Prop. 1 LS

(2019–2020)

Skatter, avgifter og toll 2020

Statlig tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse finansieres normalt ved bevilgninger over statsbudsjettet. Enkelte statlige tjenester betales imidlertid helt eller delvis av brukerne gjennom gebyr eller sektoravgift. Disse betalingsordningene fastsettes av det enkelte departement som har ansvar for at tjenesten er tilgjengelig. Finansdepartementet har utarbeidet overordnede bestemmelser for statlig gebyr- og avgiftsfinansiering, som setter krav til innføring og bruk av slike betalingsordninger.

Gebyrer kan kreves for en klart definert tjeneste overfor betaleren, og skal ikke finansiere noe annet eller mer enn kostnaden av tjenesten. Dersom gebyret overstiger kostnaden, såkalt overprising, innebærer det en ekstra skattlegging av betaleren. Sektoravgifter skiller seg fra gebyrer ved at betalingen ikke har en direkte sammenheng med levering av tjenesten, og ved at flere betaler enn de som mottar tjenesten det enkelte år. Det er imidlertid et krav at sektoravgifter avgrenses til den sektoren eller næringen som nyter godt av tjenesten, for eksempel til enhetene innenfor et tilsynsområde. Ifølge bestemmelsene bør det utvises stor tilbakeholdenhet med å innføre sektoravgifter for å finansiere statlige utgifter.

Enkelte statlige betalingsordninger er de siste årene tatt inn på statsbudsjettet som gebyr eller sektoravgift. Det gjelder blant annet påslaget på nettariffen, som tilføres Enova, og forskningsavgiften på landbruksprodukter. Med sektoravgift og tilhørende utgiftsbevilgning kan Stortinget pålegge aktørene i en næring eller sektor å finansiere fellestiltak. Etter bestemmelsene om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering bør andre nærings- og sektorspesifikke betalingsordninger som hovedregel unngås. Ved at slike ordninger tas inn på statsbudsjettet som sektoravgift, vil den totale skatte- og avgiftsbelastningen synliggjøres bedre i statsbudsjettet. Videre vil endringer i sektoravgifter inngå i skatte- og avgiftsopplegget.

Selv om statens inntekter fra gebyrer og avgifter med sektorformål er redusert over en tiårsperiode, er gebyr- og avgiftsfinansiering fortsatt en betydelig finansieringskilde for statlig tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse. Figur 13.1 viser utviklingen i statens inntekter fra gebyr- og avgiftsfinansiering. Inntektene fra avviklede sektoravgifter fremkommer også av figuren.

Gebyrinntektene har gått markert ned siden 2006, mens avgiftsfinansieringen er svakt redusert. Av en samlet gebyr- og avgiftsfinansiering på om lag 9,9 mrd. kroner i 2018 sto gebyrinntektene for om lag 5 mrd. kroner, mens sektoravgifter utgjorde i underkant av 3,6 mrd. kroner og avgifter utenfor statsbudsjettet omtrent 1,3 mrd. kroner. Bompengefinansiering, lufthavnavgifter, kringkastingsavgiften, egenandeler i helsevesenet, låne- og garantigebyrer og mulkter eller straffegebyrer inngår ikke i disse tallene.

Siden 2006 er overprisede gebyrer redusert med til sammen om lag 2,0 mrd. 2019-kroner. I perioden 2014–2019 har de overprisede gebyrene blitt redusert med i underkant av 600 mill. kroner. Totalbildet er at statlige gebyrer nå er fastsatt langt mer kostnadsriktig enn tidligere. På noen områder er det fortsatt en del overprising, blant annet på rettsområdet og legemiddelområdet.

Det er avviklet sektoravgifter for til sammen omtrent 1,0 mrd. kroner siden 2006, blant annet matavgiftene og kystavgiften. Samlede inntekter fra sektoravgiftene er likevel ikke redusert fordi inntektene fra flere av de gjenværende sektoravgiftene har økt betydelig. Det skyldes for en stor del vekst i sektorene som bruker tjenestene, blant annet finansnæringen (tilsyn) og skipsfarten (lostjenester). I 2017 ble påslaget på nettariffen og forskningsavgift på landbruksprodukter tatt inn på statsbudsjettet. I figuren fremkommer det som vekst i sektoravgiftene og tilsvarende inntektsreduksjon fra avgifter utenfor statsbudsjettet.

Figur 13.1 Inntekter fra gebyrer, sektoravgifter og avgifter utenfor statsbudsjettet 2006–2019. Mrd. 2019-kroner

Figur 13.1 Inntekter fra gebyrer, sektoravgifter og avgifter utenfor statsbudsjettet 2006–2019. Mrd. 2019-kroner

1 Anslag.

Kilde: Finansdepartementet.

Oppgaver som i dag finansieres helt eller delvis av sektoravgifter, er blant annet sektorrettet tilsyn og kontroll, støtte til energisparing og klimatiltak, sektorrettet forskning og ressursovervåkning, lostjenesten, vilt- og fiskepleie, miljøtiltak på Svalbard og tiltak for å beskytte kulturminner. Tabell 13.1 gir en oversikt over innbetalte sektoravgifter i 2018 og anslag for inntektene i 2019 og 2020. For enkelte sektoravgifter er det anslått at inntekten øker på grunn av aktivitetsvekst eller videreføring av vedtatte satsinger. Statens samlede inntekter fra sektoravgifter anslås til i underkant av 3,8 mrd. kroner i 2020. Nedenfor er det redegjort for endringer i sektoravgifter og overprisede gebyrer som regjeringen foreslår i 2020.

Endringer i sektoravgiftene

Nasjonal kommunikasjonsenhet

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) vil i 2020 utføre en rekke nye oppgaver knyttet til etablering av 5G i Norge, blant annet arbeid med tildeling av frekvensressurser. Det er behov for flere årsverk innenfor spektrumsforvaltning, teknologi, samfunnsanalyse, konkurransevurdering og jus. Regjeringen foreslår derfor å øke utgiftene til Nkom. For å finansiere denne utgiftsøkningen foreslår regjeringen å øke sektoravgiften med om lag 9 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale av saken i Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

Finanstilsynet har fått en rekke nye oppgaver, særlig som følge av utvikling av nytt regelverk i EU/EØS. Regjeringen foreslår derfor å øke utgiftene til tilsynets IKT-utvikling, arbeid mot hvitvasking og terror, tilsyn med verdipapirmarkedet mv. Finanstilsynet finansieres hovedsakelig gjennom en sektoravgift som betales av bedriftene i finanssektoren. For å finansiere denne utgiftsøkningen foreslår regjeringen å øke sektoravgiften med om lag 16 mill. kroner bokført i 2020. Det vises til nærmere omtale av saken i Prop. 1 S (2019–2020) for Finansdepartementet .

Ny sektoravgift – Beredskapstilsyn og tilsyn med damsikkerhet

Inntektene fra gebyrer for beredskapstilsyn og tilsyn med damsikkerhet under Olje- og energidepartementet føres i dag på kapittel 4820 Norges vassdrags- og energidirektorats post 01 Gebyrinntekter. Med utgangspunkt i Finansdepartementets rundskriv R-112/15 Bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering , er det foretatt en gjennomgang av grunnlaget for fakturering av Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) tilsynsordninger og avgrensning mellom gebyrer og sektoravgifter. Gjennomgangen har blant annet vist at utformingen av dagens gebyrer ikke synes å tilfredsstille bestemmelsene i R-112/15. Gebyrene beregnes og innkreves av NVE én gang i året fra alle aktører som omfattes av tilsynsvirksomheten, og skal betales uavhengig om det faktisk er gjennomført tilsynsaktiviteter hos den enkelte aktør. Gebyret til den enkelte aktør er altså ikke betaling for en faktisk levert tjeneste. Det vil heller ikke være hensiktsmessig å fakturere aktørene basert på faktisk utførte tilsyn. En slik ordning vil føre til at enkelte aktører får uforholdsmessig store utgifter dersom de skulle bli utpekt til kontroll. Videre har NVE en rekke tilsynsaktiviteter som ikke direkte kan henføres til én enkelt aktør i sektoren, men som likevel bør finansieres av sektoren.

Regjeringen foreslår at gebyrene omdannes til en sektoravgift på kap. 5582 Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet, ny post 72 Beredskapstilsyn og tilsyn med damsikkerhet. Gjennomgangen viser også at direktoratets kostnader ved tilsyn er høyere enn det som blir krevet inn gjennom dagens gebyrer. Regjeringen foreslår derfor at den nye avgiften økes med 5 mill. kroner bokført i 2020, slik at avgiftsnivået bedre reflekterer de faktiske kostnadene ved tilsyn.

Tabell 13.1 Bokførte inntekter fra sektoravgifter, regnskap og anslag. Mill. kroner

Kap.

Post

Regnskap 2018

Anslag 2019

Anslag 2020

5568

Kulturdepartementet

71

Årsavgift – stiftelser

24,6

24,2

24,1

73

Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS

43,0

41,2

44,4

74

Avgift – forhåndskontroll av kinofilm

4,9

5,5

5,5

75

Kino- og videogramavgift

36,8

32,0

32,0

5570

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

70

Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 1

209,9

239,5

247,9

5571

Arbeids- og sosialdepartementet

70

Petroleumstilsynet – sektoravgift

101,0

122,1

119,2

5572

Helse- og omsorgsdepartementet

70

Legemiddeldetaljistavgift 2

61,3

63,0

62,7

72

Avgift utsalgssteder utenom apotek

5,9

4,9

5,7

73

Legemiddelleverandøravgift 3

174,9

207,5

211,0

74

Tilsynsavgift

0

3,8

3,8

75

Sektoravgift tobakk 4

15,0

15,0

5574

Nærings- og fiskeridepartementet

71

Avgifter immaterielle rettigheter

157,1

154,5

164,3

72

Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

27,8

29,6

29,6

73

Årsavgift Merkeregisteret

8,8

8,6

8,6

74

Fiskeriforskningsavgift

271,8

260,5

267,3

75

Tilsynsavgift Justervesenet

48,5

49,6

49,7

5576

Landbruks- og matdepartementet

70

Forskningsavgift landbruksprodukter

165,1

158,9

170,0

72

Jeger- og fellingsavgifter 5

100,7

95,0

90,0

5577

Samferdselsdepartementet

74

Sektoravgifter Kystverket

841,9

851,7

814,5

5578

Klima- og miljødepartementet

70

Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond

20,6

19,7

20,7

72

Fiskeravgifter

17,5

20,0

19,5

73

Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet 6

695,8

670,0

690,0

5580

Finansdepartementet

70

Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

388,7

418,4

445,7

5582

Olje- og energidepartementet

70

Bidrag til kulturminnevern 7

0,1

1,5

0,0

71

Konsesjonsavgifter fra vannkraft-

utbygging

161,5

171,5

171,5

72

Beredskapstilsyn og tilsyn med damsikkerhet 8

50,0

Sum sektoravgifter

3 568,2

3 668,2

3 762,7

1 Flyttet fra Samferdselsdepartementet i 2019.

2 Legemiddelomsetningsavgift til og med 2018.

3 Legemiddelkontrollavgift til og med 2018.

4 Innført fra 1. januar 2019.

5 Overført fra Klima- og miljødepartementet i 2019.

6 Overført fra Olje- og energidepartementet i 2019.

7 Bidraget innkreves ved fornyelse eller revisjon av den enkelte konsesjon. Innbetalt beløp vil variere i tråd med dette.

8 Forslag til ny sektoravgift i 2020. Tidligere ført som gebyrer under Norges vassdrags- og energidirektorat.

Kilde: Finansdepartementet.