Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Oppland

Vest-Agder Aust-Agder Telemark Østfold Akershus VestfoldOslo Buskerud Rogaland Hordaland Hedmark Oppland Sogn og fjordane Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Svalbard

Kunnskap

  • Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på økt lærertetthet for 1. – 10. trinn, og vil bevilge 36,8 millioner kroner i øremerket tilskudd.
  • Regjeringen foreslår å bevilge totalt 16 millioner kroner til ny ordning med fylkesvise mobbeombud. Hvert fylke vil få 500 000 kroner til ordningen.
  • Regjeringen foreslår å bevilge til sammen over 200 millioner kroner til tre ordninger som vil hjelpe flere innvandrere ut i arbeid og hjelpe flere ungdommer med kort botid til å fullføre videregående. Det er en økning på 60 millioner kroner siden 2018. Kommunene kan søke om tilskudd fra ordningen "Jobbsjansen del A", som er rettet mot innvandrerkvinner, og fylkeskommunene kan søke om midler til "Jobbsjansen del B" for støtte til kombinasjonsklasser der ungdom kan ta grunnopplæring og videregående opplæring samtidig. I tillegg kan kommunene søke om tilskudd fra ordningen for utvikling av kommunale integreringstiltak, blant annet til utprøving av ulike modeller for arbeidsrettet kvalifisering i samarbeid med sosiale entreprenører. Innvandrerkvinner vil være en prioritert målgruppe.

Samferdsel

Vei        

  • E16 Eggemoen – Jevnaker – Olum, Ringerike kommune i Buskerud og Jevnaker kommune i Oppland
    Anleggsarbeidene startet i 2018, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2021. Arbeidene med lokalveinettet ventes ferdigstilt i 2022. Regjeringen foreslår å bevilge 80 millioner kroner i 2019. I tillegg er det lagt til grunn at 520 millioner kroner kommer fra bompengeselskapet.          
  • E16 Filefjell, Lærdal og Vang kommuner
    For å sikre rasjonell fremdrift i byggingen av igangsatte delstrekninger foreslås det bevilget 179,7 millioner kroner til E16 over Filefjell i 2019. Det prioriteres å videreføre utbyggingen av delstrekningen Øye – Eidsbru i Oppland.          
  • E16 Bagn – Bjørgo i Sør- og Nord-Aurdal kommuner
    Anleggsarbeidene startet i august 2016, og prosjektet ventes åpnet for trafikk oktober 2019. Regjeringen foreslår å bevilge 310 millioner kroner i 2018. I tillegg er det lagt til grunn at 4 millioner kroner kommer fra bompengeselskapet.
  • E16 Tveit bru, Vang kommune
    Det prioriteres å bygge ny bru på E16 ved Tveit i Oppland.         
  • E6 Selsverket, Sel kommune
    Det prioriteres å starte opp arbeidene med å utbedre et trafikkfarlig kryss på E6 ved Selsverket i Oppland.         
  • E6 Vedemselva – Smidesag, Øyer og Ringebu kommuner
    Det settes av midler til veilys langs E6 på strekningen Vedemselva–Smidesang i Oppland.         
  • E6 Skurva – Lillehammer helsehus, Lillehammer kommune
    Av mindre tiltak foreslås videreføring av utbygging av gang- og sykkelvei langs E6 på strekningen Skurva – Lillehammer helsehus.
  • Rv. 4 Hans Mustadsgate – Wergelandsgate, Gjøvik kommune
    Av mindre tiltak foreslås videreføring av utbygging av gang- og sykkelvei langs rv. 4 på strekningen Hans Mustadsgate – Wergelandsgate.
  • Planlegging
    Reguleringsplan for utbedringsstrekning E16 Fagernes – Øye (Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Vang kommuner).

Jernbane        

  • InterCity Dovrebanen: Hensetting Hove, Lillehammer kommune
    Regjeringen foreslår å bevilge totalt 106 millioner kroner til ferdigstilling av detaljplan og grunnerverv i 2019. Prosjektet omfatter ny sporplan for hensettingsområdet og tilrettelegging for servicefunksjoner. Det er behov for økt hensettingskapasitet for både dagens materiell og for nytt materiell fram mot tilbudsforbedringene som er planlagt fra 2026.          
  • Jaren stasjon, Gran kommune
    Regjeringen foreslår å bevilge totalt 754 millioner kroner innenfor programområdet "Kapasitetsøkende tiltak". Dette til å planlegge tiltak som er nødvendige for å ta i bruk nytt togmateriell, og som gir en robust infrastruktur og økt kapasitet i jernbanenettet. I Oppland prioriteres hensettingsanlegg på Jaren.         
  • Kvam stasjon, Nord-Fron kommune
    Regjeringen foreslår å bevilge totalt 431 millioner kroner til tiltak rettet mot å bedre vilkårene og øke kapasiteten for godstransport på jernbanen. Dette kan bidra til å flytte mer godstransport over til tog. Det skal planlegges videre for flere kryssingsspor, sanering av planoverganger og terminaltiltak. I Oppland prioriteres bygging av kryssingsspor ved Kvam.
  • Gjøvikbanen, Oslo, Nittedal, Lunner, Gran, Vestre Toten og Gjøvik kommuner
    Regjeringen foreslår å bevilge 1 400 millioner kroner til videreføring av ERTMS-prosjektet i 2019. ERTMS-prosjektet består av tre større tekniske systemkontrakter, signalanlegg, trafikkstyring og utstyr om bord i tog. Prosjektet følger fastsatte planer for kostnad, kvalitet og fremdrift. I Oppland startes det opp forberedende arbeider og telearbeider på Gjøvikbanen.         
  • Vedlikehold og fornying
    Regjeringen foreslår å bevilge 4 389 millioner kroner til vedlikehold i 2019. I tillegg kommer midler til ERTMS-prosjektet som tidligere omtalt. Av vedlikeholdsmidlene skal minst 2 160 millioner kroner anvendes til fornying. Dette omfatter større systematiske tiltak for å ivareta den langsiktige funksjonaliteten og standarden i anleggene, samt mindre tiltak som skal ivareta sikkerheten inntil mer omfattende tiltak kan settes i verk. Fornying av jernbaneinfrastrukturen bidrar til å opprettholde og utvikle realverdiene og standarden i eksisterende jernbaneinfrastruktur. Dette er avgjørende for å kunne nå de langsiktige målene for driftsstabilitet. Målene er nå til vurdering i departementet etter at Jernbanedirektoratet har gjennomgått dem.         
  • Programområde «Sikkerhet og miljø»
    Regjeringen foreslår å bevilge 360 millioner kroner til tiltak for å opprettholde eller forbedre sikkerheten og miljøet rundt eksisterende infrastruktur. Dette omfatter tiltak for sikring og sanering av planoverganger, rassikring, tunnelsikkerhet, teknisk trafikksikkerhet og miljøtiltak. Bane NOR analyserer jernbanestrekningene for å identifisere risikoforhold og prioritere tiltak. Basert på en samlet vurdering av risikobildet skal Bane NOR gjennomføre tiltak for å forebygge ulykker på planoverganger, forhindre avsporing og sammenstøt mellom tog, rassikringstiltak mv. Målet er at alle tiltak skal bidra til å opprettholde eller forbedre sikkerhetsnivået.         
  • Programområde «Tekniske tiltak»
    Regjeringen foreslår å bevilge 159 millioner kroner til tiltak på jernbanens interne tele- og datakommunikasjonsnett. Økt etterspørsel etter informasjonsoverføring til ulike formål innen jernbaneinfrastrukturen skaper behov for økt kapasitet. Etterspørselen øker kontinuerlig og kan ikke innfris av eksisterende systemer. Målet er at alle disse tiltak skal bidra til å sikre at systemene er tilgjengelige, med tilstrekkelig kapasitet og funksjonalitet, og blir mindre sårbare for ytre påvirkninger. Tekniske tiltak bidrar til styrket driftsstabilitet og robusthet på jernbanen. 

Elektronisk kommunikasjon (Ekom)         

  • Tilskudd til bredbåndsutbygging
    Regjeringen foreslår å bevilge om lag 100 millioner kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging, som vil fordeles mellom fylkene. Midlene vil sikre et nytt eller forbedret bredbåndstilbud til flere tusen husstander. Siden 2014 har tilskudd til bredbånd sørget for slikt tilbud til over 40 000 husstander.         
  • Telesikkerhet og teleberedskap
    Regjeringen foreslår å bevilge over 180 millioner kroner til telesikkerhet og teleberedskap, som blant annet går til forsterket ekom i utvalgte kommuner. De siste fem årene har til sammen over 30 kommuner fått midler til forsterket ekom, som sikrer kommunikasjon ved hendelser, for eksempel langvarig strømbortfall som følge av ekstremvær. Nye kommuner vil få forsterket ekom i 2019. I tillegg til dette bevilges det penger til blant annet pilot for alternativt kjernenett, for å bidra til flere nett som knytter forbindelser over lange avstander regionalt eller nasjonalt i Norge, og tilrettelegging for fiberkabler til utlandet. 

Post        

  • Statlig kjøp av post- og banktjenester
    Regjeringen foreslår over 600 millioner kroner til kjøp av post- og banktjenester i 2019. Midlene går til postomdeling fem dager i uken i hele landet, banktjenester i landpostnettet, lørdagsomdeling av aviser i distriktene og gratis blindeskriftsendinger. 

Helse

  • Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 48 millioner kroner til gjennomføring av Leve hele livet i 2019. Målet med reformen er at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg og aktiv alderdom. Reformen handler om det som ofte svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenesten. Det handler også om å utvikle et mer aldersvennlig Norge.
  • Det skal opprettes et regionalt støtteapparat som blant annet skal drive nettverksarbeid og bistå kommunene i planlegging og arbeid med reformen.
  • 26 millioner kroner av bevilgningen skal brukes til støtteapparatet, fordelt slik:
    • 10 millioner kroner til fylkesmennene
    • 10 millioner kroner til KS
    • 6 millioner kroner til utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester.
  • Regjeringen foreslår 50 millioner kroner til å styrke rekrutteringstilskuddet for kommuner som ansetter psykolog. Midlene inngår i den kommende Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Fra 1. januar 2020 har regjeringen lovfestet at alle kommuner skal ha psykologkompetanse. Frem til lovplikten trer i kraft, vil kommuner som rekrutterer psykolog, kunne motta et årlig tilskudd per psykologårsverk.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til 450 nye dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer med demens. Tilskuddssatsen foreslås økt fra 30 til 50 prosent per plass. Målet er å stimulere til raskere oppbygging av et slikt tilbud.
  • Regjeringen foreslår å bevilge midler til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser over hele landet. I forslaget heter det at tilskuddet skal splittes på to poster. En post skal brukes til netto tilvekst av omsorgsplasser og en post til rehabilitering og utskifting av eksisterende heldøgns omsorgsplasser.

Innovasjon og næring

  • I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å bevilge mer enn 9,7 milliarder kroner til næringsrettet forskning og innovasjon over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Det er en dobling siden regjeringen tiltrådte i 2013.
  • Det er en historisk satsing, som vil bidra til at næringslivet blir grønnere, smartere og mer nyskapende. Inkludert i denne summen er Skattefunn-ordningen (som gir bedrifter som driver med forskning og utvikling skattefradrag), og skatteinsentiv-ordningen som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper (Kapitalfunn). Over 3 milliarder kroner kommer som følge av økt bruk av Skattefunn-ordningen blant norske bedrifter.
  • Mer forskning og utvikling i næringslivet gir nye produkter og tjenester, som igjen gir ny verdiskaping og vekst for norsk økonomi. Det kommer norske arbeidsplasser til gode, og legger til rette for et bærekraftig velferdssamfunn. Forsknings- og innovasjonsordningene i Innovasjon Norge og Forskningsrådet (som deler ut penger til bedriftene) er landsdekkende. Bedrifter i Oppland kan søke om penger i alle disse programmene.
  • For 2017 ble det gitt 40,9 millioner kroner i forskning og utvikling direkte til bedrifter i Oppland gjennom Forskningsrådet (ikke bare fra Nærings- og fiskeridepartementet). I 2017 fikk prosjekter fra Oppland 190 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge.

Maritim næring

  • Norge er en sjøfartsnasjon og en stormakt på havet. Praktisk kunnskap fra sjøen har mye å si for vår evne til å konkurrere i verdenstoppen. I 2017 jobbet nesten 20.000 norske sjøfolk på norske skip.
  • Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal sikre norsk maritim kompetanse, den skal sikre rekruttering av norske sjøfolk, og den skal gi konkurransedyktige vilkår for rederier med skip under norsk flagg. Ordningen innebærer at rederiene kan søke om tilskudd for mannskapet om bord på sine skip med norske flagg. Siden 2013 har overslagsbevilgningen i ordningen økt med om lag 430 millioner kroner, og i 2019 foreslår regjeringen å bevilge 2,05 milliarder kroner til sysselsetting av sjøfolk.
  • I 2017 var om lag 50 sjøfolk i Oppland omfattet av tilskuddsordningen.

Teknisk-industrielle institutter

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 40 millioner kroner til de teknisk-industrielle instituttene i 2019. Norge trenger forskningsinstitusjoner som kan levere solid forskning til næringslivet i årene som kommer. Dette er en del av opptrappingsplanene i langtidsplanen for forskning, og gir instituttene mulighet til å styrke sin langsiktige kunnskapsoppbygging.
  • Forskningsinstituttene er en del av regjeringens forsknings- og innovasjonssatsing. De teknisk-industrielle instituttene er den klart største gruppen, og består av et bredt fagområde innenfor naturvitenskap og teknologi. De opererer ofte på internasjonalt nivå, og er en viktig aktør for å hente hjem ny kunnskap til norsk næringsliv. Eksempler på slike institutter er SINTEF, Norges Geotekniske Institutt, Institutt for energiteknikk og Norce.

Klima og miljø

  • Enova er et viktig virkemiddel i regjeringens klima- og energipolitikk. I 2017 tildelte Enova 2,3 milliarder kroner som skal bidra til å realisere mer enn 900 energi- og klimaprosjekter i næringslivet og offentlig sektor. Enova støttet prosjekter i alle fylker. Hele prosjektlisten ligger på enova.no og en fylkesvis oppsummering ligger her.
  • Regjeringen foreslår en økning av overføringene til Enova gjennom Klima- og energifondet med 344,5 millioner kroner i 2019. Midlene skal prioriteres til tiltak som gir størst utslippsreduksjon i ikke-kvotepliktig sektor. Med regjeringens forslag til økning tilføres Enova over 3 milliarder kroner gjennom Klima- og energifondet i 2019. 
  • I 2016 ble det opprettet en tilskuddsordning for kommunale klimatiltak, "Klimasats", i Miljødirektoratet. I 2018 ble det tildelt 150 millioner kroner til 124 kommuner og 170 ulike prosjekter. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med en bevilgning på 156,8 millioner kroner i 2019. Her kan du se hva fylkene har fått tildelt av midler de tre siste årene.
  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene (vernet etter naturmangfoldsloven) med 10 millioner kroner, og bevilgningen til besøkssenter med 1 million kroner. Forslaget har virkning for verneområder og besøkssentre i alle fylker.
  • Regjeringen foreslår å styrke Kulturminnefondet med 4,2 millioner kroner i 2019. Totalt bevilges 116,32 millioner kroner i 2019 til tilskudd slik at private eiere over hele landet kan sette i stand verneverdige eiendommer.
  • Arbeidet med rovviltforvaltning styrkes i 2019. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til Statens naturoppsyns feltpersonell og forebyggende tiltak i områder som opplever store skader fra rovvilt på beitedyr med 15 millioner kroner.
  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tiltak mot fremmede skadelige arter med 10 millioner kroner i 2019. Den økte bevilgningen skal gå til myndighetenes arbeid med bekjempelsestiltak i regi av Statens naturoppsyn og fylkesmennene.
  • Regjeringen vil prioritere bevilgningene til norsk skogvern på et høyt nivå også i 2019 med en bevilgning på 444,6 millioner kroner, for å sikre god fremdrift i arbeidet med å verne 10 prosent av skogen. Det ventes i 2019 vern av nye skogområder, blant annet i Oppland.

Kultur

  • Regjeringen foreslår å bevilge tilskudd til drift av særskilte idrettsanlegg, totalt 4,5 millioner kroner til Lillehammer bob- og akebane og Vikersund skiflygingsbakke i Buskerud.
  • Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Valdresmusea med 400 000 kroner for å styrke museets arbeid med drakt- og tekstilforskning.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 2,9 millioner kroner til Mjøsmuseet i 2019, til oppføring av et moderne fellesmagasin for gjenstandene Mjøsmuseet forvalter fra hele regionen. I tillegg foreslås et tilsagn om ytterligere 1,5 millioner kroner i senere budsjettår, slik at samlet statlig tilskudd til prosjektet blir 4,4 millioner kroner.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 1,2 millioner kroner til Lillehammer museum til utvikling av publikumsbygningen ved Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 2,2 millioner kroner til Valdresmusea til rehabilitering av utstillingslokaler til statens draktsamling ved Norsk institutt for bunad og folkedrakt.

Forsvar

  • Regjeringen foreslår å bruke rundt 40 millioner kroner til forsvarssektorens eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter i Oppland. Midlene planlegges i hovedsak benyttet til å videreføre et prosjekt for kontorer og testlaboratorium for Forsvarsmateriell på Jørstadmoen.
  • Hjerkinn skytefelt ryddes og miljøsaneres, og skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2020. Regjeringen foreslår å bruke 50,3 millioner kroner på tiltaket i 2019.
  • Heimevernets treningsmengde i Oppland økes.

Flom- og skredsikring

  • Regjeringen foreslår å bevilge 349 millioner kroner til forebygging av flom- og skredskader, hvorav om lag 294 millioner kroner til gjennomføring kartleggings- og sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at blant annet sikringstiltak i Oppland vil bli prioritert i 2019, inkludert oppstart av arbeidene med sikring av Brandbu sentrum i Gran kommune, detaljplanlegging og oppstart av flomsikringen av Otta sentrum i Sel kommune og tiltak i flere kommuner i Midt-Gudbrandsdal.  

Landbruk

  • I jordbruksoppgjøret 2018 er det satt av 4 millioner kroner til områderettede tiltak i 2019 fordelt på fjellandbruket og arktisk landbruk.
  • Det er satt av 2 millioner kroner til fjellandbruket i 2019, som omfatter fjellandbruket i Trøndelag, Oppland og Hedmark, Telemark og Buskerud. Satsingen skal bygge videre på erfaringene fra tilsvarende satsing i perioden 2014–2016, der det ble lagt vekt på rekruttering til næringen og utvikling av potensialet for økt verdiskaping i fjellandbruket.

Oppland fylke

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2018 til 2019 er anslått til 2,8 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2018 med 2,4 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2018. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2019 er anslått til 2,8 pst.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2019 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert skatteutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2018. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Veksten vises i nominelle tall.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2018 og 2019 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2017. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2018. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2018–2019), Grønt hefte for 2019, tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Oppland

 

Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,9 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Kommunene i Oppland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,8 prosent.

I Oppland har 10 av 26 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Øyer kommune med 5,1 prosent, mens Dovre kommune har lavest vekst med 1,5 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2018.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Oppland i 2017 utgiftskorrigerte frie inntekter under landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

I Oppland hadde 11 av 26 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Oppland hadde i 2017 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 2,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 3,8 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Oppland hadde i gjennomsnitt 64 268 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2017. Landsgjennomsnittet var 66 830 kroner per innbygger.

Oppland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 2,3 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Oppland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 1,8 prosent (fra anslag på regnskap for 2018) i 2019.

Finansielle indikatorer

Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Oppland fylkeskommune hadde i 2017 et netto driftsresultat på 3,5 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet uten Oslo var 4,3 prosent.

Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 8 603 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet uten Oslo lå på 12 208 kroner per innbygger.

Kommune

Netto drifts-

resultat i % av

driftsinntektene

20171

Netto

lånegjeld

20171

(kr pr innb)

Utgiftskorr.

frie

inntekter

20172

(i % av landsgj.)

Anslag på

frie

inntekter

2019

(1 000 kr)

Vekst fra anslag

på regnskap 2018 - 2019

Nominelle

kroner

(1 000 kr)

Prosent

  

1

2

3

4

5

6

0501 Lillehammer

3,3

69 496

96

1 495 922

42 543

2,9

0502 Gjøvik

3,3

47 646

95

1 614 732

37 272

2,4

0511 Dovre

0,9

70 329

100

169 474

2 555

1,5

0512 Lesja

2,7

75 126

100

143 311

5 102

3,7

0513 Skjåk

1,3

51 930

100

139 274

3 023

2,2

0514 Lom

0,9

78 610

100

148 790

4 691

3,3

0515 Vågå

1,8

75 569

100

227 213

4 254

1,9

0516 Nord-Fron

2,1

76 679

99

347 313

14 729

4,4

0517 Sel

1,2

63 308

97

357 873

10 662

3,1

0519 Sør-Fron

2,0

50 546

100

191 738

3 781

2,0

0520 Ringebu

2,5

103 160

101

269 686

4 721

1,8

0521 Øyer

2,9

105 007

97

297 852

14 338

5,1

0522 Gausdal

0,3

86 565

96

349 727

8 562

2,5

0528 Østre Toten

3,3

57 501

95

816 255

17 441

2,2

0529 Vestre Toten

4,6

83 813

95

708 945

19 178

2,8

0532 Jevnaker

3,4

53 935

96

367 125

8 532

2,4

0533 Lunner

1,8

56 799

95

495 228

13 110

2,7

0534 Gran

2,7

54 763

95

773 680

19 422

2,6

0536 Søndre Land

1,0

53 591

96

329 151

9 166

2,9

0538 Nordre Land

3,2

41 006

96

390 807

9 635

2,5

0540 Sør-Aurdal

3,5

69 121

98

211 862

9 347

4,6

0541 Etnedal

0,1

51 925

104

104 494

2 128

2,1

0542 Nord-Aurdal

3,8

67 543

99

372 196

17 534

4,9

0543 Vestre Slidre

6,2

52 672

101

136 418

3 534

2,7

0544 Øystre Slidre

1,8

70 011

100

196 663

5 788

3,0

0545 Vang

5,1

95 292

104

116 482

2 882

2,5

Fordeles gjennom året

  

  

 

15 400

  

  

Oppland

2,7

64 268

97

10 787 613

291 730

2,8

Oppland fylkeskommune

3,5

8 603

99

2 552 261

46 046

1,8

1) Konserntall, dvs. tallene for netto lånegjeld omfatter også kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF) samt interkommunale selskaper (IKS).
2) Ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter.

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2017
Kolonne 2: Netto lånegjeld 2017 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2017
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2019, 1 000 kroner
Kolonne 5: Vekst anslag på regnskap 2018 til 2019, nominelle tall i 1 000 kroner
Kolonne 6: Vekst anslag på regnskap 2018 til 2019, nominell prosentvis vekst