3.1 Budsjettets samlede inntekter og utgifter

Dette kapittelet gir en oversikt over statsbudsjettets inntekter og utgifter, gruppert etter art, jf. boks 3.1.

Boks 3.1 Statsbudsjettets inndeling

Statsbudsjettet blir inndelt i kapitler som igjen er inndelt i poster, jf. § 4 i bevilgningsreglementet. Stortingets bevilgningsvedtak gjelder beløpet under den enkelte post. Kapitlene nummereres fortløpende i nummerserier for de ulike departementene. Nummereringen av postene følger et fast mønster hvor postnummeret angir hva slags type inntekt eller utgift det er tale om. Bevilgningsreglementet krever at inntektene og utgiftene skal inndeles i fire avdelinger. Dette skjer ved å inndele postnummerseriene i følgende avdelinger etter art:

Inntekter

  1. Salg av varer og tjenester: Postene 1–29

  2. Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv.: Postene 30–49

  3. Overføringer fra andre: Postene 50–89

  4. Tilbakebetalinger mv.: Postene 90–99

Utgifter

  1. Statens egne driftsutgifter: Postene 1–29

  2. Nybygg, anlegg mv.: Postene 30–49

  3. Overføringer til andre: Postene 50–89

  4. Utlån, statsgjeld mv.: Postene 90–99

De samlede inntektsbevilgningene i statsbudsjettet for 2020 er anslått til 1 802,4 mrd. kroner. Dette inkluderer petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og overføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Holdes disse utenom, anslås inntektene i 2019 til 1 173,5 mrd. kroner.

Tabell 3.1 Statsbudsjettets inntekter

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Driftsinntekter (Salg av varer og tjenester) (postene 1–29)

132,2

113,0

-14,5

Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30–49)

25,5

26,4

3,4

Overføringer fra andre (postene 50–89)

1 507,1

1 548,1

2,7

Tilbakebetalinger mv. (postene 90–99)

112,3

114,9

2,3

Sum inntekter

1 777,0

1 802,4

1,4

Kilde: Finansdepartementet

Forslaget til utgiftsbevilgninger i statsbudsjettet for 2020 utgjør samlet sett 1 812,6 mrd. kroner, medregnet petroleumsvirksomhet, overføring til Statens pensjonsfond utland og lånetransaksjoner. Sammenlignet med Saldert budsjett 2019 reduseres de samlede utgiftene med 41,6 mrd. kroner. Holdes petroleumsvirksomheten, overføringen til Statens pensjonsfond utland og lånetransaksjoner utenom, foreslås det utgifter på 1 414,6 mrd. kroner. Dette er en økning fra Saldert budsjett 2019 på 62,7 mrd. kroner.

Tabell 3.2 Statsbudsjettets utgifter

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Driftsutgifter (postene 1–29)

176,3

187,0

6,1

Nybygg, anlegg mv. (postene 30–49)

76,0

75,5

-0,6

Overføringer til andre (postene 50–89)

1 412,4

1 425,0

0,9

Utlån, gjeldsavdrag mv. (postene 90–99)

189,5

125,0

-34,0

Sum utgifter

1 854,2

1 812,6

-2,2

Kilde: Finansdepartementet

3.2 Gruppering av statsbudsjettets inntekter

3.2.1 Driftsinntekter (postene 1–29)

I regjeringens budsjettforslag for 2020 utgjør driftsinntekter til sammen 113,0 mrd. kroner, jf. tabell 3.3.

Tabell 3.3 Driftsinntekter (postene 1–29)

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok

2020

Endring i pst.

Statens petroleumsvirksomhet

107,9

87,2

-19,2

Andre driftsinntekter

24,3

25,8

6,4

Sum driftsinntekter

132,2

113,0

-14,5

Kilde: Finansdepartementet

Driftsinntekter fra statens petroleumsvirksomhet utgjør hoveddelen av de samlede driftsinntektene. Petroleumsvirksomheten omtales nærmere i avsnitt 3.4.

I tillegg benyttes postene 1–29 på statsbudsjettets inntektsside for inntekter fra salg av varer og tjenester, for eksempel:

  • salg av materiell, publikasjoner og andre varer

  • utleie av materiell, bygninger og anlegg

  • oppdrag

  • gebyrer

  • tilfeldige inntekter

Inntektene på postene 1–29 gjelder en rekke virksomheter. Blant virksomheter hvor det budsjetteres med størst inntekter i 2020 er Politidirektoratet, Forsvarsbygg, Statens vegvesen, Statens kartverk og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

I Saldert budsjett 2019 ble det budsjettert med inntekter fra salg av klimakvoter på 7,2 mrd. kroner. Deler av salget av klimakvoter er forskjøvet fra 2019 til 2020. For 2020 budsjetteres det med inntekter fra salg av klimakvoter på 8,3 mrd. kroner.

3.2.2 Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30–49)

Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. er på 26,4 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2020. Det er inntektene i forbindelse med nybygg, anlegg mv. i statens petroleumsvirksomhet som utgjør størstedelen av disse inntektene.

Tabell 3.4 Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30–49)

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Statens petroleumsvirksomhet

22,1

22,9

3,6

Andre inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv.

3,4

3,5

1,9

Sum inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv.

25,5

26,4

3,4

Kilde: Finansdepartementet

Inntektspostene 30–49 deles i to grupper.

Postene fra 30 til 39 inneholder inntektsbevilgninger under statens forretningsdrift, herunder avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift, avsetninger til investeringsformål, overføringer fra bedriftenes egne fond og andre fond, samt andre inntekter av statens forretningsdrift i forbindelse med bygg og anlegg, jf. omtalen ovenfor. Inntektene fra statens forretningsdrift i forbindelse med nybygg og anlegg mv. utgjør 2,8 mrd. kroner. I tillegg til statens forretningsdrift er det budsjettert med enkelte husleieinntekter under Landbruks- og matdepartementet på til sammen 20 mill. kroner på postene 30-39.

Post 30 brukes også for avskrivninger under kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten. Det foreslås inntekter på 22,9 mrd. kroner på denne posten i 2020.

Boks 3.2 Statens forretningsdrift

Statens forretningsdrift vil i 2020 bestå av virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Statens pensjonskasse. Det budsjetteres med nær 3 mrd. kroner i inntekter under disse virksomhetene i 2020. Inntektsbevilgningene under statens forretningsdrift omfatter flere inntektsarter, men omtales samlet nedenfor.

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital per 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem, der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Ved salg av eiendommer i Statsbygg avskrives også bokført verdi av eiendommene. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Avskrivningene beløper seg totalt til 1 585,3 mill. kroner i 2020.

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegningen er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Rentesatsen for netto investeringsbidrag det enkelte år tilsvarer gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden frem til 30. september året før budsjettåret. Renter av statens kapital i forretningsdriften foreslås budsjettert med 100,8 mill. kroner i 2020.

Avsetning til investeringsformål tas til inntekt under hver enkelt virksomhet som foretar slike avsetninger. Avsetningen utgjør en del av kontantoverskuddet fra driften som benyttes til å finansiere investeringer. Det aktuelle beløpet utgiftsføres på driftsbudsjettet under hver enkelt forvaltningsbedrift før driftsresultatet fastsettes, og avsetningene må derfor også føres opp på statsbudsjettets inntektsside. Samlede avsetninger til investeringsformål i 2020 er 1 199,3 mill. kroner.

Tabell 3.5 Renter, avskrivninger og avsetninger til investeringsformål i 2020 for statens forretningsdrift

Mill. kroner

Avskrivninger

Renter

Avsetninger til investeringsformål

Statsbygg

1 464,3

100,8

1 132,3

Statens pensjonskasse

121,0

0,0

67,0

Sum

1 585,3

100,8

1 199,3

Kilde: Finansdepartementet

I tabell 3.5 er inntekter på statsbudsjettet under statens forretningsdrift splittet opp. I tillegg til tallene nevnt i tabellen er det også enkelte andre inntekter under forretningsdriften. Dette gjelder tilbakeføring fra gamle ordninger under GIEK og inntekter fra salg av utstyr og eiendom på til sammen 16,8 mill. kroner.

Beregning av rente for mellomværende med statskassen

Forvaltningsbedriftenes mellomværende med statskassen kan betraktes som en bruks- og kassakredittkonto for håndtering av kortsiktige likviditetssvingninger. For samtlige virksomheter under statens forretningsdrift skal det beregnes renter av mellomværende med statskassen. Renten er knyttet opp mot renten på statssertifikater etter en nærmere bestemt beregningsregel, slik at den reflekterer rentenivået i Norge.

Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 81 Renter av mellomregnskapet, budsjetteres ikke.

Postene fra 40 til 49 gjelder salg av fast eiendom og tilskudd og refusjoner i forbindelse med statens bygge- og anleggsarbeider fra statlige særregnskap, kommuner og andre. Samlet utgjør disse inntektene 0,6 mrd. kroner i 2020. Salg innen forsvarssektoren utgjør de største inntektspostene.

3.2.3 Overføringer fra andre (postene 50–89)

Inntektspostene 50–89 på statsbudsjettets inntektsside deles inn i følgende undergrupper:

  • Postene fra 50 til 59 nyttes til overføringer fra andre statlige regnskaper, for eksempel statlige fond.

  • Postene fra 60 til 69 omfatter overføringer fra kommunesektorens forvaltningsbudsjetter.

  • Postene fra 70 til 79 brukes til statsskatt på formue og inntekt, avgifter på omsetning, produksjon og driftsmidler, dokumenter, spill og andre fiskalavgifter.

  • Under postene fra 80 til 84 føres renteinntekter, mens utbytte på aksjer, bøter, erstatninger, tilbakebetaling av gitte tilskudd mv. budsjetteres på postene 85–89.

Tabell 3.6 Overføringer fra andre (postene 50–89)

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Postene 50–59

Overføring fra Statens pensjonsfond utland

232,5

241,1

3,7

Øvrige overføringer fra andre statsregnskap

0,0

0,1

190,6

Sum overføringer fra andre statsregnskap

232,5

241,2

3,7

Postene 60–69

Overføringer fra kommunesektoren

1,4

1,5

3,3

Postene 70–79

Inntekter under postene 70–79

1 196,9

1 226,1

2,4

Postene 80–89

Renter, utbytte mv.

76,2

79,4

4,2

Sum overføringer fra andre (postene 50–89)

1 507,1

1 548,1

2,7

Kilde: Finansdepartementet

Overføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet øker med 8,6 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2019. For postene 70–79 øker inntektene med 29,2 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2019 til budsjettforslaget for 2020, mens inntektene på postene 80–89 øker med 3,2 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2019 til budsjettforslaget for 2020.

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 1 084,8 mrd. kroner i 2020. De største bidragene kommer fra skatter på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden, merverdiavgift og øvrige særavgifter medregnet tollinntekter.

Skatte- og avgiftsanslagene for 2020 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2019, hvor ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er anslagene basert på de vekstforutsetningene for blant annet sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2020. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og kommunale og fylkeskommunale skattører.

Regjeringens forslag til nye skatte- og avgiftsendringer innebærer samlet sett et om lag provenynøytralt skatte- og avgiftsopplegg bokført i 2020. Påløpt innebærer forslaget samlede nye skattelettelser i 2020 på om lag 0,5 mrd. kroner. Skatte- og avgiftsopplegget for 2020 er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020 .

Utbytte

Regjeringen foreslår samlede utbytteinntekter på 42,9 mrd. kroner i 2020. Av dette gjelder 20,4 mrd. kroner utbytte fra Equinor ASA, som inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten. Regjeringens forslag innebærer en økning i de samlede utbytteinntektene på 2,6 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2019.

Samlet utbytte fra selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning anslås til 20,2 mrd. kroner. Dette er en reduksjon på 1,4 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2019. Andre store utbytteinntekter kommer fra Statnett, Kommunalbanken, Avinor og Vygruppen, hvor utbyttene anslås å øke med til sammen 0,4 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2019.

Det er i tråd med vanlig praksis ikke laget egne anslag på utbytte fra de børsnoterte selskapene i 2020, men teknisk videreført utbetalt utbytte per aksje i 2019.

Tabell 3.7 viser saldert budsjett for utbytte fra de enkelte selskapene i 2019 og forslag i 2020.

Tabell 3.7 Utbytte fra statlig eide selskaper

Mill. kroner

Kap.

Post

Selskap

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

5685

85

Equinor ASA

16 620,0

20 350,0

22,4

5656

85

Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementet 1

21 635,5

20 209,7

-6,6

5680

85

Statnett SF

443,0

1 135,0

156,2

5616

85

Kommunalbanken AS

481,0

510,0

6,0

5622

85

Avinor AS

512,5

208,0

-59,4

5611

85

Vygruppen AS

225,0

185,0

-17,8

5692

85

Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

112,7

84,2

-25,3

5625

85

Innovasjon Norge/Lavrisikolåneordningen

125,0

75,0

-40,0

5631

85/86

AS Vinmonopolet

41,2

66,1

60,4

5652

85

Statskog SF

24,8

33,8

36,4

5693

85

Folketrygdfondet

0,6

0,9

50,0

Sum utbytte

40 221,3

42 857,7

6,6

1 Norsk Hydro ASA, Yara International ASA, Telenor ASA, Kongsberg Gruppen ASA, DNB ASA, Entra ASA, Aker Kværner Holding AS, Statkraft SF, Argentum Fondsinvesteringer AS, Mesta AS, Nammo AS, Flytoget AS, Electronic Chart Centre AS, Ambita AS, Baneservice AS, Posten Norge AS og Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS.

Kilde: Finansdepartementet

3.2.4 Tilbakebetalinger mv. (postene 90–99)

Postene 90–99 på statsbudsjettets inntektsside inneholder avdrag på lån fra staten, salg av statens aksjer og obligasjoner, samt opptak av lån. Postene beskriver endringer i sammensetningen av statens formue som fremkommer i statens kapitalregnskap.

Tabell 3.8 Tilbakebetalinger mv. (postene 90–99)

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Statsbankene

92,2

100,2

8,6

Andre tilbakebetalinger

20,1

14,8

-26,6

Sum tilbakebetalinger

112,3

114,9

2,3

Kilde: Finansdepartementet

Tilbakebetalingene anslås til 114,9 mrd. kroner i 2020. Dette er en økning på 2,6 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2019. Økningen skyldes blant annet økte avdrag på utestående fordringer under Innovasjon Norge med 4,8 mrd. kroner og økte avdrag på utestående fordringer under eksportfinansieringsordningen som forvaltes av Eksportkreditt Norge AS med 2,8 mrd. kroner. Videre budsjetteres det med tilbakebetaling av et kortsiktig overgangslån til Somalia på 3,1 mrd. kroner. I motsatt retning trekker blant annet reduserte tilbakebetalinger fra avdrag på egenbeholdning av statsobligasjoner. For 2019 er det budsjettert med slike avdrag på 8 mrd. kroner. Siden det ikke budsjetteres med tilsvarende inntekter for 2020, bidrar dette til å redusere de samlede tilbakebetalingene.

3.3 Gruppering av statsbudsjettets utgifter

3.3.1 Driftsutgifter (postene 1–29)

Driftsutgifter budsjetteres over postene 1–29. Driftsutgiftene omfatter lønn til statsansatte og kjøp av varer og tjenester til statlige virksomheter, i tillegg til statens forretningsdrift. Det blir ikke bevilget driftsutgifter og driftsinntekter for statsaksjeselskap, statsforetak og statlige virksomheter som er omgjort til stiftelser, ettersom disse ikke er inkludert i statsbudsjettet. Det bevilges heller ikke driftsutgifter på postene 1–29 for statlige nettobudsjetterte virksomheter eller helseforetak. Samtidig er det enkelte utgifter som budsjetteres over postene 1–29 som har mer karakter av overføringer enn av drift. Dette gjelder blant annet pensjoner til statsansatte mv.

I forslaget til statsbudsjett for 2019 utgjør driftsutgiftene samlet sett 187 mrd. kroner. Tabell 3.9 gir en oversikt over de største utgiftsområdene. Tabellen viser at store etater som Arbeids- og velferdsetaten, Statens vegvesen og politi og påtalemyndighet, samt etatene i forsvarssektoren, står for de største driftsutgiftene.

I regjeringens budsjettforslag utgjør forsvarssektorens driftsutgifter 20,8 pst. av de samlede driftsutgiftene. Med forslagene til økte driftsutgifter til politi og påtalemyndighet, vil disse stå for 11,1 pst. av de samlede driftsutgiftene. Driftsutgiftene til Statens vegvesen vil med regjeringens budsjettforslag utgjøre 7,9 pst. av de samlede driftsutgiftene.

Mesteparten av utgiftene under Statens pensjonskasse i tabellen er utgifter til pensjoner til statsansatte mv. som dekkes etter lov om Statens pensjonskasse. Det resterende omfatter blant annet arbeidsgiveravgift til folketrygden for arbeidsgiverdelen av pensjonsinnskuddet mv., samt erstatningsutbetalinger under forsikringsordningene og utgifter til særskilte pensjoner fra statskassen. Driftsresultatet til Statens pensjonskasse inngår i driftsresultatet til statens forretningsdrift i tabellen.

Tabell 3.9 Driftsutgifter (postene 1–29)

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring

i pst.

Forsvar

37,2

38,9

4,5

Politi og påtalemyndighet

20,1

20,8

3,4

Andre store direktorater mv. 1

17,6

18,4

4,5

Statens vegvesen

14,8

14,7

-0,3

Arbeids- og velferdsetaten

11,8

12,3

4,2

Departementene og Statsministerens kontor

9,3

9,5

1,3

Skatte-, avgifts- og tolladministrasjon

8,4

8,9

6,5

Barnevernet

7,3

7,8

7,4

Statens pensjonskasse

2,7

5,8

111,2

Kriminalomsorg

4,9

5,1

3,4

Rettsvesen

3,0

3,1

2,3

Utlendingsdirektoratet

1,6

1,7

6,9

Statens forretningsdrift

-0,4

-0,7

86,2

Andre driftsutgifter

38,1

40,9

7,3

Sum driftsutgifter

176,3

187,0

6,1

1 Inkluderer Utdanningsdirektoratet, DSB, DSS, Digitaliseringsdirektoratet, Statens kartverk, Arbeidstilsynet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Mattilsynet, Jernbanedirektoratet, Kystverket, Miljødirektoratet, DFØ, SSB, Oljedirektoratet og NVE.

Kilde: Finansdepartementet

Boks 3.3 Driftsresultatet til statens forretningsdrift

Driftsresultatet til statens forretningsdrift skal i henhold til bevilgningsreglementet føres opp i statsbudsjettets utgiftsdel. Denne bestemmelsen omfatter forvaltningsbedriftene under budsjettkapitlene 2445–2490. Driftsresultatet består av de ulike forvaltningsbedriftenes driftsinntekter fratrukket driftsutgifter, avskrivninger, renter og eventuelle avsetninger til reguleringsfond. Driftsresultatet føres på post 24. Brutto driftsinntekter i statens forretningsdrift tas inn i budsjettet på underpost som et negativt beløp, siden de føres på budsjettets utgiftsside. Et negativt tall for statens forretningsdrift i tabell 3.9 betyr dermed at det er et netto driftsoverskudd. Unntaket fra bruttoprinsippet gjelder bare driftsbudsjettet. For investeringsutgifter, tilskudd mv., følges bruttoprinsippet for føringer i statsbudsjettet også for forretningsdriften. Disse beløpene inngår i oversiktene over de ulike utgiftsartene nedenfor.

Selv om alle investeringer i forretningsdriften blir utgiftsført brutto, blir renter av statens kapital beregnet som om statens netto investeringsbidrag skulle være et lån fra statskassen, og det foretas avskrivninger på grunnlag av bokført kapital. Avskrivninger og renter blir ført som underposter på post 24, og det samlede avskrivnings- og rentebeløp for den samlede forretningsdriften tas til inntekt på statsbudsjettets inntektsside, jf. nærmere omtale av forretningsdriften i avsnitt 3.2.2.

3.3.2 Nybygg, anlegg mv. (postene 30–49)

Utgiftene til investeringer budsjetteres på postene 30–49, og omfatter nybygg og anlegg, vedlikehold, ombygginger og utstyrsanskaffelser som er så betydelige at de har karakter av investering. Bevilgningene på postene 30–49 gir imidlertid ikke et fullstendig uttrykk for statens samlede investeringsaktivitet, ettersom blant annet investeringer i helseforetakene, Nye Veier AS og Bane NOR SF finansieres med tilskudd over statsbudsjettet. Videre finansieres deler av veiutbyggingene med bompenger som ikke budsjetteres på statsbudsjettet.

Tabell 3.10 Nybygg, anlegg mv. (postene 30–49)

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Statens petroleumsvirksomhet

27,0

28,0

3,7

Forsvar

20,0

20,3

1,4

Statens vegvesen

13,7

14,4

4,8

Statsbygg

4,4

3,0

-31,7

Bygg utenfor husleieordningen

2,6

2,6

2,5

Redningshelikoptertjenesten

3,1

2,3

-25,2

Andre investeringsbevilgninger

5,2

4,9

-4,9

Sum investeringer

76,0

75,5

-0,6

Kilde: Finansdepartementet

Størstedelen av statens investeringer foretas innenfor petroleumsvirksomheten, forsvarssektoren og samferdselssektoren. I tillegg utgjør de statlige byggebevilgningene en stor del av investeringene. Dersom investeringer innenfor petroleumsvirksomheten holdes utenom, reduseres utgiftene på postene 30–49 med til sammen 1,4 mrd. kroner, eller 2,9 pst., fra Saldert budsjett 2019 til budsjettforslaget for 2020.

3.3.3 Overføringer til andre (postene 50–89)

Overføringer til andre budsjetteres på postene 50–89 i statsbudsjettet. Bevilgninger i denne kategorien utgjør mer enn ¾ av de totale bevilgningene på utgiftssiden. Overføringen til Statens pensjonsfond utland og overføringene under folketrygden utgjør hoveddelen av disse bevilgningene.

Overføringene deles inn i tre faste undergrupper:

  • Overføringer til andre statsregnskap: Postene 50–59

  • Overføringer til kommuneforvaltningen: Postene 60–69

  • Andre overføringer: Postene 70–89

Tabell 3.11 Overføringer til andre (postene 50–89)

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Postene 50–59

Overføring til Statens pensjonsfond utland

285,8

245,0

-14,3

Øvrige overføringer til andre statsregnskap (nettobudsjetterte virksomheter, fond mv.)

63,4

64,8

2,2

Sum overføringer til andre statsregnskap

349,2

309,8

-11,3

Postene 60–69

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

171,4

178,9

4,4

Øvrige overføringer til kommuneforvaltningen

71,8

72,1

0,4

Sum overføringer til kommuneforvaltningen

243,2

251,0

3,2

Postene 70–89

Folketrygden

478,2

497,7

4,1

Regionale helseforetak

158,7

167,6

5,6

Øvrige overføringer

183,1

199,0

8,7

Sum andre overføringer

820,0

864,2

5,4

Sum overføringer til andre (postene 50–89)

1 412,4

1 425,0

0,9

Kilde: Finansdepartementet

Den største bevilgningen på 50-postene er overføringen fra statsbudsjettet til Statens pensjonsfond utland. Denne overføringen tilsvarer statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.

Postene 50–59 brukes også til overføringer til statlige institusjoner hvor drifts- og investeringsutgifter gis som en netto bevilgning. Slike institusjoner er underlagt departemental instruksjonsmyndighet og defineres ikke som selvstendige rettssubjekter. Blant annet er Norges forskningsråd, universitetene og de statlige høgskolene nettobudsjetterte virksomheter. Det vises til vedlegg 4 for nærmere oversikt over den samlede aktiviteten i disse virksomhetene og spesifikasjon av kontantbeholdningen i virksomhetene.

Overføringer til statlige fond eller avsetningskonti i Norges Bank budsjetteres også på overføringspostene til andre statsregnskap (postene 50–59). Når Stortinget har vedtatt en bevilgning, overfører det aktuelle departement midlene til fondet, og utbetaling fra fondene skjer dels i budsjettåret og dels i påfølgende år.

Postene 60–69 omfatter overføring til kommunenes og fylkeskommunenes forvaltningsbudsjetter. Overføringer til kommunesektoren gis dels som rammetilskudd over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett og dels som øremerkede tilskudd som bevilges over flere departementers budsjetter. Kommunesektoren har i tillegg inntekter fra blant annet skatter og gebyrer.

Utgiftspostene 70–89 omfatter overføringer til private, for eksempel husholdninger, organisasjoner, private bedrifter mv. I budsjettforslaget for 2020 er nær 60 pst. av bevilgningene på disse postene utgifter under folketrygden. Postene omfatter også overføringer til statlige foretak som er organisert som selvstendige rettssubjekter. Dette gjelder blant annet tilskudd til de regionale helseforetakene, Nye Veier AS og Bane NOR SF. Øvrige overføringer til private inkluderer et bredt spekter av ordninger som er forskjellige med hensyn til målgrupper, formål og bevilgningsstørrelse. Eksempler på slike overføringer er barnetrygd, kontantstøtte, AFP-tilskudd, tilskudd til internasjonale organisasjoner, bistandsmidler og renter på innenlandsk statsgjeld.

3.3.4 Utlån, statsgjeld mv. (postene 90–99)

Postene 90–99 på statsbudsjettets utgiftsside inneholder bevilgninger som endrer sammensetningen av statens formue i kapitalregnskapet. De største postene i 2020 gjelder utlån mv. til statsbankene. Lån mv. til statsbankene i tabell 3.12 omfatter utlån gjennom Husbanken og Statens lånekasse for utdanning, samt lån til Innovasjon Norge og SIVA. Utlån under eksportfinansieringsordningen som forvaltes av Eksportkreditt Norge AS, er også medregnet her.

Tabell 3.12 Utlån, statsgjeld mv. (postene 90–99)

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Lån mv. til statsbankene

104,8

109,4

4,4

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

5,9

10,3

74,6

Avdrag innenlandsk statsgjeld

76,5

0,0

-100,0

Andre lånetransaksjoner

2,2

5,3

137,6

Sum utlån, statsgjeld mv.

189,5

125,0

-34,0

Kilde: Finansdepartementet

Samlet reduseres utgiftene på postene 90–99 med 64,4 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2019. Dette skyldes hovedsakelig at det i Saldert budsjett 2019 ble budsjettert med avdrag på statsgjeld, mens det ikke budsjetteres med slike avdrag for 2020. Når avdrag på statsgjeld holdes utenom, øker samlede utlån mv. med 12,1 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2019. Dette gjelder både økte samlede utlån mv. i statsbankene og under boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Videre budsjetteres det med blant annet med et kortsiktig overgangslån til Somalia på 3,1 mrd. kroner.

3.4 Petroleumsvirksomhetens inntekter og utgifter

3.4.1 Oversikt over petroleumsvirksomhetens inntekter og utgifter

Inntektene fra petroleumsvirksomheten omfatter skatt og avgift på utvinning, aksjeutbytte fra Equinor ASA og inntekter fra SDØE. Inntektene fra SDØE omfatter i hovedsak driftsresultat, kalkulatoriske avskrivninger og renter.

Tabell 3.13 Inntekter fra petroleumsvirksomheten

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

SDØE – driftsresultat

107,9

87,2

-19,2

SDØE – avskrivninger og renter

25,0

25,5

2,0

Skatt og avgift på utvinning, inkl. CO 2 -avgift og NO X -avgift

163,3

139,9

-14,3

Aksjeutbytte fra Equinor ASA

16,6

20,4

22,4

Sum inntekter fra petroleumsvirksomheten

312,8

273,0

-12,7

Kilde: Finansdepartementet

Driftsresultat fra SDØE er anslått til 87,2 mrd. kroner for 2020. Det er en reduksjon på 20,7 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2019. Mens det i Nasjonalbudsjettet 2019 var lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 583 kroner per fat i 2019, legges det nå til grunn en forventet pris på 538 kroner per fat i 2019 og 476 kroner i 2020 målt i løpende priser.

De kalkulatoriske størrelsene avskrivninger og renter inngår som utgifter ved beregningen av SDØEs driftsresultat, samtidig som de føres som inntekter på egne poster. På denne måten skiller man ut den delen av driftsinntektene som dekker avskrivning av investeringer og finansieringskostnadene ved investeringene.

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås til 139,9 mrd. kroner i 2020. Dette er 23,4 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2019, men 7 mrd. kroner høyere enn i anslag på regnskap for 2019. Påløpte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås til 136,8 mrd. kroner i 2019 og 142,9 mrd. kroner i 2020. Forskjellen mellom betalte skatter og påløpte skatter har blant annet sammenheng med reglene om innbetaling av terminskatt. Disse gjør at det er et etterslep i betalte skatter i forhold til påløpte skatter.

Det budsjetterte utbyttet som utbetales i 2020 fra Equinor ASA på 20,4 mrd. kroner er en teknisk fremskriving av siste utbytteutbetaling fra selskapet (utbyttet for fjerde kvartal 2018). Equinor utbetaler utbytte fire ganger i året. I løpet av et kalenderår utbetales utbyttet for tredje og fjerde kvartal fra året før, samt første og andre kvartal i inneværende år.

Utgiftene til petroleumsvirksomheten i 2019 og 2020 består av Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomhetens (SDØEs) andel av investeringene på norsk kontinentalsokkel, jf. tabell 3.14.

Tabell 3.14 Utgifter til petroleumsvirksomheten

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

SDØE – investeringer

27,0

28,0

3,7

Øvrige utgifter

0,0

0,0

-

Sum utgifter til petroleumsvirksomheten

27,0

28,0

3,7

Kilde: Finansdepartementet

SDØEs andel av investeringene på sokkelen i 2020 forventes å bli 28,0 mrd. kroner. Dette er en økning på 1 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2019.

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 3.15 viser hvordan netto kontantstrøm fremkommer. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til 245 mrd. kroner i 2020. Dette er 40,9 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2019.

Tabell 3.15 Kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Inntekter SDØE

132,9

112,7

-15,2

-

Utgifter SDØE

27,0

28,0

3,7

+

Skatt og avgift på utvinning, inkl. CO 2 -avgift og NO X -avgift

163,3

139,9

-14,3

+

Aksjeutbytte fra Equinor ASA

16,6

20,4

22,4

=

Netto kontantstrøm

285,8

245,0

-14,3

Kilde: Finansdepartementet

3.4.2 Statens pensjonsfond

Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge. Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet fra statsbudsjettets utgiftsside på kap. 2800 til Statens pensjonsfond utland. Sammen med avkastningen på Statens pensjonsfonds kapital utgjør denne overføringen fondets samlede inntekter.

Deler av fondets inntekter brukes til å dekke det oljekorrigerte underskuddet, og overføres fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettets inntektsside. Det blir dermed avsatt midler i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond dersom overføringen fra fondet til statsbudsjettet er lavere enn netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.

Grunnkapitalen i Statens pensjonsfond Norge stammer i hovedsak fra overskudd på trygderegnskapene etter innføringen av folketrygden i 1967 og frem til slutten av 1970-tallet. Avkastningen av midlene i Statens pensjonsfond Norge overføres ikke til statskassen, men legges løpende til denne delen av fondet.

Tabell 3.16 Statens pensjonsfond. Inntekter og utgifter 2019–2020

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet

285,8

245,0

-14,3

-

Overført til statskassen

232,5

241,1

3,7

+

Rente- og utbytteinntekter mv.

225,7

251,3

11,3

=

Overskudd i Statens pensjonsfond

279,0

255,2

-8,6

Memo:

Anslått kapital i Statens pensjonsfond per 31.12.2019 (målt til markedsverdi)

9 758 mrd. kroner

Hvorav utlandsdelen utgjør

9 500 mrd. kroner

Kilde: Finansdepartementet

Anslagene på overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland vil bli endret i løpet av budsjettåret, basert på oppdaterte anslag på kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten og statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd. Tilbakeføringen fra fondet for 2020 vil bli endelig fastsatt ut fra anslag på statsregnskapet i forbindelse med nysalderingen av budsjettet i desember 2020. Det følger av lov om Statens pensjonsfond at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Denne overføringen fastlegges dermed endelig ut fra regnskapsførte netto petroleumsinntekter som fremkommer først etter terminavslutning. Det innebærer at det vil kunne være avvik mellom den budsjetterte overføringen i nysalderingen og regnskapet.

Verdien i Statens pensjonsfond anslås til 9 757,5 mrd. kroner ved utgangen av 2019, mens anslaget for verdien ved utgangen av 2020 er 10 256,4 mrd. kroner. Utlandsdelen av Statens pensjonsfond anslås til 9 500 mrd. kroner ved utgangen av 2019 og 9 984,7 mrd. kroner ved utgangen av 2020.

3.5 Oppsummering. Saldering av statsbudsjettet og finansieringsbehov

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner. Statsbudsjettets finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån mv. og tilbakebetalinger og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler, post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 10,1 mrd. kroner i 2020. Bevilgningen til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Ved nysalderingen om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig årsavslutningsrapportering slik at kap. 5999 viser bruttofinansieringsbehovet slik det fremkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.

Tabell 3.17 Oppsummering. Saldering og finansieringsbehov

Mrd. kroner

Inntekter/utgifter/balanse

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

1.

Inntekter (ekskl. tilbakebetalinger mv. og overføring fra Statens pensjonsfond utland)

1 432,2

1 446,4

1,0

2.

Utgifter (ekskl. utlån, avdrag på statsgjeld mv.)

1 664,7

1 687,5

1,4

3.

Overskudd før lånetransaksjoner, før overføring fra Statens pensjonsfond utland (1-2)

-232,5

-241,1

3,7

4.

Overføring fra Statens pensjonsfond utland

232,5

241,1

3,7

5.

Overskudd før lånetransaksjoner (3+4)

0,0

0,0

-

6.

Utlån, gjeldsavdrag mv.

189,5

125,0

-34,0

7.

Tilbakebetalinger mv.

112,3

114,9

2,3

8.

Utlån mv., netto (6-7)

77,2

10,1

-86,9

9.

Samlet finansieringsbehov - av kontantbeholdning og lånemidler (8-5)

77,2

10,1

-86,9

Kilde: Finansdepartementet

Statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som fremgår av tabell 3.17. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men ikke har likviditetseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for fremtidige tilskudd. Samtidig påvirker enkelte poster på statsbudsjettet ikke likviditeten i pengemarkedet direkte, selv om de påvirker balansen på statsbudsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning. Det gjelder blant annet renter og overføringer fra Norges Bank. Når det korrigeres for disse størrelsene, anslås statens likviditetsjusterte finansieringsbehov i 2020 til om lag 25 mrd. kroner.

Det vises til nærmere omtale av statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter i kapittel 7.