, Kristiansand kommune
    Det prioriteres midler til å starte utbedringen av Haumyrheiatunnelen.            
  • E18 Grimstadporten, Grimstad kommune
    Innenfor midlene til fornying legges det opp til å ferdigstille arbeidene med å utbedre E18 Grimstadporten.             
  • E18 Grimstad – Kristiansand, Grimstad, Lillesand og Kristiansand kommuner
    Det settes av 348,4 millioner kroner for 2019. Dette er midler til den årlige kontraktsfestede betalingen til OPS-selskapet som driver E18 Grimstad-Kristiansand. Strekningen ble åpnet for trafikk i 2009. Kontrakten løper fram til 2034.            
  • E18/fv. 420 Stølen – Torsbudalen, Arendal kommune
    Det settes av midler til å bygge gang- og sykkelveg langs E18/fv. 420 på strekningen Stølen – Torsbudalen.            
  • Kollektivterminal, Grimstad kommune
    Det settes av midler til ny kollektivterminal (kollektivknutepunkt) på E18 ved Øygardsdalen i Grimstad.  
  • TT-ordningen - tilrettelagt transport for funksjonshemmede 
    Staten har etablert en tilskuddsordning for fylkeskommunene for et utvidet TT-tilbud som gir brukere med særlige behov, fortrinnsvis rullestolbrukere og blinde/svaksynte, rett til 200 enkeltreiser i året. I budsjettet for 2019 har regjeringen foreslått å bevilge 139,2 millioner kroner til ordningen, hvor nå åtte fylker er omfattet, inkludert Aust-Agder. Midlene fordeles etter søknad fra fylkeskommunene.

 

Jernbane

  • Vedlikehold og fornying
    Regjeringen foreslår å bevilge 4 389 millioner kroner til vedlikehold i 2019. I tillegg kommer midler til ERTMS-prosjektet som tidligere omtalt. Av vedlikeholdsmidlene skal minst 2 160 millioner kroner anvendes til fornying. Dette omfatter større systematiske tiltak for å ivareta den langsiktige funksjonaliteten og standarden i anleggene, samt mindre tiltak som skal ivareta sikkerheten inntil mer omfattende tiltak kan settes i verk. Fornying av jernbaneinfrastrukturen bidrar til å opprettholde og utvikle realverdiene og standarden i eksisterende jernbaneinfrastruktur. Dette er avgjørende for å kunne nå de langsiktige målene for driftsstabilitet. Målene er nå til vurdering i departementet etter at Jernbanedirektoratet har gjennomgått dem.            
  • Programområde «Sikkerhet og miljø»
    Regjeringen foreslår å bevilge 360 millioner kroner til tiltak for å opprettholde eller forbedre sikkerheten og miljøet rundt eksisterende infrastruktur. Dette omfatter tiltak for sikring og sanering av planoverganger, rassikring, tunnelsikkerhet, teknisk trafikksikkerhet og miljøtiltak. Bane NOR analyserer jernbanestrekningene for å identifisere risikoforhold og prioritere tiltak. Basert på en samlet vurdering av risikobildet skal Bane NOR gjennomføre tiltak for å forebygge ulykker på planoverganger, forhindre avsporing og sammenstøt mellom tog, rassikringstiltak mv. Målet er at alle tiltak skal bidra til å opprettholde eller forbedre sikkerhetsnivået.            
  • Programområde «Tekniske tiltak»
    Regjeringen foreslår å bevilge 159 millioner kroner til tiltak på jernbanens interne tele- og datakommunikasjonsnett. Økt etterspørsel etter informasjonsoverføring til ulike formål innen jernbaneinfrastrukturen skaper behov for økt kapasitet. Etterspørselen øker kontinuerlig og kan ikke innfris av eksisterende systemer. Målet er at alle disse tiltak skal bidra til å sikre at systemene er tilgjengelige, med tilstrekkelig kapasitet og funksjonalitet, og blir mindre sårbare for ytre påvirkninger. Tekniske tiltak bidrar til styrket driftsstabilitet og robusthet på jernbanen. 

Elektronisk kommunikasjon (Ekom)           

  • Tilskudd til bredbåndsutbygging
    Regjeringen foreslår å bevilge om lag 100 millioner kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging, som vil fordeles mellom fylkene. Midlene vil sikre et nytt eller forbedret bredbåndstilbud til flere tusen husstander. Siden 2014 har tilskudd til bredbånd sørget for slikt tilbud til over 40 000 husstander.            
  • Telesikkerhet og teleberedskap
    Regjeringen foreslår over å bevilge 180 millioner kroner til telesikkerhet og teleberedskap, som blant annet går til forsterket ekom i utvalgte kommuner. De siste fem årene har til sammen over 30 kommuner fått midler til forsterket ekom, som sikrer kommunikasjon ved hendelser, for eksempel langvarig strømbortfall som følge av ekstremvær. Nye kommuner vil få forsterket ekom i 2019. I tillegg til dette bevilges det penger til blant annet pilot for alternativt kjernenett, for å bidra til flere nett som knytter forbindelser over lange avstander regionalt eller nasjonalt i Norge, og tilrettelegging for fiberkabler til utlandet. 

Post           

  • Statlig kjøp av post- og banktjenester
    Regjeringen foreslår å bevilge over 600 millioner kroner til kjøp av post- og banktjenester i 2019. Midlene går til postomdeling fem dager i uken i hele landet, banktjenester i landpostnettet, lørdagsomdeling av aviser i distriktene og gratis blindeskriftsendinger. 

     

Helse

  • Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 48 millioner kroner til gjennomføring av Leve hele livet i 2019. Målet med reformen er at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg og aktiv alderdom. Reformen handler om det som ofte svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenesten. Det handler også om å utvikle et mer aldersvennlig Norge.
  • Det skal opprettes et regionalt støtteapparat som blant annet skal drive nettverksarbeid og bistå kommunene i planlegging og arbeid med reformen.
  • 26 millioner kroner av bevilgningen skal brukes til støtteapparatet, fordelt slik:
    • 10 millioner kroner til fylkesmennene
    • 10 millioner kroner til KS
    • 6 millioner kroner til utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til å styrke rekrutteringstilskuddet for kommuner som ansetter psykolog. Midlene inngår i den kommende Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Fra 1. januar 2020 har regjeringen lovfestet at alle kommuner skal ha psykologkompetanse. Frem til lovplikten trer i kraft, vil kommuner som rekrutterer psykolog, kunne motta et årlig tilskudd per psykologårsverk.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til 450 nye dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer med demens. Tilskuddssatsen foreslås økt fra 30 til 50 prosent per plass. Målet er å stimulere til raskere oppbygging av et slikt tilbud.
  • Regjeringen foreslår å bevilge midler til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser over hele landet. I forslaget heter det at tilskuddet skal splittes på to budsjettposter. En post skal brukes til netto tilvekst av omsorgsplasser og en post til rehabilitering og utskifting av eksisterende heldøgns omsorgsplasser.

Innovasjon og næring

Forskning og innovasjon i næringslivet 

  • I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å bevilge mer enn 9,7 milliarder kroner til næringsrettet forskning og innovasjon over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Det er en dobling siden regjeringen tiltrådte i 2013.
  • Det er en historisk satsing, som vil bidra til at næringslivet blir grønnere, smartere og mer nyskapende. Inkludert i denne summen er Skattefunn-ordningen (som gir bedrifter som driver med forskning og utvikling skattefradrag), og skatteinsentiv-ordningen som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper (Kapitalfunn). Over 3 milliarder kroner kommer som følge av økt bruk av Skattefunn-ordningen blant norske bedrifter.
  • Mer forskning og utvikling i næringslivet gir nye produkter og tjenester, som igjen gir ny verdiskaping og vekst for norsk økonomi. Det kommer norske arbeidsplasser til gode, og legger til rette for et bærekraftig velferdssamfunn. Forsknings- og innovasjonsordningene i Innovasjon Norge og Forskningsrådet (som deler ut penger til bedriftene) er landsdekkende.
  • Bedrifter i Aust-Agder kan søke om penger i alle disse programmene. For 2017 ble det gitt 12,3 millioner kroner i forskning og utvikling direkte til bedrifter i Aust-Agder gjennom Forskningsrådet (ikke bare fra Nærings- og fiskeridepartementet). I 2017 fikk prosjekter fra Aust-Agder 144,8 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge. 

Maritim næring 

  • Norge er en sjøfartsnasjon og en stormakt på havet. Praktisk kunnskap fra sjøen har mye å si for vår evne til å konkurrere i verdenstoppen. I 2017 jobbet nesten 20 000 norske sjøfolk på norske skip. 
  • Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal sikre norsk maritim kompetanse, den skal sikre rekruttering av norske sjøfolk, og den skal gi konkurransedyktige vilkår for rederier med skip under norsk flagg. 
  • Ordningen innebærer at rederiene kan søke om tilskudd for mannskapet om bord på sine skip med norske flagg. Siden 2013 har overslagsbevilgningen i ordningen økt med om lag 430 millioner kroner, og i 2019 foreslår regjeringen å bevilge 2,05 milliarder kroner til sysselsetting av sjøfolk.
  • I 2017 var om lag 250 sjøfolk i Aust-Agder omfattet av tilskuddsordningen. 

Havets helse 

  • Regjeringen foreslår å bevilge 30 millioner kroner i 2019 til havets helse. Satsingen skal gi mer kunnskap om havet raskere enn før, gjennom nye metoder for prøvetaking og digitalisering av analyser. Satsingen skal gi raskere og bedre informasjon om:
    • endringer i det marine miljøet som følge av forurensning og annen påvirkning, med vekt på kystmiljøet
    • smitte og smitterisiko knyttet til havbruk
    • samspillet mellom bestandene i havet som grunnlag for flerbestandsforvalting
    • effekten av nano- og mikroplast på marine ressurser.
  • Satsingen innebærer en styrking av Havforskningsinstituttet, Norges forskningsråd og Veterinærinstituttet på disse områdene.

Teknisk-industrielle institutter 

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 40 millioner kroner til de teknisk-industrielle instituttene i 2019. Norge trenger forskningsinstitusjoner som kan levere solid forskning til næringslivet i årene som kommer. Dette er en del av opptrappingsplanene i langtidsplanen for forskning, og gir instituttene mulighet til å styrke sin langsiktige kunnskapsoppbygging.
  • Forskningsinstituttene er en del av regjeringens forsknings- og innovasjonssatsing. De teknisk-industrielle instituttene er den klart største gruppen, og består av et bredt fagområde innenfor naturvitenskap og teknologi. De opererer ofte på internasjonalt nivå, og er en viktig aktør for å hente hjem ny kunnskap til norsk næringsliv. Eksempler på slike institutter er SINTEF, Norges Geotekniske Institutt, Institutt for energiteknikk og Norce.

Klima og miljø

  • Enova er et viktig virkemiddel i regjeringens klima- og energipolitikk. I 2017 tildelte Enova 2,3 milliarder kroner som skal bidra til å realisere mer enn 900 energi- og klimaprosjekter i næringslivet og offentlig sektor. Enova støttet prosjekter i alle fylker. Hele prosjektlisten og en fylkesvis oppsummering ligger her.
  • Regjeringen foreslår en økning av overføringene til Enova gjennom Klima- og energifondet med 344,5 millioner kroner i 2019. Midlene skal prioriteres til tiltak som gir størst utslippsreduksjon i ikke-kvotepliktig sektor. Med regjeringens forslag til økning tilføres Enova over 3 mrd. kroner gjennom Klima- og energifondet i 2019.
  • I 2016 ble det opprettet en tilskuddsordning for kommunale klimatiltak "Klimasats" i Miljødirektoratet. I 2018 ble det tildelt 150 millioner kroner til 124 kommuner og 170 ulike prosjekter. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med en bevilgning på 156,8 millioner kroner i 2019. Her kan du se hva fylkene har fått tildelt av midler de 3 siste årene.
  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene (vernet etter naturmangfoldsloven) med 10 millioner kroner, og bevilgningen til besøkssenter med 1 million kroner. Forslaget har virkning for verneområder og besøkssentre i alle fylker.
  • Regjeringen foreslår å styrke Kulturminnefondet med 4,2 millioner kroner i 2019. Totalt bevilges 116,32 millioner kroner i 2019 til tilskudd slik at private eiere over hele landet kan sette i stand verneverdige eiendommer.
  • Arbeidet med rovviltforvaltning styrkes i 2019. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til Statens naturoppsyns feltpersonell og forebyggende tiltak i områder som opplever store skader fra rovvilt på beitedyr med 15 millioner kroner.
  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tiltak mot fremmede skadelige arter med 10 millioner kroner i 2019. Den økte bevilgningen skal gå til myndighetenes arbeid med bekjempelsestiltak i regi av Statens naturoppsyn og fylkesmennene.
  • Regjeringen vil prioritere bevilgningene til norsk skogvern på et høyt nivå også i 2019 med en bevilgning på 444,6 millioner kroner, for å sikre god fremdrift i arbeidet med å verne 10 prosent av skogen. Det ventes i 2019 vern av nye skogområder blant annet i Aust-Agder.  
  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 10 millioner kroner til bekjemping av fremmede skadelige arter, blant annet til fjerning av stillehavsøsters i områder med store naturmangfolds- og friluftslivsverdier.

Forsvar

  • Heimevernets treningsmengde i Aust-Agder økes.

Fengsel

Regjeringen foreslår å bevilge samlet 380 millioner kroner i 2019 til byggeprosjektet med nytt fengsel i Agder under Kommunal- og moderniseringsdepartementets og Justis- og beredskapsdepartementets budsjett. Det skal etableres to avdelinger med 200 plasser i Froland og 100 plasser i Mandal (Vest-Agder). Administrasjon av fengselet legges til avdelingen i Mandal. Forventet ferdigstillelse er medio 2020. 

Offentlig forvaltning

Regjeringen foreslår å bevilge 12 millioner kroner til å dekke engangskostnader knyttet til etablering av Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA) fra 1. januar 2019. Den nye virksomheten vil ha hovedsete i Arendal, med ansatte lokalisert ved embetene rundt i landet. 

    Aust-Agder fylke

    Anslag på vekst i frie inntekter

    Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2018 til 2019 er anslått til 2,8 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2018 med 2,4 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2018. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2019 er anslått til 2,8 pst.

    Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2019 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert skatteutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2018. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Veksten vises i nominelle tall.

    Ved fordeling av skatteinntekter for 2018 og 2019 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2017. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2018. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

    For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2018–2019), Grønt hefte for 2019, tabell 3-fk og tabell 3-k.

    Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

    Kommunene i Aust-Agder

     

    Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

    Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,9 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Kommunene i Aust-Agder anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,9 prosent.

    I Aust-Agder har 6 av 15 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Risør kommune med 4,2 prosent, mens Valle og Bykle kommuner har lavest vekst (begge med 1,6 prosent). Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2018.

    Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

    Sett under ett hadde kommunene i Aust-Agder i 2017 utgiftskorrigerte frie inntekter på 97 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

    I Aust-Agder hadde 7 av 15 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

    Finansielle indikatorer

    Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

    Kommunene i Aust-Agder hadde i 2017 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 2,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 3,8 prosent.

    Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Aust-Agder hadde i gjennomsnitt 77 984 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2017. Landsgjennomsnittet var 66 830 kroner per innbygger.

    Aust-Agder fylkeskommune

    Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

    Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 2,3 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Aust-Agder fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 1,5 prosent (fra anslag på regnskap for 2018) i 2019.

    Finansielle indikatorer

    Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

    Aust-Agder fylkeskommune hadde i 2017 et netto driftsresultat på 4,2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet uten Oslo var 4,3 prosent.

    Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 11 262 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet uten Oslo lå på 12 208 kroner per innbygger.

    Kommune

    Netto drifts-

    resultat i % av

    driftsinntektene

    20171

    Netto

    lånegjeld

    20171

    (kr. per innb.)

    Utgiftskorr.

    frie

    inntekter

    20172

    (i % av landsgj.)

    Anslag på

    frie

    inntekter

    2019

    (1000 kr)

    Vekst fra anslag

    på regnskap 2018 - 2019

    Nominelle

    kroner

    (1000 kr)

    Prosent

      

    1

    2

    3

    4

    5

    6

    0901 Risør

    0,2

    89 070

    96

    401 691

    16 034

    4,2

    0904 Grimstad

    3,6

    56 455

    98

    1 266 214

    33 275

    2,7

    0906 Arendal

    2,3

    83 795

    95

    2 386 902

    66 412

    2,9

    0911 Gjerstad

    2,7

    111 012

    101

    159 347

    5 671

    3,7

    0912 Vegårshei

    2,8

    78 566

    104

    140 715

    3 136

    2,3

    0914 Tvedestrand

    1,4

    48 561

    96

    359 711

    7 309

    2,1

    0919 Froland

    -0,2

    84 894

    95

    323 445

    7 241

    2,3

    0926 Lillesand3

    4,2

    103 672

    96

    418 189

    12 800

    3,2

    0928 Birkenes

    4,6

    81 126

    95

    301 697

    10 108

    3,5

    0929 Åmli

    3,9

    94 441

    101

    141 441

    3 419

    2,5

    0935 Iveland

    5,0

    47 039

    101

    93 722

    2 312

    2,5

    0937 Evje og Hornnes

    2,2

    57 799

    95

    223 164

    8 529

    4,0

    0938 Bygland

    3,3

    95 410

    104

    93 445

    2 267

    2,5

    0940 Valle

    8,0

    109 478

    103

    88 753

    1 420

    1,6

    0941 Bykle

    10,0

    20 625

    133

    83 498

    1 303

    1,6

    Fordeles gjennom året4

         

    6 500

      

      

    Aust-Agder

    2,9

    77 984

    97

    6 488 434

    181 786

    2,9

    Aust-Agder fylkeskommune

    4,2

    11 262

    97

    1 567 097

    22 747

    1,5

    1) Konserntall, dvs. tallene for netto lånegjeld omfatter også kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF) samt interkommunale selskaper (IKS).
    2) Ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter.
    3) Lillesand deltok i 2017 i et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Utgiftskorrigerte frie inntekter for 2017 er korrigert for dette, slik at tallene skal være sammenlignbare med øvrige kommuner.
    4) Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder forvalter en felles skjønnsramme for de to Agder-fylkene. Fordelingen av de ufordelte skjønnsmidlene i tabellen mellom de to fylkene er ikke bindende for den framtidige fordelingen.

    Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2017
    Kolonne 2: Netto lånegjeld 2017 i kroner per innbygger
    Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2017
    Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2019, 1 000 kroner
    Kolonne 5: Vekst anslag på regnskap 2018 til 2019, nominelle tall i 1 000 kroner
    Kolonne 6: Vekst anslag på regnskap 2018 til 2019, nominell prosentvis vekst