Prop. 1 LS

(2019–2020)

Skatter, avgifter og toll 2020

6.1 Maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig

Fra 2020 reduseres maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig fra 7 til 5 promille. I Granavolden-plattformen fremgår det at regjeringen vil «[…] fortsette å redusere eiendomsskattesatsen og skattegrunnlaget.».

I 2019 har 63 kommuner en eiendomsskattesats på bolig- og fritidseiendom over 5 promille, mens 101 kommuner har en sats over 4 promille. Regjeringen tar sikte på å redusere maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille fra 2021. Hensikten er å senke skattetrykket i kommuner med høy eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig, og forhindre at kommuner med lav sats setter den opp til mer enn 4 promille. Regjeringen vil komme tilbake til reduksjonen i eiendomsskattesatsen som del av et helhetlig opplegg for kommuneøkonomien i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2021.

6.2 Eiendomsskatt ved kommunesammenslåing – anmodningsvedtak nr. 189 (2018–2019)

6.2.1 Innledning og sammendrag

Regjeringen foreslår regler for samordning av eiendomsskatt ved kommunesammenslåing. Ved kommunesammenslåing kan det være utfordrende å samordne forskjellige eiendomsskatteregimer til et felles regime for den nye, sammenslåtte kommunen. Det foreslås en overgangsperiode som gir den nye kommunen tid til å justere eiendomsskatten. Formålet er at eiendomsskattereglene skal være felles for hele den nye kommunen etter sammenslåingen, og senest etter utløpet av en overgangsperiode.

Departementet foreslår at den nye kommunen i en overgangsperiode på tre år kan øke skattesatsene med inntil 1 promilleenhet på bolig- og fritidseiendom, og 2 promilleenheter på næringseiendom mv. per år. Kommunen kan også velge å sette ned skattesatsene forut for eller i overgangsperioden for å oppnå like satser. I overgangsperioden kan ulike deler av den nye kommunen ha ulike satser for eiendomsskatt på samme type eiendom. Overgangsperioden skal brukes til å harmonisere eiendomsskatten i den nye kommunen. Adgangen til å videreføre skattesatsene kombinert med opptrapping av skattesatsene, gir kommunene forutsigbarhet for eiendomsskatteinntekter fra næringseiendom mv. Videre unngår kommunene en brå økning i eiendomsskatten for bolig- og fritidseiendom og næringseiendom fra ett år til et annet.

Det er valgfritt om kommunen starter overgangsperioden det første eller det andre året etter sammenslåingen. For kommunesammenslåinger som er vedtatt å tre i kraft fra 1. januar 2020, innebærer det en valgfrihet mellom oppstart i 2020 eller i 2021.

Det foreslås at kommunene gis anledning til å gjennomføre fullstendig taksering av alle eiendommer i den nye kommunen. Alternativt kan kommunen begrense takseringen til ikke tidligere verdsatte eiendommer.

Kommuner som allerede har takster ved sammenslåingen, kan vente med å samordne takstene til utløpet av overgangsperioden. De kan bruke overgangsperioden til å gjennomføre nødvendige takseringer. For boligeiendom som ikke er verdsatt ved starten av overgangsperioden, kan kommunen velge å bruke formuesgrunnlagene i stedet for å taksere selv.

Dersom den nye kommunen velger å utsette overgangsperioden, legger departementet til grunn at forholdene i de sammenslåtte kommunene med hensyn til eiendomsskatt forblir uendret i det første året etter sammenslåingen. Departementet foreslår derfor at det nye kommunestyrets kompetanse til å vedta eiendomsskatt i disse tilfellene begrenses til å videreføre eiendomsskatten slik den var forut for sammenslåingen. Unntak vil likevel gjelde for lovbestemte endringer i regelverket, og frivillige reduksjoner i skattesatsene.

Utskrivingsalternativ og bunnfradrag må være harmonisert fra det første året i overgangsperioden. Det vil si fra 2020 eller 2021 for kommuner som slås sammen fra 2020.

En eventuell lokal reduksjonsfaktor i kommunen anses som en del av taksten, og ligger fast i takstperioden. Reduksjonsfaktoren kan endres i forbindelse med ny alminnelig taksering. Departementet legger til grunn at slik reduksjonsfaktor også kan endres når det gjennomføres en delvis taksering i forbindelse med kommunesammenslåing.

Departementet foreslår at fristen for utskriving av eiendomsskatt settes til utløpet av juni det året den nye, sammenslåtte kommunen påbegynner overgangsperioden.

Med dette forslaget legger departementet til grunn at de nødvendige retakseringene lar seg gjennomføre innenfor en forsvarlig praktisk og økonomisk ramme. Konsekvensene for kommunenes inntekter fra eiendomsskatten vil variere, og avhenge av hvordan berørte kommuner innretter eiendomsskatten før og etter sammenslåingen. Dette innebærer at konsekvensene for eiendomsskattepliktige også vil variere. De sammenslåtte kommunene tilpasser seg reglene ulikt hva gjelder takseringspraksis, bunnfradrag og en eventuell lokal reduksjonsfaktor.

Det vises til forslag til endringer i eigedomsskattelova § 13 tredje ledd og nytt fjerde ledd.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2020.

6.2.2 Bakgrunn

Ved behandlingen av Prop. 1 LS (2018–2019) og Innst. 4 L (2018–2019) fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak (189):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et lovforslag som gir kommuner som slår seg sammen til en ny kommune forutsigbarhet for eiendomsskatteinntektene fra vannkraft, vindkraft og prosessanlegg, og som legger til rette at disse kan videreføres i den nye kommunen etter sammenslåing. Regelendringen må ikke føre til brå økninger i eiendomsskatten for boliger, fritidsboliger eller forretningseiendom fra ett år til et annet.»

Departementet anser vedtaket som fulgt opp gjennom regelendringen som foreslås i dette kapittelet.

6.2.3 Gjeldende rett

Eiendomsskatt er en kommunal skatt på fast eiendom i kommunen. Kommunestyret avgjør om kommunen skal ha eiendomsskatt. Kommunen kan velge mellom flere ulike utskrivingsalternativer i eigedomsskattelova. Det er adgang til å differensiere skattesatsen avhengig av eiendomstype, for eksempel ved å ha ulik skattesats for bolig- og fritidseiendom og næringseiendom. Skattesatsen skal fra 2019 være 1 promille ved innføring av eiendomsskatt, og kan maksimalt økes til 7 promille, jf. eigedomsskattelova § 13. Satsen kan økes med inntil 1 promilleenhet per år. Til og med 2018 var minimumssatsen 2 promille og maksimal årlig økning i satsen 2 promilleenheter. Fra 2020 vil maksimal skattesats på bolig- og fritidseiendom være 5 promille. Regjeringen tar sikte på å redusere maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille fra 2021, se punkt 6.1.

Skattegrunnlaget fastsettes som hovedregel gjennom lokal taksering, men boligeiendom kan alternativt verdsettes ved bruk av formuesgrunnlag. Kommunene kan også bruke en prosentvis reduksjon (reduksjonsfaktor) i takstene. Reduksjonsfaktoren anses som en del av taksten, og ligger derfor fast i hele takstperioden. For bolig- og fritidseiendom er det en obligatorisk reduksjonsfaktor på minimum 30 pst. fra 2020. For slik eiendom kan kommunene også vedta et bunnfradrag i form av et fast beløp. Bunnfradrag vedtas årlig av kommunestyret i forbindelse med budsjettbehandlingen.

Eiendomsskattens form og omfang varierer betydelig mellom kommunene. Dette kan skape utfordringer når kommuner skal slås sammen.

Eigedomsskattelova inneholder ingen eksplisitte regler om kommunesammenslåing. Loven har en regel om at kommuner som får nye grenser, kan bruke samme eiendomsskattesats som ellers i kommunen i områdene som kommer til, jf. eigedomsskattelova § 13 tredje ledd. Regelen har blitt tolket til også å gjelde ved kommunesammenslåing, slik at det er kommunen med flest innbyggere som får nye grenser. Det medfører at ved kommunesammenslåing er det skattesatsen i den mest folkerike kommunen som er styrende for hvilken skattesats den nye kommunen skal ha.

Med virkning fra 2020 gjennomføres 43 kommunesammenslåinger som omfatter 109 kommuner. Inndelingslova angir prosessene for kommunesammenslåing og andre endringer av kommune- og fylkeskommunegrenser. Loven ligger administrativt under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Loven har en særskilt hjemmel for Kongen til å fastsette unntaksregler om frister og vilkår for å kreve inn eiendomsskatt, når det blir regnet som nødvendig for å gjennomføre vedtak om kommunesammenslåing, jf. inndelingslova § 17 annet ledd bokstav d. Fullmakten til å fastsette forskrifter er delegert til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. For 29 av sammenslåingene som trer i kraft 1. januar 2020 har Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsatt forskrift som inneholder overgangsregler vedrørende eiendomsskatt. I disse er det gitt adgang til å videreføre eksisterende eiendomsskattesatser i de opprinnelige kommunene i en overgangsperiode på to år. Det kan gjøres årlige endringer innenfor de ulike geografiske områdene i den nye kommunen, i tråd med det som er lovlig etter de alminnelige reglene i eigedomsskattelova, med det formål å harmonisere eiendomsskatten. Forskriftene fastsetter at eiendomsskatteregimet skal være felles i hele den nye kommunen fra og med 2022.

Forskriftene har tatt utgangspunkt i at kommunene kan øke satsene etter gjeldende regler i eigedomsskattelova. Ved fastsettelsen av forskriftene kunne eiendomsskattesatsen økes med 2 promilleenheter årlig. Fra 2019 kan ikke kommunene øke satsene med mer enn 1 promilleenhet årlig. Dette kan gjøre det problematisk å få harmonisert skattesatsene i løpet av en overgangsperiode på to år, og å videreføre en like høy skattesats som en av de sammenslåtte kommunene hadde før sammenslåingen i hele den nye kommunen etter utløpet av overgangsperioden.

6.2.4 Høringen

Departementet sendte 12. april 2019 på høring et forslag til klargjørende regler om eiendomsskatt ved kommunesammenslåinger. Høringsfristen var 12. juli 2019.

I høringen ble det foreslått at den nye kommunen får en overgangsperiode på inntil tre år til å samordne skattesatsene. Når det ikke er nødvendig for den nye kommunen med en overgangsperiode på tre år, kan perioden kortes ned til den tiden det har tatt å harmonisere satsene, for eksempel to år. Videre ble det foreslått at overgangsperioden må begynne med en gang kommunene slås sammen.

Departementet har mottatt svar fra 22 høringsinstanser, hvorav 5 er uten merknader. 17 instanser har avgitt høringsuttalelser med realitetsmerknader:

  • Boligmentoren

  • Distriktsenergi

  • Hammerfest kommune

  • Huseiernes Landsforbund

  • KS

  • Kommunene Bø og Sauherad

  • Kristiansand kommune, eiendomsskattekontoret

  • LVK, NPK og Industrikommunene

  • Molde kommune

  • NHO

  • Norges hytteforbund

  • Nye Lindesnes kommune

  • Nye Nærøysund kommune

  • Nye Stavanger kommune

  • Nye Ålesund kommune

  • Skattedirektoratet

  • Volda kommune v/eigedomsskattekontoret

KS og Nye Stavanger kommune har i sitt høringssvar gitt uttrykk for at det for flere kommuner ikke er mulig å begynne harmoniseringen det første året sammenslåingen trer i kraft. Dette har sammenheng med at det er vedtatt kommunesammenslåinger med ikrafttredelse fra 2020, og at forslaget om regler for å samordne eiendomsskatten ved kommunesammenslåinger fremmes høsten 2019. KS peker på at det for noen kommuner er for mange eiendommer som skal takseres til at den sammenslåtte kommunen rekker å skrive ut eiendomsskatt innen utløpet av juni 2020. Nye Lindesnes kommune skriver at de har igangsatt forberedelser til en alminnelig taksering. Kommunen har et likt takstgrunnlag dersom eiendomsskatt blir vedtatt, og kan begynne harmoniseringen fra dag én. Kommunen viser likevel til at ikke alle kommuner som skal slås sammen er i samme posisjon. En overgangsperiode som starter allerede fra 2020, vil være tilnærmet umulig for flere. Nye Stavanger kommune argumenterer for at de ikke rekker å taksere og skrive ut eiendomsskatt allerede i 2020. Volda kommune , som blir slått sammen med Hornindal kommune, viser i sitt høringssvar til at de vil oppnå harmonisering av satsene i begge de tidligere kommunene innen 2022, ved å starte harmoniseringen i 2020.

Enkelte høringsinstanser er kritiske til at forslaget ikke gir kommunene samme grad av fleksibilitet som forskrifter fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet for de enkelte kommunesammenslåingene, og at forskriftene bortfaller med de foreslåtte lovbestemmelsene. Forskriftene gir adgang til å utsette samordning av eiendomsskatten i to år. De fleste høringsinstansene er positive til forslaget om å utvide overgangsperioden til tre år.

Huseiernes landsforbund er blant annet opptatt av at det må komme klare regler i loven om retaksering, at slik retaksering kun skal ha til formål å oppnå likebehandling, og at nivået på eiendomsskatten ikke skal øke. Huseiernes landsforbund mener også kommunene må ha tilstrekkelig tid til å gjennomføre taksering av hensyn til innbyggernes rettssikkerhet.

Norges Hytteforbund foreslår å avvikle eiendomsskatten.

NHO mener det er urimelig at hensynet til kommunene skal gå foran hensynet til eiere av næringseiendommer. De viser til at skattesatsen for opptrapping er høyere for næringseiendom enn for bolig- og fritidseiendom. Videre oppgir NHO at det ikke er behov for å begrense overgangsperioden. De anfører at gjeldende rett tillater ulike satser etter endring av kommunegrensene, og at man må

«[…] anta at kommunens innbyggere ikke vil akseptere slike ulike satser for all fremtid. Det vil si at eiendomsskattesatsene i en sammenslått kommune sannsynligvis vil bli harmonisert innen ikke alt for mange år, selv om loven åpner for ulike satser.»

Alternativt foreslår NHO at overgangsperioden kan settes til syv år. Da kan man følge lovens alminnelige regel om maksimal økning av skattesatsen med 1 promilleenhet per år, også for næringseiendom.

LVK, Industrikommunene og Nettverk av Petroleumskommunar har avgitt felles høringsuttalelse. Disse organisasjonene er positive til at forslaget gir kommunene mulighet til å videreføre inntektene fra næringseiendom, og at overgangsperioden utvides til tre år. Organisasjonene er imidlertid negative til at harmoniseringen skal starte allerede i 2020. De mener dette gir for lite tid til å foreta takseringer, eller at det vil medføre dårlig kvalitet i takseringene. Plikten til å harmonisere bør derfor ikke starte før i 2021. I så fall har ikke organisasjonene innvendinger til at skattesatsene økes med 2 promille per år for næringseiendom og energianlegg.

Flere høringsinstanser mener det er en svakhet ved forslaget at spørsmål knyttet til takster, bunnfradrag og reduksjonsfaktor ikke er omtalt i større grad.

6.2.5 Vurderinger og forslag

Overgangsperiode og samordning av eiendomsskattesatsene

Departementet foreslår at den nye, sammenslåtte kommunen gis anledning til å samordne eiendomsskattesatsene over en overgangsperiode på tre år. Det foreslås at eiendomsskattesatsene kan økes med inntil 2 promilleenheter for næringseiendom mv. per år. Skattesatsen for bolig- og fritidseiendom kan økes med inntil 1 promilleenhet per år. I overgangsperioden kan ulike deler av den nye kommunen ha ulike satser for eiendomsskatt på samme type eiendom.

Forslaget regulerer de tilfellene hvor kommunen ønsker å gjennomføre samordningen ved å øke eiendomsskattesatsene. Kommunen kan også velge å gjennomføre samordningen gjennom en reduksjon i skattesatsene.

Kommuner som allerede har like satser ved sammenslåingen, for eksempel fordi de har brukt tiden frem til sammenslåingen til å harmonisere satsene, kan starte på den harmoniserte satsen uten noen overgangsperiode.

For næringseiendom og anlegg som nevnt i eigedomsskattelova § 4 annet ledd siste punktum kan skattesatsen være opp til 7 promille. Dette innebærer at skattesatsen må økes med mer enn 1 promilleenhet per år for å være sikker på at de kan oppnå maksimumssatsen etter overgangsperioden når en av kommunene ikke har eiendomsskatt på slik eiendom. For slik eiendom må skattesatsen økes med inntil 2 promilleenheter per år med en overgangsperiode på tre år.

Forutsatt at satsen for bolig- og fritidseiendom blir redusert ytterligere til maksimalt 4 promille, kan en kommune uten eiendomsskatt komme opp på den fremtidige maksimumssatsen for slik eiendom etter overgangsperioden.

Forskjellen i tillatt økning av skattesatser i overgangsperioden mellom bolig- og fritidseiendom og næringseiendom skyldes ulikheten i maksimalsats for de to kategoriene. En ulik og lengre overgangsperiode, som NHO foreslår for næringseiendom, vil gi ulik behandling av samme type eiendom over en lengre periode. Dette kan oppfattes som urimelig.

En kommune som for eksempel planlegger å øke eiendomsskattesatsen med 3 promilleenheter på bolig- og fritidseiendom, må fordele denne økningen likt over tre år. Kommunen kan ikke foreta årlige økninger på for eksempel 1 – 0 – 2 promilleenheter. Det er ikke mulig at en eller flere deler av den nye kommunen viderefører eksisterende eiendomsskattesatser, for så å utligne hele differansen det siste året i overgangsperioden. Departementets forslag legger til grunn en jevn opptrapping av eiendomsskattesatsene. Derfor foreslås det at kommunene vil være forpliktet til å øke satsene hvert år. Dette for at økningen skal være gradvis, og for at det skal bli likt i hele kommunen raskest mulig. Av de samme grunner foreslår departementet at skattesatsene må være harmoniserte i hele den nye kommunen før det kan foretas satsøkninger etter lovens alminnelige regler.

Reglene om satsøkning i overgangsperioden gjelder også hvor alle de involverte kommunene allerede har eiendomsskatt, men med ulik skattesats. Kommunene må bruke overgangsperioden til å samordne skattesatsene på alle eiendomskategoriene som skal være gjenstand for eiendomsskatt i den nye kommunen.

Kommunene har fortsatt adgang til å ha ulik skattesats for ulike eiendomstyper, for eksempel 1 promille på boligeiendommer og 5 promille på næringseiendom. Dersom den nye kommunen ønsker å differensiere skattesatsene mellom ulike eiendomstyper etter overgangsperioden, må også slik differensiering være harmonisert i hele den nye kommunen. Dette innebærer at skattesatsene må være like for samme type eiendom i hele kommunen, men kan være ulike mellom ulike typer eiendom.

Kommuner uten eiendomsskatt som slår seg sammen med en kommune med eiendomsskatt, og som skal tilpasse seg denne, starter på laveste sats. Kommunen må øke skattesatsen i overgangsperioden. Den nye kommunen kan også harmonisere satsene ved at deler av kommunen reduserer skattesatsen. Dette anses å følge hovedreglene for reduksjon av skattesats i eigedomsskattelova § 13 første ledd sjette punktum, som fastsetter at eiendomsskatten kan settes ned til minimumssatsen fra ett år til et annet uten hensyn til hvor høy skattesatsen er fra før.

Etter dagens regler skal maksimal skattesats være 1 promille det første året kommunen skriver ut eiendomsskatt, jf. eigedomsskattelova § 13. Når den nye kommunen skal benytte overgangsperioden, kan kommunestyret i den nye kommunen fastsette at den delen av kommunen som ikke har hatt eiendomsskatt tidligere, kan begynne på 2 promille for alle eiendommer som ikke er bolig- og fritidseiendommer. Dette er et unntak for kommunesammenslåinger. De delene av kommunen som ikke har hatt eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom, må også ved kommunesammenslåing begynne på 1 promille, jf. hovedregelen i eigedomsskattelova § 13 annet ledd.

Overgangsperiodens start

Departementet foreslo i høringsnotatet at kommunene må starte samordningen det første året sammenslåingen trer i kraft. Flere høringsinstanser har stilt seg kritiske til en slik løsning. Begrunnelsen for dette er hensynet til å få gjennomført nødvendige takseringer. De har også vist til at det er kommunestyret i den nye kommunen som bør ta avgjørelsene med hensyn til eiendomsskatt, og at det er mange forhold som krever tid i forbindelse med en kommunesammenslåing.

Departementet foreslår at kommunene kan velge mellom å starte overgangsperioden i det første eller andre året etter sammenslåingen. Kommunene kan da tilpasse overgangsperioden til de lokale forholdene. En slik regel bidrar til å sikre en forsvarlig gjennomføring av takseringen og kvaliteten på takstene. For kommunesammenslåinger som trer i kraft 1. januar 2020 innebærer regelen at overgangsperioden kan starte enten i 2020 eller 2021.

Dersom den nye kommunen velger å utsette overgangsperioden, legger departementet til grunn at forholdene i de sammenslåtte kommunene med hensyn til eiendomsskatt forblir uendret i det første året etter sammenslåingen. Departementet foreslår derfor at det nye kommunestyrets kompetanse til å vedta eiendomsskatt i disse tilfellene begrenses til å videreføre eiendomsskatten slik den var forut for sammenslåingen. Unntak vil likevel gjelde for lovbestemte endringer i regelverket, og frivillige reduksjoner i skattesatsene. Med hensyn til lovbestemte endringer, vises det til at det fra 2020 er vedtatt innført både obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 prosent, og redusert maksimal skattesats for bolig- og fritidseiendom.

Frist for utskriving av eiendomsskatt

Departementet foreslår at fristen for utskriving av eiendomsskatt etter kommunesammenslåing etter disse reglene settes til utløpet av juni i det året den nye, sammenslåtte kommunen begynner overgangsperioden.

For kommunesammenslåinger som trer i kraft 1. januar 2020 betyr dette at eiendomsskatten må skrives ut senest ved utløpet av juni 2021.

Utskrivingsalternativ

Eigedomsskattelova § 3 angir en rekke utskrivingsalternativer for eiendomsskatten. Det kan for eksempel skrives ut eiendomsskatt på all fast eiendom i kommunen, eller bare på kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum mv. Valg av utskrivingsalternativ må være det samme i hele kommunen fra det første året i overgangsperioden, det vil si senest det andre året etter sammenslåingen. Det betyr at dersom en kommune skriver ut eiendomsskatt på boligeiendom, og slås sammen med en kommune som skriver ut eiendomsskatt på næringseiendom, må disse kommunene før overgangsperioden settes i gang være enige om den nye kommunen skal skrive ut eiendomsskatt på boligeiendom, næringseiendom eller begge deler.

Taksering

Omtakseringer er en del av lovens system, og foretas normalt hvert tiende år. For boligeiendom skjer det en årlig oppdatering dersom kommunen benytter formuesskattegrunnlag ved verdsettelsen. Nye takseringer er nødvendige for å ha et oppdatert skattegrunnlag. For å få et enhetlig og samordnet skattegrunnlag, er det nødvendig å foreta nye takseringer i forbindelse med kommunesammenslåing. Departementet forslår at kommunen gis anledning til enten å gjennomføre fullstendig taksering av alle eiendommer i den nye kommunen i forbindelse med kommunesammenslåing, eller delvis taksering.

Ved delvis taksering må takstene tilpasses eksisterende takstnivå i den delen av den sammenslåtte kommunen som allerede har eiendomsskatt. En slik løsning har vært brukt ved tidligere lovendringer. En ulempe ved denne metoden er at det kan være vanskelig å finne samme takstnivå. Det vil også forekomme at det må foretas ny taksering kort tid etter, dersom takstperioden for de eksisterende takstene utløper.

Det kan også foretas delvis retaksering for å oppnå likt takstnivå i hele den nye kommunen. Kommunene må i disse tilfellene bli enige om hvilken kommunes takster som skal danne mal for retakseringene. Dette kan være en kostnadsbesparende fremgangsmåte, for eksempel når en av kommunene er en større kommune hvor det relativt nylig er gjennomført en alminnelig taksering av alle kommunens eiendommer.

Det foreslås at full eller delvis taksering skal være gjennomført før kommunen skriver ut eiendomsskatt etter overgangsregelen.

Et alternativ er at takstene må være samordnet innen utløpet av overgangsperioden. Det kan være grunner til at det ikke er praktisk å samordne takstene før oppstart av overgangsperioden. Kommunene som inngår i en kommunesammenslåing, kan befinne seg i ulike situasjoner med hensyn til om de allerede har takster, hvor nye disse eventuelt er og om det er store forskjeller kommunene imellom for så vidt gjelder takstnivå mv. Utsatt taksering kan medføre forskjeller i eiendomsskatten mellom ulike deler av kommunen i overgangsperioden. Disse forskjellene kan gi større utslag i ulikhet mellom områdene i kommunen enn ulik skattesats kan gi alene. Forslaget gir likevel kommunene mer fleksibilitet.

Departementet foreslår at kommuner som har takster ved sammenslåingen kan vente med å samordne takstene til utløpet av overgangsperioden. For boligeiendom som ikke er verdsatt ved starten av overgangsperioden, kan kommunen velge å bruke formuesgrunnlagene i stedet for å taksere selv. Dette selv om øvrige kommuner som inngår i sammenslåingen har taksert boliger lokalt. Unntaket skal kun gjelde i overgangsperioden. Kommuner som kun skriver ut eiendomsskatt på boligeiendom i dag, må taksere eventuelle næringseiendommer før utskriving av eiendomsskatt dersom den nye kommunen skal ha eiendomsskatt på slik eiendom. Når overgangsperioden utløper må all taksering være basert på de samme prinsippene i hele den nye, sammenslåtte kommunen. Samordning (ny, felles taksering) av takstene skal kunne foretas gjennom hele overgangsperioden, og senest ved utløpet av denne.

Bakgrunnen for at takst eller formuesgrunnlag må foreligge før utskriving er at det må være et grunnlag å utskrive eiendomsskatt på. For at kommunen skal klare å harmonisere skattesatsen etter forslaget må det være et skattegrunnlag som skattesatsen kan knytte seg til. Samordning på dette punktet er en forutsetning for å overholde likhetsprinsippet, og for at samordning av satsene skal gi likhet.

Reduksjonsfaktor

En eventuell lokal reduksjonsfaktor anses som en del av taksten, og ligger fast i takstperioden. Den kan derfor bare endres i forbindelse med ny alminnelig taksering. Departementet legger til grunn at slik reduksjonsfaktor også må kunne endres når det gjennomføres en delvis taksering i forbindelse med kommunesammenslåing. Kommuner som velger å utsette takseringen til utløpet av overgangsperioden, kan ha ulik reduksjonsfaktor i denne perioden. Når overgangsperioden utløper, må reduksjonsfaktoren være den samme for hele den nye kommunen. I overgangsperioden må kommunen innføre lovbestemte endringer, som for eksempel regelen om obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 pst. fra og med 2020.

Bunnfradrag

Eventuelle bunnfradrag må være harmonisert fra det første året i overgangsperioden. Bunnfradrag vedtas årlig av kommunestyret i forbindelse med budsjettbehandlingen. Det er svært enkelt å oppnå likt bunnfradrag i hele kommunen. Bunnfradrag fastsettes også bare for bolig- og fritidseiendommer.

Øvrig

Nye lovregler vil gå foran sammenslåingsforskriftenes bestemmelser om overgangsperiode for eiendomsskatt, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte på å oppheve disse dersom endringene som foreslås her vedtas.

Det foreslås at gjeldende § 13 tredje ledd i eigedomsskattelova om skattesats ved grensejustering blir nytt fjerde ledd. Regelen vil kun gjelde hvor en kommune får nye grenser som følge av grensejustering, ikke kommunesammenslåing.

Departementet viser til forslag til endringer i eigedomsskattelova § 13 tredje ledd og nytt fjerde ledd.

6.2.6 Administrative og økonomiske konsekvenser

Kommunesammenslåingene og harmoniseringen av eiendomsskattereglene innebærer administrative kostnader for kommunene, men med forslaget legger departementet til grunn at de nødvendige retakseringene lar seg gjennomføre innenfor en forsvarlig praktisk og økonomisk ramme.

Konsekvensene for kommunenes eiendomsskatteinntekter vil variere, og avhenge av hvordan berørte kommuner innretter eiendomsskatten før og etter sammenslåingen. Dette innebærer at konsekvensene for eiendomsskattepliktige også vil variere. De sammenslåtte kommunene tilpasser seg reglene ulikt hva gjelder takseringspraksis, bunnfradrag og en eventuell lokal reduksjonsfaktor. Eiendomsskattepliktige i kommuner der det i dag betales lavere eller ingen eiendomsskatt sammenlignet med reglene for den sammenslåtte kommunen, vil få økt eiendomsskatt. Eiendomsskattepliktige i kommuner der det tidligere har vært eiendomsskatt, men der denne avvikles eller blir lavere i den sammenslåtte kommunen, vil få redusert eller ingen eiendomsskatt.

6.2.7 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2020.