Oversikt over alle spørsmål

• Svar på spørsmål 45 fra Finanskomiteen/MDGs fraksjon av 10.10.2019
  Mva.-fritak for persontransport Publisert: 22.10.2019 08:30

  Kap. 5521 Merverdiavgift, post 70
  Hva er den isolerte provenyeffekten av å fjerne mva for persontransport? Hva er den kombinerte provenyeffekten av å både fjerne mva for persontransport og redusere satsen på laveste mva-gruppe fra 12 % til 10 %?

  Et merverdiavgiftsfritak (nullsats for utgående merverdiavgift) for persontransport anslås isolert sett å redusere de årlige merverdiavgiftsinntektene med om lag 3 450 mill. kroner. I beregningene er det ikke tatt hensyn til ev. redusert kompensasjon på budsjettets utgiftsside, verken gjennom regelstyrte ordninger for å nøytralisere uønskede virkninger av merverdiavgift eller til persontransport.

  En reduksjon av den lave satsen unntatt persontransport fra 12 til 10 pst, vil gi et årlig provenytap på om lag 325 mill. kroner. I beregningene er det ikke tatt hensyn til redusert kompensasjon på budsjettets utgiftsside gjennom endringer i regelstyrte ordninger som nøytraliserer virkninger av merverdiavgift. Det er imidlertid lagt til grunn at økte merverdiavgiftsinntekter fra NRK vil innebære en tilsvarende økning på budsjettets utgiftsside.

  Samlet vil et merverdiavgiftsfritak for persontransport og reduksjon i den lave merverdiavgiftssatsen til 10 pst. gi et årlig provenytap på om lag 3 775 mill. kroner.

  Fritak for merverdiavgift kan bli ansett som statsstøtte etter EØS-avtalen. Slik støtte kan ikke tre i kraft før den er notifisert til og godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Det er derfor usikkert når fritaket eventuelt kan innføres og om det vil ha bokført effekt i 2020.

• Svar på spørsmål 44 fra Finanskomiteen/MDGs fraksjon av 10.10.2019
  Redusere lav mva.-sats Publisert: 22.10.2019 08:30

  Kap. 5521 Merverdiavgift, post 70
  Hva er provenyeffekten av å redusere lav sats for merverdiavgiften fra 12 til 8 pst?

  Den lave merverdiavgiftssatsen på 12 pst. omfatter flere ulike tjenester, som blant annet persontransport og overnatting. Forslag om å redusere den lave merverdiavgiftssatsen fra 12 til 8 pst. anslås å gi et samlet provenytap på om lag 1 200 mill. kroner påløpt og 900 mill. kroner bokført i 2020. Anslagene berører ikke bare kapittel 5521 post 70, men i beregningene er det tatt hensyn til redusert kompensasjon på budsjettets utgiftsside, både gjennom endringer i regelstyrte ordninger som nøytraliserer virkninger av merverdiavgift og til kollektivtransport gjennom offentlige avtaler om kjøp av persontransporttjenester. Det er også lagt til grunn at økte merverdiavgiftsinntekter fra NRK vil innebære en tilsvarende økning på budsjettets utgiftsside. Det er derimot ikke tatt hensyn til eventuelle tilpasninger. Det understrekes at anslagene er svært usikre.

• Svar på spørsmål 41 fra Finanskomiteen/MDGs fraksjon av 10.10.2019
  Mva.-fritak for vanlige sykler Publisert: 22.10.2019 08:30

  Kap. 5521 Merverdiavgift, post 70
  Hva er provenyeffekten av å fjerne merverdiavgiften for vanlige sykler?

  Det kan på svært usikkert grunnlag anslås at innføring av merverdiavgiftsfritak for sykler vil gi et provenytap på om lag 0,5 mrd. kroner i helårsvirkning. Det er i beregningene tatt utgangspunkt i tall fra Statistisk sentralbyrå.

  Merverdiavgiften er en fiskal avgift som bør utformes så nøytralt som mulig. Departementet vil påpeke at fritak for merverdiavgift ved omsetning av sykler vil skape avgrensnings- og kontrollproblemer. Merverdiavgiftsfritak for sykler vil medføre at mange næringsdrivende må forholde seg til flere merverdiavgiftssatser. Dette vil føre til økte administrative kostnader for virksomhetene og avgiftsadministrasjonen. Fritak for vil også medføre press for å få redusert merverdiavgiftssatsen på andre varer, som blant annet elsykler, annet treningsutstyr mv. Departementet legger til grunn at eventuell støtte mest målrettet kan gis gjennom direkte bevilgninger på budsjettets utgiftsside.

  Fritak i form av nullsats kan bli ansett som statsstøtte etter EØS-avtalen. Slik støtte kan ikke tre i kraft før den er notifisert til og godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Ved en slik notifisering må en begrunne behovet for slik støtte. Det er usikkert når fritaket eventuelt kan innføres og om det vil ha bokført effekt i 2020.

• Svar på spørsmål 42 fra Finanskomiteen/MDGs fraksjon av 10.10.2019
  Mva.-fritak for kollektivreiser Publisert: 22.10.2019 08:30

  Kap. 5521 Merverdiavgift, post 70
  Hva er provenyeffekten av å fjerne merverdiavgiften for kollektivreiser, med unntak av drosjer, turbusser, skiheiser og flyreiser uten å fjerne retten til å føre inngående mva til utgift?

  Et merverdiavgiftsfritak (nullsats for utgående merverdiavgift) for persontransport, med unntak av drosjer, turbusser, skiheiser og flyreiser, anslås å gi et årlig provenytap på i størrelsesorden 1 650 mill. kroner. I beregningene er det ikke tatt hensyn til ev. redusert kompensasjon på budsjettets utgiftsside, verken gjennom regelstyrte ordninger for å nøytralisere uønskede virkninger av merverdiavgift eller til persontransport.

  Fritak for merverdiavgift kan bli ansett som statsstøtte etter EØS-avtalen. Slik støtte kan ikke tre i kraft før den er notifisert til og godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Det er derfor usikkert når fritaket eventuelt kan innføres og om det vil ha bokført effekt i 2020.

• Svar på spørsmål 40 fra Finanskomiteen/MDGs fraksjon av 10.10.2019
  Mva.-fritak for elsykler Publisert: 22.10.2019 08:30

  Kap. 5521 Merverdiavgift, post 70
  Hva er provenyeffekten av å fjerne merverdiavgiften på elsykler?

  Merverdiavgiften er en fiskal avgift som bør utformes så nøytralt som mulig. Departementet vil påpeke at fritak for merverdiavgift ved omsetning av el-sykler vil skape avgrensnings- og kontrollproblemer, for eksempel ved at små el-motorer monteres på ordinære sykler. Mva-fritak for elsykler vil medføre at mange næringsdrivende må forholde seg til flere merverdiavgiftssatser. Dette vil føre til økte administrative kostnader for virksomhetene og avgiftsadministrasjonen. Fritak for elsykler vil også medføre press for å få redusert merverdiavgiftssatsen på andre varer, som blant annet ordinære sykler, annet treningsutstyr mv. Det kan være vanskelig å begrunne hvorfor en ikke skal støtte kjøp av ordinære sykler gjennom merverdiavgiftssystemet når en støtter elsykler. Departementet legger til grunn at eventuell støtte mest målrettet kan gis gjennom direkte bevilgninger på budsjettets utgiftsside.

  Fritak i form av nullsatser kan bli ansett som statsstøtte etter EØS-avtalen. Slik støtte kan ikke tre i kraft før den er notifisert til og godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA).

  Ved en slik notifisering må en begrunne behovet for slik støtte. Som påpekt kan det bli vanskelig å begrunne hvorfor elsykler skal støttes, f.eks. fremfor ordinære sykler. Det er usikkert når fritaket eventuelt kan innføres og om det vil ha bokført effekt i 2020.

  Departementet er ikke kjent med statistikk for omsetning av elsykler. Det kan derfor ikke gis noe anslag for provenytapet ved å innføre merverdiavgiftsfritak for elsykler. Det kan imidlertid gis et regneeksempel som illustrerer omfanget av et eventuelt fritak på årsbasis. I regneeksempelet antar vi at det årlig selges 100 000 elsykler til en gjennomsnittlig pris på om lag 30 000 kroner per sykkel. Et merverdiavgiftsfritak for elsykler kan i så fall anslås å gi et årlig provenytap på om lag 600 mill. kroner. Dersom den sterke veksten i elsykkelsalget fortsetter, vil provenytapet bli enda større over tid.

• Svar på spørsmål 39 fra Finanskomiteen/MDGs fraksjon av 10.10.2019
  Mva.-fritak for økologisk mat unntatt økologisk kjøtt (alminnelig sats) Publisert: 22.10.2019 08:30

  Kap. 5521 Merverdiavgift, post 70
  Hva er provenyeffekten av å fjerne merverdiavgiften på økologisk mat, med unntak av økologisk kjøtt som beskattes med full merverdiavgift?

  Innføring av et merverdiavgiftsfritak for økologisk mat, med unntak av økologisk kjøtt som avgiftslegges med full merverdiavgift (25 pst.), anslås å gi et provenytap på om lag 365 mill. kroner i helårsvirkning. Anslaget er basert på tall fra Landbruksdirektoratet. Det bemerkes at beregningene er usikre og at det ikke er tatt hensyn til eventuelle tilpasninger. Provenytapet kan bli større over tid i den grad tiltaket medfører økende salg av økologiske matvarer.

  Merverdiavgiften er en generell forbruksavgift som bør ha færrest mulig fritak og særordninger, dvs. at støtte til økologisk mat bør gis på annen måte enn via merverdiavgiftssystemet. Fritak for merverdiavgift for økologisk mat vil skape en rekke avgrensnings- og kontrollproblemer, f.eks. må det tas stilling til hvor strenge krav som skal stilles for at mat skal kunne anses som økologisk. Avgrensningene vil gjelde i alle ledd i omsetningskjeden. Et fritak for merverdiavgift vil føre til økte administrative kostnader for et stort antall virksomheter.

  Fritak for merverdiavgift innebærer statsstøtte som må notifiseres til og godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) før det kan tre i kraft. Det er dermed ikke realistisk at et fritak kan tre i kraft 1. januar 2020.

  Siden det er usikkert hvilket tidspunkt et fritak kan tre i kraft, blir den bokførte provenyvirkningen for 2020 usikker.

• Svar på spørsmål 38 fra Finanskomiteen/MDGs fraksjon av 10.10.2019
  Mva.-fritak for økologisk mat unntatt økologisk kjøtt (redusert sats) Publisert: 22.10.2019 08:30

  Kap. 5521 Merverdiavgift, post 70
  Hva er provenyeffekten av å fjerne merverdiavgiften på økologisk mat med unntak av økologisk kjøtt som beskattes med halv merverdiavgift?

  Innføring av et merverdiavgiftsfritak for økologisk mat, med unntak av økologisk kjøtt som avgiftslegges med halv merverdiavgift (12,5 pst.), anslås å gi et provenytap på om lag 380 mill. kroner i helårsvirkning. Anslaget er basert på tall fra Landbruksdirektoratet. Det bemerkes at beregningene er usikre og at det ikke er tatt hensyn til eventuelle tilpasninger. Provenytapet kan bli større over tid i den grad tiltaket medfører økende salg av økologiske matvarer.

  Merverdiavgiften er en generell forbruksavgift som bør ha færrest mulig fritak og særordninger, dvs. at støtte til økologisk mat bør gis på annen måte enn via merverdiavgiftssystemet. Fritak for merverdiavgift for økologisk mat vil skape en rekke avgrensnings- og kontrollproblemer, f.eks. må det tas stilling til hvor strenge krav som skal stilles for at mat skal kunne anses som økologisk. Avgrensningene vil gjelde i alle ledd i omsetningskjeden. Et fritak vil føre til økte administrative kostnader for et stort antall virksomheter. En ny merverdiavgiftssats på 12,5 pst. vil innebære en ny sats i systemet, noe som vil komplisere merverdiavgiftssystemet ytterligere.

  Fritak for merverdiavgift innebærer statsstøtte som må notifiseres til og godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) før det kan tre i kraft. Det er dermed ikke realistisk at fritaket kan tre i kraft 1. januar 2020.

  Siden det er usikkert hvilket tidspunkt et fritak kan tre i kraft, blir den bokførte provenyvirkningen for 2020 usikker.

• Svar på spørsmål 37 fra Finanskomiteen/MDGs fraksjon av 10.10.2019
  Mva.-fritak for økologisk mat Publisert: 22.10.2019 08:30

  Kap. 5521 Merverdiavgift, post 70
  Hva er provenyeffekten av å fjerne merverdiavgiften på økologisk mat

  Innføring av et fritak for merverdiavgift for økologisk mat anslås å gi et provenytap på om lag 400 mill. kroner i helårsvirkning. Anslaget er basert på tall fra Landbruksdirektoratet. Anslaget tar ikke hensyn til tilpasninger. Provenytapet kan bli større over tid i den grad tiltaket medfører økende salg av økologiske matvarer.

  Merverdiavgiften er en generell forbruksavgift som bør ha færrest mulig fritak og særordninger, dvs. at støtte til økologisk mat bør gis på annen måte enn via merverdiavgiftssystemet. Fritak for merverdiavgift for økologisk mat vil skape en rekke avgrensnings- og kontrollproblemer, f.eks. må det tas stilling til hvor strenge krav som skal stilles for at mat skal kunne anses som økologisk. Avgrensningene vil gjelde i alle ledd i omsetningskjeden. Et fritak vil føre til økte administrative kostnader for et stort antall virksomheter.

  Fritak for merverdiavgift innebærer statsstøtte som må notifiseres til og godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) før det kan tre i kraft. Det er dermed ikke realistisk at fritaket kan tre i kraft 1. januar 2020. Siden det er usikkert hvilket tidspunkt et fritak kan tre i kraft, blir den bokførte provenyvirkningen for 2020 usikker.

• Svar på spørsmål 27 fra Finanskomiteen/MDGs fraksjon av 10.10.2019
  Proveny- og klimaeffekt ved å øke grunnavgiften på mineralolje Publisert: 22.10.2019 08:30

  Kap. 5542 Avgift på mineralolje, post 70 grunnavgift på mineralolje
  Hva er provenyeffekten av å øke grunnavgiften på mineralolje for forbruk ilagt ordinær sats med 50% ? Hva blir effekten på klimagassutslippene i 2020 og 2030 av en slik beslutning?

  Regjeringen har i statsbudsjettet for 2020 foreslått å prisjustere den ordinære satsen i grunnavgiften på mineralolje mv.

  Regjeringens forslag gir en sats for 2020 på 1,68 kroner per liter. En økning på 50 pst. gir en ny sats på 2,52 kroner per liter. Det legges til grunn at den reduserte satsen ikke berøres av forslaget og at eksisterende fritak opprettholdes.

  Å øke den ordinære satsen i grunnavgift på mineralolje med 50 pst. vil gi et merproveny på om lag 800 mill. kroner påløpt og 735 mill. kroner bokført.

  Finansdepartementet anslår den kortsiktige utslippsreduksjonen av forslaget til mellom 55 000 til 80 000 tonn CO₂ på årsbasis.

  Regjeringen har oppnevnt et teknisk beregningsutvalg for klima, som blant annet skal se på metoder for å anslå klimaeffekten av budsjettet. Utvalget peker i sin første rapport på at det ikke finnes gode/enhetlige metoder for hvordan land bør beregne utslippseffekten av sine statsbudsjett. Utvalget vil fremover arbeide med å videreutvikle den faglige metodikken for å anslå virkninger på klimagassutslipp av endringer på statsbudsjettets inntekts- og utgiftsside.

• Svar på spørsmål 16 fra Finanskomiteen/MDGs fraksjon av 10.10.2019
  Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner Publisert: 22.10.2019 08:30

  Hva er provenyeffekten av å heve grensen for fradrag for gaver til frivillige organisasjoner til: 50 000 kroner?

  I regjeringens budsjettforslag for 2020 er fradraget for gaver til frivillige organisasjoner videreført nominelt på 50 000 kroner.

• Svar på spørsmål 12 fra Finanskomiteen/MDGs fraksjon av 10.10.2019
  Økt samlet grense i BSU Publisert: 22.10.2019 08:30

  Hva er provenyeffekten av å heve taket for BSU til
  a) 4 G?
  b) 5 G?

  Regjeringen foreslår å videreføre årlig grense på 25 000 kroner og samlet grense på 300 000 kroner for sparing i Boligsparing for ungdom (BSU) i 2020.

  Departementet forstår spørsmålet som at det gjelder virkningen av å øke den samlede grensen. Departementet legger videre til grunn at det skal tas utgangspunkt i et anslag på gjennomsnittlig grunnbeløp for 2020. Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2019 er 98 866 kroner. Forutsatt justering i tråd med anslaget på lønnsveksten i Nasjonalbudsjettet for 2020, kan gjennomsnittlig grunnbeløp for 2020 anslås til om lag 102 425 kroner. Med disse forutsetningene gjelder spørsmål a) provenyvirkningen av å øke samlet grense til om lag 409 700 kroner, mens b) gjelder en økning til om lag 512 125 kroner.

  Den samlede grensen ble sist økt fra 200 000 kroner til 300 000 kroner med virkning fra inntektsåret 2016. Som følge av at grensen for årlig sparing er 25 000 kroner, er det først i 2019 at man maksimalt vil kunne nå 300 000 kroner. Tilsvarende vil maksimal samlet sparing i 2020 ikke kunne bli høyere enn 325 000 kroner, selv om grensen økes utover dette.

  En økning i samlet grense til 325 000 kroner eller høyere anslås å redusere provenyet med 25 mill. kroner påløpt og 20 mill. kroner bokført i 2020 sammenlignet med regjeringens forslag. Provenytapet antas samtidig å kunne øke betydelig over tid og mer jo høyere den samlede beløpsgrensen settes. Beregningene er basert på opplysninger fra Skattedirektoratet om samlede sparebeløp i BSU i 2017 og er usikre.

• Svar på spørsmål 5 fra Finanskomiteen/MDGs fraksjon av 10.10.2019
  Endringer i trinnskatt kombinert med spørsmål nr. 3 og 4 Publisert: 22.10.2019 08:30

  Hva er bokført og påløpt proveny, samt fordelingseffekt av de ulike forslagene til endringer i trinnskatten som er skissert i spørsmål 4 hvis fjerningen av trinnskattens trinn 1 og 2 erstattes av en modell der trinnskattens trinn 1 settes til 200 000, mens trinn 2 settes til 300 000.

  Det vises til svar på spørsmål 3 og 4 fra MDG.

  Tabell 1 viser anslått påløpt proveny av ulike kombinasjoner av personfradrag fra spørsmål 4 og trinnskatt fra spørsmål 3, samt innslagspunktene i tinn 1 og 2 oppgitt i dette spørsmålet, sammenlignet med regjeringens forslag for 2020. Det kan legges til grunn at den bokførte provenyvirkningen utgjør om lag 80 pst. av den påløpte. Tabell 2-5 viser anslått endring i skatt etter intervaller for bruttoinntekt for de samme kombinasjonene av personfradrag og trinnskatt.

  Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2017. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2020. Beregningene kan være usikre blant annet fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

  Tabell 1 Påløpte provenyvirkninger av ulike kombinasjoner av personfradrag og trinnskatt. Sammenlignet med regjeringens forslag for 2020. Mill. kroner.

  Personfradrag	Trinnskatt1
  	a)	b)	c)
  60 000	-640	1 845	4 330
  64 000	-3 870	-1 385	1 100
  68 000	-7 080	-4 595	-2 110
  72 000	-10 265	-7 780	-5 295

  1. Trinnskatt som i spørsmål 3a)-3c), men hvor trinn 1 og 2 ikke fjernes. Innslagspunktene i trinn 1 og trinn 2 settes til hhv. 200 000 kroner og 300 000 kroner.

  Kilder: Finansdepartementet og SSB (LOTTE-Skatt).

  Tabell 2 Anslått endring i skatt etter intervaller for bruttoinntekt ved et personfradrag på 60 000 kroner og ulike alternativer for trinnskatten. Sammenlignet med regjeringens forslag for 2020. Kroner

  Bruttoinntekt, tusen kroner	Antall personer	Gjennomsnittlig skatt i referansen	Alternative endringer i trinnskatten1
  			a)	b)	c)
  0-150	518 600	3 200	-200	-200	-200
  150-200	183 100	11 400	-1 000	-1 000	-1 000
  200-250	295 100	17 800	-1 600	-1 600	-1 600
  250-300	311 600	34 400	-2 500	-2 500	-2 500
  300-350	343 400	52 300	-3 100	-3 100	-3 100
  350-400	327 500	69 600	-3 200	-3 200	-3 200
  400-450	323 600	87 300	-3 300	-3 300	-3 300
  450-500	319 800	103 800	-3 300	-3 300	-3 300
  500-600	559 500	127 900	-3 300	-3 300	-3 300
  600-750	546 000	168 200	-2 600	-2 300	-2 100
  750-1000	371 100	244 200	2 200	4 000	5 800
  Over 1 000	305 200	575 400	24 900	30 400	35 900
  I alt	4 404 500	125 200	-100	400	1 000

  1. Trinnskatt som i spørsmål 3a)-3c), men hvor trinn 1 og 2 ikke fjernes. Innslagspunktene i trinn 1 og trinn 2 settes til hhv. 200 000 kroner og 300 000 kroner.

  Kilder: Finansdepartementet og SSB (LOTTE-Skatt).

  Tabell 3 Anslått endring i skatt etter intervaller for bruttoinntekt ved et personfradrag på 64 000 kroner og ulike alternativer for trinnskatten. Sammenlignet med regjeringens forslag for 2020. Kroner

  Bruttoinntekt, tusen kroner	Antall personer	Gjennomsnittlig skatt i referansen	Alternative endringer i trinnskatten1
  			a)	b)	c)
  0-150	518 600	3 200	-300	0	-300
  150-200	183 100	11 400	-1 400	-1 400	-1 400
  200-250	295 100	17 800	-2 200	-2 200	-2 200
  250-300	311 600	34 400	-3 300	-3 300	-3 300
  300-350	343 400	52 300	-4 000	-4 000	-4 000
  350-400	327 500	69 600	-4 100	-4 100	-4 100
  400-450	323 600	87 300	-4 100	-4 100	-4 100
  450-500	319 800	103 800	-4 200	-4 200	-4 200
  500-600	559 500	127 900	-4 200	-4 200	-4 200
  600-750	546 000	168 200	-3 500	-3 200	-3 000
  750-1000	371 100	244 200	1 300	3 100	4 900
  Over 1 000	305 200	575 400	24 000	29 500	35 000
  I alt	4 404 500	125 200	-900	-300	300

  1. Trinnskatt som i spørsmål 3a)-3c), men hvor trinn 1 og 2 ikke fjernes. Innslagspunktene i trinn 1 og trinn 2 settes til hhv. 200 000 kroner og 300 000 kroner.

  Kilder: Finansdepartementet og SSB (LOTTE-Skatt).

  Tabell 4 Anslått endring i skatt etter intervaller for bruttoinntekt ved et personfradrag på 68 000 kroner og ulike alternativer for trinnskatten. Sammenlignet med regjeringens forslag for 2020. Kroner

  Bruttoinntekt, tusen kroner	Antall personer	Gjennomsnittlig skatt i referansen	Alternative endringer i trinnskatten1
  			a)	b)	c)
  0-150	518 600	3 200	-300	-300	-300
  150-200	183 100	11 400	-1 800	-1 800	-1 800
  200-250	295 100	17 800	-2 700	-2 700	-2 700
  250-300	311 600	34 400	-4 100	-4 100	-4 100
  300-350	343 400	52 300	-4 800	-4 800	-4 800
  350-400	327 500	69 600	-5 000	-5 000	-5 000
  400-450	323 600	87 300	-5 000	-5 000	-5 000
  450-500	319 800	103 800	-5 000	-5 000	-5 000
  500-600	559 500	127 900	-5 000	-5 000	-5 000
  600-750	546 000	168 200	-4 300	-4 100	-3 900
  750-1000	371 100	244 200	400	2 200	4 000
  Over 1 000	305 200	575 400	23 200	28 700	34 200
  I alt	4 404 500	125 200	-1 600	-1 000	-500

  1. Trinnskatt som i spørsmål 3a)-3c), men hvor trinn 1 og 2 ikke fjernes. Innslagspunktene i trinn 1 og trinn 2 settes til hhv. 200 000 kroner og 300 000 kroner.

  Kilder: Finansdepartementet og SSB (LOTTE-Skatt).

  Tabell 5 Anslått endring i skatt etter intervaller for bruttoinntekt ved et personfradrag på 72 000 kroner og ulike alternativer for trinnskatten. Sammenlignet med regjeringens forslag for 2020. Kroner

  Bruttoinntekt, tusen kroner	Antall personer	Gjennomsnittlig skatt i referansen	Alternative endringer i trinnskatten1
  			a)	b)	c)
  0-150	518 600	3 200	-400	-400	-400
  150-200	183 100	11 400	-2 200	-2 200	-2 200
  200-250	295 100	17 800	-3 300	-3 300	-3 300
  250-300	311 600	34 400	-4 900	-4 900	-4 900
  300-350	343 400	52 300	-5 700	-5 700	-5 700
  350-400	327 500	69 600	-5 800	-5 800	-5 800
  400-450	323 600	87 300	-5 900	-5 900	-5 900
  450-500	319 800	103 800	-5 900	-5 900	-5 900
  500-600	559 500	127 900	-5 900	-5 900	-5 900
  600-750	546 000	168 200	-5 200	-5 000	-4 700
  750-1000	371 100	244 200	-500	1 400	3 200
  Over 1 000	305 200	575 400	22 300	27 800	33 300
  I alt	4 404 500	125 200	-2 300	-1 800	-1 200

  1. Trinnskatt som i spørsmål 3a)-3c), men hvor trinn 1 og 2 ikke fjernes. Innslagspunktene i trinn 1 og trinn 2 settes til hhv. 200 000 kroner og 300 000 kroner.

  Kilder: Finansdepartementet og SSB (LOTTE-Skatt).

• Svar på spørsmål 997 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 16.10.2019
  Endre satsene i reisefradraget Publisert: 22.10.2019 08:30

  Hva er påløpt og bokført provenyeffekt av å endre kilometersatsen i reisefradraget med -1,-3, -5, 1,3 og 5 %?

  I regjeringens forslag for 2020 justeres bunnbeløpet i reisefradraget med anslått prisvekst til 23 100 kroner. Satsene i reiseavstandsmodellen videreføres nominelt, slik at det gis fradrag for 1,56 kroner per kilometer for reiseavstand inntil 50 000 km og 0,76 kroner per kilometer for reiseavstand over dette. Samlet avstandsfradrag kan ikke overstige 97 000 kroner før reduksjon med bunnbeløpet.

  Tabell 1 nedenfor viser anslått provenyvirkning av å justere satsene i reiseavstandsmodellen med prosentene angitt i spørsmålet. Provenyanslaget er sammenlignet med regjeringens forslag for 2020.

  Tabell 1. Anslåtte provenyvirkninger av å justere satsene i reiseavstandsmodellen sammenlignet med regjeringens forslag for 2020. Negative tall betyr lettelser. Mill. kroner

  Pst. endring	Nye satser (kroner)	Påløpt	Bokført
  -1 pst.	1,54 og 0,75	22	18
  -3 pst.	1,51 og 0,74	65	52
  -5 pst.	1,48 og 0,72	108	86
  +1 pst.	1,58 og 0,77	-22	-18
  +3 pst.	1,61 og 0,78	-65	-52
  +5 pst.	1,64 og 0,80	-108	-86

  Kilde: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås modell LOTTE-Skatt.

  Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås modell LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2017. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2020. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattytere og er sjablonmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

• Svar på spørsmål 996 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 16.10.2019
  Redusere bunnbeløpet i reisefradraget Publisert: 22.10.2019 08:30

  Hva er påløpt og bokført provenyeffekt av å endre nedre grense i reisefradraget til hhv. 15000 kr, 16 000kr og 17000 kr?

  I regjeringens forslag for 2020 justeres bunnbeløpet i reisefradraget med anslått prisvekst til 23 100 kroner. Satsene i reiseavstandsmodellen videreføres nominelt, slik at det gis fradrag for 1,56 kroner per kilometer for reiseavstand inntil 50 000 km og 0,76 kroner per kilometer for reiseavstand over dette. Samlet avstandsfradrag kan ikke overstige 97 000 kroner før reduksjon med bunnbeløpet.

  Tabell 1 nedenfor viser anslått provenyvirkning av å redusere bunnbeløpet i reisefradraget sammenlignet med regjeringens forslag for 2020.

  Tabell 1. Anslåtte provenyvirkninger av å redusere bunnbeløpet i reisefradraget sammenlignet med regjeringens forslag for 2020

  Bunnbeløp	Påløpt	Bokført
  15 000	-510	-432
  16 000	-447	-358
  17 000	-385	-308

  Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås modell LOTTE-Skatt.

  Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås modell LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2017. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2020. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattytere og er sjablonmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

• Svar på spørsmål 995 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 16.10.2019
  Redusere bunnbeløpet i reisefradraget Publisert: 22.10.2019 08:30

  Hva er påløpt og bokført provenyeffekt av å redusere reisefradraget med 1000 kr, 2000 kr og 5000kr?

  I regjeringens forslag for 2020 justeres bunnbeløpet i reisefradraget med anslått prisvekst til 23 100 kroner. Satsene i reiseavstandsmodellen videreføres nominelt, slik at det gis fradrag for 1,56 kroner per kilometer for reiseavstand inntil 50 000 km og 0,76 kroner per kilometer for reiseavstand over dette. Samlet avstandsfradrag kan ikke overstige 97 000 kroner før reduksjon med bunnbeløpet.

  Tabell 1 nedenfor viser anslått provenyvirkning av å redusere bunnbeløpet i reisefradraget sammenlignet med regjeringens forslag for 2020.

  Tabell 1. Anslåtte provenyvirkninger av å redusere bunnbeløpet i reisefradraget sammenlignet med regjeringens forslag 2020

  Nytt bunnbeløp	Påløpt	Bokført
  22 100	-62	-50
  21 100	-125	-100
  18 100	-315	-252

  Kilde: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås modell LOTTE-Skatt.

  Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås modell LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2017. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2020. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattytere og er sjablonmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

• Svar på spørsmål 981 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 16.10.2019
  Inntektsbortfall eiendomsskatt Publisert: 22.10.2019 08:30

  Hva er den totale kostnaden for staten dersom den skulle kompensere inntektsbortfall for kommuner som må sette ned eiendomsskatten med nye regler i perioden 2013 – 2020?

  Fra og med 2019 ble eiendomsskattereglene endret slik at maskiner og tilbehør som hovedregel ikke skal ilegges eiendomsskatt. Virksomhet innenfor vannkraft og petroleumsskatteregimet mv. omfattes ikke av endringene. Kommunene blir kompensert for bortfallet av eiendomsskatteintekter som følger av disse endringene, jf. svar på spørsmål 982 fra Arbeiderpartiet.

  Regjeringen har også redusert maksimal eiendomsskattesats i innføringsåret til 1 promille, samtidig som maksimal årlig økning også er begrenset til 1 promille. Kommunene kan også velge å frita fritidseiendommer fra eiendomsskatt. Fra 2020 reduseres maksimal eiendomsskattesats på bolig og fritidsbolig fra 7 til promille, samtidig som det innføres en obligatorisk reduksjon i eiendomsskattegrunnlaget på 30 pst. av beregnet markedsverdi. Som det fremgår av Prop. 1 LS (2019-2020) Skatter, avgifter og toll 2020, tar regjeringen sikte på å redusere den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille fra 2021 og vil komme tilbake til dette som del av et helhetlig opplegg for kommuneøkonomien i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2021.

  Målet med endringene i eigedomsskattelova er at flest mulig eiere av bolig og fritidseiendommer skal få lavere eiendomsskatt i årene som kommer. Norske kommuner har de siste årene hatt en sterk inntektsvekst og kan vise til solide resultater. De bør derfor ha et godt økonomisk fundament til både å styrke viktige velferdstjenester og til å redusere eiendomsskatten.

  Departementet har ikke grunnlag for å forutsi hvordan kommunene vil tilpasse seg regelverket i 2020, herunder konsekvensene av retaksering. Det er dermed heller ikke mulig å angi hvor stor en eventuell kompensasjonen for et eventuelt inntektsbortfall vil bli.

• Svar på spørsmål 925 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 16.10.2019
  Oppheve fritak for avgift på utslipp av NOx for fartøy, luftfartøy og fiske i internasjonalt farvann Publisert: 22.10.2019 08:30

  Kap. 5509 post 70 og Kap. 5549 post 70
  Hva er provenyeffekten av å oppheve avgiftsfritaket på utslipp av NOX-utslipp fra a) fartøy som går i direkte fart mellom norsk og utenlandsk havn, b) luftfartøy som går i direkte fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn og c) fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann.

  I NO_X-avgiften gis det fritak for enheter omfattet av miljøavtale med staten om reduksjon av NO_X-utslipp. Det alt vesentligste av avgiftspliktige utslipp er omfattet av miljøavtalen og dermed fritatt for NO_X-avgift, jf. Prop. 1 LS (2018-2019) Skatter, avgifter og toll 2020, figur 10.23.

  Særavgifter legges generelt på innenlandsk virksomhet. Ved utformingen av NO_X-avgiften ble det lagt til grunn at avgiften skal avgrenses geografisk i tråd med Gøteborgprotokollen. Dette innebærer f.eks. at utslippene fra utenriks sjøfart og utenriks luftfart ikke blir omfattet av avgiften, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, punkt 3.12.

  Dersom avgiftsfritaket på utslipp av NO_X fra fartøy som går i direkte fart mellom norsk og utenlandsk havn, luftfartøy som går i direkte fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn og fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann oppheves, antas det at hoveddelen av disse virksomhetene vil slutte seg til miljøavtalen med staten som gir fritak for NO_X-avgift. Det er derfor sannsynlig at en eventuell opphevelse av avgiftsfritaket på utslipp av NO_X for disse virksomhetene vil ha liten provenyeffekt. Endringene må også vurderes opp mot Norges internasjonale forpliktelser og rammene for norsk beskatningsmyndighet.

• Svar på spørsmål 57 fra Finanskomiteen/MDGs fraksjon av 10.10.2019
  

  Økt veibruksavgift på bensin

  Publisert: 22.10.2019 08:30

  Kap. 5538 Veibruksavgift på drivstoff, post 70
  
  a) Hva blir provenyeffekten av å øke veibruksavgiften på bensin med 5 kroner?
  
  b) Hvor stor del av provenyeffekten kommer fra privatbiler?
  
  c) Hvor stor del av provenyeffekten kommer fra varetransport/tungtransport?
  
  d) Hva blir effekten på klimagassutslippene i 2020 og 2030 av en slik beslutning?

  Regjeringen har i statsbudsjettet for 2020 foreslått å sette veibruksavgiften på bensin til 4,91 kroner per liter.

  1. Å øke veibruksavgiften på bensin med 5 kroner per liter utover regjeringens forslag kan på svært usikkert grunnlag anslås å gi et merproveny på 3,2 mrd. kroner påløpt og 2,9 mrd. kroner bokført.
  2. Statistisk sentralbyrås utslippsregnskap for 2017 viser at om lag 92 pst. av CO₂-utslippene fra bruk av bensin i veitransport kommer fra personbiler. Det kan antas at en tilsvarende andel av merprovenyet vil komme fra personbiler.
  3. Statistisk sentralbyrås utslippsregnskap for 2017 viser at om lag 2 pst. av CO₂-utslippene fra bruk av bensin i veitransport kommer fra lette kjøretøy utenom personbiler (varebiler) og tunge kjøretøy. Det kan antas at en tilsvarende andel av merprovenyet vil komme fra varetransport/tungtransport.
  4. Finansdepartementet minner om at veibruksavgiften på bensin ikke har en klimabegrunnelse. Dersom det er klimahensyn som ligger bak avgiftsøkningen, så bør en heller øke CO₂-avgiften på mineralske produkter.

  Avgifter påvirker prisen på det avgiftsbelagte produktet og dermed også etterspørselen. Dersom forbruk av slike produkter fører til utslipp av klimagasser, vil avgiftene også påvirke klimagassutslippene.

  Finansdepartementet har anslått virkningene på utslippene av å øke veibruksavgiften på bensin med 5 kroner per liter utover regjeringens forslag. Anslagene er i hovedsak basert på Finansdepartementets standard metode for provenyberegninger av avgiftsendringer, hvor det blant annet benyttes priselastisiteter for å ta hensyn til at økte avgifter gir redusert etterspørsel. Metoden for provenyberegninger er nærmere beskrevet i Finansdepartementets beregningskonvensjoner.

  En økning i veibruksavgiften på bensin med 5 kroner per liter utover regjeringens forslag, kan på kort sikt isolert sett anslås å gi utslippsreduksjoner på i størrelsesorden 300 000 ? 450 000 tonn CO₂. Anslaget er usikkert.

  Regjeringen har oppnevnt et teknisk beregningsutvalg for klima, som blant annet skal se på metoder for å anslå klimaeffekten av budsjettet. Utvalget peker i sin første rapport på at det ikke finnes gode/enhetlige metoder for hvordan land bør beregne utslippseffekten av sine statsbudsjett. Utvalget vil fremover arbeide med å videreutvikle den faglige metodikken for å anslå virkninger på klimagassutslipp av endringer på statsbudsjettets inntekts- og utgiftsside.

• Svar på spørsmål 535 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 16.10.2019
  

  prog. formuesskatt

  Publisert: 22.10.2019 08:30

  Hva er proveny og fordelingseffekt av å innføre en tilleggsats på henholdsvis 0,1 og 0,2 prosent på formue over 20 mill. kroner?

  Med regjeringens forslag for 2020 er bunnfradraget i formuesskatten 1,5 mill. kroner (3 mill. kroner for ektepar), og formuesskattesatsen er 0,85 pst. Tabell 1 viser anslåtte påløpte provenyendringer av å innføre en økt sats på formue over 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag for 2020. Tabell 2 viser gjennomsnittlig endring i skatt etter intervaller for bruttoinntekt for bosatte personer 17 år eller eldre.

  Tabell 1 Påløpte provenyendringer ved ulike endringer i satsstruktur i formuesskatten sammenlignet med regjeringens forslag for 2020. Mill. kroner.

  	Påløpt	Bokført
  a) Tilleggssats 0,1 pst. over 20 mill. kroner	640	510
  b) Tilleggssats 0,2 pst. over 20 mill. kroner	1 280	1 020

  Kilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

  Tabell 2 Gjennomsnittlig endring i skatt etter intervaller for bruttoinntekt av endret satsstruktur i formuesskatten sammenlignet med regjeringens forslag for 2020. Kroner

  Bruttoinntekt	Antall	Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner	a)	b)
  0 - 150 000 kr	518 600	3 200	100	100
  150 000 - 200 000 kr	183 100	11 400	0	0
  200 000 - 250 000 kr	295 100	17 800	0	0
  250 000 - 300 000 kr	311 600	34 400	0	0
  300 000 - 350 000 kr	343 400	52 300	0	0
  350 000 - 400 000 kr	327 500	69 600	0	0
  400 000 - 450 000 kr	323 600	87 300	0	0
  450 000 - 500 000 kr	319 800	103 800	0	0
  500 000 - 600 000 kr	559 500	127 900	0	0
  600 000 - 750 000 kr	546 000	168 200	0	0
  750 000 - 1 mill.kr	371 100	244 200	100	200
  1 mill. kr og over	305 200	575 400	1 700	3 500
  I alt	4 404 500	125 200	100	300

  Kilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

  Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2017. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2020. Beregningene kan være usikre blant annet fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

• Svar på spørsmål 25 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 07.10.2019
  

  Endringer i foreldrefradraget

  Publisert: 22.10.2019 08:30

  a. Hva er provenyvirkningen av å øke foreldrefradraget til 25 000 kr for alle barn (også utover det første)?
  
  b. Hva er provenyvirkningen av å sette foreldrefradraget til 20 000 kr for alle barn?
  
  c. Forutsatt en provenynøytral omlegging til en sats per barn (dvs. at sats for første og øvrige barn settes likt), hva vil ny sats bli?
  
  d. Departementet bes uttale seg eller gi statistisk grunnlag for å si noe om de fordelingsmessige virkningene av et slikt tiltak
  
  e. Hvor mye kan barnehageprisen (maksimumssatsen) senkes om man fjerner foreldrefradraget og ønsker provenynøytralitet?
  
  f. Hvor mye kan barnetrygden økes om man fjerner foreldrefradraget og ønsker provenynøytralitet?
  
  g. Hva er provenyvirkningen av å endre foreldrefradraget til et generelt fradrag som alle foreldre får uten å måtte dokumentere kostnader med sats fi) 5000 kr, fii) 10 000 kr og fiii) 15 000 for alle barn?

  I regjeringens forslag for 2020 videreføres satsene i foreldrefradraget nominelt. Det innebærer at det gis 25 000 kroner i fradrag for dokumenterte utgifter til pass og stell av det første barnet og 15 000 kroner for hvert barn utover det første.

  1. Å sette begge satsene i foreldrefradraget til 25 000 kroner anslås å redusere provenyet med om lag 207 mill. kroner påløpt og 166 mill. kroner bokført, sammenlignet med regjeringens forslag for 2020.
  2. Å sette begge satsene i foreldrefradraget til 20 000 kroner anslås å øke provenyet med om lag 55 mill. kroner påløpt og 44 mill. kroner bokført, sammenlignet med regjeringens forslag for 2020.
  3. En om lag provenynøytral omlegging av foreldrefradraget innebærer at man kan sette én sats som også gjelder for barn under 12 år til 21 000 kroner i 2020.
  4. Tabellen nedenfor viser fordelingsvirkningene av å innføre én sats i foreldrefradraget som gjelder for alle barn. Tabellen viser virkninger for personer som får endret skatt som følge av den skisserte omleggelsen av foreldrefradraget. Endringene i gjennomsnittlig skatt i ulike inntektsintervaller er beregnet i forhold til regjeringens forslag for 2020.

  Tabell 1 Anslåtte fordelingsvirkninger av å sette én sats i foreldrefradraget lik 21 000 kroner. Alle personer 17 år og eldre med endret skatt. Negative tall er skattelettelse. Sammenlignet med regjeringens forslag for 2020 .
  Bruttoinntekt	Antall	Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Prosent	Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner	Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner	Endring i pst. av brutto-inntekten
  0 - 150 000 kr	400	14,7	18 800	200	0,2
  150 000 - 200 000 kr	1 500	11,1	19 900	200	0,1
  200 000 - 250 000 kr	3 900	11,7	26 700	100	0,1
  250 000 - 300 000 kr	7 000	13,1	36 100	100	0,0
  300 000 - 350 000 kr	10 300	15,1	49 400	100	0,0
  350 000 - 400 000 kr	14 000	17,4	65 600	100	0,0
  400 000 - 450 000 kr	18 900	19,0	81 000	100	0,0
  450 000 - 500 000 kr	24 600	20,4	97 000	100	0,0
  500 000 - 600 000 kr	54 400	22,0	121 300	0	0,0
  600 000 - 750 000 kr	60 200	24,2	161 300	0	0,0
  750 000 - 1 mill.kr	44 700	28,0	240 100	0	0,0
  1 mill. kr og over	38 400	34,8	561 700	-100	0,0
  I alt	278 300	26,9	195 300	0	0,0
  Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

  e) Å avvikle foreldrefradraget anslås å øke provenyet med 2 036 mill. kroner påløpt og 1 629 mill. kroner bokført sammenlignet med regjeringens forslag for 2020. Dette gir rom for å redusere maksimalprisen i barnehage med om lag 730 kroner.

  f) Å avvikle foreldrefradraget anslås som nevnt å øke provenyet med om lag 2 040 mill. kroner påløpt og 1 630 mill. kroner bokført, sammenlignet med regjeringens forslag for 2020. Dette gir rom for å øke barnetrygden for alle barn med 132 kroner per måned fra 1. januar 2020. Det er da lagt til grunn at påløpt proveny holdes uendret totalt sett. Forslaget vil kreve omlegging av Arbeids- og velferdsetatens datasystemer, og det er derfor ikke realistisk å gjennomføre satsendringen i barnetrygden før 1. mars 2020. Ved innføring fra denne datoen blir de anslåtte merutgiftene 1 697 mill. kroner i 2020.

  g) Departementet har lagt til grunn at det skal gis fradrag til foreldre med barn under 12 år på hhv. 5000, 10 000 og 15 000 kroner. I beregningene er det lagt til grunn at fradraget gis per barn.

  Å innføre et fradrag som beskrevet ovenfor på 5 000 kroner, anslås å øke provenyet med om lag 1 259 mill. kroner påløpt og 1 007 mill. kroner bokført sammenlignet med regjeringens forslag for 2020.

  Å innføre et fradrag som beskrevet ovenfor på 10 000 kroner, anslås å øke provenyet med om lag 487 mill. kroner påløpt og 390 mill. kroner bokført sammenlignet med regjeringens forslag for 2020.

  Å innføre et fradrag som beskrevet ovenfor på 15 000 kroner, anslås å redusere provenyet med om lag 276 mill. kroner påløpt og 220 mill. kroner bokført, sammenlignet med regjeringens forslag for 2020.

  Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås modell LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2017. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2020. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattytere og er sjablonmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

• Svar på spørsmål 116 fra Finanskomiteen/Rødts fraksjon av 10.10.2019
  

  Skatte- og avgiftsendringer 2014-2020

  Publisert: 22.10.2019 08:30

  Det bes om en spesifisert oversikt over de enkelte vedtatte skatte- og avgiftsendringer fra 2014 til 2019 og forslaget for 2020, med netto sum oppgitt for de enkelte år påløpt og bokført, nominelt og i faste 2020-kroner. Svaret bes også oversendt i excel-fil.

  Tabell 1-13 viser de detaljerte provenyvirkningene av vedtatte budsjett for perioden 2014 til 2019, samt regjeringens forslag til 2020-budsjett. Provenyvirkningene av endringene i differensiert arbeidsgiveravgift i 2014 er ikke oppgitt i egen provenytabell. Samlet provenyvirkning av dette vedtaket var 264 mill. kroner.

  Tallene i de detaljerte tabellene er kun oppgitt i nominelle kroner. I tabell 14 er det oppgitt samlede netto skattelettelser i det enkelte år, målt i 2020-kroner, fordelt på ulike skattearter og fullt innfaset.

  Alle tabellene er vedlagt i excel-fil.

  Tabell 1 Vedtatte skatte- og avgiftsendringer i Nasjonalbudsjettet 2014. Mill. kroner

  	Samlet
  	Påløpt	Bokført
  Inntektsskatt for personer	-3 361	-3 361
  Redusere satsen på alminnelig inntekt til 27 pst.	-10 540	-10 540
  Øke trygdeavgiftssatsene med 0,4 prosentenhet	6 155	6 155
  Øke satsen i minstefradraget i lønn og trygd til 43 pst. og minstefradraget i pensjon til 27 pst.	-679	-679
  Redusere maksimalt beløp i skattefradraget for pensjonister til 30 000 kroner	765	765
  Redusere fradrag i skatteklasse 2 for ektepar	720	720
  Skattlegge overgangsstønaden for enslige forsørgere som lønn	289	289
  Forenkle skattlegging av elektronisk kommunikasjon
  Stramme inn skatteregler for lange pendlerreiser	15	15
  Øke bunnbeløp i reisefradrag til 15 000 kroner	120	120
  Utvide BSU-ordningen	-270	-270
  Øke grensene for lønnsoppgaveplikt	-18	-18
  Øke skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 16 800 kroner	-50	-50
  Tillate fradrag for kontingent til alle fagforeninger	-3	-3
  Øke påslaget i normrenten med 0,75 prosentenhet til 1,25 prosentenheter	35	35
  Lønnsjustere personfradraget	-62	-62
  Lønnsjustere øvre grense i minstefradraget i pensjonsinntekt	-56	-56
  Lønnsjustere særfradraget for enslige forsørgere	-21	-21
  Videreføre andre satser og beløpsgrenser nominelt mv.	239	239
  Skatt på formue og arv	-3 570	-3 570
  Redusere formuesskattesatsen til 1 pst. Øke ligningsverdiene av sekundærbolig, næringseiendom og fritidsbolig. Øke bunnfradraget til 1 mill. kr	-1 595	-1 595
  Fjerne arveavgiften	-1975	-1975
  Næringsbeskatningen	-1 211	-1 211
  Redusere selskapsskattesatsen for fastlandsbedrifter	-2 600	-2 600
  Øke særskatten for petroleumsselskaper
  Øke grunnrenteskatten for vannkraftanlegg	150	150
  Begrense fradrag for gjeldsrenter mellom nærstående selskap	2 450	2 450
  Innføre startavskrivninger for driftsmidler i saldogruppe d	-400	-400
  Utvide Skattefunn	-250	-250
  Utvide betinget skattefritak ved ekspropriasjon i landbruket ved reinvestering	-1	-1
  Særavgifter	1 445	1 445
  Øke avgiftene på klimagasser til 330 kroner per tonn CO2-ekvivalenter	700	700
  Øke CO2-avgift fiske og fangst	30	30
  Justere engangsavgiften for biler	0
  Redusere omregistreringsavgiften	-250	-250
  Fjerne omregistreringsavgiften og øke miljødelen i vektårsavgiften for tyngre kjøretøy	0	0
  Øke mineraloljeavgiften med 52 øre/liter	655	655
  Øke elavgiften med 0,56 øre/kWh	365	365
  Merverdiavgiftsfritak for leasing av elbiler og kjøp av elbilbatterier	-55	-55
  Sektoravgifter og overprisede gebyrer	-333	-333
  Redusere tinglysingsgebyrer til kostnadsriktig nivå	-325	-325
  Sektoravgifter og andre gebyrer	-8	-8
  Samlede nye skatte- og avgiftsendringer i 2014	-7 030	-7 030

  Kilde: Finansdepartementet.

   

  Tabell 2 Vedtatte skatte- og avgiftsendringer i Revidert Nasjonalbudsjett 2014. Mill. kroner

  	Samlet
  	Påløpt	Bokført
  Fjerne båtmotoravgiften	-175	-175
  Endringer i tax free-ordningen for alkohol og tobakk	-200	-200
  Justering i overgangsregel til friinntektsreduksjon	-	-
  Elavgift - redusert sats til industrien og fritak for treforedlingsindustrien	16	16
  Merverdiavgiftfritak for batterier til og leasing av elbiler, senere iverksettelse	28	28
  Samlede nye skatte- og avgiftsendringer i RNB 2014	-331	-331

  Kilde: Finansdepartementet.

   

  Tabell 3 Vedtatte skatte- og avgiftsendringer i Nasjonalbudsjettet 2015. Mill. kroner

  	Samlet
  	Påløpt	Bokført
  Formuesskatt	-2 720	-2 720
  Redusere formuesskattesatsen til 0,85 pst. Øke ligningsverdiene av næringseiendom og sekundærbolig til 70 pst. av markedsverdi. Øke bunnfradraget til 1,2 mill. kroner	-2 720	-2 720
  Skatt på inntekt	-2 144	-2 144
  Øke øvre grense i minstefradraget til 89 050 kroner	-1 500	-1 500
  Øke innslagspunktet i toppskatten trinn 1 til 550 550 kroner	-485	-485
  Øke satsen i minstefradraget for pensjonsinntekt til 29 pst.	-280	-280
  Trappe ned skattefradraget for pensjonsinntekt mot uføretrygd	30	30
  Fjerne skattebegrensningsregelen for mottakere av supplerende stønad	0	0
  Innføre overgangsordning for uførepensjonister	0	0
  Øke den nedre grensen i trygdeavgiften til 49 650 kroner	-150	-150
  Øke påslaget i normrenten med 0,40 pst.enheter	17	17
  Lønnsjustere personfradraget	-60	-60
  Lønnsjustere særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms	-3	-3
  Øke skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner fra 16 800 til 20 000 kroner	-15	-15
  Øke grensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner fra 6 000 til 8 000 kroner	-8	-8
  Øke grensen for frivillige organisasjoners plikt til å betale arbeidsgiveravgift fra 45 000 til 50 000 kroner per ansatt og fra 450 000 til 500 000 kroner per organisasjon	-10	-10
  Øke bunnbeløp i reisefradrag fra 15 000 til 16 000 kroner	110	110
  Videreføre andre satser og beløpsgrenser nominelt mv.	210	210
  Næringsbeskatning	-90	-90
  Forenkle regler for deltakerlignede selskaper	300	300
  Øke nedre grense i grunnrenteskatten på kraftverk til 10 MVA	-20	-20
  Styrke Skattefunn	-120	-120
  Øke fribeløpet i den differensierte arbeidsgiveravgiften	-30	-30
  Innføre skatteplikt for offentlige sykehusapotek	0	0
  Øke avskrivningssatsen for lastebil, vogntog og busser fra 20 til 22 pst.	-220	-220
  Merverdiavgift	175	175
  Endre reglene for leasing og utleie av kjøretøy	200	200
  Fjerne unntak for forretningsførsel for borettslag	50	50
  Øke grensen for avgiftsfri import til 350 kroner	-75	-75
  Bilavgifter	-2 070	-2 070
  Redusere engangsavgiften for motorsykler og snøscootere med 30 pst.	-100	-100
  Innføre refusjon av engangsavgift ved eksport av kjøretøy	-10	-10
  Fjerne årsavgift på campingtilhengere	-70	-70
  Redusere omregistreringsavgiften med 35 pst.	-660	-660
  Ikke prisjustere drivstoffavgiftene	-310	-310
  Øke fradraget i vektkomponenten i engangsavgiften fra 15 til 26 pst. for ladbare hybridbiler	-340	-340
  Fjerne laveste oppnåelige engangsavgift (hybridbiler og veteranbiler mv.)	-10	-10
  Øke fradragene i engangsavgiften for biler med CO2-utslipp under 105 gram/km med 50 kroner per g/km	-50	-50
  Utvide veibruksavgift til også å omfatte naturgass og LPG, fra 1. juli	90	90
  Øke omsetningspåbud for biodrivstoff til veitrafikk fra 3,5 til 5,5 pst. per år. Kvart veibruksavgift på bioetanol. Virkning fra 1. juli	-60	-60
  Øke omsetningspåbud for biodrivstoff til veitrafikk fra 3,5 til 5,5 pst. per år. Fjerne veibruksavgift på biodiesel. Virkning fra 1. juli	-550	-550
  Miljø- og energiavgifter	2 141	2 141
  Fjerne avgift på deponering av avfall	-35	-35
  Øke el-avgiften 1 øre/kwh	640	640
  Øke CO2-avgiften med 0,48 kroner per liter for innenriks kvotepliktig luftfart og 0,19 kroner for annen innenriks luftfart..	180	180
  Øke avgiften på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) med 5 pst.	20	20
  Øke avgift på utslipp av NOX med 1,50 kr/kg	3	3
  Innføre plastposeavgift på 1,50 kroner per plastpose. Virkning fra 15. mars	1 200	1 200
  Innføre papirposeavgift på 1,50 kroner per papirpose. Virkning fra 15. mars	133	133
  Toll, sektoravgifter og overprisede gebyrer	-68	-68
  Fjerne tollsatser som har liten betydning for norsk jordbruk	-15	-15
  Redusere Luftfartstilsynets gebyrer	-16	-16
  Redusere losavgiftene	-37	-37
  Samlede nye skatte- og avgiftsendringer i 2015	-4 776	-4 776

  Kilde: Finansdepartementet.

   

  Tabell 4 Vedtatte skatte- og avgiftsendringer i Revidert Nasjonalbudsjett 2015. Mill. kroner

  	Samlet
  	Påløpt	Bokført
  Nedjustere grensen i overgangsordningen ved uførereformen fra 6 000 til 4 000 kroner	0	0
  Iverksettelse av merverdiavgiftfritak for batterier til elbiler og leasing av elbiler fra 1. juli 2015	-80	-80
  Økt elavgift med 0,5 øre	300	300
  Oppheving av miljøavgift på plastposer	-1 200	-1 200
  Oppheving av miljøavgift på papirposer	-133	-133
  Reversere veibruksavgift på naturgass og LPG	-90	-90
  Øke CO2-avgiften på naturgass og LPG	32	32
  Utsatt oppfølging av anmodningsvedtak om biodrivstoff og økt omsetningspåbud	610	610
  Øke CO2-avgiften på autodiesel og redusere veibruksavgiften på autodiesel og biodiesel	-50	-50
  Innføre fritak for CO2-avgift på naturgass for andel hydrogen fra 1. juli 2015	-11	-11
  Innføre full sats for biodrivstoff som oppfyller omsetningspåbudet, fradrag for øvrig biodrivstoff og økt omsetningspåbud til 5,5 pst. fra 1. oktober 2015	124	124
  Samlede nye skatte- og avgiftsendringer i RNB 2015	-498	-498

  Kilde: Finansdepartementet.

   

  Tabell 5 Vedtatte skatte- og avgiftsendringer i Nasjonalbudsjettet 2016. Mill. kroner

  	Samlet
  	Påløpt	Bokført
  Skatt på inntekt	-9 205	-9 205
  Redusere skattesatsen på alminnelig inntekt til 25 pst., med justering i skatt på utbytte	-26 760	-26 760
  Uendret samlet marginalskatt for vannkraftverk	-85	-85
  Innføre trinnskatt på personinntekt	17 640	17 640
  Formuesskatt	-390	-390
  Øke bunnfradraget til 1,4 mill. kroner, samt øke ligningsverdiene av sekundærboliger og næringseiendom til 80 pst.	-390	-390
  Personskatt for øvrig	1 340	1 340
  Skattlegge lån fra selskap til personlig aksjonær som utbytte	600	600
  Stramme inn unntaket for ekstrabeskatning av renteinntekter fra mengdegjeldsbrev	0	0
  Forbedre fordelsbeskatningen av yrkesbiler	-5	-5
  Harmonisere fradrag for småutgifter ved reise med statens særavtale	70	70
  Øke bunnbeløp i reisefradraget til 22 000 kroner	475	475
  Øke samlet beløpsgrense BSU til 300 000 kroner	-140	-140
  Øke særfradraget for enslige forsørgere til 51 804 kroner	-58	-58
  Redusere skattefri kilometergodtgjørelse for tjenestereiser til 3,80 kroner/km	250	250
  Fjerne skattefritak for sluttvederlag	60	60
  Øke grense for fradrag ved gaver til frivillige organisasjoner til 25 000 kroner	-15	-15
  Lønnsjustere personfradraget	-65	-65
  Videreføre andre satser og beløpsgrenser nominelt mv.	168	168
  Skatteordning for ENØK-investeringer	0	0
  Næringsbeskatning for øvrig	325	325
  Stramme inn rentebegrensningsregelen	240	240
  Suspensjon av særregel i differensiert arbeidsgiveravgift	300	300
  Utvide Skattefunn	-60	-60
  Avskjære bruk av fritaksmetoden	0	0
  Skattemessig behandling av verdipapirfond	0	0
  Øke innslagspunktet i naturressursskatten	0	0
  Heve grensen for lønnsoppgaveplikt til 10 000 kroner	-15	-15
  Øke grensen for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift til 55 000 kroner per ansatt / 550 000 kroner per organisasjon	-10	-10
  Landbruksbeskatning	-130	-130
  Redusere gevinstbeskatningen til ordinær kapitalskatt ved salg av landbrukseiendom	-120	-120
  Fjerne gevinstskattefritaket ved overdragelse av landbrukseiendom innenfor familien	0	0
  - For jord- og skogbrukere	0	0
  - For eiere som ikke er jord- og skogbrukere	0	0
  Fjerne fritak for skatt på personinntekt ved tomtesalg i landbruket inntil 150 000 kroner i samme inntektsår	10	10
  Utvide betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon	0	0
  Endre virksomhetsvurderingen i skogbruket	-20	-20
  Merverdiavgift	360	360
  Øke den lave merverdiavgiftssatsen fra 8 til 10 pst. 10	650	650
  Innføre lik merverdiavgift på papir- og e-aviser fra 1. mars	-290	-290
  Energi- og miljørelaterte avgifter	2 508	2 508
  Innføre avgift på flyreiser	1500	1500
  Omlegging av engangsavgiften i miljøvennlig retning	0	0
  Redusere el-avgiftssatsen for store datasentre og skip i næringsvirksomhet	-22	-22
  Øke den generelle el-avgiftssatsen med 1,5 øre/kWh	890	890
  Innføre veibruksavgift på gass 11	20	20
  Endre avgiften på klimagassene HFK og PFK	84	84
  Øke smøreoljeavgiften med 5 pst.	5	5
  Øke svovelavgiften med 5 øre	17	17
  Øke avgiften på utslipp av NOX med 1,50 kroner per kg	3	3
  Oppjustere reduserte minstesatser pga. lav kronekurs	11	11
  Andre avgifter	-65	-65
  Redusere drikkevareavgiften på saft	-25	-25
  Innføre fritak for dokumentavgift og omregistreringsavgift ved skattefrie omorganiseringer	-40	-40
  Sektoravgifter og overprisede gebyrer	-99	-99
  Redusere gebyrer til Brønnøysundregistrene	-71	-71
  Redusere sektoravgifter Kystverket	-90	-90
  Øke legemiddelkontrollavgiften	14	14
  Øke sektoravgift Petroleumstilsynet	5	5
  Øke fiskeriforskningsavgiften	25	25
  Øke rettsgebyret	18	18
  Samlede nye skatte- og avgiftsendringer i 2016	-5 226	-5 226

  Kilde: Finansdepartementet.

   

  Tabell 6 Vedtatte skatte- og avgiftsendringer i Revidert Nasjonalbudsjett 2016. Mill. kroner

  	Samlet
  	Påløpt	Bokført
  Utsatt iverksetting av flypassasjeravgiften	0	0
  Innlemme trinnskattens trinn 1 og 2 i skattebegrensningen	-14	-14
  Redusert veibruksavgift på LPG, satsen reduseres til 0,69 kr/kg fra 1. juli 2016	-5	-5
  Veibruksavgift på naturgass, satsen reduseres til 0 kr/Sm3 fra 1. januar 2016	-10	-10
  Samlede nye skatte- og avgiftsendringer i RNB 2016	-29	-29

  Kilde: Finansdepartementet.

   

  Tabell 7 Vedtatte skatte- og avgiftsendringer i Nasjonalbudsjettet 2017. Mill. kroner

  	Samlet
  	Påløpt	Bokført
  Skatt på inntekt	-5 358	-5 358
  Redusere satsen på alminnelig inntekt til 24 pst. og justere skatt på utbytte og trinnskatt	-5 218	-5 218
  For personer, inkl. justert utbytteskatt	-11 060	-11 060
  For selskaper	-2 708	-2 708
  Øke trinnskatten	8 550	8 550
  Innføre et påslag i skjermingsrenten før skatt (i aksjonær-, deltaker- og foretaksmodellen) på 0,5 prosentenheter	-140	-140
  Justere petroleumsskatten provenynøytralt
  Justere skatten for vannkraft provenynøytralt	0	0
  Formuesskatt	-280	-280
  Innføre 10 pst. verdsettingsrabatt for aksjer og personlig eide driftsmidler (unntatt næringseiendom) og tilordnet gjeld. Gjeld tilordnet sekundærbolig og næringseiendom i personlig eie verdsettes til 90 pst. Bunnfradraget settes til 1 480 000 kroner (2 960 00 kroner for ektepar)	-280	-280
  Innføre ordning med utsatt betaling av formuesskatt for eiere av virksomheter som går med underskudd5	0	0
  Personskatt for øvrig	-639	-639
  Innføre ordning med skattefritak for arbeidsgivers dekning av utgifter til fagforeningsarbeid	-5	-5
  Innføre aksjesparekonto	-50	-50
  Styrke insentivene til ansattes medeierskap	-20	-20
  Øke satsen i minstefradraget i lønn og trygd til 44 pst. og øke maksimalt minstefradrag til 94 750 kroner	-670	-670
  Øke nedre grense i trygdeavgiften til 54 650 kroner	-60	-60
  Lønnsjustere personfradraget	-75	-75
  Øke begge satsene i reisefradraget med 6 øre per kilometer	-75	-75
  Redusere skattefri sats for kjøregodtgjørelse til 3,50 kroner per kilometer	200	200
  Øke maksimalt fradrag ved gaver til frivillige organisasjoner	-10	-10
  Øke grensen for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift til 60 000 kr per person og 600 000 kr per organisasjon	-10	-10
  Videreføre andre satser og beløpsgrenser nominelt mv.	136	136
  Næringsbeskatning for øvrig	3 719	3 719
  Skattlegge finanssektoren	2 250	2 250
  Utvide Skattefunn	-60	-60
  Avskrivningssatser	1 536	1 536
  Fjerne startavskrivning på maskiner mv.	1 840	1840
  Øke avskrivningssatsene til 30 pst. i saldgruppe c) for nullutslippskjøretøy, varebiler	-4	-4
  Øke avskrivningssatsene i saldogruppe c) til 24 pst.	-300	-300
  Inkludere vindmøllefartøyer i rederiskatteordningen	--	--
  Særskilte skatteregler for landbruket	-7	-7
  Innføre skattefritak for utdeling fra DLS fra gevinst ved skogvernerstatning	-7	-7
  Avvikle gjennomsnittsligning for skog og etablere ordning med tømmerkonto	0	0
  Merverdiavgift	-100	-100
  Endre reglene for merverdiavgift ved innførsel av varer	-100	-100
  Innføre hjemmel for fritak for merverdiavgift ved vedlikehold av F-35	0	0
  Miljø- og bilavgifter	640	640
  Avgifter på klimagassutslipp	630	630
  Øke CO2-avgiften på mineralolje med 26 øre per liter, til 450 kroner per tonn CO2	346	346
  Øke CO2-avgiften på mineralolje ilagt veibruksavgift med 6 øre per liter, til 450 kroner per tonn CO2	170	170
  Øke CO2-avgiften på bensin med 5 øre per liter, til 450 kroner per tonn CO2	45	45
  Øke avgiften på HFK og PFK til 450 kroner per tonn CO2	63	63
  Øke CO2-avgiften på LPG med 6 øre per kg, til 450 kroner per tonn CO2	3	3
  Øke CO2-avgiften på (innenlandsk bruk av) naturgass med 4 øre per Sm3, til 450 kroner per tonn CO2	3	3
  Øke CO2-avgiften for utslipp av naturgass i petroleumesvirksomheten til 450 kroner per tonn CO2	-	-
  Bilavgifter (unntatt CO2-avgiften på drivstoff) og øvrige særavgifter	10	10
  Øke veibruksavgiften på autodiesel med 29 øre per liter med virkning fra 1. januar 2017	870	870
  Øke veibruksavgiften på bensin med 10 øre per liter med virkning fra 1. januar 2017	85	85
  Redusere grunnavgiften på mineralolje med 6 øre per liter	-75	-75
  Redusere årsavgiften for personbiler(om lag 12 pst.)	-1 220	-1 220
  Redusere vektfradraget for ikke-ladbare hybridbiler til 5 pst.	60	60
  Legge om engangsavgiften.	330	330
  Frita amatørbygde kjøretøy fra engangsavgift	-5	-5
  Øke veibruksavgiften på LPG med 73 øre per kg	1	1
  Legge om årsavgiften til en avgift på trafikkforsikringer	0	0
  Øke omsetningskravet for biodrivstoff til 7 pst. fra 1. januar og til 8 pst.fra 1. oktober	-36	-36
  Sektoravgifter	-31	-31
  Samlede nye skatte- og avgiftsendringer i 2017	-2 049	-2 049

  Kilde: Finansdepartementet.

  Tabell 8 Vedtatte skatte- og avgiftsendringer i Revidert nasjonalbudsjettet 2017. Mill. kroner

  	Samlet
  	Påløpt	Bokført
  Personskatt	-1270	-1270
  Innføre en ordning for individuell pensjonssparing (IPS)	-430	-430
  Skattelette for pensjonister	-840	-840
  Næringsbeskatning	-480	-480
  Heve maksimalt sparebeløp i skattefavorisert pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende fra 4 til 6 pst.	-150	-150
  Innføre skatteinsentivordning for langsiktige investeringer i oppstartsselskap	-330	-330
  Miljø- og bilavgifter	0	0
  Provenynøytral omlegging av engangsavgift for motorsykler i miljøvennlig retning	0	0
  Samlede nye skatte- og avgiftsendringer i RNB 2017	-1 750	-1 750

  Kilde: Finansdepartementet.

   

  Tabell 9 Vedtatte skatte- og avgiftsendringer i Nasjonalbudsjettet 2018. Mill. kroner

  	Samlet
  	Påløpt	Bokført
  Skatt på inntekt for personer	-815	-815
  Redusere inntektsskatten for personer til 23 pst., inkl. justert utbytteskatt1	-11 315	-11 315
  Øke trinnskatten2	10 230	10 230
  Øke satsen i minstefradraget for lønn og trygd til 45 pst.	-125	-125
  Redusere beskatningen av opsjoner i arbeidsforhold for oppstartsselskap	-1 200	-1 200
  Stramme inn reglene for fradrag og arbeidsgivers skattefrie dekning for kost og losji	1 015	1 015
  Avvikle skatteklasse 2	285	285
  Fjerne skattefritt hyretillegg på inntil 16 500 kroner	200	200
  Redusere særskilt rabatt for elbiler i firmabilbeskatningen til 40 pst.	42	42
  Lønnsjustere personfradraget	-80	-80
  Øke maksimalt fradragsbeløp ved gaver til frivillige organisasjoner til 40 000 kroner	-14	-14
  Skattlegge korttidsutleie av egen bolig	6	6
  Videreføre satser og beløpsgrenser nominelt, inkl. samspill og avrundinger	141	141
  Formuesskatt	-765	-765
  Øke verdsettingsrabatten for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld til 20 pst. Videreføre bunnfradraget nominelt	-765	-765
  Næringsbeskatning	-2 700	-2 700
  Redusere satsen på alminnelig inntekt for selskap til 23 pst.	-2 700	-2 700
  Justere petroleumsskatten provenynøytralt3	-	-
  Justere skatten for vannkraft provenynøytralt4	0	0
  Øke finansskatten ved at skattesatsen på overskudd i næringen holdes på 25 pst.	600	600
  Endre avskrivningssats for elvarebiler anskaffet etter 20. desember 2016	5	5
  Øke grensene for betaling av arbeidsgiveravgift i frivillige organisasjoner til 70 000 kroner per person/700 000 kroner per organisasjon	-20	-20
  Gjeninnføre differensierte satser i arbeidsgiveravgiften for energi- og transportsektoren5	-585	-585
  Merverdiavgift	675	675
  Øke den lave satsen i merverdiavgiften fra 10 til 12 pst.6	700	700
  Utvide unntaket for omsetning fra veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner	-5	-5
  Innføre merverdiavgiftsfritak for redningsfartøy	-15	-15
  Utvide fritaket for elektrisk kraft til Nord-Norge	-5	-5
  Miljø- og bilavgifter	99	99
  Innføre lik CO2-avgift i ikke-kvotepliktig sektor på 500 kroner per tonn CO27	376	376
  Øke avgiften på HFK og PFK til 500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter	50	50
  Omlegging av engangsavgift fra vekt til utslipp og endret vektfradrag for hybridbiler inkl. differensiering etter elektrisk rekkevidde for ladbare hybridbiler	455	455
  Øke omsetningskravet for biodrivstoff	0	0
  Øke veibruksavgiften på LPG	3	3
  Frita elbiler for trafikkforsikringsavgift	-75	-75
  Frita elbiler for omregistreringsavgift	-80	-80
  Legge om årsavgiften til trafikkforsikringsavgift	-600	-600
  Innføre avgiftsfritak på kjøp av driftsmidler i reindriften	-30	-30
  Legge om svovelavgiften (teknisk endring)	0	0
  Andre avgifter	2 020	2 020
  Øke sjokolade- og sukkervareavgiften	1 120	1 120
  Øke avgiftene på alkoholfrie drikkevarer	900	900
  Sektoravgifter og overprisede gebyrer	-9	-9
  Redusere losavgiftene	-11	-11
  Redusere legemiddelomsetningsavgiften	-29	-29
  Øke tilsynsavgift Finanstilsynet	32	32
  Øke sektoravgift Petroleumstilsynet	6	6
  Redusere gebyret for statsborgerskap	-7	-7
  Samlede nye skatte- og avgiftsendringer i 2018	-1 495	-1 495

  ¹Oppjusteringsfaktoren for utbytte økes fra 1,24 til 1,33.

  ²Trinnskattesatsene settes til 1,4 pst. i trinn 1, 3,3 pst. i trinn 2, 12,4 pst. i trinn 3 og 15,4 pst. i trinn 4. Skattefradraget for pensjonister er nedjustert for å opprettholde innslagspunktet for å betale inntektsskatt for pensjonister.

  ³Målt som nåverdi av framtidige skatteinntekter er endringen provenynøytral. Provenyet reduseres med 200 mill. kroner påløpt og 100 mill. kroner bokført i 2018. Overføringen til Statens pensjonsfond utland reduseres tilsvarende. Handlingsrommet i budsjettet for 2018 påvirkes dermed ikke av denne endringen.

  ⁴Økt grunnrenteskattesats gir et merproveny på om lag 165 mill. kroner påløpt i 2018, bokført i 2019. Virkningen er provenynøytral når dette ses i sammenheng med redusert sats på alminnelig inntekt for vannkraftnæringen.

  ⁵Samtidig avvikles tilskuddsordninger på budsjettets utgiftsside på til sammen 300,5 mill. kroner.

  ⁶Inkluderer kompensasjoner på utgiftssiden til inngåtte avtaler om offentlig kjøp av persontransporttjenester som tog-, buss-, fly- og ferjeruter samt regelstyrte kompensasjonsordninger for kommunesektoren og statsforvaltningen. Kompensasjonene utgjør 298 mill. kroner.

  ⁷Inkluderer redusert veibruksavgift på bensin og diesel og kompensasjoner på utgiftssiden til inngåtte avtaler om offentlig kjøp av persontransporttjenester. Kompensasjonene utgjør 82 mill. kroner.

  Kilde: Finansdepartementet.

   

  Tabell 10 Vedtatte skatte- og avgiftsendringer i Revidert nasjonalbudsjettet 2018. Mill. kroner

  	Samlet
  	Påløpt	Bokført
  Personskatt	-50	-50
  Enklere regler for utenlandske arbeidstakere*	-50	-50
  Avgifter	-20	-20
  Avgiftslettelse for små bryggerier	-15	-15
  Avgiftsfritak for driftsmidler til reindriften	-5	-5
  Samlede nye skatte- og avgiftsendringer i RNB 2018	-70	-70

  *Satsen varsles i RNB 2018 og fremmes i budsjettet for 2019.

  Kilde: Finansdepartementet.

   

  Tabell 11 Vedtatte skatte- og avgiftsendringer i Nasjonalbudsjettet 2019. Mill. kroner

  	2019
  	Påløpt	Bokført
  Skatt på inntekt for personer	-339	-255
  Redusere inntektsskatten for personer til 22 pst., inkl. justert utbytteskatt1	-11 460	-9 170
  Øke trinnskatten2	10 780	8 625
  Redusere skattefrie satser ved kostdekning på dagsreiser innenlands	80	65
  Justere reisefradraget. Bom og ferge inkluderes i øvre tak.	15	12
  Samme satser for skattefri kostgodtgjørelse på tjenestereiser og pendleropphold i inn- og utland	115	95
  Lukke ordningen med skattebegrensning ved liten skatteevne for nye brukere	0	15
  Pålegge arbeidsgiver å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift for tips	350	280
  Økt skattefradragsbeløp ved gaver til frivillige organisasjoner til 50 000 kroner	-15	-9
  Øke grensen for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift til 80 000 kroner per ansatt / 800 000 kroner per organisasjon	-20	-16
  Sette beløpsgrenser for ansatterabatter til 7 000 kr og for overtidsmat til 200 kr	-160	-128
  Lønnsjustere personfradraget	-90	-75
  Øke grensen for skattefavorisert pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende	-80	-65
  Videreføre satser og beløpsgrenser nominelt, inkl. samspill og avrundinger	146	116
  Formuesskatt	-690	-550
  Øke rabatten for verdsettelse av aksjer og driftsmidler til 25 pst. Øke bunnfradraget til 1,5 mill. kroner	-690	-550
  Næringsbeskatning	1 650	1 000
  Redusere satsen på alminnelig inntekt for selskap til 22 pst.	-2 700	0
  Justere petroleumsskatten provenynøytralt3	0	0
  Justere skatten for vannkraft provenynøytralt4	0	0
  Øke finansskatten ved at skattesatsen på overskudd i næringen holdes på 25 pst.	700	0
  Endre rentebegrensningsregelen	600	0
  Endre hjemmehørendebegrepet	50	0
  Skattlegge forsikrings- og pensjonsforetak	3 000	1 000
  Ny regnskapsstandard for banker og finansforetak fra 2018 - økte fradrag (engangseffekt)	0	0
  Miljø- og bilavgifter	340	312
  Øke omsetningskravet for biodrivstoff	235	215
  Øke veibruksavgiften på LPG	2	2
  Avvikle særfordelen for drosjer i CO2-komponenten i engangsavgiften	18	17
  Avvikle fordel for drosjer i vektkomponenten i engangsavgiften	45	41
  Legge om flypassasjeravgiften provenynøytralt	0	0
  Legge om engangsavgiften for MC i miljøvennlig retning	0	0
  Innføre vrakpantavgift for lastebiler, motorsykler, mopeder og campingvogner	40	37
  Andre avgifter og toll	-1 648	-1 387
  Redusere avgiftsøkningen på sjokolade- og sukkervarer til (prisjustert) 2017-nivå	-1 000	-900
  Ordinær sats i el-avgift for datasenter som driver krypto-produksjon fra 1.1.2019	13	10
  Redusere elavgiften med 1 øre	-650	-490
  Utvide redusert sats i elavgiften for produksjon og omforming av energi	-20	-15
  Inflasjonsjustere nummeravgiftene	4	4
  Forbedre tollpreferansene for de nest fattigste utviklingslandene (GSP+-landene)	0	0
  Oppjustere reduserte satser pga. svak krone5	5	4
  Sektoravgifter og overprisede gebyrer	-29	-26
  Redusere overprisede gebyrer	-80	-77
  Øke sektoravgifter for Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet	29	29
  Øke sektoravgift Petroleumstilsynet	7	7
  Ny sektoravgift - kontroll av tobakksvarer	15	15
  Nye skatte- og avgiftsendringer i 2019	-716	-906

  ¹Oppjusteringsfaktoren for utbytte økes fra 1,33 til 1,44.

  ²Trinnskattesatsene settes til 1,9 pst. i trinn 1, 4,2 pst. i trinn 2,  13,2 pst. i trinn 3 og 16,2 pst. i trinn 4. Innslagspunktet i trinn 4 settes til 964 800 kroner. Skattefradraget for pensjonister er nedjustert for å opprettholde innslagspunktet for å betale inntektsskatt for pensjonister.

  ³Målt som nåverdi av fremtidige skatteinntekter er endringen provenynøytral. Provenyet reduseres med 150 mill. kroner påløpt og 75 mill. kroner bokført i 2019. Overføringen til Statens pensjonsfond utland reduseres tilsvarende. Handlingsrommet i budsjettet for 2019 påvirkes dermed ikke av denne endringen.

  ⁴Økt grunnrenteskattesats gir et merproveny på om lag 305 mill. kroner påløpt i 2019, bokført i 2020. Virkningen er provenynøytral når dette ses i sammenheng med redusert sats på alminnelig inntekt for vannkraftnæringen.

  ⁵Avgift på elektrisk kraft økes med om lag 4 mill. kroner påløpt og 3 mill. kroner bokført, grunnavgift på mineralolje mv. med om lag 0,1 mill. kroner og CO2-avgift på naturgass med om lag 1 mill. kroner påløpt og bokført.

  Kilde: Finansdepartementet.

  Tabell 12 Vedtatte skatte- og avgiftsendringer i Revidert nasjonalbudsjettet 2019 og i reglene for skattefire personalrabatter mv., jf. Prop Prop. 51 S (2018?2019) og Innst. 225 S (2018-2019) . Mill. kroner

  	2019
  	Påløpt	Bokført
  Skatt på inntekt for personer	-250	-200
  Endringer i reglene om skattefrie personalrabatter mv.	-250	-200
  Avgifter	-40	-42
  Innføre full elavgift for utvinning av kryptovaluta (lite realistisk i 2019, ev 2020)	-13	-10
  Innføre fritak for e-bøker og -tidsskrifter fra 1. juli	-28	-18
  Frekvensavgift fra tildelinger i 2019	18	-
  Innføre redusert alkoholavgift for små produsenter av sider og mjød fra 1. juli	-1	-0
  Fjerne engangsavgift for kjøretøy over 20 år	-5	-4
  Redusert engangsavgift for motorsykler	-12	-10
  Samlede nye skatte- og avgiftsendringer i RNB 2019	-290	-242

  Kilde: Finansdepartementet.

  Tabell 13 Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer i 2020, jf. Prop. 1 LS (2019-2020) Skatter, avgifter og toll 2020.

  	2020
  	Påløpt	Bokført
  Skatt på inntekt for personer	-879	-708
  Lønnsjustere personfradraget	-75	-60
  Justere personfradraget som del av ny finansiering av NRK1	0	0
  Redusere personfradraget mindre enn det som følger av provenynøytal NRK-finansiering	-380	-305
  Opprettholde skattefri minstepensjon etter redusert personfradrag ved å øke skattefradraget for pensjonister	-225	-180
  Utvide fradragsrett for pensjonister med begrenset skatteplikt til Norge	0	-3
  Fjerne skatteplikt og fradrag for underholdsbidrag	3	2
  Utvide opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap	-400	-320
  Videreføre satser og beløpsgrenser nominelt, inkl. samspill og avrundinger	198	158
  Formuesskatt	140	482
  Fjerne mulighet for uønskede tilpasninger ved nystiftelser	100	450
  Fjerne utilsiktet kjederabatt ved bruk av sikkerhetsventil	40	32
  Næringsbeskatning	-330	-100
  Implementere IFRS9 for unoterte banker	-80	0
  Skattefunn	-150	0
  Øke avskrivningene for frukt- og bærfelt	-20	-20
  Øke jordbruksfradraget	-80	-80
  Miljø- og bilavgifter	-16	-36
  Trappe opp det generelle avgiftsnivået på utslipp av klimagasser med 5 prosent. Veibruksavgiften reduseres tilsvarende.	170	155
  Oppheve redusert sats og fritak for CO2-avgift på fiske og fangst i nære farvann (netto etter kompensasjon)	5	-15
  Oppheve fritak for CO2-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser	60	55
  Veibruksavgift: Øke omsetningskrav for biodrivstoff til veitrafikk i 2020	800	700
  Veibruksavgift: Redusere satser slik at de bedre reflekterer energiinnholdet i drivstoffet (kompensasjon for at økt omsetningskrav for biodrivstoff utvider grunnlaget for veibruksavgiften)	-800	-700
  Veibruksavgift: Redusere satser slik at de bedre reflekterer energiinnholdet i drivstoffet (kompensasjon for at økt omsetningskrav for biodrivstoff øker råvarekostnaden på drivstoffet)	-250	-230
  Veibruksavgift: Utvide veibruksavgiften til å omfatte alt flytende biodrivstoff	0	0
  Veibruksavgift på LPG, videre opptrapping	1	1
  Veibruksavgift for naturgass, innføre lav avgift (nettoproveny etter kompensasjon)	3	2
  Omsetningskrav for biodrivstoff i luftfarten	-5	-4
  Innføre WLTP provenynøytralt	0	0
  Andre avgifter og toll	581	398
  Avvikle 350-kroners grensen for avgiftsfri vareimport	590	405
  Opprette manglende prisjustering av satsene for forenklet fortolling	3	3
  Redusere totalisatoravgiften	-13	-11
  Oppjustere reduserte satser pga. svak kronekurs	1	1
  Sektoravgifter og overprisede gebyrer	30	30
  Øke tilsynsavgift Finanstilsynet	16	16
  Øke ny sektoravgift til NVE - beredskapstilsyn og damsikkerhet	5	5
  Øke sektoravgiften til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet	9	9
  Forslag til nye skatte- og avgiftsendringer i 20202	-474	66

  ¹NRK-lisensen avvikles fra 1. januar 2020. NRK finansieres over statsbudsjettet fra samme tidspunkt, ved at personfradraget som utgangspunkt reduseres med om lag 7 750 kroner. Provenyøkningen nettoføres mot bortfallet av NRK-lisens, slik at samlet provenyvirkning blir null. Økte merverdiavgiftsinntekter som følger av omleggingen vil heller ikke ha noen reell provenyvirkning siden økningen i merverdiavgiftsinntektene har en tilsvarende økning på budsjettets utgiftsside.

  ²Regjeringens forslag innebærer endringer med påløpt virkning i 2019 (blant annet endringer i formuesskatten) og 2021-2023 (utvidelse av opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap).

  Kilde: Finansdepartementet.

  Tabell 14 Vedtatte påløpte skatte- og avgiftsendringer i det enkelte år 2014-2019, samt regjeringens budsjettforslag for 2020. Fullt innfaset. Avrundet til nærmeste 100 mill. 2020-kroner

  Reelle kroner (2020), per år
  	Samlet	2014	2015	2016	2017	2018	2019
  Inntektsskatt personer	-16 100	-3 900	-2 400	-2 600	-4 700	-900	-300	-1 300
  Formuesskatt	-6 600	-1 800	-3 100	-400	-300	-800	-700	500
  Arveavgift	-2 300	-2 300	0	0	0	0	0	0
  Næringsbeskatning	-6 800	-1 100	-100	-5 600	400	-2 800	2 700	-300
  Merverdiavgift	1 700	0	100	400	-100	700	-100	700
  Miljørelaterte avgifter	5 800	2 100	400	2 700	700	200	-300	0
  herav bilavgifter	-800	0	-900	0	300	-300	300	-200
  Andre særavgifter, toll	-700	-800	-800	-100	0	2 000	-1 000	0
  herav bilavgifter	-1 100	-300	-700	0	0	-100	0	0
  Sektoravgifter og overprisede gebyrer	-600	-400	-100	-100	0	0	0	0
  SUM2	-25 500	-8 200	-6 000	-5 700	-4 000	-1 600	300	-300

  Kilde: Finansdepartementet.

  ¹Forslaget til 2020-budsjett inneholder forslag med påløpt virkning i 2019 og 2021-2023 som ikke fremgår i provenytabellen i Prop. 1 LS (2019-2020) (utvide fradragsrett for pensjonister med begrenset skatteplikt til Norge, fjerne mulighet for uønskede tilpasninger i formuesskatten ved nystiftelser og utvidelse av oppsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap).

  ²Avvik mellom SUM og summen av de enkelte elementene som inngår, skyldes avrunding.

• Svar på spørsmål 994 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 16.10.2019
  

  Samlede endringer i reisefradraget 2013-2020

  Publisert: 22.10.2019 08:30

  Hva er samlet proveny av endringer i reisefradraget siden 2013 til og med 2020? Ber om en tabell med endringer år for år.

  2020: I budsjettet for 2020 foreslås det å videreføre satsene i reiseavstandsmodellen nominelt og å justere bunnbeløpet med anslått prisvekst. Anslått provenyvirkning av å nominelt videreføre satsene i reiseavstandsmodellen er om lag 42 mill. kroner påløpt og 34 mill. kroner bokført i 2020 regnet i forhold til referansesystemet for 2020.

  I budsjettet for 2020 er det videre foreslått at den øvre grensen på 97 000 kroner i reisefradraget ikke skal gjelde ved arbeidsgivers dekning av pendleres besøksreiser med fly innenfor EØS. Det er foreslått at endringen skal få virkning fra og med inntektsåret 2019. I budsjettet for 2019 ble det ikke budsjettert med økte skatteinntekter av endringen i reglene for arbeidsgivers dekning av reiseutgifter. Dermed er det heller ikke i 2020-budsjettet budsjettert med provenyvirkningen av å reversere begrensningen av arbeidsgivers skattefrie dekning av dokumenterte utgifter til pendleres besøksreiser med fly innenfor EØS.

  2019: Det ble innført en øvre beløpsgrense i reisefradraget på 97 000 kroner. Grensen erstattet den øvre kilometergrensen som gjaldt i reiseavstandsmodellen og beløpsgrensen for reiser til hjem utenfor EØS. Utgifter til flybilletter, bom og ferge er omfattet av den nye beløpsgrensen. Anslått provenyøkning av å innføre en øvre beløpsgrense i reisefradraget var om lag 15 mill. kroner påløpt og 12 mill. kroner bokført i 2019 regnet i forhold til referansesystemet for 2019.

  Satsene i reiseavstandsmodellen ble videreført nominelt, og bunnbeløpet ble økt med anslått prisvekst fra 22 350 kroner til 22 700 kroner. Anslått provenyøkning av å nominelt videreføre satsene i reiseavstandsmodellen var om lag 30 mill. kroner bokført og om lag 24 mill. kroner bokført i 2019 regnet i forhold til referansesystemet for 2019.

  2018: Satsene i reiseavstandsmodellen ble videreført nominelt, og bunnbeløpet ble økt med anslått prisvekst fra 22 000 kroner til 22 350 kroner. Anslått provenyøkning av å nominelt videreføre satsene i reiseavstandsmodellen var om lag 31 mill. kroner påløpt og om lag 25 mill. kroner bokført i 2018 regnet i forhold til referansesystemet for 2018.

  2017: Satsene i reiseavstandsmodellen ble økt fra 1,50 og 0,70 kroner til 1,56 og 0,76 kroner. Bunnbeløpet ble videreført nominelt. Anslått provenytap av å øke satsene i reiseavstandsmodellen, og å videreføre bunnbeløpet nominelt var om lag 75 mill. kroner påløpt og 60 mill. kroner bokført i 2017 regnet i forhold til referansesystemet for 2017.

  2016: Satsene i reiseavstandsmodellen ble videreført nominelt, og bunnbeløpet ble økt fra 16 000 kroner til 22 000 kroner. Anslått provenyøkning av å videreføre satsene i reiseavstandsmodellen nominelt var om lag 81 mill. kroner påløpt og om lag 65 mill. kroner bokført i 2016. Anslått provenyøkning av å øke bunnbeløpet var om lag 475 mill. kroner påløpt og 380 mill. kroner bokført i 2016. Anslagene ble regnet i forhold til referansesystemet for 2016.

  2015: Satsene i reiseavstandsmodellen ble videreført nominelt, og bunnbeløpet ble økt fra 15 000 kroner til 16 000 kroner. Anslått provenyøkning av å videreføre satsene i reiseavstandsmodellen nominelt og å øke bunnbeløpet var om lag 137 mill. kroner påløpt og om lag 109 mill. kroner bokført i 2015 regnet i forhold til referansesystemet for 2015.

  2014: Det ble innført en øvre beløpsgrense på 75 000 km i året i reiseavstandsmodellen og en beløpsgrense på 92 500 kroner for besøksreiser til hjem utenfor EØS. Videre ble det bestemt at reiseavstandsmodellen ikke skal gjelde for reiser til land utenfor EØS-området. Anslått provenyøkning av å innføre grenser i reisefradraget var 15 mill. kroner påløpt og 12 mill. kroner bokført i 2014 regnet i forhold til referansesystemet for 2014.

  Satsene i reiseavstandsmodellen ble videreført nominelt. Bunnbeløpet i reisefradraget ble justert fra 13 950 kroner til 15 000 kroner. Anslått provenyøkning av å videreføre satsene nominelt og å øke bunnbeløpet var om lag 154 mill. kroner påløpt og om lag 123 mill. kroner bokført i 2014 regnet i forhold til referansesystemet for 2014.

  2013: Satsene og bunnbeløpet i reisefradraget var på 1,50/0,70 kroner og 13 950 kroner.

  Tabell 1 oppsummerer anslåtte provenyvirkninger i det enkelte budsjett av endringer i reisefradraget i perioden 2014-2020. Anslagene er i løpende mill. kroner.

  Tabell 1 Samlede provenyvirkninger av endringer i reisefradraget. 2014-2019. Negative tall er skattelettelse. Mill. kroner

  År	Sum skatteskjerpelser
  2020	Påløpt: 42 Bokført: 34
  2019	Påløpt: 45 Bokført: 36
  2018	Påløpt: 31 Bokført: 25
  2017	Påløpt: -751 Bokført: -60
  2016	Påløpt: 556 Bokført: 445
  2015	Påløpt: 137 Bokført: 109
  2014	Påløpt: 169 Bokført: 135

  ¹ Dette er netto og inkluderer skjerpelse ved nominell videreføring av bunnbeløp.

  Kilde: Finansdepartementet.

• Svar på spørsmål 311 fra Finanskomiteen/Rødts fraksjon av 16.10.2019
  

  Skattefunn - Fordeling på næringer

  Publisert: 22.10.2019 08:30

  Hvor stor andel av Skattfunn-prosjektene går til de ulike næringene, både antall prosjekter og bevilgning?

  Forskningsrådet publiserer årlig statistikk om Skattefunn, herunder oversikter over antall prosjekter og budsjetterte skattefradrag for de ulike næringene. For svar på spørsmålet viser vi til linken « SkatteFUNN-oversikter per fylke og næringssektor 2018», som er publisert på følgende nettside: «https://www.skattefunn.no/skattefunn-prosjekter/skattfunn-prosjekter/».

• Svar på spørsmål 300 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
  Skattefunn - Begrensning til kjøp av FoU-tjenester innenfor EØS Publisert: 22.10.2019 08:30

  Hva vil være proveny- og andre relevante effekter av å begrense fradragsretten i Skattefunn til kjøp av FoU-tjenester fra land innenfor EØS? Ber om lovteknisk bistand.

  Dagens regelverk for Skattefunn-ordningen har ikke noen geografisk begrensning for opphavet til kostnadene som kan inngå i fradragsgrunnlaget. Regjeringen foreslår i Prop. 1 LS (2019-2020) at fradragsretten fra og med inntektsåret 2020 skal begrenses til kjøp av FoU-tjenester fra land innenfor EØS og fra land som Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med.

  Spørsmålet gjelder en ytterligere begrensning, slik at fradragsretten begrenses til kjøp av FoU-tjenester fra land innenfor EØS. En slik begrensning kan medføre at enkelte skattepliktige vil kunne nektes fradrag i Skattefunn-ordningen som etter regjeringens forslag kan inngå i fradragsgrunnlaget. Departementet har ikke tilstrekkelig grunnlag for å gjøre en konkret provenyberegning av en slik endring. Vi antar imidlertid at det vil være et begrenset omfang av tilfeller som vil rammes, slik at både provenyeffekter og andre effekter vil være begrensede.

  Lovteknisk bistand:

  Forslag til lov om endringer i skatteloven

  I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

  § 16-40 nåværende syvende ledd blir nytt åttende ledd.

  § 16-40 syvende ledd skal lyde:

  (7) Det gis kun fradrag for kostnader ved kjøp av FoU-tjenester fra foretak innenfor EØS.

  II

  Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.

• Svar på spørsmål 299 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
  Skattefunn - Provenyeffekt av endringer Publisert: 22.10.2019 08:30

  Hva vil være proveny- og andre relevante effekter av å gjennomføre følgende endringer av Skattefunn samtidig. Ber om lovteknisk bistand.
  
  Redusere det maksimale fradragsgrunnlaget for Skattefunn fra til 15 millioner. I dette ligger både en reduksjon av rammen for sum av egenutført og innkjøpt FoU, samt innkjøp av FoU fra godkjente FoU-institusjoner.
  
  Opprettholde timesatsen på 600 kroner.
  
  Sette fradragsprosenten til 18% for alle virksomheter.

  Støtten som næringslivet får gjennom Skattefunn er rettighetsbasert. Skatteutgiften (tapte skatteinntekter) vil avhenge av i hvor stor grad foretakene velger å bruke ordningen. Det er derfor usikkerhet knyttet til provenyvirkningene av regelendringer. Usikkerheten er særlig stor for mer omfattende regelendringer.

  Regjeringens forslag innebærer et maksimalt fradragsgrunnlag på 25 mill. kroner og at den maksimale timesatsen for egenutført FoU-arbeid skal være 700 kroner. Dersom en reduserer det maksimale fradragsgrunnlaget til 15 mill. kroner, den maksimale timesatsen til 600 kroner, og fradragsprosenten til 18 prosent, anslås det at provenyet fra selskapsskatten vil øke med 890 mill. kroner påløpt i 2020 i forhold til regjeringens forslag. Som følge av at de fleste som benytter Skattefunn er etterskuddspliktige, vil den bokførte virkningen i hovedsak komme først i 2021 og være tilnærmet lik påløpt virkning i 2020.

  Lovteknisk bistand:

  Forslag til lov om endringer i skatteloven

  I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:
  
  § 16-40 første og andre ledd skal lyde:
  (1) Skattyter som driver virksomhet gis fradrag i skatt og trygdeavgifter for 18 prosent av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt etter bestemmelsene i denne paragraf.

  (2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:

  a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 15 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.

  b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 15 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke overstige 15 millioner kroner i inntektsåret.

  II

  Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.

  For å opprettholde timesatsen på 600 kroner kreves ingen endringer.

• Svar på spørsmål 29 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 07.10.2019
  

  Endringer i reisefradraget

  Publisert: 22.10.2019 08:30

  a. Hva er provenyvirkningen av å øke km-satsen for reisefradraget (begge satser) med hhv. 4, 14 øre, 24 øre og 34 øre utover regjeringens forslag?
  
  b. Hva er provenyet av å øke km-satsen for reisefradrag for reiser i intervallet 50000-75000 km til samme nivå som reiser under 50000km?
  
  c. Hva er provenyvirkningen av å senke egenandelstaket for arbeidsreise til hhv. 20 000 kr og 15 000 kr?
  
  d. Det bes om at svarene i a og c kombineres i to matriser den den ene matrisen inkluderer endringen i b og den andre ikke. Da vil alle muligheter synliggjøres.
  
  e. Hva er provenyvirkningen av å avskaffe reisefradraget for reiser som starter eller avsluttes utenfor Norge? Provenyet bes oppgis ut fra regjeringens forslag samt i begge matrisene som det bes om i delspørsmål d over.

   

  I regjeringens forslag for 2020 justeres bunnbeløpet i reisefradraget med anslått prisvekst til 23 100 kroner. Satsene i reiseavstandsmodellen videreføres nominelt slik at det gis fradrag for 1,56 kroner per kilometer for reiseavstand inntil 50 000 km og 0,76 kroner per kilometer for reiseavstand over dette. Samlet avstandsfradrag kan ikke overstige 97 000 kroner før reduksjon med bunnbeløpet.

  1. Provenytapet av å øke begge satsene i reiseavstandsmodellen med hhv. 4, 14, 24 og 34 øre sammenlignet med regjeringens forslag fremgår av tabell 1.

  Tabell 1. Provenyvirkning av å øke satsene i reiseavstandsmodellen. Sammenlignet med regjeringens forslag for 2020.

  Satsene økes med	Påløpt virkning Mill. kroner	Bokført virkning Mill. kroner
  0,04 kroner	-56	-45
  0,14 kroner	-197	-158
  0,24 kroner	-335	-268
  0,34 kroner	-450	-360

  Kilde: Finansdepartementet og SSBs skattemodell LOTTE-Skatt.

  b. Å øke den lave satsen i reiseavstandsmodellen fra 0,76 kroner til 1,56 kroner anslås å redusere provenyet med om lag 7 mill. kroner påløpt og 5,5 mill. kroner bokført sammenlignet med regjeringens forslag for 2020.

  c. Å senke bunnbeløpet i reisefradraget til 20 000 kroner anslås å redusere provenyet med om lag 195 mill. kroner påløpt og 156 mill. kroner bokført sammenlignet med regjeringens forslag for 2020.

  Å senke bunnbeløpet i reisefradraget til 15 000 kroner anslås å redusere provenyet med om lag 510 mill. kroner påløpt og 408 mill. kroner bokført sammenlignet med regjeringens forslag for 2020.

  d. Tabell 2 viser provenyvirkningene som følger av å kombinere forslagene til justeringer i reisefradraget som er oppgitt i spørsmål a og c. Provenyvirkningene er sammenlignet med regjeringens forslag for 2020.

  Tabell 1. Provenyvirkning av å øke satsene i reiseavstandsmodellen og senke bunnbeløpet. Sammenlignet med regjeringens forslag for 2020.

  Satsene økes med	Bunnbeløp	Påløpt virkning Mill. kroner	Bokført virkning Mill. kroner
  0,04 kroner	20 000 kroner	-252	-202
  0,14 kroner	20 000 kroner	-390	-312
  0,24 kroner	20 000 kroner	-530	-424
  0,34 kroner	20 000 kroner	-665	-532
  0,04 kroner	15 000 kroner	-567	-454
  0,14 kroner	15 000 kroner	-707	-566
  0,24 kroner	15 000 kroner	-845	-676
  0,34 kroner	15 000 kroner	-980	-784

  Kilde: Finansdepartementet og SSBs skattemodell LOTTE-Skatt.

  e. Departementet har ikke tilgang på data som viser hvor reiser som det kreves reisefradrag for, starter og slutter. Slik informasjon oppgis ikke i skattemeldingen. Departementet har dermed ikke anledning til å beregne proveny som følger av å avskaffe reisefradraget for reiser som starter eller slutter utenfor Norge. Det vises imidlertid til at det vil være i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen å innføre mindre gunstige regler om reisefradrag for reiser mellom Norge og andre EØS-land enn for reiser innad i Norge.

  Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås modell LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2017. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2020. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattytere og er sjablonmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

• Svar på spørsmål 270 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 16.10.2019
  

  Provenyeffekt av pris- og lønnsvekstjustering av avgiften på tobakk og alkohol

  Publisert: 22.10.2019 08:30

  Programkategori 10.10 Folkehelse mv
  Kva er budsjettverknaden ved å justere tobakk- og alkoholavgiftene i tråd med pris- og lønnsveksten?

  Som det fremgår av omtalen under punkt 10.2 og 10.3 i Prop. 1 LS (2019-2020) foreslår regjeringen at avgiften på alkohol og avgiften på tobakksvarer prisjusteres. Dette innebærer at avgiftssatsene er foreslått økt med 1,9 pst. sammenlignet med satsene for 2019. De foreslåtte satsene er med andre ord allerede justert i tråd med den forventede prisveksten.

  Finansdepartementets anslår at årslønnsveksten i 2020 blir på om lag 3,6 pst., jf. tabell 2.1 i Meld. St. 1 (2019-2020). En justering i tråd med forventet lønnsvekst innebærer da en økning av satsene på 1,7 pst., sammenlignet med regjeringens forslag. Anslått provenyeffekt fra en slik avgiftsøkning fremgår av tabellen nedenfor. I beregningene er det lagt til grunn at satsene økes for alle varegruppene som er omfattet av avgiftene, og at den innføres med virkning fra 1. januar 2020.

  Tabell 1: Provenyvirkning av en økning i avgiftene på 1,7 pst. (mill. kroner)

  Avgift	Påløpt	Bokført
  Avgift på alkohol	155	140
  Avgift på tobakksvarer	90	80
  Totalt	245	220

• Korrigert svar på spørsmål 252 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 09.10.2019
  

  Oppheve fritak for grunnavgift på mineralolje i luftfarten

  Publisert: 22.10.2019 08:30

  Kap. 5542 , post 70
  Hva er provenyeffekten av å oppheve fritaket for grunnavgift på mineralolje i luftfarten? Hva blir effekten på klimagassutslippene i 2019, 2020 og 2030 av en slik beslutning? Hva blir effektene om grunnavgiften samtidig økes med 1 kroner pr. liter?

  Svaret departementet har gitt på spørsmål 252 fra SVs fraksjon inneholder dessvere feil. Riktig svar er som følger:

  Grunnavgiften på mineralolje mv. omfatter ikke flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly. Finansdepartementet gjør oppmerksom at det vil være i strid med bilaterale luftfartsavtaler å legge avgift på drivstoff til utenriks luftfart. Det legges derfor til grunn i provenyberegningene at utenriks luftfart vil fortsette å være unntatt grunnavgiften på mineralolje, på samme måte som for CO2-avgiften.

  Grunnavgift på mineralolje ble innført i 2000 for å motvirke overgang til olje på grunn av økt avgift på elektrisk kraft. For oppvarming på land er elektrisk kraft, biobrensel og fjernvarme alternativer til mineralolje. For fremdrift av fly er elektrisk kraft derimot ikke et aktuelt alternativ til mineralolje. Av samme grunn er det derfor også fritak for grunnavgift på mineralolje til for eksempel tog og skipsfart.

  I dag prises utslipp av klimagasser særskilt gjennom CO2-avgiften, avgift på HFK/PFK og/eller gjennom kvotesystemet. Det gjøres derfor oppmerksom på at drivstoff til innenriks luftfart allerede er ilagt en høy karbonpris ved at mesteparten av utslippene er omfattet av kvoteplikt, og at all bruk av flyparafin til innenriks luftfart ilegges den generelle satsen i CO2-

  avgiften. Regjeringens forslag for 2020 innebærer at den økes til 544 kroner per tonn CO2. Sektoren har også insentiver til å kutte utslipp ved å ta i bruk biodrivstoff gjennom foreslått omsetningskrav og ved at biodrivstoff ikke er omfattet av CO2-avgiften.

  Å oppheve fritaket for grunnavgift på mineralolje i luftfarten vil føre til en avgiftsøkning på 1,68 kroner per liter for 2020. Virkningen av en så kraftig avgiftsøkning vil være svært usikker. På kort sikt anslår Finansdepartementet at innføring av grunnavgift på flyparafin kan gi et merproveny på i størrelsesorden 775 mill. kroner på årsbasis. Med tilpasning til avgiften gjennom redusert flyvning eller innfasing av fly som bruker mindre fossilt drivstoff, kan avgiftsinntekten bli mindre over tid.

  Dersom grunnavgiften økes ytterligere for flyparafin med 1 krone per liter til kr 2,68 per liter, anslår Finansdepartementet den samlede inntektsvirkningen på kort sikt til i størrelsesorden 905 mill. kroner på årsbasis. Med tilpasning til avgiften gjennom redusert flyvning eller innfasing av fly som bruker mindre fossilt drivstoff, kan avgiftsinntekten bli mindre over tid.

  Finansdepartementet anslår den kortsiktige utslippsreduksjonen av å innføre grunnavgift på flyparafin til mellom 260 000 til 390 000 tonn CO2 (og i størrelsesorden 320 000 til 480 000 tonn CO2 dersom satsen samtidig økes med 1 krone per liter) på årsbasis.

  Regjeringen har oppnevnt et teknisk beregningsutvalg for klima som blant annet er gitt i oppgave å foreslå metoder for beregninger av klimaeffekt av statsbudsjettet, herunder metoder for å anslå virkninger på klimagassutslipp av endringer på statsbudsjettets inntekts- og utgiftsside. Departementet har derfor ikke mulighet til å gi anslag på effektene fra en avgiftsøkning på klimagassutslipp på lang sikt innenfor tidsrammen som er til rådighet for å besvare budsjettspørsmål.

• Svar på spørsmål 351 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 10.10.2019
  

  Foreldrefradrag

  Publisert: 22.10.2019 08:30

  Ber om svar på følgende spørsmål om foreldrefradraget:
  
  - Hva er proveny av å fjerne foreldrefradraget?
  
  - Hva er fordelingseffekten av å fjerne foreldrefradraget?
  
  - Er det mulig å framstille fordelingseffekten i en tabell hvor kun barnefamilier er inkludert, og hvordan ser i så fall fordelingen ut med en slik forutsetning?
  
  - Hvor mye kan barnehageprisen senkes med om man bruker hele det påløpte provenyet til å senke maksprisen i barnehagen?

  I regjeringens budsjettforslag for 2020 videreføres satsene i foreldrefradraget nominelt. Det innebærer at foreldre med dokumentert utgifter til pass og stell av barn kan få 25 000 kroner i fradrag for det første barnet og 15 000 kroner i fradrag for hvert barn utover det første.

  Å avvikle foreldrefradraget anslås å øke provenyet med 2 036 mill. kroner påløpt og 1 629 mill. kroner bokført sammenlignet med regjeringens forslag for 2020.

  Tabell 1 nedenfor viser fordelingsvirkninger for alle personer 17 år og eldre av å avvikle foreldrefradraget. Endringene i gjennomsnittlig skatt i ulike inntektsintervaller er beregnet i forhold til regjeringens forslag for 2020.

  Tabell 1 Anslåtte fordelingsvirkninger av å avvikle foreldrefradraget for. Alle personer 17 år og eldre. Sammenlignet med regjeringens forslag for 2020.
  Bruttoinntekt	Antall	Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Prosent	Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner	Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner	Endring i pst. av brutto-inntekten
  0 - 150 000 kr	518 600	5,4	3 200	0	0,0
  150 000 - 200 000 kr	183 100	6,5	11 400	100	0,0
  200 000 - 250 000 kr	295 100	7,9	17 800	100	0,1
  250 000 - 300 000 kr	311 600	12,5	34 400	200	0,1
  300 000 - 350 000 kr	343 400	16,1	52 300	300	0,1
  350 000 - 400 000 kr	327 500	18,6	69 600	400	0,1
  400 000 - 450 000 kr	323 600	20,5	87 300	500	0,1
  450 000 - 500 000 kr	319 800	21,9	103 800	600	0,1
  500 000 - 600 000 kr	559 500	23,3	127 900	700	0,1
  600 000 - 750 000 kr	546 000	25,3	168 200	800	0,1
  750 000 - 1 mill.kr	371 100	28,6	244 200	800	0,1
  1 mill. kr og over	305 200	34,7	575 400	800	0,0
  I alt	4 404 500	24,7	125 200	500	0,1
  Kilde: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

  Tabell 2 nedenfor viser fordelingsvirkninger kun for personer 17 år og eldre som får endret skatt som følge av å avvikle foreldrefradraget. Endringene i skatt er beregnet i forhold til regjeringens forslag for 2020. Mange barnefamilier påvirkes av fjerningen av foreldrefradraget, men ikke alle. Tabell 2 omfatter for eksempel ikke personer i barnefamilier hvor eldste barn er over 12 år (høyeste alder på barnet som gir rett til foreldrefradrag), eller barnefamilier med for lav inntekt til å få glede av foreldrefradraget.

  Tabell 2 Anslåtte fordelingsvirkninger av å avvikle foreldrefradraget. Alle personer 17 år og eldre med endret skatt. Sammenlignet med regjeringens forslag for 2020.
  Bruttoinntekt	Antall	Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Prosent	Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner	Gjennom-snittlig endring i skatt	Endring i pst. av brutto-inntekten
  0 - 150 000 kr	2 200	8,9	11 500	1 900	1,5
  150 000 - 200 000 kr	5 700	9,7	17 300	2 600	1,4
  200 000 - 250 000 kr	11 700	11,0	25 000	3 000	1,3
  250 000 - 300 000 kr	19 400	11,9	32 900	3 200	1,2
  300 000 - 350 000 kr	24 700	14,3	46 500	3 500	1,1
  350 000 - 400 000 kr	31 400	16,7	62 900	3 700	1,0
  400 000 - 450 000 kr	40 900	18,7	79 800	3 800	0,9
  450 000 - 500 000 kr	49 800	20,1	95 400	3 800	0,8
  500 000 - 600 000 kr	104 200	21,9	120 200	3 900	0,7
  600 000 - 750 000 kr	109 600	24,2	160 900	3 800	0,6
  750 000 - 1 mill.kr	76 900	28,0	239 900	3 900	0,5
  1 mill. kr og over	62 000	34,5	547 600	4 000	0,3
  I alt	538 400	26,0	175 900	3 800	0,6
  Kilde: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

  Å avvikle foreldrefradraget anslås som nevnt å øke provenyet med 2 036 mill. kroner påløpt. Dette gir rom for å redusere maksimalprisen på foreldrebetalingen i barnehage med om lag 730 kroner.

  Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås modell LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2017. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2020. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattytere og er sjablonmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

• Svar på spørsmål 298 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
  Skattefunn - Provenyeffekt av endringer Publisert: 22.10.2019 08:29

  Hva vil være proveny- og andre relevante effekter av å gjennomføre følgende endringer av Skattefunn samtidig. Ber om lovteknisk bistand.
  
  Redusere det maksimale fradragsgrunnlaget for Skattefunn til 15 millioner. I dette ligger både en reduksjon av rammen for sum av egenutført og innkjøpt FoU, samt innkjøp av FoU fra godkjente FoU-institusjoner.
  
  Opprettholde timesatsen på 600 kroner.

  Støtten som næringslivet får gjennom Skattefunn er rettighetsbasert. Skatteutgiften (tapte skatteinntekter) vil avhenge av i hvor stor grad foretakene velger å bruke ordningen. Det er derfor usikkerhet knyttet til provenyvirkningene av regelendringer. Usikkerheten er særlig stor for mer omfattende regelendringer.

  Regjeringens forslag innebærer et maksimalt fradragsgrunnlag på 25 mill. kroner og at den maksimale timesatsen for egenutført FoU-arbeid skal være 700 kroner. Dersom en reduserer det maksimale fradragsgrunnlaget til 15 mill. kroner og den maksimale timesatsen til 600 kroner anslås det at provenyet fra selskapsskatten vil øke med 710 mill. kroner påløpt i 2020 i forhold til regjeringens forslag. Som følge av at de fleste som benytter Skattefunn er etterskuddspliktige, vil den bokførte virkningen i hovedsak komme først i 2021 og være tilnærmet lik påløpt virkning i 2020.

  Lovteknisk bistand:

  Forslag til lov om endringer i skatteloven

  I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

  § 16-40 andre ledd skal lyde:

  (2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:

  a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 15 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.

  b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 15 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke overstige 15 millioner kroner i inntektsåret.

  II

  Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.

  For å opprettholde timesatsen på 600 kroner kreves ingen endringer.

• Svar på spørsmål 297 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
  Skattefunn - Provenyeffekt av endringer Publisert: 22.10.2019 08:29

  Hva vil være proveny- og andre relevante effekter av å gjennomføre følgende endringer av Skattefunn samtidig. Ber om lovteknisk bistand.
  
  Redusere det maksimale fradragsgrunnlaget for Skattefunn fra til 20 millioner. I dette ligger både en reduksjon av rammen for sum av egenutført og innkjøpt FoU, samt innkjøp av FoU fra godkjente FoU-institusjoner.
  
  Opprettholde timesatsen på 600 kroner.

  Støtten som næringslivet får gjennom Skattefunn er rettighetsbasert. Skatteutgiften (tapte skatteinntekter) vil avhenge av i hvor stor grad foretakene velger å bruke ordningen. Det er derfor usikkerhet knyttet til provenyvirkningene av regelendringer. Usikkerheten er særlig stor for mer omfattende regelendringer.

  Regjeringens forslag innebærer et maksimalt fradragsgrunnlag på 25 mill. kroner og at den maksimale timesatsen for egenutført FoU-arbeid skal være 700 kroner. Dersom en reduserer det maksimale fradragsgrunnlaget til 20 mill. kroner og den maksimale timesatsen til 600 kroner anslås det at provenyet fra selskapsskatten vil øke med 460 mill. kroner påløpt i 2020 i forhold til regjeringens forslag. Som følge av at de fleste som benytter Skattefunn er etterskuddspliktige, vil den bokførte virkningen i hovedsak komme først i 2021 og være tilnærmet lik påløpt virkning i 2020.

  Lovteknisk bistand:

  Forslag til lov om endringer i skatteloven

  I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

  § 16-40 andre ledd skal lyde:

  (2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:

  a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 20 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.

  b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 20 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke overstige 20 millioner kroner i inntektsåret.

  II

  Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.

  For å opprettholde timesatsen på 600 kroner kreves ingen endringer.

• Svar på spørsmål 296 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
  Skattefunn - Skatteutgift per år Publisert: 22.10.2019 08:29

  Hva er den totale skatteutgiften for Skattefunn per år fra 2013 til 2020?

  Tabellen nedenfor viser den påløpte skatteutgiften knyttet til Skattefunn per år fra 2013 til 2020. Tallene fra 2013 til 2017 er regnskapstall, mens tallene fra 2018-2020 er anslag. Som følge av at de fleste som benytter Skattefunn er etterskuddspliktige, vil den bokførte virkningen i hovedsak komme året etter.

  Tabell: Skatteutgift knyttet til Skattefunn per år, påløpt. Mrd. kroner.

  2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020
  1,6	2,1	2,9	3,7	4,1	4,1*	4,1*	4,3*

  * Anslag, jf. Prop. 1 LS (2019-2020) og Prop. 1 S (2019-2020).

• Svar på spørsmål 276 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
  Oppheve fritaket for grunnavgift på mineralolje i luftfarten Publisert: 22.10.2019 08:29

  Kap. 5542 , post 70
  Hva er provenyeffekten av å oppheve fritaket for grunnavgift på mineralolje i luftfarten? Hva blir effekten på klimagassutslippene i 2019, 2020 og 2030 av en slik beslutning?

  Grunnavgiften på mineralolje mv. omfatter ikke flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly. Særavgifter legges generelt på innenlandsk forbruk. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved innenlands produksjon og import, mens det er avgiftsfritak for eksport. Flyparafin som leveres til internasjonal luftfart faller dermed naturlig utenfor virkeområdet til særavgiftene. Det legges derfor til grunn i provenyberegningene at internasjonal luftfart ikke berøres av forslaget.

  Grunnavgift på mineralolje ble innført i 2000 for å motvirke overgang til olje på grunn av økt avgift på elektrisk kraft. For oppvarming på land er elektrisk kraft, biobrensel og fjernvarme alternativer til mineralolje. For fremdrift av fly er elektrisk kraft derimot ikke et aktuelt alternativ til mineralolje. Av samme grunn er det derfor også fritak for grunnavgift på mineralolje til for eksempel tog og skipsfart.

  I dag prises utslipp av klimagasser særskilt gjennom CO₂-avgiften, avgift på HFK/PFK og/eller gjennom kvotesystemet. Det gjøres derfor oppmerksom på at drivstoff til innenriks luftfart allerede er ilagt en høy karbonpris ved at mesteparten av utslippene er omfattet av kvoteplikt, og at all bruk av flyparafin til innenriks luftfart ilegges den generelle satsen i CO₂-avgiften. Regjeringens forslag for 2020 innebærer at den økes til 544 kroner per tonn CO₂. Sektoren har også insentiver til å kutte utslipp ved å ta i bruk biodrivstoff gjennom foreslått omsetningskrav og ved at biodrivstoff ikke er omfattet av CO₂-avgiften.

  Å oppheve fritaket for grunnavgift på mineralolje i luftfarten vil føre til en avgiftsøkning på 1,68 kroner per liter for 2020. Virkningen av en så kraftig avgiftsøkning vil være svært usikker. På kort sikt anslår Finansdepartementet at innføring av grunnavgift på flyparafin kan gi et merproveny på i størrelsesorden 775 mrd. kroner på årsbasis. Med tilpasning til avgiften gjennom redusert flyvning eller innfasing av fly som bruker mindre fossilt drivstoff, kan avgiftsinntekten bli mindre over tid.

  Finansdepartementet anslår den kortsiktige utslippsreduksjonen av å innføre grunnavgift på flyparafin til mellom 260 000 til 390 000 tonn CO₂ på årsbasis.

  Regjeringen har oppnevnt et teknisk beregningsutvalg for klima som blant annet er gitt i oppgave å foreslå metoder for beregninger av klimaeffekt av statsbudsjettet, herunder metoder for å anslå virkninger på klimagassutslipp av endringer på statsbudsjettets inntekts- og utgiftsside. Departementet har derfor ikke mulighet til å gi anslag på effektene fra en avgiftsøkning på klimagassutslipp på lang sikt innenfor tidsrammen som er til rådighet for å besvare budsjettspørsmål. 

• Svar på spørsmål 269 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 09.10.2019
  Returordning for kasserte fritidsbåter Publisert: 21.10.2019 15:58

  269. Kap. 1420 , post 63
  Hva er begrunnelsen for at posten reduseres med 18 mill. kroner sammenlignet med 2019?

  Spørsmålet er forelagt Klima- og miljødepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Bevilgningen er redusert som følge av redusert behov. På grunn av statlige regler for post-bruk utbetales penger over 60-poster kun til kommuner. Utbetalinger til private behandlingsanlegg og til kommunale- og interkommunale virksomheter som er organisert som selvstendige rettssubjekt skjer fra en 70-post, i dette tilfellet kap. 1420 post 75 Utbetaling for vrakpant og tilskot til kjøretøy og fritidsbåter. Da returordningen for kasserte fritidsbåter ble opprettet var det stor usikkerhet om hvilke anlegg som ville være tilskuddsberettiget. I ettertid ser vi at det er svært få behandlingsanlegg som ikke er organisert som egne rettssubjekt. På post 63 ble det utbetalt 520.000,- i 2018. Bevilgningen på post 63 er derfor foreslått satt ned.»

• Svar på spørsmål 268 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 09.10.2019
  Klimasats Publisert: 21.10.2019 15:58

  268. Kap. 1420 , post 61
  Hva er begrunnelsen for at klimasatsordningen er redusert med 20 mill. kroner i 2020 sammenlignet med 2019?

  Spørsmålet er forelagt Klima- og miljødepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Klimasatsordningen ble innført i budsjettforliket i 2016 med 100 millioner kroner og økt i budsjettforliket for 2017 til 150 mill. kroner. Økningen ble videreført i 2018-budsjettet, og i 2019 ble bevilgningen økt til 201,8 mill. kroner. I 2020 er det foreslått en bevilgning på 181,8 mill. kroner til Klimasatsordningen. Sammenlignet med 2019 er det foreslått en reduksjon i bevilgningen på 20 mill. kroner, som inndekning for andre formål. I tillegg er det over 2020-budsjettet også satt av 80 mill. kroner til en midlertidig øremerket ordning under Klimasats til utvikling av hurtigbåter med null- og lavutslippsløsninger.»

• Svar på spørsmål 265 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 09.10.2019
  Miljøkonsulent i kommunene Publisert: 21.10.2019 15:58

  265. Kap. 1400 , post 63
  Hva vil det koste å ansette en miljøkonsulent på fulltid i alle landets kommuner?

  Spørsmålet er forelagt Klima- og miljødepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Det finnes ingen fast norm for lønnskostnadene til denne typen stillinger. Men hvis man legger til grunn et anslått beløp på 1 mill. kroner per stilling, og det er 356 kommuner fra 1. januar, så blir beløpet 356 millioner kroner.»

• Svar på spørsmål 110 fra Finanskomiteen/Rødts fraksjon av 07.10.2019
  Økt statlig bidrag til kollektivprosjekter Publisert: 21.10.2019 15:58

  Hva er provenyeffekten av å øke statens bidrag til kollektivprosjekter i bypakkene og byvekstavtalene til henholdsvis 60%, 70%, 80%, 90% og 100%. Ber om oversikten sortert på hver avtale.

  Spørsmålet er forelagt Samferdselsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Samlede budsjettmessige konsekvenser over tid av å øke det statlige bidraget til store kollektivprosjekter som inngår i 50/50-ordningen til 70, 80, 90 og 100 pst., framgår av vårt svar på spørsmål nr. 109 fra Finanskomiteen/Rødts fraksjon. En økning fra 50 til 60 pst. anslås å utgjøre om lag 5,3 mrd. kr samlet sett. Statlig tilskudd gjennom belønningsmidler kan også gå til kollektivtransport. Prioriteringene skjer lokalt.»

• Svar på spørsmål 109 fra Finanskomiteen/Rødts fraksjon av 07.10.2019
  Budsjettmessige konsekvenser av å øke statens bidrag til store kollektivprosjekter Publisert: 21.10.2019 15:58

  Hva er provenyeffekten av å øke statens bidrag til store kollektivprosjekter i de store byene til henholdsvis 70%, 80%, 90% og 100%

  Spørsmålet er forelagt Samferdselsdepartementet som har gitt følgende svar:

  «I tråd med regjeringspartienes bompengeavtale er det statlige bidraget i store kollektivprosjekter økt fra 50 til 66 pst. Halvparten av det økte tilskuddet er øremerket reduserte bompenger og halvparten er øremerket bedre kollektivtilbud i byene etter lokal prioritering. Mens tilskuddet opp til 50 pst. utbetales iht. rasjonell framdrift, utbetales økningen fra 50 til 66 pst. flatt over perioden 2020-2029.

  Spørsmålet gjelder provenyeffekten. Med dette forstår vi samlede budsjettmessige konsekvenser av å øke statens bidrag til store kollektivprosjekter.

  Prosjektkostnadene for de fem store kollektivprosjektene som er aktuelle for statlige bidrag, er per i dag anslått til om lag 53 mrd. 2020-kr totalt. Vi gjør oppmerksom på at det statlige bidraget kun er endelig fastsatt for Metrobuss i Trondheim og Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen. Tall for Fornebubanen og ny metrotunnel i Oslo og Akershus samt Bussveien på Nord-Jæren tar utgangspunkt i kostnadene som ble lagt til grunn i Nasjonal transportplan 2018-2029. Beløpene er prisjustert til 2020-prisnivå.

  Når det statlige bidraget utgjør 50 pst. av prosjektkostnadene, innebærer det et bidrag på om lag 26,7 mrd. kr. En økning av det statlige bidraget fra 50 til 70 pst. innebærer en økning på om lag 10,6 mrd. kr, til 80 pst. en økning på om lag 16,1 mrd. kr og til 90 pst. en økning på om lag 21,3 mrd. kr. Statlig fullfinansiering innebærer en dobling av det statlige bidraget. Vi viser til etterfølgende tabell.

  		Mrd. 2020-kr
  Prosjekt	Prosjekt-kostnad	Statlig bidrag
  		50	70	80	90	100
  Fornebubanen	13,2	6,6	9,2	10,6	11,9	13,2
  Metrotunnel	18,9	9,5	13,3	15,2	17,0	18,9
  Bybanen til Fyllingsdalen	7,1	3,5	4,9	5,7	6,4	7,1
  Metrobuss trinn 1	3,5	1,8	2,5	2,8	3,2	3,5
  Bussveien	10,6	5,3	7,4	8,5	9,5	10,6
  SUM	53,3	26,7	37,3	42,8	48,0	53,3
  Økt statlig bidrag sammenlignet med 50 pst.			10,6	16,1	21,3	26,7

  »

• Svar på spørsmål 81 fra Finanskomiteen/MDGs fraksjon av 10.10.2019
  

  Effekt på klimagassutslipp under programkategori 12.60

  Publisert: 21.10.2019 15:58

  Hva vil være effektene på klimagassutslipp i 2020 og 2030 av budsjettforslagene i programkategori 12.60 Nord og polarområdene?

  Finansdepartementet viser til svar på spm. 78 fra Finanskomiteen/MDGs fraksjon.

• Svar på spørsmål 80 fra Finanskomiteen/MDGs fraksjon av 10.10.2019
  

  Effekt på klimagassutslipp under programkategori 12.30

  Publisert: 21.10.2019 15:58

  Hva vil være effektene på klimagassutslipp i 2020 og 2030 av budsjettforslagene i programkategori 12.30, Kulturminner og kulturmiljø?

  Finansdepartementet viser til svar på spm. 78 fra Finanskomiteen/MDGs fraksjon.

• Svar på spørsmål 65 fra Finanskomiteen/MDGs fraksjon av 10.10.2019
  

  Proveny- og klimaeffekt ved å øke CO2-avgiften for innenriks luftfart

  Publisert: 21.10.2019 15:17

  65. Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv, post 70 CO2-avgift
  a) Hva blir provenyeffekten av å øke CO2 avgiften på mineralolje til innenriks luftfart til 600, 750 og 1000 kroner pr tonn CO2?
  b) Hva blir effekten på klimagassutslippene i 2020 og 2030 av en slik beslutning?

  a)

  Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2020 å øke det generelle nivået i CO₂-avgiften med 5 pst. utover prisjustering til 544 kroner per tonn CO₂-ekvivalent. For mineralolje til kvotepliktig innenriks luftfart og annen innenriks luftfart tilsvarer dette 1,39 kroner per liter.

  Tabell 1 viser anslått merproveny ved økning i CO₂-avgiften for innenriks luftfart, i forhold til regjeringens forslag.

  Tabell 1 CO₂-avgift på mineralolje til innenriks luftfart og annen innenriks luftfart fra 1. januar 2020. Satser og inntektsvirkning i 2020 sammenlignet med regjeringens forslag.

  Ny sats	Ny sats	Merproveny i mill. kroner
  Kroner/tonn CO2	Kroner/liter	Påløpt	Bokført
  600	1,53	50	45
  750	1,91	177	161
  1 000	2,55	369	338

  Det er i anslagene ikke tatt hensyn til eventuelle kompensasjoner i henhold til inngåtte avtaler om offentlig kjøp av persontransporttjenester.

  Det gjøres oppmerksom på at størstedelen av innenriks luftfart er omfattet av EUs kvotesystem. Kvoteprisen har økt de siste årene, og tilsvarer nå om lag 240 kroner per tonn CO_2. Det vil si at innenriks kvotepliktig luftfart i 2019 har vært ilagt en samlet karbonpris på over 700 kroner per tonn CO₂.

  Å øke CO₂-avgiften på innenriks luftfart vil først og fremst bidra til å flytte utslipp fra norsk innenriks luftfart til andre utslippskilder innenfor EUs kvotesystem. Flytting av utslipp bidrar ikke til globale utslippsreduksjoner, men bidrar til å øke de samlede kostnadene ved å oppnå klimamålene. Under visse forutsetninger kan kvoter bli slettet gjennom den nye slettemekanismen, men det er lite sannsynlig at det vil skje i et stort omfang.

  Det gjøres videre oppmerksom på at det generelle avgiftsnivået på ikke-kvotepliktige utslipp omfatter tilnærmet all bruk av fossile drivstoff i ikke-kvotepliktig sektor, samt klimagassene HFK og PFK. En ensidig økning i CO₂-avgiften på mineralolje til bruk i ikke-kvotepliktig innenriks luftfart, vil føre til en ytterligere økning av den allerede høye karbonprisen sektoren står overfor. En slik forskjell er i strid med anbefalingen fra Grønn skattekommisjon (NOU 2015: 15) om at «alle utslipp fra ikke-kvotepliktig sektor ilegges lik CO₂-avgift per tonn CO₂-ekvivalent». Denne anbefalingen er gitt ut fra hensynet om kostnadseffektivitet (mest miljø per krone), som sier at aktivitet som gir samme miljøskade bør ha lik avgift, uavhengig av energivare, sektor eller virksomhet.

  Å øke CO₂-avgiften ytterligere for innenriks kvotepliktig luftfart vil derfor være et lite kostnadseffektivt klimatiltak som vil medføre et samfunnsøkonomisk tap, og som vil bidra til å øke Norges samlede kostnader ved å nå utslippsmålet for ikke-kvotepliktig sektor.

  b)

  Tabell 1 viser anslag på kortsiktige utslippsreduksjoner i norsk territorium på årsbasis ved foreslåtte økninger i CO₂-avgiften for innenriks luftfart, i forhold til regjeringens forslag.

  Tabell 1 anslag på årlige utslippsreduksjoner på kort sikt ved ulike satser i CO₂-avgiften for mineralolje til innenriks luftfart. Satser og utslippseffekt på årsbasis sammenlignet med regjeringens forslag.

  Ny sats	Reduksjon i klimagassutslipp
  Kroner/tonn CO2	tonn CO2
  600	42 000 - 62 000
  750	61 000 - 91 000
  1 000	97 000 - 146 000

  Regjeringen har oppnevnt et teknisk beregningsutvalg for klima, som blant annet skal se på metoder for å anslå klimaeffekten av budsjettet. Utvalget peker i sin første rapport på at det ikke finnes gode/enhetlige metoder for hvordan land bør beregne utslippseffekten av sine statsbudsjett. Utvalget vil fremover arbeide med å videreutvikle den faglige metodikken for å anslå virkninger på klimagassutslipp av endringer på statsbudsjettets inntekts- og utgiftsside.

• Svar på spørsmål 86 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 07.10.2019
  Makspris kommunal kulturskole Publisert: 21.10.2019 14:36

  Kap. 571 , post 60
  Hva vil være kostnaden ved en innføring av makspris i den kommunale kulturskolen på kulturskoleavgift per elev på hhv 1000 kr/år, 1500kr/ år, 2000kr/ år, 2500kr/ år og 3000kr/ år?

  Spørsmålet er forelagt Kunnskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Departementet viser til svar på likelydende spørsmål nr. 29 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 07.10.2019 om makspris i kommunal kulturskole.»

• Svar på spørsmål 170 fra Finanskomiteen/Rødts fraksjon av 11.10.2019
  

  Regionale helseforetak - kostnader for bruk av innleid personell

  Publisert: 21.10.2019 13:52

  Kap. 732 , post 72-75
  Hva er helseforetakenes samlede kostnader for bruk av innleid personell fra bemanningsbyråer, og hvor mange årsverk tilsvarer det gjennomsnittlig i respektive foretak og yrkesgrupper? Ber om tabell.

  Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «I tråd med felles mal for årsregnskap for de regionale helseforetakene, presenteres årlige kostnader forbundet med innleie av helsepersonell fra bemanningsbyråer i foretakenes årsregnskap. Innenfor svarfristen har det ikke latt seg fremskaffe sammenliknbar informasjon vedørende innleide årsverk og yrkesgrupper per helseforetak.

  Innleie av helsepersonell fra vikarbyrå

  Tall i 1 000 kroner og i løpende priser per region og totalt	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
  Helse Sør-Øst	448 499	354 608	384 246	375 188	426 833	468 333	475 679	481 087	502 803	525 009
  Helse Vest	152 091	153 767	145 231	139 838	154 522	149 690	145 311	128 990	126 376	115 840
  Helse Midt-Norge	75 566	72 137	60 655	69 860	82 316	62 836	78 231	65 968	81 048	71 378
  Helse Nord	146 483	120 763	127 846	122 760	130 101	153 916	137 262	165 188	228 376	261 208
  Sum	822 639	701 275	717 978	707 646	793 772	834 775	836 483	841 233	938 603	973 435

  Kilde: RHFenes årsregnskap 2009-2018»

• Svar på spørsmål 37 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 07.10.2019
  

  Befolkning og sysselsetting

  Publisert: 21.10.2019 13:51

  a. Hva er forholdet i befolkningen ekskl. innvandrere mellom antall eldre (67 år og over) og antall personer i yrkesaktiv alder (20-66 år)?
  b. Hva er forholdet i innvandrerbefolkningen mellom antall eldre (67 år og over) og antall personer i yrkesaktiv alder (20-66 år)?
  c. Hva er forholdet i innvandrerbefolkningen fra vestlige land mellom antall eldre (67 år og over) og antall personer i yrkesaktiv alder (20-66 år)?
  d. Hva er forholdet i innvandrerbefolkningen fra ikke-vestlige land mellom antall eldre (67 år og over) og antall personer i yrkesaktiv alder (20-66 år)?
  e. Hva er forholdet i befolkningen eksl. innvandrere mellom antall eldre (67 år og over) og antall sysselsatte personer i yrkesaktiv alder (20-66 år)?
  f. Hva er forholdet i innvandrerbefolkningen mellom antall eldre (67 år og over) og antall sysselsatte personer i yrkesaktiv alder (20-66 år)?
  g. Hva er forholdet i innvandrerbefolkningen fra vestlige land mellom antall eldre (67 år og over) og antall sysselsatte personer i yrkesaktiv alder (20-66 år)?
  h. Hva er forholdet i innvandrerbefolkningen fra ikke-vestlige land mellom antall eldre (67 år og over) og antall sysselsatte personer i yrkesaktiv alder (20-66 år)?
  i. Hva er netto overføringer etter alder for befolkningen eksl. innvandrere?
  j. Hva er netto overføringer etter alder for innvandrere?
  k. Hva er netto overføringer etter alder for innvandrere fra vestlige land?
  l. Hva er netto overføringer etter alder for innvandrere fra ikke-vestlige land?

  Tabellen nedenfor gir svar på underspørsmålene a - h. Tabellen bygger på Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk per 1. januar 2019 og den registerbaserte statistikken for sysselsettingen blant innvandrere i 4. kvartal 2018. «Vestlige land» er i tabellen definert som landgruppene 1 og 2 i befolkningsframskrivingene til Statistisk sentralbyrå, der landgruppe 1 omfatter landene i Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand og landgruppe 2 østeuropeiske EU-land. «Ikke-vestlige land» er i tabellen definert som landgruppe 3 i de samme befolkningsframskrivingene, og omfatter resten av Øst-Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika mv.

  			Antall sysselsatte personer 20 - 66 år pr. 4. kvartal 2018	Antall 67 år eller mer i pst. av antall personer 20 - 66 år	Antall 67 år eller mer i pst. av antall sysselsatte 20 - 66 år
  	20 - 66 år	67 år og over
  Innvandrere i alt	633428	40716	422839	6,4	9,6
  Vestlige land	288790	23876	220826	8,3	10,8
  Landgruppe 1	122355	21032	94004	17,2	22,4
  Landgruppe 2	166435	2844	126822	1,7	2,2
  "Ikke-vestlige land" (landgruppe 3)	344638	16840	202013	4,9	8,3
  Befolkningen utenom innvandrere	2633633	764978	2066961	29,0	37,0

  Figur 11.1 i Perspektivmeldingen 2017 gir en oversikt over individrettede netto overføringer etter alder i 2010. Oversikten bygger på beregninger fra Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå har ikke gjennomført beregninger av individrettede netto overføringer for delgrupper av befolkningen.

  Figur 25a og 25b i Holmøy og Strøm (2017) gir en oversikt over nettobidraget til offentlige budsjetter etter alder for mannlige og kvinnelige innvandrere (henholdsvis vestlige innvandrere, innvandrere fra østeuropeiske EU-land og innvandrere fra lavinntektsland). Tilsvarende beregninger ligger til grunn for figur 3.14 i Perspektivmeldingen 2017. Beregningene har en noe annen avgrensing av netto overføringene enn den som brukes i figur 11.1 i Perspektivmeldingen 2017. Beregningene bygger på gjennomsnittsbetraktninger og det vil være store variasjoner på individnivå innenfor de ulike aldersgruppene. Tallmaterialet viser at nettobidraget til offentlig finanser fra innvandrere i yrkesaktiv alder fra lavinntektsland er lavere enn for ikke-innvandrere og innvandrere fra vestlige land. Dette kan blant annet ses i sammenheng med svakere arbeidsmarkedstilknytning for denne gruppen.

  Holmøy, Erling og B. Strøm: Betydningen for demografi og makroøkonomi av innvandring mot 2100. Rapporter 2017/31. Statistisk sentralbyrå. [http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/betydningen-for-demografi-og-makrookonomi-av-innvandring-mot-2100]

• Svar på spørsmål 316 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 16.10.2019
  Gaveforsterkningsordningen Publisert: 21.10.2019 13:47

  Kap. 285, post 52
  Hva er provenyeffekten av gaveforsterkningsordningen i budsjettforslaget for 2020?

  Spørsmålet er forelagt Kunnskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Gaveforsterkningsordningen for private gaver som er gitt til langsiktig og grunnleggende forskning er budsjettert med 50 mill. kroner i budsjettforslaget for 2020.»

• Svar på spørsmål 156 fra Finanskomiteen/MDGs fraksjon av 10.10.2019
  Gebyr for økologisk produksjon Publisert: 21.10.2019 13:47

  Kap. 4142 Landbruksdirektoratet, post
  
  Hvor mye vil det koste å fjerne alle kontrollgebyr i økologisk landbruk?

  Spørsmålet er forelagt Landbruks- og matdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Inntektene fra gebyr for økologisk produksjon og omsetning avhenger av antall som produserer eller omsetter økologisk produksjon. Det er dermed en viss usikkerhet knyttet til anslått proveny fra dette gebyret.

  Mattilsynets prognose tilsier at provenyet fra kontrollgebyr fra økologisk produksjon vil utgjøre om lag 14 mill. kroner i 2020.»

• Svar på spørsmål 145 fra Finanskomiteen/MDGs fraksjon av 10.10.2019
  Rusarbeid - statlig finansierte sprøyterom Publisert: 21.10.2019 13:47

  Kap. 765 Psykisk helse og rusarbeid, post 62 Rusarbeid
  Hva er budsjetteffekten av å ha statlig finansierte sprøyterom i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Fredrikstad, Tromsø og Bodø?

  Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Sprøyterommene i Bergen og Oslo hadde i 2018 driftsbudsjett på om lag 18,5 mill. kroner i hver by. Dersom staten skulle overta finansieringen av disse, samt opprette sprøyterom i de andre byene som er nevnt i spørsmålet, vil det kreve en årlig bevilgning på statsbudsjettet på om lag 148 mill. 2018-kroner. Dette er under forutsetning av at nye sprøyterom skal ha samme kapasitet og størrelse som de eksisterende rommene i Oslo og Bergen. I tillegg vil det påløpe kostnader til etablering. Disse kostnadene kan variere mellom byer, og det er derfor ikke mulig å anslå disse på det nåværende tidspunkt. Prisjustert til 2020-nivå vil bevilgningsbehovet være om lag 157 mill. kroner.»

• Svar på spørsmål 476 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
  Aktivitetsvekst i sykehusene - andel fra private aktører i fritt behandlingsvalg Publisert: 21.10.2019 13:47

  Kap 732
  Av aktivitetsveksten på 1,5%, hvor stor andel er forventet å være fra private aktører gjennom fritt behandlingsvalg?

  Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Fritt behandlingsvalg-pasienter skal rettighetsvurderes i de offentlige sykehusene, eller hos private med myndighet til å tildele pasient- og brukerrettigheter. Det innebærer at dette er pasienter som uansett hadde hatt rett til helsehjelp i den offentlige spesialisthelsetjenesten. Derfor skal de regionale helseforetakene i tråd med sitt sørge for-ansvar dekke utgiftene til behandling innen ordningen.

  Den faktiske aktiviteten hos fritt behandlingsvalg-leverandørene vil avhenge av hvor mange og hva slags pasienter som velger seg til disse leverandørene.»

• Svar på spørsmål 428 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
  Folkehelse - mål om reduksjon av smittsomme sykdommer Publisert: 21.10.2019 13:47

  Kap 714, overordnet
  Hvordan ligger Norge an til å nå målet om å redusere smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft med 30 % innen 2030? Ber om tabellarisk oversikt.

  Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  « Utgangspunktet (Baseline) for målet om 30 pst. reduksjon regnes fra 2010 (WHO global action plan for the prevention and control of noncommunicable diseases - NCD). Andelen voksne som dør for tidlig (her definert som død i alder 30-69 år) av ikke-smittsomme sykdommer har gått ned i perioden 2010-2017, fra 257 til 203 dødsfall per 100 000 innbyggere. Denne nedgangen på 21 pst. tyder på at Norge er på god vei til å nå målet om 30 pst. reduksjon i samlet NCD dødelighet fra 2010 til 2030.

  Tall for 2018 er først tilgjengelig oktober/november 2019.

  Tabell. Dødelighet av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) i aldersgruppen 30-69 år

  Årlig antall dødsfall per 100 000 innbyggere, aldersstandardisert
  	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017
  Kreft	163	154	148	150	144	135	138	132
  Hjerte/kar	73	69	70	64	58	58	53	52
  KOLS	15	15	15	16	14	15	16	15
  Diabetes	6	5	7	5	6	4	5	4
  Samlet NCD	257	243	240	235	223	212	212	203

  Pst. endring fra 2010-2017: -21 pst. Kilde Dødsårsaksregisteret (FHI)

  »

• Svar på spørsmål 409 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 15.10.2019
  Private helseforsikringer - omsetningen fra 2005 og frem til 2019 Publisert: 21.10.2019 13:47

  Kap. 700
  Hva var den totale omsetningen av private helseforsikringer (arbeidsgiverbetalte og individuelt betalte) i fra 2005 og frem til 2019, ber om tabell for hvert år?

  Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «I tabellen nedenfor vises antallet private helseforsikringer (behandlingsforsikringer) fra utgangen av fjerde kvartal 2005 til utgangen av 2. kvartal kvartal 2019.

  Status per	Individuelle avtaler	Kollektive avtaler	Codan (Vertikal) før 2012*	Sum behandlings-forsikring
  4.kv.2005	11 524	23 894	33 118	68 536
  4.kv.2006	11 912	30 161	42 158	84 231
  4.kv.2007	13 616	60 819	56 947	131 382
  4.kv.2008	15 265	82 396	69 453	167 114
  4.kv.2009	15 803	99 848	77 658	193 309
  4.kv.2010	15 723	126 019	92 592	234 334
  4.kv.2011	23 065	210 674	105 562	339 301
  4.kv.2012	31 827	325 641		357 468
  4.kv.2013	35 515	368 805		404 320
  4.kv.2014	38 578	413 910		452 488
  4.kv.2015	41 579	437 636		479 215
  4.kv.2016	45 243	458 567		503 810
  4.kv.2017	47 187	480 909		528 096
  4.kv.2018	57 540	495 823		553 363
  2.kv.2019	59 553	542 249		601 802

  Kilde: Finans Norge

  *) Vertikal helse tilbyr forsikring via Codan fra 2012, men Finans Norge har ikke splitt på kollektiv og individuell tidligere.»

« < 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 > »