Prop. 1 S

(2019–2020)

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2020 bekrefter den forsvarspolitiske satsingen som ligger til grunn for inneværende langtidsplan. Forsvarsbudsjettene har økt årlig under denne regjeringen, med en kraftig årlig opptrapping fra 2017. Regjeringen står ved sin flerårige ambisjon om å styrke forsvarsevnen, herunder en vesentlig styrking av beredskapen og en modernisering til et fremtidsrettet forsvar, og foreslår derfor en betydelig bevilgningsøkning også i 2020.

Gjennom langtidsplanen har regjeringen lagt til rette for et relevant og bærekraftig forsvar for fremtiden. Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft» viste at det er bred politisk enighet om at Norge skal ha et moderne og alliansetilpasset forsvar som må fungere og være finansiert.

Langtidsplanen legger opp til at den markante bevilgningsmessige økningen i perioden 2017–2020 vil bidra til styrking av følgende områder, i til dels overlappende faser:

  • Økt tilgjengelighet og utholdenhet fra 2017.

  • Økt bemanning av operative kapasiteter, høyere aktivitetsnivå og reduserte klartider fra 2018.

  • Investeringer i strategiske kapasiteter i 2019 og 2020.

Planen baserer seg på en nøye avstemt balanse og en gjensidig avhengighet mellom økte bevilgninger, modernisering og reform. Modernisering og reform er krevende, men også helt nødvendig for å styrke forsvarsevnen.

Langtidsplanen legger opp til først å sørge for at det forsvaret vi har skal virke. Derfor prioriterte regjeringen i 2017 og 2018 bevilgningsmessige økninger til vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger (grunnmuren), som bidrar til økt tilgjengelighet og utholdenhet. I tillegg har regjeringen fra 2017 prioritert økt aktivitet for utvalgte enheter i Forsvaret. Fra 2018, og i enda større grad fra 2019, økte også utbetalingene til igangsatte investeringer for å utvikle eksisterende, samt etablering av nye, strategiske kapasiteter, i samsvar med langtidsplanen. I 2020 fortsetter satsingene i tråd med langtidsplanens prioriteringer. Regjeringen følger opp det den lovte når langtidsplanen ble lagt frem. Grunnmuren er på god vei til å bygges opp igjen, og aktiviteten har økt betydelig i de operative avdelingene. Samtidig moderniserer vi infrastrukturen, faser ut gamle systemer og faser inn nye kapasiteter.

Regjeringens tiltak i langtidsplanen øker Norges forsvarsevne og styrker beredskapen på en rekke områder.

Regjeringens langtidsplan er basert på den sikkerhetssituasjonen og de forutsetningene som lå til grunn i 2016. I den gjeldende planen styrker regjeringen Forsvaret betydelig. Siden 2016 ser vi en forverring av sikkerhetssituasjonen i våre nærområder og globalt, jf. nærmere omtale i del I, 2. Tryggingspolitikk. Særlig ser vi at småstaters vilkår blir betydelig utfordret. Dette peker i retning av et fortsatt behov for å opprettholde og forbedre Forsvarets relative operative evne. Regjeringens målsettinger ligger fast, men eksterne forhold som påvirker rammevilkårene er noe endret. Regjeringen legger derfor opp til at neste langtidsplan bygger videre på styrkingen i inneværende plan.

Regjeringen foreslår et forsvarsbudsjett for 2020 på over 60 mrd. kroner. Regjeringen følger med dette opp den økonomiske opptrappingen som lå til grunn i gjeldende langtidsplanen med en styrking til tiltak i planen på over 8 mrd. kroner i perioden 2017–2020.

Regjeringens målsetting om å bevege seg i retning av å bruke to pst. av BNP til forsvarsformål ligger fast. Regjeringen legger også opp til en høy investeringsandel i mange år fremover, langt over NATOs målsetting om minimum 20 pst. av forsvarsbudsjettet.

Forsvar av landet er en av statens viktigste oppgaver. Evnen til å håndtere kriser og væpnet konflikt på eget og alliert territorium har høyeste prioritet. Forsvaret skal, sammen med våre allierte, håndtere trusler, anslag og angrep mot Norge og andre allierte innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar. Et bredt flertall på Stortinget stilte seg bak regjeringens sikkerhets- og forsvarspolitiske mål og prioriteringer i langtidsplanen for 2017–2020. Sentrale målsettinger er å styrke forsvaret av Norge, styrke Norges bidrag til NATOs kollektive forsvar, bidra til internasjonal innsats og videreutvikle totalforsvaret.

Norge er viktig for NATO i nord, og Forsvaret bidrar hver dag til alliert forståelse og oversikt over situasjonen i nord. Det investeres i viktige og etterspurte kapasiteter for Norge og NATO. Forsvaret bidrar til norsk, alliert og internasjonal sikkerhet ved aktivitet og tilstedeværelse i våre nærområder og i andre regioner med behov for militær innsats.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen er preget av et tydeligere alvor for norsk og alliert sikkerhet. Betydningen av samhold, avskrekking, beroligelse, tilstedeværelse, situasjonsforståelse og reaksjonsevne, også i vår del av verden, har økt. Norge og andre europeiske allierte må ta et større ansvar for regional sikkerhet, i en tid der endring kan og vil skje raskt, og regional stabilitet ikke kan tas for gitt. Alliert tilstedeværelse i norske nærområder og på norsk territorium i fredstid, og tilrettelegging for rettidige allierte forsterkninger, om hendelser og situasjoner skulle eskalere, er av stor betydning for norsk sikkerhet.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen og de operative utfordringene Forsvaret står overfor vil, selv med den betydelige bevilgningsøkningen, også kreve ytterligere modernisering og reform. I langtidsplanen er dette beskrevet som et dobbelt løft for bærekraft, med en kombinasjon av styrking av forsvarsbudsjettet og en rekke strukturelle tiltak for å frigjøre ressurser. Dette vil samlet legge grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig utvikling av forsvarsstrukturen, med reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi, tilpasset en ny sikkerhetspolitisk situasjon.

Langtidsplanen angir og forankrer hovedlinjene for sektorens videre utvikling, inkludert sikkerhets- og forsvarspolitiske mål, oppgaver og ambisjonsnivå, samt tilhørende økonomiske og strukturelle rammer. Ambisjonsnivå og krav til beredskap er endret i lys av den sikkerhetspolitiske utviklingen, og Forsvaret yter vesentlige bidrag til samfunnets samlede beredskap og behov knyttet til internasjonal innsats og beredskapsstyrker. Det er særlig viktig å styrke beredskapen og evnen til å håndtere, innenfor rammen av NATO, kollektivt forsvar av Norge og allierte mot trusler, anslag og angrep.

Skulle Norge eller allierte bli utsatt for press, anslag eller angrep, må Forsvaret kunne reagere raskt og med relevante styrker. I en uforutsigbar verden er det viktig at Forsvaret videreutvikles som et forebyggende sikkerhetspolitisk instrument. Forsvaret skal, sammen med allierte styrker, virke avskrekkende og kunne forsvare norsk og alliert territorium. Dette innebærer at Norge, innenfor rammen av NATO, må råde over relevante og tilstrekkelige maktmidler. I den neste langtidsplanen vil regjeringen legge opp til å videreutvikle Forsvarets operative evne i lys av den krevende sikkerhetspolitiske utviklingen.

1.1 Mål og oppgaver i forsvarssektoren

Forsvarssektorens hovedoppdrag er å vedlikeholde og utvikle Forsvarets operative evne for å forsvare landet innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar.

Fire etater er underlagt Forsvarsdepartementet: Forsvaret, Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt. Etatenes primærfunksjon er å bidra til Forsvarets operative evne. Nasjonal sikkerhetsmyndighet er fra 3. mai 2019 underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, men med fortsatt støtte til forsvarssektoren og forsvarsevnen som del av sitt kjerneoppdrag.

Følgende sikkerhets- og forsvarspolitiske målsettinger er angitt i regjeringens langtidsplan, Prop. 151 S (2015–2016):

  • Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har som hovedformål å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet. Bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk er NATO-alliansen og det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet. Norge vil bidra til å forebygge væpnet konflikt og arbeide for at fred og stabilitet ivaretas innenfor en global, multilateral rettsorden basert på prinsippene nedfelt i FN-pakten.

  • Forsvaret er et grunnleggende og avgjørende sikkerhetspolitisk virkemiddel for å sikre Norges suverenitet og rettigheter, og bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press. Forsvaret skal, sammen med allierte, ha en avskrekkende effekt ved at kostnadene ved å true eller angripe norsk sikkerhet ikke står i forhold til mulig gevinst. Forsvaret skal bidra til at militære trusler mot Norge ikke oppstår.

  • Forsvaret skal sammen med allierte sikre kollektivt forsvar av Norge og andre allierte mot trusler, anslag og angrep. Gjennom deltakelse i internasjonale operasjoner og kapasitetsbygging i utvalgte land, skal Forsvaret forebygge krig og bidra til sikkerhet og stabilitet.

  • Forsvaret skal bidra til samfunnssikkerheten gjennom støtte til, og samarbeid med, sivile myndigheter i forbindelse med terrorangrep og andre alvorlige hendelser, ulykker og naturkatastrofer.

Forsvarets oppgaver er Stortingets og regjeringens overordnede oppdrag til Forsvaret. Forsvarets struktur og operative kapasiteter skal utvikles for å kunne løse oppdrag innenfor rammen av disse. Forsvarets ni overordnede oppgaver er redegjort for i Prop. 151 S (2015–2016) og sammenfattes som følger:

  1. Sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar

  2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar

  3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser med nasjonale ressurser, herunder legge til rette for alliert engasjement

  4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom overvåking og etterretning.

  5. Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter

  6. Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder

  7. Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder fredsoperasjoner

  8. Bidra til internasjonalt samarbeid på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området

  9. Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver

Forsvarets evne til å løse sine oppgaver, alene og sammen med allierte, skal ha en avskrekkende effekt ved at kostnadene ved å true eller angripe norsk sikkerhet, norsk territorium eller norske interesser blir uakseptabelt høye. Evnen til å håndtere militære utfordringer skal bidra til at konflikter med bruk av militære virkemidler ikke oppstår.

NATO-medlemskapet er bærebjelken i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Helt fra etableringen i 1949 har NATOs fremste hensikt vært å forebygge krig og konflikt, og fremme stabilitet, gjennom en avskrekkende evne og en vilje til kollektivt forsvar om nødvendig. NATO er i tillegg en kollektiv ramme for bilateralt og flernasjonalt samarbeid. Forsvaret skal, sammen med allierte, håndtere trusler, anslag og angrep mot Norge og øvrige deler av NATO, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar.

Den kollektive forsvarsforpliktelsen er gjensidig. Forsvaret skal kunne yte relevante bidrag til forsvar av allierte. Evnen til å bidra med norske styrker i kollektivt forsvar av andre NATO-lands territorier er basert på evnen til å håndtere kriser, anslag og angrep hjemme. Norge skal kunne håndtere mindre sikkerhetspolitiske kriser med eget forsvar. Episoder og kriser som håndteres nasjonalt skal hurtig, og med et minimum av negative konsekvenser, kunne bringes under kontroll, eventuelt parallelt med at norske myndigheter involverer allierte og alliansen. Selv om større militære utfordringer må håndteres med allierte forsterkninger, må Forsvaret selvstendig kunne møte trusler og angrep på en relevant måte, også før allierte involveres. Alliert involvering skal skje tidligst mulig.

Forsvaret har en viktig bistandsrolle for samfunnets samlede beredskap. Forsvaret råder over mange kapasiteter som kan utgjøre betydelige bidrag også i andre krisesituasjoner, eksempelvis ved ulykker, naturkatastrofer eller terror. Forsvarets kapasiteter er tilgjengelige for sivil krisehåndtering dersom sivile myndigheter ber om bistand, og det må tilrettelegges for best mulig samarbeid mellom Forsvaret, politiet og andre sivile beredskapsmyndigheter. En krise kan ramme flere deler av samfunnet samtidig. Det kan utfordre nasjonens evne til tverrsektoriell krisehåndtering. Forsvarsdepartementet har, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet, intensivert arbeidet med å revitalisere totalforsvarskonseptet.

Raske og riktige beslutninger på alle nivåer er helt nødvendig for effektiv utnyttelse av Forsvarets evne til å avverge, og håndtere, episoder og sikkerhetspolitiske kriser.

1.2 Utvikling av forsvarssektoren i perioden 2017–2020

Operativ evne til å løse Forsvarets oppgaver

Regjeringen vil styrke Forsvarets operative evne gjennom en bærekraftig og systematisk satsing på økt tilgjengelighet, økt utholdenhet, reduserte klartider og økt bemanning, aktivitet og tilstedeværelse, samt gjennom investeringer i strategiske kapasiteter. For å øke Forsvarets operative evne prioriteres ressurser til å styrke grunnmuren ved å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, samtidig som reservedelslagre og beredskapsbeholdninger bygges opp. Fortsatt investering i viktige kapasiteter som kampfly, maritime patruljefly, langtrekkende luftvern, nye undervannsbåter, stridsvogner, artilleri, kampluftvern til Hæren og videreutvikling av overvåkingskapasiteter hos Etterretningstjenesten, i tillegg til det oppdaterte forsvarsplanverket Arctic Guard, skal være basis for en robust struktur og operativ evne over tid, også ut over 2020.

Hovedutfordringene for den operative evnen er fortsatt knyttet til beredskap for krise og væpnet konflikt. Det å opprettholde og styrke Forsvarets evne til nasjonal beredskap for sikkerhetspolitisk krise og væpnet konflikt er krevende, og regjeringen har derfor iverksatt en rekke tiltak for å styrke beredskapen. Som nevnt er ett av tiltakene å prioritere arbeidet med å bygge grunnmuren. Dette er viktig for at det forsvaret vi har i dag skal fungere godt. Deretter har regjeringen prioritert økt bemanning av prioriterte kapasiteter, et høyere aktivitetsnivå og økt tilstedeværelse i utvalgte områder. Dette gir grunnlag for en gradvis økning av det operative ambisjonsnivået med reduserte klartider. Forsvaret begynner nå å se effekten av disse tiltakene. Leveransekravene til Forsvaret skjerpes i perioden, men det vil ta tid å øke Forsvarets operative evne i tråd med leveransekravene. Dette skyldes blant annet enkelte materiellkategorier som er krevende å holde i drift grunnet alder og tilgang på reservedeler. Dette vil bedres etter hvert som nytt materiell implementeres.

Arbeidet med å forbedre Forsvarets evne til objektsikring med sikringsstyrker har pågått i flere år, og er et satsingsområde i langtidsplanen. Regjeringen legger stor vekt på at dette arbeidet videreføres. Heimevernet skal i 2020 fortsette å forbedre sitt arbeid med å planlegge og øve objektsikring, både for å kunne sikre nøkkelobjekter i væpnet konflikt, og for å kunne bistå politiets sikring av objekter mot kriminelle trusler. Kgl. res. 21. juni 2019, «Instruks om vakthold og sikring av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra politiet og Forsvaret i fred, krise og væpnet konflikt», legges til grunn for arbeidet.

I tråd med langtidsplanen prioriteres det også i 2020 å ytterligere redusere klartider for utvalgte kapasiteter. Det arbeides også med å fortsette å redusere klartidene for sentrale strukturelementer ut over inneværende langtidsplanperiode. Dette er et langsiktig arbeid, som inngår i arbeidet med neste langtidsplan, hvor blant annet planverk, kompetanse, bemanning, materielltilgjengelighet, forsyningsberedskap, samt økt behov for trening og øving, må synkroniseres og ressurssettes.

Øvelse Trident Juncture 2018 var svært viktig for å revitalisere deler av totalforsvars- og vertslandsstøttekonseptet. Øvelsen har gitt verdifull innsikt, som det blir viktig at Forsvaret institusjonaliserer gjennom revidering av operativt planverk, samt videreutvikling av totalforsvaret og de samarbeidsmekanismer som allerede eksisterer mellom sivil og militær side. Forberedelser til, og gjennomføring av, øvelse Trident Juncture har samlet sett bedret Forsvarets evne til å samhandle med sivile myndigheter i tråd med mekanismene i totalforsvaret, operere i en fellesoperativ ramme og gjennomføre mottak og understøttelse av allierte forsterkninger.

Med bakgrunn i NATOs oppdaterte planverk etablerte forsvarssjefen Forsvarets operative planverk, Arctic Guard. Planverket ble implementert med virkning i hele Forsvaret fra sommeren 2018. Regjeringen vil legge til rette for at nasjonalt planverk oppdateres jevnlig, og at erfaringer fra trening og øving nyttiggjøres i revisjonsprosessen. Erfaringer, fra blant annet øvelse Trident Juncture, viser at det er viktig at Norge har den nødvendige operative og logistikkmessige infrastrukturen som gjør det mulig å hurtig kunne motta og understøtte allierte forsterkninger i Norge. Regjeringen vil arbeide målbevisst for å sikre nødvendig operativ og logistikkmessig infrastruktur, og vil søke finansiering av dette gjennom bilaterale avtaler, gjennom NATO-finansiering og innenfor rammen av gjeldende og neste langtidsplan.

Interessen blant våre allierte for trening og øving i Norge har vært økende de senere årene, og dette tjener norske sikkerhetspolitiske interesser. Regjeringen prioriterer derfor i 2020 å fortsette å legge forholdene til rette for alliert trening og øving, slik at både hensynet til nasjonale interesser og våre alliertes treningsbehov ivaretas. Først og fremst gjøres dette ved at våre allierte i størst mulig grad er lokalisert på steder som gjør det naturlig at de trener og øver sammen med norske avdelinger.

Totalforsvaret

Totalforsvarskonseptet innebærer at både sivile og militære ressurser kan nyttes til å løse utfordringer mot både samfunnssikkerheten og statssikkerheten. Det handler om en best mulig utnyttelse av tilgjengelige, men begrensede ressurser, og er derfor god samfunnsøkonomi.

I langtidsplanen er videreutvikling av totalforsvaret et av regjeringens fire prioriterte områder for den videre utviklingen av Forsvaret. Videreutviklingen av totalforsvaret innebærer at evnen til sivil støtte til Forsvaret skal styrkes. I en sikkerhetspolitisk krise eller ved væpnet konflikt vil Forsvarets behov for varer, tjenester og tilgang til infrastruktur overstige hva Forsvaret selv disponerer. Omfattende sivil støtte til norske og allierte styrker er derfor avgjørende for landets forsvarsevne.

Forsvarets behov for sivil støtte utledes av det operative planverket. Disse planene har nylig vært gjenstand for en omfattende oppdatering. Forsvarets behov for sivil støtte vil derfor i større grad kunne kvantifiseres i tiden fremover. Det pågår et arbeid for å skaffe til veie nødvendige ressurser, særlig helsetjenester, drivstofforsyning og transport. Det må planlegges, tilrettelegges og øves for norske og allierte styrkers kjente behov, samtidig som ordningene må legge til rette for å kunne dekke uforutsette behov. NATO-øvelsen Trident Juncture 2018 var et betydelig løft for beredskapsarbeidet i Norge. Gjennom øvelsen viste Alliansen at den har evne til å komme utsatte medlemsland til unnsetning, og Norge viste evne til å motta og understøtte allierte forsterkninger. Det legges stor vekt på at erfaringene fra øvelsen blir fulgt opp på en god måte.

Forsvarets behov for sivil støtte skal i størst mulig grad baseres på kommersielle avtaler, om nødvendig med beredskapsklausuler der dette er kostnadseffektivt. Forhåndsrekvisisjon, gjerne i kombinasjon med kommersielle avtaler, kan være nødvendig for å oppnå en høyere grad av leveransesikkerhet på områder som er avgjørende for Forsvarets stridsevne. Forhåndsrekvisisjon er også et nødvendig virkemiddel for å kunne dekke Forsvarets behov for sivil støtte innenfor gjeldende økonomiske rammer.

På toppmøtet i Warszawa i juli 2016 vedtok NATO sju grunnleggende forventninger ( Seven Baseline Requirements ) til medlemslandenes motstandsdyktighet. For å følge opp NATOs forventninger har Justis- og beredskapsdepartementet etablert et program for å videreutvikle totalforsvaret og øke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner (Totalforsvarsprogrammet). Målsettingen er et tilpasset totalforsvar innen utgangen av 2020. Dette vil gi bedre samfunnssikkerhet og i stor grad bidra til å forbedre det sivile samfunns evne til å støtte Forsvaret. Arbeidet med å forbedre totalforsvaret vil imidlertid måtte bli en kontinuerlig prosess også i tiden etter 2020.

Forsvaret har også en viktig rolle i å støtte sivile beredskapsaktører ved ulykker, naturkatastrofer, terroraksjoner og annen alvorlig kriminalitet. Forsvarets evne til støtte for samfunnssikkerheten skal videreutvikles. Videreutvikling skal blant annet foregå gjennom tett samarbeid om oppdatering av planverk, sivil-militær samøving og trening på alle nivåer og sikring av et godt utviklet beslutnings- og krisehåndteringsapparat. Selv om Forsvarets egne behov vil være viktigst for å utvikle Forsvarets struktur og kapasiteter, vil de sivile behovene på noen områder i større grad påvirke innretning og dimensjonering av de militære strukturer og kapasiteter. Totalforsvaret er et av de områdene som vil bli adressert i den neste langtidsplanen.

NATO

Våre sikkerhetspolitiske omgivelser er blitt mer krevende og utfordrende. I en slik situasjon blir NATO-medlemskapet viktigere for Norge. Alliansen fortsetter sin omstilling for å møte mer utfordrende sikkerhetsomgivelser. Tilpasningen innebærer i første rekke en ytterligere styrking av NATOs evne til avskrekking og forsvar. Implementeringen av NATOs nye kommandostruktur er et sentralt element i dette, herunder etableringen av en ny operativ kommando i USA med ansvar for forsvaret av Nord-Atlanteren og sjøveis forbindelseslinjer mellom Nord-Amerika og Europa og internt i Europa. Parallelt med dette styrker NATO sitt maritime fokus, som et viktig ledd i å bedre Alliansens evne til kollektivt forsvar. Et annet sentralt initiativ er NATOs beredskapsinitiativ – NATO Readiness Initiative (NRI), som har til hensikt å øke tilgangen på styrker på høyere beredskap i NATO. Økt responsevne er et viktig ledd i omstillingen, og underbygger NATOs evne til å forsterke allierte i krise og krig. En troverdig evne til forsterkning av allierte er en viktig forutsetning for NATOs evne til forsvar og avskrekking. Det praktisk-militære samarbeidet mellom NATO og Russland vil fortsatt være suspendert. NATO er åpen for en periodisk og tilpasset dialog med Russland der det er hensiktsmessig.

NATO-toppmøtet i Lisboa i 2010 vedtok å utvikle forsvarsevnen mot trusselen fra langtrekkende ballistiske missiler utenfor det euroatlantiske området, og initiell operativ evne ble erklært i 2016. NATO har hele tiden understreket at denne kapasiteten verken kan eller skal rettes mot Russland. Norge sa på toppmøtet i Wales i 2014 at vi ville vurdere mulig norsk deltakelse i NATOs ballistiske missilforsvar (NATO BMD). Forsvarsdepartementet har sammen med FFI samarbeidet med US Missile Defense Agency om en teknisk utredning om dette spørsmålet. Samtidig har Forsvarsdepartementet gjennomført en bredere missilforsvarsutredning, som skulle danne grunnlag for en beslutning om deltakelse. Denne studien kom frem til at Norge ikke bør arbeide videre med kapasiteter som kan inngå i NATO BMD mot såkalte øvre lags systemer, dvs. som er innrettet mot langtrekkende ballistiske missiler fra utenfor det euroatlantiske området. På dette grunnlag, og gjennom en bredere sikkerhetspolitisk vurdering, har regjeringen besluttet at Norge ikke vurderer å anskaffe øvre lags sensorer eller avskjæringsmissiler som kan gå inn i NATO BMD. Norge vil med andre ord ikke bidra med kapasiteter som rettes mot langtrekkende ballistiske missiler fra utenfor det euroatlantiske området. Samtidig vil regjeringen i neste langtidsplanen vurdere lavere lags forsvarssystem mot moderne kryssermissiler og kortrekkende ballistiske missiler ut fra primært nasjonale forsvarsbehov. Slike systemer vil, dersom Norge anskaffer slike, være aktuelle å bidra med til NATO.

Rapportering av forsvarsutgifter til NATO

Byrdefordeling er et viktig tema i NATO. Utviklingen blant de fleste europeiske allierte går i riktig retning, og hver enkelt alliert rapporterer jevnlig på utviklingen i forsvarsutgifter sett opp mot NATOs to-prosentmålsetting. Landenes oppfølging er gjenstand for årlig evaluering.

Regjeringen står ved målsettingen om å bevege seg i retning av å bruke to pst. av brutto nasjonalproduktet (BNP) på forsvarsformål innen 2024, og å bruke minimum 20 pst. av forsvarsbudsjettet på investeringer, i tråd med Wales-erklæringen fra 2014. Regjeringen har økt forsvarsbudsjettene hvert år etter 2013, og vil fortsette styrkingen av Forsvaret også etter 2020. Det norske forsvarsbudsjettet og investeringsandelen øker. Norge investerer i viktige og etterspurte kapabiliteter, og bidrar godt til operasjoner. Regjeringen foreslår for 2020 en betydelig, reell økning i forsvarsbudsjettet, og en andel investeringer på om lag 27 pst. Regjeringen viderefører nivået på Norges bidrag til internasjonale operasjoner, herunder bidraget til Afghanistan, Irak og til NATOs fremskutte nærvær i Litauen, og viderefører den finansielle støtten til de afghanske sikkerhetsstyrkene til 2024. Arbeidet med neste langtidsplan har som et premiss at Norge tar sikte på å bevege seg ytterligere i retning av to-prosentmålsettingen.

Høsten 2018 oppfordret generalsekretæren i NATO allierte til å vurdere om det er ytterligere utgifter som bør inkluderes i den nasjonale rapporteringen av forsvarsutgifter til NATO, jf. Defence Investment Pledge , om å bevege seg i retning av å bruke to prosent av BNP til forsvarsformål innen 2024. Formålet med gjennomgangen er å skape trygghet for at rapporteringen reflekterer de faktiske utgiftene brukt på forsvar. Videre skal gjennomgangen bidra til at allierte i så stor grad som mulig rapporterer likt.

Gjennomgangen viser at enkelte utgifter som budsjetteres på andre departementers budsjetter bør rapporteres til NATO som forsvarsutgifter. I henhold til retningslinjene til NATO kan utgifter til Redningshelikoptertjenesten, Forsvarets musikks andel under Kulturdepartementet og pliktige bidrag til NATOs sivile budsjett og FNs fredsbevarende operasjoner rapporteres. Det legges opp til fortsatt rapportering av utgifter til Nasjonal sikkerhetsmyndighet, selv om ansvaret er flyttet over til Justis- og beredskapsdepartementet. Gjennomgangen har også avdekket at Norge har rapportert inn en for lav pensjonsutgift, som vil bli justert.

Videre vil det bli gjort noen endringer i historiske tall og fremskrivinger som gjør måling av BNP-andelen riktigere, og som er i tråd med hvordan majoriteten av landene i NATO gjør det.

Samlet vil ovennevnte endringer justere opp forsvarsutgiftenes andel av BNP med anslagsvis 0,2 prosentenheter. Foreløpige anslag for BNP-andelen i 2019 og 2020 er om lag 1,8 pst.

Sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid med nære allierte

Regjeringen vil i 2020 videreføre arbeidet med aktivt å utvikle og forsterke det konkrete samarbeidet med utvalgte allierte land som USA, Storbritannia, Tyskland, Nederland og Frankrike, samt med utvalgte partnerland som Sverige og Finland.

USA er vår viktigste allierte, og spesielt er avtalene om forhåndslagring og forsterkning viktige for forsvaret av Norge. Marine Corps Prepositioning Program – Norway, med lagring av utstyr i Trøndelag for forsterkning av Norge og for bruk i andre deler av verden, er sentralt i det sikkerhetspolitiske samarbeidet med USA. Det pågår også arbeid for å fornye avtalen om Collocated Operating Bases med US Air Force Europe, slik at den tilpasses fremtidig utstyr og basestruktur.

I lys av både NATOs og USAs oppdatering av sine planverk for forsvaret av Europa, herunder også for forsvaret av Norge, legges det nå større vekt på arbeidet med å sikre tilstrekkelig mottaksevne i Norge for allierte forsterkningsstyrker. Tilpasset infrastruktur er en viktig forutsetning for evnen til å gjennomføre det oppdaterte planverket. Dialogen med USA om samarbeid innenfor rammen av det amerikanske European Deterrence Initiative (EDI), er en viktig del av dette. Det pågår et arbeid på norsk side for å vurdere mulige lokasjoner for eventuell amerikanske infrastrukturtiltak i Norge, herunder på Forsvarets baser. Dette er en positiv utvikling, som foruten å styrke vårt bilaterale forhold, også vil legge til rette for styrket beredskap og rask overføring av NATO-allierte styrker i tilfelle krise og krig. Det knyttes stadig tettere bånd med USA, både gjennom praktisk samarbeid i form av trening og øving i norske og tilstøtende områder, gjennom operasjoner ute og ved samarbeid om nye kapabiliteter. Som en viktig del av dette legger de store materiellinvesteringene i nye kampfly og maritime patruljefly grunnlaget for et fortsatt tett bilateralt samarbeid med USA, som vil videreutvikles også i 2020.

Alliert rotasjonsbasert trening og øving i Norge for enheter fra det amerikanske marinekorpset (US Marine Corps) fortsetter med Værnes og Setermoen som utgangspunkt. Ordningen fungerer meget godt, og Forsvaret koordinerer aktiviteten i samsvar med vanlig praksis for alliert øving og trening i Norge. Den rotasjonsbaserte treningen og øvingen er i samsvar med ambisjonene i langtidsplanen, som Stortinget sluttet seg til. Det skal legges til rette for mer samtrening mellom norske og allierte styrker, noe som vil bidra positivt til utviklingen av Forsvarets operative evne.

Samarbeidet med Storbritannia videreutvikles i 2020. Foruten å videreføre et tett samarbeid innenfor policy, forblir investeringene i nye kampfly og maritime patruljefly et viktig grunnlag for styrket samarbeid, både bilateralt, og i en trilateral ramme med USA innenfor maritime patruljefly. Arbeidet med å legge til rette for styrket alliert øving og trening der norske styrker har tilhold fortsetter i tråd med langtidsplanen.

Samarbeidet med Tyskland er i en positiv utvikling og har blitt styrket de senere år. Beslutningene om felles kjøp av ubåter, avtalen om maritimt forsvarsmateriellsamarbeid, og det tette landoperative samarbeidet knyttet til NATOs hurtigreaksjonsstyrke, har vært viktige milepæler som bidrar til en forsterkning av det bilaterale forholdet. Det er en tett og konstruktiv dialog på strategisk nivå, herunder også innenfor forskning og utvikling. Det allerede tette samarbeidet mellom den tyske og norske hæren skal videreutvikles. Det samme gjelder for våre respektive luftforsvar.

Dialogen med Frankrike er forsterket. Dette henger blant annet sammen med økt fransk interesse for nordområdene og Nord-atlanteren. Samtidig har man fra norsk side hatt en økende oppmerksomhet knyttet til håndteringen av sikkerhetsutfordringene i Sahel-regionen. Et annet sentralt tema er dynamikken som er skapt gjennom etablering av flere nye europeiske forsvarssamarbeidsinitiativ både innenfor og utenfor rammen av EU. Det veletablerte samvirket mellom den franske og den norske marinen videreføres i tråd med eksisterende handlingsplaner for øvelser, ordninger for utveksling av offiserer, og stabssamtaler. Samarbeid på luft- og hærsiden vil videreføres på om lag samme nivå som tidligere år.

Samarbeidet mellom Norge og Nederland er tett. Samarbeidet er styrket gjennom perioden, blant annet som følge av en tettere strategisk dialog om det nederlandske marineinfanteriets øving og trening i Norge. Arbeidet med å legge til rette for styrket alliert øving og trening der norske styrker har tilhold fortsetter i tråd med langtidsplanen.

Under det norske formannskapet i Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) i 2018 vedtok de nordiske landene en ny visjon frem mot 2025, hvor det blant annet fremgår at de nordiske landene vil «samarbeide i fred, krise og konflikt». Visjonen omfatter også en rekke konkrete målsettinger for å videreutvikle samarbeidet frem mot 2025. I 2020 vil regjeringen fortsatt prioritere å videreutvikle den gode sikkerhetspolitiske dialogen med de nordiske landene samt følge opp målsettingene i visjonen. Arbeidet med felles nordisk anskaffelse av feltuniformer, hvor Norge er ledenasjon, og samarbeidet innenfor logistikk og forsyningssikkerhet videreføres. Den bilaterale dialogen med de nordiske landene videreføres i 2020.

Norge har siden 2014 deltatt i det britiskledede Joint Expeditionary Force (JEF), hvor Storbritannia har ansvaret for ledelse av militære operasjoner samt koordineringen av politisk og militær utvikling. Norge bidrar til utviklingen av JEF-konseptet innenfor operasjoner i nordområdene, styrkeforsterkning, kapabilitetsutvikling og krisehåndtering. JEF-konseptet ble erklært klar til innsats i 2018, og i ettertid har de ni medlemslandene deltatt på felles øvelser i nordområdene. Utvikling og styrkeforsterkning er tett koordinert med NATO, og Norge vil fortsette å prioritere deltakelse i dette samarbeidsformatet som inkluderer våre nordeuropeiske allierte samt Sverige og Finland.

Norges deltakelse i den tyskledede FNC-grupperingen ( Framework Nation Concept ) videreføres i 2020. FNC er innrettet mot kapabilitetsutvikling, og utvikling av samarbeid om oppfølgingsstyrker i rammen av NATO. Norge bidrar primært til kapabilitetssamarbeidet, herunder med stabsoffiserer til spesifikke prosjekter. Norge vil fortsette å prioritere deltakelse i samarbeidsformater som inkluderer våre nordeuropeiske allierte, som Northern Group .

Norge har også tatt del i det franskledede European Intervention Initiative (EI2), som er et ikke-forpliktende europeisk forsvarssamarbeid som skal gjøre bidra til å gjøre deltakerlandene bedre i stand til å forutsi og håndtere kriser og konflikter i den lavere og midtre del av krisespekteret. Målet med initiativet er å gjøre europeiske land i stand til å reagere raskere ved kriser og samarbeide bedre om militær innsats.

Nordområdene

Forsvarets tilstedeværelse og aktivitet i nord er en viktig del av regjeringens samlede nordområdepolitikk. Forsvarssektorens hovedbidrag til nordområdepolitikken er overvåking, suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse og tilstedeværelse i nord med relevante, godt trente og bemannede militære styrker med tilgjengelig materiell. Denne aktiviteten bidrar til stabilitet og forutsigbarhet i regionen. Regjeringen har siden 2013 styrket Forsvarets tilstedeværelse, tilgjengelighet og beredskap i nordområdene. De siste fem årene har regjeringen økt aktivitetsnivået i nord, både til havs, på land og i luften. Fra 2016 vedtok regjeringen å ha kontinuerlig tilstedeværelse med en ubåt stasjonert ved Ramsund orlogsstasjon. Økt øving og trening av Heimevernet i nord har blitt prioritert. Aktiviteten med maritime patruljefly har økt i perioden, og regjeringen iverksetter tiltak for å legge til rette for mottak av de nye maritime patruljeflyene (P-8). Disse flyene vil styrke beredskapen i nord, og bidra til å skape bedre situasjonsforståelse i nordområdene. Regjeringen har, for å sikre tilgjengelighet allerede fra 2022, forsert investeringen i tre nye havgående, helikopterbærende og isforsterkede kystvaktfartøyer, som skal patruljere havområdene i nord.

I 2020 vil regjeringen ytterligere øke Sjøforsvarets høye aktivitetsnivå i nord. Luftforsvarets aktivitet fortsetter på om lag samme nivå som i 2019. Hærens øvingsvirksomhet i nord økes i 2020, og fortsetter dermed utviklingen som ble igangsatt for deler av Brigade Nord fra 2017.

Nærværet i vårt nordligste fylke er vedtatt styrket av Stortinget. For å imøtekomme dette er det blant annet etablert en felles ledelse for landoperasjoner i Finnmark i rammen av Finnmark landforsvar. Den landmilitære tilstedeværelsen i Finnmark styrkes. Forsvaret fortsetter i 2020 etableringen av jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger. Ved Garnisonen i Porsanger vil Forsvaret fortsette etableringen av en kavaleribataljon. Kavaleribataljonen, Grensevakten og Heimevernsdistrikt 17 (HV-17) vil inngå som del av Finnmark landforsvar. En innsatsstyrke etableres i HV-08 øremerket for overføring til, og operasjoner i, Finnmark. Hæren vil utnytte ledig kapasitet i 2020 ved Garnisonen i Porsanger for å videreføre en pilot grunnutdanning av rekrutter. Dette vil legge til rette for en gradvis innføring av differensiert førstegangstjeneste og gi erfaring med utdanning utenfor de operative avdelingene i Hæren.

Arbeidet med å øke og styrke samtrening og -øving i nord mellom norske og allierte styrker fortsetter, i samsvar med langtidsplanen. Siden 2013 har regjeringen investert om lag 4,3 mrd. kroner i eiendom, bygg og anlegg i våre tre nordligste fylker. Det er planlagt med ytterligere økte investeringer i Nord-Norge i tiden fremover. Utbyggingen av Evenes for å etablere kapasitet for å operere de nye maritime patruljeflyene og fungere som en fremskutt base for kampfly fortsetter. Forsvarets tilstedeværelse i de tre nordligste fylkene setter et betydelig økonomisk fotavtrykk. Forsvarets kjøp av varer og tjenester i denne regionen er beregnet til å utgjøre over 500 mill. kroner i året.

Internasjonal innsats

Norge vil i 2020 fortsette å støtte innsats for å fremme internasjonal fred og stabilitet. Situasjonen i Europa krever at NATOs allierte tydelig viser evne og vilje til å forsvare alliansens medlemmer mot trusler og press fra andre stater. Samtidig er det fortsatt betydelig uro i Europas nærområder i Nord-Afrika og Midtøsten. I Afghanistan er det håp om at den langvarige konflikten kan bringes til en forhandlet slutt som ivaretar fremskrittene som er oppnådd innenfor godt styresett og sikkerhet for befolkningen. Militær innsats er en del av Norges bredt anlagte strategi for å bidra til å håndtere disse utfordringene. Dette imøtekommer også forventninger fra USA og andre allierte om at Norge tar sin del av byrden i håndtering av internasjonale sikkerhetsutfordringer.

Norge vil i 2020 bidra til NATOs kollektive forsvar ved å stille et bidrag fra Hæren i Litauen som del av NATOs fremskutte nærvær i Baltikum, Enhanced Forward Presence (eFP). Videre vil Norge også i 2020 bidra med enheter til NATOs stående maritime styrker ( Standing Naval Force (SNF)) og beredskapsstyrker (NATO Response Force (NSF)). I tillegg har Norge meldt inn kapasiteter fra Luft- og Sjøforsvaret til NATOs nye beredskapsinitiativ (NATO Readiness Initiative (NRI)). Vi planlegger også bidrag til NATOs luftpatruljering fra Island ( Iceland Air Policing (IAP)).

Regjeringen vil fortsatt bidra til internasjonal krisehåndtering. ISIL kontrollerer ikke lenger landområder i Irak eller Syria, men utgjør fortsatt en betydelig terrortrussel. Regjeringen vil videreføre norsk innsats i koalisjonen Operation Inherent Resolve (OIR) i Irak, samt stille et mindre bidrag til NATO Mission Iraq (NMI). Likeledes vil Norge videreføre trening, rådgivning og støtte til afghansk kontraterrorpoliti i Kabul i rammen av NATO-operasjonen Resolute Support Mission (RSM). Norge vil øke den militære innsatsen i Sahel-regionen i Afrika. Innsatsen vil rettes inn mot kapasitetsbygging av regionale lands sikkerhetsstyrker, og vil være en del av den helhetlige norske målsettingen om å fremme stabilitet og utvikling til et område som kjennetegnes av fattigdom og voldelig ekstremisme. Vi vil gjøre dette i nært samarbeid med aktuelle vertsland, i første rekke Mali, Niger og Elfenbenskysten. Innsatsen vil skje i rammen av amerikansk-ledede og fransk-ledede initiativ. Norsk deltakelse i FN-operasjonene United Nations Multidimensional Integrated Stabilisation Mission in Mali (MINUSMA) , United Nations Mission in the Republic of South Sudan (UNMISS) og United Nations Truce Supervision Organisation (UNTSO) vil fortsette, likeledes et begrenset bidrag til fredsoperasjonen Multilateral Force and Observers (MFO) i Sinai i Egypt.

Norge bidrar også til NATOs partnerskap ved å støtte utvikling av effektive og demokratisk kontrollerte forsvarssektorer i Bosnia-Hercegovina, Georgia, Jordan, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia og Ukraina.

Regjeringen vil løpende vurdere behov for norske militære bidrag til kommende internasjonale operasjoner og programmer.

Kampflyanskaffelsen med baseløsning

F-35 vil være et bærende element i Forsvarets fremtidige operative evne. Overgangen fra F-16 til F-35 vil innebære noe lavere kampflyaktivitet i en overgangsperiode, for å legge til rette for en vellykket og rettidig oppbygging av operativ evne med de nye kampflyene. Dette er i henhold til tidligere planer og vedtak. Etter oppnåelse av første operative evne (IOC) med F-35, vil luftromsovervåking og suverenitetshevdelse bli ivaretatt i henhold til operativ ambisjon med en kombinasjon av F-35 og F-16.

Stortinget har så langt gitt bestillingsfullmakt til å anskaffe 46 F-35 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Flyene er satt i bestilling gjennom det flernasjonale partnerskapet. I henhold til leveranseplanen vil Norge motta seks fly hvert år fra 2017 til 2024. I samsvar med planene for anskaffelse av nye kampfly, har regjeringen særskilt vurdert anskaffelsen av de siste seks kampflyene med nødvendig tilleggsutstyr. Vurderingen som lå til grunn for Stortingets vedtak i 2012 er bekreftet gjennom en oppdatert antallsanalyse som underbygger behovet for 52 F-35 kampfly. Regjeringen foreslår derfor i denne proposisjonen at Stortinget gir fullmakt til å bestille ytterligere seks F-35 med forventet levering i 2024. Regjeringen legger de beslutninger som allerede er fattet om finansiering av kampflykjøpet med baseløsning til grunn.

For nærmere omtale av kampflyanskaffelsen med baseløsning, vises det til del I, 4. Investeringer og del II, 5. Nærmere omtale av bevilgningene mv., kapittel 1761.

Videreutvikling av IKT-virksomheten i forsvarssektoren

I samsvar med Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) og Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017–2018) gjennomføres det en helhetlig modernisering og omstrukturering av cyber- og IKT-virksomheten i forsvarssektoren. Det er utarbeidet et målbilde med en tilhørende strategi for IKT-virksomheten i sektoren. Siktemålet med denne strategien er å etablere en sektor som samlet sett utnytter IKT effektivt og på en måte som bedre understøtter innovasjon. Det skal samarbeides effektivt med markedet for å få tilgang til ny teknologi raskt og sikkert, og der myndighet og ansvar er tydelig delegert til etatene, innenfor rammen av en helhetlig styringsmodell. Arbeidet for å ivareta denne målsettingen, tas nå videre i departementet, i samarbeid med etatene.

Videreutvikling av cybervirksomheten i Forsvaret

Stortinget ble gjennom Prop. 60 S (2018–2019) «Investeringar i Forsvaret og andre saker» orientert om hvordan Forsvarsdepartementet vil øke Forsvarets evne til å håndtere cyberdomenet i militære operasjoner. Dagens organisering på dette fagområdet videreføres. Ansvaret for nettverksbaserte etterretningsoperasjoner og offensive cyberoperasjoner ligger hos Etterretningstjenesten. I militære operasjoner koordinerer Etterretningstjenesten aktiviteten med Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Cyberforsvaret har ansvar for å gjennomføre defensive cyberoperasjoner, og Etterretningstjenesten koordinerer mellom offensive og defensive cyberoperasjoner.

I 2020 vil regjeringen blant annet videreutvikle Etterretningstjenestens evne til å håndtere trusler før hendelser inntreffer. Samarbeidet og koordineringen mellom ovennevnte aktører i militære cyberoperasjoner skal styrkes, med utgangspunkt i et militært cyberoperasjonssenter i Etterretningstjenesten. Evnen og kompetansen til offensive cyberoperasjoner skal videreutvikles.

Økonomiske rammer og forutsetninger – en bærekraftig forsvarssektor

Langtidsplanen for perioden 2017–2020 utgjør en betydelig satsing på Forsvaret, og legger til rette for en økning av ambisjonsnivået for forsvarssektoren, tilpasset den sikkerhetspolitiske utviklingen. Langtidsplanen legger til rette for en bedre balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Den langsiktige bærekraften i forsvarsøkonomien avhenger av at den planlagte opptrappingen av forsvarsrammen i årene fremover opprettholdes. Langsiktighet og forutsigbarhet om de økonomiske rammebetingelsene er nødvendige premisser for gjennomføringen av langtidsplanen, og perspektivet i forsvarsplanleggingen strekker seg med nødvendighet langt ut over 2020.

Det er vesentlig at virksomhetene i sektoren evner å frigjøre ressurser som forutsatt. Gjennom en organisasjon som er bedre tilpasset Forsvarets oppgaver og aktivitet, tilpasning av basestrukturen og betydelige effektiviseringstiltak skal det frigjøres ressurser som omdisponeres til høyere prioriterte formål i langtidsplanen.

Regjeringen har lagt til grunn en betydelig og gradvis økonomisk styrking av forsvarsbudsjettet gjennom hele planperioden, og i tråd med forutsetningene i langtidsplanen fortsetter opptrappingen av forsvarsrammen også i 2020.

Regjeringen har i perioden i tillegg prioritert Forsvaret gjennom betydelige bevilgningsøkninger til forseringen av anskaffelsen av nye kystvaktfartøyer, finansieringen av Stortingets beslutninger om økt ambisjon for landmakten, jf. Stortingets behandling av Innst. 50 (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018) og merutgifter til berging av fregatten KNM Helge Ingstad og påfølgende tiltak for å redusere de negative operative virkningene av tapet av fartøyet.

En omfattende modernisering av Forsvaret startet opp fra 2018, og er økende fra 2019, med stigende utbetalinger til investeringer i strategiske kapasiteter, blant annet knyttet til nye maritime patruljefly, nye ubåter og nytt artilleri og luftvern til Hæren. Leveransene av disse kapasitetene skjer etter 2020. Anskaffelsen av tre nye kystvaktfartøyer er forsert og finansiert tidligere enn langtidsplanen la til grunn, og utgiftene reduseres dermed betydelig fra 2020. Anskaffelsen av nye F-35 kampfly fortsetter som planlagt gjennom hele planperioden. Den midlertidige tilleggsfinansieringen til nye kampfly var på sitt høyeste nivå i 2017 og i 2018, for så å reduseres gradvis og avsluttes etter 2023. Den foreslåtte midlertidige styrkingen av budsjettet til kampflyanskaffelsen og utviklingen av Joint Strike Missile (JSM) er på om lag 4,2 mrd. kroner i 2020, og samlet på om lag 19 mrd. kroner i perioden 2017–2020.

Forbedring og effektivisering

Kontinuerlig forbedring og effektivisering er et krav til forsvarssektoren på lik linje med andre deler av offentlig sektor. Best mulig utnyttelse av fellesskapets ressurser er en viktig del av forsvarssektorens samfunnsansvar. Samtidig er en styrket innsats for å realisere både kvalitative og kvantitative gevinster i hele sektoren et viktig bidrag for å kunne realisere en bærekraftig og kostnadseffektiv forsvarsstruktur. Basert på interne og eksterne analyser er tiltak identifisert, iverksatt og planlagt innenfor flere områder i sektoren.

Gjennom identifiserte tiltak skal virksomhetene i forsvarssektoren sammen frigjøre betydelige midler knyttet til forbedrings- og effektiviseringstiltak i perioden 2017–2020, i tillegg til en rekke kvalitative gevinster. De frigjorte midlene skal både muliggjøre intern omprioritering av midler til oppfølging av langtidsplanen og gi nødvendig inndekning for avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Personell og kompetanse

Forsvarssektoren har i denne planperioden igangsatt sentrale personellpolitiske reformer, som ordningen for militært tilsatte, endringer i utdanningssystemet og den videre utviklingen av allmenn verneplikt og førstegangstjenesten. Arbeidet med disse reformene fortsetter i 2020. Samtidig omdisponeres personellressursene i tråd med de organisatoriske endringene og strategiske føringene som følger av Stortingets vedtak knyttet til langtidsplanen. Rettidig gjennomføring av reformene innenfor personell- og kompetanseområdet er avgjørende for å realisere målsettingene i langtidsplanen. Forskning og utvikling på personellområdet skal bidra til kunnskapsbasert utvikling.

Kompetansereformen i forsvarssektoren er en langsiktig reform som videreføres, basert på Stortingets behandling av Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid». Allmenn verneplikt ble innført ved Stortingets behandling av Innst. 18 L (2014–2015) til Prop. 122 L (2013–2014) «Endringer i vernepliktsloven og heimevernloven», og ga kvinner og menn like rettigheter og plikter til å verne om nasjonens og alliertes interesser, verdier og territorier. Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. 335 L (2014–2015) og Innst. 336 S (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015) «Ordningen for militært tilsatte og endringer i forsvarsloven m.m.» innførte ordningen for militært tilsatte. Disse reformene har som hovedmålsetting å gjøre sektoren til en mer moderne kompetanseorganisasjon, og bidra til økt operativ evne og beredskap.

Regjeringen følger opp Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), hvor det legges opp til vesentlige endringer i anvendelsen av allmenn verneplikt og innretningen på førstegangstjenesten i Hæren. Forsvarsdepartementet vil i forbindelse med ny langtidsplan vurdere hvorvidt det bør gjøres tilsvarende endringer i øvrige deler av Forsvaret.

Målrettede personelltiltak gjennomføres på en slik måte at viktig kompetanse beholdes i sektoren. For ytterligere å tilrettelegge for en personellstruktur tilpasset Forsvarets behov, vil det i det videre arbeidet bli lagt vekt på omskolering, kompetanseheving og omstilling av personell, sammen med nytilsetting. Den operative delen av strukturen skal styrkes, og ledelse, støtte og administrasjon skal reduseres.

Store krigsskolekull mot slutten av den kalde krigen medfører at Forsvaret i dag har en skjev aldersstruktur, med et stort antall militært tilsatte i aldersgruppen over 50 år. Dette gjenspeiler seg også i gradsstrukturen med uforholdsmessig mange offiserer på de midlere og høyere gradsnivåene. Denne aldersbølgen er både en utfordring og en mulighet. En utfordring fordi det medfører et omfattende kompetansetap de nærmeste årene. En mulighet fordi det legger til rette for å vri kompetansebeholdningen fra stab- og støttevirksomhet til operativ virksomhet og bringe alders- og gradsstrukturen i balanse. Dette er reflektert i langtidsplanen. Innføring av militærordningen vil bidra til en mer hensiktsmessig personellstruktur over tid. Hensiktsmessig bruk av sivil kompetanse i stillinger der militær kompetanse ikke er påkrevet, vil også bidra til å dekke sektorens kompetansebehov.

Forsvarsdepartementet vil i det videre arbeidet se etter områder som egner seg for sektorfelles løsninger på personellområdet og utforme mulige tiltak. Målet er ytterligere økt kvalitet, mer effektiv drift av virksomhetene og økt samhandling mellom virksomhetene.

Implementering av ordningen for militært tilsatte, som startet i 2016, fortsetter. Sentralt i denne ordningen er innføring av to kategorier for militært tilsatte: et spesialistkorps som består av befal, grenaderer og konstabler, og som forkortet omtales som OR (other ranks), samt offiserer, som forkortet omtales som OF (officers). Målet er at ordningen skal legge til rette for en balansert personellstruktur, styrke kontinuiteten og den erfaringsbaserte kompetansen på lavere nivåer i Forsvaret. Dette er vesentlig for å styrke Forsvarets operative evne.

Arbeidet med utdanningsreformen i Forsvaret fortsetter. Utdanningen skal tilpasses rolle og funksjon til de to kategoriene militært tilsatte: offiserer og spesialister. Målet er å legge til rette for helhetlig styring, kvalitet i utdanningen og samtidig redusere utgifter. Forsvarets utdanning skal være relevant og fokusere på militær kjernekompetanse.

Forsvaret har som mål å rekruttere de best egnede og de mest motiverte til førstegangstjenesten. Seleksjon av personell skal bygge på prinsippet om like rettigheter og muligheter, og viktigheten av å rekruttere den beste kompetansen fra et bredt mangfold. Det skal tilstrebes å ha et representativt utvalg både med hensyn til geografi og kompetanse blant dem som rekrutteres til førstegangstjeneste. Det er viktig at muligheter og plikter i Forsvaret oppfattes å være like for alle borgere, uavhengig av bakgrunn. Førstegangstjenesten utgjør rekrutteringsgrunnlaget for videre tjeneste og utdanning i Forsvaret. For å ivareta Heimevernets behov for lokal forankring, arbeides det samtidig målrettet med rekruttering fra de minst befolkede områdene av landet, og særlig i Nord-Norge, jf. Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018).

Forsvaret har iverksatt en rekke tiltak for å legge til rette for økt kvinneandel, og har fokus på at alle forhold knyttet til gjennomføring av førstegangstjenesten skal være likeverdige for kvinner og menn. I tråd med regjeringens handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet (2019–2022), er økt kvinneandel til operative stillinger, styrkebidrag og lederstillinger satsingsområder. Videre er det satt en målsetting om minimum 30 pst. av begge kjønn ved befals- og krigsskoleutdanningen i Forsvaret. Etter at resultatene ble kjent fra en undersøkelse i 2018 for å kartlegge omfanget av ulike typer mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret, har Forsvaret utarbeidet en rekke tiltak for forebygge slik adferd. Tiltakene iverksettes fortløpende.

Anerkjennelse og ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandstjeneste for Norge er et samfunnsansvar. Regjeringen vil arbeide videre med tiltak for veteraner i tråd med endrede behov, og vil fortsatt vektlegge forskning, kompetanseutvikling og koordinering på veteranområdet mellom tjenesteytende sektorer. Regjeringen planlegger i 2020 å legge frem en melding til Stortinget om anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av personell før, under og etter deltakelse i internasjonale operasjoner.

Forsvarsdepartementet har nedsatt et eksternt utvalg som skal gi råd om hvordan Forsvaret kan forbedre evnen til å rekruttere, beholde, utvikle og avvikle kompetanse, herunder å bidra til et nødvendig kompetansemangfold. Forsvaret skal i større grad dra nytte av lærdommer fra privat næringsliv og andre statlige virksomheter. Dette speiles i sammensetningen av utvalget som leverer sin anbefaling våren 2020.

Status etter tredje år i planperioden (prognose for 2019)

De betydelige styrkingene i langtidsplanen startet i 2017, og har allerede de to første årene i langtidsplanen gitt økt tilgjengelighet på Forsvarets materiell. Den økonomiske planrammen legger til rette for en gradvis økning av ambisjonsnivået for forsvarssektoren. Omfattende vedlikehold og innkjøp av reservedeler og beredskapsbeholdninger har gitt god effekt i 2017 og 2018, og utviklingen fortsetter i 2019. Gradvis øker Forsvarets operative evne og beredskapen blir bedre. Etterhvert som tiltakene gir effekt økes også leveransekravene.

Tilgjengeligheten på Sjøforsvarets fartøyer har økt grunnet bedre teknisk status på fartøyene og styrket reservedelsbeholdning. Dette er et resultat av en ettårig bevilgningsøkning i 2016 på 301,5 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold av Sjøforsvarets fartøyer, samt en betydelig satsing på vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger i de tre første årene i planperioden. Innsatsen for å få på plass grunnmuren ved å etablere et bærekraftig nivå på vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger fortsetter i resten av planperioden. Vedlikeholdsøvelsene Powerful Maintenance , som ledes av Forsvarets logistikkorganisasjon, med støtte fra Hæren og Heimevernet, er eksempler på kraftsamling for å gjøre store mengder av materiell lagret for krise og krig beredskapsklart i løpet av noen uker.

I tillegg ble det også fra 2017 prioritert økt aktivitet for utvalgte enheter i Forsvaret. I 2018 og 2019 er denne satsingen videreført og ambisjonene økt ytterligere. Mer trening og øving for Forsvarets avdelinger er et viktig bidrag for å kunne redusere klartidene. De styrkene som Forsvaret rår over skal være godt trent og øvd med tilgjengelig materiell for å kunne ivareta de oppgavene de er satt til.

I 2018 og 2019 økte også utbetalingene betydelig til igangsatte investeringer for å fornye eksisterende, samt etablering av nye, strategiske kapasiteter i samsvar med langtidsplanen. Flere store og mange små investeringer er nå godt i gang, noe alle forsvarsgrener og felleskapasiteter vil nyte godt av i årene som kommer. Nye maritime patruljefly, nye ubåter, nytt artilleri, og kampluftvern til Hæren, samt nye våpen, øvrig utstyr og bekledning til Heimevernet bidrar til å øke forsvarsevnen.

Et nytt jegerkompani ved Garnisonen i Sør-Varanger er under etablering. De første 15 nye kampflyene har landet på norsk jord, og etableringen av Ørland som vår hovedbase for kampflyene pågår med full kraft. Klargjøring av Evenes som base for de nye maritime patruljeflyene, og som fremskutt base for nye kampfly, er godt i gang.

Utdanningsreformen startet opp ved at krigsskolene og høyskolene i Forsvaret styringsmessig ble underlagt Forsvarets høgskole fra 1. august 2017, og er godt i gang og følger planen. Ny militær ordning er innført og arbeidet med å etablere en endret personellstruktur er i gang.

Over halvveis inn i det tredje året i gjennomføringsperioden er det ikke vesentlige avvik sammenliknet med planen for å nå de strategiske målene for planperioden, selv om det fortsatt er betydelig risiko knyttet til ressursfrigjøring. Det er krevende å nå de ambisiøse kravene til ressursfrigjøringen, og det er iverksatt risikoreduserende tiltak. Det høye aktivitetskravet som er satt for Forsvarets enheter forventes oppnådd med kun mindre avvik. Avvikene er i hovedsak knyttet til innføringen av nye helikoptre og tekniske utfordringer på aldrende P-3 maritime patruljefly.

En best mulig overgang fra nåværende maritime patruljefly, P-3, til de nye P-8 maritime patruljeflyene, er nødvendig for fortsatt å bidra til maritim situasjonsforståelse for Norge og allierte. Overgangen til ny flytype og etableringen av Evenes flystasjon som ny hovedbase for maritime patruljefly gjennomføres med bred deltakelse fra alle berørte etater. Det å legge til rette for god personelltilgjengelighet og operative leveranser vil være utfordrende i en overgangsfase, og det jobbes derfor blant alle involverte med å finne best mulige løsninger. Noe lavere tilgjengelighet i overgangsperioden kan imidlertid forventes.

Forliset til KNM Helge Ingstad reduserte den sjøgående, militære kapasiteten vesentlig. Regjeringen besluttet raskt at denne kapasiteten skal gjenopprettes, og dette vil bli gjort helhetlig, innenfor rammen av ny langtidsplan. Forsvaret har gjennomført midlertidige tiltak på de operative fregattene for å ivareta fartøyenes vanntette integritet og sikre fartøyenes sjødyktighet. Det er videre igangsatt arbeid som vil gi permanent utbedring av årsaken til de sikkerhetskritiske forholdene. I tillegg legger Forsvaret opp til å opprettholde det totale antall seilingsdøgn ved å øke aktiviteten med de øvrige fregattene. For å redusere de operative konsekvensene på kort sikt, besluttet regjeringen raskt tre andre tiltak. De to første tiltakene er å erstatte reservedelssatsen for internasjonale operasjoner samt våpenbeholdningen, som gikk tapt sammen med fartøyet. Det tredje tiltaket er at KNM Maud forberedes for å seile med to besetninger for å gi økt utholdenhet til de øvrige overflatefartøyene.

Forsvarssektoren betaler en betydelig del av investeringsutgiftene i fremmed valuta, særlig i amerikanske dollar og euro, og er dermed sensitiv for svingninger i valutamarkedet. Dagens høye dollar- og eurokurs gir økte utgifter sammenliknet med forutsetningene som lå til grunn ved inngangen til gjeldende langtidsplan. Drivstoffutgiftene, spesielt for Sjøforsvaret og Luftforsvaret, er også sensitive for svingninger i markedet, og prognosene peker i retning av økte utgifter i 2019 sammenliknet med planforutsetningene.

Ny langtidsplan for forsvarssektoren

Forsvarssektorens langtidsplaner er et virkemiddel for å sikre en langsiktig, balansert og bærekraftig utvikling av Forsvaret og forsvarssektoren som helhet. Langtidsplanene angir og forankrer hovedlinjer for sektorens utvikling, inkludert sikkerhets- og forsvarspolitiske mål, Forsvarets oppgaver og ambisjonsnivå, samt tilhørende økonomiske og strukturelle rammer.

Gjeldende langtidsplan Prop. 151. S (2015–2016), inkludert Prop. 2 S (2017–2018), og Stortingets behandling av disse, har et langsiktig perspektiv. Flere forhold gjør det imidlertid nødvendig med en kontinuerlig utvikling av forsvarssektoren. Det er nødvendig å vurdere hvordan endringer i rammefaktorer, som utviklingen i trusselbildet og blant våre allierte, teknologiske drivere og økonomiske forutsetninger, henger sammen med forsvarspolitiske ambisjoner og muligheter for videre utvikling av sektoren.

Gjennom å utarbeide en ny langtidsplan, som bygger videre på regjeringens strategiske valg og prioriteringer i inneværende plan, sikrer vi at forsvarssektoren er best mulig rustet for å løse sine oppdrag også i fremtiden.

I arbeidet med ny langtidsplan er det gjennomført et omfattende grunnlagsarbeid med en gjennomgang av de sentrale utviklingstrekkene og hvilke muligheter og utfordringer disse gir. Grunnlagsarbeidene inkluderer et forskningsbasert innspill fra FFI, som beskriver ulike konseptuelle retninger for videreutviklingen av Forsvaret.

Forsvarssjefens fagmilitære råd er et sentralt innspill til arbeidet med ny langtidsplan.

Hovedtemaene som vurderes i arbeidet med ny langtidsplan er økt robusthet og reaksjonsevne, et alliansetilpasset forsvar, videreutvikling av det sivil-militære samarbeidet, anvendelse av ny teknologi, økt effekt av bilateralt og flernasjonalt samarbeid, økt kostnadseffektivitet og fleksible bemanningskonsepter, i tillegg til ytterligere forbedring og effektivisering av forsvarssektoren.

Regjeringen tar sikte på å legge frem langtidsplanen for Stortinget våren 2020.

1.3 Hovedprioriteringer og økonomiske rammer for 2020

Regjeringens budsjettforslag for 2020 legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 60 977,4 mill. kroner og en inntektsramme på 6 151,6 mill. kroner. Hovedstørrelsene i budsjettforslaget sammenliknet med saldert budsjett for 2019 er angitt i tabellen under:

Tabell 1.1 Regjeringens budsjettforslag for 2020 sammenliknet med saldert budsjett for 2019 – hovedstørrelser

(i 1000 kr)

Saldert budsjett 2019 (2019-kroner)

Forslag 2020 (2020-kroner)

Total forsvarsramme

58 863 526

60 977 376

Drift

38 795 648

40 628 274

Investeringer i eiendom, bygg og anlegg (EBA)

4 105 776

4 305 699

Materiellinvesteringer

15 962 102

16 043 403

Den nominelle økningen av forsvarsbudsjettet er på 2 113,9 mill. kroner (3,6 pst.) sammenliknet med saldert budsjett for 2019. Regjeringens forslag til bevilgningsramme for forsvarssektoren er, korrigert for pris- og lønnskompensasjon og andre tekniske endringer, økt med 1 120,0 mill. kroner (1,9 pst.). I nominell endring inngår kravet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med reduksjon på 191,6 mill. kroner.

Den reelle økningen til forsvarssektoren er imidlertid vesentlig høyere, og dette skyldes blant annet at utgiftene til kampflyanskaffelsen og merutgiftene til forsert anskaffelse av ny kystvaktfartøyer er betydelig redusert fra 2020. I tillegg er utgiftene til Nasjonal sikkerhetsmyndighet overført til Justis- og beredskapsdepartementet. Dette utgjør til sammen om lag 1,95 mrd. kroner.

Den foreslåtte opptrappingen fra 2019 til 2020, som er direkte knyttet til langtidsplanen (LTP), utgjør samlet 2 409,8 mill. kroner. En stor andel av LTP-opptrappingen i 2020 går til økte investeringer i nytt materiell. En omfattende modernisering av strategiske kapasiteter startet opp i 2018, og er økende i 2019 og 2020, med ytterligere utbetalinger til investeringer i strategiske kapasiteter, blant annet knyttet til nye maritime patruljefly, nye ubåter og nytt artilleri til Hæren. Opptrappingen i 2020 bidrar videre blant annet til etablering og drift av jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger, etablering av kampluftvern i Hæren, styrking av materielldriften i Hæren, økt aktivitet ved innfasing av nye F-35 kampfly og NH90-helikoptre og videre styrking av Etterretningstjenesten. Det er også tatt høyde for erfart kostnadsvekst og omstillingsutgifter i Forsvaret. I tillegg fortsetter arbeidet med grunnsikring av forsvarssektorens skjermingsverdige objekter for å møte kravene i sikkerhetsloven.

Ut over den økonomiske styrkingen til oppfølging av LTP foreslår regjeringen en ytterligere økning av forsvarsrammen med 17,2 mill. kroner i 2020 knyttet til Stortingets beslutninger om å øke ambisjonen for landmakten, jf. Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018). Økningen i 2020 er knyttet til delt lokalisering av Bell 412 helikoptrene. Regjeringen foreslår videre 105,0 mill. kroner til midlertidige tiltak for å redusere de negative, operative konsekvensene etter forliset med KNM Helge Ingstad.

I tillegg til regjeringens forslag om vesentlig økte bevilgninger, bidrar forsvarssektoren selv gjennom sitt forbedrings- og effektiviseringsarbeid, i stor grad til å legge grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig utvikling av forsvarsstrukturen med reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi.

Tabell 1.2 viser regjeringens oppfølging av de økonomiske forutsetningene i LTP frem mot 2020, gitt budsjettforslaget for 2020.

Del én av tabellen viser årlig opptrapping knyttet til LTP-formål, samt årlig midlertidig tilleggsfinansiering av nye F-35 kampfly med tilhørende baseløsning og midlertidig tilleggsfinansiering av Joint Strike Missile (JSM). Sammenholdt med forsvarsbudsjettet for 2016 har regjeringen som varslet fulgt opp med en gradvis og ikke-lineær økning av forsvarsrammen i planperioden.

Del to av tabellen viser status og planlagt nivå for intern omprioritering av midler til LTP-tiltak, hensyntatt avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

For perioden 2017 til 2020 oppdateres tabellen årlig i forbindelse med fremleggelsen av Prop. 1 S.

Tabell 1.2 Målsettinger i langtidsplanen

Bevilgningsmessig styrking mot 2020 (mrd. 2020-kroner) 1

2017

2018

2019

2020

Samlet styrking

LTP-formål: Aktivitet og investeringer (jf. Prop. 151 S (2015–2016))

1,54

2,09

2,11

2,41

8,15

LTP-formål: Forsert anskaffelse av KV-fartøyer (ut over Prop. 151 S (2015–2016))

0,31

0,32

-0,73

-0,10

LTP-formål: Økt ambisjon for landmakten (jf. Prop. 2 S (2017–2018))

0,04 2

0,35

0,02 0,41

LTP-formål: Merutgifter til operasjoner i utlandet

0,18

-0,04

0,14

LTP-formål: Tiltak etter forliset med KNM Helge Ingstad

0,02 0,11 0,13

Årlig midlertidig tilleggsfinansiering kampfly med baseløsning

4,39

4,78

4,65

3,88

Årlig midlertidig tilleggsfinansiering JSM

0,35

0,30

0,30

0,31

Omprioritering av midler mot 2020 (mrd. 2020-kroner) 1

Resultat 2017

Resultat 2018

Planlagt 2019

Planlagt 2020

Hittil realisert 3

Forbedring og effektivisering

0,358

0,355

0,554

0,382

1,648

Øvrig ressursfrigjøring 4

0,397

0,073

0,061

0,043

0,574

Avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen

-0,176

-0,185

-0,188

-0,190

-0,739

Netto omprioritering av midler

0,579

0,242

0,427

0,235

1,483

1 Alle tall i foreløpig beregnet 2020-kroner.

2 Ettårig økning i Revidert nasjonalbudsjett for 2018.

3 Basert på foreliggende plan for 2019 og 2020.

4 Inkluderer nedbemanning, basenedleggelser og utfasing av strukturelementer.

Omregnet til 2020-kroneverdi er målet i gjeldende langtidsplan, jf. Prop. 151 S (2015–2016), isolert sett, et bevilgningsnivå i 2020 som er over 8 mrd. kroner høyere enn budsjettbanen som lå til grunn i 2016. Regjeringen har nådd dette ambisiøse målet gjennom LTP-styrkinger på om lag 8,2 mrd. kroner i perioden 2017–2020. I denne perioden har Forsvaret hatt betydelige merutgifter, blant annet knyttet til valuta, drivstoff, tiltak etter havariet av fregatten KNM Helge Ingstad og økt alliert trening og øving i Norge. Merutgiftene har i stor grad blitt håndtert gjennom omdisponeringer innenfor gjeldende rammer for forsvarssektorens samlede budsjett. Det har imidlertid vært nødvendig å forskyve enkelte elementer i LTP knyttet til innhenting av etterslepet av vedlikehold og reservedeler.

Stortinget har besluttet å øke ambisjonen for landmakten, jf. Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018) og Innst. 7 S (2018–2019) til Prop. 1 S (2018–2019). Merutgiftene til landmaktforliket er finansiert ut over økningen til LTP-opptrappingsplanen. De varige merutgiftene til Hæren og Heimevernet ble i sin helhet tilført fra 2019-budsjettet. Merutgiftene til delt helikopterløsning mellom Bardufoss og Rygge øker i 2020, og i budsjettforslaget for 2020 er det foreslått en økning på 17,2 mill. kroner.

Regjeringen har, sammenholdt med opprinnelig tidsplan i LTP, også forsert anskaffelsen av tre nye kystvaktfartøyer. Forseringen innebar merutgifter i 2018 og 2019, og innebærer tilsvarende reduksjoner i 2020 og 2021.

Kravene til frigjøring av ressurser i gjeldende LTP var ved inngangen til perioden vurdert å være ambisiøse men realistiske, og for forbedring og effektivisering betydelig høyere enn i foregående perioder. Status så langt i perioden viser at forsvarssektoren vil frigjøre om lag 2,2 mrd. kroner, noe som tilsvarer en måloppnåelse på rundt 85 pst. Avviket fra opprinnelig plan skyldes blant annet noe endrede forutsetninger, samt forskyvninger av enkelte tiltak. Det arbeides aktivt videre med ressursfrigjøring i sektoren.

Den foreslåtte økningen i 2020 som er direkte knyttet til oppfølging av LTP, og til økt ambisjon for landmakten, fordeler seg på de ulike budsjettkapitlene som vist i tabell 1.3 og 1.4 under:

Tabell 1.3 LTP-formålet: Aktivitet og investeringer

Kap.

Økning til LTP-tiltak (mill. kroner)

1720

Felleskapasiteter i Forsvaret

31,7

1731

Hæren

240,9

1732

Sjøforsvaret

77,5

1733

Luftforsvaret

287,9

1734

Heimevernet

3,3

1735

Etterretningstjenesten

112,7

1760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

1 640,6

1790

Kystvakten

15,3

SUM

2 409,8

Tabell 1.4 LTP-formålet: Økt ambisjon for landmakten

Kap.

Økning (mill. kroner)

1733

Luftforsvaret

17,2

SUM

17,2

De økte bevilgningene som fremgår av tabell 1.3 over innbefatter de flerårige konsekvensene av forliket på Stortinget om LTP med Arbeiderpartiet og budsjettavtalen for 2017 med de daværende samarbeidspartiene, jf. Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 (2015–2016) og Innst. 7 S (2016–2017) til Prop. 1 S (2016–2017).

For nærmere omtale vises det til egne tabeller og omtaler under respektive budsjettkapitler i del II, 5. Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Ut over styrkingene listet i tabell 1.3 og 1.4 over, som er direkte knyttet til oppfølging av LTP og Stortingets beslutning om ambisjonsøkning for landmakten, foreslår regjeringen 105,0 mill. kroner til midlertidige tiltak etter forliset med KNM Helge Ingstad, samt inntektsøkninger med tilsvarende utgiftsøkninger på 244,8 mill. kroner. Inntektsøkningene skyldes i hovedsak økt internfakturering mellom etatene i forsvarssektoren og en økning i fellesfinansiert andel av NATOs fellesfinansierte investeringer i Norge.

Regjeringen foreslår videre omdisponeringer innenfor forsvarsrammen, som bygger ytterligere opp under prioriteringene i LTP.

Regjeringens budsjettforslag legger godt til rette for å særlig prioritere følgende områder i 2020:

  • Regjeringen fortsetter det viktige arbeidet med å bygge grunnmuren som Forsvarets operative evne bygger på. Den betydelige bevilgningsøkningen de tre seneste årene har allerede gitt bedring i driftssituasjonen i forsvarsgrenene, Heimevernet, Forsvarets logistikkorganisasjon og Cyberforsvaret, og bidrar til økt tilgjengelighet og utholdenhet i Forsvaret. Regjeringen følger med dette opp den flerårige forpliktelsen til å etablere et bærekraftig vedlikeholdsnivå innen utgangen av 2020.

  • Regjeringen fortsetter satsingen på reduserte klartider, økt bemanning av utvalgte operative kapasiteter og et høyere aktivitetsnivå. Dette representerer en forsvarspolitisk ambisjonsøkning, og stadfester at regjeringen har forpliktet seg til en flerårig innsats for å etablere et relevant og bærekraftig forsvar i langsiktig og reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi.

  • Gjennom forslag om en markant bevilgningsøkning, ønsker regjeringen å fortsette moderniseringen av Forsvaret for fremtiden, i tråd med faseinndelingen som LTP bygger på. Regjeringen foreslår å avsette betydelige midler til blant annet nye ubåter, nye maritime patruljefly, flernasjonalt satellittsamarbeid, informasjonsinfrastruktur, nytt artillerisystem til Hæren og videreutvikling av Naval Strike Missile . Den forserte anskaffelsen av tre nye kystvaktfartøyer, som bygges i Norge, og kampluftvernet til Hæren, fortsetter.

  • For å legge til rette for innfasing av den vedtatte strukturen i Hæren, legger regjeringen i 2020 opp til å styrke driften av Hæren. Videre foreslår regjeringen å styrke forsyningsberedskapen i Hæren. I dette ligger også innkjøp av ytterligere reservedeler til Leopard stridsvogn, som vil bidra til at flere av vognene kan holdes operative. Tiltakene vil bidra til å bedre Hærens beredskap i nordområdene.

  • Det høye øvingsnivået til hele områdestrukturen i Heimevernet videreføres, og investeringen i moderne bekledning og utrustning, som inkluderer moderne våpen, til den enkelte soldat, fortsetter.

  • Oppbyggingen av flere besetninger til Marinens fartøyer fortsetter i 2020, og aktiviteten økes gjennom flere seilingsdøgn for fregattene og ubåtene. En ubåt vil fortsatt være fast stasjonert ved Ramsund orlogsstasjon. Aktiviteten i Nord-Norge vil øke. Flere NH90-helikoptre i endelig versjon vil innfases og settes i drift, noe som gradvis vil gi en bedret operativ evne for Kystvakten og Marinen. I tillegg vil regjeringen etablere en åttende besetning i Ytre kystvakt for å gjøre Kystvakten mer robust, og således bidra til å opprettholde det høye antallet seilingsdøgn.

  • For å redusere de operative konsekvensene som følger av tapet av KNM Helge Ingstad har regjeringen besluttet at KNM Maud skal bemannes med dobbel besetning og etter hvert øke antall seilingsdøgn. Dette vil gi de øvrige overflatefartøyene mulighet til å oppholde seg lenger i et operasjonsområde. I tillegg seiler de øvrige fregattene mer slik at samlet antall seilingsdøgn opprettholdes. Videre har regjeringen iverksatt anskaffelse av erstatning av både reservedels- og ammunisjonsbeholdningen som gikk tapt.

  • Driftsbudsjettet til Luftforsvaret styrkes ytterligere for å legge til rette for utfasing av F-16 og innfasing og drift av F-35 og NH90. Dette innebærer både økt bemanning og aktivitet, samt et varig høyere og mer bærekraftig nivå til drift og vedlikehold av materiell. Videre legger regjeringen opp til økt øvingsaktivitet for luftvernavdelingene.

  • I 2020 vil Norge motta ytterligere seks F-35 kampfly, og arbeidet med oppbygging mot full operativ evne innen utgangen av 2025 videreføres, herunder eiendoms-, bygge- og anleggsvirksomhet på kampflybasen på Ørland og fremskutt base på Evenes. Satsingen på nye kampfly med baseløsning vil gi en betydelig styrking av forsvarsevnen.

  • Regjeringen vil i tråd med LTP fortsette styrkingen av Etterretningstjenesten for å ytterligere øke kapasitet, kompetanse og relevans innenfor tjenestens ansvarsområde. Styrkingen bidrar til en teknologisk og kapasitetsmessig modernisering av tjenesten.

  • Regjeringen prioriterer nordområdene. I tillegg til økt trening og seiling i nord økes den landmilitære kapasiteten og fotavtrykket i Finnmark gjennom etablering og drift av det nye jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger. Videre oppbemannes Artilleribataljonen i Brigade Nord for etablering av kampluftvern i Hæren, og oppbyggingen av en manøverenhet på Porsangmoen fortsetter som første del i etableringen av Kavaleribataljonen.

  • Norge vil aktivt bidra til internasjonal innsats også i 2020, med hovedvekt på de norske bidragene i kampen mot terror i Irak og Afghanistan. Videre vil regjeringen opprettholde internasjonal innsats for å bidra til NATOs kollektive forsvar gjennom deltakelse i NATOs forsterkede nærvær i Øst-Europa og innmeldinger til NATOs beredskapsstyrker, samt NATOs beredskapsinitiativ.

  • Avsetningen til eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter øker i tråd med de store strategiske materiellanskaffelsene. I tillegg til de store prosjektene på Ørland og Evenes er det blant annet avsatt investeringsmidler for å ivareta permanente fasiliteter for Luftforsvarets skolevirksomhet på Værnes og til den videre oppbyggingen av jegerkompaniet i Sør-Varanger.

  • Objektsikkerhet er et prioritert område i LTP. Regjeringen foreslår å videreføre øremerkede midler til grunnsikring av forsvarssektorens skjermingsverdige objekter for å møte kravene i sikkerhetsloven. Arbeidet forseres så langt det lar seg gjøre innenfor gjeldende lover og regler knyttet til anskaffelser og tilgjengelige leverandører.

Personell og kompetanse

Personellomstilling er et viktig tiltak for å realisere regjeringens målsetting om økt operativ evne. Forsvaret skal i 2020 videreføre arbeidet med å tilpasse personellstrukturen for å sikre riktig kompetanse til rett tid, omprioritere stillinger fra ledelse, støtte og administrasjon til operativ virksomhet, samt effektivisere virksomheten for å frigjøre midler til investeringer i nytt materiell og økt operativ evne. De konkrete tiltakene for endringer i personellstrukturen er en forutsetning for finansiering av langtidsplanen, og en nødvendig justering av Forsvarets personell- og kompetansestruktur for en mer fremtidsrettet og bærekraftig bemanning.

Implementering av ordningen for militært tilsatte vil fortsette i 2020. Det samme gjelder implementering av vedtatte endringer i utdanningssystemet, herunder oppstart av ny befalsutdanning innenfor rammen av Forsvarets høgskole.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal utrede hvordan Forsvaret kan videreutvikle evnen til å rekruttere de beste og utvikle, anvende og avvikle kompetanse. Utvalget skal blant annet foreslå tiltak til hvordan Forsvaret kan samarbeide med offentlige og private aktører for å sikre tilgang på nødvendig kompetanse.

Antallet vernepliktige som gjennomfører førstegangstjeneste videreføres i 2020 på om lag samme nivå som i 2019. I 2020 fortsetter nødvendig tilrettelegging for allmenn verneplikt, særlig når det gjelder tilpasning av kaserner og tilgang på personlig bekledning og utstyr.

Forsvaret skal i større grad benytte reservister der det kan bidra til økt tilgjengelighet, robusthet eller utholdenhet. Forsvaret har fått i oppdrag å videreutvikle et personellkonsept basert på flere og mer aktiv bruk av reservister for å styrke den operative evnen i krise og væpnet konflikt.

Veteranområdet har fortsatt høy prioritet. Regjeringen vil legge frem en melding til Stortinget i løpet av 2020 om anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av personell før, under og etter deltakelse i internasjonale operasjoner.

Forbedring og effektivisering

Det er en målsetting å skape en forsvarssektor som stadig evner å fornye og forbedre seg, og som optimaliserer ressursbruken for å sikre best mulig forsvarsevne for tildelte ressurser. Det er i langtidsplanen for forsvarssektoren 2017–2020 lagt til grunn konkrete forbedrings- og effektiviseringstiltak for i underkant 1,8 mrd. 2017-kroner for sektoren samlet. Samtidig må det tas høyde for at endrede forutsetninger, innenfor enkelte rammebetingelser, kan gi innvirkning på ressursfrigjøringen mot slutten av perioden. Arbeidet med de pågående tiltakene fortsetter i 2020 og det søkes samtidig etter nye tiltak.

Det største effektiviseringstiltaket i gjeldende langtidsplan er utdanningsreformen, og den fortsetter også i 2020. Utdanningsreformen er en struktur- og kvalitetsreform i tråd med utviklingen i sivil universitets- og høyskolesektor. Hensikten er å skape bedre forutsetninger for kvalitet i utdanningen og samtidig frigjøre ressurser til operativ virksomhet, blant annet ved å redusere eller fjerne overlappende ledelseselementer, støttefunksjoner og kompetansemiljøer. Reformen er knyttet til ordning for militært tilsatte, og tilpasser utdanningssystemet til begge personellkategorier: offiserer og spesialister. Endringene i Forsvarets utdanningssystem understøtter Forsvarets behov for riktig kompetanse til rett tid også i fremtiden. Et gevinstuttak på om lag 560 mill. 2017-kroner gjennom kvalitative og kvantitative tiltak med varig effekt skal være realisert innen utgangen av 2020.

1.4 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodningsvedtak under Forsvarsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2018–2019 og alle vedtak fra tidligere stortingssesjoner hvor rapporteringen ikke ble varslet avsluttet i Prop. 1 S (2018–2019), samt de vedtakene som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S (2018–2019) mente ikke var utkvittert. I enkelte tilfeller er oppfølgingen av vedtakene mer omfattende beskrevet under andre områder i proposisjonen. Det er i disse tilfellene en henvisning til hvor denne teksten finnes. Det er ikke fattet utredningsvedtak for Forsvarsdepartementet i stortingssesjonen 2018–2019.

Til høyre i tabell 1.5 angis det hvorvidt Forsvarsdepartementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes, eller om Forsvarsdepartementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Rapporteringen på vedtak som innebærer at regjeringen skal legge frem en konkret sak for Stortinget, for eksempel proposisjon, utredning eller liknende, vil normalt avsluttes først når saken er lagt frem for Stortinget.

Forsvarsdepartementet viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S (2018–2019) har understreket at det i enkelte tilfeller er nødvendig å fremme forslag om at anmodningsvedtaket oppheves før rapporteringen kan avsluttes. Departementet har i tråd med dette fremmet slikt forslag. Det vises til forslagsdelen i denne proposisjonen.

Tabell 1.5 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Rapportering avsluttes

2018–2019

56

Veteraner – etablering av klageordning

Nei

2018–2019

57

Veteraner – sikring av klageadgang

Nei

2018–2019

501

Fregattulykken – gjennomgang av bergingsarbeidet

Ja

2018–2019

502

NH90 – oppfølging og vurdering om alternative helikoptre

Nei

2017–2018

86

Lån eller leasing av stridsvogner

Ja

2017–2018

87

Helhetlig vurdering av økt oppsetting av 2. bataljon

Ja

2016–2017

466

Revidert lov om Etterretningstjenesten

Nei

2016–2017

576

Lovhjemmel for å ivareta rettighetene for fanger

Nei

Stortingssesjon 2018–2019

Veteraner – etablering av klageordning

Vedtak nr. 56, 27. november 2018

«Stortinget ber regjeringen etablere en klageordning for veteraner som har deltatt i internasjonale operasjoner etter 2010 og pådratt seg psykiske skader i internasjonale operasjoner. Veteranorganisasjonene involveres i utarbeidelsen av klageordningens innretning. Etablering av en slik klageordning forutsettes å inngå i mandatet til den eksternt ledede arbeidsgruppen nedsatt av Forsvarsdepartementet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 203 S (2017–2018) «Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å sikre ankerett for veteraner i erstatningssaker om personskader», jf. Innst. 28 S (2018–2019).

Regjeringen har etablert en bredt sammensatt arbeidsgruppe som innen utgangen av 2019 er forventet å fremme forslag til innretning av blant annet klageordning for veteraner som har deltatt i internasjonal operasjoner etter 2010 og pådratt seg psykiske skader. Forsvarsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte våren 2020.

Det vises også til svar på vedtak nr. 57 og til del III, 6. Informasjonssaker.

Veteraner – sikring av klageadgang

Vedtak nr. 57, 27. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremlegge forslag til de nødvendige lov- og forskriftsendringer for å innføre en klagemulighet for avgjørelser om erstatning også for psykiske belastningsskader som følge av tjenestegjøring i internasjonale operasjoner etter 1. januar 2010.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 220 S (2017–2018) «Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Karin Andersen, Nicholas Wilkinson og Petter Eide om å sikre veteraner i internasjonale operasjoner etter 2010 klageadgang på vedtak i erstatningssaker om psykiske skader som følge av utenlandstjeneste», jf. Innst. 28 S (2018–2019).

Regjeringen har etablert en bredt sammensatt arbeidsgruppe som innen utgangen av 2019 er forventet å fremme forslag til innretning av blant annet klageordning for veteraner som har deltatt i internasjonal operasjoner etter 2010 og pådratt seg psykiske skader. Forsvarsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte våren 2020.

Det vises også til svar på vedtak nr. 56 og til del III, 6. Informasjonssaker.

Fregattulykken – gjennomgang av bergingsarbeidet

Vedtak nr. 501, 7. mai 2019:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en ekstern og uavhengig gjennomgang av bergingsarbeidet etter fregattulykken 8. november 2018. Gjennomgangen skal konkludere med en offentlig tilgjengelig rapport senest seks måneder etter at bergings- og hevingsarbeidet er fullført.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 203 S (2017–2018) «Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen og Leif Audun Sande om ekstern og uavhengig gjennomgang av bergingsarbeidet etter fregattulykken 8. november 2018», jf. Innst. 28 S (2018–2019).

Regjeringen har fulgt opp vedtaket. Forsvarsdepartementet har engasjert en ekstern part for å foreta en uavhengig gjennomgang av bergingsarbeidet. Resultatet av gjennomgangen skal legges frem i en rapport som skal være offentlig tilgjengelig innen 20. desember 2019.

NH90 – oppfølging og vurdering om alternative helikoptre

Vedtak nr. 502, 7. mai 2019:

«Stortinget ber regjeringen om å holde Stortinget løpende oppdatert om den videre oppfølging av saken, herunder komme tilbake til Stortinget på egnet måte med vurderinger av om alternative helikoptre kan være mer formålstjenlig for deler av Luftforsvarets behov grunnet forventede driftskostnader og flytid.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 3:3 (2018–2019) «Riksrevisjonens undersøkelse av anskaffelsen og innfasingen av maritime helikoptre til Forsvaret (NH90)», jf. Innst. 237 S (2018–2019) til Dokument 3:3 (2018–2019) «Riksrevisjonens undersøkelse av anskaffelsen og innfasingen av maritime helikoptre til Forsvaret (NH90)».

Regjeringen redegjør i omtalen av prosjekt 7660 i del I, 4. Investeringer, om status for anskaffelsen og innfasingen av NH90 i Forsvaret.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i løpet av 2020 med videre oppfølging av vedtaket.

Stortingssesjon 2017–2018

Lån eller leasing av stridsvogner

Vedtak nr. 86, 5. desember 2017:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at landmakten skal ha en moderne stridsvognskapasitet, og ber regjeringen legge frem en sak om lån eller leasing av stridsvogner tilgjengelige fra 2019 for å oppnå en raskest mulig oppgradering av brigadens stridsvognskapasitet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen».

Regjeringen har fulgt opp vedtaket, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2018–2019) del I, 1. Hovedmål og prioriteringer, om landmaktens videre utvikling. Ved behandlingen av Innst. 291 S (2018–2019) til Meld. St. 12 (2018–2019) 3. juni 2019 viste kontroll- og konstitusjonskomiteen til at det ikke er lagt frem en egen sak om stridsvogner. Komiteen avventer dette før vedtaket kvitteres ut.

Vedtaket anses fulgt opp, jf. egen sak i denne proposisjonens del III, 6. Informasjonssaker. Regjeringen foreslår derfor i romertallsvedtak XII at Stortinget samtykker i at vedtak nr. 86, 5. desember 2017, oppheves.

Helhetlig vurdering av økt oppsetting av 2. bataljon

Vedtak nr. 87, 5. desember 2017:

«Stortinget ber regjeringen innen 1. kvartal 2018 komme tilbake med en kostnadsoversikt for å beholde 2. bataljon oppsatt med minimum én stridsgruppe med ett til to kompanier med støtteelementer på Skjold. Før endelig beslutning om endret sammensetning i 2. bataljon skal kostnadsoversikten foreligge.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen».

Regjeringen har fulgt opp vedtaket, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2018–2019) del I, 1. Hovedmål og prioriteringer, om landmaktens videre utvikling. Ved behandlingen av Innst. 291 S (2018–2019) til Meld. St. 12 (2018–2019) 3. juni 2019 viste kontroll- og konstitusjonskomiteen til spørsmål fra mindretallet i utenriks- og forsvarskomiteen i Innst. 7 S (2018–2019) om regjeringens fullmakt til å omgjøre 2. bataljon til å være basert på mobiliseringsdisponert personell. Komiteen finner ikke slik hjemmel dokumentert og ber om regjeringens tilbakemelding før vedtaket eventuelt kan utkvitteres.

Vedtaket anses fulgt opp, jf. egen sak i denne proposisjonens del III, 6. Informasjonssaker. Regjeringen foreslår derfor i romertallsvedtak XII at Stortinget samtykker i at vedtak nr. 87, 5. desember 2017, oppheves.

Stortingssesjon 2016–2017

Revidert lov om Etterretningstjenesten

Vedtak nr. 466, 27. november 2018:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en revidert lov om Etterretningstjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 7:2 (2015–2016) «Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om rettsgrunnlaget for Etterretningstjenestens overvåkingsvirksomhet», jf. Innst. 164 S (2016–2017) til Dokument 7:2 (2015–2016).

Forsvarsdepartementet har foretatt en full gjennomgang av Etterretningstjenestens rettsgrunnlag. Dagens lov og forarbeider er kortfattede, og Forsvarsdepartementet mener det er behov for et mer omfattende og helhetlig regelverk. Å sikre at lovforslaget er i overensstemmelse med menneskerettighetsforpliktelsene i Grunnloven og internasjonale konvensjoner har vært en sentral del av utredningsarbeidet. Arbeidet har hatt jevn fremdrift, og lovforslaget ble sendt på alminnelig høring i november 2018. Forsvarsdepartementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget i løpet av 2020.

Lovhjemmel for å ivareta rettighetene for fanger

Vedtak nr. 576, 18. april 2017:

«Stortinget ber regjeringen utrede en egen lovhjemmel for â sikre at fanger som holdes av norske styrker i forbindelse med væpnet konflikt får ivaretatt sine rettigheter, samt hvordan rettighetene til personer som holdes fanget av norske soldater kan ivaretas i våre internasjonale operasjoner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 248 S (2016–2017) om «Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Afghanistan, inkludert rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget som har evaluert og trukket lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan for perioden 2001–2014». Forslaget ble fremmet av Miljøpartiet De Grønne etter at innstillingen var fremmet for Stortinget.

Forsvaret har på oppdrag fra Forsvarsdepartementet utført en utredning av temaet frihetsberøvelse i militære operasjoner, som et grunnlag for det videre arbeidet med problemstillingen. Det er behov for å jobbe videre med tematikken. Forsvarsdepartement er i ferd med å organisere arbeidet i samråd med Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, der utredningen tjener som et grunnlagsdokument.