2.1 Samlet budsjettforslag fordelt på programområder og programkategorier

mill. kr

Betegnelse

Saldert budsjett 2019

Forslag 2020

Pst. endr. 19/20

Programområde 09 Arbeid og sosiale formål

09.00 Administrasjon

488,5

612,9

25,5

09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

12 564,6

13 082,5

4,1

09.20 Tiltak for bedrede levekår mv.

373,4

374,0

0,1

09.30 Arbeidsmarked

9 006,5

9 094,2

1,0

09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

1 126,2

1 212,4

7,7

09.50 Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse

3 038,4

6 126,3

101,6

09.60 Kontantytelser

3 090,0

3 352,0

8,5

Sum før lånetransaksjoner

29 687,6

33 854,2

14,0

Lånetransaksjoner

5 900,0

10 300,0

74,6

Sum Arbeid og sosiale formål

35 587,6

44 154,2

24,1

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

29.20 Enslige forsørgere

2 905,9

2 574,6

-11,4

29.50 Inntektssikring ved sykdom, arbeidsavklaring og uførhet

167 420,3

174 671,5

4,3

29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne m.v.

10 363,4

10 378,7

0,1

29.70 Alderdom

232 178,0

244 300,0

5,2

29.80 Forsørgertap m.v.

2 181,3

2 217,1

1,6

Sum før lånetransaksjoner

415 048,8

434 141,8

4,6

Lånetransaksjoner

0,0

0,0

0,0

Sum Sosiale formål, folketrygden

415 048,8

434 141,8

4,6

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

33.30 Arbeidsliv

11 143,0

9 889,8

-11,2

Sum før lånetransaksjoner

11 143,0

9 889,8

-11,2

Lånetransaksjoner

0,0

0,0

0,0

Sum Arbeidsliv, folketrygden

11 143,0

9 889,8

-11,2

Sum Arbeids- og sosialdepartementet

461 779,4

488 185,9

5,7

Arbeids- og sosialdepartementets samlede budsjettforslag for 2020 er på 488,2 mrd. kroner. Budsjettforslaget innebærer en samlet vekst i utgiftene inkludert lånetransaksjoner på om lag 26,4 mrd. kroner, eller 5,7 pst. sammenlignet med Saldert budsjett 2019.

Budsjettforslaget for 2020 for de G-regulerte ytelsene inkluderer anslått effekt av reguleringen av folketrygdens grunnbeløp per 1. mai 2020 og overhenget fra trygdeoppgjøret fra 2019. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2020 med til sammen 11,5 mrd. kroner.

Endringene sammenlignet med Saldert budsjett 2019 påvirkes av at utviklingen i 2019 har avveket noe fra det som lå til grunn for budsjettforslaget for 2019. Dette skyldes flere forhold, bl.a. at veksten i grunnbeløpet i 2019 ble lavere enn det som ble lagt til grunn i budsjettet, og at antall mottakere og gjennomsnittlige ytelser har hatt en annen utvikling enn det som ble anslått. For å illustrere dette sammenligner tabellen under forslaget til budsjett for 2020 med siste anslag på regnskap for 2019 for utgifter til folketrygden og Saldert budsjett 2019.

Utgifter under folketrygden i mill. kroner 1

Betegnelse

Saldert budsjett 2019

Anslag på regnskap 2019

Forslag 2020

Pst. endr. 19/20 fra saldert budsjett

Pst. endr. 19/20 fra anslag på regnskap

Sosiale formål, folketrygden

Sykepenger

42 018,7

42 520,0

44 812,0

6,6

5,4

Arbeidsavklaringspenger

32 324,6

29 943,0

29 052,0

-10,1

-3,0

Uføretrygd

93 077,0

94 550,0

100 807,5

8,3

6,6

Alderspensjon

232 178,0

231 940,0

244 300,0

5,2

5,3

Annet 2

15 450,5

15 145,8

15 170,3

-1,8

0,2

Dagpenger

10 253,0

9 200,0

8 964,8

-12,6

-2,6

Sum

425 301,8

423 298,8

443 106,6

4,2

4,7

1 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. er ikke inkludert i denne oversikten.

2 Annet inkluderer stønad til enslig mor og far, grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv., etterlatte og stønad ved gravferd.

En oversikt over realveksten for sentrale ytelser i folketrygden under Arbeids- og sosialdepartementet er gitt i tabellen Utviklingen i folketrygdens ytelser etter stønadstype 2009–2020 under punkt 3.7 Utvikling i folketrygdens utgifter.

2.2 Satsinger og hovedprioriteringer

Det overordnede målet for arbeids- og velferdspolitikken er høy sysselsetting og et omstillingsdyktig arbeidsliv. Gode inntektssikringsordninger understøtter omstillingsevnen ved å gi økonomisk trygghet for den enkelte. Ordningene bidrar til å utjevne inntektsforskjeller. Inntektssikring og trygghet for dem som står utenfor arbeidslivet, må avveies mot gode insentiver til arbeid. Et sikkert og seriøst arbeidsliv er en forutsetning for at seriøse virksomheter ikke skal tape i konkurranse med useriøse. Innsatsen rettet mot utsatte næringer, bransjer- og virksomheter styrkes, og ved å bekjempe arbeidslivskriminalitet vil regjeringen gjøre det enklere for de seriøse aktørene i arbeidslivet.

Arbeids- og sosialdepartementets budsjettforslag bygger opp under et velfungerende arbeidsmarked og et mer inkluderende arbeidsliv som skal stimulere til arbeid og selvforsørgelse.

Regjeringens tiltak og virkemidler skal møte utfordringene knyttet til å

  • Øke sysselsettingsgraden

  • Skape et mer inkluderende arbeidsliv

  • Sikre gode velferdsordninger

Tiltak under Arbeids- og sosialdepartementet skal bidra til økt verdiskaping gjennom at flere kommer i arbeid. Regjeringen prioriterer tiltak og virkemidler som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Et sentralt mål med pensjonsreformen er at flere står lenger i arbeid. En fullføring av pensjonsreformen er derfor viktig. Regjeringen har iverksatt en inkluderingsdugnad for å få flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en inn i arbeidslivet. Det er også satt ned et sysselsettingsutvalg som skal vurdere tiltak for å øke sysselsettingen. Regjeringen har videre satt ned et partssammensatt utvalg som skal vurdere ulike tilknytningsformer og virksomhetsorganisering i arbeidslivet. I desember 2018 ble regjeringen ved arbeids- og sosialministeren og partene i arbeidslivet enige om en ny intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for perioden 2019–2022 (IA-avtalen 2019–2022).

Boks 2.1 Regjeringens viktigste prioriteringer i arbeids- og velferdspolitikken

  • Innsatsen under regjeringens inkluderingsdugnad foreslås styrket med om lag 50 mill. kroner i 2020. Gjennom økt bevilgning til individuell jobbstøtte og funksjonsassistanse styrkes innsatsen for at flere med nedsatt arbeidsevne, psykiske lidelser eller rusproblemer skal få innpass i arbeidslivet. Innsatsen under inkluderingsdugnaden vil også muliggjøre satsing på arbeidsmarkedstiltak som bl.a. lønnstilskudd og mentor, og bidra til at arbeidsgivere ansetter flere personer med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en.

  • For å sikre at flere brukere får tilbud om varig tilrettelagt arbeid (VTA), foreslås bevilgningen til VTA styrket med 38,5 mill. kroner inkludert personellressurser. Dette sikrer videreføring i 2020 av det høye nivået på VTA-plasser i 2. halvår 2019.

  • Et godt arbeidsmarked i 2020 tilsier at tiltaksomfanget kan reduseres noe. Det foreslås derfor en reduksjon i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak i 2020. Bevilgningen sikrer fortsatt et godt tilbud til personer med nedsatt arbeidsevne og andre utsatte grupper.

  • Det foreslås bevilget 25 mill. kroner til styrket oppfølging av utfordringer i arbeidslivet gjennom en arbeidslivspakke. Satsingen innebærer økt bevilgning til Arbeidstilsynet på 6 mill. kroner for å underbygge oppfølgingen av utsatte næringer og virksomheter gjennom kontroll og håndheving av regelverket. Videre styrkes Petroleumstilsynet med 6 mill. kroner til økt oppfølging av sikkerheten i petroleumsvirksomheten. I tillegg foreslås det bevilget 8 mill. kroner knyttet til norsk deltakelse i Det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (ELA), som bl.a. skal bidra til å sikre rettferdig arbeidsmobilitet i det indre marked. Samtidig styrkes Arbeidstilsynet med 2 mill. kroner i forbindelse med tilsynets oppfølging knyttet til ELA. Det foreslås også en bevilgning på 3 mill. kroner til en nemndsløsning for behandling av saker om gjengjeldelse på grunn av varsling.

  • Mange unge mottakere av arbeidsavklaringspenger har sammensatte og noen ganger diffuse utfordringer. Tett og god oppfølging er følgelig viktig for å kunne bedre deres arbeidsevne og hjelpe dem inn i arbeid eller utdanning. Det er uheldig at det på kort sikt kan være mer lønnsomt å motta arbeidsavklaringspenger enn å arbeide eller ta utdanning, når det på lang sikt kan føre til økt risiko for varig utenforskap. Regjeringen foreslår derfor å redusere minsteytelsen for nye mottakere av arbeidsavklaringspenger under 25 år, slik at den blir på samme nivå som for unge på andre ytelser, som kvalifiseringsstønaden og stønaden i introduksjonsprogrammet. Det foreslås også å avvikle ung ufør-tillegget til alle nye mottakere av arbeidsavklaringspenger, uavhengig av alder. Begge endringer foreslås med virkning fra 1. februar 2020. Samlet er tiltakene anslått å gi en innsparing på 119 mill. kroner i 2020. Ettersom tett og god oppfølging er viktig for å bedre denne gruppens muligheter til arbeid eller utdanning, foreslår regjeringen å benytte et beløp tilsvarende innsparingen i 2020 på forsterket oppfølging av unge mottakere av arbeidsavklaringspenger. Driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås derfor økt med 119 mill. kroner.

  • Norge skal ha tilstrekkelige og forsvarlige ordninger for flyktninger som får oppholdstillatelse, men ordningene må både oppleves som, og reelt være, rettferdige, bærekraftige og hensiktsmessige. Velferden vår bygger på vår felles arbeidsinnsats. Derfor er det viktig at flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge, stimuleres til raskt å komme i arbeid eller i aktivitet som styrker mulighetene til å komme i arbeid. Regjeringen foreslår å avvikle folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger, og å heve folketrygdens botidskrav fra tre til fem år. Samtidig foreslås det å utvide ordningen med supplerende stønad til også å gjelde uføre flyktninger. Dette innebærer at flyktninger som er uføre eller har fylt 67 år, sikres en behovsprøvd minsteytelse gjennom denne ordningen, på nivå med minste pensjonsnivå i folketrygden. Regjeringens forslag betyr at flyktninger sidestilles med andre grupper som har kort botid i Norge, så som personer som har fått opphold på grunnlag av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, personer som har fått opphold på grunnlag av familiegjenforening eller familieetablering og nordmenn med lange utenlandsopphold.

  • Ordningen med stønad til barnebriller har hatt en sterk utgiftsøkning de senere årene. Det innføres derfor faste satser for stønad til barnebriller fra 1. mars 2020. Satsen for ordinære briller settes til 1 200 kroner, mens satsen for ekstra tilpassede briller settes til 2 400 kroner. Tiltaket er anslått å gi en innsparing på 122 mill. kroner i 2020.

  • Fiskeindustrien har endret seg og klarer i dag i større grad enn tidligere å tilpasse seg varierende råstofftilgang. Regjeringen foreslår derfor at maksimal periode med dagpenger ved permittering i fiskeindustrien reduseres fra 52 til 26 uker i løpet av 18 måneder. Maksimal periode blir dermed tilsvarende som for permitterte for øvrig. Det åpnes for at perioden kan utvides til inntil 52 uker ved ekstraordinære og uforutsette situasjoner. De øvrige særreglene for permitterte i fiskeindstrien opprettholdes. Endringen gir reduksjon i utgiftene til dagpenger i 2021 og 2022.

  • En gjennomgang av grunnstønad til ekstrautgifter til fordyret kosthold ved glutenfri kost viser at de faktiske merutgiftene er lavere enn stønaden som gis. Det foreslås at satsen for grunnstønad ved glutenfri kost reduseres til sats 2 for barn og unge i alderen 5–30 år og til sats 1 for øvrige aldersgrupper. Endringen iverksettes fra 1. april 2020. Forslaget innebærer en innsparing på 93 mill. kroner i 2020.

  • I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019 ble rammetilskuddet til kommunene økt med 90 mill. kroner som kompensasjon for anslåtte merutgifter til økonomisk sosialhjelp i 2019 som følge av endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger fra 1. januar 2018. Kompensasjon av kommunenes merutgifter foreslås videreført i 2020 med 92,9 mill. kroner.

Velferdsordningene må moderniseres for å være bærekraftige, og utformes slik at de gir gode insentiver til inntektsgivende arbeid for dem som helt eller delvis kan arbeide. Forvaltningen må effektiviseres og gjøres mer brukerorientert gjennom digitalisering. Gjennom modernisering av IKT-systemene blir det utviklet gode digitale tjenester til brukerne, og det kan frigjøres ressurser til å gi individuell bistand til dem som trenger det.

I det følgende gis en overordnet omtale av de viktigste satsingene og prioriteringene for 2020 på Arbeids- og sosialdepartementets ansvarsområde.

2.2.1 Arbeidsmarkedspolitikken

Den aktive arbeidsmarkedspolitikken skal stimulere til god tilgang på arbeidskraft, motvirke avgang fra arbeidslivet til varige trygdeytelser og redusere og forebygge arbeidsledighet.

Det går godt i norsk økonomi, og etterspørselen etter arbeidskraft øker markert. Veksten i sysselsettingen de siste to årene har ført til lavere arbeidsledighet. For å bidra til lav ledighet og høy yrkesdeltakelse, tilpasses de arbeidsmarkedspolitiske virkemidlene situasjonen i arbeidsmarkedet.

Regjeringen vil bruke den positive utviklingen i arbeidsmarkedet til å inkludere flest mulig fra de gruppene som over tid har stått svakt i arbeidsmarkedet, inn i ordinært arbeidsliv. Regjeringen har iverksatt en inkluderingsdugnad for å bidra til at flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en skal komme over i ordinære jobber.

Arbeidsmarkedspolitikken omtales nærmere under hovedmålet om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

Arbeidsmarkedstiltak

Det siste året har sysselsettingen økt, den registrerte ledigheten har falt og den er nå på sitt laveste nivå siden 2008. Antallet personer med nedsatt arbeidsevne har også gått ned. Det gode arbeidsmarkedet tilsier at tiltaksomfanget kan bygges noe ned. Det foreslås derfor en reduksjon i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak i 2020. Bevilgningen sikrer likevel et fortsatt godt tilbud til personer med nedsatt arbeidsevne og andre utsatte grupper.

Noen grupper er særlig utsatte i arbeidsmarkedet. Det gjelder særlig ungdom og innvandrere fra land utenfor EØS-området, samt personer som har stått lenge uten arbeid. Disse gruppene er særlig prioritert for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. Innsatsen for disse gruppene støttes også av inkluderingsdugnaden.

Den særskilte innsatsen for ungdom og langtidsledige som ble igangsatt i 2017, videreføres.

Arbeidsmarkedstiltakene er viktige virkemidler i inkluderingsdugnaden. Gjennom økt bevilgning til individuell jobbstøtte og funksjonsassistanse styrkes innsatsen for at flere med nedsatt arbeidsevne, psykiske lidelser eller rusproblemer skal få innpass i arbeidslivet. Innsatsen under inkluderingsdugnaden vil også muliggjøre satsing på arbeidsmarkedstiltak som bl.a. lønnstilskudd og mentor, og bidra til at arbeidsgivere ansetter flere personer med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en.

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er tiltak for personer som mottar eller i nær framtid ventes å få innvilget uføretrygd, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Tiltaket kan arrangeres i skjermede virksomheter eller i ordinært arbeidsliv. Regjeringen foreslår å videreføre den styrkede innsatsen for denne gruppen ved å øke bevilgningen til VTA i 2020. Det sikrer videreføring av det høye nivået på VTA-plasser i 2. halvår 2019, og innebærer en sterk vekst i antall VTA-plasser i perioden 2018–2020.

Tiltakspenger gis til deltakere på arbeidsmarkedstiltak som ikke har rett til folketrygdytelser. Formålet med tiltakspenger er å motivere til deltakelse på arbeidsmarkedstiltak og sikre deltakere som ikke har annen ytelse, inntekt i tiltaksperioden. Som et ledd i arbeidet med å forenkle tiltakssystemet foreslås enkelte endringer i ordningen med tiltakspenger i 2020, som bl.a. skal harmonisere tiltakspengeordningen med dagpengeordningen og legge til rette for likebehandling av arbeidssøkere. Det foreslås at mottakere av tiltakspenger og deltakere i kvalifiseringsprogrammet, på samme måte som dagpengemottakere, kun kan motta stønad til reise under gjennomføring av tiltak. Videre foreslås det at tiltaksdeltakere med dagpengerettigheter skal bruke opp retten til dagpenger før ev. overgang til tiltakspenger.

Se hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting og programkategorien 09.30 Arbeidsmarked for nærmere omtale av arbeidsmarkedstiltakene.

Endringer i permitteringsregelverket

Det gjelder i dag en rekke særregler for permitteringer i fiskeindustrien, bl.a. når det gjelder hvor lenge permitterte kan motta dagpenger. Permitterte i fiskeindustrien kan motta dagpenger under permittering i inntil 52 uker i løpet av en periode på 18 måneder, mens tilsvarende periode for permitterte for øvrig er 26 uker.

Bakgrunnen for alle særreglene er at rammevilkårene for næringen tradisjonelt har vært mer uforutsigbare enn for de fleste andre næringer og behov for gode muligheter for fleksibilitet som følge av usikker råstofftilgang.

Næringen har endret seg gjennom utvikling og bruk av større fartøyer som er mindre sårbare for værforholdene, men særlig gjennom fremveksten av oppdrettsnæringen. Økt bruk av sesongkontrakter og innleid arbeidskraft har gjort bransjen bedre i stand til å møte usikkerheten rundt variasjonene i råstofftilgangen. Antallet permitteringer i fiskeindustrien har over tid gått ned. Kombinert med et godt arbeidsmarked, mener regjeringen dette gir grunnlag for å redusere maksimal periode med dagpenger under permitteringer i fiskeindustrien. Det foreslås å redusere perioden med dagpenger under permitteringer i fiskeindustrien fra 52 til 26 uker i løpet av 18 måneder, fra 1. juli 2020. Maksimal periode blir dermed tilsvarende som for permitterte for øvrig, men det åpnes for at perioden kan utvides til inntil 52 uker ved ekstraordinære og uforutsette situasjoner. De øvrige særreglene for permitterte i fiskeindustrien opprettholdes.

Forslaget vil ikke redusere utgiftene til dagpenger i 2020, men vil gi en utgiftsreduksjon senere år, jf. omtale under programkategori 33.30 Arbeidsliv.

2.2.2 Arbeidslivspakke – styrket oppfølging av utfordringer i arbeidslivet

Arbeidslivet er i stadig utvikling og dette medfører på enkelte områder økte og nye utfordringer. Det foreslås bevilget 25 mill. kroner til styrket oppfølging av utfordringer i arbeidslivet gjennom en arbeidslivspakke. Arbeidslivspakken fordeles på Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, bevilgning knyttet til norsk deltakelse i Det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (ELA) og til etablering av en nemndsløsning for behandling av saker om gjengjeldelse på grunn av varsling.

Arbeidstilsynet

Med utgangspunkt i risikobildet har Arbeidstilsynet aktiviteter rett mot de næringer som har utfordringer når det gjelder arbeidsrelatert sykdom, skade og uforsvarlige arbeidsforhold, useriøsitet og arbeidslivskriminalitet. Oppfølging av useriøse virksomheter og arbeidslivskriminalitet er komplekse og ressurskrevende områder.

En styrking av Arbeidstilsynets kapasitet til økt oppfølging av utsatte næringer, bransjer og virksomheter gjennom kontroll og håndheving av regelverk, vil bidra til at Arbeidstilsynet er en synlig aktør som oppdager og forebygger lovbrudd effektivt.

Det foreslås på denne bakgrunn en styrking av budsjettet fra 2020 på 6 mill. kroner til Arbeidstilsynet for styrket oppfølging av utsatte næringer, bransjer og virksomheter.

Se også omtale under kap. 640 Arbeidstilsynet.

Sikkerhet i petroleumssektoren

Det er enighet om at HMS-regimet i norsk petroleumsvirksomhet i hovedsak fungerer godt. Det er likevel fortsatt utfordringer som må følges opp. Myndighetens oppfølging skal være sterkt og tydelig når virksomhetene ikke etterlever regelverket. Petroleumstilsynets igangsatte arbeid for å videreutvikle sin tilsynsstrategi og virkemiddelbruk må fortsatt styrkes, slik at tilsynet på en sterk og tydelig måte kan følge opp at virksomhetene ivaretar sitt ansvar for sikkerheten.

Det foreslås på denne bakgrunn en styrking av budsjettet fra 2020 på 6 mill. kroner til styrket oppfølging av sikkerheten i petroleumsvirksomheten.

Se også omtale under kap. 642 Petroleumstilsynet og under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Norsk deltakelse i Det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (ELA)

I juni 2019 ble det besluttet å etablere et europeisk arbeidsmarkedsbyrå – ELA. Formålet med ELA er å bidra til å sikre rettferdig arbeidsmobilitet i det indre marked, og bidra til effektiv anvendelse og håndheving av EU-rett på arbeidsmobilitetsområdet og knyttet til trygdekoordinering. ELA skal likevel ikke gripe inn i medlemslandenes kompetanse og partenes autonomi. ELA er et samarbeidsorgan, og skal bl.a. bidra til samarbeid og informasjonsutveksling samt støtte felles tilsyn mellom landene, herunder bidra til å bekjempe svart/uformelt arbeid.

Norsk deltakelse i ELA vil bl.a. kunne bidra til et bedre samarbeid over landegrenser og til en styrket oppfølging av arbeidslivskriminalitet.

Det foreslås på denne bakgrunn en styrking av budsjettet fra 2020 på 8 mill. kroner knyttet til norsk deltakelse i ELA. Arbeidstilsynet vil ha en viktig rolle i den nasjonale oppfølgingen. Det foreslås derfor også bevilget 2 mill. kroner til Arbeidstilsynets oppfølging.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en egen proposisjon om samtykke til å ta forordningen om ELA inn i EØS-avtalen.

Se nærmere omtale under kap. 601 Utredningsvirksomhet forskning m.m., kap. 640 Arbeidstilsynet og under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Varsling

Stortinget vedtok i juni 2019 regjeringens forslag i Prop. 74 L (2018–2019) Endringer i arbeidsmiljøloven (varsling) , jf. Innst. 315 L (2018–2019). Det er i proposisjonen bl.a. varslet en videre prosess for etablering av et lavterskeltilbud for saker om gjengjeldelse på grunn av varsling, og det tas sikte på at disse sakene legges til en eksisterende nemnd. Den nærmere utformingen av tiltaket er nå til vurdering i departementet, og det tas sikte på at saken sendes på høring høsten 2019. Det tas videre sikte på påfølgende lovforslag, slik at ny ordning kan iverksettes raskt. For at en utvidelse av dagens nemndsordning raskt skal kunne være operativ, vil det for 2020 være behov for en bevilgning til oppstartskostnader på om lag 3 mill.kroner.

Det foreslås på denne bakgrunn en styrking av budsjettet fra 2020 på 3 mill. kroner til etablering av en nemndsløsning for behandling av saker om gjengjeldelse på grunn av varsling.

Se nærmere omtale under kap. 601.21 og under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

2.2.3 Regelverksendringer og økt oppfølging for unge mottakere av arbeidsavklaringspenger

Det har vært en økning på over 50 pst. etter år 2000 i andelen av befolkningen i aldersgruppen 18–29 år som mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, noe som regjeringen ser på som svært bekymringsfullt. Innføringen av ordningen med arbeidsavklaringspenger medførte at også andre grupper enn tidligere nå oppfyller vilkårene for å komme inn i ordningen.

Se f.eks. Mandal, R., Ofte, H.J., Jensen, C. og Ose, S.O. (2015) «Hvordan fungerer arbeidsavklaringspenger som ytelse og ordning?», Rapport A26778, Trondheim: SINTEF, Kann, I.C., og Kristoffersen, P. (2015) «Arbeidsavklaringspenger – helt forskjellig fra forløperne?», Arbeid og velferd 3/2015 og Kann, I.C., Yin, J. og Kristoffersen, P. (2016) «Arbeidsavklaringspenger – utviklingen i hvem som kommer inn», Arbeid og velferd 2/2016

Det var en markant økning i antallet unge med lav eller ingen forutgående yrkesinntekt. Mens det ved utgangen av 2011 var 67 pst. av nye mottakere under 30 år som ikke kom fra sykepenger, var denne andelen steget til 78 pst. 2018.

Sysselsettingsutvalget

NOU 2019: 7 Arbeids- og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting.

trekker fram at dette bl.a. kan henge sammen med at i aldersgruppen 18–24 år vil det å motta arbeidsavklaringspenger med en minsteytelse på 2G gi denne gruppen en vesentlig høyere inntekt enn gjennomsnittet for de i samme aldersgruppe som ikke mottar trygd. De påpeker at det er kun i denne aldersgruppen at de som mottar trygd i gjennomsnitt har høyere inntekt enn de som ikke mottar trygd. Sysselsettingsutvalget trekker videre fram at et fokus på sykdom for å komme inn i ordningen kan bidra til medikalisering, der oppfølgingen av personer i denne aldersgruppen i praksis i for stor grad handler om medisinsk oppfølging og i for liten grad om andre forhold som kan bidra til at de får en varig tilknytning til arbeidslivet. Dette vil i så fall på sikt kunne fungere som en fattigdomsfelle, ved at det som framstår som gunstig på kort sikt gjør at man på lang sikt ender opp i en situasjon med varig utenforskap og lav inntekt.

Regjeringen mener at det ikke bør være slik at det på kort sikt kan være mer lønnsomt å gå på trygd enn å arbeide eller ta utdanning for unge mennesker. Regjeringen viser videre til at stønadsnivået i andre ytelser som kvalifiseringsstønaden og stønaden i introduksjonsprogrammet for denne aldersgruppen er lavere enn det er for mottakere av arbeidsavklaringspenger.

Regjeringen foreslår derfor å redusere minsteytelsen i ordningen for nye mottakere under 25 år fra 2 G til 2/3 av 2 G med virkning fra 1. februar 2020. Dette tilsvarer nivået på andre ytelser som kvalifiseringsstønaden og stønaden i introduksjonsprogrammet for denne aldersgruppen. Denne endringen er anslått å gi en innsparing på 101 mill. kroner i 2020.

Hovedmålsettingen med arbeidsavklaringspenger er aktivitet og å finne mulige veier inn i utdanning eller arbeid. Ung ufør-tillegget har et særskilt krav til sykdom, og dette må ofte utredes samtidig i løpet av perioden. Å avvikle ung ufør-tillegget i arbeidsavklaringspenger vil bidra til å redusere sykdomsfokuset og økt fokus på oppfølging med sikte på overgang til arbeid eller utdanning. Regjeringen foreslår derfor å avvikle ung ufør-tillegget til alle nye mottakere av arbeidsavklaringspenger, uavhengig av alder, med virkning fra 1. februar 2020. Dette tiltaket er anslått å gi en innsparing på 18 mill. kroner i 2020. Den foreslåtte endringen gjelder kun ung ufør-tillegget under arbeidsavklaringspenger. Ung ufør-tillegget til uføretrygdede berøres ikke.

Regjeringen vil videre peke på at tett og god oppfølging er særlig viktig for å kunne bedre de unges arbeidsevne og hjelpe dem inn i arbeid eller utdanning. Dette var også bakgrunnen for ungdomsinnsatsen som regjeringen satte i gang i 2017, der formålet er å sikre unge raskere oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten. Tett og god oppfølging er av spesiell betydning for unge på helserelaterte ytelser, slik at deres periode som stønadsavhengige ikke er lengre enn nødvendig.

Ettersom tett og god oppfølging er svært viktig for å bedre denne gruppens muligheter til arbeid eller utdanning, foreslår regjeringen å benytte et beløp tilsvarende innsparingen i 2020 på forsterket oppfølging av unge mottakere av arbeidsavklaringspenger. Driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås følgelig økt med 119 mill. kroner

Se nærmere omtale under hovedmål om økonomisk og sosial sikkerhet og programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet, samt programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken.

2.2.4 Grunnstønad til glutenfri kost

Grunnstønad etter folketrygdloven kapittel 6 skal kompensere for nødvendige, varige og løpende ekstrautgifter som funksjonshemmede og kronisk syke har. Grunnstønad gis etter seks satser. Det har over tid vært en sterk vekst i antall personer som mottar stønad til fordyret kosthold ved diett. De fleste nye mottakere av grunnstønad får nå innvilget stønad til fordyret kosthold på grunn av cøliaki og andre glutenintoleranser. En ekstern gjennomgang av grunnstønadsordningen pekte på at satsnivået for ekstrautgifter ved glutenfri diett ble satt for nesten 20 år siden og at de faktiske merutgiftene er lavere enn stønaden som gis. Glutenfrie produkter har over tid blitt mer tilgjengelige på markedet, og prisen på disse produktene har falt. Forbruksforskningsinstituttet SIFO har på oppdrag av departementet kartlagt ekstrautgifter for nødvendig diett som følge av cøliaki. De kartlagte ekstrautgiftene er betydelig lavere enn stønaden som gis. Satsen for grunnstønad til fordyret kosthold ved glutenfri kost er fra 1. mars 2019 redusert til sats 3 for personer i alderen 5–30 år og sats 2 for øvrige aldersgrupper, mot tidligere sats 4. Selv etter satsreduksjonen fra 1. mars 2019 er satsnivået vesentlig høyere enn den ekstrakostnaden som SIFO har beregnet for et glutenfritt kosthold.

På denne bakgrunn foreslås det at satsen for grunnstønad til glutenfri kost reduseres til sats 2 for barn og unge i alderen 5–30 år og til sats 1 for øvrige aldersgrupper. Av hensyn til barn og unges deltakelse i sosiale sammenhenger settes satsnivået til denne gruppen høyere enn for andre. Endringen iverksettes fra 1. april 2020. Endringen innebærer en innsparing på 93 mill. kroner i 2020.

Se nærmere omtale under hovedmål om økonomisk og sosial sikkerhet og programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

2.2.5 Avvikling av folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger og heving av folketrygdens botidskrav fra tre år til fem år

Ordningene for dem som får oppholdstillatelse i Norge skal være tilstrekkelige og forsvarlige, men ikke slik innrettet at de kan føre til vridninger i migrasjonsstrømmene. Ordningene må i størst mulig grad likebehandle flyktninger og norske statsborgere med hensyn til trygderettigheter, og stimulere dem som får opphold i Norge til å være yrkesaktive.

Regjeringen foreslår derfor å avvikle folketrygdens særskilte bestemmelser om flyktninger, med unntak av bestemmelsene som gjelder for ytelser til gjenlevende ektefelle og barnepensjon. De særskilte bestemmelsene innebærer at flyktninger er unntatt fra lovens ordinære vilkår om botid. Dette gjelder både kravet om tre års botid som er et vilkår for i det hele tatt å ha rett til en del ytelser, og kravet om førti års botid for å ha rett til fulle minsteytelser, slik som garantipensjonen. Disse bestemmelsene gjelder utelukkende for personer med formell flyktningstatus etter reglene i utlendingsloven.

Det foreslås samtidig å utvide ordningen med supplerende stønad til også å omfatte uføre personer med flyktningstatus, for å sikre disse stønad til livsopphold og for å unngå at vesentlige kostnader veltes over på kommunene når de særskilte bestemmelsene om flyktningers rett til uføretrygd fra folketrygden oppheves.

Videre foreslås det å heve botidskravene fra tre til fem år for en rekke ytelser fra folketrygden.

Tiltaket foreslås gjennomført med virkning fra 1. oktober 2020 da det krever administrative forberedelser i Arbeids- og velferdsetaten før tiltaket kan tre i kraft. Innsparingseffekten er om lag 5 mill. kroner i 2020. Tiltaket vil ikke være fullt ut innfaset før 2060. Innsparingseffekten vil øke i tiden frem til full innfasing.

Se nærmere omtale under programkategori 29.70 Alderdom.

Regelverksendringene medfører merkostnader på 33 mill. kroner til administrative forberedelser og IKT-utvikling i Arbeids- og velferdsetaten. Det vises til nærmere omtale under kap. 605, post 01.

2.2.6 Innføring av faste satser for ordningen med stønad til barnebriller

Som følge av at ordningen med stønad til barnebriller har hatt en sterk utgiftsøkning de senere årene, foretok Arbeids- og velferdsdirektoratet en gjennomgang, som bl.a. avdekket at det ble gitt stønad til uforholdsmessig kostbare briller.

Fra 1. mars 2020 innføres det derfor en fast sats for ordinære briller, som settes til 1 200 kroner, og en sats for ekstra tilpassede briller, som settes til 2 400 kroner. Tiltaket er anslått å gi en innsparing på 122 mill. kroner i 2020. Videre vil Arbeids- og sosialdepartementet be Arbeids- og velferdsdirektoratet vurdere om det er behov for å foreta endringer i retningslinjene for ordningen.

Se nærmere omtale under hovedmål om økonomisk og sosial sikkerhet og programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

2.2.7 Nominell videreføring av tilskuddssatser i folketrygden

Satser for grunn- og hjelpestønad samt enkelte satser på hjelpemiddelområdet under kap. 2661 foreslås videreført nominelt. Samlet utgjør dette en innsparing på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett på 88,7 mill. kroner.

2.2.8 Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

Regjeringen bygger sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensial for økt effektivitet. Regjeringen har derfor innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen er et årlig krav. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene. Den årlige overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. For Arbeids- og sosialdepartementet innebærer det at driftsutgifter reduseres med 69 mill. kroner.

2.2.9 Økt barnetrygd og forholdet til sosialhjelp

I Granavolden-plattformen fastslås det at barnetrygden for barn fra null til fylte seks år skal økes i stortingsperioden, og at regjeringen vil sørge for at dette også kan komme familier som er avhengige av økonomisk sosialhjelp til gode. Under Barne- og familiedepartementets kap. 845 Barnetrygd, post 70 Tilskudd foreslår regjeringen å øke barnetrygden for barn opp til fylte seks år med 300 kroner per måned med virkning fra 1. september 2020. Dette utgjør en årlig økning på 3 600 kroner. For å tydeliggjøre at kommunene skal la dette komme sosialhjelpsmottakere til gode, vil de statlige veiledende satsene for økonomisk stønad til livsopphold for kategorien barn 0–5 år bli økt tilsvarende fra samme tidspunkt.

2.2.10 IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten

IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten er et langsiktig program fordelt på tre prosjekter. Modernisering av etatens IKT-systemer er nødvendig for å skifte ut svært gamle systemer som ikke tilfredsstiller krav til sikkerhet og brukervennlige tjenester. Systemene medfører unødvendig mye manuell behandling i ytelsesforvaltningen og gjør det vanskelig å implementere politiske reformer. Målet for programmet er å utvikle gode selvbetjeningsløsninger for brukerne, gi innsyn i egen sak og muligheter for digital kommunikasjon med forvaltningen.

Prosjekt 1 ble avsluttet i 2015. Prosjekt 2 ble avsluttet i tråd med plan sommeren 2019. Prosjekt 3 ble startet opp i 2019 og fortsetter i 2020. 50 pst. av de årlige netto besparelsene på Arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett fra Prosjekt 2 skal bidra til økt handlingsrom i den ordinære budsjettprosessen. For 2020 utgjør det en reduksjon i driftsbudsjettet på 33 mill. kroner.

I Prosjekt 3 planlegges det å innføre nye løsninger for sykepenger, pleiepenger, omsorgspenger m.m. Hensikten med Prosjekt 3 er å etablere fleksible IKT-løsninger som skal gi høy grad av automatisering og god kvalitet i saksbehandlingen.

For 2020 foreslås en bevilgning på 434,2 mill. kroner til Prosjekt 3 i IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten.

Se programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken for nærmere omtale.

2.2.11 Administrative forberedelser i Statens pensjonskasse for innføring av nye samordningsregler og ny offentlig tjenestepensjon

Nye regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden beregnet med ny opptjeningsmodell ble vedtatt av Stortinget 4. juni 2018, jf. Prop. 61 L (2017–2018) og Innst. 343 L (2017–2018). Samordningsreglene trer i kraft fra 2021 når årskullet født i 1954 fyller 67 år. Dette kullet vil da motta offentlig tjenestepensjon samordnet med alderspensjon fra folketrygden delvis beregnet med ny opptjeningsmodell. Statens pensjonskasse vil i 2020 fortsette arbeidet med de administrative forberedelser slik at de kan forvalte det nye regelverket på en effektiv og korrekt måte. Dette bidrar til rettssikkerhet og trygghet for medlemmene i Statens pensjonskasse.

Statens pensjonskasse har også startet de administrative forberedelser knyttet til ny offentlig tjenestepensjon. Forslag til lovvedtak om den nye tjenestepensjonen ble fremmet 10. april 2019 ved Prop. 87 L (2018–2019). Stortinget har vedtatt lovendringene, jf. behandlingen av Innst. 314 L (2018 –2019) og lovvedtak 72 (2018–2019). De samlede forberedelser i Statens pensjonskasse er omfattende, kostnads- og tidkrevende. Departementet vil på egnet måte orientere Stortinget om status i de videre administrative forberedelser.

Det vises til nærmere omtale under programkategori 09.50.

2.2.12 Pensjonsreformen

For å styrke bærekraften i pensjonssystemet og sikre en god fordeling av byrder og goder mellom generasjoner, ble pensjonsreglene lagt om fra 2011. Det nye pensjonssystemet er økonomisk bærekraftig og gir gode insentiver til arbeid. Regjeringen vil trygge framtidens pensjoner gjennom en ansvarlig økonomisk politikk, og fortsetter å gjennomføre pensjonsreformen.

Stortinget vedtok 5. juni nye pensjonsordninger i offentlig sektor, i tråd med avtalen mellom regjeringen og partene i offentlig sektor 3. mars 2018. Som i dag vil reglene være like for kvinner og menn, og sikre en livsvarig utbetaling av pensjon. De nye ordningene gir bedre insentiver til å stå lenger i jobb, gjør det lettere for offentlig ansatte å kompensere for effekten av levealdersjusteringen og gjør det enklere å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor. Ny AFP utformes etter mønster av ny AFP i privat sektor. Ny alderspensjon utformes som en påslagsordning hvor:

  • alle år i jobb fram til 75 år gir pensjonsopptjening

  • pensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden

  • pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 år og kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres.

De nye ordningene skal gjelde fra 2020 og omfatte årskull født fra og med 1963.

2.2.13 IA- avtalen 2019–2022

I desember 2018 ble regjeringen ved arbeids- og sosialministeren og partene i arbeidslivet enige om en ny intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for perioden 2019–2022 (IA-avtalen 2019–2022). Det overordnede målet med avtalen er å legge til rette for at så mange som mulig kan arbeide så mye som mulig, så lenge som mulig. IA-avtalen skal bidra til høy sysselsetting gjennom å forebygge og redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Partene i avtalen er enige om to nasjonale målsettinger: Sykefraværet skal reduseres med 10 pst. sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018, og frafallet fra arbeidslivet skal reduseres. For å støtte opp under disse målene er avtalepartene enige om å løfte fram to særskilte innsatsområder: forebyggende arbeidsmiljøarbeid og innsats mot lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær.

Den nye avtalen gjelder for hele arbeidslivet og setter arbeidsplassen i sentrum. I tråd med dette etableres virkemidler som skal være tilgjengelige for hele arbeidslivet. Det skal også prioriteres virkemidler til en målrettet innsats mot bransjer og sektorer som har potensial for å redusere sykefravær og frafall.

Sammenlignet med tidligere avtaleperioder er det gjort betydelige endringer både i avtalens mål, virkeområde, organisering og virkemidler. Sammen med partene i arbeidslivet arbeider myndighetene for å utvikle og etablere de nye virkemidlene, og flere av disse er allerede iverksatt.

Det vises til nærmere omtale under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.