Statsbudsjettet

Oversikt over alle spørsmål

Svar på spørsmål 397 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
Tiltak knyttet til helse som næring Publisert: 21.10.2019 13:47

Programområde 10:
Hvor mye er satt av til tiltak knyttet til helse som næring over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett? Ber om oversikt per kapittel og post.

Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, som har gitt følgende svar:
«Det er ikke satt av egne midler til helse som næring over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Næringslivet kan delta på prosjekter i samarbeid med forskningsinstitusjoner/HF på midlene til forskning på kap. 780, post 50, Norges forskningsråd og kap. 732, post 78 Forskning i de regionale helseforetakene. På disse to kap/postene er i budsjettet for 2020 foreslått bevilget henholdsvis 252,2 mill. kroner og 743,3 mill. kroner.
Videre foreslås det en samlet bevilgning på 10 mill. kroner over kap. 761, post 68 Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund. Helseinnovasjonssenteret Kristiansund arbeider blant annet for helse som næring.»
Svar på spørsmål 60 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 14.10.2019
Fond for idrettsutøvere Publisert: 21.10.2019 10:42

60. Kap. 315 Frivillighetsformål, post
Fond for idrettsutøvere
Vi viser til gjentatte etterlysninger av svar på NISO og NHO Idretts engasjement for endringer i utøverfondet våren 2014. I svar fra departementet på spørsmål 259 fra Arbeiderpartiet ifm årets statsbudsjett, ble det varslet at det ville bli lagt opp til høring av et forslag i første kvartal 2019. Hva er årsaken til at denne saken fortsatt ikke har funnet sin løsning, og hvilket tidsperspektiv har departementet nå?

Spørsmålet er forelagt Finansdepartementet, som har gitt følgende svar:
«Skattedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide et høringsutkast med forslag til forbedringer av regelverket for idrettsfondsordningen, blant annet for å bedre forankre ordningen i skatteregelverket. Direktoratet har måttet prioritere mellom flere tid- og ressurskrevende saker det siste året, noe som har ført til at arbeidet med regelverksforbedringer for idrettsfondsordningen har blitt noe forsinket. Det tas sikte på å sende et forslag ut på høring i starten av 2020»

Svar på spørsmål 133 fra Finanskomiteen/Rødts fraksjon av 10.10.2019

CO2-avgiften på mineralske produkter og i petroleumssektoren

Publisert: 21.10.2019 10:01

Kap. 5543/5508 , post 70
Hva blir provenyeffekten av å øke CO2-avgiftssatsene på mineralske produkter med henholdsvis 20, 25, 30, 40 og 50 prosent. Ber om at proveny for kap 5543 og kap 5508 oppgis hver for seg, samt en oversikt over hva beregnet avgift per tonn CO2 blir for hver av produktkategoriene.

Til informasjon omfatter CO₂-avgiften på mineralske produkter mineralolje, bensin, naturgass og LPG, og er fastsatt i Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter. CO₂-avgiftenpå sokkelen er en egen avgift som er fastsatt i Stortingets vedtak om CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett for 2020 økt det generelle avgiftsnivået i CO₂-avgiften med 5 pst. utover prisjustering til 544 kroner per tonn CO₂-ekvivalent. For 2020 foreslås det dessuten å øke satsene for CO₂-avgiften i petroleumsvirksomheten med 5 pst. utover prisjustering.

Tabellene 1-5 viser merprovenyet, sammenliknet med regjeringens forslag, av å øke satsene i CO₂-avgiften på mineralske produkter. Det legges til grunn at den reduserte satsen på naturgass levert til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven, ikke skal økes. Det er videre lagt til grunn at eksisterende fritak for CO₂-avgift bl.a. for naturgass og LPG i veksthusnæringen ikke endres. Det legges også til grunn at mineralske produkt levert til fiske og fangst ilegges generell sats, jamfør regjeringens forslag.

Tabell 1: Provenyvirkninger av økt CO₂-avgift med 20 prosent, tilsvarer 653 kroner per tonn CO₂.

	Avgiftssats Kroner	Påløpt merproveny Mill. kroner	Bokført merproveny Mill. kroner
Mineralolje, generell sats	1,74	1 185	1 087
Mineralolje, innenriks kvotepliktig luftfart	1,67	82	75
Mineralolje, annen innenriks luftfart	1,67	15	14
Bensin	1,51	184	168
Naturgass	1,30	46	43
LPG	1,96	27	25

Tabell 2: Provenyvirkninger av økt CO₂-avgift med 25 prosent, tilsvarer 680 kroner per tonn CO₂.

	Avgiftssats Kroner	Påløpt merproveny Mill. kroner	Bokført merproveny Mill. kroner
Mineralolje, generell sats	1,81	1 471	1 348
Mineralolje, innenriks kvotepliktig luftfart	1,74	100	92
Mineralolje, annen innenriks luftfart	1,74	19	17
Bensin	1,58	231	211
Naturgass	1,35	58	53
LPG	2,04	34	31

Tabell 3: Provenyvirkninger av økt CO₂-avgift med 30 prosent, tilsvarer 707 kroner per tonn CO₂.

	Avgiftssats Kroner	Påløpt merproveny Mill. kroner	Bokført merproveny Mill. kroner
Mineralolje, generell sats	1,88	1 757	1 610
Mineralolje, innenriks kvotepliktig luftfart	1,8	118	109
Mineralolje, annen innenriks luftfart	1,8	22	20
Bensin	1,64	277	254
Naturgass	1,41	69	64
LPG	2,12	40	37

Tabell 4: Provenyvirkninger av økt CO₂-avgift med 40 prosent, tilsvarer 762 kroner per tonn CO₂.

	Avgiftssats Kroner	Påløpt merproveny Mill. kroner	Bokført merproveny Mill. kroner
Mineralolje, generell sats	2,03	2 364	2 165
Mineralolje, innenriks kvotepliktig luftfart	1,94	157	144
Mineralolje, annen innenriks luftfart	1,94	29	26
Bensin	1,76	363	332
Naturgass	1,52	92	85
LPG	2,29	54	50

Tabell 5: Provenyvirkninger av økt CO₂-avgift med 50 prosent, tilsvarer 816 kroner per tonn CO₂.

	Avgiftssats Kroner	Påløpt merproveny Mill. kroner	Bokført merproveny Mill. kroner
Mineralolje, generell sats	2,17	2 922	2 677
Mineralolje, innenriks kvotepliktig luftfart	2,08	194	178
Mineralolje, annen innenriks luftfart	2,08	36	33
Bensin	1,89	456	417
Naturgass	1,62	112	103
LPG	2,45	67	62

Statens inntekter fra SDØE samt skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond utland. Provenyøkningen som følger av økt avgift, påvirker dermed ikke det oljekorrigerte budsjettet for 2020, men vil øke handlingsrommet i fremtidige budsjetter. Inntektsøkningen kan derfor ikke brukes til inndekning i 2020-budsjettet. Tabell 6 viser merprovenyet, sammenliknet med regjeringens forslag, av å øke satsene i CO₂-avgiften for petroleumsvirksomheten. Petroleumsselskapene må i tillegg kjøpe klimakvoter for sine utslipp i petroleumsvirksomheten.

Tabell 6: Provenyvirkninger av økt CO2-avgift for petroleumsvirksomheten, sammenlignet med regjeringens forslag

Prosentvis økning	Regj. forslag	20	25	30	40	50
Avgift per Sm3 gass/liter olje (kroner)	1,15	1,38	1,44	1,50	1,61	1,73
Avgift naturgass til luft (kroner per Sm3)	7,93	9,51	9,91	10,31	11,10	11,89

Avgift i kroner per tonn CO₂	492	590	615	640	689	738

Brutto (påløpt)		1 220	1525	1 830	2 440	3 050
Brutto (bokført)		610	760	915	1 220	1 525
Netto etter skatt og SDØE (påløpt)		200	250	300	400	500
Netto etter skatt og SDØE (bokført)		100	125	150	200	250

Svar på spørsmål 66 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 07.10.2019
Om antall årsverk i SSB Publisert: 21.10.2019 10:00

Det bes om en oppstilling over antall årsverk i SSB i hhv. Oslo og Kongsvinger for hvert av årene 2013-2019 samt planer for årene fremover.

Andelen av SSBs ansatte som arbeider på Kongsvinger, har ligget relativt stabilt siden 1990-tallet. SSB har de siste årene gjennomført større omorganiseringer, uten at dette har påvirket fordelingen i særlig grad. Det foreligger ikke planer som vil endre dette forholdet.
SSBs har som målsetning å styrke fagmiljøene både i Oslo og på Kongsvinger. Flyttingen av oppgaver mellom Oslo og Kongsvinger i 2018 var et tiltak for å realisere dette. Resultatet av denne flyttingen var at flere fulgte med oppgavene fra Kongsvinger til Oslo enn motsatt. Den lille nedgangen i andelen av SSBs årsverk som utføres på Kongsvinger antas derfor å være midlertidig.
Sammen med generelle krav til effektivisering i statlige virksomheter, vil arbeidet med å styrke fagmiljøene både i Oslo og på Kongsvinger være førende for utviklingen i antall årsverk fremover.
Tabell 1. Årsverk i SSB fordelt på arbeidssted.
Årsverk 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Totalt 813,5 788,1 776,8 791,4 770,4 758,3 760,3
Oslo 506,7 488,1 484,3 499,3 487,1 482,7 485,6
Kongsvinger 306,8 300,0 292,5 292,1 283,3 275,6 274,7
Andel Kongsvinger. Pst. 37,7 38,1 37,7 36,936,8 36,3 36,1
Tall for 2019 er per september. Alle tall er hentet fra SAP, basert på DFØs standard. Tall for perioden 2013–2017 avviker derfor fra tall rapportert i SSBs årsrapporter i perioden.

Svar på spørsmål 117 fra Finanskomiteen/Rødts fraksjon av 10.10.2019
Godtgjørelse til regjeringsmedlemmer Publisert: 21.10.2019 10:00

Svar på spørsmål 384 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
Angående skatteoppkreving Publisert: 21.10.2019 10:00

Hvilke skattekontor er tenkt nedlagt og hvilke skal beholdes? Hvor mange må flytte arbeidssted? Hvor mange årsverk skal spares og hvordan skal overflødige disponeres/få tilbud/sluttpakke?

Det er ikke foreslått å legge ned noen skattekontor, men å flytte skatteoppkreveroppgavene fra kommunene over til Skatteetaten. Oppgavene og de ansatte som utfører disse oppgavene i dag skal innplasseres på de ulike skattekontorene i Skatteetaten.
Fra 1. januar 2019 er Skatteetaten organisert med ett direktorat og seks landsdekkende fagdivisjoner. Divisjonene har landsdekkende ansvar for etatens kjerneproduksjon. Den nye organiseringen legger svært godt til rette for at skatteoppkrevingen kan integreres med Skatteetatens øvrige oppgaver. Dette vil sikre likebehandling og rettsikkerhet, uavhengig av hvilken kommune en skattyter bor i.
Det er i dag 227 kommunale skatteoppkreverkontor (kemnerkontor) for de 422 kommunene i landet. Regjeringens forslag innebærer at skatteoppkreveroppgavene flyttes fra kommunene og skal utføres på alle de 56 skattekontorene Skatteetaten har i dag (Svalbard unntatt). Forslaget innebærer en reduksjon på 429 årsverk i forhold til dagens organisering.
Skatteoppkreveroppgavene er foreslått overført innen 1. juni 2020 og det er av stor betydning å sikre gode personalprosesser i forbindelse med overføringen. Det er en grunnleggende forutsetning at omstillingsarbeidet skal skje i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Forut for overføringen må det avklares hvilke ansatte i de ulike kommunene som er omfattet av overføringen. Det skal derfor gjennomføres en kartlegging for å avklare hvilke ansatte som blir berørt. Finansdepartementet legger til grunn at alle ansatte som omfattes av virksomhetsoverdragelsen vil følge sine arbeidsoppgaver over til Skatteetaten. Dersom det blir overført flere ansatte enn det Skatteetaten har behov for, vil disse få tilbud om andre passende arbeidsoppgaver. Det vil være flere faktorer som avgjør hvilket skattekontor den enkelte blir innplassert på. Sentrale faktorer er geografisk nærhet og hvilke oppgaver det er planlagt at skattekontorene skal ha. Så tidlig i prosessen er det ikke mulig å tallfeste hvor mange ansatte som må bytte kontorsted og eventuelt hvor mange som må flytte.
Svar på spørsmål 580 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
RHFene - pasientbehandling og ventelister Publisert: 21.10.2019 09:58

Kap. 732.72-76
Hvor lenge står pasienter i gjennomsnitt på interne ventelister i påvente av behandling, etter første konsultasjon, fordelt på de ulike RHFene?

Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, som har gitt følgende svar:
«Gjennomsnittlig ventetid måler tiden fra mottak av henvisning i spesialisthelsetjenesten og til helsehjelp i form av utredning eller behandling er startet. Gjennomsnittlig ventetid var 58 dager på nasjonalt nivå i første tertial 2019, en nedgang på 16 dager fra samme periode i 2013.
I tillegg publiseres tall for indikatoren "Tid til tjenestestart". Denne indikatoren supplerer det ordinære målet for gjennomsnittlig ventetid til oppstart helsehjelp, og måler tiden fra henvisningen er mottatt i sykehuset til det er gjennomført en utrednings- eller behandlingsprosedyre. I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for både 2018 og 2019 er det satt som mål at median tid til tjenestestart skal reduseres, sammenliknet med året før.
På nasjonalt nivå var median tid til tjenestestart 68 dager i 1. tertial 2019, en nedgang på seks dager fra samme periode i 2013. Gjennomsnittlig tid til tjenestart var 98 dager i 1. tertial 2019, en nedgang på 3 dager fra samme periode 1. tertial 2013.
Tabellen nedenfor viser median og gjennomsnittlig tid til tjenestestart per RHF i 1. tertial 2019.
Median tid til tjenestestart Gjennomsnittlig tid til tjenestestart
Helse Sør-Øst RHF 69 102
Helse Vest RHF 78 107
Helse Midt-Norge RHF 67 94
Helse Nord RHF 58 87
Vi gjør oppmerksom på at "interne ventelister" ikke nødvendigvis er et presist begrep for å beskrive pasienter som er i et forløp i spesialisthelsetjenesten. Det er til en hver tid et stort antall pasienter som befinner seg i et forløp. Om lag 2 mill. mennesker mottar helsehjelp i somatiske sykehus hvert år. Tiden fra en pasient har sin første kontakt i spesialisthelsetjenesten til det gjennomføres en behandlingsprosedyre kan omfatte nødvendig utredningstid, konservativ behandling slik som medisinering og fysioterapi, eller at man avventer sykdommens utvikling før behandling i form av prosedyre, f.eks. en operasjon, blir iverksatt.»
Svar på spørsmål 519 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
Fritt behandlingsvalg - fordeling mellom spesialister i ordningen Publisert: 21.10.2019 09:58

Kap. 732
Hvordan er fordelingen mellom spesialiteter i ordningen fritt behandlingsvalg fordelt på antall behandlet, og hva er kostnaden for den enkelte behandlingen innen de enkelte spesialiteter?

Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, som har gitt følgende svar:
«Det føres ikke statistikk over hvilke legespesialiteter som er involvert i pasientbehandling gjennom fritt behandlingsvalg-ordningen.
Om lag 20 000 pasienter har valgt å motta helsehjelp hos en godkjent privat leverandør gjennom fritt behandlingsvalg-ordningen fra november 2015 til utgangen av 1. tertial 2019. Tabellen nedenfor viser fordelingen mellom tjenesteområder.
Tabell 1. Antall pasienter i godkjenningsordningen per år fordelt på tjenesteområder.
2015 2016 2017 2018 1. tertial 2019
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling 1 154 247 397 228
Psykisk helsevern 92 132 174 263 118
Somatikk 23 1 792 4 438 7 904 3895
Totalt 116 2 078 4 859 8 526 4240
Prisen som de godkjente private aktørene mottar for de enkelte behandlingene framgår av et prisdokument som publiseres på Helfos nettsider, se https://www.helfo.no/fritt-behandlingsvalg/tjenester-og-priser-fritt-behandlingsvalg. Det er Helsedirektoratet som fastsetter prisene i fritt behandlingsvalg-ordningen, i tråd med prinsipper som er vedtatt av Stortinget.»
Svar på spørsmål 518 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
Fritt behandlingsvalg - bevilgning til dette siden ordningen ble etablert Publisert: 21.10.2019 09:58

Kap 732
Hvor mye er brukt på Fritt behandlingsvalg siden innføringen av ordningen, og hvor mye av dette har vært knyttet til henholdsvis administrasjon, valg av offentlige sykehusplasser og valg av private behandlingsplasser?

Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, som har gitt følgende svar:
«De samlede utgiftene knyttet til pasientbehandling gjennom fritt behandlingsvalg-ordningen var om lag 490 mill. kroner fra innføringen av ordningen i november 2015 til utgangen av første tertial 2019. Dette omfatter pasientbehandling utført av leverandører som er godkjent etter forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten.
IKT-løsninger for informasjon til pasienter om tilbudene i fritt behandlingsvalg og utveksling av pasientinformasjon mellom offentlige sykehus og fritt behandlingsvalg-leverandører har i hovedsak bygget på løsningene ved bruk av det eksisterende fritt sykehusvalg. Helsedirektoratet har fått oppgaver knyttet til godkjenning og oppfølging av fritt behandlingsvalg-leverandører. For å bruke kompetanse mest mulig effektivt og unngå dobbeltarbeid, ser Helsedirektoratet på administrasjonen av fritt behandlingsvalg i sammenheng med forvaltningen av fristbruddordningen, innsatsstyrt finansiering og ordningene for utenlandsbehandling.
Det ble bevilget 20 mill. kroner i saldert budsjett for 2015, som er videreført i påfølgende budsjetter. Disse midlene er ikke knyttet til administrasjon av fritt behandlingsvalg alene, men er blant annet knyttet til utvikling og forvaltning av felles IKT-systemer som vil understøtte fritt behandlingsvalg, fritt sykehusvalg, fristbruddordningen og ordningene for utenlandsbehandling. Dette kommer pasienter som benytter disse ulike ordningene til gode.»
Svar på spørsmål 517 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
Sykehusbudsjettet i regjeringen Solberg Publisert: 21.10.2019 09:58

Kap. 732:
Er dette det svakeste sykehusbudsjettet regjeringen Solberg I og regjeringen Solberg II har lagt frem for Stortinget?

Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, som har gitt følgende svar:
«Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 legger til rette for en aktivitetsvekst på om lag 1,5 prosent fra anslag for 2019 til 2020. Dette er 0,2 prosentpoeng ut over behovet som følger av den demografiske utviklingen.»
Svar på spørsmål 485 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
Persontilpasset medisin - konkrete tiltak Publisert: 21.10.2019 09:58

Kap 732, post 70
Til hvilke konkrete tiltak skal 30,7 mill kroner knyttet til persontilpasset medisin brukes?

Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, som har gitt følgende svar:
«Av de 30,7 mill. kronene som foreslås bevilget til formålet skal 25 mill. kroner gå til å utvikle og drifte en nasjonal, anonymisert database over genetiske varianter hos norske pasienter og 5,7 mill. kroner til kompetansenettverket. Nettverket skal blant annet understøtte implementeringen av molekylær diagnostikk.»
Svar på spørsmål 482 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
Fritt behandlingsvalg - oversikt over behandlinger Publisert: 21.10.2019 09:58

Kap 732
Ber om en oversikt over behandlinger som dekkes av ordningen Fritt behandlingsvalg.

Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, som har gitt følgende svar:
«Tjenestene som er omfattet av fritt behandlingsvalg-ordningen fremgår av Forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten § 11, se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-10-29-1232.»
Svar på spørsmål 480 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
Fritt behandlingsvalg - tjenester innenfor rehabilitering Publisert: 21.10.2019 09:58

Kap 732
Hvilke tjenester innenfor rehabilitering vurderes for Fritt behandlingsvalg av Helsedirektoratet?

Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, som har gitt følgende svar:
«Helsedirektoratet gir departementet råd om hvilke tjenester som bør fases inn i godkjenningsordningen på bakgrunn av innspill fra hovedorganisasjonene, de regionale helseforetakene og på bakgrunn av egne vurderinger. Helsedirektoratets anbefalinger ligger til grunn for hvilke tjenester som fases inn.
Helsedirektoratet sendte i år følgende rehabiliteringstjenester på høring, med sikte på eventuell innfasing i fritt behandlingsvalg fra 2020:
Parkinsons sykdom, poliklinisk rehabilitering
Multippel sklerose, døgnrehabilitering og poliklinisk rehabilitering
Kompleks epilepsi, døgnrehabilitering, enkel og kompleks
Ryggmargsskade, døgnrehabilitering
Traumatisk hjerneskade, døgnrehabilitering
Hjerneslag, døgnrehabilitering
»
Svar på spørsmål 508 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 15.10.2019
NGU- Inntekter knyttet til petroleumsrelatert kartlegging av kontinentalsokkelen Publisert: 21.10.2019 09:55

508. Kap. 3905 , post 3
Hvor mye av NGUs inntekter i 2018 kom fra den delen av virksomheten som kartlegger kontinentalsokkelen og er petroleumsrelatert? Om nøyaktig beløp ikke er kjent, bes det om et anslag.

Spørsmålet er forelagt Nærings- og fiskeridepartementet, som har gitt følgende svar:
«Det vises svar på spørsmål 507 fra SV for nærmere utgreiing av Norges Geologiske undersøkelses (NGU) aktivitet og utgifter innenfor petroleumsrelatert kartlegging på kontinentalsokkelen.
En viktig del av NGUs virksomhet på sokkelen fokuserer på geofysisk kartlegging og metodeutvikling for en rekke formål, inkludert olje- og gassindustrien. Totalt utgjorde NGUs inntekter knyttet til den petroleumsrelaterte aktiviteten innenfor geofysisk kartlegging og metodeutvikling om lag 18 millioner kroner i 2018.»
Svar på spørsmål 507 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 15.10.2019
NGU- Utgifter knyttet til petroleumsrelatert kartlegging på kontinentalsokkelen Publisert: 21.10.2019 09:55
507. Kap. 905 , post 1
Hvor mye av NGUs driftsmidler i 2018 gikk til den delen av virksomheten som kartlegger kontinentalsokkelen og er petroleumsrelatert? Om nøyaktig beløp ikke er kjent, bes det om et anslag.

Spørsmålet er forelagt Nærings- og fiskeridepartementet, som har gitt følgende svar:
«Norges Geologiske undersøkelse (NGU) gjennomfører en betydelig kartleggingsaktivietet på den norske kontinentalsokkelen, med det formål å gi bedre beslutningsgrunnlag til miljø- og ressursforvaltning av norske havområder. Av denne aktiviteten utgjør MAREANO-programmet den største delen. En annen viktig del av NGUs virksomhet på sokkelen er geofysisk karlegging og metodeutvikling for en rekke formål, inkludert olje- og gassindustrien, og kan grovt sett deles inn i to:
- ● Prosjekter knyttet til metodeutvikling for blant annet å kartlegge på en mest mulig effektiv måte og å få frem data som kan gi nye letemodeller for oljeindustrien eller en større forståelse av klima- og lanskapsutvikling. Aktiviteten gjennomføres i samarbeid med andre FoU-aktører, industripartnere og med delfinansiering fra Forskningsrådet.
- ● Geofysisk kartlegging av områder på sokkelen fra fly, ofte oppdrag i samarbeid med og fullfinansiert av andre partnere. Det presiseres at disse oppdragene er ikke i konkurranse med konsulentfirmaer, og at det gjøres vurderinger av konkurransesituasjonen før igangsettelse.
Totalt utgjorde utgiftene til de petroleumsrelaterte aktivitetene om lag 20 mill. kroner for NGU i 2018. Av dette ble 18 mill. kroner finansiert av eksterne, og 2 mill. kroner finansiert av NGU. Av de 20 mill. kronene, gikk ca. 2/3 til metodeutvikling og 1/3 til geofysisk kartlegging.»
Svar på spørsmål 371 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 10.10.2019
Handelspolitikk - avtaler Publisert: 21.10.2019 09:55

371. Kap. , post
Viser til omtale av handelspolitikk på side 236 i Prop. 1 S Nærings- og fiskeridepartementet. Hvordan sikrer dette kapitlet i avtalen mellom EFTA og Mercosur hensyn til miljø, menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter i Brasil?

Spørsmålet er forelagt Nærings- og fiskeridepartementet, som har gitt følgende svar:
«I tråd med Norges øvrige frihandelsavtaler, er menneskerettigheter omtalt i avtalens fortale hvor partene bekrefter sine forpliktelser til demokrati, rettstat og menneskerettigheter. Fortalen redegjør for de forhold partene skal legge vekt på i gjennomføringen av frihandelsavtalen.
Frihandelsavtalen med Mercosur inneholder et omfattende kapittel om handel og bærekraftig utvikling. Kapitlet har vært høyt prioritert av Norge og understøtter det norske ønsket om en bærekraftig forvaltning av blant annet Amazonas. Et viktig tema i kapittelet er bærekraftig skogforvaltning, hvor partene i en egen bestemmelse om dette bl.a. forplikter seg til å bekjempe ulovlig tømmerhogst. For første gang er det også inntatt en bestemmelse om handel og bærekraftig landbruk som skal fremme bærekraftig landbruk. Avtalen inneholder videre en bestemmelse om klimaendringer med gjensidige forpliktelse om å gjennomføre Paris-avtalens klimamål. Videre bekrefter partene at de effektivt skal fremme og etterleve multilaterale konvensjoner om arbeidsstandarder og arbeidstakerrettigheter. Videre forplikter partene seg til å sikre at administrative og rettslige prosesser er tilgjengelige for å sikre at effektive tiltak kan innføres dersom det foreligger brudd på arbeidstakerrettighetene som omfattes av kapitlet om handel og bærekraftig utvikling. Dersom en part mener det foreligger avtalebrudd, kan dette løses gjennom avtalens tvisteløsningsmekanismer. For kapitlet om handel og bærekraftig utvikling vil dette kunne gjøres gjennom konsultasjoner, mekling, forlik, velvillig mellomkomst og dialog i blandet komité.»
Svar på spørsmål 366 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 10.10.2019
Investinor - spørsmål om klimarisiko Publisert: 21.10.2019 09:55

366. Kap. 950 , post
Er det tenkt at Investinor skal ta hensyn til klimarisiko i sin investeringsstrategi?

Spørsmålet er forelagt Nærings- og fiskeridepartementet, som har gitt følgende svar:
«Investinor sin investeringsstrategi utformes og besluttes av selskapet, innenfor rammene gitt av vedtektene ? og det er i den sammenheng naturlig å vurdere muligheter og risikoer, herunder klimamuligheter og klimarisiko, når relevant.»
Svar på spørsmål 363 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 10.10.2019
Problematikk vedr. GIEK Kredittforsikring AS Publisert: 21.10.2019 09:55

363. Kap. 2460 og 950 , post
I omtalen av GIEK Kredittforsikring AS (s. 210, Prop. 1S Det Kongelige Nærings- og Fiskeridepartement) står det at «manglende utsikter til lønnsomhet og potensiell statsstøtteproblematikk» gjør at det «ikke er mulig» å opprettholde selskapet som i dag. Hvordan har man trukket slutningen fra «potensiell» problematikk til «ikke mulig» å opprettholde, eller er dette for en logisk feilslutning å regne?

Spørsmålet er forelagt Nærings- og fiskeridepartementet, som har gitt følgende svar:
«Nærings- og fiskeridepartementet har hatt dialog med GIEK Kredittforsikring om lønnsomhet og økonomisk bærekraft, siden departementet overtok ansvaret for forvaltning av selskapet i 2015. Kredittforsikring er en bransje som i likhet med annen finansieringsvirksomhet kjennetegnes av store skalafordeler: Store porteføljer gir bl.a. bedre og mer kostnadseffektiv mulighet til å overvåke, vurdere og prise risikoer, drive effektiv porteføljestyring og billigere re-forsikring. GIEK Kredittforsikring er en liten aktør som konkurrer mot store globale, kommersielle aktører som har betydelige konkurransemessige fortrinn.
Kortsiktig kredittforsikring i statlig regi er regulert i statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. Statsstøttereglene skiller mellom såkalt "marketable"-land hvor det er antatt at det finnes et kommersielt tilbud av kredittforsikring (definert som EU unntatt Hellas, EFTA-landene, Australia, Canada, Japan, New Zealand og USA), og "non-marketable"-land (definert som alle andre land). For "marketable"-land fastslås det at stater ikke kan tilby kredittforsikring dersom tilbudet innebærer noen slags fordel av å være i statlig regi. Dette betyr eksempelvis at man ikke kan opprettholde/sette opp et tilbud som forventes å gå med tap. I "non-marketable"-land er det ikke satt noen begrensninger for statlig kredittforsikring, slik at det er subsidieavtalen i WTO som setter rammene.
Fisk og andre produkter fra havet er i utgangspunktet ikke omfattet av EØS-avtalens hoveddel, men reguleres i protokoll 9 til EØS-avtalen. I protokollen fremgår det at støtte gitt av statsmidler til fiskerisektoren som vrir konkurransen skal avskaffes. Dette innebærer at finansiering gitt av statlige aktører eller på annen måte på vegne av staten ikke skal inneholde konkurransevridende støtte. Subsidieavtalen i WTO vil dermed sette rammene.
Nærings- og fiskeridepartementet viser for øvrig til Prop. 1 S (2019-2020) for Nærings- og fiskeridepartementet (side 195 og 210) hvor regjeringen foreslår å opprette et begrenset tilbud i GIEK som et supplement til markedet i tråd med statsstøttereglene.
Styret, i likhet med eksterne rådgivere, har i senere tid vurdert at det neppe er realistisk å nå en tilfredsstillende avkastning. Dette er også Nærings- og fiskeridepartementets vurdering. I tiden etter dette har ulike løsninger for virksomheten blitt vurdert, også med støtte fra eksterne rådgivere. Etter grundige vurderinger står alternativene om salg eller avvikling igjen som realistiske løsninger.»
Svar på spørsmål 362 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 10.10.2019
Miljøteknologiordningen Publisert: 21.10.2019 09:55

362. Kap. 2421 , post 76
Ber om oversikt over hvor mye som er søkt til Miljøteknologiordningen i 2018 og 2019, og hvilke aktører som har søkt hvilke beløp.

Spørsmålet er forelagt Nærings- og fiskeridepartementet, som har gitt følgende svar:
«Tabellen under viser antall søknader, totalt søknadsbeløp og innvilget beløp i 2018 og så langt i 2019 for Innovasjon Norges miljøteknologiordning.
Miljøteknologi Antall søknader Totalt søknadsbeløp Innvilget beløp
2018 394
2019 (per 14.10.2019) 162

Antallet søknader i fjor (2018) var betydelig høyere enn i 2019 fordi Innovasjon Norge i 2018 hadde to utlysninger på forprosjekt sirkulærøkonomi (søknadsfrist 15. mars og 15. september). Det resulterte i tilsammen 150 forprosjektsøknader.
I år er det færre, men større søknader (og svært få forprosjektsøknader). De fleste forprosjekt er under 500 000 kroner.
Omsøkt beløp i år har gått noe ned ? fordi de 150 forprosjektsøknadene i 2018 til sammen utgjorde 75 mill. kroner.
Innovasjon Norge opplever likevel en jevn og god pågang av gode miljøteknologiprosjekter, og har innvilget flere store prosjekter i år.
Når det gjelder spørsmålet om hvilke aktører som har søkt hvilke beløp, er dette ikke offentlig tilgjengelig informasjon.
På Innovasjon Norges internettsider kan man imidlertid se hvem som har mottatt finansiering fra Innovasjon Norges ulike virkemidler det enkelte år og hvor mye:
https://www.innovasjonnorge.no/no/om/hva-gjor-vi/hvem-har-fatt-finansiering-fra-oss2/ »
Svar på spørsmål 361 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 10.10.2019
Nysnø - spørsmål knyttet til bevilgning Publisert: 21.10.2019 09:55

361. Kap. 950 , post 52/91
Er bevilgningen til Nysnø i tråd med selskapets eget ønske, eller har selskapet uttalt at de kan absorbere en større bevilgning allerede, og i så fall hvor mye?

Spørsmålet er forelagt Nærings- og fiskeridepartementet, som har gitt følgende svar:
«Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har jevnlig dialog med selskaper der staten ved NFD er eier knyttet til finansiering og kapitalstruktur samt relaterte faktorer. Slike forhold kan påvirke selskapets forretningsmessige drift, herunder strategivalg, investeringsplaner og annet som kan være av betydning for om selskapet lykkes i konkurranse med andre. På dette grunnlaget offentliggjøres ikke denne eierdialogen. Dette inkluderer dialogen mellom departementet og Nysnø Klimainvesteringer AS om kapital.»
Svar på spørsmål 359 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 10.10.2019
Oversikt over inngåtte forsikringer i GIEK Kredittforsikring Publisert: 21.10.2019 09:55

Kap. 2460 og 950 , post
Ber om oversikt over inngåtte forsikringer i GIEK Kredittforsikring AS i 2018 fordelt på næring på tresifret nivå (SN07).

Spørsmålet er forelagt Nærings- og fiskeridepartementet, som har gitt følgende svar:
«GIEK Kredittforsikring AS (GK) hadde i 2018 total forsikret volum på 53,6 mrd. kroner. GK oppgir i årsrapporten for 2018 at premievolumet fordelte seg med 70 pst. på sjømat og 30 pst. på industri. Den etterspurte oversikten med ytterligere detaljer om sammensetningen av selskapets portefølje er forretningssensitiv informasjon som ikke offentliggjøres.»
Svar på spørsmål 358 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 10.10.2019
Utestående forsikringsvolum i GIEK Kredittforsikring Publisert: 21.10.2019 09:55

Kap. 2460 og 950 , post
Ber om oversikt over utestående forsikringsvolum i GIEK Kredittforsikring AS fordelt på næring på tresifret nivå (SN07).

Spørsmålet er forelagt Nærings- og fiskeridepartementet, som har gitt følgende svar:
«GIEK Kredittforsikring AS (GK) hadde i 2018 total forsikret volum på 53,6 mrd. kroner. GK oppgir i årsrapporten for 2018 at premievolumet fordelte seg med 70 pst. på sjømat og 30 pst. på industri. Den etterspurte oversikten med ytterligere detaljer om sammensetningen av selskapets portefølje er forretningssensitiv informasjon som ikke offentliggjøres.»
Svar på spørsmål 252 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 10.10.2019
Avvikling av innsatsstyrt finansiering Publisert: 21.10.2019 09:55

Kap. 732, De regionale helseforetakene post 71-74, 76
a. Dersom innsatsstyrt finansiering blir fjerna innan rusbehandling og psykisk helsevern, fjerna innan føde- og barselomsorga, og redusert til 40 prosent innan somatikken elles, korleis blir då endringane på kapittel og post hos kvart regionale helseføretak?

Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, som har gitt følgende svar:
«Det har ikke vært mulig innenfor fristen som er avtalt med Stortinget å beregne konsekvenser av å fjerne innsatsstyrt finansiering (ISF) innenfor fødsels- og barselomsorgen.
ISF-bevilgningen ble fra 2017 utvidet til å også omfatte polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Dersom det legges til grunn at polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB skal finansieres som før 2017, dvs. over kap. 732, post 77, innebærer dette at det må flyttes 1 854,9 mill. kroner fra kap. 732, post 76 til kap. 732, post 77.
I forslaget til ISF-bevilgning på 39 961 mill. kroner, utgjør den somatiske delen 38 105,8 mill. kroner. Dersom ISF-andelen skal reduseres fra 50 til 40 prosent, vil det måtte foretas endringer i bevilgningene under kap. 732, postene 72?76. Bevilgningen under kap. 732, post 76 skal settes ned med 7 621,2 mill. kroner mot at basisbevilgningene, kap. 732, postene 72?75, økes tilsvarende. I tillegg kommer effekten av at inntektssystemet for fordeling av basisbevilgningene, jf. Magnussen-utvalget (NOU 2008: 2), delvis nøytraliserer at ISF-finansieringen er basert på gjennomsnittlige enhetspriser for hele landet. Det vises til omtale i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013?2014).
Samlet må det foretas følgende endringer under kap. 732, postene 72?77 (mill. kroner):
Kap./post Endring (mill. kroner)
Kap. 732, post 72 4 116,8
Kap. 732, post 73 1 437,1
Kap. 732, post 74 1 094,3
Kap. 732, post 75 972,9
Kap. 732, post 76 -9 476,1
Kap. 732, post 77 1 854,9
Det er da ikke hensyntatt endringer som følge av å fjerne innsatsstyrt finansiering innen fødsels- og barselomsorgen.»
Svar på spørsmål 178 fra Finanskomiteen/MDGs fraksjon av 10.10.2019
Overføre ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere 15-18 år til barnevernet Publisert: 21.10.2019 09:55

Hva blir kostnadene, fordelt på poster, ved å overføre ansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere, inkludert dem mellom 15 og 18 år, til barnevernet?

Spørsmålet er forelagt Barne- og familiedepartementet, som har gitt følgende svar:
«Bufetat har ansvar for å gi enslige, mindreårige asylsøkere som er under 15 år når asylsøknaden fremmes, tilbud om opphold i et omsorgssenter. Enslige mindreårige asylsøkere over 15 år bor i asylmottak i regi av UDI.
En overføring av omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år til Bufetat vil medføre merutgifter på noen poster og innsparinger på andre poster. Forslaget vil ha konsekvenser for både Justis- og beredskapsdepartementets og Barne- og familiedepartementets budsjett.
Basert på gjeldende prognoser i budsjettforslaget vil en overføring av omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år, innebære at 92 barn i gjennomsnitt vil bli flyttet fra UDIs mottak til barnevernets omsorgssentre. Anslåtte endringer på de ulike postene i 2020 fremgår av tabellen under.
Kap./post Endring
490/21 - 46 mill. kroner
490/60 + 1 mill. kroner
490/70 - 3 mill. kroner
856/01 + 204 mill. kroner
Sum + 156 mill. kroner
Samlet anslås endringene å gi en nettoøkning i budsjettet på om lag 156 mill. kroner i 2020. Budsjettmessige konsekvenser vil bli omfattende ved ev. større økninger i ankomster.
I anslagene er det tatt hensyn til budsjettmessige konsekvenser for omsorgssentrene (kap. 856, post 01), asylmottak for enslige mindreårige (kap. 490, post 21), vertskommunetilskuddet (kap. 490, post 60) og økonomiske ytelser til beboere i asylmottak (kap. 490, post 70).
En økning i antall barn i omsorgssentre vil også føre til økte kostnader til fylkesmannens tilsyn med omsorgssentrene. Dette er ikke inkludert i anslagene i tabellen. Heller ikke endringer i administrative kostnader er inkludert i anslagene, eller endringer i beløp som ODA-godkjennes.
Det er i anslagene lagt til grunn at alle barn som forventes å være i mottak for enslige, mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år i 2020 overføres til omsorgssentrene med helårseffekt allerede fra 2020. Anslagene er usikre.»
Svar på spørsmål 167 fra Finanskomiteen/MDGs fraksjon av 10.10.2019
Energibruk i statlige bygg Publisert: 21.10.2019 09:55

Kap. 530/2445 Byggeprosjekter / Statsbygg, post
Hva er det samlede energibruken for statlige bygg og hvor mye vil dette effektiviseres med i 2020?

Spørsmålet er forelagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som har gitt følgende svar:
«Det finnes ingen samlet oversikt over energibruk i statlige bygg.
Statsbygg utarbeider en energistatistikk for sin portefølje og rapporterer til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om energibruken. Utenlandseiendommene og de kulturhistoriske eiendommene som Statsbygg forvalter, inngår ikke i statistikken.
I 2018 var det samlede (klimakorrigert og driftsnormert) energiforbruket for eiendommene Statsbygg har ansvaret for 203 kWh/kvm. Dette er innenfor departementets resultatkrav på 205 kWh/kvm, og er en reduksjon fra 2017 (199 kWh/kvm for ordinær portefølje og 258 kWh/kvm for fengselsporteføljen). Tallene er ikke uten videre sammenlignbare på grunn av justeringer i målemetodikken. Total energileveranse i 2017 var 486,7 GWh, mens den for 2018 var 487,3 GWh, men da med en 4,44 % økning i beregningsarealet.
Statsbygg har som mål å redusere energibruken med 2,5 % per år mot 2030. Statsbygg arbeider aktivt med ulike tiltak som innebærer miljøvennlig energibruk og produksjon av fornybar energi, avtaler om energieffektivisering, ENØK-tiltak og investeringer i bygningstekniske klimatiltak, montering av solcelle- og solfangeranlegg. Av konkrete tiltak vises det til at Statsbygg inneværende år har undersøkt en metode for korrekt mengderegulering av varme/kjøling for å sikre at eiendommer med store varme-/kjøleleveranser får best mulig utnyttelse av den energien som blir levert. Det tas sikte på å videreføre dette i 2020. Statsbygg jobber også kontinuerlig med å optimalisere teknisk infrastruktur (som SD-anlegg, energimålere og sensorer) for å få best mulig informasjon om det løpende energiforbruk, for dermed å sette inn tiltak raskt når det identifiseres unormalt høyt forbruk. I tillegg har Statsbygg løpende dialog med brukere av byggene for å optimalisere bruken av byggene. Det ligger et stort sparepotensiale i korrekt bruk av bygg, herunder behovsstyring av lys, varme og ventilasjon samt generell arealeffektivisering. Det ses også på muligheten for sammen med brukerne å finansiere gode enøktiltak, såkalt grønne avtaler. Dette kan omfatte lokal energiproduksjon (sol, vind, etc.), eller oppgradering av gammel teknisk infrastruktur til ny og mer energieffektiv infrastruktur.»
Svar på spørsmål 146 fra Finanskomiteen/MDGs fraksjon av 10.10.2019
Heldøgns omsorg - livsgledesertifisering av alle offentlige sykehjem Publisert: 21.10.2019 09:55

Kap. 761 Omsorgstjeneste, post 21 Spesielle driftsutgifter
Hva er kostnaden ved å livsgledesertifisere alle offentlige sykehjem med heldøgns omsorg i Norge?

Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, som har gitt følgende svar:
«Nedenfor følger en oversikt over bevilgning og antall sertifiserte sykehjem. Ved utgangen av 2018 var det 96 sykehjem som var sertifisert som livsgledehjem. De første årene med tilskudd ble det ikke sertifisert så mange sykehjem. Dette kan forklares med at sertifiseringsprosessen tok lengre tid de første årene stiftelsen mottok tilskudd. Når en ser på tallene fra og med 2016 til 2018, viser de den kapasiteten stiftelsen har for det tilskuddet de får.
Departementet har tatt utgangspunkt i denne kapasiteten for å beregne kostanden for alle sykehjemmene i landet. Enhetspris pr. sertifisering blir på om lag 245 000 kroner. Dersom en tar utgangspunkt i at antall sykehjem er 942 (SSB Statistikkbanken, per 31.12.2018), blir totalprisen på sertifisering av alle landets sykehjem om lag 207 mill. kroner.
I 2019 er det bevilget 9,5 mill. kroner til tiltaket, inkludert 0,5 mill. kroner til evaluering av ordningen. Bevilgningen er foreslått videreført i 2020.
Evalueringen som ferdigstilles ila. 2019 skal belyse om man oppnår de målene som tilskuddet er ment å realisere.
År Tilskudd Antall nysertifiserte sykehjem*
Før tilskuddsordningen 3
2013 2 500 000 7
2014 5 500 000 6
2015 5 500 000 9
2016 5 500 000 24
2017 5 500 000 25
2018 6 500 000 22
Totalt innen tilskuddsordningen 31 000 000 96
* Det har skjedd – men sjelden - at nysertifiserte sykehjem ikke er blitt resertifisert
»
Svar på spørsmål 95 fra Finanskomiteen/MDGs fraksjon av 10.10.2019
SDØE - investering, inngåtte kontrakter Publisert: 21.10.2019 09:55

Kap. 2440 , post 30
Hvor stor del av bevilgningene til investeringer i SDØE på kapittel 2440, post 30 er bundet opp i inngåtte kontrakter?

Spørsmålet er forelagt Olje- og energidepartementet, som har gitt følgende svar:
«Det er operatørene som inngår kontrakter på interessentskapenes vegne i henhold til fullmakter som følger av samarbeidsavtalene. Operatørene legger frem for styringskomiteene arbeidsprogram og budsjett for kommende år samt langtidsbudsjett for de neste tre årene innen 1. oktober. Rettighetshaverne i interessentskapene (herunder Petoro AS) godkjenner arbeidsprogram og budsjett for kommende år samt drifts- og investeringsbudsjett for de påfølgende tre år og for hele investeringsperioden innen 1. desember.
Ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2020 er staten gjennom inngåtte kontrakter forpliktet til å investere 8,9 mrd. kroner i 2020 knyttet til prosjekter på feltene Snorre, Martin Linge, Dvalin, Johan Castberg, Johan Sverdrup og Troll.»

Svar på spørsmål 579 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
Pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten i årene 2010-2018 Publisert: 21.10.2019 09:55

Svar på spørsmål 572 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
Fritt behandlingsvalg - behandling hos private aktører i perioden 2015-2019 Publisert: 21.10.2019 09:55

Kap. 732, post 72-75
Hvor mange pasienter benyttet fritt behandlingsvalg til å få behandling hos private aktører i 2015, 2016, 2017 og 2018, og hvor mange har benyttet det så langt i 2019?

Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, som har gitt følgende svar:
«Helse- og omsorgsdepartementet viser til svar på spørsmål nr. 519 fra Arbeiderpartiet.»
Svar på spørsmål 571 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
Offentlige sykehus - reduksjon i budsjetter som følge av Fritt behandlingsvalg Publisert: 21.10.2019 09:55

Kap. 732, post 72-75
Hvor mye har budsjettene til de offentlige sykehusene (på sykehusnivå) blitt redusert som følge av FBV, og hvor stort er omfanget i forhold til opprinnelig budsjett for FBV-finansiering ved de enkelte sykehusene?

Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, som har gitt følgende svar:
«Fritt behandlingsvalg-pasienter skal rettighetsvurderes i de offentlige sykehusene, eller hos private med myndighet til å tildele pasient- og brukerrettigheter. Det innebærer at dette er pasienter som uansett hadde hatt rett til helsehjelp i den offentlige spesialisthelsetjenesten. Derfor skal de regionale helseforetakene i tråd med sitt sørge for-ansvar dekke utgiftene til behandling innen ordningen. Bevilgningene til de regionale helseforetakene er ikke redusert som en følge av fritt behandlingvsalg-ordningen.
Siden innføring av fritt behandlingsvalg-ordningen i november 2015 til og med 1. tertial 2019 er det gjennomført pasientbehandling svarende til om lag 490 mill. kroner hos godkjente leverandører. Dette fordeler seg med om lag 299 mill. kroner på Helse Sør-Øst RHF, 128 mill. kroner på Helse Vest RHF, 17 mill. kroner på Helse Midt-Norge RHF og 49 mill. kroner på Helse Nord RHF.»
Svar på spørsmål 540 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
Pasientbehandling - tilbud til pasienter med kreftdiagnose Publisert: 21.10.2019 09:55

Kap 732 og 762:
Hvilke tilbud finnes i dag for å hjelpe pasienter som har overlevd en kreftdiagnose?

Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, som har gitt følgende svar:
«Kreftkoordinatorene i kommunen er en viktig del av kreftomsorgen og følger opp kreftpasienter i samarbeid med den ordinære helse- og omsorgstjenesten. I tillegg er det under utarbeidelse "Pakkeforløp hjem". Dette pakkeforløpet skal sikre god oppfølging i overgangen fra sykehus til kommune og vil omfatte oppfølging av pasienten etter gjennomgått behandling i spesialisthelsetjenesten. Målet er at kreftpasientene skal følges opp bedre hjemme i kommunene.»

Svar på spørsmål 537 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
Spesialisthelsetjenesten - unike pasienter i årene 2000-2019 Publisert: 21.10.2019 09:55

Svar på spørsmål 534 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
Spesialisthelsetjenesten - døgnopphold i somatikken i årene 2000-2019 Publisert: 21.10.2019 09:55

Kap 732:
Hvor mange døgnopphold var det i spesialisthelsetjenesten (somatikk) per år i årene 2000-2018 og hittil i 2019?

Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, som har gitt følgende svar:
«Departementet har innhentet tall for døgnopphold fra Helsedirektoratet. Direktoratet opplyser at det ikke foreligger sammenliknbare tall for hele perioden det spørres om. I tabellen nedenfor vises antall døgnopphold i somatisk spesialisthelsetjeneste for årene 2010 til 2018, samt for første tertial 2019.
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 1. tertial 2019
Antall døgn-opphold 788 298 795 474 806 936 806 652 810 075 816 441 818 181 808 693 802 861 273 362
Kilde: Helsedirektoratet.
»
Svar på spørsmål 533 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
Pasientbehandling - oppfyllelse av individuelt fastsatt frist for behandling Publisert: 21.10.2019 09:55

Kap 732:
Hva er andelen pasienter som ikke har fått oppfylt sin individuelt fastsatte frist for behandling i april 2019, sammenlignet med april 2018, 2017, april 2016, 2015, 2014 og april 2013?

Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, som har gitt følgende svar:
«I tabellen nedenfor framgår månedstall for andel fristbrudd i spesialisthelsetjenesten for april 2013–2019. Helse- og omsorgsdepartementet gjør oppmerksom på at månedstallene for fristbrudd publiseres fortløpende og at målet knyttet til fristbrudd i spesialisthelsetjenesten er knyttet til resultatet for hele året. Videre vil tall for april være påvirket av på hvilket tidspunkt påsken inntreffer.
År Andel fristbrudd (i prosent)
April 2013 6,4
April 2014 4,2
April 2015 4,6
April 2016 1,4
April 2017 1,8
April 2018 2,3
April 2019 1,9
Kilde: Helsedirektoratet
»
Svar på spørsmål 532 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
Pasientbehandling - gjennomsnittlig ventetid i perioden 2013-2019 Publisert: 21.10.2019 09:55

Kap 732:
Hva er gjennomsnittlig ventetid i april 2019, sammenlignet med april 2019, sammenlignet med april 2018, 2017, april 2016, 2015, 2014 og april 2013?

Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, som har gitt følgende svar:
«I tabellen nedenfor framgår månedstall for gjennomsnittlig ventetid til oppstart helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for april 2013-2019. Helse- og omsorgsdepartementet gjør oppmerksom på at månedstallene for ventetid publiseres fortløpende og at målene for ventetid i spesialisthelsetjenesten er knyttet til resultatet for hele året. Videre vil tall for april være påvirket av på hvilket tidspunkt påsken inntreffer.
År Antall dager
April 2013 74
April 2014 69
April 2015 69
April 2016 61
April 2017 56
April 2018 59
April 2019 57
Kilde: Helsedirektoratet
»
Svar på spørsmål 529 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
Pasientbehandling - ventetid for pasienter i perioden 2000-2019 Publisert: 21.10.2019 09:55

Kap 732
Hva har vært gjennomsnittlig ventetid, for alle pasienter, alle behandlinger, per år, i årene 2000-2018 og hittil i 2019?

Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, som har gitt følgende svar:
«I tabellen nedenfor vises gjennomsnittlig ventetid til oppstart helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for årene 2002 til 2018, samt for 1. tertial 2019. Tallene omfatter alle fagområder.
Departementet har ikke nasjonale ventetidstall for årene 2000 og 2001. Det gjøres oppmerksom på at ventetidstall for 1. tertial ikke er direkte sammenliknbare med ventetidstall for hele året, da det er betydelige sesongvariasjoner i ventetid.
Tabell. Gjennomsnittlig ventetid til oppstart helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. År 2002?2018 og 1. tertial 2019.
År Antall dager
2002 90
2003 80
2004 70
2005 70
2006 71
2007 72
2008 73
2009 77
2010 78
2011 77
2012 74
2013 74
2014 72
2015 69
2016 60
2017 57
2018 59
1. tertial 2019 58
Kilde: Helsedirektoratet
»
Svar på spørsmål 524 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
Fritt behandlingsvalg - fordeling av midler til ulike helseforetak Publisert: 21.10.2019 09:55

Kap. 732
Det vises til at det ble bruk 210 millioner kroner i 2018 på Fritt behandlingsvalg. Hvor mye av dette gikk til private aktører, og hvordan fordeler denne summen seg på de ulike helseforetakene i landet?

Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, som har gitt følgende svar:
«Beløpet det vises til omfatter pasientbehandling utført av leverandører som er godkjent etter forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten.
Beløpet fordeler seg med om lag 142 mill. kroner på Helse Sør-Øst RHF, 35 mill. kroner på Helse Vest RHF, 7 mill. kroner på Helse Midt-Norge RHF og 24 mill. kroner på Helse Nord RHF.»
Svar på spørsmål 521 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
Pasientbehandling - flest behandlinger per helsekrone Publisert: 21.10.2019 09:55
Kap 732
Hva gir flest behandlinger per helsekrone hos private, er det stykkpris fastsatt på forhånd av offentlige myndigheter, eller er det kjøp gjennom anbud jfr lov om offentlige anskaffelser?

Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, som har gitt følgende svar:
«Konkurranse gjennom anbud bidrar til kostnadseffektiv tjenesteproduksjon, samtidig som det legger til rette for at kvalitet og samhandling kan hensyntas. Samtidig vil ikke økt bruk av anbud alene kunne gi de gevinstene som fritt behandlingsvalgreformen er ment å gi. Reformen som ble innført i november 2015 består av tre elementer som skal forsterke hverandre. For det første har pasienter med rett til helsehjelp fått mulighet til selv å velge hvor han eller hun vil behandles blant godkjente virksomheter – på det offentliges regning. For det andre er helseregionene bedt om å kjøpe mer gjennom anbud. For det tredje fikk de offentlige sykehusene fra 2015 større frihet til å behandle flere pasienter. I sum skal de ulike elementene i reformen bidra til reduserte ventetider, økt valgfrihet, og bedre ressursutnyttelse.
Hvordan prisen fastsettes er viktig for at reformen skal virke etter intensjonen. Stortinget sluttet seg ifm. behandlingen av Prop. 56 L (2014-2015) til at følgende rammer skal legges til grunn for fastsettelse av pris i fritt behandlingsvalg:
- ● Det er et mål at prisen i fritt behandlingsvalg ikke skal medføre at kostnadene for staten øker sammenlignet med økt bruk av anbud.
- ● Prisene skal settes slik at de bidrar til legitimitet knyttet til ordningen med fritt behandlingsvalg. Det innebærer blant annet at private leverandører ikke kan ha en urimelig høy fortjeneste eller tilby et urimelig høyt lønnsnivå.
I høringsnotatet om forskrift for godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg, som ble sendt på høring 29. april 2015, er den konkrete prisfastsettelsen nærmere drøftet, innenfor rammene fastsatt av Stortinget.»
Svar på spørsmål 520 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
Fritt behandlingsvalg - diagnoser Publisert: 21.10.2019 09:55

Kap. 732
Er det noen diagnoser som dominerer i ordningen fritt behandlingsvalg, hvilke er disse?

Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, som har gitt følgende svar:
«Fordelingen av pasienter mellom ulike tjenesteområder framgår av svar på spørsmål nr. 519 fra AP.»
Svar på spørsmål 381 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
Anmodningsvedtak 769 (2017-2018) -toppfinansieringsordning Publisert: 21.10.2019 09:55

381. Kap. , post
NFD Anmodningsvedtak 769 (2017-2018)
Det vises til at Stortinget 38.5.18 ba regjeringen om å utrede en midlertidig toppfinansieringsordning på markedsmessige vilkår for nærskipsfarten gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge. Når forventer regjeringen å komme tilbake til Stortinget med et forslag om dette?

Spørsmålet er forelagt Nærings- og fiskeridepartementet, som har gitt følgende svar:
«Det vises til side 37 i Prop.1 S (2019-2020) for Nærings- og fiskeridepartementet.
NFD har satt ut en ekstern studie for å kartlegge nærskipsrederienes finansielle evne til flåtefornyelse. Utredningen skal være klar i januar 2020. Når denne informasjonen foreligger, vil resultatene fra rapporten gjennomgås og deretter vil departementet komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Svar på spørsmål 380 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
Investinor Publisert: 21.10.2019 09:55

380. Kap. 950 , post
Hvor mye av Investinors bevilgede midler er ikke overført selskapet – og hvor mye av disse er eventuelt bundet opp til skogmandatet?

Spørsmålet er forelagt Nærings- og fiskeridepartementet, som har gitt følgende svar:
«Da Investinor ble opprettet, tilførte staten selskapet 2,2 mrd. kroner. Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2011?2012) og Prop. 149 S (2012?2013) ble det bevilget ytterligere henholdsvis 1,5 mrd. og 500 mill. kroner øremerket investeringer i skog- og trenæringene. Av de totalt 4,2 mrd. kroner som er bevilget, er 900 mill. kroner ikke overført til selskapet per i dag. Hele øremerkingen til investeringer i skog- og trenæringene er overført selskapet. Av de 900 mill. kronene som ikke er overført selskapet kan deler av midlene være bundet opp i forpliktelser inngått av selskapet eller være nødvendige for å følge opp investeringer innenfor dagens mandat. Det er varslet at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om kapitalbehovet i selskapet ifm. revidert nasjonalbudsjett 2020 jf. omtale på side 212 i Prop. 1 S (2019?2020) Nærings- og fiskeridepartementet.»
Svar på spørsmål 77 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 14.10.2019
NGU - kartlegging Publisert: 21.10.2019 09:55

77. Kap 905 NGU (NFD)
I Prop 1 NFD fremgår det at dekningsgraden for geofysisk data på norsk fastland har økt frå 51 % til 55 %. Hvor mye er kartlagt i perioden 2014-2019,og hvor mye i perioden 2005-2013? Er det satt mål for videre opptrapping av kartleggingen, og hvor mye må bevilgningene til NGU øke for å sikre at vi skal være tilstrekkelig oppdatert ila en 5-års periode?

Spørsmålet er forelagt Nærings- og fiskeridepartementet, som har gitt følgende svar:
« I perioden 2005-2013 økte dekningsgraden for geofysiske data av høy kvalitet på Norges fastland fra ca. 15% til ca. 35%. I perioden 2014-2019 har dekningsgraden økt fra ca. 35% til ca. 55%.
Områdene som gjenstår vil være dyrere å kartlegge fordi topografien gjør at det i større grad må flys med helikopter. Kartlegging ved helikopter er vesentlig dyrere enn å bruke fly, som har vært brukt over størstedelen av områdene som er kartlagt til nå. Gjenstående områder som er egnet for fly finnes i første rekke i Sør-Norge. I de gjenværende områdene i Nord-Norge må en i hovedsak benytte helikopter. NGU har anslått at de med 10 mill. kroner i årlig ekstra bevilgning hvert år til kartlegging vil kunne nå en dekningsgrad innenfor geofysikk på 72% i 2024. Slike anslag er beheftet med betydelig usikkerhet.
I 2019 fikk NGU 10 mill. kroner i økt ramme som var øremerket til mineralkartleggingen i Norge, og skulle bl.a. gå til økt kartlegging i Nord-Norge. Dette kommer i tillegg til de midler NGU allerede bruker på kartlegging. I Statsbuddsjettet 2020 legger regjeringen til grunn at NGU fortsatt prioriterer kartlegging av geologiske ressurser og formidling av disse på en brukervennlig måte. NGU skal ut fra sitt faglige ståsted velge de områder som anses som mest hensiktsmessig å kartlegge, ut fra hva som gir størst mulig forventet nytte for samfunnet. »
Svar på spørsmål 74 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 14.10.2019
GIEK kredittforsikring - kartlegging Publisert: 21.10.2019 09:55

74. Kap. 950 Statlig eierskap , post
Regjeringen ber om Stortingets fullmakt til helt eller delvis salg, ev å avvikle GIEK kredittforsikring. Iflg nettsiden til GIEK kredittforsikring 14.2.19 skulle NFD i 2019 "gjennomføre en begrenset kartlegging av kredittforsikringsmarkedet i Norge, herunder hvilke bransjer, produkter og eksportland som særlig benytter seg av kredittforsikring". Er kartleggingen gjennomført, og hvilke konklusjoner viste den evt.?

Spørsmålet er forelagt Nærings- og fiskeridepartementet som har gitt følgende svar:
«Nærings- og fiskeridepartementet gjennomførte en begrenset kartlegging av kredittforsikringsmarkedet i Norge i 2019, om hvilke bransjer, produkter og eksportland som særlig benytter seg av kredittforsikring. I forbindelse med kartleggingen intervjuet Nærings- og fiskeridepartementet bedrifter som bruker kredittforsikring, interesseorganisasjoner og virkemiddelaktører.
Konklusjonen fra kartleggingen er at det stort sett er et velfungerende marked for kortsiktig kredittforsikring, og at norske bedrifter i stor grad har tilgang på kredittforsikring fra private aktører. Imidlertid er det private tilbudet ustabilt i enkelte land, og i noen markeder vil et statlig tilbud være eneste alternativ.
Nedenfor fremgår noen hovedfunn fra kartleggingen:
Kredittforsikring er et instrument for sikring mot tap ved kredittsalg, dvs. sikring mot tap på kundefordring/faktura. Forsikringen dekker kredittsalg med opptil 2 års kredittid, men i praksis er kredittiden kortere og avhenger av hva som selges og hvem man selger til. Bedrifter kjøper kredittforsikring av tre grunner: 1) for å unngå tap 2) for å få bistand til kredittvurderinger av sine kunder og 3) for å øke sin tilgang på arbeidskapital. Når bedriftene skal velge tilbyder av kredittforsikring, vurderer de dekning (hvor stor andel av et salg man kan få dekket, inkludert om man får dekning), pris og service. Kredittforsikring virker å være et relevant instrument innenfor alle næringer og bransjer, men i markedene med høyest risiko brukes ikke kredittforsikring. Hvis bedrifter ikke får eller bruker kredittforsikring, kan de velge å selge kontant/kreve forskuddsbetaling eller å sikre seg ved bankgarantier eller remburser. Forskuddsbetaling innebærer ofte at selger må akseptere noe lavere pris for varen.
I Norge er det fire aktører som tilbyr kredittforsikring. Alle aktørene virker å være aktive innenfor alle næringer, og innenfor både store, mellomstore og små bedrifter. I markeder med lav risiko er alle aktørene aktive. I mer usikre markeder er det private tilbudet mer ustabilt, og i enkelte situasjoner har de private aktørene trukket seg ut på kort varsel. I noen markeder er det ikke et privat tilbud av kredittforsikring. Hver av aktørene har begrenset kapasitet til å ta risiko på det enkelte risikopunkt (f.eks. én kjøper av en norsk eksportvare). Hvis kredittforsikringstilbyderen må prioritere, opplever noen bedrifter at nasjonale eksportører og store bedrifter prioriteres. Store bedrifter har gjerne avtaler med flere kredittforsikringstilbydere, fordi tilbyderne har begrensede rammer per kjøper og kompetanse på ulike markeder.
I Norge er sjømatnæringen en stor bruker av kredittforsikring, og i sjømatnæringen brukes kredittforsikring ved salg i hele verdikjeder. Industribedrifter og sjømatbedrifter innen oppdrett og fersk hvitfisk virker å ha et relativt godt privat tilbud av kredittforsikring. Eksportører innen pelagisk og konvensjonell fisk (tørrfisk, saltfisk og klippfisk) virker å ha et svakere tilbud, særlig fordi de eksporterer til mer krevende markeder.
Det vises for øvrig til Prop. 1 S (2019-2020) for Nærings- og fiskeridepartementet (side 195) hvor regjeringen foreslår å opprette et begrenset tilbud av kortsiktig kredittforsikring i GIEK.»
Svar på spørsmål 311 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 09.10.2019
Finnmarks- og Svalbardtillegg i barnetrygden Publisert: 21.10.2019 09:51

Kap. 845 , post 70
Hva er provenyeffekten, fordelt på kapittel og post, av å gjeninnføre Finnmarks- og Svalbardstillegget i barnetrygden fra og med henholdsvis 1. januar og 1. juli 2020?

Ber om kostnadsberegninger med utgangspunkt i følgende situasjoner:
- At dagens satser ligger fast
- At regjeringens forslag om økning av sats for barn under 6 år fra 1. september vedtas

Spørsmålet er forelagt Barne- og familiedepartementet, som har gitt følgende svar:
«i) Gjeldende sats legges til grunn
Det er lagt til grunn en sats på 3 840 kroner per år, som tilsvarer satsen i 2013. Det var det siste året med fullt tillegg. Merutgiftene ved å gjeninnføre Finnmarks- og Svalbardtillegget i barnetrygden fra 1.1.2020 er anslått til 73 mill. kroner i 2020. Det er ikke teknisk mulig å gjennomføre endringene fra 1. januar. 2020. Ved innføring fra 1.7.2020 anslås merutgiftene til 37 mill. kroner i 2020.
ii) Gjeldende regjeringsforslag om økning av sats for barn under 6 år fra 1. september vedtas legges til grunn:
Finnmarks- og Svalbardtillegget har vært gitt uten koblinger til nivået på ordinær barnetrygd tidligere. Dersom vi legger dette til grunn vil merutgiften ved gjeninnføring av tilleggene være uavhengig av forslaget fra regjeringen og derfor ha samme provenyeffekter som beregnet i punkt i) over. »

Svar på spørsmål 307 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 09.10.2019
Søskentillegg i barnetrygden Publisert: 21.10.2019 09:51

Svar på spørsmål 306 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 09.10.2019
Småbarnstillegg til enslige forsørgere i barnetrygden Publisert: 21.10.2019 09:51

Kap. 845 , post 70
Hva er kostnaden ved å utvide småbarnstillegget til enslige forsørgere med barn 0-3 år til å omfatte barn 0-18 år, slik at alle enslige forsørgere får tillegg det som i dag heter «Småbarnstillegg for enslige forsørgere med barn 0-3 år». Ber om tilsvarende tall satt opp i ettårige intervaller også.
Ber også om at det i svaret tas utgangspunkt i følgende to situasjoner:
- At gjeldende sats legges til grunn
- At gjeldende sats oppjusteres med gjennomsnittlig lønnsvekst

Spørsmålet er forelagt Barne- og familiedepartementet, som har gitt følgende svar:

«Det utbetales i dag småbarnstillegg til enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet barnetrygd og som samtidig har rett til full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0-3 år. Vi legger til grunn at det spørres om merutgifter ved å gi småbarnstillegg på 660 kroner per måned per barn til alle mottakere som er enslige forsørgere, uansett alder på barnet. Antall mottakere av småbarnstillegg vil da tilsvare antall mottakere av utvidet barnetrygd. Vi anslår da at det vil bli 117 046 mottakere av småbarnstillegg i 2020.

i. Gjeldende sats legges til grunn

Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår merutgiftene av å utvide småbarnstillegget til å gjelde alle enslige forsørgere med barn i alderen 0-18 år til 916 mill. kroner.

ii. Gjeldende sats oppjusteres med gjennomsnittlig lønnsvekst i 2020 på 3,60 pst.

Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår merutgiftene av å utvide småbarnstillegget til å gjelde alle enslige forsørgere med barn i alderen 0-18 år og at småbarnstillegget justeres med lønnsveksten til 949 mill. kroner.

Dersom vi antar at aldersfordelingen blant barna vil være lik som blant barn av enslige forsørgere, korrigert for at enkelte med barn 0-3 år allerede mottar småbarnstillegg, vil budsjetteffekten bli fordelt på følgende måte:

Alder	Budsjetteffekt, i mill. kr.
	i) Gjeldende sats legges til grunn	ii) Gjeldende sats oppjusteres med gjennomsnittlig lønnsvekst i 2020 på 3,60 pst.
0	7	7
1	15	16
2	25	26
3	33	34
4	45	47
5	50	52
6	54	53
7	56	58
8	59	61
9	63	65
10	62	64
11	61	63
12	63	65
13	63	65
14	65	67
15	66	68
16	69	71
17	75	77

Forslaget vil kreve omlegging av Arbeids- og velferdsetatens datasystemer og det er derfor ikke realistisk å gjennomføre endringer i småbarnstillegget før 1.3.2020. Ved innføring fra denne datoen blir merutgiftene 10/12-deler av anslaget over.»

Svar på spørsmål 305 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 09.10.2019
Barnetrygd – Øke småbarnstillegget til enslige forsørgere med barn 0-3 år med henholdsvis 25, 50 og 75 prosent Publisert: 21.10.2019 09:51

Kap. 845 , post 70
Hva er kostnaden ved å øke småbarnstillegget til enslige forsørgere med barn 0-3 år med henholdsvis 25, 50 og 75 prosent? Ber om at det i svaret tas utgangspunkt i følgende to situasjoner:
- At gjeldende sats legges til grunn
- At gjeldende sats oppjusteres med gjennomsnittlig lønnsvekst før oppjustering

Spørsmålet er forelagt Barne- og familiedepartementet, som har gitt følgende svar:
« i) Merutgiftene ved å øke småbarnstillegget med 25 og 50 og 75 pst. anslås til hhv. 3, 6 og 8 mill. kroner.
ii) Merutgiftene ved å øke småbarnstillegget med lønnsvekst samt en ytterligere økning på 25, 50 og 75 pst. anslås til hhv. 3, 6 og 9 mill. kroner.
Forslaget vil kreve omlegging av Arbeids- og velferdsetatens datasystemer og det er derfor ikke realistisk å gjennomføre endringer i småbarnstillegget før 1.3.2020. Ved innføring fra denne datoen blir merutgiftene 10/12-deler av anslagene over.»
Svar på spørsmål 304 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 09.10.2019
Oppjustere småbarnstillegg for enslig forsørger med barn 0-3 år med gjennomsnittlig lønnsvekst Publisert: 21.10.2019 09:51

Kap. 845 , post 70
Hva er kostnaden ved å oppjustere satsen for småbarnstillegg for enslig forsørger med barn 0-3 år med gjennomsnittlig lønnsvekst?

Spørsmålet er forelagt Barne- og familiedepartementet, som har gitt følgende svar:
«Merutgiftene ved å oppjustere småbarnstillegget for enslige forsørgere med barn 0-3 år fra 1.1.2020 i tråd med lønnsvekst anslås til 0,4 mill. kroner, basert på anslag på årslønnsvekst i Nasjonalbudsjettet 2020 på 3,60 prosent.
Forslaget vil kreve omlegging av Arbeids- og velferdsetatens datasystemer og det er derfor ikke realistisk å gjennomføre endringer i småbarnstillegget før 1.3.2020. Ved innføring fra denne datoen blir merutgiftene i 2020 10/12-deler av anslaget over.»
Svar på spørsmål 240 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 07.10.2019
Enova Publisert: 21.10.2019 09:51

240. Kap. 1420 , post 61
Hva er kostnaden ved å erstatte dagens ordning for solfangere og solkraft, og i stedet gi kr 10 000 i starttilskudd for private per solkraftanlegg og kr. 100 000 i startilskudd for borettslag og en flat støtte på 1 250kr per kWp opptil 100 kWp?

Spørsmålet er forelagt Klima- og miljødepartementet, som har gitt følgende svar:
«Klima- og miljødepartementet går ut i fra at det her er ment å vise til kap. 1428, post 50 da det er Enova som tildeler støtten det refereres til, og ikke Klimasatsordningen (kap. 1420, post 61).
Departementet styrer Enova på et overordnet nivå, hovedsakelig gjennom fireårige styringsavtaler. Enovas formål er å bidra til reduserte klimagassutslipp og styrket forsyningssikkerhet, samt teknologiutvikling som på sikt bidrar til reduserte klimagassutslipp. Gjeldende avtale stipulerer at Enova skal stille til disposisjon minimum 250 millioner kroner til en rettighetsbasert ordning for enøk-tiltak i husholdninger. Innenfor avtalens rammer er det opp til Enova å utforme programmer, prioritere mellom områder og tildele støtte til enkeltprosjekter.
For å bidra til en effektiv omstilling til lavutslippssamfunnet er det viktig at Enova får den faglige friheten til å prioritere disponible midler til de beste tiltakene som gir høyest mulig måloppnåelse. Enova skal utforme virkemidlene med sikte på å oppnå varige markedsendringer og for å utløse tiltak som ellers ikke ville ha blitt realisert, eller realisert i mindre omfang. Enova ønsker med støtten å introdusere teknologien og utvikle markedet slik at det etterhvert kan stå på egne ben uten videre støtte, heller enn å installere flest mulig anlegg eller å utløse mest mulig energiproduksjon. Hvor lenge og hvor mye støtte det er hensiktsmessig å gi avhenger derfor av den videre teknologi og markedsutviklingen.
Enova støtter i dag mange ulike klima- og energitiltak i private husholdninger. I 2018 ble det utbetalt 275 millioner kroner gjennom Enovatilskuddet. Totalt fikk nesten 14 500 tiltak støtte, hvilket tilsvarer en økning på nesten 80 prosent fra året før. En del av støtten fra Enovatilskuddet gikk til fornybar el-produksjon, herunder støtte til solceller. Enova ser at det er stor interesse for solceller, prisene er på vei nedover, og det kommer flere leverandører på markedet som etter hvert tilbyr ulike finansieringsmodeller. Siden lansering av støtteordningen har antall støttede solcelleanlegg økt:
2015: 76
2016: 145
2017: 539
2018: 837
Med dagens ordning får private husholdninger 10 000 kroner i støtte til selve installasjonen og en flat støtte på 1 250 kroner per kWp installert effekt opp til 15 kWp. Det betyr at med dagen ordning kan private få inntil 28 750 kroner totalt. For private husholdninger vil en økning av støtten til installert effekt fra 15 kWp opptil 100 kWp trolig gi lite utslag. Dette som følge av at tiltak som har fått støtte fra Enova har en installert effekten som i snitt ligger betydelig under støtteterskelen på 15 kWp. Samtidig er det fysiske begrensninger med tanke på takareal, og om taket er flatt eller skrått.
Innføring av 100 000 kroner i startilskudd for borettslag og en flat støtte på 1250 kr per kWp opptil 100 kWp vil maksimalt gi 225 000 kr i støtte til borettslag. Vi har ikke fortsettinger for å beregne den totale støtten et slikt tilskudd vil utløse. Det er høyst usikkert både hvor mange borettslag/sameier som ville ha søkt om støtte fra en slik ordning, og hvor store anlegg hvert enkelt borettslag potensielt vil velge å investere i.»
Svar på spørsmål 220 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 07.10.2019
Planlegging og grunnerverv til de ulike prosjektene under post 30 Riksveiinvesteringer Publisert: 21.10.2019 09:51

Kap. 1320 , post 30
Hvor mye er satt av til planlegging og grunnerverv til de ulike prosjektene under denne posten? Det ønskes spesielt spesifisert på enkeltprosjekter så langt det er mulig.

Spørsmålet er forelagt Samferdselsdepartementet, som har gitt følgende svar:
«Innenfor rammen i 2020 vil det bli gjennomført planlegging av bl.a. prosjekter som er listet opp under omtalen av kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveiinvesteringer, Planlegging og grunnerverv, jf. omtale på side 80-81 i Samferdselsdepartementets Prop. 1 S (2019-2020). Dersom beløpet til planlegging, grunnerverv og forberedende arbeider overstiger 25 mill. kroner, er prosjektet omtalt i korridoromtalen av investeringsprogrammet, jf. side 99-121 i Samferdselsdepartementets Prop. 1 S (2019-2020). Samferdselsdepartementet viser til at prosessen knyttet til den endelige fordelingen av rammen til planlegging og grunnerverv ikke vil bli sluttført før statsbudsjettet er vedtatt av Stortinget. Ennå foreligger det derfor ikke tilstrekkelig grunnlag for å anslå fordelingen av planleggingsrammen på konkrete tiltak.»

« < 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 > »

	Lønn per år (kr)	Antall	Lønn (kr)	AGA (kr)	Totalt (kr)
Statsminister	1 735 682	1	1 735 682	244 731	1 980 413
Statsråd	1 410 073	22	31 021 606	4 374 046	35 395 652
SUM			32 757 288	4 618 778	37 376 066

	Lønn per år (G)	Antall	Lønn (kr)	AGA (kr)	Totalt (kr)
Statsminister	14	1	1 398 012	197 120	1 595 132
Statsråd	10	22	21 968 760	3 097 595	25 066 355
SUM			23 366 772	3 294 715	26 661 487
Budsjetteffekt (kap. 21 Statsrådet)			9 390 516	1 324 063	10 714 579

	Somatikk		TSB
År	Antall pasienter	Vekst fra året før	Antall pasienter	Vekst fra året før
2010	1 738 188		23 223
2011	1 773 887	2,1 %	24 921	7,3 %
2012	1 796 011	1,2 %	27 399	9,9 %
2013	1 814 475	1,0 %	27 305	-0,3 %
2014	1 857 814	2,4 %	30 304	11,0 %
2015	1 905 019	2,5 %	31 674	4,5 %
2016	1 940 669	1,9 %	31 416	-0,8 %
2017	1 963 364	1,2 %	33 191	5,6 %
2018	1 979 356	0,8 %	32 948	-0,7 %
1.tertial 2019	1 111 533		23 714

År	Antall pasienter	Vekst fra året før
2008	1 675 510
2009	1 729 461	3,2 %
2010	1 738 188	0,5 %
2011	1 773 887	2,1 %
2012	1 796 011	1,2 %
2013	1 814 475	1,0 %
2014	1 857 814	2,4 %
2015	1 905 019	2,5 %
2016	1 940 669	1,9 %
2017	1 963 364	1,2 %
2018	1 979 356	0,8 %
1. tertial 2019	1 111 533

	15 pst. av ordinær sats	25 pst. av ordinær sats	50 pst. av ordinær sats	100 pst. av ordinær sats
a) Gjeldende sats legges til grunn	215	358	715	1 430
b) Gjeldende sats oppjusteres med lønnsvekst	222	370	741	1 482
c) Gjeldende sats oppjusteres med 100 kroner per måned	235	391	783	1 566
d) Gjeldende sats oppjusteres med 150 kroner per måned	245	408	817	1 634
e) Gjeldende sats og regjeringens forslag om økt sats for barn under 6 år legges til grunn.	276	459	919	1 837

Statsbudsjettet 2020

Budsjettspørsmål

Oversikt over alle spørsmål

Publisert av Finansdepartementet

Finansdepartementet

Finansdepartementet på
regjeringen.no

	Median tid til tjenestestart	Gjennomsnittlig tid til tjenestestart
Helse Sør-Øst RHF	69	102
Helse Vest RHF	78	107
Helse Midt-Norge RHF	67	94
Helse Nord RHF	58	87

	2015	2016	2017	2018	1. tertial 2019
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling	1	154	247	397	228
Psykisk helsevern	92	132	174	263	118
Somatikk	23	1 792	4 438	7 904	3895
Totalt	116	2 078	4 859	8 526	4240

Miljøteknologi	Antall søknader	Totalt søknadsbeløp	Innvilget beløp
2018	394
2019 (per 14.10.2019)	162

Kap./post	Endring (mill. kroner)
Kap. 732, post 72	4 116,8
Kap. 732, post 73	1 437,1
Kap. 732, post 74	1 094,3
Kap. 732, post 75	972,9
Kap. 732, post 76	-9 476,1
Kap. 732, post 77	1 854,9

Kap./post	Endring
490/21	- 46 mill. kroner
490/60	+ 1 mill. kroner
490/70	- 3 mill. kroner
856/01	+ 204 mill. kroner
Sum	+ 156 mill. kroner

År	Tilskudd	Antall nysertifiserte sykehjem*
Før tilskuddsordningen		3
2013	2 500 000	7
2014	5 500 000	6
2015	5 500 000	9
2016	5 500 000	24
2017	5 500 000	25
2018	6 500 000	22
Totalt innen tilskuddsordningen	31 000 000	96

År	Andel fristbrudd (i prosent)
April 2013	6,4
April 2014	4,2
April 2015	4,6
April 2016	1,4
April 2017	1,8
April 2018	2,3
April 2019	1,9

År	Antall dager
April 2013	74
April 2014	69
April 2015	69
April 2016	61
April 2017	56
April 2018	59
April 2019	57

År	Antall dager
2002	90
2003	80
2004	70
2005	70
2006	71
2007	72
2008	73
2009	77
2010	78
2011	77
2012	74
2013	74
2014	72
2015	69
2016	60
2017	57
2018	59
1. tertial 2019	58

	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	1. tertial 2019
Antall døgn-opphold	788 298	795 474	806 936	806 652	810 075	816 441	818 181	808 693	802 861	273 362

Statsbudsjettet 2020

Budsjettspørsmål

Oversikt over alle spørsmål

Publisert av Finansdepartementet

Finansdepartementet

Finansdepartementet på regjeringen.no

Finansdepartementet på
regjeringen.no