6.1 Lån eller leasing av stridsvogner

Ved Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen», ble det besluttet å anskaffe en ny, moderne stridsvognkapasitet til Hæren. Stortinget ba samtidig regjeringen legge frem en sak om lån eller leasing av stridsvogner tilgjengelige fra 2019 for å oppnå en raskest mulig oppgradering av brigadens stridsvognskapasitet, jf. romertallsvedtak VII og anmodningsvedtak nr. 86 av 5. desember 2017.

Ved Stortingets behandling av Innst. 291 S (2018–2019) til Meld. St. 12 (2018–2019) «Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2017–2018», er det vist til at det ikke er lagt frem en egen sak om stridsvogner, og at komiteen avventer dette før vedtaket kvitteres ut.

Regjeringen har fulgt opp vedtaket. Det ble redegjort for lån eller leasing av stridsvogner, slik Stortinget har bedt om, i Prop. 85 S (2017–2018) «Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018» og i Prop. 1 S (2018–2019) del I, 1. Hovedmål og prioriteringer, om landmaktens videre utvikling. Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 400 S (2017–2018) eller Innst. 7 S (2018–2019).

Regjeringen har lagt til grunn at Stortinget gjennom sin behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen» sluttet seg til Hærens struktur, jf. romertallsvedtak X i Innst. 50 S (2017–2018), med de forutsetninger som er beskrevet i Prop. 2 S (2017–2018), og forutsatt regjeringens oppfølging av romertallsvedtak VII i samme innstilling, samt Stortingets behandling av denne. Når det ikke foreligger flertallsmerknader eller vedtak etter Stortingets behandling av saken i Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 7 S (2018–2019) som endrer regjeringens anbefaling, har regjeringen lagt til grunn at det ligger til regjeringens og Forsvarets fullmakter å anskaffe en moderne stridsvognskapasitet i tråd med beskrivelsene forelagt Stortinget.

Det vises også til del I, 1. Hovedmål og prioriteringer, om oppfølging av anmodningsvedtak nr. 86, samt romertallsvedtak XII.

6.2 Helhetlig vurdering av økt oppsetting av 2. bataljon

Ved Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen», ba Stortinget regjeringen innen 1. kvartal 2018 komme tilbake med en kostnadsoversikt for å beholde 2. bataljon oppsatt med minimum én stridsgruppe med ett til to kompanier med støtteelementer på Skjold. Før endelig beslutning om endret sammensetning i 2. bataljon skulle kostnadsoversikten foreligge, jf. romertallsvedtak VIII og anmodningsvedtak nr. 87 av 5. desember 2017.

Ved Stortingets behandling av Innst. 291 S (2018–2019) til Meld. St. 12 (2018–2019) «Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2017–2018» 3. juni 2019 viste kontroll- og konstitusjonskomiteen til spørsmål fra mindretallet i utenriks- og forsvarskomiteen i Innst. 7 S (2018–2019) om regjeringens fullmakt til å omgjøre 2. bataljon til å være basert på mobiliseringsdisponert personell. Komiteen finner ikke en slik hjemmel dokumentert og ber om regjeringens tilbakemelding før vedtaket eventuelt kan utkvitteres.

Regjeringen har fulgt opp vedtaket. Kostnadene ved at 2. bataljon videreføres slik Stortinget har bedt om i anmodningsvedtaket er vurdert og redegjort for i brev til Stortingets presidentskap datert 7. mars 2018, i Prop. 85 S (2017–2018) og i Prop. 1 S (2018–2019) del I, 1. Hovedmål og prioriteringer, om landmaktens videre utvikling. Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 400 S (2017–2018) og Innst. 7 S (2018–2019).

Regjeringen har lagt til grunn at Stortinget gjennom sin behandling av Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen» sluttet seg til Hærens struktur, jf. romertallsvedtak X i Innst. 50 S (2017–2018), med de forutsetninger som er beskrevet i Prop. 2 S (2017–2018), og forutsatt regjeringens oppfølging av romertallsvedtak VIII i samme innstilling og Stortingets behandling av denne. Når det ikke foreligger flertallsmerknader eller vedtak etter Stortingets behandling av saken i Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 7 S (2018–2019) som endrer regjeringens anbefaling, har regjeringen lagt til grunn at det ligger til regjeringens og Forsvarets fullmakter å gjennomføre endringen i sammensetningen og den daglige oppsettingsgraden i 2. bataljon i tråd med beskrivelsene forelagt Stortinget.

Det vises også til del I, 1. Hovedmål og prioriteringer, om oppfølging av anmodningsvedtak nr. 87, samt romertallsvedtak XII.

6.3 Helsepersonell til Forsvarets styrkestruktur

Forsvaret utdanner i all hovedsak sitt eget personell. Etaten har imidlertid behov for personell fra sivile fagområder, der sivil utdanning og arbeidserfaring er en forutsetning for å fylle en rolle i Forsvaret. Dette gjelder ulike faggrupper, og spesielt helsepersonell.

Styrkestrukturen trer i kraft ved krig eller når krig truer. Den må imidlertid øves i fredstid. Å ta helsepersonell ut fra sine funksjoner i den sivile helsetjenesten for trening og øvelser i Forsvaret, har til tider medført utfordringer knyttet til å opprettholde normal aktivitet ved avdelinger i helsetjenesten.

Det er nå etablert en ordning som vil sikre at helsepersonellets øving og trening i regi av Forsvaret ikke hindrer normal produksjon av sivile helsetjenester. Uttak av helsepersonell til Forsvaret gjennomføres i et systematisk samarbeid mellom Forsvaret og helsetjenesten for å sikre at ikke enkelte avdelinger i helsetjenesten tømmes for kritisk kompetanse.

Ordningen omfatter vernepliktig helsepersonell som disponeres i Forsvarets styrkestruktur. Den omfatter ikke tjenestepliktig personell som har inngått særskilt kontrakt om tjeneste i Forsvaret. Ordningen forutsetter et kontinuerlig samarbeid mellom Forsvaret og sivil helsetjeneste.

6.4 Utredning om Forsvarets musikk

Som oppfølging av Stortingets vedtak om å undersøke muligheten for om kommuner og fylkeskommuner kunne finansiere deler av virksomheten til Forsvarets musikk, jf. Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017), pkt. 3.25, til Prop. 151 S (2016–2017), ble det i 2017 til 2019 gjennomført en utredning om Forsvarets musikk. Arbeidet ble utført av en arbeidsgruppe ledet av Forsvarsdepartementet, og besto av representanter for Forsvarsdepartementet, Kulturdepartementet og Forsvaret.

Utredningen konkluderer med at Forsvarets musikk har betydning for Forsvaret og sivilsamfunnet. Forsvarets musikk oppfattes å representere Forsvaret på en god måte, og bidrar i tillegg til lokalt musikkliv. Fylkeskommuner og kommuner bidrar med prosjektstøtte til Forsvarets musikk, om enn i svært varierende omfang fra år til år. Utredningen har anbefalt at kommuner og fylkeskommuner ikke pålegges å bidra med driftsstøtte til Forsvarets musikk. Forsvarsministeren og kulturministeren har gitt sin tilslutning til anbefalingen. Forsvarsdepartementet legger dermed ikke opp til å gå videre i saken. Samtidig vil Forsvarets musikk fortsette å samarbeide med kommuner og fylkeskommuner om konkrete prosjekter, der finansiering også vil komme fra kommuner og fylkeskommuner. Inntektene til Forsvarets musikk vil variere, avhengig av blant annet markedet, budsjettsituasjonen for kommuner og fylkeskommuner og kapasiteten til Forsvarets musikk.

6.5 Veteranmonument

I tråd med regjeringens handlingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandstjeneste, vil et felles, nasjonalt veteranmonument for personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner for Norge, bli etablert på Akershus festning. Monumentet vil bli et viktig uttrykk for en samlende, offentlig anerkjennelse av alle som har deltatt i internasjonal tjeneste for Norge. Foruten Forsvarets veteraner, opprettes monumentet også for personell fra andre sektorer som har deltatt i internasjonal tjeneste, hovedsakelig fra justis- og utenrikssektorene. Et nasjonalt veteranmonument forventes å få stor verdi som ramme for seremonier og minnestunder. Den valgte lokaliseringen, sør på festningsplassen på Akershus festning, vil gi rom for anerkjennelse, refleksjon og ettertanke. Forsvarsbygg er gitt i oppdrag å gjennomføre prosjektet. Det skal organiseres slik at medvirkning fra interessenter blir ivaretatt, og det skal legges opp til god informasjon utad gjennom hele prosessen. Veteranmonumentet skal etter planen ferdigstilles til frigjørings- og veterandagen 8. mai i 2021.

6.6 Arbeidsgruppe for gjennomgang av erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner

Regjeringen besluttet i 2018 å nedsette en arbeidsgruppe som skal foreta en helhetlig gjennomgang og vurdering av om de allerede eksisterende erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner som har fått psykiske belastningsskader etter internasjonal tjeneste, fungerer etter intensjonen. Arbeidsgruppen skal også vurdere innretningen på klageordning for veteraner som får saken sin behandlet etter forsvarsloven § 55, i tråd med Innst. 28 S (2018–2019), til dok 8:203 S og dok 8:220 S (2018–2019). Arbeidsgruppen er bredt sammensatt, med blant annet representasjon fra arbeidstaker- og veteranorganisasjonene i Forsvaret. Arbeidsgruppen hadde sitt konstituerende møte i begynnelsen av 2019, og rapport fra arbeidet er forventet å foreligge innen utgangen av 2019. Når rapporten foreligger vil Forsvarsdepartementet vurdere anbefalingene nærmere, og iverksette nødvendige lov- og forskriftsendringer.

Det vises også til del I, 1. Hovedmål og prioriteringer, om oppfølging av anmodningsvedtak nr. 56 og nr. 57.

6.7 Utredning om styrking av rekruttering og kompetanseutvikling i Forsvaret – Svendsenutvalget

Et endret trusselbilde med skjerpede klartider og høyere krav til reaksjonsevne, tilgjengelighet og utholdenhet stiller nye krav til Forsvarets personell. Forsvaret har blant annet behov for større bredde i de ansattes kompetanse. I tillegg vil fremtidens arbeidstakere stille andre krav til arbeidsgiver enn tidligere generasjoner. Regjeringen har derfor satt ned et utvalg som skal utrede hvordan Forsvaret kan videreutvikle evnen til å rekruttere de beste og utvikle, anvende og avvikle kompetanse. Utvalget skal blant annet foreslå tiltak til hvordan Forsvaret kan samarbeide med offentlige og private aktører for å sikre tilgang på nødvendig kompetanse. Utvalget ledes av Berit Svendsen, Vipps AS, og skal levere sin rapport til Forsvarsdepartementet våren 2020.

6.8 Implementering av ny sikkerhetslov

Ny lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) ble vedtatt av Stortinget 6. mars 2018. Loven ble sanksjonert ved kgl.res. 1. juni 2018 og trådte i kraft 1. januar 2019, samtidig med fastsettelse av nye forskrifter til loven. Loven erstatter lov av 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste. Forsvarsdepartementet har igangsatt et implementeringsløp som det tas sikte på å få gjennomført i løpet av 2019. I påvente av at implementeringen sluttføres vil Forsvarsdepartementet følge de overgangsregler som er fastsatt ved kgl.res. 20. desember 2018 om Ikraftsetting av lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet med overgangsregler, fordeling av myndighet, videreføring av forskrifter m.m.

Etter den nye sikkerhetsloven skal departementene identifisere grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF) innenfor sine ansvarsområder. GNF har betydning for fastsettelse av virkeområdet til sikkerhetsloven, og utpeking av skjermingsverdige objekter, infrastruktur og informasjonssystemer. Forsvarsdepartementet sluttførte identifiseringen av GNF for forsvarssektoren 1. april 2019.

Etatene i forsvarssektoren er underlagt sikkerhetsloven i kraft av å være offentlige etater. I de tilfeller der Forsvarsdepartementet har fattet vedtak om at også andre virksomheter skal underlegges sikkerhetsloven, må Forsvarsdepartementet foreta en ny vurdering i tråd med nytt regelverk. Eventuelt nye vedtak skal fattes i løpet av 2019. I henhold til ny lov skal departementene holde oversikt over virksomheter som har avgjørende eller vesentlig betydning for GNF. Forsvarsdepartementet vil i løpet av 2019 etablere en slik oversikt, og eventuelt fatte vedtak om underleggelse av sikkerhetsloven dersom virksomheter av avgjørende betydning ikke allerede er underlagt loven.

Forsvarsdepartementet gjennomfører en årlig revisjon av forsvarssektorens skjermingsverdige objekter i slutten av hvert år. I 2019 vil revidering av skjermingsverdige objekter skje med grunnlag i nytt regelverk og i tråd med identifiserte GNF. Forsvarsdepartementet vil etablere fysisk grunnsikring av de eksisterende skjermingsverdige objektene i Forsvaret i henhold til den forserte tidsplanen som ble lagt frem i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2019, og som løper frem til og med 2023. I påvente av at den permanente sikringen skal komme på plass, har Forsvaret etablert midlertidige tiltak på 58 pst. av de objektene som er vurdert som mindre eller ikke tilfredsstillende sikret, mens det forventes at 38 pst. enten fases ut eller avklassifiseres i løpet av 2020. Det vil ikke bli prioritert ressurser til objektene som fases ut. For de resterende 4 pst. av objektene som er vurdert som mindre eller ikke tilfredsstillende sikret er det foreløpig vurdert at kostnadene ved midlertidige tiltak ikke står i et rimelig forhold til effekten som oppnås. Eventuelt nye skjermingsverdige objekter som utpekes vil måtte håndteres fortløpende. I nye investeringsprosjekter inkluderes sikring i kostnadsrammen. For eksisterende bygg, anlegg og installasjoner, som i fremtiden eventuelt vil bli utpekt, er det ikke satt av midler til sikring. Det kan derfor ikke utelukkes at det vil oppstå ytterligere investeringsbehov for sikringstiltak.

I den nye loven er begrepet skjermingsverdig infrastruktur tydeliggjort. Etatene skal i løpet av 2019 vurdere og foreslå eventuell skjermingsverdig infrastruktur i sammenheng med den årlige revisjonen av skjermingsverdige objekter. Det vil kunne være behov for investeringsmidler for å etablere sikringstiltak på fremtidig utpekt infrastruktur. Inntil denne infrastrukturen er utpekt, er det ikke mulig å anslå størrelsen på et slikt behov.

En av hovedutfordringene innenfor personellsikkerhet er knyttet til nasjonal sikkerhet i en globalisert verden. Klareringssaker hvor hovedperson eller nærstående har tilknytning til andre stater kan være utfordrende. Den nye sikkerhetsloven er innrettet slik at det gis mer fleksibilitet og handlingsrom til klareringsmyndighetene i denne type saker.

Ny sikkerhetslov utvider virkeområdet til beskyttelse av informasjonssystemer gjennom at informasjonssystemer, som i seg selv er av avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner, skal beskyttes etter loven. Etatene skal i løpet av 2019 kartlegge skjermingsverdige informasjonssystemer.

Forsvarssektoren benytter i dag en rekke IKT-systemer med varierende kompleksitet og utbredelse. Forsvaret og Forsvarsmateriell har utfordringer knyttet til å beskytte systemene som er i bruk i samsvar med lovpålagte krav. Dersom sårbarhetene i IKT-systemene utnyttes, vil det kunne få negative konsekvenser for forsvarssektorens evne til å løse sine oppgaver, særlig i øvre del av krisespekteret. Forsvarets og Forsvarsmateriells arbeid innenfor informasjonssikkerhet er blitt særskilt fulgt opp i planperioden 2017–2020, herunder har etatene utarbeidet en handlingsplan for å forbedre sikkerheten i IKT-porteføljen. Pågående prosesser og planlagte tiltak vil bidra til å forbedre situasjonen, men det vil ta tid før statusen er tilfredsstillende.

Investeringsporteføljen innenfor informasjonsinfrastrukturområdet er et prioritert satsingsområde i gjeldende langtidsplan. Det skal blant annet fremskaffes og realiseres en fremtidsrettet og sikker IKT-plattform. Gjennom prosjektet «varslingssystem for digital infrastruktur» skal også Forsvarets evne til å avdekke hendelser i Forsvarets egne informasjonssystemer forbedres.

Den pågående moderniseringen og omstruktureringen av cyber- og IKT-virksomheten i forsvarssektoren skal bidra til å tydeliggjøre delegering av myndighet og ansvar til etatene innenfor rammene av en helhetlig styringsmodell.