Prop. 1 LS

(2019–2020)

Skatter, avgifter og toll 2020

3.1 Innledning og sammendrag

Alle som har en fjernsynsmottaker i bruk, er pliktig til å betale kringkastingsavgift. Det er Stortinget som fastsetter avgiften, jf. kringkastingsloven § 6-4. For 2019 er kringkastingsavgiften 3 039 kroner, inkludert merverdiavgift.

Det er bred enighet om at dagens kringkastingsavgift ikke er tilpasset utviklingen i medievaner, og må erstattes av en annen finansieringsform. Regjeringen varslet i Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand at kringkastingsavgiften skal avvikles fra 1. januar 2020, og erstattes med finansiering over statsbudsjettet. I meldingen fremgår det at NRKs virksomhet i 2020 skal finansieres ved at personfradraget reduseres tilsvarende NRKs anslåtte inntektsnivå i 2020 dersom kringkastingsavgiften skulle vært videreført, fratrukket reduserte kostnader ved at lisensinnkrevingen avvikles.

I Innst. 365 S (2018–2019) sluttet Stortingets familie- og kulturkomité seg til at kringkastingsavgiften avvikles fra 1. januar 2020, og at NRK i 2020 finansieres over statsbudsjettet ved å redusere personfradraget. Samtidig skal merverdiavgiftsloven endres slik at NRK fortsatt vil ha fradrag for inngående merverdiavgift.

Regjeringen foreslår å redusere personfradraget mindre enn det som er nødvendig for at omleggingen skal være provenynøytral, samtidig som skattefradraget for pensjonsinntekt økes for at det fortsatt ikke skal betales skatt av minste pensjonsnivå. Dette gir en samlet skattelettelse på 605 mill. kroner påløpt og 485 mill. kroner bokført sammenlignet med en provenynøytral omlegging. For at NRK fortsatt skal ha rett til fradrag for inngående merverdiavgift, foreslår regjeringen at det beregnes merverdiavgift på overføringen til NRK.

Mange vil med regjeringens forslag komme godt ut av omleggingen. Det gjelder spesielt husholdninger med én skattyter som betaler kringkastingsavgift i 2019. Minstepensjonister vil fortsatt ikke betale skatt etter omleggingen og får økt sin disponible inntekt tilsvarende kringkastingsavgiften. For de fleste husholdninger med to skattytere vil omleggingen gi om lag uendret disponibel inntekt.

Å finansiere NRK gjennom skattesystemet er enkelt, effektivt og fjerner behovet for en særskilt og kostnadskrevende innkrevingsordning for kringkastingsavgiften. Dermed kan NRKs lisenskontor i Mo i Rana avvikles. For å kompensere for bortfallet av arbeidsplasser ved lisenskontoret foreslår regjeringen å øke bevilgningene til Nasjonalbibliotekets virksomhet i Mo i Rana. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntekståret 2020 §§ 6-3 og 6-5. Det vises videre til forslag til endringer i skatteloven § 16-1 tredje ledd tredje punktum, merverdiavgiftsloven § 5-7 og kringkastingsloven § 6-4. Endringene i skatteloven foreslås å tre i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2020. Endringene i merverdiavgiftsloven og kringkastingsloven foreslås å tre i kraft 1. januar 2020.

3.2 Vurderinger og forslag

3.2.1 Endringer i personfradraget

NRKs økonomiske rammer for 2020 skal i tråd med Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand og Innst. 365 S (2018–2019) ta utgangspunkt i NRKs inntekter fra kringkastingsavgiften i 2019, justert med lønns- og prisvekst, fratrukket et effektiviseringskrav på 0,5 pst. Det skal også tas hensyn til at NRK får lavere kostnader når innkrevingen av kringkastingsavgiften avvikles. Den statlige bevilgningen til NRKs kringkastingsvirksomhet er omtalt i Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet.

Finansieringen av NRKs virksomhet skal i tråd med Innst. 365 S (2018–2019) dekkes inn ved å redusere personfradraget. En provenynøytral omlegging innebærer at personfradraget må reduseres slik at den maksimale skatteøkningen isolert sett utgjør om lag 3 400 kroner for en husholdning med to skattytere. Til sammenligning ville videreføring av dagens ordning med kringkastingsavgift belastet husholdningen med om lag 3 100 kroner i 2020.

Regjeringen vil begrense reduksjonen i disponibel inntekt som følge av en provenynøytral omlegging for de det gjelder. Det foreslås derfor at personfradraget reduseres slik at en husholdning med to skattytere, som betaler kringkastingsavgift, kommer om lag uendret ut. Regjeringens forslag om å lønnsjustere personfradraget bidrar også til å begrense nedgangen i personfradraget. Samlet lettelse sammenlignet med en provenynøytral omlegging av finansieringen av NRK anslås til 455 mill. kroner påløpt og 365 mill. kroner bokført i 2020.

Samlet foreslås det at personfradraget reduseres til 51 300 kroner i 2020, jf. punkt 4.1.4. Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2020 § 6-3.

3.2.2 Endringer i skattefradraget for pensjonister

Etter gjeldende regler betaler ikke enslige pensjonister med minstepensjon (om lag 207 200 kroner i 2020) skatt. For at det fortsatt ikke skal betales skatt på minste pensjonsnivå etter reduksjonen i personfradraget, foreslår regjeringen å øke det særskilte skattefradraget for pensjonsinntekt med 1 430 kroner sammenlignet med referansesystemet for 2020, til 32 330 kroner. Enslige og ektepar med kun minstepensjon får dermed ingen skatteøkning som følge av at NRK skattefinansieres fra 2020. I tillegg foreslås det at satsen for nedtrapping av fradraget i trinn 1 økes fra 15,3 til 16,7 pst. Satsøkningen innebærer at økningen i skattefradraget fases ut i løpet av nedtrappingen i trinn 1. Pensjonister med pensjonsinntekt fra minstepensjon og opp til om lag 306 000 kroner (innslagspunktet i trinn 2 for nedtrapping av fradraget) får helt eller delvis glede av økningen i skattefradraget.

De foreslåtte endringene i det særskilte skattefradraget i pensjonsinntekt innebærer en lettelse for pensjonistgruppen samlet på om lag 225 mill. kroner påløpt og 180 mill. kroner bokført i 2020.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntekståret 2020 § 6-5 første ledd. Det vises videre til forslag til endring av skatteloven § 16-1 tredje ledd tredje punktum. Endringen foreslås å tre i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2020.

3.2.3 Endringer i merverdiavgiftsloven

Omsetning og uttak av kringkastingstjenester som er finansiert av kringkastingsavgiften er i dag merverdiavgiftspliktig, men med redusert sats på 12 pst., jf. merverdiavgiftsloven § 5-7.

Merverdiavgift på kringkastingsavgiften ble innført 1. januar 2003. Det innebar at NRK måtte beregne merverdiavgift med redusert sats på kringkastingsavgiften. Samtidig fikk NRK rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester til bruk i kringkastingsvirksomheten. Bakgrunnen for innføringen av merverdiavgiftsplikten var «å fjerne den prisbarrieren som merverdiavgiften representerer for NRK ved valget mellom å utføre tjenester ved egne ansatte (egenproduksjon) eller å kjøpe tjenester fra andre (eksternproduksjon)», jf. side 34 Ot.prp. nr. 1 (2002–2003).

Den nye finansieringsordningen medfører usikkerhet om omfanget av NRKs fradragsrett for inngående merverdiavgift. Som ved innføringen av avgiftsplikten i 2003 er det også nå en forutsetning at merverdiavgiften skal være nøytral for NRKs beslutninger om egenproduksjon (uten avgift) og kjøp fra andre (med avgift). Regjeringen varslet i Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand at dette skulle løses ved å etablere en kompensasjonsordning for merverdiavgift.

Departementet foreslår at nøytral merverdiavgift for NRK sikres ved å videreføre merverdiavgiftsplikten. Alternativet, som er å opprette en særskilt kompensasjonsordning for NRK, vil bli komplisert og øke de administrative kostnadene for NRK og staten. NRKs merverdiavgiftsplikt foreslås videreført ved å endre merverdiavgiftsloven § 5-7, slik at NRK plikter å beregne merverdiavgift med redusert sats på statlige tilskudd som mottas for å finansiere allmennkringkastingstjenester. Med allmennkringkastingstjenester menes alle tjenester som tilbys av NRK i henhold til selskapets allmennkringkastingsoppdrag.

Lovforslaget innebærer at merverdiavgiftsloven § 5-7 blir en bestemmelse som både hjemler merverdiavgiftsplikten for det statlige tilskuddet, og samtidig regulerer at merverdiavgiften skal beregnes med redusert sats.

Det vises til forslag til endring av merverdiavgiftsloven § 5-7.

3.2.4 Endringer i kringkastingsloven

I kringkastingsloven § 6-4 fremgår det at:

«Virksomheten i Norsk rikskringkasting AS finansieres ved kringkastingsavgift, salgsinntekter m.v. Virksomheten kan ikke​ finansieres ved reklame​ i NRKs allmennkanaler eller tekstfjernsyn. Kringkastingsavgift fastsettes av Stortinget.»

NRK skal fra 1. januar 2020 finansieres over statsbudsjettets utgiftsside samtidig som kringkastingsavgiften oppheves. Bestemmelsen om finansering mv. i kringkastingsloven § 6-4 må dermed endres. Departementet foreslår at «kringkastingsavgift» i bestemmelsens første punktum erstattes med «statlige tilskudd». I tillegg foreslår departementet at siste punktum, om fastsettelse av kringkastingsavgift, oppheves.

3.3 Administrative og økonomiske konsekvenser

Regjeringens forslag er en forenkling for privatpersoner og bedrifter og medfører ikke økte administrative kostnader for Skatteetaten. Når kringkastingsavgiften avvikles, slipper alle som i dag betaler kringkastingsavgift å forholde seg til en faktura som kommer to ganger i året. Omgåelse blir ikke lenger mulig, og kontroll av lisensbetaling blir overflødig, slik at NRKs lisenskontor i Mo i Rana kan avvikles. Statens innkrevingssentral (SI) vil heller ikke lenger ha oppgaver ved innkrevingen. Samlet direkte innsparing som følge av omleggingen er om lag 139 mill. kroner. For å kompensere for bortfallet av arbeidsplasser i Mo i Rana foreslår regjeringen å øke overføringene til Nasjonalbibliotekets virksomhet i Mo i Rana. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet.

Den nye finansieringsmodellen innebærer at alle personer med en viss inntekt bidrar til å finansiere NRK gjennom redusert personfradrag i inntektsskatten for personer. Dette skjer automatisk ved tilpasset løpende skattetrekk og skatteoppgjør, uten at skattyter må foreta seg noe.

Regjeringen reduserer skattebelastningen ved å redusere personfradraget mindre enn en provenynøytral omlegging av finansieringen av NRK skulle tilsi, og ved å øke skattefradraget for pensjonsinntekt.

Forslagene til endringer i personfradraget og skattefradraget for pensjonister anslås samlet sett å redusere provenyet med om lag 680 mill. kroner påløpt og 545 mill. kroner bokført i 2020, inkludert lønnsjustering av personfradraget. Hvordan omleggingen slår ut for den enkelte skattyter avhenger av om personen har betalt kringkastingsavgift tidligere, personens inntekter og fradrag og antall personer i husholdningen som kringkastingsavgiften har vært delt mellom.

Husholdninger med én skattyter som har betalt kringkastingsavgift, kommer betydelig bedre ut enn om avgiften hadde blitt videreført. For denne gruppen (for eksempel aleneforsørgere med barn) vil omleggingen øke den disponible inntekten med minst om lag 1 500 kroner. Enslige pensjonister med pensjonsinntekt på minste pensjonsnivå (om lag 207 200 kroner) vil få økt disponibel inntekt tilsvarende det de slipper å betale i kringkastingsavgift, det vil si om lag 3 100 kroner.

De fleste husholdninger med to skattytere som i 2019 betaler kringkastingsavgift, vil få om lag uendret disponibel inntekt. En del husholdninger med to skattytere vil få økt disponibel inntekt, for eksempel hvis den ene ikke påvirkes fullt ut av reduksjonen i personfradraget. Husholdninger med to personer som er pensjonister, vil få økt disponibel inntekt dersom minst en av dem kun har pensjonsinntekt som er mindre enn om lag 300 000 kroner og de i dag betaler kringkastingsavgift. Har begge kun minstepensjon, berøres de ikke av skatteøkningen og får økt disponibel inntekt tilsvarende det de slipper å betale i kringkastingsavgift, som utgjør om lag 3 100 kroner.

Personer med særlig lav alminnelig inntekt (på grunn av lav bruttoinntekt og/eller høye fradrag) vil heller ikke bli påvirket av reduksjonen i personfradraget. En person med kun lønns- og trygdeinntekt og kun personfradrag og minstefradrag kan ha en inntekt på inntil om lag 93 300 kroner i 2020 uten å få økt skatt som følge av omleggingen. Det gjelder blant annet mange skoleelever og studenter.

Skattytere i deler av Troms og Finnmark (tiltakssonen) har 3,5 prosentenheter lavere skattesats på alminnelig inntekt enn resten av landet. Dette reduserer den isolerte skatteøkningen av lavere personfradrag med inntil om lag 250 kroner per person.

De som ikke betaler kringkastingsavgift i 2019, får heller ikke glede av at avgiften faller bort og vil kunne få økt skatt avhengig av nivået på inntekten og fradrag. Omleggingen medfører videre at bedrifter ikke lenger skal betale kringkastingsavgift. Det betyr lavere utgifter for bedriftene, og at administrasjonskostnadene ved å følge opp plikten til å betale kringkastingsavgift faller bort.

3.4 Ikrafttredelse

Endringene i merverdiavgiftsloven og kringkastingsloven foreslås å tre i kraft 1. januar 2020. Endringen i skatteloven foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.