Prop. 1 S

(2019–2020)

3.1 DSB

3.1.1 Nødmeldingssentralar

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt dokumenterte i 2014 at det er lønnsamt å redusere talet på sentralar i kvar etat og i størst mogleg grad lokalisere desse saman. Felles geografiske verkeområde har praktiske og beredskapsmessige fordelar og vil kunne leggje til rette for meir effektiv handtering av hendingar og færre feil og mistydingar i samvirket mellom etatane. Fleire av operasjonssentralane i politiet og 110-sentralane i brannvesenet er derfor i ferd med å bli lokaliserte vegg i vegg i dei nye politidistrikta, som har samanfallande geografiske grenser med 110-regionane. Det blir òg lagt til rette for at AMK-sentralane til helsetenestene kan bli plasserte same stad på eit seinare tidspunkt, dersom dei sjølv ønskjer det. Det er gjennomført samlokaliseringar mellom politi og brannvesen i Hamar, Ålesund, Bodø (der også helse er med) Ski og Tønsberg. Det er òg i gang prosessar for å leggje til rette for samlokalisering i Tromsø og Kirkenes. Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) skal i samarbeid med Politidirektoratet utarbeide ein plan for samlokalisering i attståande regionar/politidistrikt.

3.2 Politiet

3.2.1 Digitalisering i politiet

Utviklinga av IKT-løysingane i politiet har vore prega av at større og mindre funksjonelle behov har blitt løyste ved at ein har vidareutvikla eksisterande applikasjonar, eller ved at ein har etablert nye enkeltløysingar. Dette har ført til at politiet har eit fragmentert informasjons-, applikasjons- og infrastrukturlandskap som ikkje støtter korkje dagens eller morgondagens behov. Mange av dei sentrale IKT-løysningane i politiet er utvikla på 1970- og 1980-tallet og er umoderne. Løysingane er komplekse og arbeidskrevjande å vedlikehalde, og politiet har derfor måtte prioritere å redusere sårbarheiter og forbetre tryggleiken. Viser til pkt. 6 under programkategori 06.40 i Del II for arbeid med IKT-tryggleik. Det er utfordrande for politiet å halde tritt med teknologiutviklinga pga. stort etterslep på investeringar, noko som fører til høge drifts- og forvaltningskostnadar knytte til eksisterande IKT-system. Trass i umoderne løysingar er politiet avhengig av løysingane for å utføre samfunnsoppdraget. Ressursane blir derfor nytta til vedlikehald av dei gamle løysingane samstundes som ein utviklar og investerer i nye løysingar. Fram til etterslepet er tatt inn, vil umoderne løysingar gjere effektivisering av politiets oppgåveløysing krevjande.

Utgifter til IKT i politiet utgjer litt over 10 pst. av budsjettet til etaten. Politiet har mange, ueinsarta og kompliserte oppgåver, så det er ikkje unaturleg at det kostar å halde etaten med løysingar. Det er likevel mogleg å nytte ressursane smartare slik at politiet får meir att for pengane, men det vil vere krevjande å ta igjen etterslepet som har opparbeidd seg, innanfor rimeleg tid, samstundes som dei gamle systema må vere tilgjengelege. Politidirektoratet har samla strategiske endringsinitiativ på IKT-område i ein utviklingsportefølje, som er finansiert gjennom avsetting frå eige ramme, øyremerkte midlar samt midlar frå EUs indre tryggleiksfond.

Justis- og innvandringsministeren og Politidirektøren har bestemt at det skal setjast i gang ein ekstern gjennomgang av prosjektportefølja i Politidirektoratet. Dette skal bidra til ein effektiv og god gjennomføring av utviklingsprosjekta.

3.2.2 Byggjesaker i politiet

Krav til politibygg

Det er nødvendig med funksjonelle og effektive politibygg som støttar verksemda og samfunnsoppdraget i politiet. Mange krav til utforming av politibygg er kostnadsdrivande. For at dei samla ressursane alltid skal nyttast mest mogleg effektivt, vil det derfor kontinuerleg vere behov for å vurdere moglegheiter for å effektivisere og redusere kostnadar knytte til eigedom og bygg i politiet.

Departementet har bedt Politidirektoratet om å utvikle eit standardkonsept for politibygg. Det skal utviklast standardar som definerer krav til funksjonar, areal og tryggleik for politibygg. Krav til politibygg må setjast ut frå ei verdivurdering opp mot gjeldande lover og regelverk. Moglegheiter for effektivisering og reduksjon av kostnader til bygg og eigedom i politiet vil bli følgde opp i det vidare arbeidet med å vidareutvikle eigedomsmassen i politiet.

Politihus i Bergen

Kvalitetssikringa for politihuset i Bergen er førebels stilt i bero fram til utreiinga er oppdatert med dei nye tryggingskrava, jamfør ny tryggingslov og forskrift om objektsikring. Den eksterne kvalitetssikringa vil starte opp att i 2020 når oppdateringar i utreiinga er gjennomførte. Departementet vil då også få svar på om Nygårdstangen er eigna for eit nytt politihus eller om ei anna løysing er eit betre alternativ.

Politihus i Oslo

Oslo politihus på Grønland er nedslite, og departementet har fått utarbeidd ei konseptvalutgreiing som no er til ekstern kvalitetssikring trinn éin i KS1. Ny tryggingslov og forskrift om objektsikring har medført at det må gjerast oppdateringar i utreiinga, og det blir teke sikte på at sjølve konseptvalet vil vere ferdig kvalitetsikra i løpet av 2020.

3.2.3 Bemanninga i politi- og lensmannsetaten

Regjeringa har ei målsetjing om å nå to polititenestepersonar per 1 000 innbyggjarar på nasjonalt nivå i løpet av 2020. I perioden 31. desember 2013 til 31. mars 2019 har bemanninga i politiet auka med over 2 800 årsverk, der over 1 650 er politiårsverk. Av politiårsverka har over 1 450 kome i politidistrikta. Politidekninga har auka frå 1,71 i fjerde kvartal 2013 til 1,95 i første kvartal 2019, og med budsjettforslaget for 2020 legg regjeringa til rette for at målet om 2 politiårsverk per 1 000 innbyggjarar på nasjonalt plan vil bli nådd i løpet av 2020. Fordelinga mellom stillingskategoriane politi, juristar og sivile per politidistrikt kjem fram av tabell 3.1.

Tabell 3.1 Bemanningsutvikling i politiet

31.12.2013

31.03.2019

Endring 2013–2019

Distrikt/særorgan

Politi

Juristar

Sivile

Sum alle

Politi

Juristar

Sivile

Sum alle

Politi

Juristar

Sivile

Sum alle

Oslo pd

1 855

138

821

2 814

2 214

189

831

3 234

359

51

10

420

Øst pd

979

87

506

1 572

1 166

119

560

1 844

187

32

54

272

Innlandet pd

484

38

238

760

602

40

246

889

118

2

8

129

Sør-Øst pd

999

91

420

1 510

1 078

101

397

1 576

79

10

-23

66

Agder pd

410

31

155

595

481

39

162

682

71

8

7

87

Sør-Vest pd

656

70

305

1 031

855

80

324

1 258

199

10

19

227

Vest pd

770

58

352

1 180

860

79

342

1 281

90

21

-10

101

Møre og Romsdal pd

311

23

145

479

392

29

128

549

81

6

-17

70

Trøndelag pd

602

45

247

894

714

55

262

1 031

112

10

15

137

Nordland pd

362

33

173

568

419

40

154

613

57

8

-19

46

Troms pd

245

21

128

394

316

26

143

485

71

5

15

91

Finnmark pd

201

17

108

326

247

18

138

403

46

1

30

76

Sum pd

7 874

652

3 598

12 124

9 344

815

3 686

13 845

1 469

164

89

1 721

Grensekom.

5

5

0

0

5

5

0

0

0

0

NID

34

34

0

0

40

40

0

0

7

7

KRIPOS

203

17

265

485

281

22

299

602

77

5

34

117

PHS

114

4

296

414

106

3

329

438

-8

-1

32

23

Økokrim

33

34

78

145

46

32

82

160

13

-2

4

15

UP

29

1

21

50

16

2

44

62

-13

1

23

12

PFT

1

104

104

4

0

342

346

3

0

238

241

PIT

1

207

209

9

0

495

504

8

0

288

296

PU

163

6

273

442

230

19

447

696

67

13

174

254

Namsfogden i Oslo*

113

113

-113

-113

POD

30

14

154

198

54

7

260

321

24

-7

106

123

PST (DSE)

268

10

170

448

305

13

265

583

37

3

95

135

Sum POD, særorgan, PST mm.

842

86

1 715

2 643

1 051

98

2 608

3 756

209

13

892

1 114

Sum

8 716

737

5 312

14 766

10 395

913

6 293

17 601

1 679

176

981

2 835

Tabellen viser utviklinga i bemanninga i politiet frå 2013, fordelt på stillingskategoriane politi, juristar og sivile.

* Til Oslo politidistrikt frå 1.4.2017

Kilde: Politidirektoratet

Departementet understrekar samtidig at det er Politidirektoratet som tildeler midlar og politiårsverk til politidistrikta, og at det er politimeisteren i det enkelte politidistrikt som har ansvar for å disponere ressursar effektivt og etter behov.

3.3 Utlendingsforvaltninga

Utlendingsforvaltninga omfattar ei rekkje ulike verksemder som har ulike oppgåver og roller. God samhandling på tvers av dei ulike verksemdene, særleg i førstelinja, der utanrikstenesta, politiet og Utlendingsdirektoratet (UDI) inngår, saman med UNE som klageorgan, er ein føresetnad for effektivitet og brukarretting i forvaltninga. UDI har ei særleg viktig oppgåve med å utvikle fellesløysingar. Politidirektoratet (POD) har same rolle når det gjeld kjerneoppgåvene til politiet, og på ID-området har desse to etatane eit nært samarbeid om felles løysingar. Dette samarbeidet strekkjer seg òg over til mellom anna Skattedirektoratet som folkeregistermyndigheit. I etatsstyringa legg departementet derfor vekt på at etatane samordnar strategiane sine, og vidare at det er tett dialog og gjensidige tilpassingar undervegs i gjennomføringa av ulike tiltak. Dette gjeld særleg forenklings- og moderniseringsarbeidet.

3.3.1 Modernisering av IT-løysingane til utlendingsforvaltninga

Forslaget frå regjeringa om løyving på kap. 490, post 45, inneheld vidareføring av investeringsmidlar på 38,5 mill. kroner i 2020 til utvikling og modernisering av IT-løysingane til UDI. Systema til utlendingsforvaltninga vart opphavleg tekne i bruk rundt tusenårsskiftet, og ein har no utfordringar med datakvalitet, tilgangen til informasjon og tryggleiksrisiko. Gjennom arkitekturtiltaka som er planlagde, skal IT-moderniseringa leggje grunnlag for stegvis utfasing av eldre løysingar, og samstundes gi betre oversikt over og kontroll med asylsøkarar og andre tredjelandsborgarar. Vidare skal IT-moderniseringa bidra til effektivisering i forvaltninga gjennom betre funksjonell støtte og automatisering av rutinar. Dei nye løysingane bli utvikla i tråd med vedtekne prinsipp innanfor digitaliseringspolitikken.

I 2020 vil det bli ferdigutvikla ei ny systemløysing for mottaksfeltet. Dette systemet vil leggje til rette for meir effektiv bruk av mottaksplassane og betre kontroll med utbetalingar til mottak og søkarar. Systemet skal òg understøtte arbeidet med integrering og retur. Den nye mottaksløysinga vil vere basert på standard programvare/hyllevare.

Vidare vil ein utvikle løysingar for automatisert behandling av opphaldssaker. Ein stor del av desse sakene kan automatiserast heilt eller delvis og dermed frigjere saksbehandlingskapasitet. Løysinga vil leggje grunnlag for automatisering også av andre saksporteføljar.

Som klageorgan har UNE til dels eigne teknologiløysingar, samstundes som verksemda nyttar fellesløysingar i utlendingsforvaltninga. UNE vil primært tilpasse seg og ta del i det felles utviklingsløpet i utlendingsforvaltninga, og utover dette vil dei utvikle og forbetre sine eigne system på enkeltområde der dei kan hauste dei største gevinstane.

3.3.2 Meir effektiv innleiande asylsakshandsaming

UDI og POD/PU arbeider med å innføre ny saksflyt for å effektivisere asylsaksbehandlinga i den innleiande tilkomstfasen, òg medrekna innkvarteringslogistikken. I den nye saksflyten er det lagt til grunn at UDI og PU skal vere samlokaliserte på Ankomstsenter Østfold i den innleiande tilkomstfasen. Drifta ved innkomstsenteret har sidan starten seint i 2015 gitt eit godt praktisk erfaringsgrunnlag ved at ein har prøvd ut og evaluert ulike nye arbeidsmodellar, først gjennom handteringa av den store tilstrøyminga av asylsøkarar som varte ved dei første månadene etter opprettinga, og seinare i 2017 i samband med at senteret tok imot store puljar med relokaliserte asylsøkarar.

Ombyggingstiltaka og samlokaliseringa av verksemd i PU og UDI på Ankomstsenter Østfold er venta å vere fullførte i 2020. Det gjenstår monnalege delar av byggeprosjektet, jf. omtalen av forseinkingane i prosjektet under kap. 490.30, og det er derfor framleis usikkert når i 2020 etableringa av den nye asylflyten på senteret vil kunne bli fullført.

Etatane har identifisert viktige kvalitative gevinstar av å forbetre saksflyten gjennom betre samarbeid om asylsaksregistrering og innleiande asylsaksbehandling. Dei viktigaste elementa er at UDI utfører asylintervjuet og gjer fleire av vurderingane samordna med arbeidet til politiet som ein integrert del av den innleiande fasen. Eit anna viktig grep har vore å finne fram til metodar for å unngå å bruke tid på unødig lukking og opning av saker. Vidare har ein vurdert forbetringar i organisering og bruk av felles støttetenester og andrelinjeekspertise i alle delar av saksflyten.

Vidare vil samarbeidet mellom etatane føre til høgare kvalitet i saksbehandlinga, særleg knytt til tidlegare ID-avklaring og dermed fleire vedtak på riktig grunnlag. Tidlegare avklaring av identitet vil òg lette både arbeidet med å busetje personar som får innvilga opphald, og arbeidet med å returnere personar som får avslag. Ny saksflyt vil òg kunne gi kortare saksbehandlingstid, som vil redusere talet på mottaksdøgn. Vidare vil ny saksflyt redusere den samla samtaletida med søkaren og dermed òg andre følgjekostnader, som t.d. kostnader ved bruk av tolk. I ny saksflyt blir òg oppgåvene i den innleiande asylsaksbehandlinga delte på ein måte som er meir robust ved store svingingar og massetilkomstar, og slik vil ny saksflyt sikre betre tilkomstberedskap.

3.3.3 Betre ID-forvaltning

Meir utstrekt opptak og lagring av biometri til bruk i saksbehandlinga i utlendingsforvaltninga

Tilgang til biometrisk informasjon som ansiktsfoto og fingeravtrykk er sentralt for å kunne gjennomføre ei effektiv og brukarvennleg utlendingsforvaltning, og det gir myndigheitene betre føresetnader for å føre kontroll med identiteten til søkarane. Ein kan sjå på slik informasjon som faste bakgrunnsdata om søkarane. Slike data kan brukast om att til ulike formål på det vilkåret at informasjonen blir behandla på ein formålstenleg og trygg måte. Det betyr at dersom ein kan gjere større opptak av biometrisk informasjon for dei aktuelle søkargruppene for opphald i Noreg, og dersom ein kan lagre denne informasjonen over lengre tid, så vil det kunne bidra til forenklingar.

Ved søknader om visum og opphald i Noreg har fingeravtrykk tidlegare berre blitt lagra i avgrensa grad. Stortingets vedtak av 10. juni 2016 gav derimot heimel i utlendingslova til utvida nasjonal lagring og bruk av biometriske data. Ein del søkarar som skulle forlenge opphalda sine i Noreg, har måtta møte opp på nytt for å få teke fingeravtrykk hos politiet når dei har levert søknad. For mange betyr dette unødvendig ressursbruk bl.a. til reising. Høve til å samanlikne dei biometriske dataa til utlendingar over tid, som eit kontrollverkemiddel, vil redusere risiko for ID-juks på ulike vis. Dersom den same personen tidlegare har søkt andre typar løyve under andre namn/identitetar, og/eller at personar har lagt fram falske ID-dokument, kan dette bli oppdaga.

Fellesløysingane til politiet for lagring og gjenfinning av biometriske data blir vidareutvikla og gjenbrukte til dette formålet. Dette sikrar høg kvalitet og riktig tilgang til opplysningane til bruk i utlendingsforvaltninga, men òg til regulerte politiformål som nedkjemping av kriminalitet og kontroll i samband med utferding av norsk ID-kort til utlendingar, jf. lov om nasjonalt identitetskort . Slik ombruk og deling er i samsvar med digitaliseringspolitikken til regjeringa. Men gjennomføringa, som inneber behov for endringar i systema til både politiet og UDI, har vist seg å vere krevjande, og ho har teke monnaleg lengre tid enn det som har vore lagt til grunn i budsjettframlegg for Stortinget. Ferdigstillinga er no forventa først i 2020.

Betre samhandling mellom utlendingsforvaltninga og det moderniserte folkeregisteret

UDI og Skattedirektoratet har dei siste åra samarbeidd om felles løysingar for automatisk tildeling av d-nummer og fødselsnummer i folkeregisteret ved registrering og innvilging av opphald i saker etter utlendingslova. Delar av løysinga er no i drift, og heile løysinga for automatisk tildeling vil etter planen bli ferdigstilt i 2019. Dette har effektivisert rekvireringsarbeidet og bidratt til høgare kvalitet i folkeregistreringa. Registreringa skjer no på ein standardisert måte gjennom utlendingsforvaltninga og ikkje som tidlegare frå mange ulike etatar på det tidspunktet utlendingen fekk behov for d-nummeret. Samla sett er tiltaket derfor òg ei forenkling for brukaren.

Folkeregisteret har no òg førebudd at utlendingsmyndigheitene skal kunne leggje inn ei ytterlegare opplysning om ID er kontrollert, ved at biometri er samanlikna mellom ulike kjelder. Utfyllande regelverk og rutinar for dette er no til utgreiing. Tilgang til å ta opp og lagre biometri over lengre tid for fleire grupper utlendingar vil etter kvart gi stadig betre grunnlag for å fastslå ID-en til utlendingar på ein best mogleg måte, og det vil bidra til å forhindre eller luke ut feilaktige/misvisande registreringar i folkeregisteret.