Prop. 1 LS

(2019–2020)

Skatter, avgifter og toll 2020

5.1 Innledning

Regjeringen har satt ned formuesskattesatsen og økt bunnfradraget. Formuesskattesatsen er redusert fra 1,1 til 0,85 pst., mens bunnfradraget er økt fra 870 000 kroner til 1,5 mill. kroner (3 mill. kroner for ektepar). Det er innført en egen verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler mv. (inkludert næringseiendom), som i 2019 er 25 pst. Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler kommer norske eiere til gode og gjør det mer lønnsomt å kanalisere privat sparing til investeringer i næringsvirksomhet. Bankinnskudd og obligasjoner har ingen formell verdsettelsesrabatt, mens sekundærboliger har en verdsettelsesrabatt på 10 pst. Primærbolig har en verdsettelsesrabatt på 75 pst.

Samlet har endringene i formuesskatten bidratt til lettelser på om lag 7 mrd. kroner og til at det er blitt mer lønnsomt å spare. I dette budsjettet foreslår regjeringen endringer i formuesskattereglene for å fjerne utilsiktede tilpasningsmuligheter. Det skal ikke lenger være mulig å redusere formuesverdien av ikke-børsnoterte selskap ved å bruke de særskilte verdsettelsesreglene som gjelder for nystiftede selskap, jf. punkt 5.2. Det foreslås i tillegg å rette opp en skjevhet i formuesverdsettelsen av indirekte eid næringseiendom, jf. punkt 5.3. Disse endringene anslås til sammen å øke skatteinntektene med 490 mill. kroner på årsbasis.

Regjeringen vil videreføre formuesskattesatsen på 0,85 pst. og bunnfradraget på 1,5 mill. kroner (3 mill. kroner for ektepar). Nominell videreføring av bunnfradrag anslås å øke statens proveny med 13 mill. kroner påløpt og 10 mill. kroner bokført i 2020.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven §§ 4-13 og 4-19 og §§ 4-12 syvende ledd og 4-40. Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

5.2 Verdsettelse av nystiftede selskap

5.2.1 Innledning og sammendrag

Hovedregelen i formuesskatten er at skattepliktig formue skal verdsettes til omsetningsverdien 1. januar i skattefastsettingsåret (det vil si året etter inntektsåret). Ikke-børsnoterte aksjer i nystiftede selskap verdsettes i stedet til summen av aksjenes pålydende (aksjekapitalen fordelt på antall aksjer) og overkurs. Denne adgangen til å verdsette ikke-børsnoterte aksjer basert på aksjekapital og overkurs har gitt rom for uønskede tilpasninger som kan redusere formuesskattegrunnlaget betydelig. Formuesskattegrunnlaget reduseres ved slike tilpasninger fordi summen av aksjenes pålydende og overkurs i noen tilfeller gir kunstig lave formuesverdier.

Regjeringen foreslår derfor å oppheve den særskilte verdsettelsesregelen for nystiftede selskap. Forslaget vil medføre at samtlige ikke-børsnoterte aksjer i norske aksje- og allmennaksjeselskap skal verdsettes til aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi.

Etter departementets oppfatning vil dette også gi en mer ensartet verdsettelsesmetode for ikke-børsnoterte aksjer og dermed bidra til at like formuesobjekter i større grad enn i dag verdsettes likt.

I tillegg foreslås det endringer som fastslår at ikke-børsnoterte aksjer i selskap som har vært det overtakende selskapet i to spesifikke fusjonstilfeller skal verdsettes den 1. januar i skattefastsettingsåret, og ikke den 1. januar i inntektsåret. Forslaget vil føre til at verdioverføringer som følger av slike fusjoner, fanges opp ved formuesfastsettingen for det aktuelle inntektsåret, uavhengig av om det gjennomføres en kapitalendring ved fusjonen.

Det anslås at forslagene vil øke statens inntekter med 350 mill. kroner påløpt i 2019 og 100 mill. kroner påløpt i 2020. Provenyet bokføres i sin helhet i 2020. Forslagene vil kreve noe økt ressursbruk i Skatteetaten, og vil kunne medføre noe merarbeid for personlige aksjonærer i nystiftede selskap for det inntektsåret selskapet stiftes.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven §§ 4-13 og 4-19. Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

5.2.2 Gjeldende rett

Skattelovens hovedregel er at skattepliktig formue skal settes til omsetningsverdien av skattyters eiendeler med økonomisk verdi 1. januar i skattefastsettingsåret (det vil si året etter inntektsåret), med fradrag for gjeld. For ikke-børsnoterte aksjer er det imidlertid gitt særregler som avviker fra dette, både for verdsettelses metoden og verdsettelses tidspunktet .

For ikke-børsnoterte aksjer vil det vanligvis ikke eksistere et marked som gir grunnlag for å beregne en treffsikker omsetningsverdi. Ikke-børsnoterte aksjer verdsettes derfor normalt med utgangspunkt i aksjens forholdsmessige andel av selskapets skattemessige formuesverdi per 1. januar i inntektsåret, jf. skatteloven § 4-12 annet ledd. Selskapets skattemessige formuesverdi settes til dets samlede nettoformue etter skattelovens øvrige regler om beregning av brutto formue og gjeld, jf. skattelovforskriften § 4-12-2. På denne måten vil formuesverdien av aksjene reflektere de underliggende verdiene i selskapet.

For personlige aksjonærer er verdsettelsestidspunktet for ikke-børsnoterte aksjer normalt 1. januar i inntektsåret. Dette er begrunnet i praktiske hensyn. Et ikke-børsnotert selskap vil normalt fastsette den skattemessige formuesverdien av aksjene i selskapet ved innlevering av sin skattemelding (RF-1028, post 480). Selskapet har imidlertid leveringsfrist 31. mai i skattefastsettingsåret, mens den personlige aksjonærens leveringsfrist er en måned tidligere (30. april).

Selskapets skattemessige formuesverdi per 1. januar i skattefastsettingsåret er dermed ikke fastsatt på det tidspunktet aksjonæren skal levere sin skattemelding. Formuesverdien per 1. januar i inntektsåret (det vil si det foregående året) er derimot klar og kan forhåndsutfylles på aksjonærens skattemelding.

For selskapsaksjonærer skjer det ikke en tilsvarende forskyvning. Et ikke-børsnotert selskaps aksjer i andre selskap verdsettes på samme tidspunkt som aksjene i det aksjeeiende selskapet, jf. praksis og skattelovforskriften § 4-12-2 første og fjerde ledd.

For aksjer i selskap hvor aksjekapitalen er endret i løpet av inntektsåret ved inn- eller utbetaling fra eller til aksjonærene, skal aksjenes formuesverdi verdsettes den 1. januar i skattefastsettingsåret, jf. skatteloven § 4-13 annet ledd. I et slikt tilfelle medfører kapitalendringen at selskapets samlede skattemessige formuesverdi endrer seg ved at verdier overføres enten fra selskapet til aksjonæren eller fra aksjonæren til selskapet. Forskyvningen av verdsettelsestidspunktet gjør da at disse verdiendringene fanges opp ved skattefastsettingen, og hindrer at den personlige aksjonæren skattlegges to ganger for samme verdi, eller at verdien ikke kommer til beskatning.

For ikke-børsnoterte aksjer i nystiftede selskap er det gitt særregler. Slike aksjer verdsettes som utgangspunkt til (75 pst. av) summen av aksjenes pålydende (aksjekapitalen delt på antall aksjer) og overkurs, jf. skatteloven § 4-13 første ledd. Verdsettelsestidspunktet er 1. januar i skattefastsettingsåret, jf. skatteloven § 4-1. Dette er en naturlig konsekvens av at selskapet ikke eksisterte den 1. januar i stiftelsesåret.

5.2.3 Høringen

Departementet sendte 29. april 2019 et forslag om endringer i skatteloven § 4-13 på høring. Høringsfristen var 31. juli 2019. Forslaget gikk ut på å oppheve någjeldende § 4-13 første ledd i sin helhet, slik at samtlige ikke-børsnoterte aksjer i norske selskap skal verdsettes etter hovedregelen i skatteloven § 4-12, det vil si til aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi. I tillegg foreslo departementet endringer knyttet til hvilket verdsettelsestidspunkt som skal legges til grunn i visse fusjonstilfeller.

Departementet mottok svar fra syv høringsinstanser, hvorav tre er uten realitetsmerknader. Fire av høringsinstansene har inngitt merknader til forslagene i høringsnotatet. Dette gjelder:

  • Norsk Øko-Forum

  • Regnskap Norge

  • Revisorforeningen

  • Skattedirektoratet

Norsk Øko-Forum støtter forslaget. Det gjør også Revisorforeningen og Skattedirektoratet , men disse fremhever samtidig at forslaget vil ha ulemper knyttet til rapportering. Også Regnskap Norge peker på at å oppheve adgangen til å verdsette aksjer basert på aksjekapital og overkurs vil gjøre rapportering mer utfordrende, og mener derfor at å oppheve den særskilte regelen for verdsettelse av aksjer i nystiftede ikke-børsnoterte selskap bør begrenses til noen konkrete typetilfeller.

Merknader fra høringsinstansene behandles under punkt 5.2.4.

5.2.4 Vurderinger og forslag

Oppheve den særskilte verdsettelsesregelen for nystiftede ikke-børsnoterte selskap

Departementet foreslår å oppheve den særskilte verdsettelsesregelen for ikke-børsnoterte aksjer i nystiftede selskap, slik at alle ikke-børsnoterte aksjer i norske selskap skal verdsettes etter hovedregelen i skatteloven § 4-12 annet ledd. Dette innebærer at aksjene verdsettes til en forholdsmessig andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi, basert på de underliggende verdiene i selskapet.

Den særskilte verdsettelsesregelen forenkler i dag rapporteringsprosessen for formuesverdien av aksjene for det inntektsåret selskapet stiftes, fordi Skatteetaten kan hente verdiene fra selskapets aksjonærregisteroppgave og forhåndsutfylle disse i aksjonærens skattemelding.

Samtidig har denne særskilte verdsettelsesmetoden åpnet for uønskede tilpasninger som kan gi lavere formuesverdier enn om hovedregelen for verdsettelse basert på underliggende verdier hadde kommet til anvendelse.

Verdsettelse basert på aksjekapital og overkurs kan for eksempel gi lave formuesverdier hvis det stiftes et nytt selskap med et tingsinnskudd som etter aksje- og regnskapslovgivningen skal videreføres til balanseført verdi, og den balanseførte verdien er lavere enn den reelle omsetningsverdien. Lave formuesverdier på aksjene kan også oppnås dersom et nytt selskap stiftes ved fusjon eller fisjon og fusjonen eller fisjonen regnskapsføres etter kontinuitetsmetoden. I slike tilfeller åpner den særskilte verdsettelsesregelen for at formuesverdien av aksjer kan bygge på regnskapsmessige verdier. Disse kan være langt lavere enn selskapets skattemessige formuesverdi beregnet etter hovedregelen.

Den særskilte verdsettelsesregelen kan i noen tilfeller gi høyere formuesverdier enn hovedregelen for verdsettelse gir. Dette kan skje ved fusjoner og fisjoner som regnskapsføres etter transaksjonsmetoden. Aksjekapital og overkurs vil i slike tilfeller utgjøre virkelig verdi (omsetningsverdien) av det som skytes inn i selskapet. Når formuesverdien av aksjer beregnes på grunnlag av selskapets skattemessige formuesverdi, blir resultatet normalt en formuesverdi som er lavere enn omsetningsverdien av aksjene.

Adgangen til å verdsette aksjer i nystiftede selskap basert på aksjekapital og overkurs åpner altså for at formuesskattegrunnlaget kan bli betydelig lavere gjennom relativt enkle selskapsrettslige disposisjoner. At dagens regler gir mulighet for denne type tilpasninger, kan svekke den generelle tilliten til skattesystemet. Hensynet til likebehandling tilsier videre at alle ikke-børsnoterte aksjer i norske selskap verdsettes etter den samme metoden. Tilpasninger til disse reglene kan tenkes rammet av den generelle omgåelsesnormen. Å reise endringssaker med hjemmel i denne er likevel både ressurs- og tidkrevende. På denne bakgrunn mener departementet det er riktig å oppheve den særskilte verdsettelsesregelen.

Skatteutvalget (NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi ) ba departementet vurdere om særreglene for nystiftede selskap bør oppheves på bakgrunn av at verdsettelsen avviker fra hovedregelen.

I høringsrunden fremhevet Regnskap Norge at for majoriteten av nystiftede selskap vil verdsettelse basert på aksjekapital og overkurs være like presist som verdsettelse basert på selskapets skattemessige formuesverdi. Regnskap Norge fremhevet også at den eksisterende særregelen har en viktig praktisk funksjon for aksjonærer i nystiftede selskap, ved at den gjør rapportering av formuesverdier enklere. De mener derfor at den særskilte verdsettelsesregelen ikke bør oppheves i sin helhet, men at man heller bør begrense seg til å oppheve den i tilfeller hvor aksjonæren er et aksje- eller allmennaksjeselskap, eller hvor selskapet har vært gjenstand for fusjon eller fisjon.

Departementet er enig i at å oppheve særregelen vil kunne komplisere skattefastsettingsprosessen for personlige aksjonærer. Departementet mener imidlertid at det er mest hensiktsmessig å oppheve den særskilte verdsettelsesregelen i sin helhet. Da vil det kun gjelde én verdsettelsesmetode for samtlige ikke-børsnoterte aksjer i norske selskap, noe som gir et mer ensartet og forutsigbart regelverk. Prinsipielt sett bør også like formuesgoder verdsettes likt.

Departementet mener også at forslagets ulemper for skattefastsettingsprosessen og rapporteringen av formuesverdier for personlige aksjonærer i nystiftede selskap kan reduseres.

For det første har de nystiftede selskapene mulighet til å innrapportere formuesverdier i forbindelse med levering av aksjonærregisteroppgaven. Denne skal leveres innen 31. januar i skattefastsettingsåret. Dersom selskapet rapporterer formuesverdiene innen denne fristen, vil formuesverdiene kunne forhåndsutfylles på de personlige aksjonærenes skattemelding av Skatteetaten. Departementet antar at dette primært vil være mulig for selskap med enkle formuesforhold.

Noen selskap leverer også skattemelding før fristen 31. mai. Dersom et selskap leverer skattemelding innen begynnelsen av mars, vil Skatteetaten forhåndsutfylle formuesverdier for de personlige aksjonærene. Erfaringer fra Skatteetaten viser at en del selskap leverer skattemelding før dette tidspunktet. Departementet antar likevel at ikke alle selskap vil ha mulighet til å rapportere tidlig gjennom aksjonærregisteret eller skattemeldingen.

Som nevnt under punkt 5.2.2 vil aksjer i selskap som har vært gjenstand for kapitalendringer med inn- eller utbetaling til aksjonær, få fremskyndet verdsettelsestidspunktet til 1. januar i skattefastsettingsåret. Problemstillingen med at selskapets formuesverdi ikke er fastsatt når aksjonæren skal levere skattemelding, eksisterer derfor allerede. Det betyr at aksjonærer i slike selskap heller ikke får forhåndsutfylt formuesverdien i sin skattemelding, med mindre selskapet har rapportert formuesverdien i aksjonærregisteroppgaven.

På bakgrunn av denne eksisterende utfordringen utvikler Skatteetaten en løsning som skal gjøre at slike aksjonærer får tilsendt opplysninger om aksjenes skattemessige formuesverdi. Løsningen går ut på at aksjonærregisteret henter opplysninger om selskapets skattemessige formuesverdi når selskapet har levert skattemelding.

Aksjonærregisteret vil da produsere ny aksjeoppgave (RF-1088) som sendes til aksjonæren i Altinn. Denne løsningen vil også omfatte rapportering av formuesverdier for personlige aksjonærer i nystiftede selskap som ikke har fått forhåndsutfylt verdi på skattemeldingen.

Rapporteringsløsningen medfører at personlig aksjonær må kontrollere ny tilsendt aksjeoppgave og eventuelt korrigere sin skattefastsetting. Dette fremstår som en god løsning sammenlignet med at aksjonæren selv må fremskaffe informasjonen, eller at selskapet skal påføres en ny rapporteringsplikt. Rapporteringsløsningen vil ikke medføre merarbeid for selskapet.

Behovet for å justere formuesverdien som følge av forslaget vil kun gjelde for det inntektsåret et selskap stiftes. For de påfølgende inntektsårene vil formuesfastsettingen, som i dag, ta utgangspunkt i de alminnelige reglene, med verdsettelse basert på aksjenes forholdsmessige andel av selskapets skattemessige formuesverdi per 1. januar i inntektsåret.

I sitt høringssvar fremhevet Revisorforeningen at å unnlate å korrigere feil formuesverdi for aksjer i skattemeldingen kan medføre tilleggsskatt for aksjonæren, og at dette tilsier at det bør etableres en opplysningsplikt for selskapet til aksjonæren om denne verdien.

Departementet mener at løsningen skissert ovenfor vil være mer hensiktsmessig. Aksjonæren vil da være i stand til å oppgi sin andel av selskapets skattemessige formuesverdi slik den er beregnet av selskapet, samtidig som selskapet ikke ilegges en ny rapporteringsplikt som kan gi merarbeid.

En slik rapporteringsløsning vil antakelig kunne innføres allerede for inntektsåret 2019 (skattefastsettingsåret 2020).

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven § 4-13 første ledd.

Verdsettelsestidspunktet i visse fusjonstilfeller

I departementets høringsnotat 29. april 2019 ble det også foreslått å endre verdsettelsestidspunkt for aksjer i visse fusjonstilfeller. Etter dagens regler forskyves verdsettelsestidspunktet ved kapitalendringer etter skatteloven § 4-13 annet ledd for å fange opp verdiendringer i løpet av inntektsåret. De samme hensynene som begrunner en slik regel ved kapitalendringer, gjør seg også gjeldende i visse tilfeller hvor det ikke har skjedd kapitalendringer. Dette vil gjelde ved forenklede fusjoner etter aksjeloven § 13-24 og omvendte mor-datterfusjoner etter aksjeloven §§ 13-2 flg.

De forenklede fusjonsreglene i aksjeloven § 13-24 ble med virkning fra 2007 endret slik at aksjeselskap heleid av samme personlige aksjonær kunne fusjoneres etter disse reglene. En forenklet fusjon gjennomføres uten noen formell kapitalforhøyelse i det overtakende selskapet, slik at verdsettelsestidspunktet i utgangspunktet skal følge hovedregelen, det vil si 1. januar i inntektsåret. Dette gir rom for tilpasninger.

Dersom en personlig aksjonær eier samtlige aksjer i to selskap som fusjoneres etter de forenklede fusjonsreglene i aksjeloven § 13-24, vil det ha skjedd en verdioverføring fra ett selskap til et annet. Formuesskattereglene innebærer likevel at den personlige aksjonærens formue kun omfatter de aksjene vedkommende eier per 1. januar i skattefastsettingsåret. Konsekvensen er at aksjonæren etter fusjonen kun eier aksjer i det ene selskapet (det andre opphørte å eksistere da det ble innfusjonert i det andre), og disse aksjene skal verdsettes til verdien den 1. januar i inntektsåret – det vil si før verdiøkningen fusjonen medførte. Verdiøkningen vil altså ikke fanges opp, og gjeldende regler åpner for at verdier kan unntas fra formuesskattegrunnlaget gjennom selskapsrettslige disposisjoner.

Departementet mener at verdiøkningen i det overtakende selskapet bør inngå i den skattemessige formuesverdien av aksjene. Det foreslås derfor å forskyve verdsettelsestidspunktet til 1. januar i skattefastsettingsåret. Departementet viser til forslag til endringer i § 4-13 annet ledd.

Tilsvarende problematikk oppstår ved en omvendt mor-datterfusjon. Selskapsrettslig anses dette som en ordinær opptaksfusjon regulert av aksjeloven §§ 13-2 flg. Slike fusjoner innebærer at et morselskap fusjoneres inn i et datterselskap. I et slikt tilfelle kan det overtakende selskapet (datterselskapet) bruke egne aksjer ervervet ved fusjonen som vederlagsaksjer. Dermed er det ikke nødvendig med en kapitalforhøyelse i det overtakende selskapet, og den personlige aksjonæren mottar morselskapets aksjer i datterselskapet som vederlag.

Om formuesbeskatningen ved en omvendt mor-datterfusjon skulle skjedd etter skattelovens alminnelige regler, ville den personlige aksjonæren ved årets utgang kun eid aksjer i datterselskapet. Disse skulle vært verdsatt til verdien 1. januar i inntektsåret, det vil si potensielt før fusjonen og verdiøkningen denne medfører. Som ved forenklede fusjoner vil verdien i ett av de involverte selskapene ikke formuesbeskattes for fusjonsåret.

Skattedirektoratet avsa imidlertid en prinsipputtalelse i 2006 (Utv. 2006 s. 1246) som la til grunn at verdsettelsestidspunktet skulle forskyves til 1. januar i skattefastsettingsåret ved omvendte mor-datterfusjoner. Dette har vært lagt til grunn i (senere) praksis. Departementet foreslår nå å lovfeste denne praksisen, for å sikre en klarere og mer forutsigbar rettstilstand for skattyterne og skattemyndighetene. Departementet viser til forslag til endringer i § 4-13 annet ledd.

Skattedirektoratet har i høringsrunden uttalt at det bør vurderes om departementets forslag til endringer av verdsettelsestidspunkt ved visse fusjoner bør utformes mer generelt. Spørsmålet er om verdsettelsestidspunktet bør være 1. januar i skattefastsettingsåret for aksjer i alle selskap som har vært gjenstand for fusjon eller fisjon i inntektsåret. Etter direktoratets oppfatning vil dette medføre at det i mindre grad vil oppstå usikkerhet og utilsiktede tilpasningsmuligheter, og at det vil gi større grad av forutsigbarhet for skattyterne. Departementet ser likevel ikke grunn til å endre verdsettelsestidspunkt for samtlige fusjoner og fisjoner på nåværende tidspunkt.

I forslaget til endringer i skatteloven § 4-13 annet ledd foreslår departementet for øvrig å presisere at aksjer i nystiftede selskap skal verdsettes den 1. januar i skattefastsettingsåret.

Øvrige forhold

I sitt høringssvar tar Skattedirektoratet opp problemstillingen hvor et aksjeselskap eid av et annet aksjeselskap ble stiftet i 2018, slik at det aksjeeiende selskapet for inntektsåret 2018 skulle verdsette aksjene i det nystiftede selskapet basert på aksjekapital og overkurs.

Man kan her se for seg at en personlig aksjonær eier aksjer i et etablert selskap, og dette selskapet stiftet et nytt datterselskap i inntektsåret 2018. For inntektsåret 2018 vil morselskapet ha verdsatt aksjene i datterselskapet basert på aksjekapital og overkurs.

Skattedirektoratet antar da, forutsatt at det ikke skjer endringer i morselskapet som medfører at verdsettelsestidspunktet for den personlige aksjonærens aksjer i dette skal fremskyndes, at aksjene fremdeles skal verdsettes til verdien per 1. januar i inntektsåret 2019. Disse vil bygge på morselskapets skattemelding for 2018 hvor datterselskapets verdi inngår basert på aksjekapital og overkurs. Departementet legger til grunn at dette er en korrekt forståelse av regelverket.

Samtlige av endringene gjennomføres ved at någjeldende § 4-13 annet ledd flyttes til første ledd, og at verdsettelsestidspunktet for aksjer i nystiftede selskap eller selskap involvert i fusjoner som nevnt over tas inn i bestemmelsens annet ledd. Den særskilte verdsettelsesregelen i någjeldende § 4-13 første ledd blir opphevet, og bestemmelsen regulerer kun verdsettelsestidspunktet for aksjer i særskilte tilfeller. Det foreslås å endre bestemmelsens overskrift for å gjenspeile dette. Som en følge av endringene i § 4-13 første ledd vil henvisningen til denne bestemmelsen i § 4-19 første ledd bokstav c være overflødig. Departementet foreslår derfor å fjerne denne.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven §§ 4-13 og 4-19.

5.2.5 Administrative og økonomiske konsekvenser

Det anslås at forslagene vil øke statens inntekter med 350 mill. kroner påløpt i 2019 og 100 mill. kroner påløpt i 2020. Provenyet bokføres i sin helhet i 2020.

For Skatteetaten antas forslaget å kreve noe økte ressurser i forbindelse med utvikling, implementering og drift av rapporteringsløsningen som er omtalt i punkt 5.2.4, samt veiledning til berørte skattytere.

5.2.6 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

5.3 Verdsettelse av næringseiendom

5.3.1 Innledning og sammendrag

Regjeringen foreslår å rette opp en skjevhet ved formuesverdsettelsen av næringseiendom eid gjennom ikke-børsnoterte aksjeselskap eller selskap med deltakerfastsetting. Dette innebærer at slike selskap som eier næringseiendom verdsatt etter sikkerhetsventilen i skatteloven § 4-10 første ledd, skal legge til grunn 100 pst. av den dokumenterte omsetningsverdien ved beregning av selskapets skattemessige formuesverdi eller nettoformue. Endringene fører til at næringseiendom eid gjennom et ikke-børsnotert selskap eller et selskap med deltakerfastsetting ikke får redusert verdsettelse to ganger i de tilfeller sikkerhetsventilen er brukt.

Forslaget vil ha begrensede administrative konsekvenser. Det anslås at forslaget vil øke statens inntekter med om lag 40 mill. kroner påløpt og 32 mill. kroner bokført i 2020.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven §§ 4-12 syvende ledd og 4-40.

Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

5.3.2 Gjeldende rett

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap er ikke formuesskattepliktige, jf. skatteloven § 2-36. Verdien av ikke-børsnoterte aksjer er imidlertid skattepliktig formue for personlige aksjonærer, jf. skatteloven § 4-12 annet ledd. Aksjene verdsettes til 75 pst. av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi. Selskapets skattemessige formuesverdi settes til netto formue den 1. januar i inntektsåret etter skattelovens regler om fastsetting av brutto formue og gjeld, jf. skattelovforskriften § 4-12-2. I forbindelse med innføringen av verdsettelsesrabatten for aksjer, driftsmidler mv. fra inntektsåret 2017 ble det også vedtatt en ny bestemmelse i skatteloven § 4-12 syvende ledd.

Skatteloven § 4-12 syvende ledd fastslår i dag at ved beregningen av et aksjeselskaps skattemessige formuesverdi «medregnes eiendeler og gjeld til full verdi, uten prosentvis reduksjon etter bestemmelser i dette kapittel».

I utgangspunktet sikrer ordlyden i bestemmelsen at det ikke gis verdsettelsesrabatt på aksjer, driftsmidler mv. i flere ledd, tilsvarende en kjederabatt. I Prop. 1 LS (2017–2018) punkt 4.1.3 la departementet likevel til grunn at:

«(…) næringseiendom som har fått nedsatt formuesverdien til 96 pst. av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi ved bruk av sikkerhetsventilen i skatteloven § 4-10 første ledd, skal legge den nedsatte verdien til grunn som «full verdi» etter skatteloven § 4-12 syvende ledd.»

Uttalelsen i forarbeidene har åpnet for at næringseiendom eid indirekte gjennom et ikke-børsnotert selskap kan oppnå redusert verdsettelse i to ledd dersom eiendommen er verdsatt etter sikkerhetsventilen i skatteloven § 4-10 første ledd. Redusert verdsettelse vil først oppnås ved at selskapet legger til grunn 90 pst. (96 pst. i 2018) av den dokumenterte omsetningsverdien ved beregningen av selskapets skattemessige formuesverdi, og deretter ved at aksjonæren indirekte får en rabatt på 25 pst. i tillegg ved verdsettelsen av aksjen.

Rettstilstanden har blitt tolket tilsvarende ved formuesfastsettelsen for næringseiendom eid gjennom selskap med deltakerfastsetting. Deltakere i slike selskap skattlegges for 75 pst. av sin andel av selskapets nettoformue, jf. skatteloven §§ 2-2 tredje ledd og 4-40. Nettoformuen beregnes som om selskapet var skattyter. Som ved beregningen av et ikke-børsnotert aksjeselskaps skattemessige formuesverdi skal «eiendeler og gjeld [medregnes] til full verdi, uten prosentvis reduksjon» etter bestemmelsene i skatteloven kapittel 4, jf. skatteloven § 4-40 annet punktum.

Næringseiendom eid direkte av en formuesskattepliktig skattyter vil i utgangspunktet verdsettes til 75 pst. av den beregnede utleieverdien, jf. skatteloven § 4-10 fjerde ledd. Dersom 75 pst. av den beregnede utleieverdien overstiger 90 pst. av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi, skal formuesverdien settes ned til sistnevnte størrelse, jf. skatteloven § 4-10 første ledd. Sikkerhetsventilen hindrer at noen eiendommer får en urimelig høy formuesverdi dersom den beregnede utleieverdien treffer høyt.

5.3.3 Vurderinger og forslag

Næringseiendom kan verdsettes på to måter. I utgangspunktet legges 75 pst. av en beregnet utleieverdi til grunn, men denne verdien treffer ikke alltid tilstrekkelig presist. Da kan skattyter kreve verdien nedsatt til 90 pst. av den dokumenterte omsetningsverdien.

Da verdsettelsesrabatten for aksjer, driftsmidler mv. ble innført fra 2017, var det forutsatt at det kun skulle gis rabatt på eiendeler direkte eid av en formuesskattepliktig skattyter, jf. Prop. 1 LS (2016–2017) punkt 4.1.3.

Næringseiendom som eies gjennom et ikke-børsnotert aksjeselskap eller gjennom et selskap med deltakerfastsetting, oppnår en særlig gunstig verdsettelse i de tilfellene sikkerhetsventilen benyttes. Den samme gunstige verdsettelsen oppnås ikke for næringseiendom eid direkte av en formuesskattepliktig skattyter. Skattereglene bør være så nøytrale som mulig. Hvis dette ikke rettes opp med virkning fra 2019, vil skjevheten bli forsterket som følge av at sikkerhetsventilen for næringseiendom ble senket til 90 pst. fra 2019.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at det presiseres i skatteloven at en næringseiendom som er verdsatt etter sikkerhetsventilen skal medregnes til 100 pst. av den dokumenterte omsetningsverdien ved beregningen av selskapets skattemessige formuesverdi/nettoformue.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven §§ 4-12 syvende ledd og 4-40.

5.3.4 Administrative og økonomiske konsekvenser

Endringen antas å ha begrensede administrative konsekvenser. Det er ikke behov for systemendringer hos Skatteetaten, men det må foretas justeringer i rettledningene til enkelte skjemaer.

Det anslås at forslaget vil øke statens inntekter med om lag 40 mill. kroner påløpt og 32 mill. kroner bokført i 2020.

5.3.5 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.