16.1 Skatteloven §§ 5-60 og 6-40

For selskap som driver utvinning og rørledningstransport av petroleum (petroleumsvirksomhet), regnes rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av petroleumsskatt etter ordinær avregning som inntekt, jf. skatteloven § 5-60, og er dermed skattepliktig. Ved for lite innbetalt petroleumsskatt ved avregningen (restskatt) følger det på den annen side ikke eksplisitt av skatteloven § 6-40 femte ledd bokstav b at det er fradragsrett for rentetillegget. Fastsettelsen av rentesatsen, jf. skattebetalingsforskriften § 11-5-8, synes likevel å være basert på en forutsetning om at tillegget skal være fradragsberettiget. I motsetning til rentetillegget ved restskatt, er rentetillegget ved for lite innbetalt skatt etter petroleumsskatteloven ved vedtak om endring, egenretting mv., eksplisitt fradragsberettiget etter skatteloven § 6-40 femte ledd bokstav c. Forarbeidene begrunner ikke forskjellen i fradragsrett mellom bokstavene b og c, og departementet antar at historiske regelendringer i ulike lover har ført til dagens ulike utforming av bestemmelsene. I praksis har det vært uklart om det er fradragsrett for renter etter skatteloven § 6-40 femte ledd bokstav b. Uten fradragsrett for rentetillegget ved restskatt vil skattereglene på dette punktet være asymmetriske for petroleumsselskaper. Departementet foreslår derfor å presisere i lovteksten at rentetillegget på petroleumsselskapenes restskatt er fradragsberettiget. Forslaget sikrer petroleumsselskapene renter etter skatt på alle skattebetalinger.

Etter petroleumsskatteloven er det to grupper skattepliktige. Det er skattepliktige som har ordinær skatteplikt etter petroleumsskatteloven (som hjemmelslov for skatteplikt), og skattepliktige som er særskattepliktige for petroleumsvirksomheten etter petroleumsskatteloven § 5 (det vil si petroleumsselskaper). Videre kan petroleumsselskaper som driver særskattepliktig petroleumsvirksomhet, også drive virksomhet mv. på land. Departementet foreslår enkelte presiseringer for å gjøre dette skillet tydeligere i skatteloven §§ 5-60 og 6-40 femte ledd bokstav b og c.

Endringene antas ikke å ha administrative eller økonomiske konsekvenser.

Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven §§ 5-60 og 6-40 femte ledd bokstav b og c.

16.2 Skatteloven § 8-5

Endringene i skatteloven § 8-5 ved lov 20. desember 2018 nr. 102 innebar blant annet at inntekts- og fradragsføring knyttet til eiendeler i kollektivporteføljen og investeringsvalgporteføljen (kundemidlene) i livsforsikrings- og pensjonsforetak skal foretas i samsvar med regnskapslovgivningen. Skattemessige verdier for eiendeler i kundeporteføljen tilsvarer dermed regnskapsmessige verdier. Endringene fikk virkning fra og med inntektsåret 2018.

Fusjon eller fisjon kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter reglene i skatteloven kapittel 11. Der et livsforsikrings- eller pensjonsforetak inngår som overtakende selskap i en slik fusjon eller fisjon, kan regnskapsmessige (og skattemessige) verdier for eiendeler som er overført til det overtakende selskapet skille seg fra den verdien som ble lagt til grunn i det overdragende selskapet. I § 8-5 sjette ledd annet punktum ble det derfor inntatt en bestemmelse om at differansen skal beskattes eller komme til fradrag i det overtakende selskapet, jf. Prop. 1 LS (2018–2019) punkt 7.4.9.

Heleide datterselskap som er knyttet til kundemidlene er innmålt i livsforsikrings- eller pensjonsforetak etter egenkapitalmetoden, det vil i praksis si til markedsverdi. Ved innfusjonering av datterselskap i livsforsikrings- eller pensjonsforetak vil verdien av datterselskapet som innfusjoneres dermed allerede være regnskapsført til markedsverdi i livsforsikrings- eller pensjonsforetaket. Det er derfor ikke riktig å inntekts- eller fradragsføre differansen mellom livsforsikrings- eller pensjonsforetakets regnskapsmessige (og skattemessige) verdier for eiendeler som er fusjonert inn i det overtakende selskapet og de skattemessige verdiene for de samme eiendelene som ble lagt til grunn i datterselskapet. En slik inntekts- eller fradragsføring ville bryte med prinsippet om at kundemidlene ikke skal beskattes.

Departementet foreslår derfor å presisere i skatteloven § 8-5 sjette ledd at ved innfusjonering av datterselskap i livsforsikrings- eller pensjonsforetak skal differansen mellom regnskapsmessige verdier for eiendeler som inngår i kollektivporteføljen og investeringsvalgporteføljen og som er fusjonert inn i det overtakende selskapet og skattemessige verdier for de samme eiendelene som ble lagt til grunn i det overdragende selskapet ikke beskattes eller komme til fradrag i det overtakende selskapet.

Endringene foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2018.

Det vises til forslag til nytt tredje punktum i skatteloven § 8-5 sjette ledd.

16.3 Overgangsregler til skatteloven § 8-5

Endringene i bestemmelsene i skatteloven § 8-5 om skattlegging livsforsikrings- og pensjonsforetak som ble vedtatt ved lov 20. desember 2018 nr. 102 (se punkt 16.2), innebar at gevinst og tap på urealiserte eiendeler i kollektivporteføljen og investeringsvalgporteføljen (kundemidlene) skulle tas til inntekt eller føres til fradrag i inntektsåret 2018 jf. overgangsreglene under VI til tredje ledd.

Overgangsreglenes tredje ledd første og annet punktum lyder:

«For inntektsåret 2018 fastsettes skattemessige verdier og forpliktelser per 31. desember 2018 i tråd med regnskapsreglene, for så vidt gjelder eiendeler som forvaltes i investeringsvalg- eller kollektivportefølje i livsforsikringsforetak og pensjonsforetak. Endringen av skattemessige verdier mv. er skattepliktig eller fradragsberettiget for inntektsåret 2018.»

Generelt foretas endringer av skattemessige verdier ved utløpet av et inntektsår, og endringene måles i forhold til de skattemessige verdiene ved utløpet av foregående inntektsår. Differansen mellom de skattemessige verdiene ved utløpet av inntektsåret og de skattemessige verdiene ved utløpet av foregående inntektsår vil reflekteres i skattepliktig inntekt, gjennom avskrivninger, kapitalgevinst mv.

Overgangsregelen innebærer at livsforsikrings- og pensjonsforetak skal fastsette skattemessige verdier for inntektsåret 2018 i samsvar med regnskapet, for så vidt gjelder eiendeler i kundemidlene. Differansen mellom skattemessige verdier ved utløpet av 2018 og de skattemessige verdiene ved utløpet av 2017 skal tas til inntekt eller føres til fradrag.

Det er et hovedprinsipp at kundemidlene ikke skal beskattes i livsforsikrings- og pensjonsforetak. Etter skatteloven § 8-5 fjerde ledd, slik den lyder etter endringene i 2018, skal skattlegging av inntekter (verdiendringer) i kundemidlene foretas løpende i samsvar med regnskapet. Disse verdiendringene vil bli avsatt til forsikringsfond for å dekke kundeforpliktelsen. Dermed oppnås et korresponderende skattemessig fradrag.

Verdiendringer som er tilkommet gjennom inntektsåret 2018 skal i utgangspunktet skattlegges etter overgangsregelen. Dermed inkluderes disse verdiendringene i utgangspunktet to ganger i inntektsskattegrunnlaget, mens det korresponderende avsetningsfradraget bare gjøres en gang. I praksis må de løpende regnskapsmessige verdiendringene som er oppstått i løpet av inntektsåret 2018 og som inngår i det regnskapsmessige resultatet for eiendelene kollektiv- og investeringsvalgsporteføljen derfor trekkes fra (eller legges til) ved beregning av skattepliktig inntekt etter overgangsregelen.

Forståelsen av overgangsregelen som er omtalt ovenfor, er etter det departementet kjenner til, lagt til grunn av de fleste av foretakene som overgangsregelen gjelder for. Likevel har et fåtall foretak lagt til grunn ved egenfastsettingen for 2018 at det først skal fastsettes skattemessige verdier for inntektsåret 2018 i tråd med de opphevede reglene om beskatning av livsforsikrings- og pensjonsforetak som gjaldt for innntektsåret 2017 og deretter nye skattemessige verdier for inntektsåret 2018 i tråd med de gjeldende reglene. Differansen mellom tenkte og reelle skattemessige verdier skal så inntekts- eller fradragsføres. Denne tolkningen av bestemmelsen er ikke riktig. For å unngå mulig uklarhet rundt dette spørsmålet, foreslår departementet en presisering i overgangsregelens tredje ledd.

Endringen foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2018.

Departemenet viser til forslag til endring i annet punktum i overgangsreglene under IV til III tredje ledd i lov 20. desember 2018 nr. 102.

16.4 Skatteloven § 8-11

Skatteloven § 8-11 gir bestemmelser om lovlige eiendeler innenfor rederiskatteordningen. Ved lov 20. desember 2016 nr. 111 ble § 8-11 første ledd endret slik at bestemmelsen omfatter vindmøllefartøyer, jf. bokstav i. Flere steder i § 8-11 for øvrig mangler det henvisning til bokstav i. Departementet foreslår å rette dette opp.

I skatteloven § 8-11 første ledd bokstav d er det vist til vilkårene for særskilt rederibeskatning. Det er vist til skatteloven §§ 8-12 og 8-13. Bestemmelsen i § 8-12 ble endret i 2007, og omhandler nå bindingstid i ordningen og valg om å tre inn i ordningen for selskap i konsern. Departementet foreslår derfor å fjerne henvisningen i skatteloven § 8-11 første ledd bokstav d til § 8-12 i samme lov.

Det foreslås også enkelte mindre redaksjonelle endringer i skatteloven § 8-11.

Endringene foreslås å tre i kraft straks.

Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 8-11.

16.5 Lovendringer som følge av sammenslåing av fylkene Troms og Finnmark

Det er flere bestemmelser i skattelovgivningen som gir særlige regler for Finnmark og de nordligste kommunene i Troms («Nord-Troms»). Av Stortingets vedtak 8. juni 2017 om regionreformen følger at fylkene Troms og Finnmark skal slås sammen fra 1. januar 2020. Det sammenslåtte fylket skal hete Troms og Finnmark.

Dette gjør at det er behov for å justere ordlyden i de aktuelle bestemmelsene i skattelovgivningen. Departementet mener at det i de fleste tilfellene vil være mest hensiktsmessig å angi bestemmelsenes geografiske virkeområde gjennom henvisning til gjeldende, offisielle, administrative enheter som fylker og kommuner, i stedet for å henvise til geografiske områder som «Nord-Troms». Fylkessammenslåingen tilsier imidlertid at det vil være upraktisk å angi alle kommuner som er omfattet. Departementet foreslår på denne bakgrunn at virkeområdet angis ved å avgrense mot de kommunene i det nye fylket Troms og Finnmark som ikke er omfattet. Departementet foreslår en annen løsning for petroleumsskatteloven § 3b, se nedenfor.

I det følgende gis det merknader til de aktuelle bestemmelsene i skatte- og avgiftslovgivningen.

Endringene som foreslås medfører ingen endringer i bestemmelsenes geografiske virkeområde sammenlignet med gjeldende regler, og vil ikke ha administrative eller økonomiske konsekvenser.

Skatteloven §§ 3-1, 8-1 og 15-5

Skatteloven § 3-1 syvende ledd siste punktum gir departementet forskriftshjemmel til å bestemme at medlemmer av Stortinget og regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere kan frasi seg skattemessige fordeler som gjelder for bosatte i dette området. Videre er det en bestemmelse i skatteloven § 8-1 syvende ledd som gir skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms et særskilt fradrag i næringsinntekten. Dessuten er det i skatteloven § 15-5 fastsatt regler for særskilt fradrag i alminnelig inntekt i Finnmark og Nord-Troms.

Departementet foreslår at ordlyden i disse bestemmelsene justeres i samsvar med løsningen som er beskrevet foran. Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 3-1 syvende ledd siste punktum, § 8-1 syvende ledd første punktum, overskriften til § 15-5 og bestemmelsens første ledd første punktum.

Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.

Merverdiavgiftsloven § 6-6 første ledd

Merverdiavgiftsloven § 6-6 første ledd gir fritak for omsetning av elektrisk kraft mv. til husholdningsbruk «i fylkene Finnmark, Troms og Nordland». Departementet foreslår at lovteksten justeres som følge av sammenslåingen slik at fritaket gjelder fylkene «Troms og Finnmark og Nordland». Det vises til forslag til endring i merverdiavgiftsloven § 6-6 første ledd. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2020.

Skattebetalingsloven § 8-2 annet ledd

Skattebetalingsloven § 8-2 annet ledd fastsetter at inntektsfradrag etter skatteloven § 15-5 om særskilt fradrag i alminnelig inntekt i Finnmark og Nord-Troms bare skal belastes staten. Departementet foreslår at lovteksten justeres som følge av at fylkene Troms og Finnmark slås sammen fra 1. januar 2020. Det vises til forslag til endring i skattebetalingsloven § 8-2 annet ledd. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2020.

Petroleumsskatteloven § 3b tredje punktum mv.

Finnmark fylke og kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen i Troms fylke er det geografiske virkeområdet for de særlige avskrivningsreglene i petroleumsskatteloven § 3b tredje punktum. Som følge av at fylkene Troms og Finnmark slås sammen fra 1. januar 2020 foreslår departementet å tilpasse ordlyden i petroleumsskatteloven § 3b tredje punktum. Endringen har ingen materielle eller økonomiske virkninger. I Prop. 134 L (2018–2019) er det som følge av fylkessammenslåingen foreslått å endre ordlyden i finnmarksloven slik at «Finnmark fylke» skal erstattes med bare «Finnmark». Videre er det foreslått å presisere i finnmarksloven § 2 at det med Finnmark menes det området som utgjorde Finnmark fylke 1. juli 2006. Departementet foreslår at «Finnmark» i petroleumsskatteloven § 3b tredje punktum skal forstås som det samme området som i dag er Finnmark fylke.

For å forbedre lovteknikken i petroleumsskatteloven § 3 foreslås noen mindre justeringer av nummereringen i bestemmelsen. Departementet foreslår at bokstavnummereringen under bokstavene d og e endres til arabertall.

Departementet viser til forslag til endringer i petroleumsskatteloven § 3. Det foreslås at endringene trer i kraft 1. januar 2020.

16.6 Eigedomsskattelova

I 2018 vedtok Stortinget nye regler for eiendomsskatt på verk og bruk. Selve kategorien «verk og bruk» opphørte som egen kategori i eiendomsskatten. Formålet med dette var at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner skulle fritas for eiendomsskatt fra 2019.

Et av de nye utskrivingsalternativene var «kraftverk». I forslaget i Prop. 1 LS (2017–2018) kommer det frem at vannkraftanlegg ikke var omfattet av endringsforslaget. Vannkraftanlegg skulle dermed behandles på samme måte som før for eiendomsskatteformål.

Etter endringen av eigedomsskattelova §§ 3 første ledd bokstav c, d, g, og 4 annet ledd er utskrivingsalternativet kraftanlegg ved en inkurie kalt «kraftverk». Kraftverk er et snevrere begrep enn kraftanlegg, jf. blant annet definisjonen i skatteloven § 18-1 annet ledd. Eigedomsskattelova § 8 B som angir skattegrunnlaget for kraftanlegg, er uendret. Det samme gjelder reglene om formuesverdien for kraftanlegg i skatteloven § 18-5 som eiendomsskatten beregnes utfra. Også forslaget i Prop. 1 LS (2017–2018) punkt 7.1 omtaler kraftanlegg, og ikke kraftverk.

Ut i fra sammenhengen i regelverket vil dette si at det i praksis ikke er mulig å skrive ut eiendomsskatt kun på kraftverket. Den foreslåtte endringen vil bidra til klargjøring på dette punkt.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks. Det vises til forslag til endringer i eigedomsskattelova §§ 3 første ledd bokstav c, d, g og h annet ledd.

16.7 Skatteloven § 2-13

Ved endringslov 21. juni 2019 nr. 34 ble det vedtatt endringer i reglene om ektefellebeskatning i skatteloven. Endringene gikk blant annet ut på å oppheve hovedregelen om beskatning av alminnelig inntekt under ett, jf. Prop. 115 LS (2018–2019) punkt 6.2.1. Disse endringene skal tre i kraft med virkning fra 1. januar 2020.

Ved en inkurie ble det ikke foretatt nødvendige tilpasninger i skatteloven § 2-13 til endringene i ektefellebeskatningen. Skatteloven § 2-13 første ledd bokstav a og b inneholder regler om fordeling av skatt mellom ektefeller som skattlegges under ett for alminnelig inntekt. Fordelingsreglene vil ikke ha noen funksjon som følge av opphevelse av sambeskatning av alminnelig inntekt. I tillegg henviser bestemmelsens første ledd til lovtekst som er vedtatt opphevet. Departementet foreslår at dette rettes. Det vises til forslag til endring i skatteloven § 2-13. Endringen foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.