Prop. 1 LS

(2019–2020)

Skatter, avgifter og toll 2020

1.1 Regjeringens skatte- og avgiftspolitikk

Regjeringen vil bruke skatte- og avgiftssystemet til å finansiere fellesgoder, sikre sosial mobilitet, oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkår for norsk næringsliv. Det private eierskapet skal styrkes, og det skal lønne seg å jobbe, spare og investere mer.

Skatte- og avgiftsnivået skal reduseres for å øke verdiskapingen og for å gi større frihet for familiene og den enkelte. Skatter og avgifter skal også stimulere til mer miljøvennlig atferd. Forbedringer av skatte- og avgiftssystemet er derfor en sentral del av regjeringens økonomiske politikk og et viktig virkemiddel for å fremme økonomisk vekst.

Brede skattegrunnlag, lave skattesatser og skattemessig likebehandling av næringer, virksomheter og investeringer vil bidra til at ressursene utnyttes best mulig. Disse prinsippene lå også til grunn for regjeringens forslag til skattereform. Stortinget har gjennom behandlingen av Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt – En skattereform for omstilling og vekst (skattemeldingen) sluttet seg til disse grunnleggende prinsippene.

Norges konkurranseevne avhenger av at vi har en omstillingsdyktig økonomi der ressursene utnyttes best mulig. Dette oppnås ved gode generelle rammebetingelser som gjør det attraktivt å investere i Norge. Særordninger og unntak i skatte- og avgiftssystemet vil ofte føre til at ressurser blir anvendt på områder som er mindre produktive.

Hovedresultater fra regjeringens skatte- og avgiftspolitikk

Regjeringen har redusert samlede skatter og avgifter med om lag 25 mrd. 2019-kroner påløpt siden den tiltrådte. Regjeringen har blant annet gjennomført følgende endringer til og med 2019:

  • Inntektsskatten for personer og selskap er redusert. Nedsettelsen av skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap fra 28 til 22 pst. bidrar til å stimulere sparing og investeringer og til å gjøre økonomien mer vekstkraftig. Reduksjon i marginalskattesatsene for personer og fjerningen av skatteklasse 2 har styrket arbeidsinsentivene.

  • Formuesskatten er redusert med om lag 7 mrd. kroner. Lettelsene bidrar til å stimulere sparingen, tilførselen av norsk egenkapital og investeringer i næringsvirksomhet. Skattesatsen er redusert, bunnfradraget er økt og det er innført en verdsettelsesrabatt på 25 pst. for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld. Verdsettelse av formuesobjekter har blitt jevnere.

  • Skattefunnordningen, som stimulerer til forskning og innovasjon i næringslivet, er utvidet. Støtten til FoU gjennom Skattefunn-ordningen har økt fra 1,7 mrd. kroner i 2013 til 4,1 mrd. kroner i 2017.

  • Skatt på næringsvirksomhet, herunder selskapsskatt, er redusert med om lag 6,4 mrd. kroner netto.

  • Arveavgiften er fjernet. Det letter likviditetsbelastningen ved generasjonsskifte og er en stor forenkling.

  • Det har vært en klar dreining i retning av miljøbegrunnede avgifter.

  • I bilavgiftene er engangsavgiften lagt om i miljøvennlig retning, og de betydelige avgiftsfordelene for elbiler er forsterket. Dette har bidratt til økende andel null- og lavutslippsbiler i nybilparken og redusert proveny for staten.

  • Båtmotoravgiften, årsavgiften for campingvogner samt engangsavgiften for veteranbiler og amatørbygde kjøretøy er fjernet.

  • Omregistreringsavgiften er redusert og forenklet.

1.2 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget for 2020

Norsk økonomi går godt, jf. omtale i Meld. St. 1 (2019–2020) Nasjonalbudsjettet 2020 . Siden 2013 har en ansvarlig finanspolitikk og en offensiv skatte- og avgiftspolitikk med brede skattelettelser til næringslivet og personer gitt resultater. Samlede nye skattelettelser i 2020 som følge av regjeringens forslag er om lag 0,5 mrd. kroner påløpt.

Skatter

Kringkastingsavgiften fjernes fra 1. januar 2020, og NRK finansieres fra samme tidspunkt over statsbudsjettet ved å redusere personfradraget i inntektsbeskatningen. Regjeringen foreslår nå å redusere personfradraget mindre enn det en provenynøytral omlegging av finansieringen av NRK skulle tilsi. Videre foreslår regjeringen å øke skattefradraget for pensjonister slik at minstepensjonister fortsatt ikke vil betale skatt når personfradraget reduseres.

Regjeringen vil gjøre det mer attraktivt for små oppstartsselskap å benytte opsjoner for å tiltrekke seg og beholde nøkkelpersoner i virksomheten. Det foreslås å utvide dagens ordning til å omfatte selskap som har maksimalt 12 ansatte. Maksimal opsjonsfordel per ansatt økes fra 500 000 kroner til 1 mill. kroner. Vilkårene i Skattefunn foreslås endret slik at ordningen blir gunstigere for næringslivet. Regjeringen foreslår også å fjerne utilsiktede tilpasningsmuligheter i formuesskattereglene. De særskilte verdsettingsreglene for aksjer i nystiftede selskap fjernes, slik at det ikke lenger skal være mulig ved enkle endringer i selskapsstrukturen å redusere formuesverdien i ikke-børsnoterte selskap.

Regjeringen tar sikte på å redusere den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille fra 2021, og kommer tilbake til dette som del av et helhetlig opplegg for kommuneøkonomien i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2021.

Avgifter

Regjeringen foreslår å fjerne fritak og lave satser i CO 2 -avgiften samtidig som den generelle satsen økes med 5 pst. Dette gir en mer lik prising av CO 2 -utslipp og en mer kostnadseffektiv klimapolitikk. CO 2 -avgiften for petroleumsvirksomheten og innenriks, kvotepliktig luftfart økes også med 5 pst. Omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken trappes opp fra 12 til 20 pst. i 2020. I tråd med Granavolden-plattformen foreslås reduksjoner i veibruksavgiften som følge av at økt CO 2 -avgift og økt omsetningskrav for biodrivstoff gir økte priser på drivstoff.

Nye utslippsverdier (WLTP) i engangsavgiften for personbiler innføres provenynøytralt ved å nedjustere satser og oppjustere innslagspunkter i CO 2 -komponenten. Regjeringen foreslår også å oppheve den avgiftsfrie grensen på 350 kroner for vareimport. Det foreslås en forenklet ordning for innbetaling av merverdiavgift fra utenlandske plattformer med sikte på innføring 1. april 2020.

Andre forslag til endringer i skatter og avgifter

Regjeringen foreslår også andre endringer i skatte- og avgiftsreglene med provenyvirkning i 2020:

  • Personfradraget lønnsjusteres.

  • Det innføres begrensning av kildeskatt på pensjon, uføretrygd og andre uføreytelser for visse personer bosatt i EØS-stater.

  • Skatteplikt og fradragsrett for underholdsbidrag fjernes.

  • Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Dette gjelder blant annet fagforeningsfradraget, kilometersatsene i reisefradraget, foreldrefradraget, den skattefrie nettoinntekten og formuestillegget i skattebegrensningsregelen, særskilt fradrag i tiltakssonen i Troms og Finnmark, fisker- og sjømannsfradragene og maksimal sparing i BSU.

  • Formuesskatten endres slik at næringseiendom eid indirekte gjennom et unotert aksjeselskap eller selskap med deltakerfastsetting medregnes til 100 pst. av dokumenterbar omsetningsverdi på selskapets hånd når sikkerhetsventilen benyttes.

  • Bestemmelsene for den skattemessige behandlingen ved overgang til IFRS9 utvides til å omfatte også unoterte banker og finansforetak.

  • Avskrivningssatsene for frukt- og bærfelt økes.

  • Jordbruksfradraget økes.

  • Satsene for forenklet fortolling økes i lys av alminnelig prisstigning.

  • Reduserte satser i elavgiften, grunnavgiften på mineralolje og CO 2 -avgift på naturgass oppjusteres på grunn av lav kronekurs.

  • Totalisatoravgiften reduseres.

  • Tilsynsavgiften for Finanstilsynet økes.

  • Sektoravgiften for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet økes.

  • Det innføres en ny sektoravgift for å finansiere NVEs virksomhet innenfor beredskapstilsyn og damsikkerhet.

1.3 Dynamiske virkninger

Lavere skattesatser kan bidra til bedre ressursbruk og styrke grunnlaget for økonomisk vekst. Deler av det umiddelbare provenytapet vil da motvirkes av at skatte- og avgiftsgrunnlagene vokser. Skattelettelser kan dermed ha en viss grad av selvfinansiering. En økning av skattegrunnlagene kan skje over mange år. Det kan derfor ikke budsjetteres med den tilhørende provenyøkningen i budsjettåret. Etter hvert som grunnlagene vokser og skatte- og avgiftsinntektene øker, vil handlingsrommet i budsjettene øke.

Ulike skatter og avgifter har ulik virkning på ressursbruken i økonomien. Enkelte skatter og avgifter bidrar til bedre ressursbruk. Det gjelder blant annet avgifter som fører til at helse- og miljøskadelige aktiviteter prises riktigere. Andre skatter kan virke mer nøytralt. De fleste skattene fører derimot til at personer og bedrifter endrer sine beslutninger slik at ressursene utnyttes mindre effektivt. For eksempel gjør skatt på arbeid det mindre lønnsomt å arbeide. Tilsvarende blir det mindre lønnsomt å betale ned gjeld, sette penger i banken eller kjøpe aksjer dersom en del av avkastningen trekkes inn i form av skatt. Skatt på selskapsoverskudd fører til at færre investeringer blir lønnsomme for bedriftene.

Mesteparten av skatteinntektene må komme fra skatter som virker negativt på økonomien. For et gitt skattenivå blir de negative virkningene minst mulig dersom en legger størst vekt på skatter som i liten grad påvirker personers og bedrifters beslutninger, og dersom en har lave skattesatser på brede grunnlag fremfor høye satser på smale grunnlag. Høye skattesatser gir sterke motiver til å endre atferd og gjør det lønnsomt å omgå eller unndra skatten. Det hemmer den økonomiske veksten.

Satsreduksjoner kan derfor bidra til bedre ressursbruk og gi grunnlag for økt vekst. Noen skattereduksjoner vil virke mer positivt enn andre. Dette finnes det en del kunnskap om. For eksempel antyder økonomisk forskning at lavere skattesatser på selskapsoverskudd og arbeid kan ha spesielt gunstige virkninger. Skatteutvalget viser til internasjonal forskning og legger til grunn at eiendomsskatt og konsumskatter hemmer den økonomiske veksten mindre enn andre typer skatter, jf. NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi . Utvalget peker på at tradisjonell selskapsskatt og personlige inntektsskatter (skatt på arbeid og skatt på kapitalinntekter) reduserer den økonomiske veksten mest.

Skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap og personer er i perioden 2013–2019 redusert med 6 prosentenheter, fra 28 til 22 prosent. Det støtter opp under vekstevnen i fastlandsøkonomien ved å stimulere til at investeringer og arbeidstilbud øker over tid. Særlig antas lavere selskapsskattesats å ha positiv virkning. Anslag fra Skatteutvalget tilsier at de gjennomførte endringene i selskapsskatten kan ha en selvfinansieringsgrad over tid på 20–40 pst.

Redusert skattesats på alminnelig inntekt for personer kombinert med en omlegging fra toppskatt til trinnskatt har redusert marginalskattesatsen på både arbeid og sparing. Samlet marginalskattesats på arbeid er siden 2013 redusert med mellom 1,4 og 3,7 prosentenheter for de som betaler trinnskatt (de som har minst 174 500 kroner i personinntekt i 2019). Dette vil stimulere til arbeid og kan ha en viss selvfinansiering over tid.

Det er stor usikkerhet om graden av selvfinansiering, men beregninger foretatt med SSBs simuleringsmodell LOTTE-Arbeid tyder på at personskatteendringene som er gjennomført hittil i denne stortingsperioden (2017–2019), og som kan beregnes i modellen, kan ha en selvfinansieringsgrad på om lag 16 pst.

Den reduserte skattesatsen på alminnelig inntekt for personer har isolert sett redusert marginalskatten på kapitalinntekter med 6 prosentenheter. Empirisk forskning antyder at høyere avkastning etter skatt samlet sett øker sparingen, men det er usikkert hvor stor effekten er.

Den gjennomførte reduksjonen i verdsettelsen av aksjer og driftsmidler i formuesskatten vil, sammen med redusert skattesats på alminnelig inntekt, øke avkastningen etter skatt av å investere i aksjer og driftsmidler for de som er i formuesskatteposisjon. Videre dempes favoriseringen i formuesskatten av investeringer i primærbolig og fritidsboliger fremfor investering i næringsvirksomhet. På den annen side øker favoriseringen av aksjer og driftsmidler noe sammenlignet med sekundærbolig, bankinnskudd og obligasjoner. Den reduserte verdsettelsen kan bidra til at en større del av sparingen kanaliseres til investeringer i næringsvirksomhet. Den kan også bidra til økte investeringer i virksomheter som er avhengige av norsk egenkapital for å få gjennomført sine prosjekter. Lavere formuesskatt antas på denne bakgrunn å ha en positiv langsiktig virkning på norsk økonomi og arbeidsplasser.

Departementet antar at det tar tid før dynamiske virkninger av endringer i inntekts- og formuesskatt påvirker skatteinntektene. For eksempel kan det ta tid for personer å øke sitt arbeidstilbud siden de ofte må øke stillingsandelen eller finne ny jobb. Derimot antas det at endringer i avgifter påvirker priser og etterspørsel allerede i løpet av det første året. I provenyanslagene for de fleste særavgiftene er det derfor tatt hensyn til at avgiftsgrunnlaget endres når avgiftssatsene endres.

Det er ønskelig å undersøke nærmere hvilke effekter skatteomleggingen har hatt. Departementet har derfor bestilt en forstudie som skal legge grunnlaget for en påfølgende evaluering. Se omtale under budsjettkapittel 1600 i Prop. 1 S (2019–2020) for Finansdepartementet.

1.4 Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsendringer

Tabell 1.1 gir en oversikt over provenyvirkningene av regjeringens forslag. Provenyvirkningene av skatte- og avgiftsopplegget beregnes i forhold til referansesystemet for 2020. Referansesystemet for 2020 er basert på 2019-regler oppjustert med i hovedsak anslått pris-, lønns- eller formuesvekst.

Fradrag og beløpsgrenser mv. i den generelle satsstrukturen i personbeskatningen er i referansesystemet i hovedsak justert til 2020-nivå med anslått lønnsvekst på 3,6 pst. Særskilte fradrag og andre grenser i personbeskatningen er hovedsakelig justert med anslått konsumprisvekst fra 2019 til 2020 på 1,9 pst. En skattyter som kun har ordinære fradrag og en vekst i både alminnelig inntekt og personinntekt på 3,6 pst., får da om lag samme gjennomsnittlige inntektsskatt i referansesystemet for 2020 som i 2019. I referansesystemet er alle mengdeavgifter justert med anslått vekst i konsumprisene fra 2019 til 2020. Referansesystemet gir dermed reelt sett uendret skatte- og avgiftsnivå fra 2019 til 2020.

Tabell 1.1 Anslåtte provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2020. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for 2020. Mill. kroner

Påløpt

Bokført

Skatt på inntekt for personer

-879

-708

Lønnsjustere personfradraget

-75

-60

Justere personfradraget som del av ny finansiering av NRK 1

0

0

Redusere personfradraget mindre enn det som følger av provenynøytral NRK-finansiering

-380

-305

Opprettholde skattefri minstepensjon etter redusert personfradrag ved å øke skattefradraget for pensjonister

-225

-180

Begrense kildeskatt på pensjon, uføretrygd og andre uføreytelser

0

-3

Fjerne skatteplikt og fradrag for underholdsbidrag

3

2

Utvide opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap

-400

-320

Videreføre satser og beløpsgrenser nominelt, inkludert samspill og avrundinger

198

158

Formuesskatt

140

482

Fjerne mulighet for uønskede tilpasninger ved nystiftelser

100

450

Fjerne utilsiktet kjederabatt ved bruk av sikkerhetsventil for næringseiendom

40

32

Næringsbeskatning

-330

-100

Implementere IFRS9 for unoterte banker

-80

0

Skattefunn

-150

0

Øke avskrivningene for frukt- og bærfelt

-20

-20

Øke jordbruksfradraget

-80

-80

Miljø- og bilavgifter

-16

-36

Trappe opp det generelle avgiftsnivået på utslipp av klimagasser med 5 pst. Veibruksavgiften reduseres tilsvarende

170

155

Øke CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten med 5 pst2 - -

Oppheve redusert sats og fritak for CO 2 -avgift på fiske og fangst i nære farvann (netto etter kompensasjon)

5

-15

Oppheve fritak for CO 2 -avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser

60

55

Veibruksavgift: Øke omsetningskrav for biodrivstoff til veitrafikk i 2020

800

700

Veibruksavgift: Redusere satser slik at de bedre reflekterer energiinnholdet i drivstoffet (kompensasjon for at økt omsetningskrav for biodrivstoff utvider grunnlaget for veibruksavgiften)

-800

-700

Veibruksavgift: Redusere satser slik at de bedre reflekterer energiinnholdet i drivstoffet (kompensasjon for at økt omsetningskrav for biodrivstoff øker råvarekostnaden på drivstoffet)

-250

-230

Veibruksavgift: Utvide veibruksavgiften til å omfatte alt flytende biodrivstoff

0

0

Veibruksavgift på LPG, videre opptrapping

1

1

Veibruksavgift for naturgass, innføre lav avgift (nettoproveny etter kompensasjon)

3

2

Omsetningskrav for biodrivstoff i luftfarten

-5

-4

Engangsavgift: Provenynøytral overgang til nye CO 2 -verdier basert på WLTP

0

0

Andre avgifter og toll

581

398

Avvikle 350-kronersgrensen for avgiftsfri vareimport

590

405

Opprette manglende prisjustering av satsene for forenklet fortolling

3

3

Redusere totalisatoravgiften

-13

-11

Oppjustere reduserte satser på grunn av svak kronekurs

1

1

Sektoravgifter og overprisede gebyrer

30

30

Øke tilsynsavgift Finanstilsynet

16

16

Øke ny sektoravgift til NVE – beredskapstilsyn og damsikkerhet

5

5

Øke sektoravgiften til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

9

9

Forslag til nye skatte- og avgiftsendringer i 2020

-474

66

Virkning av vedtak i Revidert nasjonalbudsjett 2019 3

-1

-81

Virkning av vedtak ifm. Nasjonalbudsjettet 2019

0

655

Virkning av vedtak ifm. Nasjonalbudsjettet 2018

-140

-140

Virkning av vedtak ifm. Revidert nasjonalbudsjettet 2018

0

-10

Samlede vedtatte skatte- og avgiftsendringer og forslag til endringer i 2020

-615

490

1 NRK-lisensen avvikles fra 1. januar 2020. NRK finansieres over statsbudsjettet fra samme tidspunkt ved at personfradraget reduseres. Provenyøkningen nettoføres mot bortfallet av NRK-lisens, slik at samlet provenyvirkning blir null. Økte merverdiavgiftsinntekter som følger av omleggingen, vil heller ikke ha noen reell provenyvirkning siden økningen i merverdiavgiftsinntektene har en tilsvarende økning på budsjettets utgiftsside.

2 Den foreslåtte økningen anslås å gi et brutto merproveny på om lag 300 mill. kroner. Netto merproveny er om lag 50 mill. kroner etter skatt (78 pst.) og SDØE. Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland og påvirker derfor ikke handlingsrommet for 2020.

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 1.2 viser anslagene på bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2020 samt anslag for 2019 og regnskapstall for 2018, fordelt på kapittel og post.

Tabell 1.2 Bokførte skatte- og avgiftsinntekter fordelt på kapittel og post. Mill. kroner

Budsjettanslag 2019

Kap.

Post

Betegnelse

Regnskap 2018

Saldert budsjett

Anslag NB 2020

Forslag 2020

5501

Skatter på formue og inntekt

70

Trinnskatt, formuesskatt mv.

66 397

74 882

75 100

80 900

72

Fellesskatt 1

185 860

105 610

108 000

119 000

74

Selskapsskatt1

-

84 106

83 800

86 700

5502

Finansskatt

70

Skatt på lønn

1 953

2 050

2 020

2 080

71

Skatt på overskudd

657

1 479

1 435

2 460

5506

70

Avgift på arv og gaver

73

0

60

0

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

71

Ordinær skatt på formue og inntekt

38 540

52 800

41 700

41 800

72

Særskatt på oljeinntekter

71 774

103 300

83 900

90 600

74

Arealavgift mv.

1 780

1 600

1 600

1 600

5508

70

Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

5 193

5 600

5 700

5 900

5509

70

Avgift på utslipp av NO X i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

1

2

1

1

5511

Tollinntekter

70

Toll

3 193

3 000

3 100

3 100

71

Auksjonsinntekter fra tollkvoter

270

300

260

300

5521

70

Merverdiavgift

295 121

310 000

309 400

325 600

5526

70

Avgift på alkohol

14 138

14 200

14 400

14 500

5531

70

Avgift på tobakksvarer mv.

6 699

6 600

6 700

6 700

5536

Avgift på motorvogner mv.

71

Engangsavgift

14 820

14 641

13 500

12 000

72

Trafikkforsikringsavgift

6 878

9 400

9 100

9 100

73

Vektårsavgift

337

350

330

340

75

Omregistreringsavgift

1 381

1 480

1 300

1 250

5538

Veibruksavgift på drivstoff

70

Veibruksavgift på bensin

5 541

5 700

5 200

4 900

71

Veibruksavgift på autodiesel

10 424

10 900

10 300

10 100

72

Veibruksavgift på naturgass og LPG

6

7

7

20

5541

70

Avgift på elektrisk kraft

11 304

11 010

10 700

11 300

5542

Avgift på mineralolje mv.

70

Grunnavgift på mineralolje mv.

1 861

1 850

1 850

1 900

71

Avgift på smøreolje mv

114

120

110

115

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70

CO 2 -avgift

8 615

8 700

8 100

8 700

71

Svovelavgift

1

6

1

1

5547

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

70

Trikloreten (TRI)

0

1

0

0

71

Tetrakloreten (PER)

0

1

1

1

5548

70

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

430

370

360

390

5549

70

Avgift på utslipp av NO X

57

54

70

55

5550

70

Miljøavgift plantevernmiddel

53

65

65

65

5551

Avgift knyttet til mineralvirksomhet

70

Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum

1

1

1

1

71

Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven

4

2

6

6

5555

70

Avgift på sjokolade og sukkervarer mv.

2 242

1 500

1 500

1 490

5556

70

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

2 941

3 050

3 050

3 200

5557

70

Avgift på sukker mv

186

210

190

200

5559

Avgift på drikkevareemballasje

70

Grunnavgift på engangsemballasje

1 949

1 980

1 990

2 100

71

Miljøavgift på kartong

52

55

50

50

72

Miljøavgift på plast

36

40

30

30

73

Miljøavgift på metall

8

10

5

5

74

Miljøavgift på glass

86

85

90

95

5561

70

Flypassasjeravgift

1 871

2 040

1 800

1 900

5562

70

Totalisatoravgift

136

135

130

120

5565

70

Dokumentavgift

9 483

9 700

10 300

10 800

Sektoravgifter 2

3 568

3 586

3 668

3 763

5583

70

Avgifter på frekvenser mv.

294

302

298

343

5584

70

Utgåtte avgifter

-1

5700

Folketrygdens inntekter

71

Trygdeavgift

144 130

150 714

148 800

156 500

72

Arbeidsgiveravgift

183 272

191 806

193 600

202 600

Sum skatter og avgifter til statsbudsjettet

1 103 727

1 195 400

1 163 677

1 224 680

1 Til og med 2018 er selskapsskatt inkludert i post 72. Fra 2019 inkluderer fellesskatt bare skatter fra personlig skattytere.

2 Dette er en samlepost for sektoravgifter under de ulike departementene, som berører flere kapitler og poster. Se tabell 13.1 for nærmere oversikt.

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 1.3 viser bokførte virkninger som følge av nye forslag til regelendringer i 2020, fordelt på kapittel og post.

Tabell 1.3 Anslåtte bokførte provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2020 fordelt på kapittel og post. Regnet i forhold til referansesystemet for 2020. Mill. kroner

Kap.

Post

Betegnelse

Endring

5501

Skatter på formue og inntekt 1

70

Trinnskatt, formuesskatt mv.

402

72

Fellesskatt 2

4 490

73

Skatt på opparbeidede forpliktelser i rederiene

0

74

Selskapsskatt

0

5502

Finansskatt

70

Skatt på lønn

0

71

Skatt på overskudd

0

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

71

Ordinær skatt på formue og inntekt

0

72

Særskatt på oljeinntekter

0

74

Arealavgift mv

0

5508

70

Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen3

-

5509

70

Avgift på utslipp av NO X i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

0

5511

Tollinntekter

70

Toll

-10

71

Auksjonsinntekter fra tollkvoter

0

5521

70

Merverdiavgift 4

418

5526

70

Avgift på alkohol

3

5531

70

Avgift på tobakksvarer mv.

0

5536

Avgift på motorvogner mv.

71

Engangsavgift

0

72

Trafikkforsikringsavgift

0

73

Vektårsavgift

0

75

Omregistreringsavgift

0

5538

Veibruksavgift på drivstoff

70

Veibruksavgift på bensin

-161

71

Veibruksavgift på autodiesel

-120

72

Veibruksavgift på naturgass og LPG

12

5541

70

Avgift på elektrisk kraft

1

5542

Avgift på mineralolje mv.

70

Grunnavgift på mineralolje mv.

0

71

Avgift på smøreolje mv.

0

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70

CO 2 -avgift

480

71

Svovelavgift

0

5547

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

70

Trikloreten (TRI)

0

71

Tetrakloreten (PER)

0

5548

70

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

17

5549

70

Avgift på utslipp av NO X

0

5550

70

Miljøavgift plantevernmiddel

0

5551

Avgift knyttet til mineralvirksomhet

70

Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum

0

71

Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven

0

5555

70

Avgift på sjokolade og sukkervarer mv.

15

5556

70

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

15

5557

70

Avgift på sukker mv.

0

5559

Avgift på drikkevareemballasje

70

Grunnavgift på engangsemballasje

5

71

Miljøavgift på kartong

0

72

Miljøavgift på plast

0

73

Miljøavgift på metall

0

74

Miljøavgift på glass

0

5561

70

Flypassasjeravgift

0

5562

70

Totalisatoravgift

-11

5565

70

Dokumentavgift

0

Sektoravgifter og overprisede gebyrer 5

30

5583

70

Avgift på frekvenser mv.

0

5700

Folketrygdens inntekter

71

Trygdeavgift

-61

72

Arbeidsgiveravgift

-74

Sum endringer i skatter, avgifter og inntekter til statsbudsjettet

5 451

1 Virkninger gjelder for staten og kommunesektoren. Det vises til punkt 4.8 for omtale av de kommunale skatteørene.

2 Omlegging av NRK-finansiering øker skatteinntektene ved at personfradraget reduseres. Omleggingen er i utgangspunktet provenynøytral, ved at kringkastingsavgiften bortfaller fra 1. januar 2020 og inntektsnivået for NRK i 2019 videreføres. Se også fotnote 4.

3 For 2020 foreslås det å øke avgiftssatsene med 5 pst. utover prisjustering. Den foreslåtte økningen anslås å gi et brutto merproveny på om lag 300 mill. kroner. Netto merproveny er om lag 50 mill. kroner, etter skatt (78 pst.) og SDØE. Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland og påvirker derfor ikke handlingsrommet for 2020.

4 380 mill. kroner følger av at 350-kronersgrensen for avgiftsfri vareimport avvikles og 38 mill. kroner som følge av omleggingen av NRK-finansieringen.

5 Hvilke sektoravgifter og overprisede gebyrer som endres, fremgår av tabell 1.1 og kapittel 13.

Kilde: Finansdepartementet.

1.5 Fordelingsprofilen på skatteopplegget

Regjeringens skattepolitikk kjennetegnes av vekstfremmende skattelettelser som brede grupper av befolkningen har fått del i, jf. figur 2.24. Regjeringen foreslår relativt begrensede nye skatteendringer samlet sett, ut over det som er knyttet til omleggingen til budsjettfinansiering av NRK. Omleggingen har en motpost i bortfallet av kringkastingsavgiften. I regjeringens budsjettforslag for 2020 utgjør endringene i forbindelse med omleggingen til budsjettfinansiering av NRK det aller meste av endringene i inntektsskatten for personer.

Statistisk sentralbyrå har ikke tilgang til tall som viser hvordan bortfallet av kringkastingsavgiften fordeler seg på husholdningene og de enkelte skattyterne i ulike inntektsgrupper. Dermed finnes det ikke et godt grunnlag for å integrere omleggingen av NRK-finansieringen i SSBs skattemodell LOTTE-Skatt. Videre har de øvrige skatteendringene, som ikke er knyttet til omleggingen av finansieringen av NRK, og som kunne vært analysert i LOTTE-Skatt (lønnsjustering av personfradraget, økt jordbruksfradrag og videreføring av noen beløpsgrenser nominelt), relativt begrensede provenyvirkninger hver for seg og utgjør samlet en netto provenyøkning på om lag 40 mill. kroner påløpt. Gjennomsnittlig netto skatteendring i de ulike inntektsintervallene av disse endringene er liten. På denne bakgrunn presenterer ikke departementet en fordelingstabell av skatteopplegget for 2020.

Selv om gjennomsnittlig endring i disponibel inntekt i ulike inntektsintervaller av å legge om NRK-finansieringen ikke kan beregnes på en tilfredsstillende måte, har departementet et godt grunnlag for å anslå hvordan disponibel inntekt endres for stiliserte eksempler av husholdninger. Regjeringen foreslår å redusere personfradraget mindre enn det som kreves i en provenynøytral omlegging og å øke skattefradraget for pensjonsinntekt. Husholdninger med én skattyter som i dag betaler kringkastingsavgift, vil komme klart bedre ut. Det gjelder særlig enslige pensjonister med minste pensjonsnivå, som skjermes for skatt på pensjonen. De fleste husholdningene med to skattytere som i dag betaler kringkastingsavgift, vil få om lag uendret disponibel inntekt. Husholdninger med to skattytere vil komme bedre ut i de tilfellene minst en av skattyterne ikke påvirkes fullt ut av reduksjonen i personfradraget, eller dersom minst en av dem har kun forholdsvis lave pensjonsinntekter. Husholdninger som i dag ikke betaler kringkastingsavgift og påvirkes av lavere personfradrag, vil komme dårligere ut. Det vises til nærmere omtale i kapittel 3.

Regjeringen foreslår enkelte andre skatteendringer som har betydning for fordelingen. Det foreslås å fjerne noen utilsiktede tilpasningsmuligheter i formuesskattereglene, som særlig de med store formuer i næringsvirksomhet har kunnet benytte seg av. Samlet innstramming utgjør i underkant av 0,5 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår å øke barnetrygden også i 2020. Barnetrygden for barn 0–5 år økes fra 1. september med 3 600 kroner (helårsvirkning) ut over prisjustering. Satsen for barn 6–17 år videreføres nominelt. Samlet og medregnet som helårsvirkning gir endringene i barnetrygden en gjennomsnittlig økning i disponibel inntekt for mottakere av barnetrygd på om lag 1 600 kroner årlig. Gjennomsnittlig økning er størst for mottakere med lavest inntekt. Mottakere med inntekt under 300 000 kroner får en gjennomsnittlig økning i disponibel inntekt på om lag 2 400 kroner.

1.6 Skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser

Tabell 1.4 viser skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2019 og regjeringens forslag for 2020. Etter justering med anslått vekst i lønn, pensjon eller priser fra 2019 til 2020 blir de generelle fradragene og beløpsgrensene avrundet. Oppjusteringen kan derfor avvike noe fra nivået på de ulike vekstanslagene. Lønnsveksten anslås til 3,6 pst., konsumprisveksten til 1,9 pst. og veksten i ordinær alderspensjon til 2,8 pst. For øvrig vises det til forslag til skattevedtak i denne proposisjonen og til oversikt over fradrag og beløpsgrenser på departementets internettside.

Tabell 1.4 Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2019 og forslag for 2020

2019-regler

Forslag 2020

Endring 2019–2020

Skatt på alminnelig inntekt

Personer 1

22 pst.

22 pst.

-

Bedrifter 2

22 pst.

22 pst.

-

Skatt på grunnrentenæringer

Petroleum (særskatt)

56 pst.

56 pst.

-

Vannkraft (grunnrenteskatt)

37 pst.

37 pst.

-

Trinnskatt

Trinn 1

Innslagspunkt

174 500 kr

180 800 kr

3,6 pst.

Sats

1,9 pst.

1,9 pst.

-

Trinn 2

Innslagspunkt

245 650 kr

254 500 kr

3,6 pst.

Sats

4,2 pst.

4,2 pst.

-

Trinn 3

Innslagspunkt

617 500 kr

639 750 kr

3,6 pst.

Sats 3

13,2 pst.

13,2 pst.

-

Trinn 4

Innslagspunkt

964 800 kr

999 550 kr

3,6 pst.

Sats

16,2 pst.

16,2 pst.

-

Trygdeavgift

Nedre grense for å betale trygdeavgift

54 650 kr

54 650 kr

-

Opptrappingssats

25 pst.

25 pst.

-

Sats

Lønnsinntekt

8,2 pst.

8,2 pst.

-

Fiske, fangst og barnepass 4

8,2 pst.

8,2 pst.

-

Annen næringsinntekt

11,4 pst.

11,4 pst.

-

Pensjonsinntekt mv

5,1 pst.

5,1 pst.

-

Sats på bruttoinntekt for utenlandske arbeidstakere (kildeskatt)

25 pst.

25 pst.

-

Arbeidsgiveravgift

Sone I

14,1 pst.

14,1 pst.

-

Sone Ia 5

14,1/10,6 pst.

14,1/10,6 pst.

-

Sone II

10,6 pst.

10,6 pst.

-

Sone III

6,4 pst.

6,4 pst.

-

Sone IV

5,1 pst.

5,1 pst.

-

Sone IVa

7,9 pst.

7,9 pst.

-

Sone V

0 pst.

0 pst.

-

Maksimale effektive marginale skattesatser

Lønnsinntekt ekskl. arbeidsgiveravgift

46,4 pst.

46,4 pst.

-

Lønnsinntekt inkl. arbeidsgiveravgift

53,0 pst.

53,0 pst.

-

Pensjonsinntekt 6

43,3 pst.

43,3 pst.

-

Næringsinntekt 7

49,6 pst.

49,6 pst.

-

Utbytte 7

46,7 pst.

46,7 pst.

-

Personfradrag 8

56 550 kr

51 300 kr

-9,3 pst.

Minstefradrag i lønnsinntekt

Sats

45 pst.

45 pst.

-

Nedre grense

4 000 kr

4 000 kr

-

Øvre grense 9

100 800 kr

104 450 kr

3,6 pst.

Minstefradrag i pensjonsinntekt

Sats

31 pst.

31 pst.

-

Nedre grense

4 000 kr

4 000 kr

-

Øvre grense

85 050 kr

87 450 kr

2,8 pst.

Særskilt fradrag i arbeidsinntekt 10

31 800 kr

31 800 kr

-

Særfradrag for enslige forsørgere

51 804 kr

51 804 kr

-

Særskilt skattefradrag for pensjonister

Maksimalt beløp

30 000 kr

32 330 kr

7,8 pst.

Nedtrapping, trinn 1

Innslagspunkt

198 200 kr

204 150 kr

3 pst.

Sats

15,3 pst.

16,7 pst.

1,4 pst. enheter

Nedtrapping, trinn 2

Innslagspunkt

297 900 kr

306 300 kr

2,8 pst.

Sats

6,0 pst.

6,0 pst.

-

Skattebegrensningsregelen

Avtrappingssats

55 pst.

55 pst.

-

Skattefri nettoinntekt

Enslig

147 450 kr

147 450 kr

-

Gift

135 550 kr

135 550 kr

-

Formuestillegget

Sats

1,5 pst.

1,5 pst.

-

Enslig

200 000 kr

200 000 kr

-

Gift

100 000 kr

100 000 kr

-

Særskilt fradrag i Troms og Finnmark (tiltakssonen)

15 500 kr

15 500 kr

-

Sjømannsfradraget

Sats

30 pst.

30 pst.

-

Øvre grense

80 000 kr

80 000 kr

-

Fiskerfradraget

Sats

30 pst.

30 pst.

-

Øvre grense

150 000 kr

150 000 kr

-

Særskilt fradrag i næringsinntekt for jordbruk mv.

Inntektsuavhengig fradrag

63 500 kr

90 000 kr

41,7 pst.

Sats utover inntektsuavhengig fradrag

38 pst.

38 pst.

-

Maksimalt samlet fradrag

166 400 kr

190 400 kr

14,4 pst.

Maksimalt årlig fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning 11

40 000 kr

40 000 kr

-

Fradrag for reiser mellom hjem og arbeid

Sats per km

1,56/0,76 kr

1,56/0,76 kr

-

Nedre grense for fradraget

22 700 kr

23 100 kr

1,8 pst.

Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

50 000 kr

50 000 kr

-

Maksimal verdi av skattefri rabatt for personalrabatter 12

8 000 kr

8 000 kr

-

Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv.

3 850 kr

3 850 kr

-

Boligsparing for ungdom under 34 år (BSU)

Sats for skattefradrag

20 pst.

20 pst.

-

Maksimalt årlig sparebeløp

25 000 kr

25 000 kr

-

Maksimalt samlet sparebeløp i ordningen

300 000 kr

300 000 kr

-

Foreldrefradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn

Øvre grense

Ett barn

25 000 kr

25 000 kr

-

Tillegg per barn utover det første

15 000 kr

15 000 kr

-

Formuesskatt 13

Kommune

Innslagspunkt

1 500 000 kr

1 500 000 kr

-

Sats

0,7 pst.

0,7 pst.

-

Stat

Innslagspunkt

1 500 000 kr

1 500 000 kr

-

Sats

0,15 pst.

0,15 pst.

-

Verdsettelsesrabatter 14

Primærbolig

75 pst.

75 pst.

-

Sekundærbolig (og tilordnet gjeld)

10 pst.

10 pst.

-

Aksjer og driftsmidler (inkl. næringseiendom) og tilordnet gjeld

25 pst.

25 pst.

-

Finansskatt

Finansskatt på lønn

5 pst.

5 pst.

-

Avskrivningssatser

Saldogruppe a (kontormaskiner o.l.)

30 pst.

30 pst.

-

Saldogruppe b (ervervet forretningsverdi)

20 pst.

20 pst.

-

Saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv.) 15

24 (30) pst.

24 (30) pst.

-

Saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar mv.)

20 pst.

20 pst.

-

Saldogruppe e (skip, fartøyer, rigger mv.)

14 pst.

14 pst.

-

Saldogruppe f (fly, helikopter)

12 pst.

12 pst.

-

Saldogruppe g (anlegg for overføring og distribusjon av el. kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak)

5 pst.

5 pst.

-

Saldogruppe h (bygg og anlegg,

hoteller mv.) 16

4 (6/10) pst.

4 (6/10/20) pst.

(10/20 pst. enheter)

Saldogruppe i (forretningsbygg)

2 pst.

2 pst.

-

Saldogruppe j (tekniske installasjoner i forretningsbygg og andre næringsbygg)

10 pst.

10 pst.

-

1 For skattytere i tiltakssonen Troms og Finnmark fylke er satsen på 18,5 pst.

2 Skatt på alminnelig inntekt for finansskattepliktige virksomheter er 25 pst. både i 2019 og i 2020.

3 For skattytere i tiltakssonen Troms og Finnmark fylke er satsen 11,2 pst. i trinn 3 både i 2019 og i 2020.

4 Næringsdrivende innenfor fiske og fangst samt barnepass i eget hjem (barn under 12 år eller med særlig behov for omsorg og pleie) har 8,2 pst. trygdeavgift på næringsinntekten. Lavere trygdeavgiftssats for fiske og fangst har sammenheng med at disse næringene betaler produktavgift som blant annet skal dekke differansen mellom 8,2 pst. og 11,4 pst. trygdeavgift.

5 I sone 1a skal det betales arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 prosent inntil differansen mellom det foretaket betaler i arbeidsgiveravgift etter denne satsen, og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1 pst., er lik fribeløpet. For det overskytende avgiftsgrunnlaget brukes satsen på 14,1 pst. I 2020 er fribeløpet 500 000 kroner per foretak. For godstransport på vei i sone 1a er fribeløpet 250 000 kroner.

6 For personer som omfattes av skattefradraget for pensjonsinntekt, kan den høyeste effektive marginale skattesatsen bli opptil 46,6 pst. i 2019 og 48,0 pst. i 2020.

7 Inkluderer selskapsskatt og oppjusteringsfaktor for utbytte mv. I 2020 er selskapsskatten med regjeringens forslag 22 pst. og oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. 1,44.

8 Personfradraget lønnsjusteres som normalt, jf. punkt 4.1.4, og reduseres deretter for å finansiere omleggingen av NRK-finansieringen, jf. punkt 3.1.2.

9 Summen av minstefradraget i lønnsinntekt og minstefradraget i pensjonsinntekt begrenses oppad til øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt, det vil si 104 450 kroner for 2020.

10 Skattyter som kun har lønnsinntekt, får det høyeste av minstefradraget i lønnsinntekt og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt.

11 I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2017 ble det innført en ny ordning for skattefavorisert individuell sparing til pensjon. Maksimalt fradragsbeløp i denne ordningen er 40 000 kroner. Den gamle IPS-ordningen videreføres med 15 000 kroner i maksimalt fradrag (samordnes med innskudd i den nye ordningen slik at samlet fradrag ikke kan overstige 40 000 kroner) for de som allerede sparer i ordningen.

12 Maksimal verdi av skattefrie personalrabatter økte fra 7 000 kroner til 8 000 kroner, jf. Prop. 51 S (2018–2019).

13 Innslagspunktene er for enslige skattytere. For ektefeller, som får skatten fastsatt under ett for felles formue, er innslagspunktet det dobbelte av hva tabellen viser.

14 Verdsettelsesrabattene gjelder for eiendeler eid direkte av formuesskattepliktige.

15 Ordinær avskrivningssats for saldogruppe c er 24 pst., med forhøyet sats på 30 pst. for varebiler som bare bruker elektrisk kraft til fremdrift.

16 Husdyrbygg i landbruket kan avskrives med en forhøyet sats på 6 pst. Bygninger med så enkel konstruksjon at brukstiden må antas å ikke overstige 20 år, kan avskrives med 10 pst. Satsen på 10 pst. gjelder også anlegg hvor brukstiden må antas å ikke overstige 20 år. Det foreslås at kostnader til etablering av frukt- og bærfelt, som ikke har kunnet bli avskrevet gjennom levetiden, kan saldoavskrives som anlegg med henholdsvis 10 og 20 pst. per år fra og med 2020.

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 1.5 viser gjeldende satser for merverdiavgift og særavgifter samt forslag til satser for 2020. Alle særavgiftene er i utgangspunktet oppjustert med 1,9 pst. for å ta hensyn til forventet prisvekst. Små avvik kan skyldes avrundinger av satsene. For øvrig vises det til avgiftsvedtak i denne proposisjonen.

Tabell 1.5 Avgiftssatser i 2019 og foreslåtte satser for 2020

Avgiftskategori

2019-regler

Forslag 2020

Endring i pst.

Merverdiavgift, pst. av omsetningsverdien

Generell sats

25

25

-

Redusert sats

15

15

-

Lav sats

12

12

-

Avgift på alkoholholdige drikkevarer

Brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7 vol.pst., kr/vol.pst. per liter

7,69

7,84

2,0

Annen alkoholholdig drikk fra 4,7 til og med 22 vol.pst., kr/vol.pst. per liter

5,01

5,11

2,0

Annen alkoholholdig drikk til og med 4,7 vol.pst., kr/liter

a) 0,0–0,7 vol.pst.

-

-

-

b) 0,7–2,7 vol.pst.

3,44

3,51

2,0

c) 2,7–3,7 vol.pst.

12,93

13,18

1,9

d) 3,7–4,7 vol.pst.

22,40

22,83

1,9

Gjæret alkoholholdig drikk over 3,7 til og med 4,7 vol.pst, produsert ved små bryggerier.

varierer

varierer

-

Avgift på tobakksvarer

Sigarer, kr/100 gram

263

268

1,9

Sigaretter, kr/100 stk.

263

268

1,9

Røyketobakk, kr/100 gram

263

268

1,9

Snus, kr/100 gram

107

109

1,9

Skrå, kr/100 gram

107

109

1,9

Sigarettpapir, kr/100 stk .

4,02

4,10

2,0

Engangsavgift på kjøretøy

Personbiler mv. Avgiftsgruppe a 1

Egenvekt, kr/kg

første 500 kg

0

0

-

neste 700 kg

25,42

25,90

1,9

neste 200 kg

63,35

64,55

1,9

neste 100 kg

197,96

201,72

1,9

resten

230,23

234,60

1,9

NO X -utslipp, kr per mg/km

73,14

74,53

1,9

CO 2 -utslipp, kr per g/km 2

første 87 g/km

-

0

-

neste 31 g/km

-

773,91

-

neste 37 g/km

-

867,25

-

neste 70 g/km

-

2 272,56

-

resten

-

3 625,17

-

fradrag for utslipp under 87 g/km, gjelder ned til 50 g/km og kun for kjøretøy med utslipp under 87 g/km

-

792,95

-

fradrag for utslipp under 50 g/km, gjelder kun kjøretøymed utslipp under 50 g/km

-

932,92

-

Varebiler klasse 2. Avgiftsgruppe b, 3

egenvekt, pst. av personbilavgift

20

20

-

NO X -utslipp, pst. av personbilavgift

75

75

-

CO 2 -utslipp, pst. av personbilavgift

varierer

varierer

-

Campingbiler. Avgiftsgruppe c, 4

pst. av personbilavgift

22

22

-

Beltebiler. Avgiftsgruppe e,

pst. av verdiavgiftsgrunnlaget

36

36

-

Motorsykler. Avgiftsgruppe f, 5

Slagvolumavgift, kr/cm 3

første 225 cm 3

0

0

-

neste 675 cm 3

30,27

30,85

1,9

resten

70,75

72,09

1,9

CO 2 -utslipp, kr per g/km

første 75 g/km

0

0

-

neste 60 g/km

673,59

686,39

1,9

resten

910,79

928,10

1,9

Snøscootere. Avgiftsgruppe g

Egenvekt, kr/kg

første 100 kg

14,22

14,49

1,9

neste 100 kg

28,44

28,98

1,9

resten

56,86

57,94

1,9

Motoreffekt, kr/kW

første 20 kW

22,84

23,27

1,9

neste 20 kW

45,69

46,56

1,9

resten

91,35

93,09

1,9

Slagvolum, kr/cm 3

første 200 cm 3

2,51

2,56

2,0

neste 200 cm 3

5,01

5,11

2,0

resten

10,00

10,19

1,9

Minibusser. Avgiftsgruppe j, 6

pst. av personbilavgift

40

40

-

Trafikkforsikringsavgift, kr/døgn 7

Bensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter

7,97

8,12

1,9

Dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter

9,29

9,47

1,9

Motorsykler

5,54

5,65

2,0

Traktorer, mopeder mv .

1,29

1,31

1,6

Vektårsavgift, kr/år

varierer

varierer

-

Omregistreringsavgift

varierer

varierer

-

Veibruksavgift på drivstoff

Bensin, kr/liter 8

5,25

4,91

-6,5

Autodiesel, kr/liter 9

3,81

3,62

-5,0

Bioetanol, kr/liter 10

5,25

2,37

-54,9

Biodiesel, kr/liter 11

3,81

3,62

-5,0

Naturgass, kr/Sm 3

0

1,02

-

LPG, kr/kg

2,98

3,48

16,8

Avgift på elektrisk kraft, øre/kWh

Generell sats

15,83

16,13

1,9

Redusert sats

0,5

0,505

1,0

Grunnavgift på mineralolje mv.

Mineralolje, kr/liter

1,65

1,68

1,8

Mineralolje i treforedlingsindustrien, produksjon av fargestoffer og pigmenter, kr/liter

0,21

0,212

1,0

Avgift på smøreolje, kr/liter

2,23

2,27

1,8

CO 2 -avgift

Bensin, kr/liter

1,18

1,26

6,8

Mineralolje

generell sats, kr/liter

1,35

1,45

7,4

innenriks kvotepliktig luftfart, kr/liter

1,30

1,39

6,9

innenriks luftfart, kr/liter

1,30

1,39

6,9

fiske og fangst i nære farvann, kr/liter 12

0,29

1,45

400,0

Innenlandsk bruk av gass

naturgass, kr/Sm 3

1,02

1,08

5,9

LPG, kr/kg

1,52

1,63

7,2

redusert sats naturgass, kr/Sm 3

0,060

0,061

1,7

Kontinentalsokkelen

mineralolje, kr/liter

1,08

1,15

6,5

naturgass, kr/Sm 3

1,08

1,15

6,5

naturgass som slippes ut til luft, kr/Sm 3

7,41

7,93

7,0

Svovelavgift, øre/liter

13,30

13,55

1,9

Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), kr/kg

73,37

74,76

1,9

Avgift på HFK og PFK, kr/tonn CO 2 -ekvivalenter

508

544

7,1

Avgift på utslipp av NOx, kr/kg

22,27

22,69

1,9

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv., kr/kg

20,82

21,22

1,9

Avgift på alkoholfrie drikkevarer

Ferdigvare, kr/liter

4,82

4,91

1,9

Konsentrat (sirup), kr/liter

29,34

29,90

1,9

Saft og sirup basert på frukt, bær eller grønnsaker, uten tilsatt sukker, kr/liter

1,73

1,76

1,7

Konsentrat (sirup) basert på frukt, bær eller grønnsaker, uten tilsatt sukker, kr/liter

10,47

10,67

1,9

Sukkeravgift, kr/kg

8,05

8,20

1,9

Avgift på drikkevareemballasje, kr/stk.

Grunnavgift, engangsemballasje

1,21

1,23

1,7

Miljøavgift

a) Glass og metall

5,88

5,99

1,9

b) Plast

3,55

3,62

2,0

c) Kartong og papp

1,45

1,48

2,1

Flypassasjeravgift , kr/passasjer

Lav sats

75

76,5

2,0

Høy sats

200

204

2,0

Totalisatoravgift , pst. av bruttoomsetning

3,7

3,33

-10,0

Dokumentavgift, pst. av salgsverdi

2,5

2,5

-

1 Gruppe a: Personbiler, varebiler klasse 1 og busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser. For kjøretøy der CO 2 -utslipp ikke er oppgitt, brukes slagvolum som avgiftskomponent.

2 I budsjettet for 2020 legges det opp til overgang til WLTP-verdier som grunnlag for CO 2 -komponenten. I 2019 benyttes NEDC-verdier. Overgangen innebærer at gjeldende CO 2 -satser for 2019 ikke er direkte sammenlignbare med forslaget for 2020 og satsene for 2019 er derfor ikke gjengitt i tabellen.

3 Gruppe b: Varebiler klasse 2. For varebiler er det lagt opp til overgang til WLTP i 2021. I 2020 vil varebiler avgiftslegges basert på NEDC-verdier. Følgende andeler av personbilsatsene refererer til satsene for bruktimporterte personbiler med utslipp målt etter NEDC: Høyeste trinn i CO 2 -komponenten gjelder ikke for gruppe b, nest høyeste trinn er på 25 pst. av avgiften for personbiler og øvrige trinn er på 30 pst. av avgiften for personbiler.

4 Gruppe c: Campingbiler. For campingbiler er det lagt opp til overgang til WLTP i 2021. I 2020 vil campingbiler avgiftslegges basert på NEDC-verdier. Oppgitt andel på 22 pst. av personbilsatsene refererer til satsene for bruktimporterte personbiler med utslipp målt etter NEDC. Ilegges ikke NO X -komponent.

5 Gruppe f: Motorsykler. Kjøretøy der CO 2 -utslipp ikke er registrert, ilegges stykkavgift og avgift på motoreffekt i tillegg til avgift på slagvolum.

6 Gruppe j: Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er montert i fartsretningen. Høyeste trinn i CO 2 -komponenten gjelder ikke for gruppe j. Ilegges ikke NO X - komponent.

7 Avgiften som den enkelte forsikring utløser, beregnes ut fra de avgiftsatser som gjaldt da forsikringen startet å løpe. For forsikringer som er tegnet eller hadde hovedforfall før 1. mars 2019 gjelder 2018-satser. For forsikringer som tegnes eller har hovedforfall fra 1. mars 2019 til 29. februar 2020 gjelder 2019-satser. For forsikringer som tegnes eller har hovedforfall etter 1. mars 2020 gjelder 2020-satser.

8 Bensin som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.

9 Diesel som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.

10 Bioetanol omsatt utenfor omsetningskravet er i 2019 unntatt veibruksavgift.

11 Biodiesel omsatt utenfor omsetningskravet er i 2019 unntatt veibruksavgift.

12 Redusert sats og fritak i CO 2 -avgiften for fiske og fangst i nære farvann oppheves fra 2020. Det innføres samtidig en kompensasjonsordning for å bidra til og lette omstillingen til næringen.

Kilde: Finansdepartementet.

1.7 Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter

Tabell 1.6 gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig sektor som mottar inntektene fra hver hovedgruppe. De samlede skatte- og avgiftsinntektene er anslått til 1 437 mrd. kroner i 2019. Av dette tilfaller om lag 85 pst. staten, i overkant av 13 pst. kommunene og om lag 2 pst. fylkeskommunene.

Det meste av kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter kommer fra inntekts- og formuesskatt fra personlige skattytere. Av statens skatte- og avgiftsinntekter kommer om lag 35 pst. fra merverdiavgift, særavgifter og toll. Om lag 27 pst. av statens skatte- og avgiftsinntekter kommer fra personlige skattytere, mens om lag 23 pst. kommer fra etterskuddspliktige samt arbeidsgiveravgift i Fastlands-Norge. Om lag 11 pst. av statens inntekter i 2019 kommer fra skatter og avgifter i petroleumssektoren. Andre skatter og avgifter til staten inkludert finansskatt utgjør om lag 4 pst.

Tabell 1.6 Påløpte skatter og avgifter fordelt på skattekreditorer. Anslag for 2019 1 . Mrd. kroner

I alt

Stat

Kommune

Fylke

Personlige skattytere

531,7

330,1

167,0

34,6

Skatt på alminnelig inntekt

292,8

104,5

153,8

34,6

Trinnskatt

72,7

72,7

-

-

Trygdeavgift

150,1

150,1

-

-

Formuesskatt

16,1

2,8

13,3

-

Bedrifter (etterskuddspliktige)

87,3

85,7

1,4

0,3

Inntektsskatt (medregnet kraftverk)

87,0

85,3

1,4

0,3

Formuesskatt

0,3

0,3

-

-

Finansskatt

4,5

4,5

Skatt på lønn

2,0

2,0

Skatt på overskudd

2,5

2,5

Eiendomsskatt

14,5

-

14,5

-

Arbeidsgiveravgift

195,3

195,3

-

-

Avgifter

422,8

422,8

-

-

Merverdiavgift

313,5

313,5

-

-

Særavgifter og toll

109,3

109,3

-

-

Petroleum

136,8

136,8

-

-

Skatt på inntekt

129,5

129,5

-

-

Avgift på utvinning mv.

7,3

7,3

-

-

Andre skatter og avgifter

44,4

43,8

0,7

Trygde- og pensjonspremier, andre stats- og trygderegnskaper 2

29,4

29,4

-

Skatt på utbytte til utenlandske

aksjonærer

4,4

4,4

-

-

Andre skatter og avgifter 3

10,7

10,0

0,7

-

Samlede skatter og avgifter

1 437,4

1 218,8

183,7

34,9

Herav direkte skatter

1 014,5

796,2

183,6

34,9

1 Tabellen tar ikke høyde for revisjonen av SSBs statistikk om offentlige finanser som er gjeldende fra publiseringen 20. september 2019.

2 Blant annet Statens pensjonskasse.

3 Herunder en del inntektsposter som grupperes som skatteinntekt i nasjonalregnskapet, men som ikke føres som skatteinntekt i statsbudsjettet.

Kilde: Finansdepartementet.