Prop. 1 S

(2019–2020)

10.1 Forenklingsarbeid, modernisering og betre gjennomføringskraft

Organisering

Klima- og miljødepartementet er overordna etats- og eigarstyrar for Miljødirektoratet, Riksantikvaren, Enova, Meteorologisk institutt, Norsk Polarinstitutt, Artsdatabanken, Norsk Kulturminnefond, Svalbards miljøvernfond, Kings Bay AS og Bjørnøen AS.

Det statlege miljøarbeidet blir regionalt teke vare på av miljøvernavdelingane hos Fylkesmannen, fylkeskommunane og Sysselmannen på Svalbard. Etatar som NORAD, Sjøfartsdirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Folkehelseinstituttet har oppgåver innanfor miljøområdet som Klima- og miljødepartementet styrer.

Forenklingsarbeid, modernisering og betre gjennomføringskraft i departementet

Klima- og miljødepartementet arbeider kontinuerleg med å effektivisere eiga drift.

Regjeringa bestemte at det skulle gjennomførast ein områdegjennomgang av miljøforvaltinga i 2016. Områdegjennomgangen vart gjennomført med deltaking frå Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og eksterne, og vart ferdigstilt i midten av desember 2016. Områdegjennomgangen resulterte i 32 tilrådingar om korleis miljøforvaltinga kan bli betre og meir effektiv. Tilrådingane inkluderte òg Klima- og miljødepartementets sektorovergripande rolle.

Fleire av tilrådingane omhandla dei administrative systema. Det vart identifisert fleire moglegheiter for å effektivisere dei administrative områda.

Klima- og miljødepartementet har samla IKT-driftsfunksjonane og etablert felles strategisk innkjøpsfunksjon for miljøforvaltninga. Arbeidet med å etablere felles arkivfunksjon i miljøforvaltinga er påbegynt. Vidare skal samvirke maksimerast innan andre administrative funksjonar for å auke kunnskapsgrunnlag for betre planlegging og avgjerder.

Det er i tillegg sett i gang eit strategiarbeid for betre og meir effektive administrative tenester på tvers av departementa der Klima- og miljødepartementet deltek aktivt i arbeidet.

IKT-strategi for miljøforvaltinga

Krava til IKT-løysingar og IKT-tryggleik i offentleg forvalting blir stadig viktigare og meir omfattande. IKT-strategien for miljøforvaltinga legg føringar for korleis IKT skal driftast, sikrast og utviklast vidare i sektoren. Dagens strategi gjeld fram til 2020. Ny strategi som skal gjelde for perioden 2020–2024 er under utarbeiding og skal ferdigstillast innan utgangen av 2019. Fokus i ny strategi vil blant anna vere på digitalisering, dataformidling, IKT-tryggleik og samordning. Som eit ledd i oppfølginga av dagens IKT-strategi vart det etablert ei felles driftseining for miljøforvaltninga som skal ivareta alle IKT-driftstenester for Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Norsk Polarinstitutt. Arbeidet med å betre og utvikle vidare desse driftstenestene vil halde fram i 2020. Frå og med 1.1.2020 skal felles IKT-driftseining også drifte dei fleste IKT-systema og tenestene til Norsk kulturminnefond og Artsdatabanken.

Forenklingsarbeid, modernisering og betre gjennomføringskraft i etatane

Miljødirektoratet

Miljødirektoratet har i dag mange digitale løysingar som er utvikla og forbetra gjennom fleire år. Tenestene er på fleire område utvikla med bakgrunn i ambisjonen om å sikre ei effektiv og god brukaroppleving for eksterne brukarar, saman med ein påliteleg og effektiv intern saksbehandling.

Det er mellom anna utvikla heildigitale løysingar for betaling av jeger- og fiskeavgifter, heildigital behandling av søknader for tildeling av fallvilt for preparantar, og lisensiering av ringmerker i Ringmerkbasen. Miljøvedtaksregisteret er ei digital innsynsløysing som gir allmenta fri tilgang til enkeltvedtak og forskrifter på miljøområdet.

Miljødirektoratet jobber kontinuerleg med å vidareutvikle og digitalisere arbeidsprosessane i tilskotsforvaltingssystemet Elektronisk søknadssenter (ESS), som har bidrat til effektivisering både i forvalninga og for søkjar.

Mens Miljødirektoratet er i gevinstrealiseringsfasen for fleire etablerte løysingar, til dømes produktregisteret og grunnforureining, er dei i utviklingsfasen på andre område. Bruk av droneteknologi i overvaking og robotteknologi innanfor regnskap er døme på ny teknologi som det blir arbeidd med framover.

Riksantikvaren

Kunnskapsløftet er Riksantikvarens viktigaste delsatsing for å effektivisere og modernisere kulturminneforvaltinga. Satsinga inkluderer å digitalisere og gjere tilgjengeleg data, blant anna gjennom å digitalisere eigne arkiv, og utvikle gode saksbehandlingssystem. Digitaliserte arkiv gir god tilgang på informasjon for fylkeskommunar og kommunar.

Digitaliseringsprosjektet vart avslutta i 2017, og arbeidet med å digitalisere saksarkiva er dermed ferdigstilt. Prosjektet sin største gevinst er digital tilgang til kjeldene, både for forvalting, forsking og publikum, uavhengig av fysisk plassering. Digitalisering sikrar òg bevaring av forgjengeleg arkivmateriale, og frigjer lokal fordi digitalisert arkivmateriale kan avleverast til Riksarkivet.

Kulturminne i kommunen (KiK) er eit delprosjekt i Kunnskapsløftet, og har som formål å setje kulturarv på den lokalpolitiske dagsordenen og få kommunane til å utarbeide kulturminneplanar. Prosjektet varer ut 2020, og framdrifta i prosjektet er i samsvar med prosjektmål og styringsparameter.

Gjennom samarbeid med Riksarkivet, Statens Kartverk og Kulturrådet om tilgjengeleggjering av opne data kan allmenta enkelt vidarebruke data direkte i sine eigne datasystem.

Kulturminnefondet

Kulturminnefondet saksbehandla 1663 søknadar i 2018, som er ein auke på 16 pst. frå 2017. Kulturminneadministrasjonen skal vidareutvikle og effektivisere arbeidsprosessane, og i samarbeid med Miljødirektoratet innføre nye digitale løysingar i tilskotsforvaltinga. Søkjar skal kunne søkje direkte i portalen og tilskotsmottakar skal rapportere i portalen. Kulturminnefondet tar i bruk miljøforvaltinga si felles IKT-plattform frå 2020.

Nettstader og portalar

Meteorologisk institutt (MET) si viktigaste vêrtjeneste er Yr, som er eit samarbeid mellom Meteorologisk institutt og NRK. I tillegg formidlar MET vêret på TV og i radio, og i sosiale medium som Twitter og Facebook. For offentlege verksemder leverer instituttet vêrtenesta Halo, som er ei innloggingsteneste med spesialiserte produkt.

Meteorologisk institutt sitt offisielle datagrunnlag og produkt er også fritt tilgjengelig for publikum for bruk, spreiing og vidare bearbeiding. Data kan hentast frå instituttet sine nettstadar eller programmeringsgrensesnitt, som til dømes api.met.no, frost.met.no, threddsmet.no og klimaservicesenter.no.

Både instituttet og samfunnet har gevinst av instituttet sine opne data og tenester. At tenestene blir gitt på opne og standardiserte format gjer det enkelt for andre å integrere vêr- og klimainformasjon i eigne tenester, både bedriftsinterne og til publikum. Dette bidreg på sikt til å forenkle intern tenesteproduksjon ved instituttet.

Miljødirektoratet har lansert nytt hovudnettstad, miljødirektoratet.no. Den nye hovudnettstaden har bidrege til å redusere mengda nettstader, og det støttar opp om målet om meir sjølvbetening gjennom å tilby rettleiing av brukarar.

Miljøforvaltinga har som mål å formidle påliteleg, aktuell og forståeleg miljøinformasjon. Hovudkanalen for informasjon om miljøets tilstand og utvikling er miljøstatus.no, som har ei målsetjing om å vere den viktigaste kjelda til kunnskap om miljøets tilstand og utvikling. I tillegg driftar miljøforvaltinga ei rekkje nettstader for meir spesifikk informasjon og målgruppetilpassing. Døme på dette er askeladden.ra.no, miljokommune.no og klimatilpasning.no.

Askeladden.ra.no inneheld data om kulturminne og kulturmiljø som er freda etter kulturminnelova, verna etter plan- og bygningslova, eller kulturminnefagleg vurdert som verneverdige. Miljokommune.no er ein oversikt over kommunanes myndigheit og plikt, og hjelp til sakshandsaming innan miljøtema. Klimatilpasning.no har samla aktuell kunnskap og informasjon om klimatilpassing på ein stad.

Klima- og miljødepartementet og fleire underliggjande etatar er til stades og kommuniserer aktivt i sosiale medium. På Facebook og Twitter treffer ein både gamle og nye brukarar på nye måtar.

10.2 Rapport om likestilling og mangfald i miljøforvaltinga

Miljøforvaltinga er pålagt å arbeide aktivt, målretta og planvist for likestilling og mot diskriminering innanfor eiga verksemd. Tabellane 10.1, 10.2 og 10.3 viser kvinnedelen i verksemdene, totalt og på ulike stillingsnivå, samanlikning av kvinner og menn si månadlege gjennomsnittsløn på ulike stillingsnivå, statistikk for menn og kvinner sitt sjukefråvær, delen av menn og kvinner på deltid og mellombels stilling for 2018. Norsk kulturminnefond og Artsdatabanken har svært få medarbeidarar og er derfor ikkje med i oversiktene.

Tabell 10.1 Oversikt over del kvinner i pst. i miljøforvaltinga

Totalt

Topplei. 1

Mellomlei.

Høgtlønte rådg. 2

Saksbeh.

Kontor

KLD

59

33

50

59

68

Miljødirektoratet

55

40

61

56

55

57

NP

39

50

33

47

88

50

RA

63

66

73

63

61

MET 3

37

37

25

-

-

-

1 Toppleiar omfattar øvste leiar og leiar av avdelingar (mellomleiarar er leiarar av seksjonar og einingar under avdelingsnivå).

2 Høgtlønte rådg. omfattar seniorrådgivarar, spesialrådgivarar og tilsvarande stillingar. For KLD er spesialrådgivarar, fagdirektørar og seniorrådgivarar klassifiserte som høgtlønte rådgivarar. Rådgivarar, førstekonsulentar og seniorkonsulentar er klassifiserte som saksbehandlarar.

3 Stillingskategoriane til MET let seg ikkje klassifisere til rådgivar, saksbehandlar og kontor. Mellomleiarar er avdelingsleiarar.

Tabell 10.2 Prosentoversikt over kvinnene og mennene si gjennomsnittsløn i miljøforvaltinga

KLD

Miljødirektoratet

NP

RA

MET 2

K

M

K

M

K

M

K

M

K

M

Totalt

89,1

100

100

98,9

99

100

100

99

93,2

100

Topplei. 1

100

95,4

100

89,5

80

100

100

94

100

98,2

Mellomlei.

97,6

100

100

99,1

100

92

100

94

98,8

100

Høgtlønte rådg.

94,1

100

98,7

100

95

100

99

100

-

-

Saksbeh.

97,6

100

97,7

100

95

100

99

96,0

-

-

Kontor

0

0

100

80,1

100

91

-

-

1 Toppleiarar i KLD inkluderer berre dei som er på leiarlønskontraktar unnateke departementsråd. For KLD er spesialrådgivarar, fagdirektørar og seniorrådgivarar klassifiserte som høgtlønte rådgivarar. Rådgivarar, førstekonsulentar og seniorkonsulentar er klassifiserte som saksbehandlarar. Toppleiinga i RA inkluderer berre avdelingsleiarar.

2 Stillingskategoriene til MET let seg ikkje klassifisere til rådgivar, saksbehandlar og kontor. Mellomleiarar er avdelingsleiarar.

Tabell 10.3 Oversikt over deltid, mellombelse stillingar, foreldrepermisjon og fråvær fordelt på kvinner og menn i miljøforvaltinga

KLD

Miljødirektoratet

NP

RA

MET

K

M

K

M

K

M

K

M

K

M

Deltid

17,1

6,7

14,4

6,8

6,0

6,9

3,9

1,7

11,8

5,7

Mellombelse 2

3,6

1,9

4,6

4,2

21,2

19,8

19,4

13,6

9,7

5,7

Legem. fråv. 2018

2,5

2,1

3,9

2,8

6,0

4,9

4,8

3,8

4,2

1,6

1 Pst. del av kvinner/menn på deltid (av totalt tal kvinner eller menn).

2 Pst. del av kvinner/menn i mellombels stilling (av totalt tal kvinner eller menn).

I det følgjande er rapportert status og tiltak i dei enkelte verksemdene.

Klima- og miljødepartementet

Gjennomsnittlig lønnsforskjell mellom kvinner og menn har auka på totalnivået sidan 2017/2018. Grunnen til dette er at det er blitt tilsett fleire kvinner i rådgivar- og førstekonsulentstillingar. Det er no langt fleire kvinner enn menn i rådgivar- og førstekonsulentstillingar, mens det er noko fleire mannlege avdelingsdirektørar, ekspedisjonssjefar og spesialrådgivarar. Dette heng truleg saman med at det er ei klar overvekt av kvinnelege søkjarar til førstekonsulent-/rådgivarstillingar, mens det er jamnare kjønnsvis fordeling blant søkjarar til andre stillingskategoriar. Men innan kvar stillingskategori er lønnsforskjellen mindre, og kvinner har f.eks. høgare lønn enn menn på toppleiarnivå.

Oppfølginga av regjeringas inkluderingsdugnad er eit viktig innsatsområde for departementet. Klima- og miljødepartementet har justert stillingsannonsane, men arbeider framleis med å gjere tekstane endå betre. NAV gir bistand til utforming av stillingannonsar og med å finne aktuelle kandidatar i målgruppa. Det er blitt gjennomført eit internt leiarforum med inkluderingsdugnaden som tema. Våre HR-medarbeidarar deltek fortløpande på Difis kurs for oppfølging av inkluderingsdugnaden.

Departementet arbeider for at traineeordninga for personar med nedsett funksjonsevne blir nytta for å nå 5 pst. målet, og alle departementets stillingar blir no publiserte på https://www.jobbforalle.no/. I rekrutteringsprosessane er det sett fokus på inkluderingsdugnadens mål allereie ved behovsanalysen. Leiarar som rekrutterer blir oppmoda til å ta kvalifiserte søkjarar inn på intervju som har kryssa av på nedsett funksjonsevne eller har hol i CV.

Departementet har ført vidare IA-avtalas ordning med høve til 8 samanhengande eigenmeldingsdagar.

Meteorologisk institutt

Likestillingsarbeidet ved MET har som mål å sikre alle like høve i arbeidsforholdet.

Instituttet praktiserer ein lønnspolitikk som ikkje diskriminerer, der alle medarbeidarar skal ha høve til ei lønnsvis utvikling ut frå den enkelte sine føresetnader. Det skal førast ein lønnspolitikk som sikrar reell likelønn mellom kvinner og menn. For å avdekke misforhold blir ulike lønnsstatistikkar gjennomgått under førebuingane til lokale lønnsforhandlingar.

MET har som mål å auke kvinnedelen i stillingsgrupper der kvinner er underrepresentert. I 2018 var desse identifisert til leiarstillingar, forskarar og ingeniørar.

36,9 pst. av dei tilsette på Instituttet er kvinner. I tre av stillingskategoriane, ingeniørar (hovudsakleg IT-stillingar), leiarar og forskarar er kvinnedelen under 40 pst..

Det vart tilsett 37 medarbeidarar i 2018, av dette 16 kvinner. Ca. 28 pst. av søkarane var kvinner.

Totalt på MET er kvinnelønn 93,2 pst. av mannslønn. Kvinner si lønn i forhold til menn auka frå 2017 til 2018. Dette var også eit spesielt fokus i lønnsforhandlingane i 2018, og gjeld i dei fleste stillingsgrupper. I direktørens leiargruppe, forskargruppene og ingeniørane er kvinnelønn høgare enn mannslønn.

Instituttet har kartlagt og samanlikna tilsette i same stillingskategori ut i frå alder, kompetanse og ansiennitet og har ikkje funne systematiske lønnsforskjellar.

Instituttet har ein handlingsplan for likestilling. Handlingsplanen inneheld overordna mål for rekruttering, lønn, profilering, representasjon i råd og utval, kompetanseutvikling – under dette spesielt for forskarar, nulltoleranse for uønskt kjønnsvis merksemd/trakassering.

Det vart gjennomført ei medarbeidarundersøking i 2018 (Avant). Undersøkinga avdekte ingen signifikante skilnader mellom kvinner og menn.

Dersom det er kvalifiserte søkjarar med innvandrarbakgrunn skal minst ein av desse innkallast til intervju. Språkkrav og sikkerheitsklarering set nokre avgrensingar i enkelte stillingar. 7 personar med innvandrarbakgrunn vart tilsette i 2018.

Miljødirektoratet

Kjønnsfordelinga på etatsnivå i Miljødirektoratet viser noko overvekt av kvinner – med 55,8 pst. kvinner og 44,2 pst. menn. Kvinnedelen har hatt ein marginal auke, men er på omtrent same nivå som i fjor. Stillingsgruppa med størst avvik i kjønnsbalansen i 2018 er mellomleiarar der det er 39,1 pst. menn og 60,9 pst. kvinner. Med unntak av i toppleiinga har alle andre stillingsgrupper også noko overvekt av kvinner.

Totalt for verksemda er det liten lønnsvis forskjell mellom kjønna, menn har 1,1 prosentpoeng lågare lønn enn kvinner. Dette viser ei utjamning i forhold til 2017 då kvinner låg 2,6 prosentpoeng lågare enn menn. For stillingsgruppene høgare lønna rådgivarar og saksbehandlarar har kvinner høvesvis 1,3 prosentpoeng og 2,3 prosentpoeng lågare lønn enn menn. For mellomleiarar (seksjonsleiarar) er det tilnærma lik lønn mellom kjønna. I gruppene toppleiing (miljødirektør og avdelingsdirektørar) og kontorstillingar er en motsett skeivheit, då menn har høvesvis 10,5 prosentpoeng og 19,9 prosentpoeng lågare lønn enn kvinner. Direktoratet har hatt fokus på arbeidet med å utlikne lønnsforskjellane mellom kjønna og tala viser at forskjellen har minska noko sidan 2017. Vi meiner at dei forskjellane vi har i lønnsnivå mellom kjønna ikkje er resultat av en systematisk forskjellsbehandling og skuldast tilfeldig variasjon.

Det er fleire kvinner enn menn som arbeider deltid, vi ser noko auke hos menn samanlikna med 2017. I 2018 var det 14,4 pst. av kvinnene som arbeidde deltid, 70 pst. av kvinnene som arbeider deltid arbeider 80 pst. eller meir. Blant menn er det 6,8 pst. som arbeider deltid.

Delen kvinner og menn som er mellombels tilsette er tilnærma lik, 4,2 pst. for menn og 4,6 pst. for kvinner.

Når det gjeld legemeldt sjukefråvær har kvinner noe høgare fråvær enn menn, 3,9 pst. mot 2,8 pst.. Dette er liten auke i forskjellen mellom kjønna sidan 2017.

Miljødirektoratet har rutinar for å sikre likestilling og hindre diskriminering ved rekruttering. Vi arbeider aktivt med fysisk tilrettelegging for personar med nedsett funksjonsevne, ved graviditet og ved sjukefråvær, og vi har eit tett samarbeid med bedriftshelsetenesta om dette. I begge byane held vi til i moderne lokale med gode høve til fysisk tilrettelegging.

Miljødirektoratet legg til rette for foreldrefråvær og anna omsorgsfråvær, og følgjer HTAs føresegner med omsyn til seniorpolitikk. Tilpassingsavtala tek var på dei krava som er stilte til verksemda i høve til likestillings- og diskrimineringslova, og skal reviderast og forhandlast på nytt i august 2019.

Det fortløpande arbeidet med å fremje likestilling og hindre diskriminering inngår i vårt HR-, HMS- og Internkontrollarbeid. På vårt intranett oppmodar vi til å seie i frå dersom ein opplever/kjenner til for eksempel diskriminering på arbeidsplassen. Vi har gode, oppdaterte og tilgjengelege rutinar og prosessbeskrivingar for varsling av kritikkverdige forhold. I 2018 var temaet oppe i alle avdelingar, og på verneombodssamlinga, i samband med etatens arbeid knytt til førebygging av seksuell trakassering. Det vart òg gjennomført ei fagleg samling for kvinner i feltstillingar.

Etter at IA-avtala fall bort, er det vedteke nye rammer og prosedyrar for praksisplassar i Miljødirektoratet. Følgjande grupper er vedtekne prioritert:

  • Fall ut av arbeidslivet av ulike årsaker/hol i CV på meir enn 2 år

  • Nedsett funksjonsevne

  • Behov for språktrening (med mål om å bestå Bergenstesten)

Inntak av praksisplasskandidatar skjer alltid via HR som også hjelper leiarar med introduksjonsplan og oppfølging/evaluering.

Miljødirektoratet arbeider aktivt med måla i inkluderingsdugnaden.

Riksantikvaren

Gjennom dei tre føregåande åra var det ingen differanse på gjennomsnittleg månadslønn for kvinner og menn på overordna nivå. I 2018 har det vore ei lita endring av den prosentvise fordelinga på lønn i forhold til tidlegare, slik at gjennomsnittleg lønn for menn no er 99 pst. av gjennomsnittleg lønn for kvinner hos Riksantikvaren. Innanfor kategorien toppleiing (avdelingsdirektørar) er det 33,3 pst. menn og 66,7 pst. kvinner, og gjennomsnittleg månadslønn for menn er 94 pst. av gjennomsnittleg månadslønn for kvinner. Tilsvarande tal for 2017 var 75 pst. På mellomleiarnivå (seksjonssjefar) har det vore ei endring av den prosentvise fordelinga på lønn frå 2017 då kvinnelege mellomleiarar tente 97 pst. av menn. I 2018 tener menn 94 pst. av kvinnelege mellomleiarar. Endringane på både toppleiar- og mellomleiarnivå skuldast i hovudsak at Riksantikvaren har fleire mellombelse avdelingsleiarar og seksjonssjefar i påvente av at omstillinga skal ferdigstillast i løpet av 2019. For høgare lønna rådgivarar (prosjektleiarar, fagdirektørar og seniorrådgivarar) har det vore ei lita endring frå 2017, slik at kvinner no tener 99 pst. av menn. Tilsvarande tal for 2017 var på 98 pst. For saksbehandlarar (rådgivarar og førstekonsulentar) er gjennomsnittleg månadslønn for kvinner i 2018 på 99 pst. Dette er ei endring mellom menn og kvinner frå 2017, der talet for menn var 96 pst. av gjennomsnittleg månadslønn for kvinner.

I handlingsplanen for HMS og IA for 2018, som er behandla i leiargruppa og AMU, er måla frå 2017 for tilsette med nedsett funksjonsevne ført vidare. Resultatmål 2: – Søkjarar til ei stilling hos Riksantikvaren som registrerer seg med redusert funksjonsevne og som er kvalifisert for stillinga skal innkallast til intervju: Dette skal hindre fråfall og auke sysselsetjing av personar med nedsett funksjonsevne. I samråd med ansvarleg leiar sikrar HR at søkjarar til stillingar hos Riksantikvaren som har meldt om nedsett funksjonsevne i rekrutteringssystemet Webcruiter, blir vurderte. Dette skal sikre at kvalifiserte søkjarar med nedsett funksjonsevne blir vurderte i rekrutteringsprosessen.

Tilrettelegging for tilsette blir sette i verk etter behov og er ein del av sjukefråværsoppfølginga hos Riksantikvaren. Tilrettelegging skjer ved å tilpasse arbeidstid og arbeidsmengde, eller i form av tilskotsordninga til NAV Arbeidslivssenter ved behov for hjelpemiddel.

Norsk Polarinstitutt

Tala for 2018 er baserte på grunnlønn. Utarbeidd lønnsstatistikk for 2018 viser ei generell betring i forhold til 2017 når det gjeld lønn for kvinner, då NP var dette bevisst ved hovudoppgjøret 2018, og har medført større grad av likelønn. Vi vil framleis ha fokus på likelønn i mellomoppgjeret no til hausten.

Norsk Polarinstitutt har som overordna mål å være ein arbeidsplass der likestillingsperspektivet er ein integrert del av verksemda på alle nivå. Målet er at erfaringar og kunnskap hos alle tilsette skal nyttiggjerast med det formål å skape ein mest mogleg effektiv arbeidsplass.

Plan for likestilling vart vedteken i leiargruppa den 29/11 2017 for perioden 2018–2021. I instituttet sin nye plan er arbeidet med kjønnsbalanse både ved rekruttering og opprykk, kompetanseutvikling i kjønnsperspektiv, ansvar for mangfald, arbeid mot trakassering og diskriminering og informasjonsarbeid internt spesielt vektlagt.

Det har vore halde kurs i konflikthandtering i januar 2018, der også trakassering/likestilling vart teke opp. Her deltok leiarar, verneombod, tillitsvalte og likestillingskontakt.

NP utarbeidde plan for universell utforming i 2010 for våre lokale. Intensjon med planen er at vi skal vere ein arbeidsplass som fremjar like høve og rettar til samfunnsdeltaking for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne. I samband med innflytting i Fram 2 var vi merksame på problemstillinga og har ved innreiing og innkjøp av nye møblar lagt vekt på å skape eit godt og inkluderande fysisk arbeidsmiljø i nybygget.

Kap. 1425 post 70 Tilskot til fiskeformål

Grunnlaget for denne posten er inntekter frå fiskaravgifta og jegeravgifta. Tilskot blir tildelt lag og organisasjonar, og kan ytast til tiltak som fremjar auka deltaking av kvinner i fiske. Midlar frå denne posten er blant anna nytta til kurs og opplegg mynta spesielt på kvinner og ikkje minst familiar. Det er innført ei eiga fiskaravgift for familiar som er grunngitt med at fiske er ein fin familieaktivitet.

Internasjonalt klimaarbeid

Noreg arbeider aktivt for å sikre at vedtak under Klimakonvensjonen fremjar likestilling og ikkje-diskriminering. Noreg fremjar i forhandlingane aktivt posisjonar som skal styrkje kvinners og urfolk si involvering og deltaking i klimaarbeidet, særleg knytt til klimatilpassing og skog.

I oppbygging av den internasjonale institusjonelle arkitekturen for klimaarbeid, arbeider Noreg for balansert representasjon av kvinner og menn.

Noregs store satsing på å redusere utslepp frå tropisk skog, Klima- og skoginitiativet, arbeider òg målretta med å legge vekt på likestilling. Særleg viktig i Klima- og skoginitiativet er det å ha ei forståing av korleis likestilling kan inkorporerast i nasjonale utviklingsplanar, for slik å få ein effekt under implementering av tiltak. I samarbeid med partnarland, slik som Indonesia, er likestilling søkt inkludert både i avtaleverk og i utvikling og implementering av tiltak. Departementet har drive kompetanseheving og utviklingsarbeid innan likestilling og REDD+, blant anna i samarbeid med Norad og partnarorganisasjonar som FN.

Kulturminne og kulturmiljø

Riksantikvaren legg vekt på mangfald og likestilling i forvaltninga si og fokuserer på å vere representativ når det gjeld å velje ut kva for kulturminne som blir verna. Intensjonen er å femne livet og historia til både kvinner, menn og minoritetar. Dei fleste kulturminna er kjønnsnøytrale og likestillingsaspektet er derfor knytt til kjønnsfunksjonar og roller i heimen og i samfunnet. På nokre område kan det arbeidet som Riksantikvaren gjer, medverke til at det blir sett større fokus på mangfaldet i befolkninga. Som eksempel kan ein nemne verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet. I verdiskapingsprogrammet har Riksantikvaren arbeidd for at aktørar av begge kjønn er involverte i gjennomføringa av tiltak og deltek i nettverket til programmet. Arbeidet med dei sektorvise landsverneplanane medverkar vesentleg til å redusere tapet av verdifulle kulturminne og til å bevare breidda av dei. Dette inneber òg at omsynet til likestilling blir betre teke vare på, for eksempel gjennom bevaring av anlegg med tilknyting til kvinner sin innsats og profesjonalisering innanfor helse- og omsorgssektoren.

Freda bygningar og anlegg har hatt ulike funksjonar og speglar dermed bl.a. kjønnsrollene i familie og samfunn gjennom tidene. Våningshus, stabbur, seteranlegg og tekstilfabrikkar medverkar til å synleggjere typiske rammer for kvinners arbeid. Dette gjeld i stor grad òg bustader generelt.

10.3 Tilsetjingsvilkår for leiarar i heileigde statlege føretak under Klima- og miljødepartementet

Enova SF

Administrerande direktør Nils Kristian Nakstad hadde ein løn på 2 059 402 kroner i 2018. I tillegg fekk han 103 741 kroner i anna godtgjersle. Kostnadsførte pensjonsforpliktingar var 139 511 kroner.

Administrerande direktør si pensjonsordning er basert på Statens pensjonskasse sine til ei kvar tid gjeldande reglar for pensjonsalder og aldersgrense, og samla kompensasjonsgrad skal ikkje overstige 66 pst. av løna, og då avgrensa til 12 G.

Gjensidig oppseiingstid er seks månader. Han har inga avtale om etterløn.

Kings Bay AS og Bjørnøen AS

Per Erik Hanevold er administrerande direktør for begge selskapa. Administrerande direktør fekk 897 000 kroner i samla godtgjering, av dette 850 000 kroner i fastlønn for 2018. Anna godtgjersle utgjorde kr 65 000. Selskapet har avtale om innskotspensjon for alle tilsette ut frå minimumskrav i lov om obligatorisk tenestepensjon.