4.1 Investeringer i forsvarssektoren

Forsvarsdepartementet har det overordnede ansvaret for investeringer i forsvarssektoren. Fornyelse og modernisering av materiell og eiendom, bygg og anlegg (EBA) er viktig, og en nødvendig forutsetning for å opprettholde en relevant operativ evne.

Investeringer utgjør en betydelig andel av sektorens samlede utgiftsramme. Det er derfor avgjørende med langsiktighet og forutsigbarhet i investeringsarbeidet. Forsvarsdepartementets styring av investeringsvirksomheten gjøres i hovedsak gjennom etatene Forsvaret, Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg. Tett koordinering og samhandling mellom disse etatene, i tillegg til god styring, er avgjørende for å legge til rette for nødvendig gjennomføringskraft.

Forsvarsmateriell er et ordinært forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet. Forsvarsmateriell skal bidra til en kvalitetsforbedring og effektivisering av materiellinvesteringer og materiellforvaltning. Forsvarsmateriells virksomhet skal understøtte sektorens primærmål om å skape forsvarsevne. Kjernefunksjonen til Forsvarsmateriell er å understøtte Forsvarets operative evne og beredskap gjennom å sørge for at Forsvaret får tilgang på ferdigutviklet, kostnadseffektivt og sikkert materiell i tråd med vedtatte planer. Forsvarsmateriell skal avhende materiell som sektoren ikke lenger har behov for.

Forsvarsbygg er et ordinært forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet, med ansvar for å gjennomføre investeringer, forvaltning, drift, vedlikehold og avhending av EBA i forsvarssektoren. Forsvarsbyggs virksomhet skal understøtte sektorens primærmål om å skape forsvarsevne. Kjernefunksjonen til Forsvarsbygg er å understøtte Forsvarets operative evne og beredskap gjennom kostnadseffektive og funksjonelle EBA-tjenester og rådgivning. Forvaltning av sektorens EBA gjennomføres som en kombinasjon av egenproduserte tjenester og kjøp av varer og tjenester i det sivile markedet.

For å kunne bidra til en effektiv bruk av fellesskapets ressurser, og sikre bredden av kapasiteter i Forsvaret, er det avgjørende å ha en nøktern tilnærming til det som skal anskaffes. I tråd med Prop. 151 S (2015–2016) skal en «godt nok»-tilnærming legges til grunn ved kravsetting av nye materiellsystemer og EBA. Dette vil bidra til mindre tidsbruk og lavere anskaffelseskostnad knyttet til de enkelte prosjektene. Materiell som anskaffes skal i størst mulig utstrekning være ferdigutviklet, og for bygg og anlegg skal standardiserte løsninger benyttes der det er hensiktsmessig. Videre skal muligheten for å anskaffe brukt materiell eller tilgjengelig overskuddsmateriell vurderes i alle investeringsprosjekter. Der det er hensiktsmessig og tjener norske interesser skal det søkes å etablere flernasjonalt samarbeid med allierte og partnere. Dette gjelder både ved utvikling og kjøp.

Investeringsprosjektene i forsvarssektoren deles i to kategorier. Kategori 1-prosjekter, som er forsvarssektorens største og viktigste investeringer, og kategori 2-prosjekter, som er mindre i omfang, og som normalt ikke omtales i budsjettproposisjonen. Kategori 1-prosjektene legges frem for Stortinget for godkjenning, og senere ved eventuelle vesentlige endringer. Forsvarssektoren deler også prosjektene inn i to typer investeringsprosjekter: EBA-prosjekter og materiellinvesteringsprosjekter.

Materiellinvesteringsprosjekter med en kostnadsramme over 500 mill. kroner defineres som kategori 1-prosjekter. I tillegg kan enkelte prosjekter med en kostnadsramme under 500 mill. kroner fremmes for Stortinget dersom de er av spesiell karakter. EBA-investeringsprosjekter med en kostnadsramme over 200 mill. kroner fremmes for godkjenning av Stortinget.

Prosjektporteføljen i sektoren er organisert i fem ulike programområder, med ett område for EBA og fire områder for materiell. I tillegg er det etablert egne programmer for nye kampfly og nye ubåter. Innenfor det enkelte programområdet vil omsetningen variere fra år til år i takt med at noen prosjekter avsluttes, nye igangsettes og noen justeres i tid. Det vil også bli brukt midler på tilrettelegging for fremtidige investeringer. Dette omfatter blant annet aktiviteter som internasjonalt materiellsamarbeid, forskning og utvikling og utarbeidelse av dokumenter som grunnlag for beslutning om eventuell igangsetting.

I løpet av budsjettåret kan det bli nødvendig å endre leverings- og betalingsplaner i det enkelte prosjekt. For å legge til rette for god utnyttelse av ressursene for investeringer, arbeides det kontinuerlig med tiltak som skal håndtere den usikkerhet som alltid er til stede i investeringsporteføljen. Anslåtte utbetalinger i 2020 er basert på estimater, og vil kunne bli justert gjennom budsjettåret. Det legges til grunn at endringer i rammen for prosjektene som følge av priskompensasjon og valutaendringer ikke krever særskilt godkjenning av Stortinget, og dette omtales derfor ikke ytterligere i denne proposisjonen.

4.2 Flernasjonale programmer i NATO

De viktigste flernasjonale programmene som Norge deltar i er luftbåren bakkeovervåking (NATO Alliance Ground Surveillance (AGS)), luftbåren tidligvarsling og kontroll (NATO Airborne Early Warning and Control , NAEW&C (AWACS)), samt felles luftkommando- og kontroll system ( Air Command & Control System (ACCS)).

AGS ble vedtatt på NATOs toppmøte i Chicago i 2012, og omfatter anskaffelse av fem ubemannede fly av typen Global Hawk og bakkebaserte støttesystemer. Disse skal eies, driftes og opereres av NATO i fellesskap. Hovedbasen for styrken er på Sicilia. Systemet vil gi alliansen en fremtidsrettet evne til å overvåke store landområder fra stor høyde og med lang rekkevidde. Norge er blant 15 NATO-land som deltar i anskaffelsen, mens alle medlemslandene vil bidra til drift og vedlikehold når systemet tas i bruk. Alle fem ubemannede flyene er nå produsert, og en rekke vellykkede prøveflyginger er gjennomført i California. Overføring av flyene til hovedbasen har imidlertid blitt skjøvet ut i tid på grunn av forsinkelser i tilknytning til testing av utstyr og dokumentasjon av luftdyktighet, som er en forutsetning for sertifisering av flyene. Dette har medført at systemet ikke ble levert i samsvar med opprinnelig tidsplan. Nødvendige justeringer av kontrakten sikrer at prioriterte operative krav kan imøtekommes og at programmet holder seg innenfor gitte økonomiske rammer. Planen er at AGS med relevant operativ kapasitet skal leveres innen utgangen av 2019.

NAEW&C er et nøkkelelement i alliansens felles integrerte luftforsvar. I over 35 år har den stående NATO-eide styrken med 17 avanserte AWACS overvåkingsfly og tilhørende støttesystemer gitt tilgang på nødvendig varslings- og kontrollkapasitet. Programmet består i dag av 16 medlemsland, herunder Norge. For å tilpasse styrken til reduserte driftsrammer er antall fly redusert til 14. Moderniseringen av flyenes radar og cockpit, for å imøtekomme operative behov frem mot 2025, er i hovedsak fullført. I tråd med erklæringer fra NATOs toppmøter er det nødvendig å forlenge levetiden på flyene for å sikre at NATO-styrken forblir operativt relevant frem til 2035. Deltakernasjonene er innstilt på dette og har innhentet tilbud fra industrien. Målet er å forhandle og inngå kontrakt i løpet av 2019 med levering av de første oppgraderte flyene fra 2024. Utredning av alliansens fremtidige behov for en varslings- og overvåkingskapasitet etter 2035 pågår og videreføres som planlagt. Et av alternativene er at dette gjennomføres som et fellesprosjekt der alle medlemslandene deltar.

ACCS-programmet skal levere et felles kommando- og kontrollsystem til bruk både i NATOs egen kommandostruktur og ved kontroll- og varslingsstasjoner i nasjonene. Programmet har blitt mer enn ti år forsinket, hovedsakelig grunnet leverandørens problemer med å ferdigstille programvaren. Norge har besluttet å ikke ta systemet i operativ bruk foreløpig, da det fremdeles har store mangler i stabilitet og funksjonalitet. En ny vurdering vil tas på et senere tidspunkt når ACCS er videreutviklet. I mellomtiden vil de eksisterende systemene benyttes.

4.3 Industrielt samarbeid

For å styrke den nasjonale verdiskapingen fører regjeringen en aktiv og sammensatt næringspolitikk. Totalt planlegger forsvarssektoren å investere for om lag 16 mrd. kroner i 2020 i materiell, og gjennomfører i tillegg omfattende kjøp av varer og tjenester fra norsk næringsliv. Det er derfor viktige næringspolitiske aspekter knyttet til forsvarssektorens virksomhet.

Regjeringens politikk innenfor dette området ble presentert i Meld. St. 9 (2015–2016) «Nasjonal forvarsindustriell strategi». Strategien bidrar til å legge til rette for nasjonale sikkerhetsinteresser og til å opprettholde og videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig forsvarsindustri.

Regjeringen legger til grunn at samarbeidet med industrien skal ta utgangspunkt i Forsvarets behov for materiell og tjenester, og baseres på kostnadseffektive løsninger. Særlig vil samarbeidet innenfor teknologiområder av spesiell betydning for Forsvaret prioriteres. Det er en målsetting at norsk forsvarsindustris mulighet til å vinne frem i utenlandske forsvarsmarkeder skal styrkes. I denne sammenheng vil det i enkelte tilfeller være nødvendig å benytte krav om industrielt samarbeid som et særlig virkemiddel i forbindelse med forsvarssektorens anskaffelser fra leverandører i utlandet. Dette virkemiddelet er sentralt for å sikre forsvarsindustrien markedsadgang. Foruten industrisamarbeidet knyttet til anskaffelsen av nye kampfly, ble det i 2017 godskrevet samarbeidsprosjekter med en gjenkjøpsverdi for om lag 1,9 mrd. kroner mellom utenlandsk industri og 48 norske bedrifter fra 15 fylker. De fleste av bedriftene som er involvert i industrisamarbeidet, utenom kampflyanskaffelsen, er små eller mellomstore.

Regjeringen har i forbindelse med anskaffelse av nye ubåter lagt stor vekt på at det skal etableres et bredt samarbeid mellom Norge og Tyskland, også på det forsvarsindustrielle området. Norsk og tysk industri har funnet sammen og etablert forpliktende samarbeid om utvikling og leveranse av kampsystemer til fremtidige ubåter. Dette vil kunne gi norsk industri muligheter i et marked ut over den norsk-tyske anskaffelsen.

4.4 Kampflyanskaffelsen – status og fremdrift

Stortinget har så langt gitt bestillingsfullmakt til å anskaffe 46 nye kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Flyene er satt i bestilling gjennom det flernasjonale partnerskapet, som også har inngått kontrakter for anskaffelsen av de norske flyene.

Totalt opererer Luftforsvaret nå 22 fly, hvorav 15 i Norge og sju i USA for utdanningsformål. Det er planlagt med mottak av seks fly årlig inntil anskaffelsen er fullført i 2024. Luftforsvaret gjennomfører nå operativ testing og evaluering (OT&E) av særnorske forhold som vinteroperasjoner, operasjoner i nordområdene og samvirke med norske hær-, sjø-, og spesialstyrker. OT&E inngår i forberedelsene for å nå første operative evne (IOC) ved utgangen av 2019. IOC innebærer evne til å respondere raskt på nasjonale hendelser og kriser i fastlands-Norge, norsk territorialfarvann og tilstøtende områder. Slike operasjoner kan innebære forflytning av fly og utstyr til andre baser enn hovedbasen. Utstyret som underbygger IOC anskaffes gjennom Kampflyprogrammet, mens utvikling av prosedyrer og trening av personell gjøres av Forsvaret gjennom daglige treningsrutiner og testprogrammer. Forsvaret vurderer status på baser i Norge som inngår i deployeringskonseptet for F-35.

Sju norske fly og ni instruktører inngår i det flernasjonale partnerskapets treningsbase ved Luke Air Force Base i USA. Her konverteres og utdannes flygere på F-35. Trening og øving i Norge inkluderer bruk av åtte taktiske simulatorer, som skal fungere som et effektivt tillegg til flytrening i luften.

Det globale understøttelsessystemet for logistikk er under utvikling og støtter drift av norske F-35 i samarbeid med det nasjonale logistikksenteret på Ørland. Logistikkløsningen benytter seg av datasystemet Autonomic Logistics Information System (ALIS). Systemet skal knytte flyprodusenten og alle F-35-brukere sammen i en global, ytelsesbasert understøttelsesløsning. Det flernasjonale partnerskapet har utviklet en filterløsning for å sørge for nasjonal kontroll av beskyttelsesverdig informasjon i ALIS. Den tekniske løsningen er installert, og nasjonal konfigurasjon av løsningen pågår.

Luftforsvaret har hatt lavere tilgjengelighet på fly enn forutsatt, og jobber sammen med Kampflyprogrammet og det flernasjonale partnerskapet for å finne effektive løsninger på utfordringene. Hovedutfordringene kan tilskrives at den globale understøttelsesløsningen og drift av kampflyet er i oppstartsfasen. Det treffes tiltak både nasjonalt og i partnerskapet for å bedre flytilgjengeligheten. I den globale logistikkløsningen jobbes det med å øke tilgjengeligheten på reservedeler. Nasjonalt er det behov for å videreutvikle og tilpasse driftsorganisasjonen. I tillegg vil Forsvaret jobbe videre med målrettede tiltak for å rekruttere og beholde personell.

Norge har i samarbeid med Nederland utviklet en bremseskjerm for F-35. Hensikten med bremseskjermen er å sikre flyoperasjoner på glatte rullebaner. Løsningen er installert på norske fly, men sertifisering gjenstår. På grunn av forsinkelser i produsentens dokumentasjon, samt enkelte utfordringer oppdaget ved testing, gjenstår noe arbeid før bremseskjermsystemet kan sertifiseres og brukes rutinemessig. Produsenten vurderer løsninger på utfordringene med sikte på at sertifisering kan oppnås innen vintersesongen 2019–2020.

Utbyggingen av baseløsningen ved Ørland flystasjon går i all hovedsak etter planen. Skvadrons-, vedlikeholds-, og forsyningsbygg for understøttelse av F-35-operasjoner er tatt i bruk av Forsvaret. Etablering av nye hangarer til F-35 med tilhørende infrastruktur pågår. Det vises til senere avsnitt for nærmere informasjon om hangarprosjektet. Forsvaret utreder for tiden om det er behov for ytterligere parkeringskapasitet for F-35 på Ørland. Byggingen av Norway Italy Reprogramming Laboratory (NIRL) i USA er forsinket, men det er i samarbeid med det flernasjonale programkontoret truffet tiltak for å sikre nødvendig operativ programvare til IOC høsten 2019.

Antallsvurdering

Under behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011−2012) vedtok Stortinget å anskaffe inntil 52 F-35 kampfly. Det ble lagt til grunn at endelig beslutning om de siste seks kampflyene skulle tas etter at de første 46 flyene var bestilt. I Prop. 151 S (2015−2016) opplyste regjeringen at den legger opp til å anskaffe 52 F-35 kampfly, men presiserte at beslutningen om anskaffelse av de siste seks flyene skulle vurderes særskilt.

Stortinget sluttet seg til ambisjonsnivået for nye kampfly gjennom behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Stortingets ambisjonsnivå legger grunnlaget for antallsbehovet for kampfly. Kampflyprogrammet og Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) har ved flere anledninger gjennomført antallsanalyser. Analysene har benyttet samme metodikk, men med oppdaterte vurderinger fra Etterretningstjenesten. Siste antallsanalyse ble ferdigstilt i januar 2019. Analysen viser et behov for minimum 52 kampfly for å tilfredsstille Stortingets ambisjon.

Behovsanalysene beskriver hvilke oppgaver den samlede kampflykapasiteten skal kunne løse. Oppgavene som skal ivaretas av den fremtidige kampflykapasiteten er gruppert i tre oppgavesett som alle er nødvendige for å nå Stortingets ambisjon. I analysene gjøres en vurdering av hvor mange kampfly som er nødvendig for å tilfredsstille hvert oppgavesett. Behovet for kampfly dimensjoneres av det mest krevende oppgavesettet.

De tre oppgavesettene er:

  • 1. Ivaretakelse av nasjonale oppgaver i hele konfliktspekteret, inkludert høyintensive stridshandlinger. Dette er oppgaver som er avgjørende for Forsvarets evne til å avskrekke en potensiell motstander, samt å opprettholde nødvendig nasjonal luftkontroll og støtte egne og allierte land- og sjøstyrker i strid.

  • 2. Evne til å løse flere oppgaver samtidig og over noe tid i en krisesituasjon. Dette inkluderer opprettholdelse av NATO Quick Reaction Alert (QRA), høy luftmilitær beredskap (HLB), kontinuerlig luftpatrulje (CAP) og å stille et bidrag av skvadronsstørrelse for internasjonal innsats med multirollekampfly i henhold til NATOs krav.

  • 3. Gjennomføring av nødvendig utdanning, trening og øving i fredstid. Kompetansekrav settes for at personellet skal kunne løse de pålagte oppdragene i oppgavesett 1 og 2.

De siste analysene viser at ivaretakelse av nasjonale oppgaver i hele konfliktspekteret er det mest krevende oppgavesettet. 52 F-35 kampfly er et minimum av hva Forsvaret trenger for å ha en tilfredsstillende operativ evne til å møte et mulig strategisk overfall på norsk territorium. Varslingstiden for et slikt overfall har blitt redusert som følge av den russiske militære oppbyggingen i nord, samtidig som det tar tid å få på plass allierte forsterkningsstyrker. Norge må derfor være i stand til å ivareta førstelinjeforsvaret på egenhånd, samtidig som mottak av forsterkningsstyrker forberedes.

Stortinget sluttet seg til leveranseplanen for nye kampfly ved behandlingen av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). Basert på resultatet av de oppdaterte analysene ber regjeringen i denne proposisjonen om fullmakt til å fullføre kampflyanskaffelsen ved å bestille de siste seks kampflyene med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester med forventet levering i 2024. Dette er nødvendig for å imøtekomme Stortingets ambisjon om å nå full operativ evne (FOC) i 2025.

Det samlede kostnadsbildet

Kampflyprogrammets oppdaterte usikkerhetsanalyse følger utviklingen i det samlede kostnadsbildet for anskaffelsen av F-35, og danner grunnlaget for styring og budsjettering av programmet. Usikkerhetsanalysen gir et oppdatert estimat for kampflyanskaffelsens forventede investeringskostnad. Dette er et øyeblikksbilde av anskaffelsens kostnadselementer som inkluderer justerte prisestimater, oppdatert organisering, valuta og usikkerhetsbilde. Den mest oppdaterte analysen viser en forventet kostnad på 82,4 mrd. kroner. Dette er høyere enn prisjustert styringsramme, men innenfor prisjustert kostnadsramme (P85), jf. tabell 4.1.

Økningen, sammenliknet med styringsrammen som ble lagt til grunn da kampflyanskaffelsen ble vedtatt gjennom Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), skyldes hovedsakelig en økt vekslingskurs mot amerikanske dollar. Dette motvirkes delvis av reduserte priser på flyene, logistikkutstyr og reservedeler.

Sammenliknet med tilsvarende estimat fra forrige budsjettproposisjon, viser analysen en reell reduksjon i forventet kostnad på omlag to mrd. kroner. Dette skyldes at estimatene for flypris og noen våpentyper er redusert med mer enn økningen i gjennomsnittlig vekslingskurs mot amerikanske dollar.

Da kampflyanskaffelsen ble vedtatt, var det tatt hensyn til at vekslingskursen mot amerikanske dollar i investeringsperioden ville variere. Det ble lagt til grunn en markedsforventning om en gjennomsnittlig vekslingskurs på 6,47 kroner for perioden. Dersom denne vekslingskursen legges til grunn også i dag, viser usikkerhetsanalysen en redusert kostnad for anskaffelsen av F-35 som følge av gjennomførte forhandlinger og kostnadsreduserende tiltak i programmet. Siden kampflyanskaffelsen ble godkjent i 2012 har faktisk vekslingskurs mot amerikanske dollar variert mellom 5,44 og 8,98 kroner. For de utbetalinger som allerede er gjennomført, er det i usikkerhetsanalysen lagt til grunn faktisk valutakurs på utbetalingstidspunktet. I årets usikkerhetsanalyse er det beregnet en vektet gjennomsnittlig vekslingskurs mot amerikanske dollar på 7,87 kroner for den resterende del av anskaffelsen. Denne vekslingskursen er beregnet etter samme metode som ble brukt for Prop. 73 S (2011–2012). En slik valutausikkerhet håndteres i tråd med økonomireglementets prinsipp om selvassuranse i staten.

Det flernasjonale programkontoret (JPO) har forhandlet frem gode kontrakter med leverandørene, og har iverksatt en rekke initiativer for å redusere kostnadene i produksjonen. Et vesentlig initiativ er inngåelsen av en felles bestilling av flyanskaffelser over flere år ( Block Buy ). For produksjonsserier med leveranser etter 2023 har programmet startet forhandlinger på tilsvarende flerårige kontrakter med betegnelsen Multi-Year Contracting (MYC). For Norge berører dette flyanskaffelsene med leveranse i 2023 og 2024. I tillegg til disse virkemidlene har JPO gjennomført en rekke tiltak gjennom forhandlinger og i samarbeid med leverandørene for å redusere enhetsprisen på flyene. Flere kostnadsreduserende tiltak er kombinert i programmet. Eksempler på dette er Blueprint for Affordability (BFA) I og II. BFA I er nå evaluert av JPO og har gitt god effekt på enhetsprisene. Kampflyprogrammet har gjennom å erstatte en rekke prisestimater med kontraktsverdier, bekreftet store kostnadsbesparelser som følge av disse tiltakene. Partnerskapet vurderer å gjennomføre flere tiltak etter samme mal som skal gi kostnadsreduserende effekter både innenfor investering og vedlikehold og annen understøttelse i flyenes levetid.

De største usikkerhetselementene som kan gi utgiftsvekst i programmet er vekslingskurs mot amerikansk dollar, prisusikkerhet knyttet til våpenanskaffelse, videreutviklingsprogrammet, samt evnen til å opprettholde tilstrekkelig kapasitet i den norske programorganisasjonen.

Amerikanske myndigheter besluttet i juli 2019 å suspendere Tyrkias deltakelse i det flernasjonale partnerskapet. Suspensjonen vil medføre noe merkostnader for Norge og partnerskapet. Til tross for dette vurderes usikkerheten knyttet til de årlige totale produksjonsvolumene av fly og konsekvensene for enhetspriser på fly som skal leveres til Norge å være lav. Selv om det er for tidlig å stadfeste konkrete tall, forventes suspensjonen å ha liten effekt på den norske anskaffelseskostnaden. Det flernasjonale programkontoret vurderer nå alternative leverandører til Tyrkias leveranse av deler og vedlikeholdstjenester. Hvorvidt dette vil medføre flere oppdrag for norske industriaktører er for tidlig å si. Med mindre partnerskapet finner leverandører som kan produsere til samme lave kostnad som Tyrkia, må det forventes økte levetidskostnader.

Tabell 4.1 Formålstabell

(i mill. kr.)

Område

Prisjustert kostnadsramme (P85)

Prisjustert styringsramme (P50)

Forventet kostnad

Akkumulerte fullmakter

Nye kampfly med utrustning

86 969

76 256

82 410

82 410

De gjenstående utgiftene vil påløpe i perioden frem til 2025 med den usikkerhet knyttet til vekslingskurs dette medfører. Skulle fremtidige usikkerhetsanalyser vise et forpliktelsesbilde som gjør det nødvendig med en justering av kostnadsrammen for programmet, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget om dette.

Tabell 4.2 Kategori 1-prosjekter

2012–2019

2020

Gjenstående

Total

Gjennomføringskostnader (post 01)

1 098

176

680

1 955

Samlet kostnadsbilde for F-35 kampfly med utrustning (post 45)

37 965

5 713

38 731

82 410

Kostnadsbilde produksjonsavtale F-35 (post 45)

1 256

150

Kostnadsbilde for baseløsning (post 47)

6 344

780

642

7 766

Programmets rammer er beregnet inkludert merverdiavgift på de postene der dette påløper. Forslaget til bevilgning i 2020 inneholder ikke merverdiavgift.

Økt bestillingsfullmakt

I tråd med den leveranseplanen Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013) ber regjeringen i denne proposisjonen om en fullmakt for å kunne bestille seks kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester med forventet levering i 2024. Med denne fullmakten vil regjeringen ha fullmakt for å anskaffe til sammen 52 kampfly.

Forventet behov for økte bestillingsfullmakter knyttet til planlagte bestillinger i 2020 er netto på 15,1 mrd. kroner. Av dette utgjør flyprisen 4,3 mrd. kroner for seks fly. Den resterende del av fullmakten utgjøres av anskaffelse av presisjonsstyrte våpen mot luftmål og anskaffelse av Joint Strike Missile (JSM). I tillegg inngår økte oppgraderingskostnader fra gjeldende versjon av flyet og opp til block 4-versjon. Block 4 er den konfigurasjonen av F-35 som Forsvaret trenger for å nå full operative evne i 2025. I denne konfigurasjonen tilfredsstiller F-35 alle norske krav, og vil ha de tekniske og operative forutsetningene for å tilfredsstille ambisjonsnivået, slik Stortinget ga sin tilslutning til gjennom behandlingen av Innst. S nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008) og Innst. 388 (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012).

Leveranseplanen legger til grunn at Norge vil motta seks fly hvert år frem til og med 2024. For leveransen av nye fly er det, i henhold til bestillingsprosedyrene nedfelt i avtalen mellom partnernasjonene, behov for innmelding og bekreftelse av bestilling fire år før leveranse. Dette medfører at fly som skal leveres i 2024 må bestilles i 2020.

Den akkumulerte bestillingsfullmakten for kampflyanskaffelsen vil med dette utgjøre 82,4 mrd. kroner. Dette er 6,1 mrd. kroner over programmets styringsramme og 4,6 mrd. kroner under kostnadsrammen.

Ved utgangen av 2019 vil om lag 46 pst. av forventet investeringskostnad fra siste usikkerhetsanalyse være utbetalt. Bevilgningsbehovet til materiellinvestering i 2020 beløper seg til om lag 5,8 mrd. kroner, noe som tilsier at påløpte kostnader for kampflyanskaffelsen ved utgangen av 2020 vil være om lag 44 mrd. kroner. Dette tilsvarer omlag 57 pst. av styringsrammen. Ved utgangen av 2020 vil omlag 50 pst. av den kostnadsrammen Stortinget sluttet seg til i 2012 gjenstå. Dette betyr at selv om forventet kostnad ligger over styringsrammen, vil ikke programmet bruke av usikkerhetsavsetningen i tilknytning til dette budsjettet. Sannsynligheten for å oppnå styringsrammen reduseres så lenge vekslingskurs mot amerikanske dollar ligger over basiskurskursen som ble lagt til grunn da styrings- og kostnadsrammen ble fastsatt.

Levetidskostnader

På tilsvarende måte som for forventet investeringskostnad, beregner Kampflyprogrammet årlig den forventede levetidskostnaden for kampflysystemet. Levetidskostnadene beskriver kampflyenes totale kostnader fra og med 2012 og ut levetiden i 2054. Kostnadene inkluderer både materiell- og EBA-anskaffelser samt tilhørende drifts- og videreutviklingskostnader for hele perioden. Som del av videreutviklingskostnadene ligger alle kostnader forbundet med strategien for videreutvikling av kampflysystemet kalt Continous Capability Development and Delivery (C2D2).

Levetidskostnadene som lå til grunn for valget av F-35 som nytt kampfly i St.prp. nr. 36 (2008–2009) utgjorde, oppjustert til 2020-kroneverdi, 306 mrd. kroner. Fjorårets beregning utgjorde 304 mrd. kroner. Resultatet fra den sist gjennomførte beregningen viser en levetidskostnad på 276 mrd. kroner. I denne perioden er spesielt kostnadene forbundet med brukernivåvedlikehold, systemforvaltning, flyanskaffelsen og reanskaffelse av våpen redusert, mens kostnadsestimatene for våpenanskaffelse og kapasitetsutvikling for flyene har økt.

7707 Joint Strike Missile (Utvikling/kvalifisering/integrasjon)

Utviklingsprosjektet for Joint Strike Missile (JSM) trinn 3, som Stortinget godkjente ved behandlingen av Innst. 278 S (2013–2014) til Prop. 98 S (2013–2014), har pågått siden høsten 2014. Utviklingen ble i all hovedsak ferdigstilt i løpet av høsten 2018, men enkelte teknologiområder i missilet vil videreutvikles og oppdateres i perioden frem til fullført integrasjon av missilet på F-35. Arbeidet med integrasjon er i gang, og det er inngått kontrakt for anskaffelse av et nødvendig antall testmissiler, som skal benyttes når det flernasjonale programkontoret nå skal gjennomføre selve integrasjonen av missilet på flyet. Ferdig integrasjon er planlagt slik at missilet er operativt på norske kampfly når F-35-systemet når full operativ evne i 2025. Parallelt med integrasjonen på flyet starter nå arbeidet med anskaffelse av JSM missiler til Forsvaret.

Formål/prosjektbetegnelse

Kostnadsramme (post 45)

Anslått utbetaling 2020 (post45)

Forventet gjenstående etter 1. jan 2020

7707 Joint Strike Missile – Utvikling trinn 2

1 266

209

7707 Joint Strike Missile – Utvikling trinn 3

4826

475

1 222

Øvrige våpenanskaffelser

Deler av våpenbeholdningen som i dag er til bruk på F-16 vil bli videreført for bruk på F-35. Dette gjelder i hovedsak luft-til-bakke-våpen som er, eller vil bli, integrert og sertifisert på F-35. I tillegg pågår en anskaffelse av kanonammunisjon, nye kortholds luft-til-luft-missiler, samt en første delbeholdning av medium rekkevidde luft-til-luft-missiler i oppbyggingen mot F-35s første operative evne. I perioden frem mot full operativ evne i 2025, vil beholdningen av medium rekkevidde luft-til-luft-missiler økes, i tillegg til anskaffelse av langtrekkende presisjonsvåpen mot sjø- og bakkemål.

Forskning og utvikling

FFI støtter Kampflyprogrammet med forskning og utvikling (FoU). En vesentlig del av FoU-aktivitetene er knyttet til gjennomføringen av materiellprosjekter samt våpen- og taktikkutvikling. Videre støtter FFI Kampflyprogrammet i utarbeidelsen av antallsanalyser og økonomiske usikkerhetsanalyser.

Industrisamarbeid i tilknytning til kampflyanskaffelsen

Regjeringen legger stor vekt på opprettholdelsen og videreutviklingen av samarbeidet mellom norsk og amerikansk industri i tilknytning til kampflyanskaffelsen. Det etablerte industrisamarbeidet skal bidra til å styrke industriens konkurranseevne, øke dens kunnskaps- og teknologibase og skape ringvirkninger til andre sektorer. Målsettingen for samarbeidet er over tid å sikre nasjonal verdiskaping i samme størrelsesorden som flyenes anskaffelseskostnad gjennom levetiden. Dette beløpet utgjør om lag halvparten av kostnadsrammen for hele kampflyanskaffelsen.

Industrisamarbeidet blant partnernasjonene har siden begynnelsen vært basert på prinsippet om best value , der industrien i partnernasjonene konkurrerer om oppdrag. Konseptet er valgt for å sikre lavest mulig levetidskostnad for F-35. Norges deltakelse i utviklingsfasen har gitt norsk industri anledning til å konkurrere om deleproduksjon til fly og motor, og har så langt gitt kontrakter til en verdi av om lag 6,7 mrd. kroner. Det foreligger fortsatt et betydelig potensial for inngåelse av nye kontrakter med de amerikanske leverandørene i takt med den økende produksjonen av fly.

Regjeringen legger stor vekt på at både JSM og APEX ( Amour Piercing Ammunition Explosive ) 25 mm kanonammunisjon blir integrert i F-35. APEX fra Nammo integreres som del av utviklingsfasen til F-35. Begge prosjektene er nasjonalt finansierte prosjekter, som forventes å innebære betydelige eksportmuligheter for norsk industri når disse er fullført og ferdig kvalifisert.

Når det gjelder understøttelse av F-35, foreligger det betydelige industrielle muligheter. Det flernasjonale programmet legger til grunn et to-nivå vedlikeholdskonsept, der partnerskapet gjennom felles industriløsninger ivaretar det vedlikeholdet Luftforsvaret ikke utfører selv. I Prop. 73 S (2011–2012) ble det redegjort for planene knyttet til logistikk og vedlikehold av F-35, noe Stortinget, gjennom sin behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), ga sin tilslutning til.

Det er et mål for regjeringen at norsk industri skal være med å konkurrere om fremtidige vedlikeholdsoppdrag i F-35 programmet. Norge ble i 2014, sammen med to andre europeiske nasjoner, utpekt til å etablere kapasitet for vedlikehold av motoren til F-35. Kongsberg Aviation Maintenance Services (tidligere AIM Norway AS) er av norske myndigheter utpekt til å etablere denne kapasiteten, og motordepotet er under etablering på Rygge. Det nye anlegget skal etter planen stå ferdig mot slutten av 2020. Vedlikeholdskapasiteten for F-35-motoren skal gradvis bygges opp i takt med økende antall operative fly globalt.

Ut over motorvedlikeholdet bygges det også opp kapasitet for å ivareta komponentvedlikehold i takt med at flyene settes inn i operativ drift. Kongsberg Defence & Aerospace og Kongsberg Aviation Maintenance Services, vant våren 2019 frem i konkurransen om vedlikehold av flere komponentgrupper for F-35. Dette viser at norsk industri har den kvalitet og kompetanse som er nødvendig for å vinne kontrakter innenfor F-35 programmet. Flere norske bedrifter forventes i fremtiden også å forestå vedlikehold av bakkeutstyr.

Norsk industris deltakelse i produksjonen av kampflyene, samt fremtidig vedlikeholdsaktivitet, vil sammen med de industrielle mulighetene som følger av APEX- og JSM-prosjektene representere betydelige muligheter for norsk industri. Det er lagt et godt grunnlag for at kampflyanskaffelsen over tid skal møte den politiske målsettingen om samlet nasjonal verdiskaping. Dette forutsetter at norsk forsvarsindustri fortsetter å være konkurransedyktig.

Det lange tidsperspektivet i en så stor anskaffelse, og konkurransen med andre lands forsvarsindustri, gjør at det fortsatt knytter seg usikkerhet til det endelige omfang av kontrakter norsk industri vil klare å konkurrere seg til.

Status i det flernasjonale samarbeidet

Det flernasjonale F-35-programmet har god fremdrift. Produksjonen av F-35 nærmer seg full produksjonsrate. Arbeidet med å videreutvikle F-35 for å holde våpensystemet oppdatert i takt med den teknologiske og operative utviklingen er i full gang. Strategien for denne videreutviklingen er betegnet Continous Capability Development and Delivery (C2D2). Hensikten med C2D2 er fortløpende å øke våpensystemets operative evne gjennom oppdateringer av program- og maskinvare.

Det er til nå levert over 450 fly til partnernasjonene USA, Australia, Storbritannia, Nederland, Italia og Norge. Partnernasjonen Danmark har besluttet å anskaffe 27 fly, og i Canada forventes nedvalgprosessen å være fullført i 2022. Japan, Israel og Sør-Korea har mottatt sine første fly som kunder utenfor partnerskapet. Mens Belgia har besluttet å anskaffe F-35, vurderer Finland, Sveits, Polen og Singapore F-35 som neste kampfly. Den store interessen for flyet vil underbygge stordriftsfordelene ved F-35 i anskaffelse og drift.

Amerikanske myndigheter besluttet i juli 2019 å suspendere Tyrkia fra det flernasjonale partnerskapet, etter at landet mottok de første leveransene av det russiske luftvernsystemet S-400. Tyrkia har planlagt anskaffelse av 100 F-35 og har industrielt vært en sentral bidragsyter til partnerskapet, blant annet gjennom deleproduksjon og vedlikeholdstjenester. De gjenværende åtte partnerne er enige om å videreføre det flernasjonale programmet i henhold til eksisterende avtale inntil en ny avtale er fremforhandlet, uten Tyrkia. Dette er nødvendig for å sikre allerede inngåtte investeringer, fremdrift i programmet og operative leveranser.

Den internasjonale interessen for de norskutviklede våpnene APEX kanonammunisjon og Joint Strike Missile (JSM) er økende. Begge våpentyper inngår i det flernasjonale integrasjonsløpet for F-35.

4.5 Investeringer i materiell og eiendom, bygg og anlegg (EBA)

Investeringene i 2020 rettes inn mot den strukturen som ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) og Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018).

For materiellinvesteringene legger regjeringen i 2020 opp til betydelige utbetalinger til nye maritime patruljefly, nye ubåter, artillerisystem og brolegger- og ingeniørpanservogner til Hæren. I tillegg fortsetter utbetalingene til viktige pågående prosjekter som kampfly, NH90-helikoptrene og nye kystvaktfartøyer.

I 2020 er det planlagt å benytte store deler av den foreslåtte bevilgningen til EBA til å gjennomføre investeringsprosjekter på Evenes, Ørland, Værnes og Haakonsvern. På flere lokasjoner gjennomføres det investeringsprosjekter for å tilfredsstille kravene i sikkerhetsloven. Investeringsprogrammet for sikring av skjermingsverdige objekter omtales senere i kapitlet under saker til informasjon.

Nye prosjekter for godkjenning vil presenteres med en kostnadsramme som inneholder alle nødvendige tiltak for å realisere prosjektets mål, uavhengig av tiltakenes finansieringskilde (kapittel og post). Det betyr at et materiellprosjekt kan inneholde ett eller flere EBA-tiltak, samtidig som EBA-prosjekter kan inneholde materiellanskaffelser.

Nye prosjekter for godkjenning

Det legges frem to nye prosjekter for godkjenning i denne proposisjonen.

Evenes – sykestue, velferd og idrett

I forbindelse med re-etableringen av Evenes flystasjon er det behov for sykestue og velferds- og idrettsfunksjoner. Flystasjonen, som tidligere mobiliseringsbase, har i dag ikke slike dedikerte kapasiteter.

Prosjektet omfatter etablering av et samlet bygg for funksjonene velferdstjeneste, undervisning, prestetjeneste, idrett, kantine og tillitsmannsordning. Prosjektet omfatter også fasiliteter for basehelsetjenesten ved Evenes gjennom etablering av sykestue med direkte tilknytning til velferdsbygget. Sykestuen er dimensjonert for å gi helsetjeneste (lege/tannlege) til vernepliktige mannskaper som tjenestegjør ved Evenes flystasjon. Videre har sykestuen akuttfunksjon for alt personell i den daglige tjenesten.

Den anbefalte kostnadsrammen for prosjektet er 332 mill. kroner, medregnet innredning, merverdiavgift, gjennomføringskostnader og usikkerhetsavsetning. Styringsrammen for prosjektet er 293 mill. kroner, medregnet innredning, merverdiavgift og gjennomføringskostnader.

Værnes – forsyningsbygg

Værnes garnison er strategisk viktig for Forsvaret i forbindelse med alliert mottak og under øvelser med våre allierte. Trøndelag heimevernsdistrikt 12 holder også til i Værnes garnison. Videre er det gjennom behandlingen av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) vedtatt at Luftforsvarets skolesenter skal lokaliseres til Værnes.

Stortinget har, gjennom behandlingen av Innst. S nr. 18 (2006–2007) til St.prp. nr. 77 (2005–2006) vedtatt at Norge skal drifte forhåndslagre for Amerikas forente stater (MC PP-N-programmet). Administrasjonen av disse lagrene gjøres i dag av Forsvarets logistikkorganisasjon fra et bygg i Trondheim som er avhendet. Bygget leies tilbake for en tidsavgrenset periode, men det er behov for et nytt forsyningsbygg når leieavtalen utløper.

Eksisterende bygg og anlegg ved Værnes garnison er ikke egnet til å drifte forsyningsvirksomheten for region Midt-Norge. Et nytt forsyningsbygg vil legge til rette for en fremtidsrettet effektiv logistikktjeneste som støtter opp under den operative virksomheten i hele regionen. Det nye forsyningsbygget skal blant annet inneholde forsyningslager, depoter og administrasjonslokaler.

Den anbefalte kostnadsrammen for prosjektet er 338 mill. kroner, medregnet innredning, merverdiavgift, gjennomføringskostnader og usikkerhetsavsetning. Prosjektets styringsramme er 308 mill. kroner, medregnet innredning, merverdiavgift og gjennomføringskostnader.

Godkjenning av endring av omfang og kostnadsrammer

Det legges frem forslag om endring av kostnadsramme for ett prosjekt i denne proposisjonen.

Eggemoen – nytt bygg for Forsvarets satellittstasjon

Prosjektet for nytt bygg for Forsvarets satellittstasjon på Eggemoen ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017– 2018). Prosjektets kostnadsramme og styringsramme, justert til 2020-kroner, er henholdsvis 238 mill. kroner og 214 mill. kroner medregnet innredning, merverdiavgift, gjennomføringskostnader og usikkerhetsavsetning.

Prosjektet omfatter et administrasjonsbygg, nytt teknisk bygg, etablering av ny teknisk infrastruktur for antenner og tiltak for å ivareta grunnsikringen av objektet. Hensikten med prosjektet er å utvide og oppgradere satellittstasjonen, som er viktig for å opprettholde Forsvarets operative evne.

Forsvarsbygg har gjennomført konkurranser for entrepriseanskaffelser. Basert på resultatet av konkurransene er det synliggjort behov for økt kostnadsramme for prosjektet. Årsaken til at kostnadsrammen må økes er at det i detaljprosjekteringen har vist seg at det er behov for økt kapasitet på nødvendig infrastruktur for å tilfredsstille krav til installasjoner i prosjektet. Videre er prisnivået i flere tekniske fagkategorier og til felleskostnader høyere enn det som var lagt til grunn i forprosjektet, og det har vært økte kostnader til prosjektering blant annet på grunn av sikkerhetskrav.

Det er vurdert kutt i prosjektet, og administrasjonsbygget reduseres ved at areal som er knyttet til kontorplasser, garderobe, kjøkken og møterom tas ut av prosjektet. Det er likevel ikke mulig å redusere kostnadene slik at prosjektet kan gjennomføres innenfor gjeldende kostnadsramme, og samtidig få tilstrekkelig operativ nytte av tiltaket. Det anbefales at prosjektet videreføres innenfor en ny kostnadsramme på 300 mill. kroner medregnet innredning, merverdiavgift, gjennomføringskostnader og usikkerhetsavsetning. Prosjektets styringsramme er 275 mill. kroner.

Kategori 1-prosjekter

Materiellprosjekter – status og fremdrift

Tabell 4.3 Kategori 1-prosjekter innenfor materiell

Formål/prosjektnavn

Kostnads-ramme

Anslått utbetaling 2020

Forventet gjenstående etter 2020

2047

Videreføring av MPA- og ISR-kapasitet

10 722

182

7 403

2078

Sensorer for militær luftromsovervåking

8 218

68

8 161

2513

Logistikk- og støttefartøy

2 366

25

252

2559

Landbasert transportstøtte

2 049

1

2 048

4018

Hånd- og avdelingsvåpen

629

294

210

4019

Bekledning og beskyttelse

823

5

762

5044

Feltvogner til Heimevernet

575

285

128

5045

Broleggerpanservogn

756

22

695

5049

Ingeniørpanservogn

748

95

451

5436

Kampvogner til Hæren

11 242

113

922

5439

Landbasert, indirekte ildstøtte

2 342

0

1 454

5447

Artillerisystem 155 mm

3 400

1 366

924

5475

Elektroniske mottiltak

573

19

537

6086

AEGIS COTS Baseline update

1 396

194

265

6192

Oppgradering av luftvernmissil til Fridtjof Nansen-klasse fregatter

2 128

378

854

6345

Videre oppdatering av Ula-klasse ubåter

1 643

66

120

6346

Nye ubåter

44 050

2 361

41 557

6370

Mellomløsning Ula-klassen

593

91

261

6401

Erstatning av Stingray Mod 0

2 172

5

804

6615

Nye kystvaktfartøyer

7 109

566

5 419

7628

Kampluftvern til Hæren

1 009

207

622

7660

Helikopter til fregatt og kystvakt

8 203

1 811

889

7806

Nye transportfly – anskaffelse

5 775

0

1 151

8164

Modernisering av kryptoløsninger

674

57

617

2047 Videreføring av MPA- og ISR-kapasitet

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 127 S (2016–2017) til Prop. 27 S (2016–2017). Prosjektet skal anskaffe fem nye maritime patruljefly av typen P-8A Poseidon i forbindelse med utfasing av dagens P-3 Orion og DA-20 Jet Falcon. Kapasiteten maritime patruljefly ble besluttet videreført ved Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016). Forsvarsmateriell inngikk avtale om anskaffelse av fly med amerikanske myndigheter gjennom Foreign Military Sales -avtaleverket i mars 2017. Første fly blir levert i 2022, og det siste flyet blir levert i 2023. Forsvarsmateriell inngikk avtale, gjennom samme avtaleverk med amerikanske myndigheter, om anskaffelse av antiubåtvåpen i april 2019.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme over kapittel 1760 er 10 722 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. I tillegg vil en del av kostnadene bli belastet kapittel 1735.

2078 Sensorer for militær luftromsovervåking

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Prosjektet skal anskaffe åtte nye sensorer for overvåking av norsk og nærliggende luftrom. To av de nye sensorene vil være flyttbare. De eksisterende radarene som blir erstattet vil bli nedlagt så snart nye sensorer er operative. Prosjektet skal også anskaffe nødvendig eiendom, bygg og anlegg (EBA) med tilhørende infrastruktur (f.eks. vei, kraft og IKT) til stasjonene hvor sensorene plasseres, samt tre regionale vedlikeholdssentre (Rygge, Ørlandet og Sørreisa). Det planlegges med leveranser i prosjektet i perioden 2025–2029.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme for både materiell- og EBA-prosjektet er 8 218 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Kostnadsrammen er nedjustert som følge av en feil ved beregningen av prosjektets merverdiavgiftsandel.

2513 Logistikk- og støttefartøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009). Prosjektet omfatter anskaffelse av et nytt logistikk- og støttefartøy til understøttelse av Forsvarets maritime kapasiteter. Dette vil gi betydelig økt operativ tilgjengelighet og evne til tilstedeværelse over tid. Fartøyet skal også kunne understøtte andre avdelinger i Forsvaret og samfunnet for øvrig i beredskapssammenheng. Fartøyet vil inngå som en viktig plattform i et moderne og alliansetilpasset forsvar.

Byggingen av det nye logistikk- og støttefartøyet, KNM Maud, ble ferdigstilt høsten 2018, og fartøyet er overlevert til Sjøforsvaret. Fartøyet ankom Norge vinteren 2019, og skal gjennomgå en periode med teknisk og operativ innfasing i Sjøforsvarets struktur før fartøyet er planlagt klar for operasjoner i løpet av 2020.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 2 366 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

2559 Landbasert transportstøtte

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Forsvaret anskaffet om lag 2 000 Scania lastevogner i flere varianter i perioden 1987–1996, og vognene nærmer seg slutten på sin tekniske levetid. Gjennom prosjektet skal det anskaffes nye lastevogner som erstatning for Scania-lastevognene. Innenfor sine fullmakter har Forsvarsdepartementet tidligere godkjent anskaffelser av de 125 høyest prioriterte lastevognene i ulike varianter. Disse lastevognvariantene anskaffes gjennom avrop på en felles norsk-svensk rammeavtale inngått med det tyske selskapet Rheinmetal M.A.N. Military Vehicles. Den samme rammeavtalen ligger også til grunn ved anskaffelsene i prosjekt 2559. Prosjektet skal anskaffe om lag 290 nye lastevogner i ulike versjoner, og samtidig skal om lag 500 av de beste Scaniavognene levetidsforlenges.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 2 049 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

4018 Hånd- og avdelingsvåpen

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Forsvaret startet en moderniseringsprosess for hånd- og avdelingsvåpen i 2007. Prosjektet omfatter anskaffelse av avdelingsvåpen, og er i hovedsak en erstatning av dagens våpensystemer. Det vil anskaffes nye mitraljøser, maskingevær og et enhetlig øvingssystem til rekylfri kanon. Leveranser er planlagt innen 2025. Dette vil bidra til å gi Forsvaret økt operativ evne og beskyttelse for personellet i operasjoner.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 629 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

4019 Bekledning og beskyttelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å erstatte og videreutvikle beklednings- og beskyttelsesmateriell til militært personell i alle forsvarsgrenene og for Heimevernets innsatsstyrker. Det grunnleggende operative behovet er at Forsvaret har materiell som gir personellet tilstrekkelig stridsutholdenhet, stridseffektivitet, overlevelsesevne, mobilitet og beskyttelse mot ytre påvirkninger og trusler fra miljøet under alle operative forhold. Videre skal materiellet gi økt beskyttelse ved forbedret kamuflasje, og det skal gi personellet forbedret beskyttelse av syn og hørsel. Prosjektet gjennomføres i perioden 2014–2024.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 823 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

5044 Feltvogner til Heimevernet

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2015–2016) til Prop. 1 S (2015–2016). Prosjektet skal tilføre Heimevernet (HV) et større antall upansrede feltvogner og tilhengere for økt laste- og transportkapasitet. HV har et landsdekkende og territorielt ansvar med hovedoppgaver innenfor vakthold og sikring av militære og sivile objekter. HV skal være tilgjengelig på kort varsel, slik at enheter med god lokalkjennskap kan løse rene militære oppdrag, eller på anmodning støtte det sivile samfunn ved ulykker og større hendelser. HV-områdene må følgelig være organisert, utrustet og trent for slike oppdrag. Tilgang til relevante kjøretøyer gir økt mobilitet, og er en viktig forutsetning for oppdragsløsningen.

HV benytter i dag upansrede feltvogner av typen Mercedes-Benz i kombinasjon med innleie av sivile kjøretøyer. Feltvognene har vært benyttet i Forsvaret siden 1980-tallet, og har redusert nytteverdi på grunn av stor slitasje over mange år. Kjøretøyene har passert beregnet levetid, og i tillegg er flere grunnleggende sikkerhetsmessige krav ikke tilfredsstilt. På grunn av kjøretøyenes alder er det en rekke komponenter som ikke lenger serieproduseres, og som dermed øker vedlikeholdsutgiftene.

Det er behov for å erstatte den fleksible transportkapasiteten som feltvognene gir. Formålet med prosjektet er å anskaffe om lag 360 kjøretøyer for bruk med vanlig personbilførerkort, samt et antall tilhengere. Rammeavtale for anskaffelsen er inngått. For å søke å redusere logistikk- og driftsutgiftene planlegges det anskaffet kommersielt tilgjengelige kjøretøyer og tilhengere som kan vedlikeholdes ved sivile verksteder i det enkelte HV-distrikt.

Med nye kjøretøyer vil HV få tilgang til en transportkapasitet som gir høyere driftssikkerhet, moderne sikkerhetsløsninger for personellet i kjøretøyet og tilfredsstillende fremkommelighet. Leveransene planlegges avsluttet innen utgangen av 2020.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 575 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5045 Broleggerpanservogn

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Gjennom Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), ble det besluttet at Hæren også i fremtiden skal ha en moderne stridsvognkapasitet som et viktig element i den mekaniserte strukturen. En mekanisert struktur er imidlertid helt avhengig av en rekke støttekjøretøyer for å sikre gjennomføringen av operasjonene. Det innebærer bergingspanservogn, broleggerpanservogn og ingeniørpanservogn.

Prosjektet skal tilføre Hæren seks broleggerpanservogner på et moderne Leopard 2-chassis, samt nødvendig materiell for logistikk og utdanning. De eksisterende broene av typen Leguan som blir benyttet på dagens Leopard 1-vogner vil bli videreført da de tidligere er levetidsforlenget. Levering er planlagt i perioden 2021–2023.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme 756 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5049 Ingeniørpanservogn

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Gjennom Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), ble det besluttet at Hæren også i fremtiden skal ha en moderne stridsvognkapasitet som et viktig element i den mekaniserte strukturen. En mekanisert struktur er imidlertid helt avhengig av en rekke støttekjøretøy for å sikre gjennomføringen av operasjonene. Det innebærer bergingspanservogn, broleggerpanservogn og ingeniørpanservogn.

Prosjektet skal tilføre Hæren seks ingeniørpanservogner på et moderne Leopard 2-chassis, samt nødvendig materiell for logistikk og utdanning. Levering er planlagt i perioden 2021–2023.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 748 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5050 Hovedkampsystem Leopard 2

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015). Prosjektet skal tilføre Hæren 36 oppgraderte stridsvogner av typen Leopard 2. I tillegg skal prosjektet levere to vogner for utdanning. Løsningen baseres på ombygging av eksisterende stridsvogner gjennom å videreutvikle mine- og ballistisk beskyttelse, økt ildkraft, nye sensorer og digitaliserte systemer.

Hærens Leopard 2 stridsvogner vil, uten oppgradering, nå sin tekniske levealder rundt 2020. En rekke av delsystemene i vognen har behov for oppgradering eller utskifting. For å kunne opprettholde stridsvognene som et effektivt og relevant våpensystem for å møte fremtidens konvensjonelle og asymmetriske trusler er modernisering helt nødvendig.

Prosjektet, slik det opprinnelig var planlagt, beskrevet over, ble vedtatt stanset gjennom behandlingen av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018). Dette var basert på faglige anbefalinger fra Landmaktutredningen, som konkluderte med at den planlagte oppgraderingen ikke ville gi tilstrekkelig kampkraft og beskyttelse sett i forhold til utviklingen i trusselen fra moderne ammunisjon og våpensystemer.

Det planlegges nå i stedet med en anskaffelse av stridsvogner fra 2025 i en prosess der flere alternativer inngår. Det vises til omtale under fremtidige prosjekter.

Det opprinnelige prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme var 3 006 mill. kroner, inkludert usikkerhetsavsetning og merverdiavgift.

Eksisterende stridsvogner vil bli gitt en levetidsforlengelse for å opprettholde kapasiteten inntil nye stridsvogner er på plass. Levetidsforlengelsen vil bli gjennomført innenfor rammene av prosjekt 5050. Kostnadsrammen for levetidsforlengelsen er beregnet til om lag 230 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, en avsetning for usikkerhet og gjennomføringskostnader. Den videre oppfølging av prosjektet vil bli gjort av Forsvarsdepartementet som et kategori 2-prosjekt, jf. beskrivelse av kategorier i pkt. 4.1.

5436 Kampvogner til Hæren

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 387 S (2011–2012) til Prop. 93 S (2011–2012). Prosjektet omfatter oppgradering og ombygging av 103 eksisterende stormpanservogner av typen CV90 i kombinasjon med nyanskaffelse av vogner. Vognene vil tilføre Hæren økt kapasitet og kampkraft, og prosjektet er viktig for den fortsatte modernisering og videreutvikling av Hæren.

Prosjektet skal i alt levere 144 CV90 i ulike versjoner: stormpanservogner, stridsledelsesvogner, stormingeniørvogner, oppklaringsvogner, multirollevogner (bombekaster og transport) og vogner for utdanningsformål. Det skal videre anskaffes blant annet fjernstyrte våpenstasjoner, kommunikasjonssystemer og ubemannede stridstekniske luft- og bakkefarkoster. Alle vogner er mottatt fra leverandøren. Prosjektet planlegges avsluttet i 2020.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 11 242 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

5439 Landbasert, indirekte ildstøtte

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009). Prosjektet omfattet anskaffelse av inntil 24 selvdrevne artilleriskyts med systemer for ammunisjonshåndtering, logistikk og en viss mengde presisjonsstyrt ammunisjon og røykammunisjon til Hæren. De nye skytsene skulle erstatte eldre artilleriskyts av typen M109G. Anskaffelsen var planlagt gjennomført i samarbeid med Sverige som hovedaktør og svenske BAE Bofors som leverandør. Leveransene var planlagt avsluttet i 2013.

På grunn av betydelige forsinkelser grunnet forhold hos leverandøren, samt kvalitetsavvik og tekniske utfordringer med skyts og ammunisjonshåndteringssystem har regjeringen tidligere besluttet å avslutte kontrakten med leverandøren. Regjeringen redegjorde for disse forholdene i blant annet Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S (2014–2015).

Sverige har valgt å gå videre med anskaffelsen og har reforhandlet kontrakten.

Prosessen mot leverandøren og svenske myndigheter når det gjelder avslutning av den norske delen av kontrakten er fullført. Det gjenstår enkelte mindre, nasjonale aktiviteter i prosjektet knyttet til ferdigstillelsen av et ildledningssystem.

Anskaffelsen av nytt artilleri gjøres i prosjekt 5447, jf. omtale under.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 2 342 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

5447 Artillerisystem 155mm

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 83 S (2017–2018) til Prop. 12 S (2017–2018). Prosjektet skal anskaffe 24 artilleriskyts med tilhørende ammunisjonskjøretøy, punktmålsammunisjon, røykammunisjon, materiell for utdanning og logistikk. Levering skal etter planen finne sted fra ultimo 2019 til 2022.

Hærens eksisterende artillerisystem av typen M109G ble anskaffet på slutten av 1960-tallet. Skytsene er vedlikeholdskrevende, lite fleksible og mindre effektive grunnet blant annet kort rekkevidde. En kontrakt med en sør-koreansk leverandør for levering av artillerisystemet K9 ble signert i 2017. Det nye systemet vil ha evne til å levere ildstøtte på avstander over 40 km på en effektiv og sikker måte.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 3 400 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5475 Elektroniske mottiltak

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017–2018). Formålet med prosjektet er å reanskaffe kapasiteten for å utføre elektroniske mottiltak (EMT). Det planlegges anskaffet et mindre antall systemer som skal monteres dels på pansrede kampstøttekjøretøyer av typen M113 F4 og dels på hjulkjøretøyer av en kommersielt tilgjengelig type. Alle systemene skal benyttes i Hæren. Anskaffelsen planlegges gjennomført i perioden 2021–2024.

Hæren har benyttet systemer for elektronisk krigføring i lang tid. Noen av systemene er fornyet gjennom mindre anskaffelser tidligere, men det gjenstår å fornye kapasiteten til å gjennomføre elektroniske mottiltak. EMT-systemer benyttes blant annet for å forstyrre en motstanders kommunikasjon, bryte motstanderens kommandokjede og forstyrre presisjonsvåpen som er avhengige av elektronisk kommunikasjon. I dagligtale omtales et slik EMT-system gjerne som et «jammesystem».

Hærens eksisterende EMT-systemer ble tatt i bruk på slutten av 1990-tallet. Systemene er oppsatt på beltegående kjøretøyer. Både EMT-systemene og kjøretøyene er i ferd med å nå slutten av sin tekniske og operative levetid.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 573 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

6086 AEGIS COTS Baseline Update

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å opprettholde ytelsen til Fridtjof Nansen-klassens våpensystemer ved at delsystemer eller komponenter, hvor ukurans vil kunne påvirke teknisk tilgjengelighet, skiftes ut. På denne måten sikres det at våpensystemet opprettholder sin operative og teknologiske relevans. Prosjektet skal oppdatere programvare og prosessorkraft, samt gjenanskaffe komponenter.

Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015) at prosjektets omfang skulle økes til å omfatte restaktiviteter fra prosjekt 6088 Nye fregatter. Prosjektet omfatter aktiviteter knyttet til klargjøring for helikopter, kommunikasjonssystemer, styre- og fremdriftssystem, radarsystem, sensorsystem og elektrisk anlegg. Alle aktivitetene er igangsatt. For å oppnå mest mulig operativ tilgjengelighet for fregattene gjennomføres leveransene i hovedsak i forbindelse med hovedvedlikehold. Leveransene forventes ferdigstilt i perioden frem til 2025. Helikoptertilpasning på siste fregatt er planlagt fullført i 2023. Leveransen av kommunikasjonssystemer vil trekke ut i tid til 2025 grunnet utfordringer med tidligere leverandør.

Havariet av KNM Helge Ingstad, og beslutningen om å ikke reparere fartøyet, vil kunne få følger for omfanget i dette prosjektet. Det er foreløpig ikke klart hvordan prosjektet påvirkes av havariet med KNM Helge Ingstad. Stortinget vil bli informert på egnet måte når dette er avklart.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er på 1 396 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

6192 Oppgradering av luftvernmissil til Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 234 S (2013–2014) til Prop. 84 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å oppgradere Evolved Sea-Sparrow Missile (ESSM) for å forlenge levetiden til systemet, slik at behovet for beskyttelse mot kjente lufttrusler for fregattene ivaretas. Kravene til ESSM ble utviklet på 1990-tallet. Fremtidige, nye og endrede trusler gjør at det er behov for oppdateringer og videreutvikling av luftvernmissilsystemets ytelse og kapasitet. Oppdateringen og videreutviklingen av ESSM gjennomføres i et NATO-samarbeidsprosjekt, NATO Sea-Sparrow Project , som Norge deltar i. Prosjektet består i hovedsak av tre tiltak: 1) Deltakelse i utviklingen av missilet, 2) Anskaffelse av nye missiler av typen ESSM Block 2 og 3) Tilpasning av fregattenes våpensystem til de nye missilene og forlengelse av levetiden på eksisterende missiler av typen ESSM Block 1. Anskaffelsen og innfasingen av missilene er planlagt til perioden 2021–2025. Fregattene skal i prosjekt 6096 MLU fregatt, planlagt i perioden 2024–2028, gjennomgå en omfattende oppgradering og levetidsforlengelse. Dette tiltaket omfatter også en større oppgradering av fartøyenes kommando- og kontrollsystem og tilpasning til våpensystemene. Omfanget i prosjekt 6192 er i 2019 justert for å ta hensyn til dette og sikre en kostnadseffektiv helhetlig tilpasning til nye ESSM Block 2 missiler. Det er foreløpig ikke klart hvordan prosjektet påvirkes av havariet med KNM Helge Ingstad. Stortinget vil bli informert på egnet måte når dette er avklart.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er på 2 128 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

6345 Videre oppdatering av Ula-klasse ubåter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008–2009) til St.prp. nr. 1 (2008–2009), og omfatter oppdatering og oppgradering av sensor- og våpensystemer på Ula-klasse ubåter. Prosjektet skal forbedre sikkerheten under dykking, navigasjonssikkerheten og sikkerheten om bord generelt, slik at nasjonale og internasjonale regelverk og sentrale NATO-krav oppfylles. Prosjektet ble startet opp i 2010 og er planlagt forlenget ett år med ferdigstillelse i 2021. Forlengelsen skyldes justering av pågående kontrakter som følge av høyt aktivitetsnivå og lavere tilgjengelighet på fartøyer for prosjektet.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 1 643 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

6346 Nye ubåter

Prosjektet for nye ubåter ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye ubåter.

Norge og Tyskland har inngått et omfattende, strategisk maritimt materiellsamarbeid, som omfatter nye ubåter, missiler, marine til marine samarbeid, forsknings- og utviklingssamarbeid samt industrisamarbeid. Samarbeidet med Tyskland preges av åpenhet og gjensidig tillit. Avtaleverk er på plass, og det er etablert gode arbeidsprosesser på tvers av landegrensene, der ulike prosjekt- og fagmiljøer jobber tett sammen for å skape felles resultater.

Den kommersielle prosessen mot hovedleverandøren av de nye ubåtene, tyske Thyssen Krupp Marine Systems (tkMS), pågår. Anskaffelsen og produksjonen vil bli samordnet for å oppnå stordriftsfordeler og synergier, og for å sikre identisk konfigurasjon på ubåtene. I tillegg til selve anskaffelsen av identiske ubåter, vil ubåtsamarbeidet med Tyskland omfatte utdanning, trening, vedlikehold, levetidsunderstøttelse, reservedeler, oppdateringer og oppgraderinger.

Leverandørens tilbud ble fremsendt til de norske og tyske anskaffelsesorganisasjonene i oktober 2018. En grundig evaluering av tilbudet viste at det ikke møtte norske og tyske krav. Basert på gjennomførte avklaringsmøter mellom partene sendte leverandøren et nytt oppdatert tilbud i slutten av juli 2019. Den foreløpige evalueringen har identifisert det som hensiktsmessig at partene bruker noe mer tid enn opprinnelig planlagt for å komme frem til en avtale, som kan ivareta Norges behov innenfor de helhetlige rammene som er satt for ubåtprosjektet. Leveransen av første ubåt var planlagt mot slutten av 2026. Denne tidsplanen blir sannsynligvis påvirket av den nåværende situasjonen, og ny tidsplan vil bli fastsatt gjennom de forestående kontraktsforhandlingene.

Ula-klassen er planlagt redusert fra seks til fire fartøyer fra 2022 for å sikre operative ubåter frem mot 2028, inntil de nye ubåtene kan overta, jf. Prop. 151 S (2015–2016). Studiene som lå til grunn for denne vurderingen var fra 2014. Nå, fem år senere, og etter gjennomførte oppdateringsprosjekter på Ula-klassen, har man et noe bedre vurderingsgrunnlag for å anslå den potensielle levetiden til Ula-klassen. Foreløpige studier indikerer at, dersom nødvendige tiltak gjennomføres tidlig, er det mulig å utvide levetiden til Ula-klassen i et begrenset omfang. Dermed vil Norge kunne beholde et antall operative ubåter, selv om de nye ubåtene blir noe forsinket.

Arbeidet med å få på plass en ny og forbedret ubåtkapasitet gis stor prioritet, både på norsk og tysk side, med sikte på i størst mulig grad å minimere forsinkelser i prosjektet. Regjeringen vil holde Stortinget informert om den videre fremdriften i prosjektet.

Det strategiske partnerskapet med Tyskland omfatter også industrisamarbeid. Samarbeidet er positivt for høyteknologisk kompetanseutvikling i Norge, og for eksportpotensialet til norskutviklede produkter. Primærfokus er samarbeid om videreutvikling av missiler og missilteknologi, samt om kampledelsessystem til de nye norske og tyske ubåtene. Samarbeidet bidrar til å åpne opp det tyske markedet for en rekke norske forsvarsbedrifter, og inngåelse av forpliktende industriavtaler er en forutsetning for at ubåtkontrakten skal signeres.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 44 050 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

6370 Mellomløsning Ula-klasse ubåter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015), og omfatter oppdateringer og utskifting av ukurante deler og anskaffelse av flere reservedeler til systemene om bord på fire Ula-klasse ubåter. Dette gjøres for å kunne holde ubåtene teknisk tilgjengelige frem til ny ubåtkapasitet innføres. Mellomløsningen bidrar til at Norge opprettholder en kontinuerlig ubåtkapasitet, og legger til rette for innføring av en ny kapasitet.

Prosjektet omfatter en oppdatering av fire av dagens seks Ula-klasse ubåter. De to øvrige ubåtene planlegges faset ut fra om lag 2022. De fire oppdaterte ubåtene planlegges å være i drift til disse gradvis blir erstattet med nye ubåter.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 593 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

6401 Erstatning av Stingray Mod 0

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 62 (2007–2008) til St.prp. nr. 22 (2007–2008), og omfatter anskaffelse av nye lettvekttorpedoer. Torpedoene skal kunne benyttes av fregattene, NH90-helikoptre og P-3C Orion maritime patruljefly. Kontrakt ble inngått med BAE Systems i 2009, og det er også inngått en samarbeidsavtale mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og BAE Systems om vedlikehold og lagring av torpedoene. Samtlige torpedoer er levert, og de siste torpedoene er levert i en nyere konfigurasjon. De først leverte torpedoene vil bli oppdatert til samme nivå som de sist leverte. Videre gjenstår ferdigstillelse av våpenintegrasjon mot NH90 og nødvendig integrasjon på helikopterfartøyer før prosjektet planlegges avsluttet.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 2 172 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

6615 Nye kystvaktfartøyer

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Prosjektet ble endret ved at omfanget i tidligere prosjekt 3049 Erstatning Nordkapp-klassen ble tatt inn som en del av prosjekt 6615. Antall kystvaktfartøyer ble økt fra ett til tre fartøyer. Sammenslåingen er tidligere omtalt i Prop. 151 S (2015–2016). Revidert prosjekt med ny kostnadsramme, basert på fremforhandlet tilbud fra norsk verft, ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Formålet med prosjektet er å anskaffe tre helikopterbærende kystvaktfartøyer med godkjent isforsterket skrog (isklassing). Fartøyenes operasjonsområde skal i hovedsak være i de nordlige havområdene. Skroget på fartøyene må derfor ha en viss lengde og utforming for å oppnå god stabilitet, og fartøyene må ha evne til å operere under isforhold. Dagens Nordkapp-klasse vil nå sin tekniske levealder rundt 2020 etter om lag 40 år i operativ tjeneste.

Hovedkontrakt for tre nye kystvaktfartøyer ble i 2018 inngått med Vard Group AS, Langsten, og vil bidra til å videreutvikle nasjonal kompetanse og kapasitet innenfor den maritime næringen. I påvente av innfasing av nye fartøyer i tidsrommet 2022–2024, gjennomføres det en minimumsløsning for levetidsforlengelse av alle tre fartøyene i Nordkapp-klassen.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 7 109 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

7628 Kampluftvern

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015). Hærens luftvernsystem NALLADS ( Norwegian Army Low Level Air Defence System ) ble utfaset i 2004. Prosjekt Kampluftvern er opprettet for å etablere en evne til å forsvare Hærens manøveravdelinger mot luftangrep. Kapasiteten ble besluttet etablert ved Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Prosjektet skal etablere et kampluftvernbatteri til Hæren, og vil blant annet benytte eksisterende og allerede innarbeidede løsninger i Forsvaret. Kampluftvernbatteriet vil bestå av ulike enheter for ildledning, kortholdsluftvern, luftvern med middels lang rekkevidde og nødvendige stabsfunksjoner for ledelse og logistikk. Prosjektet gjennomføres som en rettet anskaffelse fra Kongsberg Defence & Aerospace AS. Kontraktsforhandlingene har tatt noe lenger tid enn forventet. Det planlegges å signere en kontrakt innen utgangen av 2019.

Hæren har startet forberedelser for mottak av kampluftvern. Planlagte leveranser fra prosjektet er 2019–2023, og prosjektet planlegges terminert i 2024.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 1 009 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

7660 Helikopter til fregatt og kystvakt

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001) til St.prp. nr. 1 (2000–2001). Prosjektet omfatter levering av 14 NH90-helikoptre til Kystvakten og Marinen. Kontrakt ble inngått mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og franske NATO Helicopter Industries (NHI) gjennom et felles nordisk anskaffelsesprogram, Nordic Standard Helicopter Programme (NSHP), i 2001. Helikoptrene skulle opprinnelig vært levert i perioden 2005–2008, men er vesentlig forsinket fra leverandørens side.

Forsvarsdepartementet iverksatte i 2016 særskilt oppfølging av dette prosjektet, og har stort fokus på anskaffelsen og innfasingen av NH90 i Forsvaret. Forsvarsdepartementet følger opp alle prosjektleveranser, inklusive problemstillinger knyttet til tilgjengeligheten på NH90, leveranser av helikoptre og reservedeler, vedlikehold og innfasing på fartøyer. Gjennom det siste året har hovedfokus vært på helikopterleveranser, reservedelsproblematikk og tydelig overordnet styring av innfasingen av NH90 i Forsvaret.

Forsvaret skal ha evne til å operere og løse oppdrag med NH90 både fra helikopterbærende kystvaktfartøyer og fregatter innen utgangen av 2022. Deretter vil kapasiteten bygges videre opp til å nå vedtatt ambisjonsnivå for NH90 mot midten av 2020-tallet.

Norge har mottatt seks helikoptre i en foreløpig versjon i perioden 2011–2016. I 2017 ble det første NH90 helikopteret i endelig versjon mottatt av Forsvarsmateriell. De resterende sju helikoptrene skulle etter planen mottas innen utgangen av 2019. Til tross for at Forsvarsmateriell gjennom det siste året har mottatt flere helikoptre og oppnådd en høyere leveransetakt sammenliknet med tidligere år, har leverandøren varslet noen ytterligere forsinkelser. Leveranse av det siste helikopteret forskyves til første kvartal i 2020, samt at det er varslet risiko for at også leveransen av det nest siste helikopteret vil forskyves inn i 2020. De seks helikoptrene som er levert i foreløpig versjon skal oppgraderes til endelig versjon. I løpet av 2019 skal tre helikoptre være tilbakeført til leverandøren for oppgradering. Planen er at alle helikoptrene i foreløpig versjon skal være ferdig oppgradert i løpet av 2022.

Alle tre Nordkapp-klasse kystvaktfartøyer er klargjort og godkjent for havgående operasjoner med NH90. Det siste helikopterbærende kystvaktfartøyet (KV Svalbard) er klargjort og planlegges godkjent for helikopteroperasjoner med NH90 i 2019. Helikopteroperasjoner med NH90 er iverksatt på Kystvakten, og vil gradvis øke i omfang, i takt med tilgjengelighet på operative helikoptre. Ved oppstart av flyging med NH90 til støtte for Kystvakten var det midlertidige begrensninger knyttet til helikopteroperasjoner. Disse begrensningene vil reduseres i takt med økt erfaring med bruk av NH90. Fregattene skal tilpasses, klargjøres og godkjennes for NH90-operasjoner. Arbeidet på fregattene gjennomføres samtidig med planlagte hovedoverhalinger for å oppnå størst mulig operativ tilgjengelighet med fregattene. Senest i 2022 skal Forsvaret ha evne til å løse operative oppdrag med NH90 ombord på fregattene.

De største utfordringene på kort sikt er anskaffelse og leveranse av et tilstrekkelig volum av reservedeler for å understøtte driften av NH90. Forsvaret og Forsvarsmateriell gjennomfører vurderinger vedrørende det totale behovet for reservedeler. For å løse utfordringene på kort sikt har Forsvarsdepartementet, etter anbefaling fra Forsvaret og Forsvarsmateriell, prioritert ytterligere midler til reservedelsanskaffelser innenfor prosjektets tilgjengelige styringsrammer. For å løse reservedelsutfordringer på lengre sikt vurderer Forsvarsdepartementet fortløpende behovet for å gi oppdrag om ytterligere reservedelsanskaffelser.

Reservedelsutfordringene, sammen med forskyvninger i leveransene, betyr lavere helikoptertilgjengelighet enn planlagt på kort sikt. Dette innebærer at Forsvarets evne til å produsere flytimer med NH90 i 2020 blir noe lavere enn planlagt. Denne situasjonen vil bedres når alle helikoptrene er levert og reservedelsbeholdningen er tilstrekkelig bygget opp til å understøtte planlagt drift.

I parallell med Forsvarsmateriells fokus på helikopter- og reservedelsleveranser arbeider Forsvaret med å rekruttere, utdanne og beholde flygere og teknisk personell for å operere og understøtte drift av NH90.

Forsvarets forskningsinstitutt gjennomførte i 2018 analyser som viser at det blir vesentlig dyrere å drifte NH90-helikoptrene enn forutsatt i gjeldende langtidsplan, når alle helikoptrene har kommet i endelig versjon og er faset inn etter 2022. Forsvarsdepartementet arbeider aktivt med alternative driftsmodeller for å redusere det estimerte utgiftsnivået. NH90-helikoptrene driftes i inneværende planperiode innenfor planforutsetningene som ligger til grunn for langtidsplanen. Utfordringene med hensyn til driftsutgifter vil spesielt gjøre seg gjeldende i neste planperiode, og vil bli en del av den videre langtidsplanleggingen.

Forsvarsdepartementets særskilte oppfølging av anskaffelsen og innfasingen av NH90 i Forsvaret, samt etableringen av et eget programstyre i Forsvaret og FMA, har gitt resultater gjennom bedre samordning i forsvarssektoren det siste året. Det fokuseres spesielt på tiltak for å oppnå høyest mulig helikoptertilgjengelighet gjennom anskaffelse av reservedeler og oppfølging av sluttleveranse av helikoptre i endelig versjon. Samtidig har programstyret et helhetlig fokus på innfasingen av NH90 i Forsvaret for å gi raskest mulig operativ effekt for fregattene og Kystvakten.

Stortinget har bedt regjeringen om å komme tilbake til Stortinget på egnet måte med vurderinger om alternative helikoptre kan være mer formålstjenlig for deler av Luftforsvarets behov grunnet forventede driftsutgifter og flytid. Regjeringen planlegger å komme tilbake til Stortinget med en orientering om dette arbeidet i 2020.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 8 203 mill. kroner, som er inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

7806 Nye transportfly – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007) til St.prp. nr. 78 (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye transportfly av typen C-130J. Forsvaret inngikk avtale med amerikanske myndigheter gjennom Foreign Military Sales- avtaleverket. Første fly ble levert i november 2008, andre fly i juni 2009 og de to siste sommeren 2010.

I mars 2012 styrtet et C-130J transportfly i Sverige og fem offiserer omkom. Ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2012, jf. Innst. 375 S (2011–2012) til Prop. 111 S (2011–2012), vedtok Stortinget en tilleggsfinansiering på 720,0 mill. kroner for å erstatte det havarerte flyet. Forsvaret fikk tilgang til et nytt fly som opprinnelig skulle leveres til det amerikanske luftforsvaret. Erstatningsflyet ankom Norge allerede høsten 2012.

Prosjektet var opprinnelig planlagt avsluttet i 2013, men ble videreført for å kunne ivareta nødvendige ombygginger av erstatningsflyet til norsk konfigurasjon, samt ferdigstillelse av SATCOM-installering og leveranse av nye redningsflåter. Prosjektet planlegges terminert i 2019.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er, inkludert tilleggsbevilgningen på 720 mill. kroner, 5 775 mill. kroner, som er inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

8164 Modernisering av kryptoløsninger

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Prosjektet omfatter anskaffelse av et høygradert og et lavgradert kryptosystem til forsvarssektoren. Anskaffelsen planlegges gjennomført i perioden 2020–2024.

I et moderne forsvar utveksles store mengder gradert informasjon mellom ulike systemer, og slik informasjon må beskyttes. Prosjektets hensikt er å modernisere kryptoløsningene, slik at fremtidige krav til kapasitet, beskyttelse, interoperabilitet og drift imøtekommes. Løsningene skal ivareta konfidensialitet, integritet og autentisitet for informasjonsutveksling mellom stasjonære, deployerbare og mobile enheter på alle graderingsnivåer. Systemene som tas frem vil være relevante for Forsvaret, totalforsvaret og eksport til allierte.

Det er viktig for Norge å ha nasjonal kontroll og nasjonal kompetanse innenfor kryptoteknologi, og det stilles derfor krav til norske leverandører. For høygraderte kryptoløsninger vil det bli gjennomført en direkteanskaffelse hos en norsk industripartner, da høygradert krypto er spesielt sensitivt.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 674 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Eiendom, bygg og anleggsprosjekter – status og fremdrift

Under følger oversikt over EBA-investeringsprosjekter med en kostnadsramme over 200 mill. kroner.

Tabell 4.4 EBA-prosjekter med kostnadsramme over 200 mill. kroner

Formål/Prosjektnavn

Kostnadsramme

Anslått utbetaling 2020

Forventet gjenstående etter 2020

Bardufoss – helikopterbase

548

1

0

Eggemoen – nytt bygg for Forsvarets satellittstasjon

300

35

181

Evenes – beskyttelse og sikring av basen

460

221

99

Evenes – fasiliteter for maritime patruljefly

1 842

331

932

Evenes – fasiliteter for NATOs kampflyberedskap

224

92

46

Evenes – fornyelse og oppgradering av infrastruktur

735

177

201

Evenes – nye befalsforlegninger

232

133

44

Evenes – sykestue, velferd og idrett

332

84

191

Haakonsvern – etablering av helikopterdetasjement

291

1

0

Haakonsvern – oppgradere infrastruktur og utfase fossilt brensel

680

126

430

Haakonsvern – vedlikeholdsfasilitet for nye ubåter med kaianlegg

3 381

27

2616

Haakonsvern – oppgradere utrustningskai

233

30

151

Mauken-Blåtind – sammenbinding av skytefelt

461

2

3

Værnes – lager og forsyning av flydrivstoff

360

161

0

Værnes – forsyningsbygg

338

160

143

Ørland – vedlikeholdsbygg F-35

1 482

9

0

Ørland – hovedinfrastruktur F-35

298

10

0

Ørland – ytre perimeter

509

70

88

Ørland – hovedrullebane

780

12

45

Ørland – nye hangarer for F-35

2 381

417

1

Ørland – støytiltak Forsvarets bygg på flystasjonen

232

62

59

Ørland – støyreduserende tiltak utenfor baseområdet

1 369

165

159

Ørland – tilpasning Hårberg skole og nytt idrettsbygg

280

125

99

Ørland – forsyningsbygg

229

105

49

Bardufoss – helikopterbase

Prosjektet for etablering av helikopterbase på Bardufoss ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). Prosjektet omfatter nye hangarer, administrasjonsbygg, helikopteroppstillingsplasser og nødvendige flyoperative flater på Bardufoss. Videre skal det gjennomføres tilpasningsarbeider i eksisterende hangarer.

Hovedprosjektet ble overlevert til bruker i desember 2016, og bygningen er i bruk. Arbeidene i de eksisterende byggene var ferdigstilt i 2018. Det pågår en reklamasjonssak på enkelte arbeider, og prosjektet kan ikke termineres før prosessen er fullført. Det er derfor usikkerhet om utbetalingene i 2020.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 548 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Evenes flystasjon – beskyttelse og sikring av basen

Prosjektet for beskyttelse og sikring av Evenes flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Prosjektet omfatter en rekke tiltak som samlet skal utgjøre et balansert og helhetlig sikringskonsept for Evenes flystasjon. Blant annet skal ytre område rundt basen og eksisterende adkomstområder oppgraderes. Det skal etableres et overvåkingssystem, nytt vaktbygg med kontrollområde for kjøretøy og nødvendige porter, bommer, barrierer og sperringer. Et post- og varemottak føres opp ved ytre vakt nord og en avfallsstasjon bygges i tilknytning til dette.

Det er gjennomført detaljprosjektering, og byggestart er planlagt høsten 2019. Prosjektet vil være i byggefase hele 2020 og 2021, med planlagt overlevering i 2022.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 460 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Evenes flystasjon – fasiliteter for maritime patruljefly

Prosjektet for fasiliteter for maritime patruljefly ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Byggeprosjektet omfatter etablering av en hangar med plass for tre P-8, der to plasser er knyttet til vedlikehold og én plass til vask av flyene. Videre inneholder prosjektet administrative fasiliteter, verkstedsfasiliteter for P-8 samt teknisk lager og verksted- og lagerfasiliteter for bakkeutstyr og redningsutstyr. Det skal også etableres oppstillingsplasser for P-8, plattform for lasting av ammunisjon og utendørs spyleanlegg for flyene.

Byggestart er planlagt ultimo 2019. Det er planlagt at fasilitetene kan tas i bruk høsten 2022. Det gjennomføres for tiden detaljerte analyser av byggenes plassering på flyplassen. Analysene skal avklare byggenes eventuelle innvirkning på vindforhold (turbulens) ved landing og avgang, og om det må iverksettes avbøtende tiltak. Stortinget vil på egnet måte informeres om resultatet av analysene.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 842 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Evenes flystasjon – fasiliteter for NATOs kampflyberedskap

Prosjektet for fasiliteter for NATOs kampflyberedskap (QRA) ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Prosjektet omfatter tilpasning og oppgradering av fire av de spredte kampflyhangarene som skal benyttes til oppbevaring, klargjøring og lettere vedlikehold av F-35 på QRA-beredskap. Videre blir hangar H2 tilpasset for å kunne ivareta vedlikehold av kampfly ut over normal flyklargjøring. Prosjektet vil også omfatte bygging av et vakt- og beredskapsbygg og fasiliteter for planlegging av operasjoner, trening og øving for NATOs kampflyberedskap, med tilhørende forlegning og mulighet for enkel forpleining. Som del av prosjektet vil det også bli etablert et oppfangingssystem for kampfly på rullebanen.

Det er byggestart høsten 2019, og fasilitetene skal kunne tas i bruk høsten 2021.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 224 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Evenes flystasjon – fornyelse og oppgradering av infrastruktur

Prosjektet for fornyelse og oppgradering av infrastruktur på Evenes flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Prosjektet omfatter oppgradering og økning av kapasiteten innenfor alle infrastrukturområder ved Evenes flystasjon. Tiltakene omfatter blant annet etablering av ny høyspent kraftforsyning, ny strømforsyning, nytt reservekraftanlegg, nye rør for vann og avløp, fjernvarme-/kjølerør, oppgradering av IKT-infrastrukturen på hele basen og ny adkomstvei fra administrativt område til det nye MPA-området sørvest på basen.

Byggestart var våren 2019. Det er inngått avtale med leverandør om etablering av ny høyspentlinje inn til basen. I 2020 og 2021 vil prosjektet være i byggefase med planlagt overlevering primo 2022.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 735 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Evenes – nye befalsforlegninger

Prosjektet for nye befalsforlegninger på Evenes ble igangsatt etter Stortingets behandling av Innst. 7 S (2018–2019) til Prop. 1 S (2018–2019). Utbyggingen på Evenes flystasjon innebærer at forlegningskapasiteten for befal må økes for å dekke det totale behovet. Dette er planlagt gjennomført i flere byggetrinn tilpasset personellplanen ved Evenes og tilgjengelige investeringsmidler. Prosjektet omfatter etablering av 94 kvarter fordelt på to forlegningsbygg med overdekket utendørs forbindelse.

Det planlegges byggestart høsten 2019. Planlagt overlevering er første halvår 2021.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 232 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Haakonsvern – etablering av helikopterdetasjement

Prosjektet for etablering av helikopterdetasjement på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). Prosjektet omfatter nødvendige hangarer, kontorer og oppstillingsplasser for NH90 på Haakonsvern.

Prosjektet er ferdigstilt og ble overlevert til bruker i august 2016. Det er uenighet om sluttoppgjøret, og prosjektet er derfor ikke terminert. Det er usikkert om det vil påløpe utbetalinger i 2020.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 291 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Haakonsvern – oppgradering av infrastruktur og utfasing av fossilt brensel

Prosjektet for oppgradering av infrastruktur og utfasing av fossilt brensel på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Prosjektet omfatter tiltak innenfor høyspent og lavspent elektro, utskifting av vannledninger og etablering av grøfter med el-kabler og rør til fjernvarme og fjernkjøling. Forurensede masser fra grøfter leveres til godkjent mottak. Videre omfatter prosjektet utfasing av fossilt brensel ved at oljetanker og oljekjeler fjernes og erstattes med fjernvarme og fjernkjøling fra en ny energisentral basert på sjøvarme.

Det er gjennomført detaljprosjektering i 2019, og byggherrerigg er på plass. Det er forventet at entreprenør kontraheres senhøstes 2019. Prosjektet vil være i byggefase i 2020, og det er planlagt overlevering i 2023.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 680 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Haakonsvern – vedlikeholdsfasilitet for nye ubåter med kaianlegg

Prosjektet for vedlikeholdsfasiliteter for nye ubåter med tilhørende kaianlegg på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Byggeprosjektet omfatter etablering av et bygg med to vedlikeholdshaller med tilhørende verksted og lager, et administrasjonsbygg med kontor og møterom, et kaianlegg og utomhusanlegg. Kaianlegget inkluderer skipsheis og kaihus for klargjøring av ubåtene før tokt. Utomhusanleggene omfatter transportsystem for ubåtene og infrastruktur.

I 2020 vil det pågå arbeider knyttet til videre prosjektering. Forventet byggestart er i løpet av 2021, og prosjektet planlegges ferdigstilt før leveranse av nye ubåter.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 3 381 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Haakonsvern – oppgradere utrustningskai

Prosjektet for oppgradering av utrustningskai på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019).

Prosjektet omfatter oppgradering av utrustningskaia og punktvis utdyping av sjøbunnen for å oppnå nødvendig seilingsdybde. Eksisterende omformerstasjon blir oppgradert, og det blir etablert nytt omformeranlegg for landstrøm. To nye kaihus med punkter for tilknytning til blant annet vann, avløp og landstrøm vil bli etablert. Videre blir det gjennomført nødvendige tiltak for sikkerhet rundt kaia.

Arbeidene i prosjektet planlegges kontrahert primo 2020, og forventet overlevering er i 2022.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 233 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Mauken-Blåtind – sammenbinding av skytefelt

Sammenbinding og utvidelse av Mauken-Blåtind skyte- og øvingsfelt ble besluttet ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 145 (1996–1997) til St.prp. nr. 85 (1995–1996). Hensikten var å dekke Forsvarets øvingsbehov i Nord-Norge. Ved behandlingen av Innst. S. nr. 238 (1999–2000) til St.prp. nr. 58 (1999–2000) besluttet Stortinget at utbyggingen av feltet videreføres med en kostnadsramme for investering i EBA, samt grunnerverv og planarbeid. I 2006 inngikk staten og reindriftsnæringen en avtale om en ny trase og kjøp av beiterettigheter. Det reviderte prosjektet ble ved behandlingen av Innst. S. nr. 317 (2007–2008) til St.prp. nr. 55 (2007–2008) kostnadsberegnet med en ny ramme. Utbyggingen er nå ferdigstilt, men det gjenstår utbedring av vannforsyning til enkelte berørte grunneiere. Det vil derfor påløpe utbetalinger i prosjektet i 2020.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 461 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Værnes – lager og forsyning av flydrivstoff

Prosjektet for lager og forsyning av flydrivstoff på Værnes ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016– 2017). Ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2018–2019) til Prop. 1 S (2018–2019) ble prosjektets kostnadsramme endret.

Behovet for prosjektet er begrunnet med Norges forpliktelse i en avtale mellom Norge og USA om forhåndslagring og forsterkning av Norge. Denne avtalen ble inngått etter Stortingets behandling av Innst. S. nr. 18 (2006–2007) til St.prp. nr. 77 (2006–2007). I avtalen er forsyning av drivstoff en av Norges vertslandsforpliktelser.

Prosjektet omfatter etablering av tanker for flydrivstoff på en kai i Muruvik i Malvik kommune. I tillegg til tanker plassert i et oppsamlingsbasseng, omfatter prosjektet teknisk bygg med lager, verksted, pumper og reservekraft og et bygg med kaikontor. En ledning for drivstoff skal gå fra anlegget i Muruvik og inn til Værnes. Det var byggestart i prosjektet i februar 2019, og det er planlagt overlevering høsten 2020.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 360 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – vedlikeholdsbygg F-35

Prosjektet for vedlikeholdsbygg for F-35 ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015). Bygget vil inneholde fasiliteter for vedlikehold og reparasjon av flyene, samt undervisningslokaler for opplæring av verkstedpersonell på F-35. Bygget ble overlevert våren 2018, men det gjenstår mindre kompletteringsarbeider som vil pågå i 2020.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 482 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – hovedinfrastruktur F-35

Prosjektet for hovedinfrastruktur for F-35 ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015). Prosjektet omfattet høyspent kraftforsyning til basen, ny hovedinfrastruktur for vann og avløp, etablering av fjernvarme- og fjernkjølerør, IKT-infrastruktur til F-35-området og adkomstveier til F-35-området. Prosjektet er nå i hovedsak fullført, men det gjenstår blant annet noe asfalteringsarbeider ved nye bygg som ble ferdigstilt sent i 2018. Det vil derfor også bli noen mindre utbetalinger i prosjektet i 2020.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 298 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – ytre perimeter

Prosjektet for etablering av ytre perimeter ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2016–2017) til Prop. 1 S (2016–2017). Prosjektet omfatter tiltak for nødvendig grunnsikring på basen i form av forsterking av ytre perimeter, inkludert hindring av personell og kjøretøyer, overvåkingssystem for deteksjon og verifikasjon, samt nytt adgangskontrollområde for effektiv og sikker kontroll. Arbeidene gjennomføres i fem faser der tre faser ferdigstilles i 2019. Prosjektet er planlagt fullført i 2022.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 509 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – hovedrullebane

Prosjektet for forlengelse av hovedrullebanen ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2015–2016) til Prop. 1 S (2015– 2016). Prosjektet innebærer en 286 meters forlengelse av hovedrullebane og parallellrullebane ved Ørland flystasjon. Rullebanen ble tatt i bruk i 2017, men noe arbeid ble gjennomført i 2018. Prosjektet er nå i hovedsak fullført, men det gjenstår noen arbeider som vil pågå i 2020 og 2021.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 780 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – nye hangarer for F-35

Prosjektet for nye hangarer for F-35 ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet innebærer bygging av tolv hangarer, hver med plass til to F-35 kampfly og med en robust konstruksjon som gir tilstrekkelig beskyttelse mot inntrengning og ytre påvirkning. Hver hangar har rom og utstyr for klargjøring av flyene før oppdrag. Byggearbeidene startet høsten 2017. De seks første hangarene er ferdigstilt i 2019, og resterende seks er planlagt ferdige i 2020.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 381 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – støytiltak Forsvarets bygg på flystasjonen

Prosjektet for gjennomføring av støytiltak på Forsvarets egen bygningsmasse på Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet innebærer å gjennomføre støyreduserende tiltak i henhold til reguleringsplanbestemmelsene og arbeidsmiljøloven på eksisterende bygningsmasse, som skal videreføres i forbindelse med etableringen av Ørland flystasjon som Forsvarets kampflybase. Støytiltak på egen bygningsmasse startet i 2017 og er planlagt gjennomført innen utgangen av 2021.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 232 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – støyreduserende tiltak utenfor baseområdet

Prosjektet for gjennomføring av tiltak for å redusere støykonsekvensene for bygningsmasse med støyømfintlig bruksformål utenfor baseområdet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet innebærer å tilby innløsning av bygninger med støyømfintlig bruksformål i rød støysone, og å gjennomføre støyreduserende tiltak på bygningsmasse med støyømfintlig bruksformål i gul støysone innen utgangen av 2019, i henhold til reguleringsplanens bestemmelser for Ørland flystasjon. I tillegg skal eventuell bygningsmasse som innløses i rød støysone avhendes, sikres eller rives.

I hovedsak vil både innløsning og støyreduserende tiltak på boliger være gjennomført innen fristen i reguleringsplanen. Det har vært en prosess for å avklare om fritidsboliger er omfattet av reguleringsplanvedtaket. Konklusjonen er at fritidsboliger er omfattet av vedtaket, og i 2020 og 2021 vil det derfor pågå støytiltak på fritidsboliger i Ørland og Agdenes kommuner. Videre vil det i 2020 gjennomføres støytiltak på de boligene i rød støysone hvor eierne nylig har takket nei til innløsning av boligen.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 369 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – tilpasning av Hårberg skole og nytt idrettsbygg

Prosjektet for tilpasning av Hårberg skole og nytt idrettsbygg på Ørland ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Prosjektet omfatter gjenbruk av bygningene ved den gamle Hårberg skole og bygging av nytt idrettsbygg i tilknytning til denne. Velferdsbygget skal inneholde funksjoner som kantine, møterom, areal for prest og aktiviteter i forbindelse med religion og livssyn samt kontorfasiliteter. Idrettsbygget skal inneholde areal for hallidrett, styrketrening og trening av utholdenhet. Det skal også være våtrom, garderober, resepsjon og lager for utstyr.

Byggestart er planlagt ved årsskiftet 2019/2020, og prosjektet er planlagt ferdig i løpet av 2021.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 280 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – forsyningsbygg

Prosjektet for forsyningsbygg på Ørland ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Det nye forsyningsbygget vil bli etablert i forlengelsen av det allerede ferdigbygde forsyningslageret til F-35, og skal blant annet inneholde forsyningslager for intendantur, depoter og administrasjonslokale for den økte bemanningen ved flystasjonen.

Byggestart er planlagt høsten 2019, og det nye forsyningsbygget er planlagt ferdigstilt innen utgangen av 2021.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 229 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Prosjekter som er avsluttet

6300 Skjold-klasse MTB

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 11 (2003–2004) til St.prp. nr. 82 (2002–2003). Prosjektet omfatter anskaffelse av fem nye Skjold-klasse fartøyer og tilpasning av forseriefartøyet KNM Skjold, samt anskaffelse av våpensystemer og løsninger for logistikk og opplæring. Serieleveransen av de fem fartøyene ble omlag to og et halvt år forsinket på grunn av utfordringer hos leverandøren. Fartøyene var opprinnelig planlagt levert i 2008 og 2009. Forsvaret fikk kompensasjon for forsinket levering ved å motta ytelser som er av stor nytteverdi for Forsvaret og som bedrer fartøyenes operative kapasitet. Det ble levert to fartøyer i 2010, ett fartøy i 2011 og to fartøyer i 2012. Oppgraderingen av prototypefartøyet, KNM Skjold, var ferdig i 2013. Integrering av sjømålsmissil (NSM) på fartøyene er utført, og installasjon av satellittkommunikasjon (SATCOM) ble sluttført i 2014. Arbeidet med å rette opp mindre feil og mangler og garantisaker ble utført i 2016.

Prosjektet er ferdigstilt innenfor prisjustert kostnadsramme (post 45) på 6 493 mill. kroner.

7512 F-16 elektronisk krigføringsmateriell

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1997–1998) til St.prp. nr. 1 (1997–98) og omfatter elektronisk krigføringsmateriell til alle F-16 kampfly med nødvendig støtte- og kontrollsystemer. Leveranser av jammepod og opphengsmekanismer ble sluttført i 2005, styringssystemet ble levert i 2010 og missilvarslingssystem ble levert i 2014.

Prosjektet er ferdigstilt innenfor prisjustert kostnadsramme (post 45) på 1 295 mill. kroner.

Bardufoss – befalsforlegning fase 2 Rusta leir

Prosjektet for fase 2 for etablering av forlegninger for befal og vervede på Bardufoss ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2015–2016) til Prop. 1 S (2015–2016). Prosjektet omfatter etablering av 108 nye befalskvarter, fordelt på tre bygg i Rusta leir og et garasjeanlegg for parkering av kjøretøyer.

Prosjektet hadde byggestart i juli 2016, og ble overlevert til bruker i desember 2018. Prosjektet er ferdigstilt innenfor kostnadsrammen på 234 mill. kroner, og er nå under terminering.

Haakonsvern – bygg for Marinejegerkommandoen

Prosjektet for bygg for Marinejegerkommandoen på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). Det er etablert administrasjonsbygg og flerbrukshall i området rundt den gamle MTB-havnen på Haakonsvern.

Prosjektet ble i hovedsak ferdigstilt våren 2018, og prøvedrift har pågått frem til overtakelse fra entreprenør ved årsskiftet 2018/2019. Prosjektet er ferdigstilt innenfor kostnadsrammen på 325 mill. kroner, og er nå under terminering.

Setermoen – ombygging av mannskapskaserner til forlegning for befal og vervede

Stortinget ble i Prop. 1 S (2018–2019) informert om at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget dersom prosjektet for ombygging av mannskapskaserner til forlegning for befal og vervede på Setermoen ikke skal gjennomføres. Regjeringen informerte i Prop. 60 S (2018–2019) om at prosjektet er terminert.

Til informasjon

Investeringsprogrammet for sikring av skjermingsverdige objekter

Forsvarsdepartementet gjennomfører flere investeringsprosjekter hvor sikring for å tilfredsstille krav i sikkerhetsloven er inkludert. I tillegg gjennomføres et landsomfattende investeringsprogram (SVO-programmet) for å få tilfredsstillende sikring av øvrige skjermingsverdige objekter i Forsvaret. Programmet består av en rekke enkeltprosjekter som er planlagt pr. lokasjon. I programmet gjennomføres fysisk sikring av objektene, som barrierer, deteksjon og verifikasjon. Enkeltprosjektene igangsettes av Forsvarsdepartementet innenfor fullmakten til å starte opp og gjennomføre EBA-prosjekter med en kostnadsramme under 200 mill. kroner.

Forsvarsdepartementet sendte oppdrag til Forsvarsbygg om å starte planleggingen i november 2016, og det ble i 2017 satt av 450 mill. kroner til SVO-programmet. Pr. september 2019 har Forsvarsdepartementet sendt gjennomføringsoppdrag til Forsvarsbygg for prosjekter i SVO-programmet innenfor en samlet forventet sluttkostnad på i underkant av 180 mill. kroner. Basert på oppdatert prognose pr. september 2019 vil om lag 40 pst. av skjermingsverdige objekter med behov for investeringstiltak i SVO-programmet være tilfredsstillende fysisk sikret ved utgangen av 2020.

Investeringsprogrammet består av prosjekter i ulike faser. Det er derfor betydelig usikkerhet knyttet til behov, løsninger og leverandørmarked, og dermed kostnad og tidspunkt for ferdigstillelse. Det er likevel ansett at fysiske sikringstiltak på gjeldende liste over skjermingsverdige objekter kan gjennomføres innenfor avsatt ramme og innen utgangen av 2023.

Fremtidige prosjekter

6023 Videreutvikling NSM

Norge og Tyskland har innledet et strategisk samarbeid om videreutvikling av missil og missilteknologi. Norge og Tyskland gjennomfører nå en risikoreduserende fase som forberedelse til et prosjekt for videre utvikling av det norske sjømålsmissilet (NSM). Målsettingen er at dette på sikt resulterer i at marinene i Norge og Tyskland opererer identiske sjømålsmissiler. Prosjektet sees i sammenheng med øvrige deler av det bilaterale materiellsamarbeidet med Tyskland, herunder ubåtprosjektet. Videre sees prosjektet også i sammenheng med vedlikehold av eksisterende missilbeholdning, samt behovet for anskaffelse av nye missiler. Regjeringen vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med en anbefaling på et senere tidspunkt.

6025 Hovedvedlikehold NSM

Naval Strike Missile (NSM) ble introdusert i Sjøforsvaret mellom 2012 og 2017. Missilsystemet vil ha behov for et hovedvedlikehold for videre drift. Prosjektet er til vurdering, og flere alternativer vurderes. Med forbehold om nødvendig omfang kan prosjektet nå grensen for kategori 1-prosjekter, og dermed kreve godkjenning av Stortinget. Prosjektet sees i sammenheng med pågående og andre mulige, fremtidige sjømålsmissilprosjekter. Regjeringen vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med en anbefaling på et senere tidspunkt.

8043 Taktisk ledelsessystem for landdomenet

Hensikten med prosjekt 8043 Taktisk ledelsessystem for landdomenet (TLL) er at Forsvaret opprettholder, moderniserer og forbedrer sin evne til effektiv ledelse og utnyttelse av Forsvarets styrkestruktur. TLL benyttes til å lede og gjennomføre operasjoner i landdomenet i et fellesoperativt samvirke med nasjonale og allierte land-, sjø- og luftstridskrefter. TLL består av IKT-systemer med nødvendige plattformer. Disse systemene skal muliggjøre effektiv informasjonsutveksling, situasjonsforståelse og samhandling, og er en forutsetning for utøvelse av kommando og kontroll i et moderne forsvar.

Dagens TLL er i ferd med å gå ut på levetid, og har ikke de nødvendige egenskapene for å understøtte Forsvaret i fremtiden. Det er derfor behov for en omfattende fornyelse.

Basert på fremtidige behov og antatt teknologisk utvikling, anbefaler konseptuell løsning for TLL et hybridkonsept der det benyttes både tradisjonell militær teknologi og militært tilpasset kommersiell teknologi. Regjeringen godkjente anbefalt konsept for TLL 15. november 2018, og prosjektet har startet forprosjektering.

Prosjektet faller innenfor de teknologiske kompetanseområdene identifisert i nasjonal forsvarsindustriell strategi (Meld. St. 9 (2015–2016)). Det er aktuelt å etablere strategisk samarbeid mellom forsvarssektoren og forsvarsindustrien for å sikre nasjonale sikkerhetsinteresser.

Det er planlagt å legge frem prosjektet for behandling i Stortinget i budsjettproposisjonen for 2021.

9360 Fremtidig stridsvognkapasitet

Anskaffelsen av moderne stridsvogner er planlagt fra 2025 gjennom et ordinært anskaffelsesløp, i tråd med fagmilitære anbefalinger og beslutninger fattet av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Landmaktproposisjonen høsten 2017.

Forsvarsdepartementet utarbeider nå prosjektdokumentasjon for en anskaffelse av stridsvognkapasitet fra 2025. Det vurderes flere alternativer i prosjektet, både hva gjelder antall, ytelser og type. Regjeringen planlegger å fremme et anskaffelsesprosjekt for Stortingets godkjenning i 2021. Kostnadsrammen for anskaffelsen utredes gjennom prosessene som pågår, og er derfor på nåværende tidspunkt ikke fastsatt.

Eksisterende stridsvognkapasitet vil bli opprettholdt inntil en ny er på plass fra 2025. Dette gjøres i form av levetidsforlengende tiltak, f.eks. kjøp av komponenter med lang leveringstid og/eller som står i fare for å gå ut av produksjon.