Prop. 1 LS

(2019–2020)

Skatter, avgifter og toll 2020

7.1 Innledning og sammendrag

Regjeringen foreslår endringer i Skattefunn-ordningen.

Det foreslås å øke den maksimale timesatsen for egenutført FoU fra 600 til 700 kroner og at denne også skal gjelde ved innkjøpt FoU fra nærstående. Det foreslås at fradragsgrunnlaget for både egenutført og innkjøpt FoU settes til maksimalt 25 mill. kroner per skattepliktig og at fradragsprosenten settes til 19 pst. for alle bedrifter uavhengig av størrelse. Det foreslås også endringer for å forebygge misbruk av ordningen, blant annet at fradragsretten begrenses til kjøp av FoU-tjenester fra land innenfor EØS og fra andre land som Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med.

Skattefunn-ordningen har blitt evaluert av Samfunnsøkonomisk analyse AS. Evalueringen gir en klar anbefaling om å videreføre Skattefunn, men det foreslås noen endringer. Skatteetaten har i forbindelse med kontroller avdekket misbruk av ordningen. Evalueringsrapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse AS slår fast at misbruk forekommer, og foreslår enkelte tiltak. På denne bakgrunn har departementet sendt på høring flere forslag til endringer i Skattefunn-ordningen. I lys av høringsinnspillene er enkelte av forslagene som fremmes her endret, sammenlignet med forslagene i høringsnotatet.

Flere av forslagene innebærer en forenkling for både de skattepliktige og skattemyndighetene. For eksempel vil det ikke lenger være nødvendig å vurdere selskapets størrelse for å bestemme fradragssatsen. Samlet anslås det at forslagene vil redusere provenyet fra selskapsskatten i 2020 med 150 mill. kroner påløpt. Provenytapet bokføres i 2021, ettersom berørte skattytere i det vesentligste er etterskuddspliktige.

Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 16-40.

Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.

7.2 Bakgrunn

Siden 2002 har Skattefunn-ordningen blitt endret i flere omganger. Ordningen har blitt utvidet, og antall brukere har økt. Fradragsrammen økte hvert år fra 2013 til 2017, og samlede skattefradrag økte i samme periode fra om lag 1,6 mrd. kroner til 4,1 mrd. kroner. Antall skattepliktige som benyttet seg av Skattefunn, økte fra om lag 2 700 i 2013 til 4 400 i 2017.

Skattefunn-ordningen har vært meldt inn til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) etter gruppeunntaket for støtte til forskning og utvikling, da ordningen har vært antatt å utgjøre statsstøtte. EUs statsstøtteregelverk innebærer at ordninger som Skattefunn må evalueres. Skattefunn-ordningen har nylig vært gjennom en evaluering utført av Samfunnsøkonomisk analyse AS. Evalueringen har fulgt en evalueringsplan som er godkjent av ESA, se ESAs beslutning 249/15/COL av 24. juni 2015, og rapporten er oversendt ESA. Forrige evaluering av Skattefunn ble gjennomført av Statistisk sentralbyrå i 2008.

Samfunnsøkonomisk analyse AS overleverte evalueringen til Finansdepartementet 2. juli 2018. Evalueringen konkluderer med at Skattefunn bidrar til å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling og at dette gir mer nyskaping og økt produktivitet i næringslivet. Alt i alt finner en at Skattefunn er et egnet virkemiddel for å øke FoU-investeringer i næringslivet, og at nivået på støtten som gis gjennom ordningen, er godt tilpasset. Evalueringsrapporten gir flere konkrete anbefalinger til hvordan Skattefunn-ordningen kan bli bedre.

Evalueringen har også sett på misbruk av Skattefunn, blant annet med utgangspunkt i kontroller utført av Skatteetaten. Rapporten slår fast at misbruk forekommer, men vurderer at dette ikke har et omfang som endrer anbefalingen om å videreføre Skattefunn.

Skattefunn er en generøs ordning og legger beslag på betydelige statlige midler. Det at ordningen er rettighetsbasert, fører til at staten ikke har direkte økonomisk kontroll gjennom å fastsette rammer i de årlige budsjettene. Den kraftige veksten i Skattefunn-fradrag i perioden 2013–2017 har bidratt til å redusere skatteinntektene med nye 600 mill. kroner hvert år i snitt. En stor del av veksten i Skattefunn-fradrag skyldes at flere selskap har benyttet seg av ordningen. Det at ordningen har vokst betydelig i omfang, gjør det spesielt viktig å sørge for at ordningen fungerer etter hensikten og ikke blir utsatt for misbruk og feilaktige tildelinger av støtte. Departementet ser derfor alvorlig på manglende etterlevelse av Skattefunn-reglene, som har kommet frem gjennom Skatteetatens særskilte kontroll av Skattefunn de siste årene.

7.3 Gjeldende rett

Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (FoU-kostnader) – Skattefunn – ble innført i 2002 for små og mellomstore bedrifter, og fra 2003 for alle bedrifter. Alle prosjekter som tilfredsstiller krav i lov om skatt av formue og inntekt av 26. mars 1999 nr. 14 (skatteloven) § 16-40 flg. med tilhørende bestemmelser i Finansdepartementets forskrift til skatteloven (skattelovforskriften), gir rett til skattefradrag.

Fradraget kommer i tillegg til fradrag for faktiske kostnader i alminnelig inntekt og er et fradrag direkte i skatt og trygdeavgift for en prosentvis del av kostnader til FoU-prosjekter. Overstiger skattefradraget sum skatt hos den skattepliktige, blir overskytende utbetalt. Selskap utenfor skatteposisjon får utbetalt Skattefunn-fradraget i sin helhet. Skattefradraget er ikke en skattepliktig fordel for den skattepliktige, jf. skatteloven § 5-31 bokstav c.

Det er foretakene selv som velger ut prosjekter og søker Norges forskningsråd om å få disse godkjent som støtteberettigede. Fradraget beregnes og gjennomføres av skattemyndighetene i forbindelse med skattefastsettingen.

Det gis som hovedregel skattefradrag med 18 pst. av kostnadene til godkjente Skattefunn-prosjekter, jf. skatteloven § 16-40 første ledd. Dersom virksomheten faller inn under definisjonen av små og mellomstore bedrifter (SMB), gis skattefradrag med 20 pst. av kostnadene.

Maksimalt fradragsgrunnlag per skattepliktig er i dag 25 mill. kroner for kostnader til egenutførte FoU-prosjekter, og 50 mill. kroner for kostnader til FoU-prosjekter utført av forskningsinstitusjoner som er godkjent av Norges forskningsråd, jf. skatteloven § 16-40 annet ledd.

Personalkostnader og indirekte kostnader knyttet til godkjent prosjekt kan kostnadsføres i Skattefunn-ordningen. Disse kostnadene beregnes med utgangspunkt i antall timer som ansatt FoU-personell (prosjektleder, vitenskapelig og teknisk personell) utfører på prosjektet med en timesats på 1,2 promille av avtalt og reell årslønn ved utløpet av prosjektperioden eller inntektsåret, jf. skattelovforskriften § 16-40-4 tredje ledd. Det er likevel satt et maksimalt tak ved denne beregningen på 1 850 timer per år og en timesats på 600 kroner per time. Bestemmelsen gjelder kun ved bruk av egne ansatte. Dette innebærer at man skal benytte en timesats på 600 kroner for alle som tjener 500 000 kroner eller mer. Med et tak på 1 850 timer per år kan bedriftene maksimalt kostnadsføre 1 110 000 kroner per ansatt per år.

7.4 Høring

Departementet sendte 9. mai 2019 forslag om endringer i Skattefunn-ordningen på høring.

I høringsnotatet foreslo departementet at det innføres et likt maksimalt fradragsgrunnlag for egenutført og innkjøpt FoU på 25 mill. kroner per skattepliktig, at den maksimale timesatsen også skal omfatte innkjøpt FoU fra nærstående, og at fradragsprosenten settes til 19 pst. for alle bedrifter. Det ble foreslått å øke den maksimale timesatsen til 650 kroner, slik at omleggingen samlet sett ble om lag provenynøytral. Det ble også foreslått at fradragsretten begrenses til kjøp av FoU-tjenester fra land innenfor EØS.

Høringsnotatet inneholdt forslag om endringer i skattelovforskriften. Det ble foreslått å innføre et krav om løpende signatur fra FoU-medarbeider og prosjektansvarlig på timelister knyttet til prosjektet, og at det må fremlegges prosjektregnskap ved kjøp av FoU fra underleverandør. Det ble også foreslått at bestemmelsen som avskjærer fradrag for forskningsinstitusjoners oppdragsforskning, skal gjelde generelt.

Høringsfristen var 2. august 2019. Departementet mottok svar fra 55 høringsinstanser, hvorav fire er uten merknader.

51 instanser har avgitt høringsuttalelser med realitetsmerknader:

  • Abelia

  • Agder Energi

  • Akademikerne

  • Allnex Norge AS

  • BDO

  • Bionor Immuo AS

  • Corvus Norway AS

  • Deloitte

  • Energi Norge

  • FIN (Foreningen for innovasjonsselskaper)

  • Finans Norge

  • Forskerforbundet

  • Forskningsrådet

  • GCE NODE

  • GCE Ocean Tech m.fl.

  • GKN Aerospace

  • Global Green Energy AS

  • Innovasjon Norge

  • IoT Labs AS

  • Kaizen solutions AS

  • KraftCERT

  • Legemiddelindustrien

  • LO

  • MicroA AS

  • NCE iKuben

  • NHO

  • NHO mat og drikke

  • Nofas AS

  • Norsk Industri

  • Norskog

  • Norway health tech

  • NTNU

  • Nyttige ideer AS

  • NØF

  • Oisann Engineering AS

  • Pilotech AS

  • Radionor

  • Reelwell

  • Regnskap Norge

  • Revisorforeningen

  • Skatteetaten

  • Skatterevisorenes forening

  • Smartfish

  • Smartplants AS

  • SMB Norge

  • Spekter

  • Styringspartner AS

  • Tekna

  • Think outside AS

  • Tise AS

  • Virke

Høringsinstansene er i all hovedsak positive til Skattefunn-ordningen. Hovedinntrykket er også at det er forståelse for at det foreslås justeringer for å forenkle ordningen og forebygge misbruk. Flere av høringsinstansene ønsker imidlertid at de innstrammende forslagene skal frafalles eller at Skattefunn-ordningen utvides. Særlig ønsker flere næringsaktører at den maksimale timesatsen økes mer enn i forslaget som har vært på høring. Disse forslagsstillerne gir ikke eksplisitt uttrykk for at det samlede støttenivået gjennom Skattefunn bør økes, men det vil like fullt være konsekvensen av disse forslagene.

Vesentlige merknader fra høringsinstansene behandles nedenfor under punktene der de saklig hører hjemme.

Departementet har også mottatt høringsinnspill vedrørende forbudet mot å gi støtte til «foretak i vanskeligheter» i EUs gruppeunntaksforordning, som Skattefunn-ordningen er meldt inn under. Et foretak i vanskeligheter er i forordningen definert som foretak som er under eller oppfyller vilkårene for insolvensbehandling, eller hvor mer enn halvparten av aksjekapitalen eller kapitalen som er oppført i selskapets regnskap er forsvunnet som følge av akkumulerte tap. For små og mellomstore selskaper (SMB) som har eksistert i mindre enn tre år, gjelder det unntak fra regelen om tap av aksjekapital mv. Nofas AS med flere tar til orde for at forbudet er lite hensiktsmessig og treffer for vidt. Departementet legger til grunn at Skattefunn-støtte må gis innenfor rammene av reglene i gruppeunntaksforordningen så lenge Skattefunn-ordningen anses som statsstøtte etter EØS-avtalen. Departementet viser imidlertid til at EU-kommisjonen har satt i gang en evaluering av reglene i gruppeunntaksforordningen, som norske myndigheter følger med på.

Nofas AS mener at de foreslåtte endringene vil innebære at Skattefunn-ordningen ikke kan anses som statsstøtte etter EØS-avtalen. Departementet vil vurdere eventuelle implikasjoner og eventuelt komme tilbake til dette.

7.5 Vurderinger og forslag

7.5.1 Lik fradragsprosent for små og store bedrifter

Departementet foreslår at det innføres én støttesats på 19 pst. uavhengig av bedriftsstørrelse. Dette vil være en forenkling av dagens ordning der små og mellomstore bedrifter har en sats på 20 pst., mens andre virksomheter har 18 pst. Forslaget vil innebære en forenkling både for de skattepliktige og skattemyndighetene ved at det ikke lenger vil være nødvendig å vurdere om foretaket er en SMB-bedrift for å bestemme fradragssatsen. En lik sats bør ikke settes til 20 pst. fordi det kan føre til at støttemottakere får støtte ut over tillatt støtteintensitet etter EØS-avtalen. Det ville innebære at flere støttemottakere ville få avkortet støtten ned til tillatt støtteintensitet. Dette ville øke de administrative kostnadene ved ordningen.

Av høringsinstansene som uttaler seg om dette, støtter flertallet forslaget om en lik fradragsprosent for store og små bedrifter. NHO, Skatterevisorenes forening og Energi Norge m.fl. støtter forslaget om en lik fradragsprosent på 19 pst. En del høringsinstanser, blant andre Nofas AS , støtter forslaget om en lik fradragsprosent, men mener satsen bør settes noe høyere.

Det vises til forslag til endring i skatteloven § 16-40 første ledd.

Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.

7.5.2 Maksimalt fradragsgrunnlag på 25 mill. kroner per skattepliktig

Departementet foreslår et likt fradragsgrunnlag i Skattefunn-ordningen for egenutført og innkjøpt FoU på 25 mill. kroner per skattepliktig. Én og samme grense for kostnadsgrunnlaget for egenutført FoU og innkjøpt FoU fra forskningsinstitusjoner vil innebære en forenkling for både de skattepliktige og Skatteetaten.

Da Skattefunn ble innført i 2002, var kostnadsgrunnlaget for skattefradraget på 4 og 8 mill. kroner for henholdsvis egenutført og innkjøpt FoU. Bruk av forskningsinstitusjoner ble antatt å føre til bedre kvalitet på den utførte FoUen. Etter innføring av ordningen har fradragsgrunnlaget blitt økt flere ganger. I perioden 2012 til 2017 har fradragsrammene økt fra 5,5 mill. og 11 mill. kroner til 25 mill. og 50 mill. kroner.

Den øvre grensen på kostnadsgrunnlaget fører til at skattepliktige med store prosjekter, eller høy FoU-aktivitet gjennom et høyt antall små prosjekter, bare kan få støtte gjennom Skattefunn opp til det nivået kostnadstaket tillater. For støtte utover dette, må disse aktørene finansiere FoU-investeringene på egenhånd eller eventuelt søke støtte gjennom de konkurransebaserte støtteordningene under Forskningsrådet eller Innovasjon Norge. Maksgrensen i Skattefunn-ordningen innebærer dermed at støtte utover et visst nivå for store aktører er forbeholdt prosjektene med høyest forskningsmessig verdi og samfunnsøkonomisk nytte. Maksgrensen bidrar også til bedre budsjettkontroll med Skattefunn. Samfunnsøkonomisk analyse AS vurderer at taket på Skattefunn-støtte med fordel kan reduseres slik at skattepliktige med FoU-aktivitet i stor skala i større grad bør motta støtte gjennom de konkurransebaserte programmene.

Høringsinstansene er delt i synet på forslaget. Blant aktørene som støttet forslaget, var Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Skatteetaten, LO, Energi Norge, Hovedorganisasjonen Virke og Abelia . Abelia viser blant annet til at forslaget vil berøre få bedrifter med prosjekter som kan få støtte gjennom konkurransebaserte støtteordninger, og at merprovenyet fra forslaget med fordel kan brukes på å øke den maksimale timesatsen. En del mener imidlertid at dagens beløpsgrenser bør videreføres. Blant disse er NHO, Norsk Industri, Legemiddelindustrien og flere enkeltbedrifter og næringsklynger. Begrunnelsen for å gå mot forslaget, er først og fremst at det kan redusere bedriftenes bruk av forskningsinstitusjonene og at dette vil kunne være uheldig. Norsk Industri viser til at få støttemottakere vil påvirkes av en reduksjon i maksimalt kostnadsgrunnlag, men ifølge organisasjonen er det nettopp støtte til disse store prosjektene som gir størst samfunnsnytte av ordningen.

Forslaget om å redusere det maksimale fradragsgrunnlaget fra 50 til 25 mill. kroner følger opp en av anbefalingene i evalueringsrapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse AS. Det er ikke klare holdepunkter for påstanden om at samfunnsnytten ved Skattefunn-ordningen er størst for støtten til de største FoU-prosjektene. Evalueringen fra Samfunnsøkonomisk analyse AS finner at Skattefunn-støtte har høyest utløsende effekt («input-addisjonalitet») for små FoU-prosjekter.

Departementet viser til at aktører med store FoU-prosjekter, som med forslaget får redusert støttegraden gjennom Skattefunn, vil kunne søke støtte gjennom de konkurransebaserte programmene til Forskningsrådet eller Innovasjon Norge. De konkurransebaserte programmene skal sørge for at det er prosjekter med nettopp høyest samfunnsnytte som blir prioritert. Forslaget bidrar videre til å forenkle ordningen.

Å redusere det maksimale fradragsgrunnlaget bidrar til å skape rom til å øke den maksimale timesatsen. Det kan være gode grunner til å øke timesatsen, se punkt 7.5.3. Høringsinnspillene gir et tydelig bilde av at høyere timesats er et høyt prioritert ønske fra de berørte aktørene. Departementet opprettholder derfor forslaget om å redusere maksimalt kostnadsgrunnlag til 25 mill. kroner.

Forslaget antas å berøre om lag 50 skattepliktige, som utgjør om lag 1 pst. av mottakerne av Skattefunn-støtte. Basert på data fra tidligere år antas det at bare et fåtall av de som berøres av reduksjonen, ville kunne krevd Skattefunn-fradrag for godkjente FoU-kostnader opp mot 50 mill. kroner. Forslaget antas å øke provenyet med om lag 70 mill. kroner. Med kun ett felles fradragsgrunnlag for alle typer prosjekter oppheves også bestemmelsene om prosjekter utført av godkjent forskningsinstitusjon og samlet fradragsgrunnlag.

Det vises til forslag til endring i skatteloven § 16-40 annet ledd.

Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.

7.5.3 Øke maksimal timesats

Departementet foreslår å øke den maksimale timesatsen for egenutført FoU til 700 kroner. Økt timesats vil redusere den relative favoriseringen av Skattefunn-prosjekter der FoU-personell har årslønn opp til det nivået hvor timesatsen blir bindende, det vil si 500 000 kroner med dagens timesats.

I høringsnotatet foreslo departementet å øke den maksimale timesatsen for egenutført FoU til 650 kroner, slik at omleggingen samlet sett ble om lag provenynøytral. Majoriteten av høringsinstansene støtter at den maksimale timesatsen økes, men mener den bør økes ytterligere. Blant annet NHO , Forskerforbundet , Energi Norge og en rekke enkeltbedrifter mener satsen bør økes til 700 kroner per time. Enkelte høringsinstanser, for eksempel Agder Energi, foreslår en ytterligere økning. Departementet ønsker å imøtekomme høringsinstansene ved å foreslå at timesatsen økes til 700 kroner.

Flere av høringsinstansene, herunder Forskerforbundet, foreslår at satsen skal indeksreguleres årlig. Dette ble også anbefalt av Samfunnsøkonomisk analyse AS i Skattefunn-evalueringen. Departementet fraråder å innføre en årlig prisjustering av den maksimale timesatsen. Det vises til at staten har liten kontroll på den samlede støtten som gis gjennom Skattefunn, ettersom ordningen er rettighetsbasert og ikke rammestyrt. Provenytapet ved ordningen har vokst betydelig og lagt økende beslag på handlingsrommet i statsbudsjettet. Å innføre en årlig, automatisk oppjustering av den maksimale timesatsen, vil svekke budsjettkontrollen med Skattefunn-ordningen ytterligere. Eventuelle økninger i timesatsen i fremtiden bør foretas gjennom aktive disponeringer i de årlige budsjettene.

Regler knyttet til timesatser er regulert i Finansdepartementets forskrift til skatteloven. Dette er en endring i forskriften som departementet vil foreta.

7.5.4 Maksimal timesats ved kjøp av FoU-tjenester fra nærstående

Departementet foreslår at maksimal timesats gjøres gjeldende også ved kjøp av FoU-tjenester fra nærstående.

Etter gjeldende regler er det ikke noe tak for timesats eller antall timer for personalkostnader ved kjøp av eksterne FoU-tjenester. Samfunnsøkonomisk analyse AS antar at denne forskjellen kan ha gitt brukerne av ordningen økonomiske motiver til for eksempel å etablere og kjøpe FoU-tjenester fra nærstående foretak i samme konsern. Samfunnsøkonomisk analyse AS foreslår at samme maksimale timesats må gjelde for kjøp av alle FoU-tjenester. Anbefalingen begrunnes også med at dette vil forhindre en åpenbar omgåelsesmulighet ved opprettelse av datterselskap eller kjøp av forskning og utvikling fra andre firmaer i en bedriftsgruppe for å unngå den maksimale timesatsen. Dette kan forhindre at fradragsgrunnlag på kunstig vis økes ved bruk av nærstående foretak med det formål å kunne fakturere for FoU-tjenester utover den maksimale timesatsen for interne personalkostnader. For FoU-virksomhet som reelt sett utføres av andre selskap med høyere lønnskostnad enn den maksimale timesatsen, vil forslaget være en innstramming.

Høringsinstansene som kommenterte forslaget, har delte syn. Abelia, Skatterevisorenes forening, Tekna og Regnskap Norge var blant høringsinstansene som støttet forslaget. NHO, Nofas AS og noen enkeltbedrifter gikk mot forslaget. NHO begrunner sitt syn med at den maksimale timesatsen i dag er for lav sammenlignet med bedriftenes reelle lønnskostnader, og med at forslaget vil gi økte administrative kostnader.

Departementet vurderer det som særlig uheldig at FoU- aktiviteter kan flyttes fra selskap som mottar Skattefunn-støtte til andre konsernselskap og kjøpes tilbake fra støttemottaker, med det formål å omgå den maksimale timesatsen for internt utført FoU. Slike tilpasningsmuligheter skaper også en relativ favorisering av de skattepliktige som har mulighet til å tilpasse seg på denne måten.

Departementet vil fastsette i Finansdepartementets forskrift til skatteloven at den maksimale timesatsen for egenutført FoU også gjelder ved innkjøp av FoU fra nærstående selskap.

7.6 Forslag for å begrense misbruk av ordningen

7.6.1 Innledning

Skattefunn er en rettighetsbasert ordning. Dette innebærer at søkerne har krav på skattefradrag dersom de får godkjent sitt prosjekt av Norges forskningsråd. Et særtrekk ved ordningen er at skattepliktige får utbetalt støtte tilsvarende skattefradraget dersom de ikke er i skatteposisjon. I perioden 2012–2017 ble om lag 80 pst. av støtten utbetalt i form av tilskudd.

Skattefunn er lagt opp som en lavterskel, ubyråkratisk ordning som skal være enkel å forholde seg til for brukerne. Kontroll med at vilkårene for støtte er oppfylt, er delt mellom Norges forskningsråd og Skatteetaten. Videre er ordningen basert på at revisor skal foreta kontroll, blant annet gjennom attestasjon av kostnadene til prosjektet. Kombinasjonen av høye beregningsgrunnlag, en rettighetsbasert ordning og muligheten for direkte utbetaling gjør at ordningen kan være utsatt for misbruk. De senere år har det blitt satt inn ekstra ressurser til kontroll med sikte på å avdekke misbruk, og Norges forskningsråd og Skatteetaten har formalisert samarbeidet med å forvalte ordningen. Det er inngått en samarbeidsavtale om felles oppfølging og kontroll av Skattefunn.

Som en del av satsningen gjennomførte Skatteetaten 200 såkalte kunnskapskontroller for å kartlegge omfanget av feilrapportering og misbruk. Kontrollene viser ifølge etaten en betydelig svikt i etterlevelsen og mulig misbruk av ordningen. En stor del av avvikene som har blitt avdekket gjennom kontrollene, antas å skyldes manglende kunnskap om rapporteringskrav eller lav innsats for å etterleve reglene. En viss andel av funnene antas å skyldes bevisst misbruk eller omgåelse for å tilegne seg urettmessige Skattefunn-fradrag. Departementet antar at de gjennomførte kontrollene sammen med øvrige tiltak, herunder informasjonsarbeid og tettere samarbeid mellom Skatteetaten og Forskningsrådet, vil bidra til å redusere omfanget av feil og misbruk. Det er likevel behov for tiltak på regelverkssiden som begrenser risikoen for misbruk av ordningen. Departementet viser til forslagene som har vært på høring, og vil kort omtale enkelte av forslagene.

7.6.2 Geografisk begrensning av fradragsretten

Hovedhensynet for å geografisk begrense fradragsretten til kostnader, er muligheten for å verifisere at kostnadene et Skattefunn-foretak har er reelle og relevante for det godkjente Skattefunn-prosjektet. En mulighet for å motvirke at ordningen misbrukes, er å avskjære fradrag for kostnader knyttet til FoU-aktivitet som utføres utenfor Norge eller utenfor EØS. Det særskilte med Skattefunn-ordningen er at det gis støtte til de som oppfyller nærmere bestemte vilkår, og derfor er det særlig viktig for Skatteetaten å kunne kontrollere og sikre at fradragene er korrekte.

I høringsnotatet ble det foreslått at fradragsretten begrenses til kjøp av FoU-tjenester fra land innenfor EØS. Skattedirektoratet har foreslått at fradragsretten begrenses til kostnader til kjøp av FoU-tjenester fra land innenfor EØS, samt land Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med. Flertallet av høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget, støtter forslaget til Skattedirektoratet. Forslaget innebærer at flere land hvor det utføres mye FoU-aktivitet inkluderes, som for eksempel India og USA. I forbindelse med Brexit er det også pekt på at dette forslaget vil tillate at kostnader til kjøp av FoU-tjenester fra Storbritannia tillates i kostnadsgrunnlaget for Skattefunn-støtten. Flere av høringsinstansene viser også forståelse for Skatteetatens behov for å kontrollere opplysningene, og at kravet innføres for å begrense og oppdage misbruk.

Departementet foreslår at fradragsretten begrenses til kjøp av FoU-tjenester fra land innenfor EØS og fra land som Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med.

Det vises til forslag til syvende ledd i skatteloven § 16-40. Nåværende syvende ledd blir nytt åttende ledd.

Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.

7.6.3 Signering av timelister

De fleste høringsinstansene er positive til forslaget om krav til signatur på timelister fra både FOU-ansatte og prosjektansvarlig .

Departementet vurderer det slik at forslaget er mer til nytte for kontrollen til Skatteetaten og revisor enn til ulempe for bedriftene. Dette støttes spesielt av at flere bedrifter i dag allerede signerer timelistene, noe høringsinstansene bekrefter, og at det er et lite kostnadskrevende tiltak.

Denne endringen medfører at Finansdepartementets forskrift til skatteloven må endres.

7.6.4 Prosjektregnskap fra nærstående underleverandør

Et prosjektregnskap er en spesifikasjon av kostnader knyttet til det enkelte prosjekt, og Skattefunn-foretak må allerede i dag utarbeide et slikt regnskap, jf. skattelovforskriften § 16-40-8. Det er ikke et tilsvarende krav for underleverandører.

Formålet med forslaget er å bidra til forebygging og avdekking av misbruk av Skattefunn-ordningen ved å gi revisor og Skatteetaten bedre forutsetninger for å vurdere om viderefakturerte kostnader og timelister er relevante for prosjektet. Forslaget er begrenset til underleverandørers «forskning og utvikling», det vil si bruk av arbeidstimer eller tjenester til å bearbeide eller tilpasse materialer som anskaffes. Flere av høringsinstansene støtter et forslag om krav til prosjektregnskap fra underleverandør, men foreslår at det begrenses til underleverandører som er nærstående.

Departementet vil i Finansdepartementets forskrift til skatteloven fastsette at Skattefunn-selskapet må legge frem prosjektregnskap fra nærstående underleverandør for å ha rett til Skattefunn-fradrag.

7.7 Administrative og økonomiske konsekvenser

Flere av forslagene vil innebære en forenkling både for de skattepliktige og skattemyndighetene. For eksempel vil det ikke lenger være nødvendig å vurdere om foretaket er en SMB-bedrift for å bestemme fradragssatsen.

Flere av de foreslåtte endringene vil ha økonomiske konsekvenser. Dette gjelder blant annet reduksjon av beløpsgrensen for innkjøpt FoU, lik fradragsprosent for store foretak og SMBer og endringer i maksimal timesats. Samlet anslås forslagene å øke provenytapet ved Skattefunn-ordningen med 150 mill. kroner. Anslåtte påløpte provenyvirkninger i 2020 av de enkelte forslagene fremgår i tabell 7.1. Provenytapet bokføres først i 2021. Det skyldes at skattefradrag eller utbetaling av støtte sammenfaller med skatteoppgjøret, som i det alt vesentligste er etterskuddsvis for mottakere av Skattefunn-støtte. Departementet har ikke hatt grunnlag for å anslå provenyøkningen av å innføre maksimal timesats for innkjøpt FoU fra nærstående. Provenyøkningen er trolig forholdsvis begrenset.

Tabell 7.1 Påløpt provenyvirkning i 2020 av forslag til endringer i Skattefunn-ordningen. Mill. kroner

Forslag

Provenyvirkning

Én beløpsgrense (25 mill. kr)

70

Én prosentsats (19 pst.)

90

Økt maksimal timelønnssats (700 kr)

-310

SUM

-150

Kilde: Finansdepartementet.

Antallet som berøres av ett eller flere av endringsforslagene vil tilsvare antall støttemottakere. Departementet antar at antall støttemottakere i 2020 vil være et sted mellom 4 500 og 5 000. Skattefunn skal fortsatt være en administrativt enkel ordning. I tillegg til at dette begrenser ressursbruken for brukerne og myndighetene, vil det også gjøre det lettere å hindre uønskede tilpasninger og å avdekke omgåelser. Flere av de foreslåtte endringene vil bidra til forenkling. Samtidig må det sørges for en god balanse mellom brukervennlighet for bedriftene og myndighetenes behov for kontroll, slik at ordningen ikke misbrukes. Derfor foreslås det også flere endringer som skal forebygge og bidra til å avdekke misbruk. Blant annet kan krav om prosjektregnskap for nærstående underleverandører gi noe økt administrativ byrde for disse.

7.8 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.