Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Vestfold

Vest-Agder Aust-Agder Telemark Østfold Akershus VestfoldOslo Buskerud Rogaland Hordaland Hedmark Oppland Sogn og fjordane Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Svalbard

Kunnskap

  • Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på økt lærertetthet for 1. – 10. trinn, og vil bevilge 55,8 millioner kroner i øremerket tilskudd.
  • Regjeringen foreslår å bevilge totalt 16 millioner kroner til ny ordning med fylkesvise mobbeombud. Hvert fylke vil få 500 000 kroner til ordningen.
  • Regjeringen foreslår å bevilge til sammen over 200 millioner kroner til tre ordninger som vil hjelpe flere innvandrere ut i arbeid og hjelpe flere ungdommer med kort botid til å fullføre videregående. Det er en økning på 60 millioner kroner siden 2018. Kommunene kan søke om tilskudd fra ordningen "Jobbsjansen del A", som er rettet mot innvandrerkvinner, og fylkeskommunene kan søke om midler til "Jobbsjansen del B" for støtte til kombinasjonsklasser der ungdom kan ta grunnopplæring og videregående opplæring samtidig. I tillegg kan kommunene søke om tilskudd fra ordningen for utvikling av kommunale integreringstiltak, blant annet til utprøving av ulike modeller for arbeidsrettet kvalifisering i samarbeid med sosiale entreprenører. Innvandrerkvinner vil være en prioritert målgruppe.

Samferdsel

Vei  

  • E18 Bommestad – Sky, Larvik kommune
    Prosjektet er siste etappe i utbyggingen av E18 gjennom Vestfold og gir sammenhengende firefelts vei fra Oslo til Langangen i Telemark. I mai 2018 ble E18 åpnet for firefelts trafikk på hele strekningen Bommestad – Sky. Det settes av 136 millioner kroner i 2019. I tillegg er det lagt til grunn at 84 millioner kroner kommer fra bompengeselskapet. Midlene blir brukt til ombygging av lokalveisystemet. 
  • E18 Skjeggestad bru, Holmestrand kommune 
    Midler til Vestfold fylkeskommune som tilskudd til kompenserende tiltak på omkjøringsveiene etter kvikkleireskredet på E18 Skjeggestad bru i 2015. 
  • Rv. 19 Hortenstunnelen, Horten kommune 
    Midler til å finansiere arbeidene med å utbedre rv. 19 Hortenstunnelen. 
  • E18 Fokserød, Sandefjord kommune 
    Det legges opp til å fullføre byggingen av kollektivknutepunkt ved Fokserød på E18 ved Sandefjord. 
  • TT-ordningen – tilrettelagt transport for funksjonshemmede
    Staten har etablert en tilskuddsordning for fylkeskommunene for et utvidet TT-tilbud som gir brukere med særlige behov, fortrinnsvis rullestolbrukere og blinde/svaksynte, rett til 200 enkeltreiser i året. I budsjettet for 2019 har regjeringen foreslått å bevilge 139,2 millioner kroner til ordningen, hvor nå åtte fylker er omfattet, inkludert Vestfold. Midlene fordeles etter søknad fra fylkeskommunene.

 
Jernbane       

  • InterCity Vestfoldbanen: Holm – Holmestrand – Nykirke, Sande, Holmestrand og Horten kommuner
    Regjeringen foreslår å bevilge 111 millioner kroner til avsluttende aktiviteter på Holm – Holmestrand – Nykirke. Prosjektet ble åpnet høsten 2016 og omfatter 14,3 kilometer nytt spor, hvorav 12 kilometer av sporet går i tunnel, samt ny Holmestrand stasjon.   
  • InterCity Vestfoldbanen: Nykirke – Barkåker, Horten og Tønsberg kommuner
    Det er satt av 376 millioner kroner til Nykirke – Barkåker, hvorav 222 millioner kroner til byggestart i 2019. Prosjektet omfatter 14 kilometer nytt dobbeltspor og ny Horten stasjon ved Skoppum vest. Sammen med dobbeltsporstrekningen Drammen–Kobbervikdalen vil dette gi sammenhengende dobbeltspor fra Drammen til Tønsberg med kjøretid på om lag én time mellom Oslo og Tønsberg. Dette vil også gi fremtidig kapasitet til IC-avganger hvert kvarter når IC-utbyggingen er ferdig.  
  • Vedlikehold og fornying
    Regjeringen foreslår å bevilge 4 389 millioner kroner til vedlikehold i 2019. I tillegg kommer midler til ERTMS-prosjektet som tidligere omtalt. Av vedlikeholdsmidlene skal minst 2 160 millioner kroner anvendes til fornying. Dette omfatter større systematiske tiltak for å ivareta den langsiktige funksjonaliteten og standarden i anleggene, samt mindre tiltak som skal ivareta sikkerheten inntil mer omfattende tiltak kan settes i verk. Fornying av jernbaneinfrastrukturen bidrar til å opprettholde og utvikle realverdiene og standarden i eksisterende jernbaneinfrastruktur. Dette er avgjørende for å kunne nå de langsiktige målene for driftsstabilitet. Målene er nå til vurdering i departementet etter at Jernbanedirektoratet har gjennomgått dem.  
  • Programområde «Sikkerhet og miljø»
    Regjeringen foreslår å bevilge 360 millioner kroner til tiltak for å opprettholde eller forbedre sikkerheten og miljøet rundt eksisterende infrastruktur. Dette omfatter tiltak for sikring og sanering av planoverganger, rassikring, tunnelsikkerhet, teknisk trafikksikkerhet og miljøtiltak.

    Bane NOR analyserer jernbanestrekningene for å identifisere risikoforhold og prioritere tiltak. Basert på en samlet vurdering av risikobildet skal Bane NOR gjennomføre tiltak for å forebygge ulykker på planoverganger, forhindre avsporing og sammenstøt mellom tog, rassikringstiltak mv. Målet er at alle tiltak skal bidra til å opprettholde eller forbedre sikkerhetsnivået.
  • Programområde «Tekniske tiltak»
    Regjeringen foreslår å bevilge 159 millioner kroner til tiltak på jernbanens interne tele- og datakommunikasjonsnett. Økt etterspørsel etter informasjonsoverføring til ulike formål innen jernbaneinfrastrukturen skaper behov for økt kapasitet. Etterspørselen øker kontinuerlig og kan ikke innfris av eksisterende systemer. Målet er at alle disse tiltak skal bidra til å sikre at systemene er tilgjengelige, med tilstrekkelig kapasitet og funksjonalitet, og blir mindre sårbare for ytre påvirkninger. Tekniske tiltak bidrar til styrket driftsstabilitet og robusthet på jernbanen. 

Elektronisk kommunikasjon (Ekom)
  

  • Tilskudd til bredbåndsutbygging
    Regjeringen foreslår å bevilge om lag 100 millioner kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging, som vil fordeles mellom fylkene. Midlene vil sikre et nytt eller forbedret bredbåndstilbud til flere tusen husstander. Siden 2014 har tilskudd til bredbånd sørget for slikt tilbud til over 40 000 husstander. 
  • Telesikkerhet og teleberedskap 
    Regjeringen foreslår over 180 millioner kroner til telesikkerhet og teleberedskap, som blant annet går til forsterket ekom i utvalgte kommuner. De siste fem årene har til sammen over 30 kommuner fått midler til forsterket ekom, som sikrer kommunikasjon ved hendelser, for eksempel langvarig strømbortfall som følge av ekstremvær. Nye kommuner vil få forsterket ekom i 2019. I tillegg til dette bevilges det penger til blant annet pilot for alternativt kjernenett, for å bidra til flere nett som knytter forbindelser over lange avstander regionalt eller nasjonalt i Norge, og tilrettelegging for fiberkabler til utlandet. 

Post        

  • Statlig kjøp av post- og banktjenester
    Regjeringen foreslår over 600 millioner kroner til kjøp av post- og banktjenester i 2019. Midlene går til postomdeling fem dager i uken i hele landet, banktjenester i landpostnettet, lørdagsomdeling av aviser i distriktene og gratis blindeskriftsendinger. 

Helse

  • Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 48 millioner kroner til gjennomføring av Leve hele livet i 2019. Målet med reformen er at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg og aktiv alderdom. Reformen handler om det som ofte svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenesten. Det handler også om å utvikle et mer aldersvennlig Norge.
  • Det skal opprettes et regionalt støtteapparat som blant annet skal drive nettverksarbeid og bistå kommunene i planlegging og arbeid med reformen.
  • 26 millioner kroner av bevilgningen skal brukes til støtteapparatet, fordelt slik:
    • 10 millioner kroner til fylkesmennene
    • 10 millioner kroner til KS
    • 6 millioner kroner til utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester.
  • Regjeringen foreslår 50 millioner kroner til å styrke rekrutteringstilskuddet for kommuner som ansetter psykolog. Midlene inngår i den kommende Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Fra 1. januar 2020 har regjeringen lovfestet at alle kommuner skal ha psykologkompetanse. Frem til lovplikten trer i kraft, vil kommuner som rekrutterer psykolog, kunne motta et årlig tilskudd per psykologårsverk.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til 450 nye dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer med demens. Tilskuddssatsen foreslås økt fra 30 til 50 prosent per plass. Målet er å stimulere til raskere oppbygging av et slikt tilbud.
  • Regjeringen foreslår å bevilge midler til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser over hele landet. I forslaget heter det at tilskuddet skal splittes på to budsjettposter. En post skal brukes til netto tilvekst av omsorgsplasser og en post til rehabilitering og utskifting av eksisterende heldøgns omsorgsplasser.

Innovasjon og næring

Forskning og innovasjon i næringslivet 

  • I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å bevilge mer enn 9,7 milliarder kroner til næringsrettet forskning og innovasjon over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Det er en dobling siden regjeringen tiltrådte i 2013.
  • Det er en historiske satsing, som vil bidra til at næringslivet blir grønnere, smartere og mer nyskapende. Inkludert i denne summen er Skattefunn-ordningen (som gir bedrifter som driver med forskning og utvikling skattefradrag), og skatteinsentiv-ordningen som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper (Kapitalfunn). Over 3 milliarder kroner kommer som følge av en økt bruk av Skattefunn-ordningen blant norske bedrifter.
  • Mer forskning og utvikling i næringslivet gir nye produkter og tjenester, som igjen gir ny verdiskaping og vekst for norsk økonomi. Det kommer norske arbeidsplasser til gode, og legger til rette for et bærekraftig velferdssamfunn. Forsknings- og innovasjonsordningene i Innovasjon Norge og Forskningsrådet (som deler ut penger til bedriftene) er landsdekkende.
  • Bedrifter i Vestfold kan søke om penger i alle disse programmene. For 2017 ble det gitt 30,2 millioner kroner i forskning og utvikling direkte til bedrifter i Vestfold gjennom Forskningsrådet (ikke bare Næring- og fiskeridepartementet). I 2017 fikk prosjekter fra Vestfold 124,8 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge.

Maritim næring  

  • Norge er en sjøfartsnasjon og en stormakt på havet. Praktisk kunnskap fra sjøen har mye å si for vår evne til å konkurrere i verdenstoppen. I 2017 jobbet nesten 20 000 norske sjøfolk på norske skip.
  • Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal sikre norsk maritim kompetanse, den skal sikre rekruttering av norske sjøfolk, og den skal gi konkurransedyktige vilkår for rederier med skip under norsk flagg. Ordningen innebærer at rederiene kan søke om tilskudd for mannskapet om bord på sine skip med norske flagg. Siden 2013 har overslagsbevilgningen i ordningen økt med om lag 430 millioner kroner, og i 2019 foreslår regjeringen å bevilge 2,05 milliarder kroner til sysselsetting av sjøfolk.
  • I 2017 var om lag 650 sjøfolk i Vestfold omfattet av tilskuddsordningen.

Teknisk-industrielle institutter  

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 40 millioner kroner til de teknisk-industrielle instituttene i 2019. Norge trenger forskningsinstitusjoner som kan levere solid forskning til næringslivet i årene som kommer. Dette er en del av opptrappingsplanene i langtidsplanen for forskning, og gir instituttene mulighet til å styrke sin langsiktige kunnskapsoppbygging.
  • Forskningsinstituttene er en del av regjeringens forsknings- og innovasjonssatsing. De teknisk-industrielle instituttene er den klart største gruppen, og består av et bredt fagområde innenfor naturvitenskap og teknologi. De opererer ofte på internasjonalt nivå, og er en viktig aktør for å hente hjem ny kunnskap til norsk næringsliv. Eksempler på slike institutter er SINTEF, Norges Geotekniske Institutt, Institutt for energiteknikk og Norce.

Klima og miljø

  • Enova er et viktig virkemiddel i regjeringens klima- og energipolitikk. I 2017 tildelte Enova 2,3 milliarder kroner som skal bidra til å realisere mer enn 900 energi- og klimaprosjekter i næringslivet og offentlig sektor. Enova støttet prosjekter i alle fylker. Hele prosjektlisten ligger ute på enova.no og en fylkesvis oppsummering ligger her
  • Regjeringen foreslår en økning av overføringene til Enova gjennom Klima- og energifondet med 344,5 millioner kroner i 2019. Midlene skal prioriteres til tiltak som gir størst utslippsreduksjon i ikke-kvotepliktig sektor. Med regjeringens forslag til økning tilføres Enova over 3 milliarder kroner gjennom Klima- og energifondet i 2019.   
  • I 2016 ble det opprettet en tilskuddsordning for kommunale klimatiltak, "Klimasats", i Miljødirektoratet. I 2018 ble det tildelt 150 millioner kroner til 124 kommuner og 170 ulike prosjekter. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med en bevilgning på 156,8 millioner kroner i 2019. Her kan du se hva fylkene har fått tildelt av midler de tre siste årene.
  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene (vernet etter naturmangfoldsloven) med 10 millioner kroner, og bevilgningen til besøkssenter med 1 million kroner. Forslaget har virkning for verneområder og besøkssentre i alle fylker.
  • Regjeringen foreslår å styrke Kulturminnefondet med 4,2 millioner kroner i 2019. Totalt bevilges 116,32 millioner kroner i 2019 til tilskudd slik at private eiere over hele landet kan sette i stand verneverdige eiendommer.
  • Arbeidet med rovviltforvaltning styrkes i 2019. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til Statens naturoppsyns feltpersonell og forebyggende tiltak i områder som opplever store skader fra rovvilt på beitedyr med 15 millioner kroner.
  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tiltak mot fremmede skadelige arter med 10 millioner kroner i 2019. Den økte bevilgningen skal gå til myndighetenes arbeid med bekjempelsestiltak i regi av Statens naturoppsyn og fylkesmennene. 
  • Regjeringen foreslår å opprettholde det langsiktige arbeidet med å hindre og rydde opp i forurenset sjøbunn i havne- og fjordområder som er sterkt forurenset av miljøgifter. Regjeringen foreslår å bevilge 18 millioner kroner i statlig støtte til å starte opprydding av forurenset sjøbunn i Horten. Arbeidet vil strekke seg over en to-tre års periode, og den samlete statlige støtten er beregnet til inntil 90 millioner kroner.
  • Regjeringen vil prioritere bevilgningene til norsk skogvern på et høyt nivå også i 2019, med en bevilgning på 444,6 millioner kroner, for å sikre god fremdrift i arbeidet med å verne 10 prosent av skogen. Det ventes i 2019 vern av nye skogområder, blant annet i Vestfold
  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 10 millioner kroner til bekjemping av fremmede arter, blant annet til fjerning av stillehavsøsters i områder med store naturmangfolds- og friluftslivsverdier.

Kultur

  • Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Preus museum med 1,5 millioner kroner, til arbeidet med katalogisering og dokumentasjon av film- og fototekniske gjenstander både i museets egne samlinger og i det tidligere Filmmuseet. Det forutsettes et nært samarbeid med Nasjonalmuseet og Norsk Teknisk Museum.  

Forsvar

  • Regjeringen foreslår å bruke 25 millioner kroner i 2019 til forberedelser for miljøsanering av Horten indre havn. Heimevernets treningsmengde i Vestfold økes.

Energi og vannressurser 

  • Regjeringen foreslår å bevilge 1 101 millioner kroner til Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) forvaltningsområder. NVE har ansvar for å forvalte de innenlandske energiressursene og er nasjonal reguleringsmyndighet for elektrisitets­sektoren. NVE har ansvar for å forvalte Norges vannressurser og ivareta statlige forvaltningsoppgaver innen flom- og skredforebygging. NVE har hovedkontor i Oslo og regionskontor i blant annet Tønsberg.
  • Vestfold fylke

    Anslag på vekst i frie inntekter

    Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2018 til 2019 er anslått til 2,8 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2018 med 2,4 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2018. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2019 er anslått til 2,8 pst.

    Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2019 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert skatteutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2018. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Veksten vises i nominelle tall.

    Ved fordeling av skatteinntekter for 2018 og 2019 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2017. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2018. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

    For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2018–2019), Grønt hefte for 2019, tabell 3-fk og tabell 3-k.

    Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

    Kommunene i Vestfold

     

    Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

    Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,9 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Kommunene i Vestfold anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,3 prosent.

    I Vestfold har 7 av 9 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Sande kommune med 4,8 prosent, mens Svelvik kommune har lavest vekst med 2,3 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2018.

    Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

    Sett under ett hadde kommunene i Vestfold i 2017 utgiftskorrigerte frie inntekter på 97 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

    I Vestfold hadde 4 av 12 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet i 2017 (på grunn av kommunesammenslåinger er det 9 kommuner i fylket i 2019). Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

    Finansielle indikatorer

    Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

    Kommunene i Vestfold hadde i 2017 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 3,1 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 3,8 prosent.

    Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Vestfold hadde i gjennomsnitt 58 163 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2017. Landsgjennomsnittet var 66 830 kroner per innbygger.

    Vestfold fylkeskommune

    Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

    Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 2,3 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Vestfold fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,4 prosent (fra anslag på regnskap for 2018) i 2019.

    Finansielle indikatorer

    Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

    Vestfold fylkeskommune hadde i 2017 et netto driftsresultat på 3,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet uten Oslo var 4,3 prosent.

    Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 9 956 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet uten Oslo lå på 12 208 kroner per innbygger.

    Kommune

    Netto drifts-

    resultat i % av

    driftsinntektene

    20171

    Netto

    lånegjeld

    20171

    (kr. per innb.)

    Utgiftskorr.

    frie

    inntekter

    20172

    (i % av landsgj.)

    Anslag på

    frie

    inntekter

    2019

    (1 000 kr)

    Vekst fra anslag

    på regnskap 2018 - 2019

    Nominelle

    kroner

    (1 000 kr)

    Prosent

      

    1

    2

    3

    4

    5

    6

    0701 Horten

    2,5

    70 488

    95

    1 475 402

    45 451

    3,2

    0702 Holmestrand3

    0,7

    80 701

    96

         

    0704 Tønsberg

    4,5

    60 051

    97

    2 461 517

    86 538

    3,6

    709 Larvik4

    1,2

    77 014

    95

         

    0710 Sandefjord

    5,8

    21 352

    96

    3 380 802

    93 457

    2,8

    0711 Svelvik

    3,7

    46 662

    97

    350 412

    7 844

    2,3

    0712 Larvik4

         

    2 574 903

    86 265

    3,5

    0713 Sande

    1,7

    61 318

    97

    543 498

    24 700

    4,8

    714 Hof3

    -1,2

    30 166

    101

         

    0715 Holmestrand3

         

    771 199

    22 994

    3,1

    0716 Re

    1,7

    86 450

    98

    534 701

    20 221

    3,9

    722 Nøtterøy5

    1,4

    80 835

    101

         

    723 Tjøme5

    0,5

    101 692

    100

         

    728 Lardal4

    -3,9

    39 961

    104

         

    0729 Færder5

         

    1 512 937

    44 717

    3,0

    Fordeles gjennom året

         

    11 150

      

      

    Vestfold

    3,1

    58 163

    97

    13 616 520

    436 781

    3,3

    Vestfold fylkeskommune

    3,3

    9 956

    94

    2 801 031

    65 221

    2,4

    1) Konserntall, dvs. tallene for netto lånegjeld omfatter også kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF) samt interkommunale selskaper (IKS).
    2) Ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter.
    3) Kommunene 0702 Holmestrand og 0714 Hof slår seg sammen til 0715 Holmestrand fra 1.1.2018.
    4) Kommunene 0709 Larvik og 0728 Lardal slår seg sammen til 0712 Larvik fra 1.1.2018.
    5) Kommunene 0722 Nøtterøy og 0723 Tjøme slår seg sammen til 0729 Færder fra 1.1.2018.

    Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2017
    Kolonne 2: Netto lånegjeld 2017 i kroner per innbygger
    Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2017
    Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2019, 1 000 kroner
    Kolonne 5: Vekst anslag på regnskap 2018 til 2019, nominelle tall i 1 000 kroner
    Kolonne 6: Vekst anslag på regnskap 2018 til 2019, nominell prosentvis vekst