Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2019

I Statsbudsjettet 2019 foreslår regjeringen nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen om lag 1,1 milliarder kroner påløpt og om lag 1,7 milliarder kroner bokført i 2019.

Redusert skatt på inntekt
 Regjeringen foreslår en videre reduksjon av skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap og personer til 22 prosent i 2019. Satsen har tidligere blitt redusert fra 28 prosent i 2013 til 23 prosent i 2018. Forslaget er i tråd med enigheten i skattereformen, som innebar at ytterligere reduksjoner av skattesatsen vurderes i lys av den internasjonale utviklingen. Norge har fortsatt den høyeste selskapsskattesatsen i Norden, og flere land rundt oss setter ned satsene.

Petroleumsskatten og grunnrenteskatten for vannkraft justeres innenfor en provenynøytral ramme. Skattesatsen på overskudd i finansnæringen holdes på 25 prosent. Oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte med videre i alminnelig inntekt økes fra 1,33 til 1,44, slik at den samlede marginalskatten på utbytte opprettholdes omtrent på 2015-nivå når en ser selskapsskatt og personlig utbytteskatt i sammenheng.

Marginalskattesatsen på lønn foreslås redusert for de aller fleste inntektsnivåer fra 2018 til 2019. Dette skjer ved at satsene i trinnskatten økes mindre enn reduksjonen i satsen på alminnelig inntekt. Satsene i trinnskatten foreslås økt med mellom 0,5 og 0,9 prosentenheter.Med dette forslaget følger regjeringen opp målsettingen fra skattemeldingen om å redusere marginalskatten med minst 0,8 prosentenheter.

Dagens skatteregler for forsikrings- og pensjonsforetakene gir lav beskatning i bransjen. Skadeforsikringsforetakene får fradrag for avsetninger til fremtidige utbetalinger som trolig ikke vil påløpe. Regjeringen foreslår at det skal gis fradrag for visse regnskapsmessige balansestørrelser, slik at fradraget svarer til sannsynlige fremtidige kostnader. For livsforsikrings- og pensjonsforetakene har utilsiktede skattemessige asymmetrier ført til lite skatt og store fremførbare underskudd. Regjeringen foreslår endringer som fjerner disse effektene. Forslagene er en innstramming som gir et bokført proveny på 1 milliard kroner i 2019 og 3 milliarder kroner i 2020.

Lettelser i formuesskatten og eiendomsskatten
Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten i formuesskatten for aksjer, driftsmidler og tilordnet gjeld til 25 prosent. Rabatten ble innført i 2017 og økt til 20 prosent i 2018, i tråd med enigheten om skattereform på Stortinget.

Regjeringen foreslår også å øke bunnfradraget i formueskatten til 1,5 millioner kroner. For ektepar vil bunnfradraget bli 3 millioner kroner.

Regjeringen foreslår å redusere den maksimale satsen for eiendomsskatt fra 7 til 5 promille. I tillegg blir det obligatorisk for kommunene å bruke formuesgrunnlagene som beregningsgrunnlag for bolig. Den obligatoriske reduksjonsfaktoren som skal begrense skattegrunnlaget, settes til 30 prosent av formuesgrunnlaget for både bolig og fritidsbolig. 

Avgifter
Regjeringen foreslår å redusere elavgiften med ett øre per kWh ut fra prisjustert sats.

Regjeringen foreslår å reversere økningen i sjokolade- og sukkervareavgiften tilbake til prisjustert nivå for 2017. I tillegg vil det bli satt ned et utvalg som skal vurdere både denne avgiften og avgiften på alkoholfrie drikkevarer.

Regjeringen foreslår flere endringer som forsterker klima- og miljøinnretningen av avgiftssystemet:

  • Avstandsdifferensiering for flypassasjeravgiften, med høyere sats for reiser ut av Europa og lavere sats for reiser innenriks og i Europa. Det tas sikte på iverksettelse fra 1. april 2019.
  • Ytterligere miljødifferensiering av engangsavgiften for motorsykler.
  • Avvikling av særfordelen i CO2-komponenten i engangsavgiften for drosjer. Dette gir sterkere insentiv til å anskaffe mer miljøvennlige biler også i drosjevirksomhet.
  • Innføring av vrakpantavgift for lastebiler, motorsykler, mopeder og campingvogner.

Regjeringen foreslår å utsette omleggingen til ny målemetode for beregning av utslipp fra nye biler (WLTP) til 2020. Dette innebærer at engangsavgiften skal beregnes på bakgrunn av NEDC-baserte CO2-verdier også i 2019. 

Regjeringen tar sikte på å innføre merverdiavgiftsfritak for e-bøker og e-tidsskrift fra 1. juli 2019. Regjeringen kommer tilbake med et konkret forslag i Revidert nasjonalbudsjett etter at det har vært på høring og er avklart med EFTAs overvåkingsorgan (ESA).

Regjeringen foreslår ingen endringer i avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet med verdi under 350 kroner, men vil heller følge med på utviklingen i EU. EU har vedtatt å avvikle sitt avgiftsfritak fra 2021 og vil fra samme tidspunkt ha på plass en elektronisk innrapporteringsløsning.

Andre forslag
Regjeringen foreslår også:

  • Å øke grensen for skattefavorisert sparing til pensjon for selvstendig næringsdrivende.
  • Ny lovbestemmelse som regulerer den skattemessige behandlingen av implementeringseffekten banker mv. får av den nye regnskapsstandarden IFRS 9.
  • Felles beløpsgrense i reisefradraget for arbeids- og besøksreiser innenfor og utenfor EØS-området.
  • Å lukke ordningen med skattebegrensning ved liten skatteevne for nye brukere.
  • Å pålegge arbeidsgiver å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift for lønn i form av tips.
  • Å redusere overkompensasjonen for de skattefrie satsene ved dekning av merkostnader på dagsreiser innenlands.
  • Å lønnsjustere personfradraget.
  • Å holde enkelte beløpsgrenser nominelt uendret. Dette gjelder blant annet fagforeningsfradraget, kilometersatsene i reisefradraget, foreldrefradraget, den skattefrie nettoinntekten og formuestillegget i skattebegrensningsregelen, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, jordbruksfradraget, fisker- og sjømannsfradragene og maksimal årlig sparing med BSU.
  • Å sette beløpsgrensen for skattefrie ansatterabatter til 7000 kroner, samt til 200 kroner for skattefri overtidsmat.
  • Å endre ordningen med aksjesparekonto slik at utsatt beskatning også omfatter utbytte fra aksjer og fondsandeler.
  • Å øke satsen i produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk fra 2,3 til 2,4prosent.
  • Å øke omsetningskravet for biodrivstoff.
  • Å trappe opp veibruksavgiften på LPG til 40 prosent av veibruksavgiften på bensin. Dette er i tråd med Stortingets plan om gradvis opptrapping til full veibruksavgift i 2025.
  • Å utvide redusert sats i elavgiften til å omfatte småskala LNG-produksjon med videre.
  • Å flytte avgiftssatsene i nummeravgiften fra nummerforskriften til særavgiftsvedtaket, samt prisjustere den fra 2009 til 2019 som for andre særavgifter.
  • Å redusere overprisede gebyrer på rettsområdet.
  • Å innføre en sektoravgift for kontroll og sporing av tobakksvarer.
  • Å øke sektoravgiftene for Petroleumstilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

Se Prop. 1 LS (2018–2019) Skatter, avgifter og toll 2019 for nærmere omtale av forslagene.

Se også pressemeldinger for utdyping av enkelte forslag. 

 

Anslåtte provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2019. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for 2019. Millioner kroner

 

Påløpt

Bokført

Skatt på inntekt for personer

-619

-485

Redusere satsen på alminnelig inntekt for personer til 22 pst., inkl. justert utbytteskatt1

-11 460

-9 170

Øke trinnskatten2

10 580

8 465

Redusere skattefrie satser ved kostdekning på dagsreiser innenlands

80

65

Justere reisefradraget. Utgifter til bom og ferge inngår i øvre tak

15

12

Lukke ordningen med skattebegrensning ved liten skatteevne for nye brukere

0

15

Pålegge arbeidsgiver å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift for tips

350

280

Sette beløpsgrenser for ansatterabatter til 7 000 kr og for overtidsmat til 200 kr

-160

-128

Lønnsjustere personfradraget

-90

-75

Øke grensen for skattefavorisert pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende

-80

-65

Videreføre satser og beløpsgrenser nominelt, inkl. samspill og

avrundinger

146

116

Formuesskatt

-690

-550

Øke rabatten for verdsettelse av aksjer og driftsmidler (inkl. næringseiendom) til 25 pst. Øke bunnfradraget til 1,5 mill. kroner

-690

-550

Næringsbeskatning

1 650

450

Redusere satsen på alminnelig inntekt for selskap til 22 pst

-2 700

0

Justere petroleumsskatten provenynøytralt3

0

0

Justere skatten for vannkraft provenynøytralt4

0

0

Øke finansskatten ved at skattesatsen på overskudd i næringen holdes på 25 pst

700

0

Endre rentebegrensningsregelen

600

0

Endre hjemmehørendebegrepet

50

0

Skattlegge forsikrings- og pensjonsforetak

3 000

1 000

Ny regnskapsstandard for banker og finansforetak fra 2018 - økte fradrag (engangseffekt)

0

-550

Miljø- og bilavgifter

295

271

Øke omsetningskravet for biodrivstoff

235

215

Øke veibruksavgiften på LPG

2

2

Avvikle særfordelen for drosjer i CO2-komponenten i engangsavgiften

18

17

Legge om flypassasjeravgiften provenynøytralt

0

0

Legge om engangsavgiften for MC i miljøvennlig retning

0

0

Innføre vrakpantavgift for lastebiler, motorsykler, mopeder og campingvogner

40

37

Andre avgifter og toll

-1 661

-1 397

Reversere avgiftsøkningen på sjokolade- og sukkervarer til (prisjustert) 2017-nivå

-1 000

-900

Redusere elavgiften med 1 øre per kWh

-650

-490

Utvide redusert sats i elavgiften for produksjon og omforming av energi

-20

-15

Inflasjonsjustere nummeravgiftene

4

4

Forbedre tollpreferansene for de nest fattigste utviklingslandene (GSP+-landene)

0

0

Oppjustere reduserte satser pga. svak krone5

5

4

Sektoravgifter og overprisede gebyrer

-29

-26

Redusere overprisede gebyrer

-80

-77

Øke sektoravgifter for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

29

29

Øke sektoravgift for Petroleumstilsynet

7

7

Ny sektoravgift – kontroll av tobakksvarer

15

15

Samlede nye skatte- og avgiftslettelser i 2019

-1 054

-1 737

Virkning av vedtak ifm. Nasjonalbudsjettet 2018

-125

-2 157

Virkning av vedtak ifm. Revidert nasjonalbudsjett 2018

-72

-63

Samlede foreslåtte og vedtatte skatte- og avgiftsendringer i 2019

-1 251

-3 957

1) Oppjusteringsfaktoren for utbytte økes fra 1,33 til 1,44.
2) Trinnskattesatsene for 2019 settes til 1,9 pst. i trinn 1, 4,2 pst. i trinn 2, 13,2 pst. i trinn 3 og 16,2 pst. i trinn 4. Skattefradraget for pensjonister er justert for å opprettholde innslagspunktet for å betale inntektsskatt for pensjonister.
3) Målt som nåverdi av fremtidige skatteinntekter er endringen provenynøytral. Provenyet reduseres med 150 mill. kroner påløpt og 75 mill. kroner bokført i 2019. Overføringen til Statens pensjonsfond utland reduseres tilsvarende. Handlingsrommet i budsjettet for 2019 påvirkes dermed ikke av denne endringen.
4) Økt grunnrenteskattesats gir et merproveny på om lag 305 mill. kroner påløpt i 2019, bokført i 2020. Virkningen er provenynøytral når dette ses i sammenheng med redusert sats på alminnelig inntekt for vannkraftnæringen.
5) De reduserte satsene må ikke være lavere enn minstesatsene i EUs energiskattedirektiv fastsatt i nasjonal valuta per første virkedag i oktober året før budsjettåret. Avgift på elektrisk kraft økes med om lag 4 mill. kroner påløpt og 3 mill. kroner bokført, grunnavgift på mineralolje mv. med om lag 0,1 mill. kroner og CO2-avgift på naturgass med om lag 1 mill. kroner påløpt og bokført.

Kilde: Finansdepartementet.